NO122964B - - Google Patents

Description

Borinaskin for tannleger.

Denne oppfinnelse vedrører enheter eller utstyrstendere for tannleger — i det følgende også betegnet bormaskiner — og mer spesielt til den del av disse som ved-rører boret, motoren for drift av boret og deler som er forbundet med disse elementer.

Ved montering av bormotorer for tannleger var praksis tidligere å montere motoren og stenderens svingearm og dens utstyr på motsatte sider av en horisontal dreietapp. Svingearmen og dens utstyr og motoren avbalanserte da hverandre og ved riktig dimensjonering av lengden av armen, som bærer motoren, til lengden av svingearmen og under hensyntagen til vektene på motstående sider av den horisontale dreietapp kunne der oppnås en nesten perfekt avbalansering. Et slikt arrangement av delene er vist i de amerikanske patenter nr. 1 340 908 og 1 434 793. Monteringen for motoren ifølge disse patenter representerte i mange år en standard konstruksjon, som ble solgt i store mengder og opptil i dag benytter noen fabrikanter ennå vesentlig samme konstruksjon.

I den senere tid har noen fabrikanter søkt å innelukke motoren og dens tilbehør, f. eks. elektriske ledninger, i et hus for å beskytte disse deler mot støv og hendelig beskadigelse, men det mest viktige er å for-bedre enhetens estetiske utseende. Slike forsøk har resultert i oppnåelsen av disse formål men med tap av de avbalanserings-fordeler som enheten ifølge de forannevnte patenter innebærer. Avbalanseringen var og er fremdeles meget viktig for tannlegen. I enheten med innelukkede motorer er avbalanseringen enten helt utelatt og gjort avhengig av friksjon eller der er anordnet en mangelfull og unøyaktig avbalanserings-fjær. Det viktigste trekk ved foreliggende oppfinnelse er å bibeholde de fordeler som konstruksjonen ifølge de foran nevnte patenter innebærer, hvori motoren og svingearmen og dens tilbehør avbalanserer hverandre og konstruere og arrangere motoren og dens forbundne deler sånn at disse deler blir innelukket.

Et formål med oppfinnelsen er å skaffe en motorenhet og montering for denne som er mer hensiktsmessig å bruke, mer tilgjengelig for reparasjon og innstilling, og hvori de fleste av delene er innelukket og beskyttet mot støv og hendelig beskadigelse.

Videre formål med oppfinnelsen er å skaffe en forenklet og forbedret anordning for å bringe fluidum, i dette tilfelle både luft og vann, fra utstyrsstenderen til det roterende bor, å skaffe anordninger til å beskytte de rørformede elementer, som fø-er fluidene til håndstykket, fra å komme i berøring med og bli beskadiget av de van-lige drivrem eller -snor som strekker seg fra motoren til boret for å drive dette, og å skaffe anordninger ved hvilke de forskjellige, leddede forbindelser mellom svinge-eller verktøyarmen og det roterende bor kan svinge fritt mens de rørformede elementer som fører luft og vann til håndstykket er helt beskyttet fra å bli skåret over av borets drivrem.

Et videre formål er å skaffe anordninger ved hvilke verktøy- eller svingearmen og delene mellom dennes ende og borets er dreibare i forhold til og praktisk talt av-balansert ved motoren og dens bæredel og ramme uten bruk av en fjær eller motvekt, idet den horisontale dreieakse er plasert ved eller i nærheten av yttersiden av huset eller kapslen som omslutter motoren og dens forbundne deler hvorved der utenfor huset kan anordnes en innretning for å innstille friksjonen ved dreiepunktet for at armen skal bli stående i en hvilken som helst ønsket innstillingsstilling og allikevel fritt kan forskyves når tannlegen ønsker å heve eller senke armen.

Oppfinnelsen omfatter videre en svinge- eller motorarm avpasset til å svinge både horisontalt og vertikalt og hvor armen og dens tilbehør er praktisk talt avbalan-sert ved motoren dens bæredel og ramme ved å plasere den horisontale dreieakse mellom disse sett av elementer, og motoren er anordnet i en stilling vendt opp ned med drivskiven for boret plasert på motorens underside hvorved drivremmen kan passere praktisk talt gjennom den horisontale dreieakse, og være praktisk talt helt innelukket i armen.

Et særlig viktig trekk ved oppfinnelsen ligger i at med den horisontale dreietapp av praktiske øyemed plasert utenfor hetten eller kappen som omslutter motoren og dens forbundne deler, krever kapslen bare en minimal åpning for armens tilpasning, kapslen behøver bare å dreie om en vertikal akse hvorved man unngår nødvendigheten av å skaffe et universalledd, med derav følgende problemer, mellom kapslen og dens tilgrensende deler, og kapslen behøver ikke å understøttes av den svingbare motor eller dens bæreramme og kan derfor fjernes for å gi adgang til ettersyn av motoren og andre deler inne i kapslen ganske enkelt ved å løftes av uten å måtte fjerne skruer eller lignende.

Videre omfatter oppfinnelsen, tilveie-bringelsen av en boremaskinenhet og til-behør til samme hvori den svingbare arm omfatter to hule teleskopiske deler gjennom hvilke remmen som driver boret fritt kan passere og gjennom hvilke rørene for å føre luft og vann til håndstykket passerer, og der er skaffet en anordning for å innstille forholdet mellom de teleskopiske deler for å innstille stramningen av remmen uten uheldig påvirkning av rørene til å føre luft og vann til håndstykket.

Andre formål og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse i forbindelse med tegningene hvor fig.

1 er et sideriss av den øvre del av en utstyr-stender med motoren, armen og forbindelsene til håndstykket, sammen med drivremmen for det roterende bor og ledninger for å føre luft og vann til håndstykket, idet armen er vist i en stilling omtrent midtveis

mellom sine øvre og nedre stillinger for den vertikale svingebevegelse og beskyttelses-hetten eller -kapslen er vist bortskåret, fig.

2 er et riss svarende til fig. 1 med armen

i dens laveste stilling og håndstykket hengt på dets bæredel i stillingen ute av bruk, fig.

3 viser sett bakfra hvorledes motoren er

opphengt, drivskiven for remmen til boret og forbindelsene for å levere luft og vann til håndstykket og med kapslen fjernet, fig. 4 er et vertikalsnitt av en senter-tapp og lagringen hvori den dreier, fig. 5 er et toppriss av fig. 4, fig. 6 er et riss av svingearmens underside med kapslen fjernet, fig. 7 er et snitt gjennom den horisontale dreietapp, fig. 8 viser en del av to av de ledd-forbundne armer mer skivene over hvilke drivremmen føres og viser videre anordningen ved hvilken rørene til å føre luft og vann til håndstykket er beskyttet mot remmen, fig. 9 er et riss av delene i fig. 8 svinget i en annen stilling, fig. 10 er et riss av forbindelsen mellom enden av svingearmen og den første leddede rørdel, fig. 11 er et lignende riss med skivekapslen dreiet for å kunne tre drivremmen over skivene, og fig.

12 er et snitt av en sperreanordning, som

gjør det mulig å fjerne dekslet fra undersiden av svingearmen.

Utstyrstenderen, hvorav oppfinnelsen danner en del og som er vist i fig. 1 og 2 omfatter en vertikal, hul bæresøyle 11, en såkalt dentalmaskin eller -motor, betegnet generelt 12, en svingearm 13, et antall ledd-forbundne rørformede deler 14, et hånd-stykke 16 og et roterende bor 17.

Den hule bæresøyle 11 bærer, i tillegg til mekanismen som oppfinnelsen vedrører, en sypttebolle, vanligvis en tannlegelampe, et svingbart instrumentbord og forskjellige håndverktøy så som en munnlampe, brenn-jern, en sprøyte og andre instrumenter "om normalt benyttes i tannlegepraksi-sen. En plate 19 er passende festet, som ved 18, ved toppen av bæresøylen 11 og har en sentral boring 21 (fig. 4). Platen 19 bærer ved hjelp av et antall skruer 22 en holder-del 23 som har en avtrappet boring 24 til opptagelse av en sentrumstapp 25.

Sentrumtappen 25 er lagret i boringen 24 for å dreie i denne og danne en vertikal

aksel om hvilken motoren, generelt betegnet 12, og armen 13 sammen med dens til-behør kan svinge i et horisontalt plan. Den øvre ende av holderen 23 har en utvidet ringformet boring 26 for en sirkulær ringpakning 27 for å danne en tetning mellom en skulder 28 dannet på søylen og den tilgrensende del av holderdelen. En plate 29 er anbragt på den ringformede skulders

øvre overflate og dreier med sentrumtappen.

Til platen 29 er ved skruer 30 (fig. 3) festet en bæredel eller gaffel 31 dannet av to armer 33. Disse strekker seg oppad og fremad og har utvidede sirkulære kapseldeler 34 som er formet i ett med samme og hvis sentre danner den horisontale akse om hvilken armen 13 kan svinges i verti-kalplanet. Motoren har en ramme som bæres av en motorbæredel 36 som har frem-adstikkende partier 37, som i hovedsaken er sirkulære og griper inn i armenes 33 kapseldeler 34. Motorrammen 42 bæres av bæredelen 36 ved tapper 43 og der er anordnet gummiputeelementer 44 for å dempe vibrasjoner fra motoren.

Partiene 37 av motorens bæredel 36 har bueformede slisser 46 til opptagelse av en tverrdel 47 som bæres av kapseldelene 34 av gaffelen 31, og endene av slissen tjener som stoppere til å begrense den vertikale svingning av armen 13 og motoren 12 om den horisontale akse. Fortrinnsvis be-grenser gummistøtputer (ikke vist) beveg-elsen av armen før den støter mot slissens ender. En ende av tverrdelen 47 er forank-ret i en av kapseldelene ved en skrue (fig. 3) og er forlenget gjennom den annen kap-seldel. Den forlengede ende er gjenget for påskruning av en fingermutter 45. Dreietappene mellom motorbæredelen 37 og de sirkulære kapseldeler 34 omfatter to sirkulære elementer (fig. 3) presset inn i sirkulære fordypninger på hvilke motorbæredelens deler 37 kan dreie.

Et viktig trekke ved oppfinnelsen ligger i det faktum at den horisontale dreieakse ligger utenfor kappen eller hetten 50 som omslutter motoren og det meste av bæredelen. Dette plaserer fingermutteren 45 utenfor kappen sånn at tannlegen ved å innstille mutteren kan regulere friksjonen mellom bæredelpartiene 37 og de sirkulære kapseldeler 34. Ved å innstille mutteren kan det frembringes tilstrekkelig friksjon til at armen vil stå i en innstilt stilling og allikevel lett kan forskyves ved en liten kraft på håndstykket. Innstillin-gen av friksjonen mellom delene kan således gjøres uten å fjerne kappen 50.

Armen 13 innbefatter en del 52 av platemetall som i tverrsnitt er U-formet med den åpne side vendt nedad. Den åpne side er lukket ved en metallplate 51 hvis ene ende er buet oppad, som vist i fig. 7, og utstyrt med en sliss 53 for å oppta en tapp 54 som strekker seg tverrsover mellom delene 37 og gjennom den U-formede del 52 av armen 13. Tappen 54 og ekstra tapper 54 binder den U-formede del 52 til partiene 37 av motorbæredelene. Den ytre ende av platen 51 bæres av en tapp 55 og en forskyvbar klemme 56 som vist i fig. 12. Ved forskyvning av klemmen for å utløse den fra tappen kan lukkeplaten 51 fjernes.

I fig. 6, som viser armen 13 fra undersiden, er armen videre utstyrt med en rør-formet teleskopisk del 57 av platemetall som kan forskyves i armens hoveddel og holdes i stilling ved fliker 58 som er bøyet nedad og innad fra platemetalldelen 52 for å ligge under den teleskopiske del 57. Til undersiden av platemetalldelen 52 er loddet eller på annen måte festet en føring 59 med en gjennomgående boring for en gjenget matningsskrue 61. En settskrue 62 i en bæredel 63 fester den teleskopiske del 57 til skruen 61 sånn at den vil beveges sammen med denne.

En riflet mutter 66 er påskrudd skruen 61 og stikker oppad i en sliss i platemetalldelen 52 sånn at mutteren vil dreie i forhold til skruen 61 og føre den teleskopiske del 57 i forhold til armens del 52. Øyemedet med dette teleskopiske arrangement av armdelene vil senere fremgå.

Den ytre ende av det teleskopiske parti 57 har en kappe 67 som har en praktisk

talt sirkulær åpning 68 som skaffer et areal gjennom hvilket drivremmen kan føres uten å komme i kontakt med metallflater. En rørformet del 69 anbragt midt på og un-derstøttet av en finne eller ribb på over-siden av den teleskopiske del 57 skaffer en lagerdel for et hode 71 og dens stang 72 som kan monteres i samme på en slik måte at de kan dreie med den nødvendige vin-kelbevegelse. Stangen 72 strekker seg gjennom den rørformede del 69 og holdes i stilling ved en skrue 73. Ved å fjerne skruen 73 kan hodet med stangen fjernes fra armen 13.

Hodet 71 understøtter dreibart to skiver 74 en på hver side av hodet som for dette øyemed har en gjennomgående fast aksel, og på hver side av skivene er anordnet egnede distanseskiver for å tillate fri dreining av skivene. En kappe 76 (fig. 10 og 11) som er dreibar på hodet 71 ved 77 har en endevegg 78 og to atskilte side-vegger 79 avpasset til å passere nedover skivenes 74 ytterside for å omslutte den og holde drivremmen eller snoren 81 i stilling på skivene. Kappen 76 holdes i stilling i forhold til hodet 71 ved en f jærklemme som griper om hodet 71. Når kappen svinges opp til den i fig. 11 viste stilling kan drivsnoren 81 lett tres over skivene 74. Snorene 81 passerer gjennom åpningene 68 i kappen 67.

Et viktig trekk ved oppfinnelsen ligger deri at armen 13 og dens tilbehør og motoren 12 og dens bæredel 36 ligger på motstående sider av den horisontale akse som kan betraktes som punktet 82 eller sentret av kapseldelene 34. Delene av mekanismen på de motstående sider av den horisontale akse 82 vil således praktisk talt avbalansere hverandre og der trenges ingen ekstra fjærer eller vekter.

Den ovenfor beskrevne avbalansering er oppnådd iallfall delvis som følge av at motoren er snudd opp ned hvorved motoren løftes høyere. Motorens momentarm er slik at praktisk talt en lik motvekt for vektene på motstående sider av den horisontale dreieakse er sikret når det sees hen til vek-ten av armen 13 og dens tilbehør og armens lengde. Den omsnudde stilling av motoren gjør dens motvektsvirkning gjennomsnitt-lig mere lik en konstant da den varierer fra et minimum til et maksimum og derpå til-bake til et minimum når armen 13 svinger fra den i fig. 2 til og noe forbi den i fig. 1 viste stilling.

Den omsnudde stilling av motoren bringer motorakslen og den på samme fes-tede drivskive 83 i en slik stilling at skiven står tilnærmet i linje med armens 13 akse. Det vil videre sees at skivenes 74 spor og sporene i skiven 83 er i linje med hverandre og går tilnærmet gjennom den horisontale akse 82. Dette er viktig for å holde remmen på skivene idet der fåes en rettlinjet drift. Ved sammenligning av fig. 1 og 2 vil det videre bemerkes at, når armen forskyves til sin øvre stilling ved å dreie armen om aksen 82, vil forholdet mellom skiven 83 og skivene 74 ikke forandres. Drivremmen 81 går fremdeles tilnærmet gjennom den horisontale rotasjonsakse 82. Dessuten kan remmen gjennom hele armens bevegelses-område, fritt passere gjennom den hule arm 13 hvilket vil være klart ved å betrakte fig. 6 og 7.

Hodet 71 bærer en del 85 (fig. 10 og 11) med en ytre overflate 86 dannet som en sirkelbue og hvortil en stang 87 er dreibart festet. Dreieleddet er dannet ved en tapp som går gjenom delen 85 som er gaffelfor-met og opptar en innpasset del av stangen mellom sine grener (ikke vist). De forskjellige leddede forbindelser og deres forbundne deler vil bare bli detaljert beskrevet hvor konstruksjonen av oppfinnelsen avviker fra alminnelige konstruksjoner som har vært på markedet i mange år. Det vil imidlertid bemerkes at stangen 87 kan svinge fritt om delen 85 og hele konstruksjonen kan svinge fritt om stangen 72 som en aksel.

Stangen 87 er stivt forbundet med en stang 91 som strekker seg inn i en glidbar hylselignende del 88 (fig. 1 og 2) som har ren åpning 89 for opptagelse av stangen 91, som har en åpning (ikke vist) dekket av hylsen. Det benyttes et antall hylser lik 88 og en av disse vil bli beskrevet senere. Stangen 91 bærer en braket 93 som fastholder en krokdel 94 hvorpå håndstykket kan hen-ges som vist i fig. 2.

I fig. 8 og 9 strekker en glidbar hylse 92 seg over en åpning 90 i stangen 91 hvilken åpning er lik åpningen i hylsen 88. Hylsen kan forskyves langs stangen 91 for å blottlegge åpningen 90. Som vist ved 96 er stangen 91 massiv og forbundet med en stang 97. Stengene 91 og 97 er forbundet på en hvilken som helst passende måte hvorved de kan dreies i forhold til hverandre. Enden av stangen 97 er avflatet, og avpasset til å opptas dreibart i den gaffel-formede del (ikke vist) av et stykke 98. Den annen side av dette bærer en massiv stang 99 av samme konstruksjon som stangen 97 og er dreibart innpasset i stykket 98 på samme måte. Dreietappene for stengene 97 og 99 er betegnet 101. På kjent måte bærer stykket 98 to dreibare skiver. Stangen 99 er tilpasset i en massiv stang 103 for å kunne dreies i forhold til denne. Stangen 103 er massiv ved enden og opptar en hylse 104 som kan gli på stangen for å dekke en åpning som er vist med strekede linjer.

Hylsen 104 er lik hylsen 92 og lik en hylse 106 (fig. 2). Hver av hylsene 88, 92, 104 og 106 har en åpning 107 som strekker seg gjennom samme og med partier som forløper i vinkel med hverandre, som angitt med strekede linjer, for et øyemed som senere vil fremgå. Mellom hylsene 104 (fig.

8) og 106 (fig. 2) er stangen 103 hul som

vist ved 108. En stang 109 som er festet til stangen 103 strekker seg gjennom en bæredel 111. Denne har to åpninger 112 hvis øyemed senere vil fremgå. Håndstykket 16 og måten hvorpå det understøttes fra stangen 109, sammen med det spesielle arrangement for driften av boret 17 trenger ingen spesiell beskrivelse da håndstykker for tannlegebor er vel kjent og oppfinnelsen vedrører ikke denne del av apparatet, unn-tatt at oppfinnelsen vedrører anordningen for å føre luft og vann til håndstykket.

Som vist i fig. 4 har holderen 23 to noe konisk formede boringer 116 avpasset til å oppta tilsvarende formede ender av to me-talledninger eller -rør. Røret 117 er forbundet med en kilde for tilførsel av luft og røret 118 for tilførsel av vann, og disse kil-der er plasert i enheten. Røret 118 er forbundet med en kanal 119 dannet i holderen 23. Denne kanal er forbundet med et ringformet spor 121 i holderens indre vegg, hvilket spor 121 er forbundet med en i tappen eller søylen 25 radiell kanal 122 som er forbundet med en aksial boring 123 i søylen 25. Den øvre ende av den aksiale boring 123 har en innsnevret diameter, som vist ved 124, og er utstyrt med en rørledning 126 som er forbundet med boringen 123. Røret 126 er bøyd nedad for å ligge på platen 29 og derpå bøyd oppad for å danne en fri ende som angitt ved 127.

Røret 117 for å føre luft til håndstykket er forbundet med en kort radiell boring 128 som er forbundet med et i søylen 25 dannet ringformet spor 129, som er forbundet med en radiell kanal 131. Søylen 25 har en i vinkel anordnet boring 132 som er avpasset til å oppta et rør 133 som er forbundet med kanalen 131. Røret 123 er bøyet over platen 29 parallelt røret 126 og derpå bøyd oppad for å danne en fri ende 134. Sentertappen har et ringformet spor avpasset til å oppta en ringpakning 136 som tilveiebringer tetning mellom de ringformede spor 121 og 129.

I fig. 3 er vist at de frie ender av led-ningene 127 og 134 er forbundet med bøye-lige rørformede deler 137 og 138. Disse kan være fremstilt av plast eller annet egnet bøyelig materiale. De skaffer en ustiv forbindelse mellom de frie ender 127 og 134 av metallrørene 126 og 133 og rørene 139 og 141 (se også fig. 6) hvormed de er forbundet, hvorved armen 13 kan svinges om den horisontale akse og de bøyelige plastrør-deler 137 og 138 vil bøyes og tillate denne bevegelse. Metallrørene 139 og 141 strekker seg nedad (fig. 7) mellom de fremad ut-stikkende deler 37 av motorens bæredel 36 og derpå framad gjennom den hule arm 13 til den ytre ende av denne hvor de stikker gjennom åpningen 68 i kappen 67. De to metallrør 139 og 141 er loddet til bæredelen 63 (fig. 6) som er trukket opp fra plate-metallet i den teleskopiske del 57 av svingearmen. Det vil nå være klart at når fingermutteren 66 påvirkes føres metallrørene 139 og 141 med den teleskopiske del 57 og i forhold til den faste del 52 av armen. Det vil forstås at de bøyelige forbindelser 137 og 138 tillater denne teleskopiske bevegelse.

Endene av metallrørene 139 og 141 er vist ved 142 og 143 (fig. 6). Disse fremstik-kende ender er avpasset til å oppta bøyelige rør som kan være av plast eller annet passende materiale. Som vist i fig. 1 og 2 strekker de bøyelige rør 144 og 146 seg rundt dreietappen mellom den massive stang 87 og enden av stykket 71 inn i og gjennom hylsen 88, gjennom den hule stang 91, inn i hylsen 92 og derpå utvendig i forhold til stengene 96, 97, 99 og 103 (fig. 9 og 10) og rundt stykket 98 mellom armene 97 og 99. Derfra strekker de bøyelige rør 144 og 146 seg gjennom hylsen 104 og den hule stang 108.

De bøyelige rør stikker ut fra hylsen 106 og er forbundet i en bæredel 111 som herfor har to åpninger 112. En hylse 147 har to rørformede metallender som stikker ut fra samme og som kan passe inn i endene av bæredelens 111 åpninger. Rørene som er dannet i hylsen er forbundet med bøyelige rør 148 og 149 som gjennom to me-tallmunnstykker 151 leverer luft og vann til håndstykkene. En bøyle 150 holder hylsen 147 på bæredelen 111 og skaffer en kile til å sikre riktig montering.

Som vist mest tydelig i fig. 7 og 8 har hver av hylsene, f. eks. 92 og 104 et bøyet metallstykke 152 som holdes i stilling ved en skrue 153 og tjener til å styre rørene når de føres gjennom den hule stang og hylsene som vil fremgå ved en granskning av fig. 7 og 8.

Av tegningene vil det fremgå at drivremmen 81 strekker seg rundt skiven 83 (fig. 2 og 3) derpå gjennom den hule arm (se fig. 6 og 7), deretter utad gjennom åpningen 68 i kappen 67 rundt skivene 74 (fig. 11) og derpå skivene 153 som bæres av hodet 98. Fra skivene 153 strekker remmen seg over skivene 154 og rundt en skive 156 som driver borakslen eller -holderen som er anbragt i håndstykket.

Fra det som hittil er angitt vil det være klart at tilbehøret fra hodet 71 (fig. 1) kan svinge om stangen 72 og kan svinge om delen 85 (fig. 10) og stengene 91 og 108 kan svinge med hensyn til hverandre som vil være klart fra en sammenligning av fig. 8 og 9. Dertil kan stengene 96 og 97 dreie i forhold til hverandre som også stengene 99 og 103 kan. Videre kan håndstykket 16 på vanlig måte svinge om skivenes 154 akse. Leddannelsen av disse forbindelser som oppstår under tannlegens normale bruk av apparatet kan bringe drivremmen til å komme til anlegg mot de bøyelige rør og rive dem løs. For å hindre kontakt mellom de bøyelige rør og drivremmen og unngå enhver avslitning eller avskjæring, er hvert av de bøyelige rør, når de kommer fra armens 13 ytre ende, beskyttet med en skruef jær 158. Disse fjærer omgir de bøyelige rør fra det punkt hvor de kommer ut av armen til det punkt hvor de går inn i hylsen 88 som vil være klart fra fig. 1 og 2. Fjærene holder de bøyelige rør utstrukket og bort fra drivremmen.

Som vist mest tydelig i fig. 7 og 8, er skivene 153 utstyrt med en skjærm 159 som er dreibar ved 161. Ved å forskyve eller dreie skjermen om tappen 161 frilegges ski-

vene 153 for innlegning av drivremmen. Skjermen 159 bærer en braket 162 hvorfra

to armer 163 og 164 stikker ut. Ved deres ender har armene 163 og 164 slissede klem-

mer 166 og 167 som er avpasset til å oppta endene og de siste vindinger av fjærene 168 på rørene.

Ved å betrakte fig. 7 og 8 vil det være

klart, at uansett stillingen av armene 91

og 108 i forhold til hverandre, holder fjær-

ene 168 de bøyelige rør borte fra drivrem-

men og hindrer beskadigelse av rørene. De bøyelige rør 148 og 149 som bæres av håndstykket er også omgitt av en skruefjær 169

slik at tannlegen fritt kan bruke håndstyk-

ket uten fare for at drivremmen kommer i berøring med rørene og skader dem.

Kappen eller hetten 50 er kuppelfor-

met og har i den forreste vegg en utskjær-

ing 171 hvis sidekanter ligger på hver sin side av de kapselformede deler 34 av bære-

delen 31. Den nedre del av kappen 50 har en del 172 noe større i tverrsnittsareal for å danne en list eller skulder 173 som hviler som vist ved 174 og delvis fastkilt på to ar-

mer 176, som bæres, som vist ved 177, av bæredelen 31 og er helt fri av motoren. Den nedre kant av kappen overlapper den øvre leppe 178 av en mantel eller skjørt 179 som er montert på toppen av enheten som vist ved 181.

En betraktning og sammenligning av

fig. 1 og 2 viser at kappen 50, når armen 13 og motoren er svinget om den horison-

tale akse 82 blir stående stasjonær. Det er skaffet tilstrekkelig rom i kappen som føl-

ge av opp ned snudde stilling av motoren og plaseringen av skiven 83 under motoren for å muliggjøre forskyvningen av motoren fra den i fig. 2 viste til den i fig. 1 viste stilling uten å bevege kappen. Når armen svinges om den vertikale akse understøttes kappen på armene 176 som bæres av bæredelen 31

og dreier om den vertikale akse.

Det vil spesielt bemerkes at den horisontale akse 82 ligger ved den forreste kant eller ytterside av kappen, hvilket bortskaf-

fer nødvendigheten av å bevege kappen universalt og muliggjør en minimal åpning i kappen da åpningens margin kan være liten i forhold til delen som danner den horisontale aksel. Det er av særlig viktighet at dette arrangement av delene bringer fin-geranordningen, for å tilføre friksjon ved den horisontale dreietapp, i en stilling, som vist i fig. 2, hvor den er tilgjengelig for tannlegen uten å fjerne kappen. Det viste

arrangement av delene bringer også skiven inn i kappen. Med skiven 83 under motoren vil drivremmen, hvis den skulle bli utkoplet fra skien, vanligvis falle klar og ikke vikle seg om motorens drivaksel. Kappen kan fjernes for å skaffe adgang til motoren og dens forbundne deler uten å fjerne noen skruer bare ved å løfte kappen opp. Det er ikke av viktighet at den dreietapp er uten-

for kappen så lenge som den ligger nær inntil veggen av samme sånn at fingeran-ordningen kommer utenfor kappen.

På tegningen er vist visse elektriske forbindelser 182 til motoren og elektriske forbindelser 183 til to brytere 184, fig. 1, 2

og 6, men disse utgjør ingen del av oppfinnelsen og trenger ingen videre beskrivelse.

Ved å løse de elektriske forbindelser 182

fra endestykket 186 kan hele konstruksjo-

nen med motoren og svingearmen løftes ut av holderen 24. En av de viktige fordeler ved det omsnudde arrangement av motoren er at dette bringer motorbørstene 185 til toppen av motoren sånn at de er tilgjenge-

lige for utskiftning av tannlegen bare ved å fjerne kappen.

Claims (7)

1. Bormaskinenhet for tannleger avpas-

set til å monteres på en stender av den art hvor bormotoren og stenderens hule svingearm med tilbehør, innbefattende et antall leddbart forbundne forlengelsesdeler mellom svingearmens ytre ende og et hånd-stykke hvori er dreibart lagret et bor som drives ved en fra motoren førende drivrem, er montert på motsatte sider av en horisontal svingetapp understøttet i en om en vertikal akse dreibar bæredel, karakterisert ved at forlengelsesdelene er rørformede og ved rørformede anordninger, hvorav i det minste partier er bøyelige for å føre væske fra stenderen til håndstykket, hvilke rør-formede anordninger strekker seg gjennom den hule svingearm og gjennom de rørfor-mede forlengelsesdeler og utvendig rundt ledd- eller dreieanordningene.

2. Bormaskinenhet ifølge påstand 1, karakterisert ved at den rørformede svingearm (13) omfatter to teleskopiske deler (52, 57) som kan forskyves i forhold til hverandre ved en stilleanordning (61, 66).

3. Bormaskinenhet ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at den bøyelige rem (81) som strekker seg gjennom den rørfor-mede arm (13) er ført over remskiver (74) anordnet således på de teleskopiske deler at ved forskyvning av disse i forhold til hverandre kan remmens stramning reguleres.

4. Bormaskinenhet ifølge påstand 1, karakterisert ved at der ved hver ledd-eller dreieanordning hvor der er anordnet et sett remskiver over hvilke den bøyelige rem (81) for dreining av boret føres, finnes anordninger (158) som strekker seg rundt de bøyelige rørformede anordninger ved de frittliggende partier av samme for å beskytte dem mot gnidning fra remmen.

5. Bormaskinenhet, ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at den horisontale dreietapp for den rørformede arm omfatter en dreibar del (25) som stikker oppad gjennom bæredelen, og ved tilkoplingsanordninger for å lede fluidum fra en tilførselskilde i bæredelen, hvilken dreibare del (25) har kanal-anordninger som er forbundet med de nevnte tilkoplingsanordninger og de rør-formede anordninger.

6. Bormaskinenhet ifølge påstand 1 og 5, karakterisert ved at der er anordnet to ledninger, én for luft og den annen for vann, og to tilsvarende tilkoplingsanordninger og ved at den dreibare dels kanal eller gjennomføringer forbinder tilkop-lingsanordningene med de respektive rør-formede anordninger.

7. Bormaskinenhet ifølge påstand 5, karakterisert ved at i det minste ett parti av de rørformede anordninger, som strekker seg gjennom den rørformede arm, er bøyelige mellom kanalene og armen.