NO123570B - - Google Patents

Description

Nye 1,4-bis-/benzoksazolyl-(21 )^-naftalin-derivater som skal anvendes som optiske lysgjøringsmidler.

Oppfinnelsen vedrører nye gulaktig til gule 1,4-bis-/~benzoksazolyl-(2' )-karbonsyre_7-naftaliner og deres estere med den generelle formel I

hvori resten R betyr hydrogen, en rettlinjet eller forgrenet alkyl-gruppe med inntil 18 karbonatomer fortrinnsvis inntil H karbonatomer, en cykloalkyl-, hydroksyalkyl- eller alkoksyalkylgruppe,

Kfr. kl. 39b<8->l/75

en NjN-dialkylaminoalkyl-gruppe resp. tilsvarende kvaternære tri-alkylaramoniumalkylgrupper eller en aralkylgruppe.

Fra det belgiske patent nr.. 663.227 er det kjent an-vendelsen av gule i oppløsning rødaktig til grønnaktig blå fluorescerende benzoksazolforbindelser med den generelle formel

hvori restene R-^ og R2betyr hydrogen, en alkyl-, ar-ylgruppe, et halogenatom eller sammen betyr en påkondensert hydroaromatisk ring som optisk lysgjøringsmiddel spesielt ved fremstilling av tråder og folier idet i dette tilfelle lysgjøringsmidlet også allerede kan tilsettes til utgangsmaterialene som tjener til fremstilling av det høymolekylære stoff. A. J&n kan fremstille gulaktige til gule 1,4-bis-£~benzoksazolyl-(2 '_)/-naftalin-derivater med den generelle formel hvori R har den ovenfor angitte betydning, når man kondenserer 1 mol av naftalin-dikarbonsyre-(1,4) etter overføring i dens di-syreklorid med 2 mol av o-aminofenol med den generelle formel

(R har her den ovenfor angitte betydning)

og oppvarmer den dannede di-N,N'-acylforbindelse med den generelle, formel

i en inert gassatmosfære, fordelaktig i nitrogen i høytkokende oppløsningsmidler, fortrinnsvis i 1,2,4-triklorbenzol eller i blandinger av triklorbenzoler ved indre temperaturer i reaksjonskaret på mer enn 200°C, fortrinnsvis 215-220°C, eventuelt i nærvær av katalysatorer som sinkklorid eller p-toluolsulfonsyre og eventuelt forsåper estergruppen til de fri karbonsyregrupper•

Som o-aminofenoler med formel III kan det eksempelvis anvendes: 2-amino-3-hydroksy-benzosyre-metylester, 3_amino-2-hydroksy-benzosyre-metylesterj3-amino-4-hydroksy-benzosyre-metylester resp. 4-amino-3-hydroksy-benzosyre-metylester og de tilsvarende karbonsyrer. I stedet for metylester kan imidlertid f.eks. også anvendes følgende estere av de nevnte amino-hydroksy-benzo-syrer; etyl-, propyl-, iso-propyl-, n-butyl-, iso-butyl-, tert.-butyl-, n-amyl-, n-heksyl-, n-heptyl-, n-oktyl-, n-nonyl-, n-decyl-, n-undecyl-, n-dodecyl- cetyl- og lauryl-ester.

Porsåpningen av 1,4-bis-/^ 5 ' -karbalkoksy-benzoksazolyl-(2 '_)7-naftalin-f orbindelsene til de tilsvarende dikarbonsyrer kan foregå således at man oppvarmer disse i høytkokende oppløs-ningsmidler som etylenglykol eller blandinger av høytkokende opp-løsningsmidler som etylenglykol og o-diklorbenzol i nærvær av overskytende natronlut til temperaturer mellom ca. 140 og 200°C under avdestillering av vann og alkohol.

En ytterligere fremgangsmåte til fremstilling av forbindelsen med formel (I) består i omsetning av 1,4-bis-/ karbo-metoksy-benzoksazolyl-(2'27-naf taliner (II, R = CH-j) med høyere kokende alkoholer i nærvær av alkoholatene av de angjeldende alkoholer og eventuelt etterfølgende innvirkning av alkylerings-midler som alkylhalogenider og dialkyl-sulfater på reaksjonsproduk-ter som inneholder kvaterniserbare grupper.

Som alkoholiske forbindelser som kan anvendes til omestringen skal f.eks. nevnes n-butanol, tert.-butanol, n-amyl-alkohol, 2-etyl-butanol-(l), oktanol, cetylalkohol, laurylalkohol, cykloheksanol, 2-, 3-, 4-metylcykloheksanol, glykol, propandiol-

(1,2), n-butandio.l-(l,}). og -(1,4 ),' 2-metyI-n-butandiol-(;l ,3) n-heksandiol-(2,5), glycerin,- pentaerytrit, dietylenglykol, tri-etylenglykol,. glykol-monoetyLetér resp. -mono.etyleter og -monb-n-butyleter, 3-metoksy-n-butarLal-(l), gl-ycrid, benzylalkohol, 2-fenyl-etanol—(1), 4-isopropyl-benzylalkohol, 2-dimetylamino-. etanol-(l), 2-dietylamino-etanol-(l), 2-di-n-butylaminoetanol-(l), 1-dimetylamino-propanol-(2). .Naftalin-dikarbonsyre-Cl»,4) kan på i og for seg kjent måte f.eks. ved omsetning med tionylklorid, eventuelt i nærvær av organiske oppløsningsmidler. som toluol eller klolbenzol, over-føres i det tilsvarende syreklorid.

Omsetningen av minst to mol a-aminofenoler med formel (III) med 1 mol av syredikloridet foretas fordelaktigst i et organisk oppløsningsmiddel y f.eks. klorbenzol, og - for å binde saltsyren som fraspaltes - i nærvær av en tertiær base f.eks. dimetylanilin ved forhøyet temperatur, fortrinnsvis omtrent ved 50-ll0°C. De utkrystalliserte di-N,N'-acylforbindelser med formel (IV) frasuges og befries for rester av oppløsningsmidler ved etter-vasking med en lavere alkohol som metanol eller ved vanndampdestil-lering.

Overføringen av di-N,N'-acylforbindelsene med formel (IV) i benzoksazoler med formel Cl) gjennomføres i en inert gassatmosfære, fortrinnsvis i nitrogen, i høytkokende oppløsningsmidler. Som slike egner det seg fremfor alt 1,2,4-triklorbenzol eller også blandinger av triklor-benzoler. De indre temperaturer skal ligge over 200°C, fortrinnvis ved 215-220°C. Som katalysatorer kan man anvende forbindelser som sinkklorid eller p-toluolsulfonsyre.

Omestringen av 1,4-bis-/<->karbometoksy-benzoksazolyl-(2'_)7-naftaliner (I, R = CH^) gjennomføres med et større overskudd av en høyere kokende alkohol i nærvær av alkoholatet av den angjeldende alkohol ved forhøyet temperatur, fortrinnsvis ved 120-160°C,. idet man avdestillerer eventuelt den frigjorte metanol.

Det er fordelaktig å tilsette katalysatorer i små porsjoner f.eks. i tre porsjoner, og å anvende et. mengdeforhold på 0,025 mol alkoholat til 1 mol ester. Såvidt esterene inneholder en dialkyl-aminoalkylgruppe kan disse kvaterniseres ved behandling ved kvater-neringsmidler som f.eks. alkylhalogenider, dialkylsulfater eller alkyl-p-toluolsulfonater.

B. Det ble funnet at gulaktige til gule, i opp-løsninger rødaktig til grønnaktig blå fluoiéseerende benzoksazolforbindelser av ovennevnte generelle formel (I) kan anvendes som optiske lysgj øringsmidlerj spesielt ved fremstillingen av tråder og folier, idet i dette tilfelle lysgjøringsmidlet også allerede kan tilsettes til utgangsmaterialene.som tjener til fremstilling av det høymolekylære stoff.

Når man setter disse nye bifunksjonelle lysgjørings-midler til utgangsmaterialene til■fremstilling av polyesterfibrene eller -foliene av typen av polyetylenglykoltereftalat, fåes overordentlig bestandig lysgjøringseffekter. Som karbonsyrer resp. diestere innbygges disse nye lysgjøringsmidler i polyestermaterialet ved polykondensasjonen, dvs. forankret i substratet ved hjelp av en ekte esterbinding. Mens lysgjøringsmidlene uten karboksy- resp. karbonestergrupper, som i fiber- eller foliematerialet bare foreligger i oppløst form, fullstendig lar seg ekstrahere med organiske oppløsningsmidler som metylenklorid, blir produktene ifølge oppfinnelsen som er forankret ved en ekte kjemisk binding i polyestermaterialet, praktisk talt ikke utløst ved en elebrahering med metylenklorid eller lignende oppløsningsmidler.

På grunn av denne kjemiske binding til polyestermaterialet foreligger en utmerket sublimeringsekthet. En ytterligere fordel ved disse nye forbindelser er at de ved polykonden-sasj onen som foregår i vakuum under avdestillering av glykol, ikke destillerer over på grunn av deres kjemiske innbygning i polykon-densatet, og dermed unngås en forurensning av gjenvunnet glykol. Dermed bortfaller sterke usikkerheter med hensyn til den ved poly-kondensasj onen i fibermaterialet gjenværende mengde av stoff med lysgj øringseffekt.

Spesielt ved virker av 100%-ig polyesterfibre eller ved vevnader av polyester og bomull, kan en utilstrekkelig sublimeringsekthet av stoffet med lysgjøringseffekt føre til en nedgang av hvithetsgraden ved termofikseringen i appreteringen eller ved kondensering av kunstharpikser.

Produktene ifølge oppfinnelsen er på grunn av deres esterbinding til fiber- resp. foliemateriale, og den resulterende høye sublimeringsekthet overlegen i de ovenfor nevnte anvendelses-tekniske egenskaper, overfor de hittil kjente produkter som foreligger bare i oppløst form i fibermaterialet.

Også i tekstilfibre og folier av polyamid, eksempelvis-av typen polykaprolaktam,.lar det seg påvise en kjemisk forankring av de nye bi-funksjonelle lysgjøringsmidler. Når man f.eks. setter-forbindelsene med den generelle formel (X) til e-kaprolaktam før dets polymerisasjon eller det- ferdige polyamid før dets formning til tråder og folier, fåes optisk lysgjorte materialer som inneholder lysgjøringsmidlet i ikke lenger ekstraherbar form. Mens lysgj øringsmidler uten karboksy- resp. karbonestergrupper som i fibermaterialet eller foliematerialet bare foreligger i oppløst form, for det meste sterkt lar seg ekstrahere med organiske oppløsnings-midler som metylenklorid, blir produktene ifølge oppfinnelsen,

som antagelig er forankret i polyamidet ved hjelp av en karbonamid-binding, praktisk talt ikke utløst ved en ekstrahering med metylenklorid eller lignende oppløsningsmidler.

En ytterligere viktig fordel er at de nye forbindelser er oppløselige i de til gjenvinning av mono- og oligomer kaprolaktam anvendte vandige oppløsninger. En anrikning av lysgjøringsmidlet i disse vaskeoppløsninger som kunne føre til en ukontrollerbar fordeling av lysgjøreren mellom monomer og polymer kaprolaktam er således umulig. Det fremkommer derfor på den ene side enhetlig lysgjøring og på den annen side rene gjenvunne mono- og oligomere.

Ved den kjemiske forankring av lysgjøringsmidlene ifølge oppfinnelsen i polyamidfibrene oppnås likeledes en meget god sublimeringsekthet. En utilstrekkelig sublimeringsekthet av lysgjøreren kan ved polyamidfibrenes termofiksering. føre til en nedgang av hvithetsgraden.

De nye forbindelser, hvor R betyr en N,N-dialkylamino-alkylgruppe resp. tilsvarende kvaternære trialkylammoniumalkyl-gruppe er oppløselige i vann eller fortynnede syrer, og egner seg utmerket som lysekte lysgjøringsmidler for flbermaterialet fremfor alt. av polyakrylnitril og polyakrylnitril-blandingspolymerisater. Spesielt høye hvithetsgrader oppnås når lysgjøringen foretas på dette fibermateriale i nærvær av oksydative blekemidler f.eks. natriumklorid.

Ytterligere syntetiske materialer hvorpå det oppnås høye hvithetsgrader er: polymerisasjonsprodukter av vinylklorid, vinylidenklorid og deres blandingspolymerisater som dessuten inneholder en liten mengde av med vinylklorid resp. vinylidenklorid copolymeriserbare stoffer, polymerisasjonsprodukter av typen av polyetylen eller polypropylen, homo- eller copolymerisater av trioksan og cykliske etere som etylenoksyd, propylenoksyd, oksa-cyklobutaner, glykolformaler, diglykolformaler, spesielt slike med etylenoksyd såvel som poly-kondensasjonsprodukter.

Eventuelt kan tekstiler og ikke-tekstilstrukturer

av de nevnte syntetiske materialer også optisk lysgjøres etter deres forming med nye forbindelser med den generelle formel (I)

ved forhøyet temperatur.

Por dette formål anvendes disse stoffer på i og for

seg kjent måte enten i form av vandig dispersjon eventuelt ved hjelp av -dispergeringsmidlerj eller i form av oppløsninger. De nye forbindelser kan anvendes til lysgjøring av tekstilmaterialer også sammen med oksydative og reduktive kjemiske blekemidler, videre er deres medanvendelse mulig i de handelsvanlige vaskemidler for å gjøre vasketøyet penere.

De optimale anvendte mengder som kan variere innen

vide grenser (0,001 til 2,0$, fortrinnsvis 0,01 til 0, 5%) av vekten av materiale som skal lysgjøres er avhengig av substratet og lysgj øringsfremgangsmåten, og lar seg lett fastslå ved enkle forforsøk.

Overfor de fra det britiske patent nr. 824.659 kjente optiske lysgj ørere, utmerker fr.emgangsmåteproduktene seg ved vesent-lig bedre lysgjøringsevne, spesielt av polyester- eller polyamid-tekstilmaterialer. Overfor lysgjøringsmidlene ifølge det belgiske patent nr. 663.227 er fremgangsmåteproduktene overlegne ved deres overordentlig høye sublimerings- og oppløsningsmiddelekthet.

C. Eksempel 1.

21,7 vektdeler naftalin-dikarbonsyre-(l,4) oppvarmes

1 400 volumdeler toluol med 35,7 vektdeler tionylklorid i ca.

2-3 timer ved 100 til 110°C. Man avdestillerer i nitrogenstrøm ved 105 til 110°C 40 volumdeler toluol og erstatter de overgående volumdeler med frisk toluol. Den således dannede syrekloridoppløs-ning lar man ved 70-75°C i løpet av et kvarter renne til en blanding av 33j4 vektdeler 3-amino-4-hydroksy-benzosyremetylester og 36 vektdeler dimetylanilin i 200 volumdeler toluol, etteromrører i 2 timer ved samme temperatur, og lar det deretter avkjøle under omrøring. Det utskilte diamid avskilles, ettervaskes med toluol og metanol og tørkes. Man får 45,0 vektdeler av diamidet med smp. 284-287°C.

45 vektdeler av det dannede d-iamid oppvarmes i

2:00 volumdeler 1,2,4-triklorbenzol under tilsetning av 1 vektdel av vannfritt sinkklorid i svak nitrogenstrøm i 3 timer ved ca. 210°C (indre temperatur).Det"destilleres over ca. 30 volumdeler triklorbenzol og vann. Man avkjøler til værelsetemperatur og frasuger det utskilte l,4-bis/_ 5"'-karbometoksy-benzoksazolyl-(2 1Y7-naftalin (forbindelse V, tabell 1). Produktet ettervaskes med metanol og tørkes. Det fåes 38,5 vektdeler av forbindelse V med smp. 28l-284°C. Et flere ganger fra klorbenzol omkrystallisert produkt smelter ved 288-289°C (gule krystaller).

Anvender man til ringslutning i stedet for 1 vektdel vannfritt sinkklorid, 1 vektdel p—toluolsulfonsyre, så får man likeledes forbindelse V. Blandingssmeltepunktet med en prøve som ble fremstilt ved hjelp av vannfritt sinkklorid gir ingen depresjon.

På analog måte fåes ved anvendelse av 3~amino-4-hydroksy-benzosyre-etylester resp. av 4-amino-3~hydroksy-benzosyre-metylester i stedet for den angitte 3-amino-4-hydroksy-benzosyre-metylester forbindelse VI og VII.

Eksempel 2.

20,5 vektdeler 1,4-bis-/ 5'-karbometoksy-benzoksazolyl- (2'//-naftalin omestres suspendert i 450 volumdeler n-oktanol og i nærvær av 1,8 volumdeler av en oppløsning av 23 vektdeler natrium i 1000 volumdeler n-oktanol ved oppvarmning til først 170°C (indre temperatur) og langsom avdestillering idet temperaturen under reaksjonen synker til l40°C da under omestringen 350 volumdeler n-oktanol avdestilleres ved 700 til 200 torr. To timer etter fullstendig oppløsning av utgangsmaterialet tilsettes 0,5 volumdeler iseddik for å gjøre katalysatoren uvirksom. Residuet blandes med 200 volumdeler metanol, frasuges ved værelsetemperatur og ettervaskes med metanol. Man får 26 vektdeler 1,4-bis-/~~5' - karbooktoksy-benzoksazolyl-(2'27-naftalin (forbindelse VIII,

tabell 1) som råprodukt. Etter omkrystallisering av eddiksyreetylester ligger smeltepunktet ved 122,5 - 124°'C (gulaktige småblader). Eksempel 3-

18,5' vektdeler 1,4-bis-/^ 6 '-karbometoksy-benzoksazolyl- (2'^/-naftalin oppslemmes i en blanding av 300 volumdeler dimetylformamid og 200 volumdeler 2-etyl-butanol-(I) og omforestres i 9 timer ved 158°C indre temperatur i nærvær av 2,0 volumdeler av en oppløsning av 2,3 vektdeler natrium i 100 volumdeler 2-etyl-

butanol-(l). Etter katalysatorens nøytralisering med 0,4 vektdeler iseddik inndampes i vakuum til tørrhet. Residuet behandles deretter med vanndamp, frasuges etter tilsetning av 47 vektdeler kaliumklorid ved ca. 75°C og ettervaskes med vann. Man får 23,6 vektdeler 1,4-bis-/-6 ' -karbo-2"-etylbutoksy-benzoksazolyl-(2 ')_/- naftalin (forbindelse IX, tabell 1) som råprodukt. Etter omkrystallisering fra eddiksyreetylester smeltes produktet ved l86-l88°C (gule krystaller).

Eksempel 4.

20,2 vektdeler l,4-bis-/_ 5'-karbetoksy-benzoksazolyl-(2 '_)/-naftalin oppvarmes i en blanding av 100 volumdeler o-diklor-benzol og 200 volumdeler etylenglykol ved 160 til 165°C indre temperatur, og omforestres ved lett vakuum (mellom 200 og 700 torr)

i nærvær av 5 volumdeler av en oppløsning av 2,3 vektdeler natrium i 100 volumdeler tørr glykol som man tilsetter i 5 porsjoner i intervaller på hver gang en halv time. Etter tilsetning, av 0,7 volumdeler iseddik inndamper man endelig i fullstendig vannstråle-vakuum. Residuet oppkokes med 200 volumdeler 95$-ig etanol. Det uoppløste frasuger man etter avkjøling til 5°C. Man får 20,6 vektdeler 1,4-bis-/ 5 '-karbo-3-hydroksyetoksy-benzoksazolyl-(2'_)_/" naftalin (forbindelse XII, tabell 1) av smp. 267,5-271°C. Ved omkrystallisering fra pyridin under tilsetning av aktiv kull øker smeltepunktet til 278-279°C (grønnaktig gule krystaller).

Eksempel 5-

15,2 vektdeler 1,4-bis-_/~5 ' -karbo-g-dibutyl-aminoetoksy-benzoksazolyl-(2 '_)_/"naftalin (forbindelse XIV, tabell 1) oppløses under oppvarming i 150 volumdeler toluol. Etter avkjøling til 30 til 35°G lar man det renne til 7,5 vektdeler dimetylsulfat. Derved oppstår en utfelling som etter en reaksjonstid på 35 min. også ved oppvarmning til koking ikke mer oppløser seg. Den suges fra kald, ettervaskes med toluol. Man får 18 vektdeler av det kvaternære salt XV (tabell 1) i form av et grønngult pulver med spaltningspunkt 175-l84°C. Produktet er vannoppløselig.

Eksempel 6.

36 vektdeler 1,4-bis-/—5'-karbometoksy-benzoksazolyl-(2'_)_/~naf talin oppvarmes i en blanding av 300 vektdeler n-heksadekanol-(l) (cetylalkohol) og 260 vektdeler o-diklorbenzol ved 170-176°C og blandes porsjonsvis i løpet av 3 timer med tilsammen 21. volumdeler av en varm oppløsning av 23 vektdeler natrium i 1000 volumdeler cetylalkohol. Utgangsmaterialet går ved omforestringen fullstendig i oppløsning. Deretter nøytraliseres katalysatoren ved tilsetning av 2,2 vektdeler iseddik og derpå avdestilleres o-diklorbenzol og cetylalkohol i vakuum. Residuet vaskes med 200 volumdeler metanol. Etter tørkning får man 64,3 vektdeler 1,4-bis-f~ 5 ' -karbo-heksadekoksy-benzoksazolyl-(2 '_)_7-naftalin (forbindelse XVIII, tabell 1) med smp. 102,5-105,5°C. Etter flere ganger av dioksan under tilsetning av aktiv kull omkrystallisert produkt smeltet ved 112-113°C.

På analog måte vil ved anvendelse av n-dodekanol-(l)

(laurylalkohol) i stedet for n-heksadekanol-(1) fåes forbindelse

XVII.

Eksempel 7 .

50,6 vektdeler 1,4-bis-/~5'-karbetoksy-benzoksazolyl-(2'2/-naftalin oppvarmes med 1300 vektdeler o-diklorbenzol og 2780 vektdeler glykol til koking. Under omrøring lar man det tildryppe 28 vektdeler konsentrert natronlut (12,9 mol/1) og koker i 3 timer under tilbakeløp. O-diklor-benzol og den største del av glykolet avdestilleres deretter ved 25 torr. Residuet blander man med 20 vektdeler iseddik og 1180 deler etanol, oppvarmer i 10 min. til kokning, frasuger etter avkjøling til værelsetemperatur den utfelte syre og vasker nøytralt med vann. Det ennå vannfuktige nutschgods omkrystalliseres fra 2000 vektdeler pyridin under tilsetning av 10 vektdeler aktiv kull. Man får 41 vektdeler 1,4-bis-/-5'-karboksy-benzoksazolyl-(2'_)7-naftalin (forbindelse XIX, tabell 1) i form av et gult pulver som smelter under spaltning mot 370°C.

De i den følgende tabell 1 nevnte forbindelser kan hvis

de ikke blir nevnt i eksemplene 1 til 7 fremstilles på analog måte.

D. Eksempel 8.

1 kg med titandioksyd matert polyetylen-glykol-tereftalat-Chips (SV = 800) besprøytes med en oppløsning av 0,5 g av forbindelse V (tabell 1) i 100 ml eddiksyre-metylester, tørkes og gjennomblandes. De således preparerte Chips spinnes i en med innsatt spinnehode utstyrt ekstruder med en spinnetemperatur på 285°C til tråder:

Dyse 24/0,25 mm

Avtrekk 1000 m/min.

Titer 50/24

De dannede tråder strekkes ved 150°C til det 3,5-ganger deres lengde. De viser de samme teknologiske egenskaper Imidlertid en tydelig høyere hvithetsgrad enn.uten lysgjørings-middel fremstilte tråder. Eksempel 9. 1 kg kaprolaktam,. 30 g vann, 4 g Ti Og og"0>8 g av forbindelse VI (tabell 1) oppvarmes i røreautoklav i 4 timer ved 2.40°C under trykk, deretter i 60 min. under avspenning. Den således fremstilte polyamidsmelte blir gjennom en slissdyse i båndform bråavkjølt i vann, kuttet og tørket. Råstoffet har i forhold til en tilsvarende fremstilt blindprøve en sterkt øket hvithetsgrad. Eksempel - 10.

En på vanlig måte med natriumklorit forbleket vevnad av polyetylenglykoltereftalat-tråder impregneres med en vandig dispersjon av 5 g/l av forbindelse V og avpresses på en foulard således at vevnaden.dessuten inneholder 60% av dets vekt av dis-persjonen. Deretter behandles vevnaden ved 190°C i 60 sekunder med varmluft. Den viser etter denne behandling en pen jevn hvithets-tone.

Eksempel II.

Av suspensjons-vinylklorid fremstilles under tilsetning av 3 vektprosent titandioksyd og 0,05 vektprosent av forbindelse VI (tabell 1) ved valsing ved 80°C i løpet av 5 min. en hårdfolie. Folien har en tydelig høyere hvithetsgrad enn en på samme måte imidlertid uten tilsetning av lysgjøringsmiddel fremstilt folie.

En tilsvarende god virkning viser forbindelse VI også ved folier som fremstilles under anvendelse av emulsjonspolyvinyl-klorid.

Eksempel 12.

12 vektdeler dimetyltereftalat og 8 vektdeler etylenglykol smeltes under nitrogenatmosfære i et rustfritt stålkar med røreinnretning ved ca. 140°C. Smeiten oppvarmes langsomt ved 145°0 og blandes med 0,02 deler sinkacetat oppløst i en del glykol. I temperaturområdet på l60-220°C gjennomføres omsetningen i løpet av 3 timer under atmosfæretrykk, idet metanol avdestilleres og til slutt delvis glykol.

Det dannede bis-^ (g-hydroksyetyl>-tereftalat trykkes inn i et polykondensasjonskar som består av rustfritt stål. Etter

tilsetning av en vektdel etylenglykol med

0,03$ antimontrioksyd

0,4$ titandioksyd

0,031$ trifenylfosfit og

0,05$ av forbindelse XIX (tabell 1)

bringes temperaturen av smeiten til 240°C. Er den nevnte temperatur nådd, nedsettes ved hjelp av en vakuumpumpe reaksjonskarets trykk etterhvert til et sluttvakuum på 0,4 torr, idet samtidig temperaturen økes fra 240°C til 278°C. Etter 4 timer er polykondensasjonen avsluttet. Vakuumet oppheves og derved fylles det frie reaksjonsrom over smeiten med nitrogen under trykk. Herpå utpresses smeiten ved hjelp av nitrogentrykket, og granuleres og tørkes etter bråavkjø-ling i vann.

Det dannede produkt har en indre viskositet på ca. 800. Mykningspunktet ligger ved 260°C. Materialet har overfor et uten medanvendelse av forbindelse XIX fremstilt produkt en sterkt øket hvithetsgrad.

Eksempel 13.

12 vektdeler dimetyltereftalat, 8 vektdeler etylenglykol og 0,03$ av forbindelse XIX (tabell 1) smeltes under hydrogenatmosfære i et rustfritt stålkar med røreinnretning ved ca. 140°C. Smeiten oppvarmes langsomt til 145°C og blandes med 0,02 deler manganacetat oppløst i en del glykol. I temperaturområdet på 160-220°C gjennomføres omforestringen i løpet av 3 timer under atmosfæretrykk ved metanol og til slutt delvis glykol og avdestil-<1>leres.

Det dannede bis-(g-hydroksyetyl)-tereftalat trykkes inn i et polykondensasjonskar bestående av rustfritt stål. Etter tilsetning av 1 vektdel etylenglykol med

0,03$ antimontrioksyd

0,2$ titandioksyd og

0,031$ trifenylfosfit

bygges smeltens temperatur til 240°C. Er den nevnte temperatur nådd, nedsettes ved hjelp av en vakuumpumpe reaksjonskarets trykk etterhvert til et sluttvakuum på 0,4 torr, idet samtidig temperaturen økes fra 240°C til 278°C. Etter 4 timer er polykondensasjonen avsluttet. Vakuumet oppheves og derved fylles det frie reaksjonsrom over smeiten med hydrogen som står under trykk. Herpå utpresses smeiten ved hjelp av nitrogentrykket og granuleres og

tørkes etter bråavkjøling i vann.

Det dannede produkt har en indre viskositet på ca. 800. Mykningspunktet ligger ved ca. 260°C. Materialet- har overfor et uten medanvendelse av forbindelse XIX fremstilt produkt en sterkt øket hvithetsgrad.

Claims (1)

1 ,4-bis-/~"benzoksazolyl-(2 '_)_/-naftalin-derivater som skal anvendes som optiske lysgjøringsmidler,karakterisertved at de har den generelle formel

hvori resten R betyr hydrogen, en rettlinjet eller forgrenet alkyl-gruppe med inntil 18 karbonatomer, en cykloalkyl-, hydroksyalkyl-eller alkoksyalkylgruppe, en N,N-dialkylaminoalkylgruppe resp. tilsvarende kvaternære trialkylammoniumalkylgrupper eller en aralkylgruppe.