NO123862B - - Google Patents

Description

Aksiell stillingssikring av en sylindrisk del i

en hulsylindrisk del, særlig for et rakettdriv-ladningslegeme og et dyselegéme.

Oppfinnelsen vedrører en aksiell stillingssikring av en sylindrisk del i en hulsylindrisk del, særlig for et rakett-drivladningslegeme og et -dyselegéme med en slisset f jærririg som griper inn i et ringspor i den sylindriske del og i et ringspor i den hulsylindriske del, og med en konisk sporvegg ved et av de to ringspor, hvorved forbindelsen av de to deler i en retning er løs-bar og i den andre retning belastbar.

Ved en kjent aksiell stillingssikring av denne type er sporbunnén til et.av de to ringspor utformet konisk. En slisset fjærring har en konisk form som er tilpasset sporbunnén.: I belastningsretning er den sylindriske del fastholdt i den hulsylindriske del ved hjelp av fjærringen. Ved bevegelse av begge deler i løsgjøring§retnin<g.> kan .enten fjærringen bli innpresset i rings por et på cen sylindriske del eller i ringsporet på den hulsylindriske del, slik at begge deler kan trekkes fra hverandre. En løsgjøring av de to deler ved bevegelse av disse i belastningsretning er-derimot ikke mulg i det kjente tilfelle.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå ulempene ved den kjente innretning. Dette blir' oppnådd ifølge oppfinnelsen ved at for løsgjøring<:>av forbindelsen mellom de tb deler i belast-nings retning er den sylindriske del - anordnet i den hulsylindriske del med så stor radiell klaring, at innbyrdes kipping av de to deler er mulig og at fjærringen ved å gli langs den koniske sporvegg blir deformert og i belastningsretning rager ut over ringsporet som omfatter den koniske sporvegg...

Ifølge en foretrukket utførelsesform for oppfin-, nelsen er forholdet mellom den dobbelte radielle'klaring mellom de: to deler og lengden for overlagringen av de to deler minst så stor som forholdet mellom aksiell lengde for: den koniske sporvegg og den indre radius til den hulsylindriske del.

Oppfinnelsen er i det $Lgende nærmere beskrevet under henvisning til et utførelséseksempel som'er fremstilt på tegningen, som viser: Fig. 1 et lengdesnitt gjennom de med hverandre for-bundede ender av et dyselegeme og et drivladningslegeme med en løsgjøringsmulighet for forbindelsen,

fig. 2 det første skritt av løsgjøringsprosessen ved en innretning ifølge fig. 1,

fig. 3 et andre skritt av løsgjøringsprosessen i grunnriss ved en innretning ifølge fig. 1,

fig. 4 det' på fig. 3 viste skritt av løsgjørings-prosessen i oppriss,

fig. 5 et tredje skritt av løsgjøringsprosessen

i grunnriss ved en' innretning ifølge- fig. 1, og

fig. 6 det på fig. 5 viste skritt av løsgjørings-prosessen i oppriss.

Ifølge fig. 1 er et dyselegeme 1 til en ikke nærmere vist rakett foran avgrenset ved hjelp av en flens 2 med en hylseformet ansats -3 (hulsylindrisk del). Et spor 4 er skåret-inn på innsidenav denne ansats 3- Den fremre vegg-5 til dette.spor 4 er loddrett'"rettet i forhold til^dyselegemet l's lengdeakse. Den bakre vegg 6 av sporet 4 e^ skråstilt og blir dannet av en i retning fremover seg åpnende konisk flate. En videre seg i retning fremover åpnende konusflate 7 forbinder endeflatene 8 til ansatsen 3 med dens boring 9- Den bakre sylindriske ende av et drivladningslegeme 1-0 {sylindrisk del) rager inn i boringen 9 til ansatsen 3- I et ringformet spor 11 er det ved siden av hverandre anordnet en ved hjelp av en radial spalt 13 oppdelt fjæring 12 og en elastisk tetningsring 14- .Fjærringen 12 griper inn i sporet 4 til ansatsen 3. Fjærringen 12 Vs bredde svarer til bredden for den-sylindriske bunnen 15 til dette spor 4« Den mellom bunnen av sporet 11 til drivladningslegemet 10 og veggen til boringen 9 på ansatsen 3 innklemt og i lengdeaksen utvidede elastiske tetningsring 14 vil holde fjærringen 12 i anlegg.mot den fremre vegg 5 av sporet 4- Ved hjelp av en gummiring 16, som er innklemt mellom en skulder 17 på drivladningslegemet 10 og endeflaten 8 til ansatsen 3 på dyselegemet 1., blir den fremre vegg 5 av sporet 4 holdt i berøring med den fremre sideflate av fjærringen 12. Det i den hulsylindriske ansats 3 innskjøvede drivladningslegeme 10 har med sin innskjøvede endeflate l8 i sikret stilling en avstand fra flensen -2 til dyse-legemt 1, som er minst dobbelt så stor som den aksielle lengde y av den koniske sporvegg 6. Like stor er avstanden mellom skuldren 17 til drivladningslegemet 10 og endeflaten 8 til ansatsen 3-Videre har det sylindriske drivladningslegeme 10 i den hulsylindriske ansats.3 så stor radiell klaring, og de to deler 3 °S 10 overlagrer seg i innskjøvet tilstand bare så. meget, at forholdet mellom den dobbelte radielle klaring og overlagringslengden for de to deler er minst så stor som forholdet mellom aksiell lengde y for den avskrånede vegg 6 og den indre radius av boringen 9 i ansatsen 3•

Virkemåten for Innretningen fremgår.av opp-byggingen: De toradielt ut av sporet 11 ragende ringer I4 og 12 løper ved innføring av brenrikammeret 10 i ansatsen 3 til dyselegemet 1 etterhverandre opp på den koniske flate J til dette og blir sammentrykket til diameteren for boringen 9• Når den elastiske tetningsring 14 har nådd sporet 4».utvider den seg igjen inn i dette og blir ved videre bevegelse av brennkammeret 10 igjen sammentrykket til diameteren for boringen 9* Den sammentrykkede fjærring 12 snepper, idet den avspennes, inn i sporet 4* Brenn kammeret 10 er så fastlåst til dyselegemet 1 og ved hjelp av gummiringen 1& og den elastiske tetningsring. 14 elastisk avstøttet mot dyselegemet 1 i begge aksielle retninger (fig. i).

Løsgjøringen av forbindelsen mellom brennkammer 10 og dyselegemet l,.slik den er fremstilt på fig. 1, skjer på følgende måt.e: Først blir I. samsvar med fig. 2 gummiringen 16 trukket fra endeflaten 8 på dyselegemet 1 over den fremre tykkere del av brennkammeret 10. Når brennkammeret 10 støtes i aksiell retning mot dyselegemet 1 blir fjærringen 12 under virkningen av den fra den bakre, koniske sporvegg 4 overført i reaksjonskraft trykket radielt sammen. Når,den bakre endeflate 18 til brennkammeret 10 støter mot den som anslag virkende flens 2 på dyselegemet 1, ligger den bakre del av den, spente fjærring 12 mot veggen til den bak sporet 4 liggende del av boringen 9- Med den innlednings-vis anførte betingelse, at .endeflaten 18 til brennkammeret 10 i sikret stilling har en avstand fra flensen 2 til dyselegemet 1 på minst 2y, oppnås nå, at fjærringen. 12 i innskjøvet tilstand mellom delene 3 °g 10 over minst en strekning y ligger an mot boringen 9 til ansatsen 3-Nå blir brennkammeret 10, som skjematisk fremstilt i grunnrisset på fig. 3» kippet så sterkt som mulig i boringen 9 om punktet F. Derved beveger aksen seg i et med tegneplanet sammen-fallende plan, som i det følgende kalles kipplanet. Etter kippingen støtter det med A betegnede sted som ligger overfor kippunktet F på fjærringen 12 mot veggen til den foran sporet 4 liggende del av boringen 9- Da slissen 13 til fjærringen 12 ligger mellom ringakse og kippunkt F og derfor følgelig, dens bakre ende B etter kippingen fremdeles befinner seg i området til den bakre del av boringen 9> kan fjærringen 12 under kippingen av brennkammeret 10 ikke åpne seg og springe tilbake i sporet 4*

Fig._ 4 viser den samme, bevegelsesfase som fig. 3> men i oppriss..

Nå blir brennkammeret 10, som skjematisk vist i grunnriss på fig. 5 svinget slik, at den del av brennkammeret 10 som befinner seg bak svingeaksen G-G beveger seg inn i tegneplanet og den foran svingeaksen C-G værende del av brennkammeret 10 beveger seg ut av tegneplanet. Samtidig blir brennkammeret 10 trukket et lite stykke ut av den hulsylindriske ansats 3> slik at endeflaten

.18 til brénnkammeret 10 har en liten avstand fra flensen 2 til ansatsen 3- På denne måten, når .en del-av slissen 1.3 på fjærringen 12 inn i den foran sporet 4 liggende del av boringen 9- Fjærringen

12.kan ikke utvide seg under denne bevegelsesfase, da den under

denne prosess avstøtter seg i punktene -C og G og hver gang av-støtter seg langs en del av sin omkrets mot boringen 9. Da nå fjærringen 12, som vist på fig. 5> veti enden av denne bevegelsesfase avstøtter seg utgående fra den fremre ende D av slissen 13 opp til punktet E på veggen til den fremre del av boringen 9, kan også ved den følgende uttrekning av brennkammeret 10 forover i retning av aksen til boringen 9 den over slissen 13 liggende del av fjærringen 12 ikke åpne seg og sperrende springe inn i sporet 4.

Fig. 6 viser den samme bevegelsesfase som fig.

5, men i oppriss.

Claims (4)

1. Aksiell stillingssikring av en sylindrisk del i

en hulsylindrisk del, særlig for -et ra~kettdrivladningslegerae og et dyselegeme , med en., inn I et ringspor I. den sylindriske del og I et ringspor i den "hulsylindriske del gripende slisset fjærring og med en konisk sporvegg på et av.de to ringspor, hvorved forbindelsen av de to deler i en retning er løsbar og i den andre retning belastbar, karakterisert ved at for'løsgjøring av forbindelsen mellom de to deler { J, 10) i belastningsretning er den sylindriske del (10) i den hulsylindriske del (3) anordnet med så s"tor radiell klaring at en innbyrdes kipping av de to deler (3, 10) er mulig, idet fjærringen (12) når den glir langs d-en koniske sporvegg {6) blir deformert og i belastningsretning rager ut over det ringspor (4) som omfatter den koniske sporvegg (6).

2.. Aksiell stillingssikring i$SLge krav 1, karakterisert ved at det ringspor (4) som har den koniske sporvegg (6) er anordnet i den hulsylindriske del (3)•

3. Aksiell stillingssikring ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet, mellom den dobbelte radielle klaring mellom de. to deler {3> ^0) °S lengden av overlagringen mellom de to deler {3, 10) er minst så stort som forholdet mellom den aksielle lengde (y) til den koniske sporvegg (6) og den indre radius til den hulsylindriske del {3)- .

4. Aksiell stillingssikring ifølge krav'l, karakterisert ved at den sylindriske del (10) har en skulder ,(17) og at den hulsylindriske del (3) i den sikrede stilling med den ene endeflate (8) er anbragt.i avstand fra denne skulder (17)- ved . hjelp av en gummiring (l6) . 5- Aksiell stillingssikring ifølge krav 1, karakterisert ved at bredden til sporet (11) er større enn bredden til fjærringen ('12) og at det foruten fjærringen { 12} er anordnet en elastisk tetningsring (14) i sporet (11).