NO123826B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til overtrekning av metalliske formstykker med silikatsjikt.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte

til overtrekning av metalliske formstykker

med silikatsjikt på mer enn 0,5 |x's tykkelse for å beskytte mot korrosjon eller

mot anløp, som spiller en rolle særlig ved

varer av høyverdige metaller, fremfor alt

sølv.

For å beskytte metalliske gjenstander

for å bibeholde deres gode utseende mot

anløp, f. eks. under innvirkning av atmos-færen eller svovelforbindelser, overtrekker

man disse i alminnelighet med tynne lag

av fargeløs lakk. Slike lag viser seg imidlertid for det meste som mindre gripefaste

og kan også i tidens løp anta en viss egen-farge, som overdekker eller i det minste

forandrer egenfargen for det derunder

liggende metall. Sluttelig er slike lakk-lag ofte ikke tilstrekkelig bestandige over-for små temperaturstigninger. Påføringen

av tynne lag av emalje for dette formål

forbyr seg for det meste på grunn av det

angjeldende metalls temperaturømfintlig-het, idet disse ikke tåler de høye temperaturer som skal til for siike emaljeovertrekk.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen

viser nå en vesentlig enklere vei for på-føring av overflatelag på metall og fører

til glassklare, fargeløse overtrekk som hef-ter fast og også er motstandsdyktig mot

de vanlige påkjenninger. Det dreier seg

derved ifølge oppfinnelsen om silikatlag,

hvis tykkelse skal utgjøre minst 0,5 \ i, for

at lagene mekanisk, kjemisk og elektrisk

skal være tilstrekkelig motstandsdyktige,

og som utfelles fra oppløsninger av alkali-

silikater på de avfettede overflater av me-talgjenstandene eller formstykkene. De alkalisilikatoppløsninger som anvendes ifølge oppfinnelsen inneholder foruten alkalioksyd, særlig natriumoksyd og kiselsyre, også minst ett alkalibestandig tung-meallsalt, hvis mengde utgjør mindre enn 0,3 vektpst. tungmetall beregnet på opp-løsningens totalvekt. Innholdet av fast stoff ligger ifølge oppfinnelsen mellom 1 og 14 vektpst. Molforholdet mellom alkalioksyd og silisiumdioksyd kan variere mellom 1 : 2,5 og 1 : 5, idet alkalisilikatopp-løsninger hver nevnte molforhold ligger mellom 1 : 3,3 og 1 : 4,3, forholder seg mest gunstig. Ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen overtrekkes de metalliske formstykker med disse oppløs-ninger, hvoretter oppløsningsmidlet fjernes fra overtrekkslaget ved tørking ved temperaturer under 100° C og det tilbakeværende blandingssilikatlag underkastes en varmebehandling til temperaturer mellom 140 og 350° C. Etter tørking er overtrekkslaget ennå vannømfintlig, mens varme-behandlingen ved forhøyede temperaturer fremkaller en stabilisering mot den opp-løsende virkning av vann.

Som alkalisilikatoppløsninger kan det benyttes handelsvanlige vannglassoppløs-ninger, hvor molforholdet mellom alkalioksyd og silisiumdioksyd varierer mellom 1 : 3,3 og 1 : 4. Man kan imidlertid, for å gi overtrekkene en særlig god motstands-evne mot varme væsker, anrike slike sili-katoppløsninger på silisiumdioksyd, f. eks. ved at man bringer dem til omsetning med ganger. Man får således overtrekkslag som findelt silisiumdioksyd under trykk ved ca. er særlig bestandige og som utmerker seg 120° C. På de annen side kari også fast ved sin uforanderlige gjennomsiktighet, vannglass behandles med en vandig disper- Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen sjon, henholdsvis en kolloidal oppløsning egner seg, som allerede nevnt, for form-av finfordelt kiselsyre, hvorved det opp- legemer eller bruksgjenstander av metaller står stabile alkalisilikatoppløsninger med av enhver art, fremfor alt for slike hvor et forhold mellom alkalioksyd og silisium- det må legges vekt på uforandret godt ut-dioksyd på omtrent mellom 1 : 4,7 og 1 : 5,1, seende. Den kan imidlertid finne anven-maskimalt endog på 1 : 5,5. deise for alminnelige formål som korro-Som tungmetalltilsetninger tilsettes sjonsbeskyttelse. Særlig betydning har det oppløsningen ifølge oppfinnelsen salter av for anløpsbeskyttelse av sølv, nikkel, kop-metaller, som arsén, wismut, kobolt, krom, per eller messing.

kopper, jern, mangan, molybden, nikkel, Sammensetningen av oppløsninger som bly, antimon, sink eller vanadium. Man kan anvendes ved fremgangsmåten ifølge opp-anvende disse metaller enkeltvis eller også finnelsen til overtrekning av metalliske flere sammen, f. eks. kobolt og sink eller formstykker angis ved hjelp av følgende krom og jern eller jern og kopper. For- eksempler,

trinnsvis velger man derved slike tung-

metaller som i vandig oppløsning gir ioner Eksempel 1.

i minst to oksydasjonstrinn.

Oppløsningene kan påføres metallover- En oppløsning som egner seg for ned-flåtene på i og for seg kjent måte, særlig dypning, særlig for sølv eller nikkel, inne-ved sprøytning eller neddypning. For holder

sprøytefremgangsmåten velger man for- 420 ems vannglassoppløsning med 22 vekt-trinsvis oppløsninger hvis innhold av faste pst. fast stoff, molekylar-forhold stoffer ikke ligger for høyt og ligger på Na20:Si02 = 1 : 4,3.

omtrent mellom 1—7 vektpst, mens ned- 400 ems av en 1 vektpst.'s natrium-kobolt-dypningsoppløsningen kan inneholde ca. 9 nitrittoppløsning.

—14 vektpst. fast stoff. For å oppnå et 180 cm3 av en fortynnet ammoniakk - ensartet lag fjernes etter neddypningen oppløsning (1 liter konsentrert overskudd av oppløsning ved hjelp av van- ammoniakk + 9 liter vann). lige forholdsregler, f. eks. ved sentrifuge-

ring. Denne oppløsning inneholder 11 vekt-For å bedre vedheftningen av silikat- Pst- fast stoff- Vil man anvende den til laget på underlaget kan det være anbefalel- sprøytning, fortynnes den med samme eller sesverdig å tilsette oppløsningen stoffer dobbelte mengde destillert vann.

som i lite omfang virker korroderende på For kopper, messing og andre metaller underlagets metaller, dvs. som i alkalisk som er lettere å p<åf>øre et lag, egner føl-medium virker som elektronakseptorer, Sende blanding seg særlig godt:

men på den annen side ikke spalter alkali-

silikatoppløsningene eller bringer silisium- Eksempel 2

dioksydet til utfnokking. For relativt edle metaller som sølv eller nikkel, kommer det 340 cm3 vannglassoppløsning med 22 vekt-her i betraktning tilsetning av elementært pst_ fast stoffi moiforhold jod, ammoniakk eller vannstoffperoksyd, jja q . Si0 =1-43

hvis mengde imidlertid skal utgjøre mindre 480 cm3 av en 1 vektpst.'s ceriammonium-enn 1 vektpst. nitrat-oppløsning.

Da i mange tilfelle overtrekkslaget om- 180 ems vann

fatter alkalirester som med luftens kullsyre

i tidens løp danner utkrystalliserende na- Oppløsningen inneholder 9,3 vektpst. triumkarbonat og således lokalt kan gi fast stoff. For sprøytning fortynnes den overtrekkslaget et uklart eller grumset ut- med dobbelt volum destillert vann. seende, gjøres ifølge en foretrukket utfør-

elsesform det metalliske formstykke som er „,

forsynt med overtrekkslaget etter den før- msempel J.

ste stabiliserende varmebehandling våt i 1 liter vanglass, mol-forhold 1 : 3,8 Si09. kort tid og oppvarmes deretter en annen 1 » vandig kaliumpermanganatoppløV gang til temperaturer over 140° C. idet ning med 14 g/l.

denne behandling også kan gjentas flere 3 » destillert vann.

Eksempel 4.

1 liter vannglass, mol-forhold 1 : 4,4 SiOo. 1 » vandig kaliumferricyanidoppløsning med 5 g/l. 1 » vandig natriumvanadatoppløsning med 13 g/l. 2 » vandig amylalkoholoppløsning med 2 g/l.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til overtrekning av metalliske formstykker med fargeløse, glassklare silikatlag på mer enn 0,5 j.t<*>s tykkelse, karakterisert ved at de avfettede formstykker overtrekkes med en vandig oppløsning, som inneholder 1 til 14 vektspst. fast stoff, og som på den ene side inneholder et alkalisilikat med et molforhold alkalioksyd til silisiumdioksyd på mellom 1 : 2,5 og 1 : 5, fortrinnsvis mellom 1 : 3,3 og 1 : 4,3 og på den annen side minst et alkalibestandig tungmetallsalt i en mengde som tilsvarer mindre enn 0,3 vektspst. tungmetall, hvoretter oppløsningsmidlet fjernes fra overtrekkslaget ved hjelp av tørking ved temperaturer under 100° C og det tilbakeværende blandings-silikatlag oppvarmes til temperaturer på mellom 140 og 350° C.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, særlig til overtrekking av sølv, nikkel og andre relativt edle metaller, karakterisert ved at oppløsningen også inneholder stoffer som i alkalisk medium virker som elek-tron-akseptorer, fortrinnsvis elementært jod, ammoniakk eller vannstoff-peroksyd i mengder på mindre enn 1 vektspst.

3. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at overtrekkene påføres ved påsprøytning av oppløsninger inneholdende 1 til 7 vektpst. fast stoff eller ved neddypping i oppløsninger inneholdende ca. 9 til 14 vektpst. fast stoff.

4. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1—3, karakterisert ved at formstykkene etter den første varmebehandling ved temperaturer mellom 140 og 350° C fuktes med vann en eller flere ganger og deretter opp-hetes til temperaturer over 140° C.