NO123745B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning for forsinket oppflytning

av en bøye i sjøvann..

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordning

for forsinket oppflyting av en boye eller et flott som ved hjelp av en forkortet line midlertidig er forankret i sjoen under overflaten, for å flyte opp til overflaten etter en forut bestemt neddykningsperiode.

Mange forskjellige slag a<y> teiner og andre feller har vært brukt gjennom tidene for å fange fisk„ hummer og krabber. Disse feller er nesten alltid innrettet for å .plasseres på sjobunnen, idet de etter en tid trekkes opp fra bunnen ved hjelp av en line som er forbundet med en boye eller et flott på overflaten. Dette flott er av vesentlig betydning for lokalisering og gjenvinning av fellen. Flottene gjor imidlertid også at vedkommende teiner eller feller lett blir gjenstand for tyveri. I forbindelse med hummerfisking har dette problem blitt særlig alvorlig. I visse områder tapes mer enn halvparten av fangsten ved tyverier. I mange mindre siviliserte kystområder.i verden har dette tyveriproblem fullstendig lammet alle forsok på å utvikle omfattende hummer- eller krabbefiskerier. I visse land har.. fiskerne delvis kunnet lose problemet ved å utelate flottet fullstendig. Men fiskerne må da lite på sin hukommelse for å gjenfinne stedet hvor de har satt ut sine teiner, og må bruke en lang båtshake for å trekke den opp fra havbunnen. Denne teknikk begrenser imidlertid fangstområdet til steder med klart smult vann, hvorved ofte mer produktive tilgrensende områder blir fullstendig uutnyttet.

Hovedformålet for foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en fremgangsmåte og en anordning for å tilbakeholde flottet eller boyen for en hummerteine eller lignende under sjoens overflate i en forut bestemt tidsperiode.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at linen forkortes ved hjelp av et galvanisk element som sammenbinder et ovre og et nedre avsnitt av linen, slik at et mellomliggende avsnitt danner en ubelastet lokke, idet det galvaniske element er dannet av et passende aktivt anodematerial og et passende edelt katodematerial for å oppnå en så rask korrosjonsnedbrytning av anoden at denne etter nevnte forut bestemte neddykkingsperiode deles i■to og dermed bevirker nevnte oppflytning.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen har således som generelt særtrekk at den omfatter en sammenbindingsinnretning for sammenfoyning av nevnte ovre og nedre avsnitt av linen, hvilken sammenbindingsinnretning i det minste delvis utgjores av en galvanisk anode samt en galvanisk katode som er elektrisk forbundet med anoden, idet anodens og katodens overflater i det minste delvis er i kontakt med sjovannet.

Oppfinnelsen omfatter videre flere utforelser av sammenbindingsinnretningen, for innstilling av forsinkelsestiden. En hvilken som helst onsket forsinkelsestid mellom noen timer og noen uker kanderved-oppnås.I praksis. er det imidlertid onskelig å fremstille nevnte innretning med et begrenset antall standardiserte forsinkelsestider, slik at den onskede reproduserbarhet og pålitelighet kan sikres. Fiskerne kan da planlegge utsettingen og innhentingen av sine teiner eller feller i overensstemmelse med en hvilken som helst, eller en kombinasjon, av disse standardiserte forsinkelsestider, slik at teinene kan hentes

så snart som mulig etter at boyene er kommet opp til overflaten.

Nevnte galvanisk element har anode og katode som henholdsvis utgjores av metaller eller melaLl-legéringer. i stor avstand fra hverandre i den kjente galvaniske rekke., Mår et sådant element nedsenkes i sjovann, bevirker den hoye potensialforskjell mellom anode og katode "en relativt rask nedbryting av anoden. Etter en viss tidsperiode vil korrosjonen spre seg tvers gjennom anoden slik at sammenbindingsinnretningen brister på vedkommende punkt. Ved.passende kombinasjoner av metaller og metall-legeringer kan - der oppnås en rekke forskjellige nedbrytningstakter for anoden.

Et metall eller en legering som nedsenkes i en opplosning som inneholder dets egne loner vil anta ét karakteristisk stabilt potensial. Dette potensial vil være forskjellig for forskjellige metaller. I en spesiell elektrolytt slik som sjovann, vil hvert metall anta et stabilt åpent kretspotensial, som, blant annet, avhenger av metallets plassering i vedkommende elektromotoriske rekke og av konsentrasjonen av vedkommende metallioner i sjovannet. En liste av sådanne metaller og legeringer ordnet i rekkefolge etter deres respektive stabile åpne kretspotensialer når de er nedsenket i en spesiell elektrolytt, slik som sjovann, kalles en galvanisk rekke. Hvis det dannes elektrisk kontakt mellom to sådanne metaller eller legeringer, vil det flyte strom mellom dem. Styrken og retningen.av denne gsl<y>aniske strom avhenger bare delvis av det åpne kretspotensial mellom metallene i vedkommende galvaniske pr. Metallflatene som er i beroring med sjovann og polarisasjonskarakteristikkene for metallene-er også med på å bestemme styrken av den galvaniske strom. Den indre og ytre

motstand i den galvaniske krets er også begrensende faktorer.

Når der således er anordnet elektrisk kontakt mellom to metaller

i et galvanisk par som er nedsenket i sjovann, vil der flyte strom mellom dem på grunn av potensialforskjellen. Det mest aktive og minst edle metall danner herved anoden hvor den kjemiske oksydasjcn finner sted. Det mindre aktive eller edlere metall utgjor da

katoden, der den kjemiske reduksjon finner sted. En sluttet krets mellom de to metaller vil bevirke en forskyvning av anodepotensialst i retning av et mer edelt metall, hvilket vil medfore en okning av oksydasjonen og en minskning av reduksjonsreaksjonene.

På katodesiden av det galvaniske par vil potensialet forskyves i retning av et mer aktivt metall med en tilsvarende senkning av oksydasjons-reaksjonen og okning av reduksjonsreaksjonen. Spenningen mellom de to metaller vil således stabilisere seg på

en verdi som er lik spenningsfallet i elektrolytten mellom metallene. Hvis spenningsfallet er tilstrekkelig stort, vil praktisk talt all oksydering og dermed all korrosjon finne sted ved anoden og all reduksjon foregå ved katoden. Hydrogenutvlkling er den dominerende katodereaksjon og katodemetallet deltar ikke i"noen oksydasjonsreaksjon. Korrosjonstakten for anodemetallet er imidlertid avhengig av katodemetallets evne til å bevirke hydrogenutvikling. Når f.eks. en magnesiumsanode og en nikkelkatode blir elektrisk forbundet og nedsenket i sjovann,

vil de folgende, noe forenklede reaksjonene finne sted:

Den kombinerte reaksjon blir således:-

Standard elektrode potensialer-ved 25 G er:

I det ovenfor beskrevne galvaniske par korroderer magnesiumanoden mens nikkelkatoden mottar katodisk beskyttelse. Hydrogen utskilles ved begge elektroder. Ved riktig "kombinasjon av magnesiumlegering og katodisk metall, slik som det vil bli beskrevet her, er kombinasjonen av hydrogen-utvikling og oksyd-opploselighet tilstrekkelig for å hindre oppsamling av korrbsjonsprodukter på elektrodene. Slike korrosjonsprodukter kai, hvis de oppsamles i storre mengder, danne lag med hoy motstand mellom elektrodene,

slik at korrosjonsprosessen nesten opphorer. Av denne grunn kan bare meget spesielle metall- og legeringskombinasjoner brukes, hvis det onskes å oppnå noyaktige og reproduserbare forsinkelsestider. Forholdet mellom anode- og katodeflaten som er i kontakt med sjovannet, er en viktig faktor ved bestemmelse av korrosjons-. takten. Hvis f.eks,, anodearealet minskes og katodearealet okes, vil således korrosjonstakten for anoden oke. Viktigheten av dette forhid understrekes her fordi avpasning av arealforholdet anode/katode i henhold til foreliggende"oppfinnelse anvendes for fininnstilling av korrosjonstakten etterat nevnte takt i grove trekk er fastlagt ved storrelsen og utformingen av sammenbindingsinnretningen, anodetykkelsen og forst og fremst valget av anode-og katodematerialet.

Når et galvanisk par eller et galvanisk element slik som beskrevet ovenfor, er innkorporert i en sammenbindingsinnretning i henhold til foreliggende oppfinnelse, vil anodedelen bli gjennombrutt etter et forut bestemt antall timer i sjovann. Vannets temperatur, saltgehalt og strbmming påvirker imidlertid også korrosjonstakten. Strbmhingen har imidlertid liten innflytelse ved de små vann-bevegelser som normalt forekommer i havet, slik at det her ikke vil bli tatt hensyn til denne innvirkning. Saltgehalten vil

også bli betraktet som konstant,-da de- variasjoner i denne parameter som forekommer i åpen sjb er ganske små og av liten betydning i denne forbinddse. Temperaturinnvirkningene er imidlertid av vesentlig betydning da store variasjoner forekommer i havet, særlig i de tempererte soner./ Forskjellige metoder for

tilpassing av anordninger for forsinket utlosning i henhold til oppfinnelsen til forskjellige havtemperaturer, vil bli beskrevet i det folgende.

Heldigvis er. variasjonene i havets overflatetemperatur ganske små i tropiske farvann der tyveriproblemet er mest alvorlig, slik at utlbsningsanordningene bare behoves å utfores for en gjennomsnittstemperatur på omkring 20°C for å dekke hele dette området. Fig. 1 viser hvorledes en forsinkelsesanordning i henhold til oppfinnelsen brukes for å tilbakeholde flottet for en hummerteine under overflaten et forut bestemt tidsrom. Fig. 2a viser en anordning for forsinket utlosning og av S-form umiddelbart etter nedsenkingen. Fig. 2b viser den samme anordning for .forsinket utlosning umiddelbart for den brister. Fig. 3 viser tre skisser av en forsinkelsesanordning av pinnetype og i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. h viser tidsforholdet mellom utsetting og utlosning av en rekke teineflbtter når det anvendes fbrsinkelsesanordningér i henhold til oppfinnelsen. Fig. 5 angir noen karakteristiske data for visse standard forsinkelsesanordninger av den type som er'vist i fig. 3-Fig. 6 viser en utforming av flottet som er hensiktsmessig ved bruk av forsinkelsesanordninger i henhold til oppfinnelsen. Fig. 7 viser en forsinkelsesanordning av pinnetype med krokformede katoder.. Fig. 8 viser et flott med forsinket utlosning :og en katodeseksjon som kan brukes flere ganger. Fig. 9 viser i detalj katodeseksjonen og den temperaturkompenserte motstand for flottet med forsinket utlosning i fig. 8. Fig. 10 viser en anodeklype for bruk i forbindelse med utlbsningsflottet i fig. 8. Fig. 11 viser en alternativ type av en utlosningsanordning i henhold til oppfinnelsen, der katodepartikler er fordelt gjennom hele magnesiumsanoden.. Fig. 12 viser en forsinkelsesanordning med boyelige endestropper og skiveformede katoder.

Fig. 13 viser endestroppene i fig. 12 i en. annen projeksjon.

Fig. 1<*>+ viser en alternativ anordning for feste av katodeelementet til forsinkelsesanordningen i fig.-12. Fig. 15 viser en alternativ konstruksjon for en forsinkelsesanordning, der en temperaturkompensert motstand er innkoblet mellom anode og katode. Fig. 16 viser en forsinkelsesanordning med en stopt anodseksjon og en trådformet katodeseksjon. Fig. 17 viser en. utlosningsanordning av pinnetype-, der katode-seks j onene er festet til endene av elektrisk ledende tråder. Fig. 18 viser en forsinkelsesanordning som raskt kan modifiseres for bruk ved forskjellige vanntemperaturer. Fig. 19 viser forbindelsen mellom temperatur og utlosningstid for forsinkelsesanordninger i henhold til oppfinnelsen. Fig. 20 viser forbindelsen mellom arealforholdet anode/katode og utlosningstiden for forsinkelsesanordniger i henhold til oppfinnelsen. ;Det skal nå igjen henvises til fig. 1, der en hummerteine 1 er vist forbundet med et flott 3 ved hjelp av en line med et nedre avsnitt 2, et ovre avsnitt h og et mellomliggende avsnitt 8. ;En fortrinnsvis permanent ovre lokke 5 er anordnet ved den nedre ende av det ovre avsnitt h for linen. En nedre lokke 6, som fortrinnsvis er dannet ved et midlertidig slipp-stikk er anordnet ved den ovre ende av det nedre avsnitt 2 for linen. Fig. 1a viser den ovre lokke 5 og den nedre lokke 6 når de er sammenholdt av en S-formet sammenbindingsinnretning 7 for forsinket utlosning, slik at det mellomliggende avsnitt 8 av linen henger fritt og ubelastet i vannet. Ved passende plassering av slipp-stikket på den nedre del 2, velges avstanden mellom lokkene slik at linens lengde i det minste vil bli forkortet med omtrent 1 meter. Derved vil flottet 3 bli tilbakeholdt under vannoverflaten. Fig. 1c viser situasjonen etter den forsinkede utlosning, idet sammenbindingsinnretningen 7 er delt i to slik at flottet 3 ;kan stige opp til overflaten. ;Fig. 2a viser sammenbindingsinnretningen 7 for forsinket utlosning mer detaljert og umiddelbart etter nedsenkningen i sjoen. Innretningen 7 består her av en S-formet krok som sammenholder den ovre lokke 5 og den nedre lokke 6. Denne S-krok er utformet av en stav av en passende magnesiumslegering, og' som har et sirkulært tverrsnitt med en diameter på omkring 0,1+7 cm. En metallkapsel 9 av et passende katodematerial, f.eks. nikkel, dekker enden av den nedre seksjon 12 for S-kroken. Midtseksjonen 10 av S-kroken er ikke tildekket, mens den ovre seksjon 11 og den nedre seksjon 12 er dekket med et plastbelegg, som slutter seg tett til metallkapselen 9 ved den nedre enda Aktiv korrosjon kan således bare finne sted på den utildekkede sentrale anodeseksjon 10. Fig. 2b viser utlosningsinnretningen 7 etter at dens nominelle forsinkelsestid har forlopet. Den sentrale seksjon 10 er således nedbrutt til bristepunktet. Fig. 3a viser en f orsinkelsesanordning 13, som består av en anodisk midtseksjon ^^■ av passende magnesiumlegering, der katodiske oyenskruer 17 og 18 -er skrudd inn i endene.' Endekapsler 15 og 16 av plast beskytter den del av anodeseksjonen 1^- som ligger nærmest katodeseksjonene. Nikkelplettert stål er passende material for de katodiske oyeskruer. En magnesiumlegering som inneholder aluminium og sink, og er kjent under betegningen AZ31B, er blitt funnet tilfredsstillende for anodeseksjonen. Fig. 3b viser et lengdesnitt gjennom forsinkelsesanordningen 13. Fig. 3c viser forsinkelsesanordningen 13 etter at den har vært nedsenket i sjovann i en viss tid. Diameteren av anodeseksjonen \ h har her blitt r-edusert ved korrosjon slik at den ligger nær bristepunktet. Fig. h viser to ekstreme taktmonstre for utsetning av.teiner og den tilsvarende utlosning av de tilordnede flotter som er utstyrt med forsinkelsesinnretninger med en gjennomsnittlig forsinkelses tid på 60 timer.. Ved det fors te taktmonster 21 slippes teinene i rask rekkefolge. Dette resulterer i at de alle kommer i vannet på omtrent samme tid, f.eks. som vist ved middagstid den fbrste dag.. Det tilsvarende' utlosningsmonster 23 er vist som en normal fordelingskurve rundt midnattstiden for den fjerde dag. Innhentning Og utsetning på nytt finner således sted under den fjerde dag. Ved et annet utsetnihgsmonster blir teinene tatt opp, gjort I stand og satt ut på nytt i jevn takt så lenge det er lyst den forste dag. Det tilsvarende utlosningsmonster 22 viser en tilsvarende spredning i utlosningstids-punktene, skjont det fremdeles viser en symetrisk fordeling rundt midnatt for den fjerde dag. Noen få teineflotter flyter opp mens det fremdeles er lyst ved slutten.av den tredje dag, og noen få flotter ligger fremdeles nedsenket i sjoen ved begynnelsen av den fjerde dag. De problem som oppstår i forbindelse med tien sistnevnte situasjon kan elimineres ved den normale fremgangsmåte å sette ut og lente inn teinene i samme rekkefolge...De fleste teineflotter vil bil utlost (under) i lopet av natten for innhentningsdagen, og de få flotter som fremdeles ligger nedsenket ved daggry denne dag, vil alle bli utlost for de står i tur for å bli tatt opp på ettermiddagen. Fig. 5 angir tre standard forsinkelsesperioder for utlosning av teineflotter av den type som er vist i fig. 3« Den nominelle forsinkelsestid (i dager) ér angitt i den forste kolonne i tabellen. Som beskrevet ovenfor, kan en nominell tre-dagers versjon brukes når innhentning er planlagt den fjerde dag. Utsetningsdagen betraktes som den forste dag. På grunn av spredningen i utldsningstiden (her omkring - 5 timer) er den beste gjennomsnittlige utlosningstid 60 timer for tre-dagersver-sjonen. Dette er det optimale kompromiss som minimaliserer antallet flotter som fremdeles er nedsenket under de tidlige morgentimer på innhentningsdagen. Lignende ideelle gjennom- ' snittlige utlosningstider er vist for de andre versjoner med nominelle utlosningstider på 5 og 7 dager. De ovrige kdonner viser materialbetegnelsen på magnesiumlegeringen, tverrsnitt-diameteren for anoden samt det arealforhold anode/katode som tilsvarer den angitte gjennomsnittlige utlosningstid. Disse spesifikasjoner gjelda- for nikkelkatoder og en vanntemperatur på 25°C Fig. 6 viser et spoleformet flott 25 som er' omviklet med en teineline 27* En utlosningsanordning 28 er hektet på den nedre seksjon 26 av flottet,således at den hindrer linen fra å vikles av flottet 25. Fig. 7 viser en forsinkelsesanordning 28 som består av en sentral anodeseksjon 295 krokformede katoder 31 °g 32 i elektrisk kontakt med anodeseksjonen og mellomliggende endekapsler 30 og 33 av plast. Fig. 8, 9 og 10 viser en annen utforelsesform som også

er hensiktsmessig for oppvikling av det frie lineavsutt på flottet når flottet tilbakeholdes under overflaten. Et legeme 3^- av skumplast har en aksial kjernestang 35? som ved sin nedre ende er utstyrt med en katodedel 39 som kan brukes flere ganger. Den sylindriske nikkelkatode 39 er forbundet til en oyeskrue 36 over en temperaturfblsom motstand ^1. Den températurfolsomme motstand 4-1 har en nominell motstand på omtrent 3 °hm og en hoy positiv temperaturkoeffisient. Motstanden okes således når temperaturen oker slik at korrosjonstakten for anoden 38 er tilboyelig til å holde seg konstant over et bredt temperaturområde.

Termistorer.med positiv temperaturkoeffisient er kommersielt tilgjengelige. Vanligvis består de av spesielt sammensatt og varmebehandlet bariumtitånat i en halvledermatrise.

"Fig. 11 viser en plastdel <4>-2 som kan brukes på nytt, og i hvilken en pinne 4-3 av magnesiumlegering er plassert som feste for lokken 4:4-. Den anvendte magnesiumlegering omslutter videre en dispersjon av nikkelpulver som virker som et storre antall katodepunkter der de fremtrer på overflaten. En konsentrasjon på omkring \% nikkelpulver brukes for å oppnå en utlosningstid på omkring 12 timer.. En utlosningstid på omkring 2 timer oppnås med en konsentrasjon på omkring 15% nikkelpulver. Enda hurtigere korrosjons takt kan oppnås ved en liten tilsats av kvikksolv i aluminiumslegeringen. Denne utformning der katodematerialet faktisk er fordelt over anodeseksjonen, er mest hensiktsmessig når det onskes å oppnå meget korte utlosningstider.

I fig. 12 er skiveformete katoder <4>-7 og 50 festet til. endene av

en sylindrisk anode.pinne 4-5 ved hjelp av et elektrisk ledende bindemiddel. Boyelige endestropper 4-6 og 4-9 av plast er press-passet på endene av anodepinnen 4-5 nær katodene. Ytterendene av. endene av endestroppene.er krokformet for å lette fastgjoringen til en boyering eller -en flottline.

Fig.. 14- viser en alternativ metode for å forbinde ski veka toden 53 elektrisk med den sylincfcLske.anodepinne 51 ved hjelp av en

drivnagle 5<4>-. En distansering 52 av plast beskytter den delen av anoden som ligger umiddelbart inntil katoden 53'

Fig. 15 viser hvorledes et motstandselement 58 innfores mellom skivekatoden 57 og sylinderanoden 55. Skiven 57 er festet til

avstandsringen 56 av plast. Som et alternativ til en konven-sjonell motstand, som innsettes for å redusere korrosjonstakten

for anoden 55? kan en termistor ' med positiv temperaturkoeffisient anvendes for å kompensere for temperaturvariasjonene, slik som beskrevet ovenfor.

Fig. 16 viser en avlang stopt magneslumsanode 59 som er utstyrt med to trådformede katodeseksjoner 60 og 61. Katodeseksjonene er nikkelbelagte tråder som trekkes ut av anoden når korrosjonen når deres indre ender.

Fig. 17 viser en sylindrisk anode 62 av en magnesiumslegering, og som er utstyrt med endekapsler 63 av plast ved hver ende. Metalltråder 66 er innfort gjennom endekapslene 63, og elektrisk kontakt er oppnådd mellom trådene 66 og anoden 62 ved hjelp av et ledende bindemiddel 65. Flate katodeseksjoner 64- er festet til ytterendene av trådene 66. Fig. 18 viser en innretning for forsinket utlosning, og som til en viss grad er lik den som er vist i fig. 3« E"t plastskikt, som er oppdelt i adskilte, avtagbare ringer, dekker imidlertid en del av anodeseksjonen 67. En plastkapsel 68 dekker hver ende av anodeseksjonen 67, og katodiske oyenskruer 69 er innskrudd i anodeseksjonens to ender. Ettersom plastringene fjernes, idet det startes med ringen 70, oker det frilag.te anodeområdet slik at korrosjons takten for anodeseks j onen 67 avtar. For en hvilken som helst vanntemperatur mellom 5°C og 30°C kan det således oppnås tilnærmet samme korrosjonstakt (tilsvarende en utlosningstid på 60 timer) ved å fjerne det tilsvarende antall plastringer. Med alle ringseksjonene slik som vist, kan det f.eks. ventes en utlosningstid på 60 timer i sjovann på 5°C. Hvis plastringen 70 fjernes, vil den samme utlosningstid oppnås i sjovann på 10 C. Hvis videre plastikringen 71 fjernes, blir utldsningstideri 60 timer i sjovann på 15°C. Denne innretning kan således tilpasses en hvilken som helst overflatetemperatur som opptrer i havet, ved fjerning av et passende antall plastringer. Fig. 19 viser innvirkningen av vanntemperaturen på utldsningstiden for den utldsningsinnretning som er vist og beskrevet i fig. 3 °g 5. En utlosningstid på 60 timer oppnås således ved en sjø-temperatur på 25°G. Avtagende temperatur resulterer i en dkende utlosningstid med en faktor på omkring 1 time pr5 °C. Den tilnærmede spredning i utldsningstiden for en gruppe utldsnings-anordninger er også antydet i fig. 19. En spredning på mellom 5% og - 8% kan vanligvis ventes under normale betingelser. Fig. 20 viser relasjonen mellom arealforholdet anode/katode og utløsningstiden for utlosningsinnretningene. Utlosningstiden kan således okes enten ved å oke det anodeareal eller å minske det katodeareal som er i kontakt med sjbvannet. Omvendt kan utlosningstiden minskes og korrosjonstakten okes ved å minske det anodeareal eller å oke det katodeareal som er tilgjengelig for sjovann. Avhengighetsforholdet 73 som er vist i fig. 20, gjelder en utlosningsinnretning av den type som er vist i fig. 3) og der lengden av en sentral anodeseksjon på 0,63 cm's diameter, varieres.

Det vil således innses at mange forskjellige utlosbare sammenbindingsinnretninger kan konstrueres innenfor oppfinnelsens ramme. Alle utforelser har imidlertid folgende særtrekk:

(1) En sammenbindingsinnretning som midlertidig er i- stand til

å sammenfoye et ovre og et nedre avsnitt av enfLdttline for en

teine eller lignende, slik at flottet tilbakeholdes under

J sjooverflaten.

(2) En anodeseks jon som utgj.br en del av sammenbindingsinnretningen og som består av et metall eller en legering som er galvanisk sett meget aktivt. Anodeseksjonen er anordnet slik at når den er gjennomkorrodert, brytes sammenbindingsinnretningen, slik at de midlertidig sammenfbyde ovre og nedre avsnitt av flbttlinen frigjbres fra hverandre. (3) En katodeseksjon som er elektrisk forbundet med den tidligere

nevnte anodeseksjon. Katodematerialet må være av et metall eller en legering som er galvanisk vesentlig edlere enn materialet i anodeseksjonen. Katodeseksjonen kan utgjbres enten av et metallisk belegg på en del av anodeseksjonen eller også av en særskilt del som er elektrisk og mekanisk forbundet med anodeseksjonen.

For de fleste av de utforelser av utlbsningsanordningen som er beskrevet ovenfor, bor der anordnes midler for å beskytte anoden mot korrosjon på det området som ligger nær dens kontaktområde med katodeseksjonen. Dette kan gjbres ved. å tildekke vedkommende del av anodeseksjonen eller også ved å innfore et mindre aktivt

ledende material mellom anode- og katodeseksjonen.

Det er innlysende at både materialomkostningene og tilvirknings-omkostningene for sådanne sammenbindingsinnretninger må være ytterst små, slik at de er okonomisk overkommelige for fiskere.

De beskrevne utlosningsanordninger for disse innretninger bor i

det vesentlige ha reproduserbare utlosningstider. Videre må

det være mulig å innstille de fysiske karakteristikker for disse innretninger under tilvirkningsprosessen, slik at sluttproduktet får den onskede midlere utlosningstid. Folgende fysiske parametre innvirker på utlosningstiden og kan gjores innstillbare under tilvirkningsprossen: (1) Anodematerial (korrosjonstaktei oker med materialets galvaniske aktivitet)

(2) Katodematerial (korrosjonstakten oker med den galvaniske

edelhet for metallet eller legeringen).

(3) Arealforholdet anode/katode samt det totalt tilgjengelige elektrodeområde (korrosjonstakten avtar med okende arealforhold anode/katode).

Tverrsnittet av anodeseksjonen.

(5) Den ytre kretsmotstand (korrosjonstakten avtar med okende avstand i sjovannet mellom elektrodene). (6) -Den indre kretsmotstand (korrosjonstakten avtar sterkt ved okende indre elektrisk motstand mellom elektrodene).

Folgende ytre faktorer vil også påvirke utlosningstiden og bor

derfor tas i betraktning under tilvirkningsprosessen:

(1 ) Vanntemperaturen (antas å være tilnærmet konstant bare for et gitt område og en viss årstid, unntatt de tropiske områder der det hersker tilnærmet konstant overflatetemperatur hele året). (2) Stromningshastigheten i vannet (antas konstant siden de minimale .stromninger som opptrer i havet har liten innflytelse).

(3) Den kjemiske sammensetning av sjovannet (antas konstant).

Mange forskjellige metall- og legeringskombinasjoner kan brukes

som elektrodematerialer ved tilvirkning av de ovenfor beskrevne utlosningsinnretninger. En foretrukket nsgnesiumslegering for

anodeseksjonen omfatter yf0 aluminium, \% sink og 0,1% mangan.

Sink og mangan har en tendens til å motvirke de ufordelaktige virkninger av jern-, nikkel- og kobberforurensninger i magnesiumet. En kommersielt tilgjengelig magnesiumslegering AZ31B har vist seg

å fungere tilfredsstillende. Andre magnesiumslegeringer som har blitt brukt med hell omfatter AZ63A og AZ61A. Mange katode-metaller og -legeringer er tilgjengelige. Nikkel og nikkel-legeringer har vist seg å fungere tilfredsstillende. Jern og jernlegeringer har også blitt brukt med hell.

For vanlige flott bor tverrsnitt-diameteren for anodeseksjonen

være mellom 0,3 cm og 0,9 cm, avhengig av den onskede forsinkelsestid. Storre utlosningsinnretninger kan naturligvis tilvirkes for storre flott og liner eller for lengre forsinkelsesperioder.

Lettere reproduserbare utlosningstider oppnås når sammenbindingsinnretningen har en utforelse som medforer en tilnærmet konstant påkjenning på den korroderende anodeseksjon.

Fig. 1 viser en situasjon der sammenbindingsinnretningen 7 er anvendt slik at en sloyfe av fortoyningslinen henger fritt i vannet. Dette medforer ingen problemer i områder der det bare er en begrenset tidevannseffekt. I områder der tidevannsfluktasjonene er store, må imidlertid sloyfen 8 være meget stor, slik at det lett oppstår innfUtringer. En foretrukket fremgangsmåte i sådanne områder er derfor å bruke et flott eller en boye som er formet som en spole, slik som vist i fig. 6 og 8. Når teinen eller fellen settes ut vikles en passende lengde av fortoyningslinen opp på flottspolen, slik at en tilstrekkelig nedsenkning er sikret selv ved det laveste tidevannsnivå. Spoleflbttet festes derpå til en nedre del av linen ved hjelp av utlosningsinnretningen. Når utlosningsinnretningen brister, vikles linen av spolen og flottet stiger opp til overflaten.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for forsinket oppflytning av en boye eller et flott som ved hjelp av en forkortet line midlertidig er forankret i sjoen under overflaten, for å flyte opp til overflaten etter

en forut bestemt neddykkingsperiode, karakterisert v e d at linen forkortes ved hjelp av et galvanisk element som sammenbinder et ovre og et nedre avsnitt av linen, slik at et mellomliggende avsnitt danner en ubelastet lokke, idet det galvaniske element er dannet av et passende aktivt anodematerial og et passende edelt.katodematerial for å oppnå en så rask korrosjonsnedbrytning av anoden.at denne etter nevnte forut bestemte neddykkingsperiode deles i to bg dermed bevirker nevnte oppflytning.

2. Anordning for utfbrelse av den fremgangsmåte som er angitt i krav 1,karakterisert vedat den omfatter en sammenbindingsinnretning for sammenføyning av nevnte ovre og nedre avsnitt av linen, hvilken sammenbindingsinnretning i det minste delvis utgjbres av en galvanisk anode samt en galvanisk katode som er elektrisk forbundet med anoden, idet anodens og katodens overflater i det-minste delvis er i kontakt med sjovannet.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at i det minste en del av nevnte sammenbindingsinnretning består av en magnesiumslegering, og nevnte katode omfatter -et katodisk metallpulver som er dispergert i. nevnte magnesiumslegering.

4-. Anordning -som angitt 1 krav 2, karakterisert ved at katoden er elektrisk forbundet med anoden over et motstandselement, således at korrosjonstakten for nevnte anode reduseres i vesentlig grad..

5. Anordning som angitt i krav <4>-, karakterisert ved at det elektriske motstandselement har en hby positiv temperaturkoeffisient, slik at variasjoner i korrosjonstakten med varierende temperatur reduseres i vesentlig grad.

6. Anordning som angitt i krav 2 til 4-, karakterisert v e d at den omfatter anordninger for å variere arealforholdet anode/katode for tilpasning til en gitt sjøtemperatur.