NO122956B - - Google Patents

Description

Skriveredskap, særlig kulepenn.

Man kan inndele i to grupper de 'hit-

til kjente innspenningsanordninger eller mekaniske anordninger som muliggjør låsing henholdsvs frigivning av en skrive-stifts, spesielt fculeskrivesøtfts fargebærer som står under innflytelse av en tilbake-holdelsesf jær, under påvirkning av såvel treghetskrefter som trykk med tommelfin-geren på en trykke- eller løftestift: Den første gruppe mliggjør låsingen eller frigivingen av fargeibæreren ved hjelp av forholdsvis kompliserte ånnspenningsan-ordninger som sperrer meget sterkt, tar meget plass, er kostbare å fremstille og hvortil man anvender de mest forskjelligartede former og utførelser av låselege-mer (innleirede fjærer og liknende) som dels er dreibare om skrivestiftens midt-akse, dels ikke. Den annen gruppe mulig-gjør låsingen og frigivelsen med en over-ordentlig stor enkelhet i konstruksjonen ved hjelp av et rotasjonslegeme, spesielt en kule.

Med den usedvanlige enkelhet av sistnevnte låseprinsipp hvor man benyttet en kule som ble klemt mellom to skuldre, måtte onan imidlertid hittil finne seg i to ulemper som hittil hindret kulens ende-lige gjennombrudd somi låselegeme i inn-spenningsanordningen spesielt for skrivestifter og kuleskrivere. Disse ulemper var, at for det første måtte skriveredskapet gis en forskjellig helling for låsing og frigiving av fargebæreren ved hjelp av fingertrykk på en løftestift, da kulen låste alene under påvirkning av sin vekt. Påvirkning ved hjelp av treghetskrefter kunne bare skje ved at skriveredskapet i hvert tilfelle ble gitt forskjellige bevegelsesianpulser som ikke hadde samme retning, hvilket dels be-tød en omstendelig behandling og dels forutsatte en særlig behendighet. Por det annet var alle tidligere utførelser med kuler beheftet med den mangel at ved at smuss eller støv trengte seg inn i innspen-ningsanordntogen ble den frie bevegelighet av den i og for seg lille og lette kule (1 til 2 mm diameter) hindret, og dermed ble funksjoneringen (som forutsetter fri bevegelse av kulen) i innspenningsanord-ningen under visse forhold og spesielt ved lenger bruk overhodet tvilsom.

Det er hovedformålet med den foreliggende oppfinnelse å søke å eliminere begge disse ulemper og derved skape et gjenombrudd for kulen som det teknisk sett enkleste — og på grunn av de spesielle omstendigheter ved fremstillingen billigste — og mest nøyaktige (slepne) låselegeme med minimal friksjon, for de min^ ste slitasj ef ri innspenningsanordninger, spesielt for kuleskrivere, og som reagerer på samme måte på trykk og treghetskrefter. Dette mål blir i henhold til oppfinnelsen oppnådd ved at man ikke som tidligere anvender som låselegeme en fritt bevege^ lig kule* som ibare påvirkes av tyngdekraften henholdsvis tregheten, men kulen blir i forutbestemte baner med hver sin halvdel tvangsmjessig ført og ledet mellom to spesielt egnede i og for seg på forskjellige måter utformede uttagninger i skrivestiftkappen, henholdsvis på den ene side, den rørf ormede føringsskrue (heret-ter kalt klippskrue) resp. midtskruen og på den annen side løftestiften. Spesielt skjer dette mellom to over kulen resp. kulehalvdelene tilsvarende kulisser resp. spor eller riller som under påvirkningen glir forbi hverandre. Dette muliggjør prak-tisk talt friksjonsløs og slitasjefri forskyvning av kulen i en bevegelse tvers på løf te-stift-bevegelsen, mellom begge kulissene og rilleveggene fra det ene endepunkt til det annet (skrive- og hvilestilling) Innenfor det minst mulige romi (anbringelse i klippskruen) og den billigste tekniske utførelse (tre deler: kule, klippskrue og løftestift).

På denne spesielle måte kan låsing og frigiving av fargebæreren ved hjelp av fingertrykk på løftestiften nå finne sted med tilnærmet vertikale stillinger av skriveredskapet, da kulen ikke lenger påvirkes av tyngden. Bevegelsen skjer over kulisse- henholdsvis rille-sideveggene ved den tvangsmessige føring av kulen som for første gang utsettes for ytre krefter. Be-velgelen foregår i tilsvarende formede uttagninger på den ene side i løftestiften og på den annen side i skrivestift-mante-len eller klipp- eller midtskruehylsen, spesielt mellom to kulisser eller riller som glir forbi hverandre og tilsvarer de to kule-halvdeler, da kulen ikke lenger er under påvirkning av sin tyngde, men' under påvirkning av tilbakeholdelsesfjæren (dog allikevel enda under påvirkning av sin treghet i den bueformiede del av U-kanalen) blir den tvangsmessig ført tilbake til sin utgangsstilling (trykkmekanisk påvirkning) eller ved frembringelse av helt like akselerasjons- eller forsinkelsespulser som alltid er rettet mot skrivespissen. Her springer fargebæreren ved den første mot skrivestiften retede bevegelsespuls frem i skrivestilling, og ved den annen bevegelsespuls tilbake 1 hvilestilling. Puls>retoin-gen behøver ikke engang å bli ombyttet. Den lette delvis flyvende resp. rullende nesten friksjonsfri bevegelse mellom kulisse- henholdsvis rilleveggene til løf testif ten og skrivestiftkappen, henholdsvis til klipp-og midtskruehylsen, av den slepne kule som fører og innstiller seg alene, gjør det dessuten mulig å oppnå en så lett reaksjon på innspenriingsanordningen under påvirkning av treghetskrefter at man kan oppnå en sikker funksjon uten å ty til ytterligere midler enn å benytte en svak, i et riktig forhold til fagebærervekten til-passet tilbakeføringsfjær. På grunn av den ekstra lille friksjonskraft' som opptrer i den foreliggende innspenningsanordning på . grunn av egenarten og enkelheten av dens konstruksjon og under dens påvirkning (spesielt som følge av opplagringen av kulen), er det tilstrekkelig for å over-vinne den, å benytte så svake tilbakefø-rlngsfjærer (fjærkonstant tilnærmet 2,5 g/mm, dvs. omtrent en tiendedel av de hittil benyttede fjærkonstanter) at alle ytterligere sentrifufgalvékter blir overflødige. Dessuten blir ved denne innspenningsanordning, som bare består av ialt tre deler, og som fortrinnsvis er anbrakt i klipp- eller midtskruehylsen, ikke bare skaffet en anordning som kan innskrues og utskiftes i samtlige på markedet forekommende skri-vestifttyper og som reagerer på trykk- eller treghetskrefter, men dessuten er det oppnådd en fremragende økonomisk virkning ved at man har trukket inn de for fculeskriveren i og for seg nødvendige deler (penneskaft eller klipp- henholdsvis midtskruehylsen og løftestiften) så de virker med ved innspenningsfunksjonen, idet det som eneste nytt funksjonselement er innført en billig kule. En på denne måte laget, bare av tre deler (nemlig penneskaft henholdsvis klipp- henholdsvis iriidt-skruehylse, løftestift og kule) bestående innspenningsanordning kan på denne måte ikke gjøres billigere.

For denne ifølge oppfinnelsen tvangsmessige, dvs. for ytre krefter tilgjengelige føring av hver halvkule mellom uttagninger, kulisser eller riller i skaftet henholdsvis klipp- eller midtskruehylsen på den ene side og løftestiften på den annen side, og som første gang muliggjør en vilkårlig over løftestiften utenfra påvirk-bar bevegelse og føring av kulen, hvilken føring finer sted i forutbestemte baner, kan prinsipielt de forskjellige anordninger, former og utførelser av begge uttagninger henholdsvis kulisser eller riller være mulig.

Oppfinnelsen omfatter således, ved bruk av de mest forskjelligartede former og anordninger av kulissene, prinsipielt mange nye utførelsesmuligheter og utførelsesfor-mer for innspenningsanordninger av det minst mulige omfang, for skrivestifter, spesielt kuleskriver som alle på samme måte, alt etter rille- og kulisseform, egner seg mer eller mindre for trykkpåvirkning over løftestiften uten helningsforandring av skriveredskapet eller for påvirkning av treghetskrefter ved tilveiebringelse av like store alltid mot skrivespissen rettede bevegelsespulser.

Av de to til kulen svarende og under den bevegelse forbi hverandre glidende uttagninger, henholdsvis kulisser eller riller som opptar hver sin halvdel av 'kulen, har fortrinnsvis en, den langsgående rille, i retning av skriveapparatet i to forskjellige høyder liggende kuleendestillinger, hvis høydedifferanse bestemmer fargebærerut-slaget, henholdsvis medbestemmer det, mens den annen rille, tverrillen, er anordnet på tvers av den første, fortrinnsvis i horisontal retning og strekker seg så langt og er slik anordnet at dens' horisontalpro-jeksjon iallfall ikke bare er tilnærmet lik i horisontalprojeksjonen av den langsgående rille, men samtidig også alltid dekker den foruten vanskeligheter til enhver tid, å sikre den forlangte til enhver tid uhindrede lett spillende forskyvning av kulen på tvers fra et rilleavsnitt til det annet. Ved rundt omkring forløpende i seg sluttede tverr-riller er denne fordring selvfølgelig unød-vendig. For ikke omkringløpende tverriller skjer den herfor nødvendige dreining eller forskyvningssikring med fordel i horisontal retning og best ved de allerede nevnte urunde henholdsvis halvrunde eller kantede løftestift- eller hylsetverrsnitt. Tverrrillen kan den ene igang vekselvis befinne seg i løftestiften med lengderillen i skaftlegemet, henholdsvis klipp- eller midtskruehylsen, eller omvendt den langsgående rille være i løftestiften (og da også i mot-satt retning) og tverrillen i skaftlegemet, henholdsvis klipp- eller midtskruehylsen. Tverrillen kan forløpe i rett, krummet eller også brutt, åpen eller sluttet bane som omfatter kuleendestillingene. Ved siden av den funksjonelle riktige avstemming av begge kurver til hverandre må man imidlertid alltid være oppmerksom på at de i hvert tilfelle til kulen korresponderende lengde- og tverrille-sideveggstykker krysser hverandre under en vinkel som er stør-re enn systemets vinkel for glidedrevet bevegelse (kule-løftestift henholdsvis kule-hylse) slik at den frie, uhindrede forskyvning av kulen i ethvert avsnitt av begge kurvedrag også på denne måte sikres. Den av løftestiftpåvirkningen følgende tverr-forskyvning av kulen i tveirrillen gjennom eller over sideveggene for den tilsvarende lengderille (tvangsmessig kuleføring) føl-ger da lekende lett og loddrett på løfte-stiftens bevegelsesretning og er også en forutsetning for innspenningsanordningens sikre reaksjon også ved frembringelse av de minste av bevegelsespulser fremkalte treghetskrefter.

Hvis kulebevegelsen i de hittil kjente innspenningsanordniinger fant sted i radi-ell retning regnet bort fra eller mot midtaksen for å sørge for låsing eller frigivelse av fargebæreren i forhold til løftestiften, så skjer den nu med runde løftestifttverr-snitt 1 samme avstand fra midtaksen og ved urunde eller kantede løftestifttverrsnitt, såfremt man ser bort fra et likeledes mulig gjennom midtaksen gående kulisse-plan, i tangensiell retning soml følger tverr-snittsomkretsens retning. Herav følger minst mulig størrelse av diameter henholdsvis tverrsnitt i løftestiften, slik at den hittil anvendte i og for seg lille klippe-sk-ruegjenge (5,5 x 0,75 mm) så vel som midtskruegj engen kan bibeholdes, og derved muliggjør 'innbyggingen i alle eksister-ende kuleskriverhus.

Por å oppnå at man med den samme mekanisme (innspenningsanordning) alt etter om fargebæreren blir påvirket av en svak eller sterk tilbakeføringsfjær, enten kan frembringe en pulsmekanikk som ved hjelp av i skrivesplssens retning påvirken-de akselerasjons- eller forsinkelsespulser frembrakte treghetskrefter av fargebæreren (skriveminen) og løftestiften, den ene gang bevirker låsing og den annen gang frigiving, eller en i hver stilling av skrive-bæreren virkende trykkmekanikk for låsing og frigiving, blir i en videre utførel-se av oppfinnelsen kulen fortrinnsvis ført i en i denne utførelsesform innsatt klippskruehylse, idet man sløyfer en mulighet for bevegelse tilbake på grunn av egen-bevegeligheten fremkalt av tyngden og tregheten som tvangsmessig fordeles med halvparten mellom de ringformige sluttede riller eller kulisser i løftestiften henholdsvis skaftlegemet. De kuleføringsril-ler eller kulisser som er -tilordnet begge endestillinger blir med fordel utformet slik at kulen under en arbeidsperiode (låsing og frigivning) utfører et lukket omløp omkring løftestiften. Med dette for øyet har begge sidevegger av den føringsrille som

har begge kuliesluttstillinger to tilnærmet

180° forskjøvede uttagninger for å danne hver sin ulike henholdsvis like klo med det til den ene side skråe oppløp, idet den øvre klospiss er anordnet forskjøvet i forhold til den annen, slik at de kommer til å ligge omtrent midt mellom hverandre. Tverrsnittet av kuleføringsrillen er for sluttstillingene valgt slik at avstanden

mellom klospisseiie til i hvert tilfelle like overfor liggende skrå oppløpsbane nesten er redusert til diameteren av kulen, slik at tilfeldig tilbakerulling av kulen fra sluttstilling til det nettopp gjennomløpte rillestykke på denne måte er hindret så-vidt mulig. Fremstillingen av en mekanisme av elastisk påsprøytbart materiale (kunststoff) gjør det mulig å la klospisseine løpe ut'i fjærende tunger, hvis frie ender står noe mindre enn kulediameteren ut fra de overfor liggende skrå oppløpsbaner. Kulen blir under trykk fra tommelen resp. tilbakeføringsfjæren trykket gjennom mellom den elastiske fjærende tunge og den overforliggende vegg, men dens vekt eller dens treghet er på ingen måte tilstrekkelig til at den kan rulle tilbake. For videre å forhindre en utilsiktet tilbakerulling av kulen under innvirkning av tyngden, spesielt ved anvendelse av en mekanisk anordning som trykkmekanikk, kan i ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen kuleføringsrlllene bli innfettet med konsistensfett eller én på liknende måte virkende substans. Fettet tjener herunder ikke sOm smøremiddel, men på grunn av sin viskositet som klebemiddel mot den frie bevegelighet av kulen under påvirkning av tyngdekraften henholdsvis treghetskrefter. Lysåpningen av den vannrett forløpende kuleføringsrille overstiger kulediameteren bare så meget som er nødven-dig for at kulen kan bevege seg friksjons-løst. Av styrke og funksjonsgrunner er det en fordel å avrunde sideveggene for føringsriilene tilsvarende kuleradien. For å forenkle dens fremstilling gjøres klippskruen av to deler slik at de kan skyves inn i hverandre og slik at de mot hverandre vendende toppsider danner sideveggene til føringsrillen for en halvdel av klemkulen. Den todelte utførelse gjør det miulig å an-bringe innskruingsgj enger for klippskruen i den nedre del av mekanismen slik at veggtykkelsen for den overdel som omfatter de viktige føringsbaner ikke svekkes ytterligere av innskruingsgj engen. Por å oppnå riktig gjensidig fiksering av de overfor hverandre liggende klør henholdsvis klo-par, gis den innskjøvede underdel av klippskruen en krage med en nese som griper inn i en tilsvarende uttagning i den nedre kant av klippsfcruekappen. Den nedover forlengede krageavden innskjøvede underdel av klippskruen bærer klippskruegj engen. Forbindelsen mellom den delvis inn-skjøvede underdel av klippskruehylsen med overdelen kan skje ved inklebning eller ved åt underdelen med sin i overdelen inn-

gripende del har hakeformede fremspring som -griper inn 1 tilsvarende uttagninger. En annen forbindelse er selvfølgelig også mulig, f. eks. ved sveising eller innsprøyt-ning av underdelen i overdelen. Utførel-sen av klippskruen med innskruingsgj enge i den nedre ende er særlig fordelaktig for en fremstilling av kunststoff fordi mekanismen på denne måten kan bli brakt ned på størrelser med en hittil uoppnåelig liten diameter (5,5 mm). Denne mekanisme er som et i klippskruen innesluttet aggregat innsfcrubar i nesten alle på markedet til-gjengelig kuleskrlvertyper. Hvis mekanismen bare skal anvendes som pulsmekanisme, er det hensiktsmessig, idet man på tilsvarende måte forkorter trykkstiften, å beskytte mekanismen 1 form av en oppad lukket klippskrue (eller et lukket kappelegeme) mot tilsmussing ved støv eller liknende. Den forkortede løftestift blir ved dene utførelse av hensyn til dens større masse med fordel fremstillet av metall, klippsfcrueunderdelen forblir den samme, overdelen får bare en uvesentlig forand-ring som ikke vil kreve noe nytt sprøyte-verktøy.

På tegningene er oppfinnelsen vist an-vendt på flere utførelseseksempler. Tegningene viser forstørrelser av eksemplene. Fig. 1 viser i snitt en innspenningsanordning i en klippskrue med løftestift og kule. På innersiden av klippskrueveggen er det en langsgående rille i form av en U-formet kuleføringskanal med ulike lange ben. Denne kuleføringskanal egner seg spesielt for påvirkning ved hjelp av treghetskrefter. Fig. 2 viser i snitt en kuleskriver med innspenningsanordning for påvirkning ved trykk, idet det benyttes en langsgående rille i klippskruens innervegg. Den langsgående rille er som på fig. 10. Dessuten er det en ringformet tverrsgående rille i løf-testiften. Fig. 3 viser 1 snitt en innspenningsanordning som bare reagerer for treghetskrefter, og det er en langsgående kulisse (U-kanal) i klippskruens vegg og en tverr - rille som går rundt i en tilsvarende for-kortet løftestift ved en klippskrue som er lukket oppad. Fig. 4 viser i snitt en likedan innspenningsanordning som er anbrakt i et oppad lukket kappelegeme for skrivestiften. Fig. 5 viser i snitt en innspenningsanordning ved bevegelsesomdreining: Den langsgående rille (U-formet kanal) befinner seg i løftestiften, den tversgående rille i klippskruen eller blir dannet av un-

derkanten av klippskruens indre vegg og en innsatt hylseoverkant.

Fig. 6 viser i snitt en innspenningsanordning med en U-formet langsgående rille med ulike lange ben i midtskruens hylse og med tversgående rille i løftestif-ten (rørformet og hvori skriveminen opp-tas).

Flg. 7, 8 og 17 viser langsgående kulisser resp. rilleformer for skaftlegemet resp. klipp- eller imidtskruehylsen. Disse kulisser resp. riller egner seg speielt for påvirkning av treghetskrefter. Fig. 15 og 16 viser liknende langsgående rilleformer 1 løftestiften (kinematisk omdreining). Fig. 9 og 10 viser langsgående kulisser i kappelegemet resp. klipp- eller midtskruehylsen for trykfcpåvirkning av løfte-stiften. Fig. 11 viser en klippskruehylse med en kulisse eller rille som bare forløper over en del av omkretsen, 1 innerveggen, og runde eller kantede (kvadratiske) indre tverrsnitt samt oppad forhøyet og av-smalnende avslutningsflens. Fig. 12 viser en skisse av en klippe-skruehylse av den type som er vist på fig. 11 men med sirkelrund, kuleførende uttagning i den ytre eller indre vegg.

Fig. 13 og 14 viser en rund eller kvadra-tisk løftestift hvis tverrille bare rekker over en del av dens omkrets resp. bare har en halvkuleformet uttagning.

På fig. 18 til 23 er vist eksempler på innspenningsan ordninger (mekaniske) som kan anvendes både for trykk og for pulsmekaniske påvirkninger. Fig. 18 viser et lengdesnitt gj ennom en mekanisme hvor kulesluttstedene for skrive- eller hvilestilling av minen er anordnet i innerveggen av klippeskruen, idet sistnevnte er skåret delvis utenfra til fotkappen av føringsril-len. Fig. 19 viser klippskruen alene 1 samme lengdesnitt i delt stilling. Fig. 20 viser uitfoldingen av kuleføringsrillen med sin sluttstilling ifølge fig. 18. Fig. 21 viser et lengdesnitt gjennom en mekanisme hvor kulesluttstedet for skrive- og sluttstillingen for minen er anordnet i trykk- resp. løftestiften. Fig. 22 viser utfoldingen av kuleføringsrillen med sitt sluttsted ifølge fig. 21. Fig. 23 viser en mekanisme med sitt sluttsted ifølge fig. 21. Fig. 23 viser en mekanisme med todelt klippskrue hvor innskruingsgj engen bare er anordnet i underdelen og kulehvilestedet for skrive- og sluttstillingen av minen er anordnet i den indre vegg av overdelen.

Fig. 24 viser tilslutt utfoldingen av den i klippskruen anordnede kuleførlngsrille med sitt sluttsted ifølge fig. 23.

Den i kappelegemet 1 av kuleskriveren glidbart lagrede fargebærer (skrivemine) 20, som styres under påvirkning av en skrue-tilbakeføringsfjær 19, er forbundet med sin øvre ende til løftestiften 3. Løfte-stiften som er Innsatt i kapplegemet føres i enten som klippskruehylse eller som midtskruehylse utført føringshylse 2 resp. 34. Et som kule utformet låselegeme er betegnet med 4. Hver av halvpartene av kulen føres i en i løftestiften 3 på tvers løpende uttagning, rille eller kulisse og i en i innerveggen av klippskruehylsen 2 anordnet langsgående uttagning som har to tilsvarende skrivemineløfteren forskjellig høyt liggende kulehvilesteder. Slutt- eller anleggsstedet for kulen 4 for hvilestillingen av minen er betegnet med 7 og anlegget for skrivestillingen med 8.

Ifølge fig. 1 består den langsgående føring for kulen 4 av en U-formet rille 21 som er inntegnet på fig. 7 og befinner seg på klippskruehylsens 2 innervegg. De to ben av U-en er utført ulike lange. Det er høydeforskjell mellom de som anlegg 7, 8 for kulen 4 tjenende ender av benene. Denne høydeforskjell tilsvarer løftingen av skriveminen 20, (fig. 2). Løftestiften 3 er med sin bunn 22 ført i den sylindriske innervegg og med sin overdel i utboringen i avslutningskappen for klippskruehylsen. Mellom løftestiftens overdel og den sylindriske innervegg av klippskruehylsein er det et sylindrisk ringformet hulrom 23. I skrivestllling trykker det av bunnen 22 dannede trinn (på grunn av virkningen av tilbakeføringsfjæren) kulen 4 mot rilleen-den 8. Såvel for frigjøring som for fast-låsing av skrivestillingen gis løftestiften en bevegelsespuls 1 retning av spissen. Kulen 4 bibringes derved i ethvert fall på grunn av sin treghet en omstyring fra det ene ben til det annet, hvorpå løftestiften ved hjelp av tilbakeføringsfjærens påvirkning blir ført til den tilforordnede anleggs-stilling 7 resp. 8. Denne utførelsesform, egner seg spesielt for pulsmekanlkk. Men den kan også påvirkes for trykk med hånd ved tilnærmet loddrett stilling av skrivestiften. Anslagsbegrensningen for løftestiften er betegnet med 28.

Til grunn for den på fig. 2 som eksem-pel viste innspenningsanordning ligger en føringsrille for kulen 4, utformet som. en i seg selv lukket i klippskruehylsens innervegg anordnet rille 24. Denne rille er gjen-gitt med sin nøyaktige utformning på fig.

10.1 løftestiften 3 tjener en ringformet om-sluttende tverrille 25 som tversgående uttagning. Denne utførelsesform for mekanismen er bare egnet for trykkpåvirkning for hånd. På fig. 3 og 4 er vist en innspenningsanordning som bare reagerer på treghetskrefter, og der betyr 26 en i klippskruehylsens 2 indre vegg anordnet U-formet føringskulisse og 27 en ringformet tverrille omkring løftestiften 3. På fig. 3 er klippskruehylsen 2 og på fig. 4 penneskaftet 1 lukket oppad. Begge disse utfø-relsesformer er absolutt støvbeskyttet, hvilket er av spesiell fordel for tilfredsstillende funksjon av en pulspåvirket Innspenningsanordning. Dessuten har det den fordel at en, ved en misforståelse foretatt inntryk-king av løftestiften hvilket på grunn av den svake tiltaakeføiringsfjær lett kunne være mulig, spesielt når skriveapparatet bæres i lommen, på forhånd er forhindret. Løftestiften får en vesentlig forkortelse.

som speilbilder med sine nedre og øvre kuleanlegg som dekker hverandre, og ved at de faller etter hverandre gjør de mest mulig at det dannes et av langsgående riller sluttet omløp om denne øy mot hvis basis, som er utformet som kuleanlegg, den mot den andre halvdel av tverrillen førte kule løper opp og får anlegg. De på fig. 15 og 16 viste former anvendes når de langsgående riller for kulen anordnes i løftestiften 3. (kinematisk omdreining).

På den utførelsesform som er vist på fig. 11 er det anordnet en klippskrue med oppad forhøyet og fortrinnsvis også inn-snevret avslutningskrage 39 som under seg enten har en tverrkulisse 40, som befinner seg i den fremre vegg av klippskruehylsen og bare strekker seg over en del av omkretsen, eller har en tverrille 41 som befinner seg 1 den bakre motliggende innervegg av klippskruehylsen. Denne utførelse byr på spesielle fordeler med hensyn til

Ifølge fig. 5 er den U-formede langsgående føringsrille i løftestiften anordnet omvendt og er betegnet med 29. Tverrillen 30 for kulen befinner seg da i klippskruehylsen. Den kan også, som vist på figuren, opptre i form av en tverrkulisse, når det sørges for et mellomrom mellom under-kanten av den tilsvarende f orkortede klippskruehylse 2 og overkanten av en innsatt hylse 31.

På den på fig. 6 viste utførelsesform er et øvre og nedre skrivestiftskaftlegeme 32 og 33 forbundet ved en gjengeformet midtskruehylse 34, hvori er innarbeidet en langsgående føringsrille 35. I denne hylse glir den med den ringformede tverr-rille 36 forsynte løftestift som er forlenget oppad. Tilbakeføringsfjæren 37 støtter seg mot den øvre ende av midtskruehylsen 34 og kraven 38 på løftestiftforlengelsen. Fargebæreren 20 fastholdes ved klemming i løftestiften. Noen langsgående kulisser eller langsgående riller som spesielt egner seg for innspennlngsanordninger som påvirkes av treghetskrefter for å føre kulen på langs i skaftlegemet resp. i klipp- eller midtskruehylsen, er vist på fig. 7, 8 og 17. Alle går 1 sin grunnform tilbake på U-kanalen med ulike høye ben, som i dobbelt utførelse er vist anordnet etter hverandre på fig. 10. På denne figur danner den langsgående rille grunnformen for innspen-ningsanordningen som skal påvirkes ved trykk over løftestiften, ifølge fig. 2. Begge U-kanalene med ulike ben opptar hver en halvdel av kulen og fører den, og mellom seg omslutter kanalene en 1 sin grunnform trekantliknende øy. De viser seg omtrent særegenskaper ved fremstillingen i termo-plastisk materiale (kunststoffer) på sprøy-temaskiner og med sikte på montasjen (innføring av kule og stift). Såvel tverr-kulissen 40 som tverrillen 41 lar seg sprøytefremstille i en arbeidsgang uten å frata løftestiften for meget av den nød-vendige føring i klippskruehylsen (ved den oppstående sliss). Montasjen skjer først ved å bringe kulen inn fra siden i kulissen 40, dernest ved elastisk tvangspressing av kulen 4 inn til den i innerveggen på klippskruehylsen liggende tverrille 41 hvori den da holdes fast slik at den ikke kan mistes. Som følge av oppfinnelsens sær-trekk ved den halvveis og tvangsmessige føring av kulen i langsgående og tversgående riller, som også gjør det mulig for kulen å løpe om hjørner, kan det indre tverrsnitt av klippskruehylsen også være urundt eller kantet. Hvis tverrslissen 40 eller tverrillen 41, slik som vist på fig. 12, blir forandret til en sirkelformet uttagning 42, må den (bare for trykkpåvirkning over løftestiften) uheldige virkning tas med i betraktning, at ved påvirkning av løfte-stiften vil denne utføre en dreiebevegelse (drall). Ved påvirkning med treghetskrefter (bevegelsespuls) er denne dreiebeve-gelsen imidlertid allikevel en fordel da den befordrer og understøtter låsingen og fri-gi vingen. Fig. 13 og 14 viser i overensstem-melse med forklaringen til fig. 11 og 12 anordningen av en tverrille 43 resp. halvkuleformet fordypning 44 som delvis strekker seg over løftestiftens omfang. Ved begge de sist omtalte 'Utførelsesformer er den langsgående kulisse eller rille uttatt i klippskruehylsen.

Innspenningsanortoingens funksjon ved trykk på løftestiften (trykkpåvirkning) skjer på følgende måte: Hvis det ved trykk på løftestiften innledes en bevegelse av denne, så beveger kulen seg som vist på fig. 2 og 10, først fra sin øvre anleggsstil-ling 7, som er tegnet strekpunktert i begge figurer, ved samtidig tverirforskyvning gjennom den høyre kulisse resp. rille ifølge fig. 10 tvangsmessig og halvt ført av løfte-stiftens 3 tverrille nedover inntil den etter å ha nådd det tastbare nedre anlegg 8 og etter frigivingen av løftestiften blir den trykket inn 1 dette nedre anlegg med dens nedre sidevegg, og fastlåser her fargebæreren i skrivestilling. Ved det etterfølgende annet noe sterkere trykk passerer kulen under tilsvarende videre forskyvning på tvers 1 tverrillen den på grunn av den na-turlige elastisitet av sprøytematerialet eller hellingen som blir flatere, tastbart formede trange del av den nedre høyre rillearm, og blir av den øvre sidevegg på tverrrillen trykket ned i den nederste stilling hvorfra den etter frigivingen av løfte-stiften løftes ut av tverrillen i løftestiften og blir ført tilbake over den venstre kulisse-resp. rillearm med tilsvarende forskyvning bakover 1 tverrillen til sin utgangsstilling (hvilestilling). Kulen vandrer i lukket bane gjennom den langsgående rille, og i pend-tende frem- og tilbakegang vandrer den gjennom tverrrillen.

Virkemåten under påvirkning av treghetskrefter (bevegelsespulser) forutsetter U-kanal med ulike lange ben som grunnform for den langsgående rille og er føl-gende. Såvel kulen som løftestiften blir under den første bevegelsespuls, som er rettet mot skrivespissen, påvirket av en bevegelseskraft som drives den ut av en av de to (nedre eller øvre) anileggsstillingér mot den bueformede del av U-kanalen. I denne kanal utsettes kulen på grunn av sin treghet og under samtidig forskyvning på tvers 1 tverrillen for en omdirigering fra det ene til det annet kanalben og blir i tilslutning hertil av nedre sidevegg og tverrillen som halvveis omgir kulen og under påvirkning av tilbakeføringsfjæren trykket inn i den annen kuleanleggsstil-ling. En annen liknende bevegelsespuls som er rettet mot spissen bevirker at denne bevegelse gjentar seg, men nå pendler kulen tilbake for påny å bli låst i den opp-rinnelige utgangsstilling. For å gi kulen i den bueformede del av U-kanalen det nød-vendige spillerom for å pendle fra det ene ben til det annet under påvirkning av sin treghet, er tverrillen gitt en større høyde enn det som var nødvendig for kulens rullende bevegelse i denne rille. Dessuten er det anordnet et begrensningsanslag for løftestiften i form av en med dette formål for øye innsatt hylse 45.

Ifølge fig. 18 til 24 blir hver kulehalvdel 4 ført 1 en i løftestiften 3 vannrett omløpende ringrille 5 og i en i innerveggen for klippskruen 2 anordnet ringformig sluttet føringsrille 6 som forbinder to kuleanslag som ligger 1 forskjellig høyde svarende til sfcriveminebevegelsen. Kulens 4 anslag for minens hvilestilling er betegnet med 7 og anslagene for skrivestillingen med 8. Som man spesielt ser på fig. 20 har føringsrillen 6 kloformede uttatte sidevegger 6', 6". Disse klør som befinner seg på. hver sidevegg er innbyrdes forskjøvet omtrent 180° og danner en skrå oppløps-bane mot en side. Ved 180° symmetrisk forskyvning blir klørne for den ene sidevegg forskjøvet tilnærmet 90° i forhold til den annen, ved usymmetrisk forskyvning

(mindre resp. f. eks. mere enn 180°) slik

at de overfor hverandre stående klospisser kommer til å ligge omtrent midt mellom hverandre. Begge sidevegger danner to i seg selv sluttede kurvebaner som tilnærmet har form av to U-er U,, U, med ulike lange ben. Med 9 og 10 er betegnet to under anslaget 8 anordnede omdirigeringsan-slag som er forskjøvet slik i forhold til anslagene 7 og 8 at kulen 4 blir trykket av den under fjærtrykk stående løftestift resp. dennes vannrette rille 5 inn i de respek-tive etterfølgende anslag 7 eller 8. For å unngå en eventuell tilbakerulling av kulen i den før gjennomløpte rilledel og for å sikre videre føring av kulen fra et anslag

til det annet, er tverrsnittet av førings-rillen 6 såvel som anslaget 7, 8 og også

omdirigeringsanslaget 9 og 10 redusert til kulens 4 diameter. Disse tverrsnitt skulle ellers gi kulen fritt spillerom. De inn-snevrede steder er betegnet med 11. Tverrsnittet av den vannrette føringsrille er bare litt større enn kulediameteren. Ved å gi akselerasjonspulser resp. forsinkelsespulser i retning av skrivespissen henholdsvis ved trykk på trykkestiften, ruller kulen 4 fra et anslag til et annet. Den ut-fører under sin arbeidsbevegelse, dvs. under en låsing og frigiving, et fullstendig kretsløp i ringrillen 5. Ved den kulisse-liknende føring av kulehalvdelene i rillene 5 og 6 oppnår man denne lette bevegelse av mekanismen, hvilken bevegelse er en spesielt viktig forutsetning for tilfredsstillende funksjonering under påvirkning av treghetskrefter. Dessuten oppnår man

ved denne nesten friksjonsfrie flytende bevegelse av den slepne kule 4 i rlngrillen 5 og føringsrillen 6 et fullstendig slitasje-fritt arbeid av mekanismen (også under anvendelse av sterkere tilbakeføringsfjær som trykkmekanisme), og derved mulig-gjøres en utførelse av kunststoff. Tilslutt tillater bruken av en kule som låselegeme under anvendelse av rullende ffriksjon langtrukne og funksjonelt uømfintlige føringsbaner (to klør) med minimal diameter av mekanismen. Heri samt ved den spesielle egenart ved konstruksjonen ligger grunnen til den sikre funksjon og som gjør en særlig presisjon ved fremstillingen overflødig til tross for de ytterst små dimensjoner. For å lette anordningen av føringsrillen 6 i klippskruen 2 blir klippskruen 2, som vist spesielt på fig. 19, ut-ført todelt, nemlig slik at dens innervegg i den nedre del blir trukket ut et stykke som svarer til dybden av føringsrillen 6 og istedenfor blir en hylse 12 med den samme veggtykkelse skjøvet Inn til anlegget i avslutningsflensen 12' mot den nedre rand av klippskruen. Den øvre forreste rand 6' av hylsen 12 danner den ene sidevegg til føringsrillen 6. Den andre sidevegg 6" er i den gjenværende indre del av klippskruens hylse. Den øvre forreste rand av den innsatte hylse 12 har fortrinnsvis form av to ulike høye innbyrdes omtrent 180° forskjøvne klør 6'. Den øvre> sidevegg av U-en for føringsrillen 6 fremkommer ved den i klippskruen 2 anordnede likeledes 180° forskjøvede klo 6" som er anordnet forskjøvet så meget i forhold til den nedre klo at klospissene, >slik som allerede nevnt, kommer til å ligge omtrent midt mellom hverandre.

Avslutningsflensen 12' har en nese 12" som er anbrakt ved den nedre rand av klippskruen 2 i en tilsvarende uttagning 2' og fastlegger den riktige gjensidige stilling av de overfor hverandre liggende klør.

De ovenfor nevnte langtrukne og der-for under arbeidet uømfintlige (to klør) føringsbaner tillater at man holder disse uttagninger så brede at det blir mulig med en valgvis montasje slik at en nese 12" valgvis ligger an til høyre og til venstre i uttagningen uten at mekanismens (trykkmekanisme) funksjon lider derved.

Den ene igang (med nese som ligger an til venstre) står klørne for den overfor liggende oppløpsbane nettopp så langt bort at kulen enda kan passere uhindret over-alt, den annen gang (nesen ligger an til høyre) blir sprangvis dog kulen klemt gjennom ved den første nedtrykning mellom den lange øvre klo (fjærende kunststoff klo) og den overfor liggende oppløps-bane, hvilket gir seg tilkjenne ved en hørbar og følbar knirking av mekanismen. Skriveberedskapen gjør seg her tyde-lig følbart resp. hørbart tilkjenne i mot-setning til forsenkningen av minen til hvilestilling, hvilket ved frittløpende kule finner sted støyløst resp. uten knirkning. Uten å behøve å betrakte skrivespissen med øynene kan skrivingen begynne resp. avsluttes.

Ifølge fig. 21 og 22 er føringsrillen 6 for kulen 4 innarbeidet i løftestiften 3, den vannrette ringrille 5 derimot innarbeidet i klippskruen 2. Sistnevnte utføres med fordel todelt. Den vannrette ringrille 5 blir laget ved hjelp av en innsatt hylse

12 med avslutningsflens 12'. Utviklingen av

føringsrillen 6 på fig. 22 atskiller seg fra den på fig. 20 bare derved at den er dreiet 180°. Begge kuleanleggsstillinger er også her betegnet med 7 og 8 og begge de for-dypede omdirlgeringsanlegg med 9 og 10. Ifølge fig. 23 er hylsen for klippskruen ut-ført todelt. Den i klippskruehylsen utførte kuleføringsrille 6 blir laget ved at den øvre og nedre del anordnet på de mot hverandre vendende forsider hver har to 180° for-skjøvne like høye klør med skrå oppløps-bane. Klørne er på sin side innbyrdes for-skjøvet omtrent 90°. Aanlegget 7 for kulen 4 for hvilestillingen av minen befinner seg

i en loddrett kanal 7' som slutter seg til klospissen. Utførelsen ifølge fig. 23 atskiller seg fra den på fig. 18 og 21 dessuten

derved at gjengen 13 1 klippskruen er anordnet i den nedre del 12 av klippskruen i en tilsvarende forlengelse av flensen 12'. Fordelen ved denne utførelse ligger deri at veggtykkelsen av overdelen av klippskruehylsen som bærer den funksjonelt viktige

kurvebane ikke får noen ytterligere svek-kelse. Hvis den i overdelen innskjøvede underdel 12 ved fremstilling av klippskruen av kunststoff ikke klebes inn {svei-ses inn eller sprøytes inn) blir underdelen forsynt med kileformet nese 14 og med denne hengt inn 1 en tilsvarende uttagning 15 i overdelen av elastisk utvidbart kunststoff. Nesen 14 resp. uttagningen 15 kan selvfølgelig omvendt befinne seg i

overdelen resp. underdelen. Man kunne også ha en todelt utførelse av klippskruen for anbringelse av innskruingsgj engen bare i den nedre ende foråt klippskruekappen skulle få en større utboring oventil og hvori utfyllingsdelen blir innsatt ovenfra. Den vannrette rille 5 for kulen befinner

seg som man ser av utførelseseksemipelet på fig. 18 i løftestiften 3. Begge rillene som fører kulehajvdelene har med fordel kvart-sirkelformede avrundede sidevegger hvis radius omtrent tilsvarer kuleradien. Hvis mekanismen bare skal brukes i forbindelse med pulsmekanismer behøver man bare, slik som vist strekpunktert på fig. 18, ved tilsvarende forkortning av løpestiften å avslutte klippskruehylsen oppad. Løpestif-ten blir i dette tilfelle fortrinnsvis utført av metall. Ved denne utførelse unngås at støv eller annen forurensning kan bevirke forstyrrelser i mekanismen.

Den beskrevne kuleskrivermekanisme funksjonerer på følgende måte: Hvis skriveminen står under trykk av en svak tilibakeføringsfjær 19, så virker mekanismen som pulsmekanisme. Kulen 4 befinner seg ifølge fig. 20 og 24 ved hvilestilling av minen i det øvre anslag 7. Det flyr resp. Tuller ved påvirkning av en mot skrivespissen rettet akselerasjons- resp. forsinkelsespuls mot det nedre omdirige-ringsanslag 9 og blir fastholdt der av den vannrette 'ringrille 5 så lenge til tilbakeføringsf jæren med en motpuls innleder eni omvendt bevegelse av minen og løftestiften 3 som nå bringer kulen 4 til å rulle i rlngrillen 5 langs den oppløpsbane 6" som går litt på skrå oppover til anslaget 8 (skrivestilling). Ved påvirkning av en annen likedan puls rettet mot skrivespissen ruller kulen 4 langs den nedre skrå oppløpsbane 6' og ringrillen 5 til omdirigeringsanslaget 10 og blir derfra som tidligere igjen ført ved tilbakébevegelsen av løftestiften, hvilken bevegelse skyldes tilbafceføringsfjærensi motpuls, rullet inn i utgangsstilling. Løf-testiften får herved ingen dreiebevegelse.; Bare kulen 4 beveger seg i ringrillen 5 i! løpet av en arbeidsperiode (låsing og frigiving) helt rundt en gang.

Ifølge fig. 22 befinner kulen 4 seg ved hvilestilling av minen i anlegget 7 i den i løftestiften innarbeidede føringsrille 6. Ved påvirkning av en mot skrivespissen rettet akselerasjonspuls resp. forsinkelsespuls ruller kulen 4 mot omdirigeringsanslaget 9 og f orblir der så lenge til tilbakeføringsfjæren ved motpuls Innleder den motsatte bevegelse av minen og løftestiften 3 og fører kulen videre inn i anlegget 8 (skrivestilling). Ved påvirkning av en annen likedan mot skrivespissen rettet puls når kulen inn i omdirigeringsanslaget 10 og derfra igjen tilbake itil anslaget 7.

Hvis skriveminen blir satt under trykk fra en stiv tilbakeførlngsfjær så virker den samme mekanisme som trykkmekanisme. Ved trykk på den nå som trykk-stift virkende løftestift 3 blir kulen 4 rullet ut av anlegget 7 ved hjelp av ringrillen 5 og inn i omdirigeringsanslaget 9 og ved borttagning av trykket ved virkningen av tilbakeføirngsf jæren trykket inn i anslaget 8. Ved nok et trykk på stif-ten 3 blir den kulehalvdel som, gripes av ringrillen 5 trykket inn i omdirigeringsanslaget 10 og etter oppløsning av trykket fra tilbakef øringsf jæren og ringrillen 5 ført inn i anslaget 7. På liknende måte virker anordningene av føringsrillen ifølge fig. 20 og 24, når mekanismen skal finne anvendelse som trykkmekanisme.

Det er av betydning for den absolutt

■sikre funksjon av mekanismen som trykkmekanisme at det i føringsrillen 5, 6 for kulen 4 blir innført konsistensfett eller en liknende substans. Herunder tjener fettet slett ikke som smøring, men det er fettets viskositet som utnyttes for å forhindre at den i og for seg tvangsmessig inn i rillen førte kule ikke utilsiktet skal kom-me til å rulle tilbake under påvirkning av tyngden eller tregheten.

Claims (28)

1. Skriveredskap, særlig kulepenn med en i penneskaftet anordnet fjærbe-lastet skrivespiss, som er bevegelig ved hjelp av en stift og som ved hjelp av et rotasjonslegeime, fortrinnsvis en kule, kan holdes i to hvilestillinger, nemlig en skrivestilling og en inntrukket stilling, karakterisert ved at rotasjonslegemet (4) som med en del griper inn i en utsparing i den bevegelige stift (3) og med en annen del griper inn i en utsparing av penneskaftet (1)., resp. i en hylse (2) som er innsatt i dette, ved betjening av den bevegelige stift føres over fra en hvilestilling (7) til en annen (8) ved at de to med utsparinger forsynte deler glir i forhold til hverandre, idet i det minste en utsparing er forsynt med anleggsstillinger for rotasjonslegemet for begge endestillinger av skrivespissen.

2. Skriveredskap som angitt i påstand 1, karakterisert ved at av de to utsparinger som er anordnet for føring av rotasjonslegemet er den ene utformet som et langsgående spor resp. en langsgående kulisse som styrer rotasjonslegemet fra den ene hvilestilling til den annen, mens den annen utsparing er utformet som et tverrspor resp. en tverrkulisse som muliggjør tverrbevegelse av rotasjonslegemet.

3. Skriveredskap som angitt i påstand 2, karakterisert ved at særlig det langsgående spor som skal tilveiebringe en låsende overføring av rotasjonslegemet fra den ene hvilestilling til den annen strekker seg slik at størsteparten av de sideveggstykker av det langsgående og det tversgående spor som til enhver tid tange-rer rotasjonslegemet, krysser hverandre under en vinkel som er større en glidnings-friksjonsvinkelen mellom rotasjonslegemet og den bevegelige stift resp. mellom rotasjonslegemet og skaftet resp. den i dette innsatte hylse.

4. Skriveredskap som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at det for den bevegelige stift er anordnet et anslag (28 resp. 45) som begrenser stiftens bevegelse nedad.

5. Skriveredskap som angitt i påstand 1—3, karakterisert ved at bevegelsen nedad av den bevegelige stift i forhold til rotasjonslegemet, er begrenset av en om-stillingsknast (9, 10) i det langsgående spor.

6. Skriveredskap som angitt i påstan-dene 1—5, karakterisert ved at den kule, når en slik anvendes, er styrt i spor-ene eller kulissene som kan gli i forhold til hverandre med en halvdel av kulen i hver.

7. Skriveredskap som angitt i påstan-dene 1—6, karakterisert ved at i det minste et av de to spor eller kulisser er utformet som en i og for seg lukket kuleføringsbane (24, 25) og er forsynt med anleggsstillinger for rotasjonslegemet.

8. Skriveredskap som angitt i påstand 7, karakterisert ved at den luk-kede, langsgående kuleføringsbane (24, fig. 10) dannes av en ellipseformet utsparing som med sin store akse ligger skrått i forhold til skriveredskapets lengderetning og at der midt i ellipsen finnes en forhøy-ning med en lanzettliknende form, idet det på den nedre del av forhøyningen finnes en utsparing (8) for kulens hvilestilling og en tunge som innsnevrer banen.

9. Skriveredskap som angitt i på-standene 1—6, karakterisert ved at i det minste det ene av de to spor eller kulisser er utformet som åpne kulefø-ringsbaner (21, 26, 29, 35, 40, 41) som er begrenset av to anleggsstillinger.

10. Skriveredskap som angitt i påstand 2, karakterisert ved at med hensyn til banen for kulens sentrum, er horisontalprojeksjonen av tverrsporet eller tveirrkulissen (40, 41) i det minste lik horisontalprojeksjonen av det langsgående spor eller den langsgående kulisse (21, 26, 29, 35) og stadig dekker denne, slik at kulens uhindrede løp i begge spor tilveie-bringes.

11. Skriveredskap som angitt i på-standene 1—10, karakterisert ved en tilbakef øringsf jær (19) hvis fjærkonstant resp. fjærspenning er så liten at skrivespissens treghetskraft som oppstår ved lett akselererende, resp. retarderende pulser alene bevirker en forkortning av tilbakef øringsf jæren, hvilken forkortning er større enn skrivespissens bevegelseslengde.

12. Skriveredskap som angitt i på-standene 1—6, karakterisert ved at de to utsparinger som låsende styrer rotasjonslegemet resp. kulen, er utført som lukkende, omløpende spor eller kulisser (5,6) såvel i den bevegelige stift (3) som i den innvendige vegg av penneskaftet (1) resp. den hylse (2) som er innsatt i dette, idet det for å forhindre tilbakeløp av kulen som beveger seg i en retning i det minste 1 det ene av de to spor eller kulisser, er anordnet sammensnevringer (11) som ligger mellom kulens hvilestillinger og som har en dimensjon omtrent svarende til kulens diameter.

13. Skriveredskap som angitt i på-standene 1—12, karakterisert ved at kuleføringsbanene resp. kulissene og/ eller kulene, med det formål å hindre et tilfeldig tilbakeløp av kulen under påvirkning av tyngdekraften og tregheten, er innsatt med fett, gris eller med et annet middel med samme virkning.

14. Skriveredskap som angitt i på-standene 12 og 13, karakterisert ved at sammensnevringene (11) som ligger mellom kulens hvilestillinger har en dimensjon som er mindre enn kulens diameter resp. kulestørrelsen, slik at et gjen-nomløp av kulen bare kan foregå under utøvelse av et trykk med én finger resp. under påvirkning av tilbakeføringsfjæren, men imidlertid ikke under påvirkning av tyngdekraft eller treghet.

15. Skriveredskap som angitt i på-standene 12—14, karakterisert ved at ved utførelse av hylsen (2) av kunststoff og ved anordningen av et av kuleførings-sporene i hylsens indre vegg anordnes det to hvilestillinger som er forskjøvet omtrent 180° i forhold til hverandre, hvorved det også ved de minste diametre på hylsen blir mulig å anvende kuler av en stør-relsesorden på 1,5 mm til oppnåelse av tilstrekkelig låsekraft.

16. Skriveredskap som angitt i påstand 15, karakterisert ved at spo-ret som har hvilestillinger for kulen, også har omstyringsbaner som er forskjøvet i forhold til hverandre tilnærmet 180°, hvil-ke baner fører kulen fra en hvilestilling til den annen og på en side løper flatt ut og er utformet lange under hensyntagen til den tilstrebede lave friksjonskoeffisient mellom kunststoff og stål.

17. Skriveredskap som angitt i påstand 15, karakterisert ved at den del av skaftet som er forsynt med pennens klemme er laget av kunststoff og den bevegelige stift av metall.

18. Skriveredskap som angitt i på-standene 12—17, karakterisert ved at lysvldden av det spor som ligger i et plan perpendikulært på skriveredskapets akse, bare er så meget større enn kulediameteren som det er nødvendig for en friksjonsfri bevegelse av kulen.

19. Skriveredskap som angitt 1 på-standene 1—18, karakterisert ved at føringssporene for kulen i tverrsnitt har en avrunding som tilnærmet svarer til kulens radius.

20. Skriveredskap som angitt i på-standene 1—19, karakterisert ved at den bevegelige stift med det ene kule-føringsspor og kulen selv er ført direkte i en hylse innsatt i redskapets skaft og sammen danner en i og for seg lukket innsettbar enhet, idet hylsen fortrinsvis er utformet som; en skruhylse (34) forsynt med pennens fjærende klemme.

21. Skriveredskap som angitt i på-standene 1—20, karakterisert ved at den bevegelige stift er styrt i et skaft som er lukket oventil eller 1 en hylse (2) som også er lukket oventil og forsynt med en fjærende klemme.

2. Skriveredskap som angittt i på-standene 1!-—4, 6—9, 11—13 og 17, karakterisert ved at hylsen (2) er utstyrt med en avslutningsflens eller en ring (39) som i det vesentlige rekker utenfor skriveredskapets skaft og fortrinsvis er avsmal-net oppad og hvori eller under hvilken kuleføringsspoTet (40) er anordnet.

23. Skriveredskap som angitt i påstand 22, karakterisert ved at hylsen (2) under avslutningsringen (39) har en tverrspalte (40) som bare rekker over en del av omkretsen og/eller et liknende tverrspor (41) som ligger i den motstående innvendige vegg i hylsen for inngrep med den kule som beveges av den bevegelige stift og som med sin annen halvdel løper i det langsgående spor (29, 24).

24. Skriveredskap som angitt i på-standene 12—18, karakterisert ved at de ytre skruegjenger (13) for hylsen (2) ligger i området under den del av hylse-veggen som er svekket av de innvendig anordnede kuleføringsspor.

25. Skriveredskap som angitt i på-standene 12—14, der det anvendes en todelt sammenskyvbar utført hylse og der de frontflater som; vender mot hverandre danner sideveggene i et spor for en kulehalvdel, karakterisert ved at den innskjøvne nedre del (12) på hylsen (2) har en bunn (12') med en nese (12"), idet det for riktig sammensetning, på den forreste del ved den nedre kant av hylsen, er anordnet en tilsvarende utsparing (2') i denne, hvori nesten (12") griper inn.

26. Skriveredskap som angitt i påstand 24, 25, karakterisert ved at hylsens (2) ytre skruegjenger (13) som er anbrakt under kuleføringssporet, er anordnet 1 den del (12) som danner den nedre ende av hylsen (2).

27. Skriveredskap som angitt i påstand 25, 26, karakterisert ved at det under delen (12) av hylsen (2), på det parti som skal skyves inn i overdelen, er anordnet hakeformede ansatser (14) som griper inn i tilsvarende utsparinger (15) på innsiden av den øvre hylsedel.

28. Skriveredskap som angitt i påstand 9, karakterisert ved at kule-føringssporet eller -kulissene i det vesentlige har form av en U, der lengdene av U-ens ben har en lengdeforskj ell som svarer til skrivespissens bevegelseslengde.