NO123577B - - Google Patents

Description

Valsebrikettpresse for brikettering av ertser, kull eller lignende stoffer.

Denne oppfinnelse vedrører en valsebrikettpresse for brikettering av ertser, kull eller lignende stoffer.

Ved de hittil kjente valsebrikettpres-ser med parvis mot hinannen roterende valser og en over valsene anordnet fordelingskasse med røreverk for massen som skal briketteres, hvor kassens bunn er forsynt med åpninger i midten over hvert valsepar, tilføres massen som skal briketteres i løs, knust tilstand umiddelbart mellom pressens valser. Briketter fremstilt på denne måte har imidlertid forholdsvis li-ten fasthet, så at der under den videre transport dannes betraktelig avrivnings-avfall. Por å øke styrken har man allerede foreslått å knuse brikettene igjen etter første gjennomgang gjennom pressen og deretter brikettere dem påny. Den første gjennomgang gjennom pressen bevirker da en viss for-sammenpresning av massen, mens den annen gjennomgang først tjener den egentlige formgivning. Selv om det er mulig på denne måte å fremstille 'briketter med stor fasthet, er imidlertid det meget betydelige ekstraarbeid som er forbundet med den dobbelte brikettering og den ytterligere knusning, en stor ulempe.

Man har tidligere foreslått å anordne svingbart i det ikjegleformede rom over to valser en vertikal tunge som settes i 'kon-tinuerlige, horisontale svingninger ved hjelp av slag- eller støthammere med høyt slagtall og lite slag som fortrinnsvis dri-ves med pressluft. En effektiv for-sammenpresning av massen kan ved denne kjente innretning imidlertid ikke oppnåes, fordi massen først umiddelbart før pres-seoperasjonen påvirkes av den svingbare tunge og fordi støtretningen er loddrett på massens falleretning, slik at tungen ikke motvirker tyngdekraften. Dessuten overføres støtene praktisk talt bare på den masse som befinner seg tett inn ved tungen, slik at en jevn for-sammenpresning ikke finner sted.

Videre er en velsebrikettpresse tidligere kjent hvor en klaff er anordnet under ifyllingsj aktens utløpsåpning. Denne klaff er svingbart lagret langs en kant som for-løper parallelt med valseaksene og bringes i ristebevegelse ved hjelp av en kamaksel. Bortsett fra at klaffens svingetall er forholdsvis lavt, fåes en ujevn innvirkning fra klaffen på briketteringsmassen, fordi klaffen ikke utfører en like sterk bevegelse langs hele sin lengde. Denne kjente innretning tjener bare til forbedring av levering av massen, og en effektiv for-sammenpresning er hverken tilsiktet eller kan oppnås ved denne innretning.

Også tidligere kjent er en innretning for tilførsel av briketteringsmasse til en brikettpresse, som i det vesentlige består av en horisontal eller nesten horisontal renne som holdes i langs rennens lengde rettede ristebevegelser. Ved hjelp av denne bevegelse skal det tilveiebringes en sam-menristning av massen og dermed en for-sammenpresning. Den på denne måte opp-nådde for-sammenpresning er imidlertid, som lett kan innsees, ikke særlig virknings-full. Rigtignok får de enkelte massepartik-ler som følge av ristebevegelsen en større frihet, slik at de kan bevege seg nedover og fylle de eventuelle mellomrom. Masse-partiklene utfører derfor en bevegelse i vertikalretningen, dvs. at for-sammenpresningen til slutt bare oppnås som følge av tyngdekraftens virkning. Tyngdekraften alene er imidlertid som allerede nevnt ikke tilstrekkelig til oppnåelse av en effektiv for-sammenpresning.

Hensikten med oppfinnelsen er å til-veiebringe en innretning som ikke er be-heftet med de nevnte ulemper, og oppå en enkel og effektiv avluftning og for-sammenpresning av briketteringsmassen og tilførte briketteringsmassen på en slik måte at en eneste presseoperasjon vil være tilstrekkelig til fremstilling av briketter med stor fasthet.

En valsebrikettpresse for brikettering av ertser, kull eller lignende stoffer, med parvis mot hinannen roterende valser og en over valsene anordnet fordelingskasse med røreverk for massen som skal briketteres, hvor kassens bunn er forsynt med åpninger i midten over hvert valsepar, ut-merker seg i henhold til oppfinnelsen i det vesentlige ved at 'f ordelingskassen er svingbart lagret og forbundet med en sving-ningsfremibringer som setter den i det vesentlige over-hele bunnflaten jevne, loddrette svingninger.

Oppfinnelsen skal forklares ved hjelp av et eksempel under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser valsebrikettpressen sett fra siden, fig. 2 et snitt langs linjen II—II på fig. 1 og fig. 3 et snitt langs linjen III—III på fig. 1. Fig. 4 viser en detalj fra fig. 2, fig. 5 et snitt langs linjen V—V på fig. 4, og fig. 6 et snitt langs linjen VI—VI gjennom en detalj fra fig. 5. Fig. 1—3 viser den prinsipielle opp-bygning av en valsebrikettpresse. Maski-nens fundamentramme som i det vesentlige består av to sidevegger 1 og 2, er opp-stilt på et fundament 3 og kan være forbundet med dette ved hjelp av forankrin-ger som ikke er vist på tegningene. Hver vegg utgjøres, som vist på fig. 2, av et I-profil som er forsynt med forsterknings-ribber 4 og 5. På sideveggenes flenser 6 og 7 hviler lagrene 8, 9 og 10 for akslene 11, 12 og 13. Lagrene er utført som glidelager og består i det vesentlige av firkantede klosser med lager-metallforinger 14 henh. 15 (fig. 2). Akslenes diametre er avpasset slik at akslene ikke kan forskyves i aksial retning. Mellom akslens 11 begge lågere 8 er der på akselen anordnet et tannhjul 15 og en valse 17. Akselen 12 bærer et tannhjul 16 og en valse 18. Hver valse består

av et kraftig hjullegeme og en på dette på-krympet ring 63 av slitesterkt materiale. Som det fremgår av fig. 3, griper begge tannhjul 15 og 16 i hinannen. Akselen 13 er forsynt med et tanndrev 19 som på sin side er i inngrep med tannhjulet 16. På ak-selens 13 ene ytre ende er anordnet en kopling 20 som forbinder denne med en drivutveksling og en drivmotor som ikke er vist på tegningene.

De firkantede lagerklosser holdes på forskjellig avstand ved hjelp av avstandsstykker 21—25. Ovenfra er både avstandsstykkene og lagrene II—13 tildekket ved hjelp av toppstykker 26 og 27. Begge ytre avstandsstykker 21 og 25 er ved hjelp av kiler 28 og 29 sikret mot forskyvning i lengderetningen. Dessuten er avstandsstykkene ved hjelp av skruer, som på fig. 1 er vist med de strekede linjer 30 på den ene side forbundet med sideveggene 1 og 2 og på den annen side med toppstykkene 26 og 27. For fra tid til annen å kunne utligne slitasjen som oppstår på valsenes over-flate under drift, er der mellom lageret 8 og avstandsstykket 23 innsatt et antall avstandsblikk 31, nærmere bestemt like mange i hver sidevegg. Som vist forenklet på fig. 1, er der dessuten anordnet en kile 32 som tjener til fastspenning av lagrene og avstandsstykkene i lengderetningen. Denne spenninnretning kan også være utformet slik at den tjener som en skjære-sikring mot meget store krefter, f. eks. hvis et metallisk lageme skulle trenge seg inn mellom valsene.

Til toppstykkene 26 og 27 er festet støtter 33 og 34 som bærer en fordelingskasse 35. På oversiden er fordelingskassen forsynt med en tilførselsåpning 36 for massen som skal briketteres, og med en drivkilde 37. Drivkilden er forbundet med en loddrett aksel 38 som ved sin nedre ende bærer en dobbeltarm 39. Dobbeltarmen ligger tett over fordelingskassens bunn 40.

På fig. 4 til 6 er i større målestokk vist fordelingskassens bunn 40. Denne består i det vesentlige av en plan, sirkelrund plate som på undersiden er forsterket med blikk-plater 41, og en kantflens 42. Nedentil er randflensen forbundet med den plane plate og forøvrig er den utvidet kjegleformet oppover, slik at den omgir fordelingskassens 35 nedre ende. I bunnen 40 er hen-siktsmessig anordnet en firkantet åpning 43. Nedentil er tilsluttet en stuss 44 som munner ut i en sjakt 45 (fig. 2). Sjaktens bredde tilsvarer bredden av de tilhørende valser, slik at der oppnåes en jevn fordeling av massen i valsenes akseretning. Langs kantflensens 42 omfang er anordnet ver-tikalt stående plater 46. Lignende plater 47 er festet ved fordelingskassens 35 nedre ende. Mellom platene 46 og 47, som ifølge fig. 6 er utført slik at deres ytre ender står mot hinannen, er anordnet en gummipute 48 som f. eks. holdes på plass ved hjelp av skruer 49 og 50. Ifølge fig. 6 har gummiputene 48 et sirkelformet tverrsnitt, men de kan eventuelt også med fordel ha firkantet form.

På undersiden av bunnen 40, nærmere bestemt i dennes midte, er anordnet en elektrisk vibrator 51. Denne er bygget opp på følgende måte: En bevegelig magnetdel er anordnet innenfor et hus som er fast forbundet med bunnen. Denne magnet holdes på begge sider av to fjærer (to på hver side) og er dermed lagret svingbart. Fjæ-renes aksler faller sammen med den fore-trukne svingningsretning. På magnetdelen er anordnet to magnetkjerner som er om-gitt av magnetspoler. Disse står tettest mulig inntil et med vibratorhuset forbundet anker, men slik at magnetdelens svingningsbevegelse ikke hindres. Hvis veksel-strøm f. eks. med 50 Hz, tilføres magnet-spolene over en (ikke vist) elektrisk led-ning, trekkes magnetkjernen og dermed magnetdelen avvekslende mot ankeret, slik at der oppstår en svingningsbevegelse med 6000 svingninger pr. minutt. I visse tilfelle er det imidlertid også fordelaktig å drive svingeren med et lavere svingningstall, f. eks. 3000 svingninger pr. minutt. Til dette formål kan der foran svingeren kop-les inn en enkel likeretter som bare slipper den elektriske strøm gjennom i én retning. En slik likeretter vil som kjent skjære bort den nedre halvdel av de sinus-for-mede svingninger. Styringen av den elektromagnetiske svinger foregår fra et i og for seg kjent apparat som ikke er vist på tegningen. Dette apparat gjør en trinn - løs regulering av svingningsamplituden mulig, nemlig fra 0 mm til ca. 2 mm. Dessuten kan man på magneten anbringe til-leggsvekter for å øke massen av den svin-gende magnetdel og dermed øke svingningsamplituden. Svingerens frekvens kan også nedsettes trinnvis ved hjelp av en frekvensvariator.

Åpningen 43 i fordelingskassens bunn kan fra siden lukkes delvis eller helt ved hjelp av en skyver 52, slik at, avhengig av forholdene, bare litt, eller ingen masse faller ned i sjakten 45. Sjakten 45 har et firkantet tverrsnitt. Begge sidevegger 53 og 54 er ved sine nedre ender utformet slik at de på sidene et stykke overdekker begge valser 17 og 18, slik at det kileformede rom 55 midt over begge valsene 17 og 18 er tet-

tet mot sidene. Sjaktens 45 vegg 56 er anordnet fast og ender tett over valsen 18. Den motstående vegg 57 er derimot ved sin øvre ende forsynt med et ledd 58, slik at den ved hjelp av et stangsystem 59 og et håndhjul 60 kan forstilles mer eller mindre i retning mot valsen 18. Stangen 59 er også leddet til veggen 57 og fasthol-des ved sin annen ende av en konsoll 61.

Virkningsmåten av den beskrevne innretning er følgende: Massen som skal briketteres tilføres fordelingskassen 35 gjennom tilførselsåpningen 36 etter at der til massen eventuelt er tilsatt et passende bindemiddel og massen er blitt forvarmet med damp. Ved den elektromagnetiske vibrators virkning som kan frembringe ak-selerasjoner som er opp til det seks-dobbelte av tyngdekraftens akselerasjon, settes fordelingskassens bunn i første rekke i vertikale svingninger. Massen som da befinner seg i fordelingskassen, vil på denne måte kraftig gjennomrystes, avluftes og betraktelig for-sammenpresses. Den på denne måte på forhånd sammenpressede briketteringsmasse føres av dobbeltarmen 39 i isj akten 45 inn gjennom åpningen 43. Derved kommer massen inn mellom valsene 17 og 18, presses der f. eks. til egg-formede briketter og faller ned og ut av briketteringspressen gjennom åpningen 62 i fundamentet 3. Her kan de ferdige briketter skilles fra den ubetydelige og uunn-gåelige mengde av ikke-briketterte masse ved hjelp av en sikteinnretning. Brikettene kan da føres videre ved hjelp av et transportbånd, mens den ikke briketterte masse føres tilbake til fordelingskassen.

Ved endring og tilpasning av den elektromagnetiske vibrators svingningstall kan man variere for-sammenpresningen og til-passe den til de rådende forhold.

Vanligvis utgjør svingningstallet 3000 svingninger pr. minutt og bunnens løfte-slag er omtrent 0,5 til 1,3 mm. Man kan også øke for-sammenpresningen ved å for-skyve veggen 57 lengst mulig mot valsen 18, slik at briketteringsmassen ikke faller fritt ned, men ytterligere utsettes for en viss sammenpresning på grunn av trykket fra den over denne tilstedeværende masse.

Gummiputene 48 har en dobbelt opp-gave: For det første tjener de som sving-ningsputer for bunnens 40 svingningsbevegelse i forhold til fordelingskassen 35, og er da utsatt for skjærepåkjenninger. For det annet må de oppta og overføre videre krefter som frembringes ved dobbeltar-mens 39 dreiebevegelse som søker å dreie bunnen 40. De loddrette plater 46 og 47 er med dette for øye særlig fordelaktig anordnet, slik at gummiputene påkjennes på trykk av de nevnte krefter. Istedetfor fire puter kan der i et gitt tilfelle på omfanget anordnes fem eller flere puter. Under visse omstendigheter kan det være tilstrekkelig med tre slike gummiputer.

Ved den foran forklarte utførelse er sjaktens 45 vegg 57 vist bevegelig. I stedet for dette kan man i påkommende tilfelle også anordne en annen vegg eller to for-skjellige vegger svingbart. Videre er det ved denne utførelsesform bare fordelingskassens bunn som er lagret svingbart. I stedet for det kan man sette hele fordelingskassen i svingningsbevegelse, idet svingningene i første linje er loddrett orientert. Ved denne utførelsesform er bunnen forbundet med fordelingskassens øvrige deler og fordelingskassen er ved hjelp av fjærende puter lagret svingbart på maskinrammen.

Ved den nevnte utførelse er der som svingningsfrembringer anordnet en elektromagnetisk vibrator. I stedet for vibra-toren kan man under visse forhold også anvende en annen svingningsfremtoringer, f. eks. en sådan som virker mekanisk. Særlig fordelaktig er en i og for seg kjent anordning med to motløpende, ikke utba-lanserte motvekter. Ved en slik anordning er motvektene anordnet på to i motsatt retning drevne aksler, som på sin side er anordnet på en svingbart lagret maskindel, slik at de av motvektene frembragte sving-ningskrefter opphever hinannens horisontale kraftkomponenter, mens kraften i den loddrette retning kommer til full virkning. Deretter er det på en enkel måte mulig å variere svingningstallet etter ønske, f. eks. frembringe ca. 1000 eller 1500 svingninger pr. minutt.

Under visse omstendigheter er det fordelaktig og mulig i stedet for dotabeltar-men 39 i fordelingskassen eller i sjakten 45 å anordne en annen mekanisk innretning som trykker briketteringsmassen nedover mot og mellom valsene.

Oppfinnelsen kan like godt anvendes ved valsebrrkettpresser som er utstyrt med flere enn to valser og hvis valser er forsynt med ferre eller flere enn tre rader med formgivende fordypninger.

Det er foran nevnt at briketteringsmassen før innføringen i fordelingskassen blandes med et bindemiddel, f. eks. bek eller tjære. En ytterligere fordel ved oppfinnelsen består at mengden av bindemid-let kan reduseres vesentlig.

Claims (5)

1. Valsebrikettpresse for brikettering av ertser, kull eller lignende stoffer, med parvis mot hinannen roterende valser og en over valsene anordnet fordellngskasse med røreverk for massen som skal briketteres, hvilken kasses bunn er forsynt med åpninger i midten over hvert valsepar, karakterisert ved at fordelingskassen er lagret svingbart og forbundet med en svingningsfrembringer som setter den i i det vesentlige over hele bunnflate jevne, loddrette svingninger.

2. Valsebrikettpresse ifølge påstand 1, karakterisert ved at i stedet for hele fordelingsmassen er bare dennes bunn lagret svingbart og forbundet med en svingningsfremhringer, og at bunnen består av en plan plate og en randflens som utvides kjegleformet oppover og omgir den nedre ende av fordelingskassens faststående del.

3. Valsebrikettpresse ifølge påstand 2, karakterisert ved at der for å opp-nå en svingbar lagring av fordelingskassens hunn, jevnt fordelt på bunnens omfang er anordnet fjærende gummiputer som hver for seg er anbragt mellom to loddrette metallplater, idet den ene metall-plate er festet til hunnen og den annen til en faststående del av fordelingskassen.

4. Valsebrikettpresse ifølge en eller flere av de foregående påstander, kara >k-terisert ved at der som svingningsfremtoringer på midten under fordelingskassen er anordnet en elektromagnetisk vibrator.

5. Valsebrikettpresse ifølge en eller flere av de foregående påstander, kara fe-ter i sert ved at der under hver åpning i fordelingskassens bunn er anordnet en loddrett sjakt med firkantet tverrsnitt, og at sjaktens ene vegg ved sin øvre ende er lagret i ledd og kan svinges ved hjelp av et stangsystem.