NO122815B - - Google Patents

Description

Akselinnstillingsmekanisme.

Der kjennes en innstillingsmekanisme for innstilling av en aksel i et antall forutbestemte stillinger, ved hvilken mekanisme den kortere eller lengere aksiale forskyvning av et til en med en skruespindel samvirkende vlandremutter fastgjort fremspring i et spor i veggen av en sylindrisk trommel til anlegg mot et innstillbart stoppeanslag i sporet bestemmer den endelige vinkelstilling av den aksel som skal innstilles. Ved overgang fra en forutbe-stemt stilling til en annen stilling fjernes fremspringet på vandremutteren først aksialt fra sporet, hvoretter fremspringet ved en dreining av vandremutteren i forhold til trommelen bringes i stilling ut for det spor hvis stoppeanslag bestemmer den nye ønskede stilling. Derpå beveges fremspringet inn i sporet til anlegg mot stoppean-slaget ved å vende skruespindelens dreieretning. En slik innstillingsmekanisme mu-liggjør innstilling av en aksel med stor nøyaktighet, hvorved skal forståes at gjen-innstillingsnøyaktigheten ligger innenfor snevre grenser, som f. eks. 0,2°. I visse tilfelle kreves imidlertid en ennå høyere gjen-innstillingsnøyaktighet. Dette er særlig til-fellet i trådløse sende- og mottagerin-stallasjoner som arbeider med korte bølge-lengder, ved hvilke der ønskes maksimal nøyaktighet med minimal innstillingstid ved instilling av kondensatorakslene.

Oppfinnelsen går ut på å skaffe en akselinnstillingsmekanisme som gjør det mulig å oppnå en ennå høyere innstillings-nøyaktighet enn ved den kjente mekanisme. Innstillingsmekanismen i henhold til oppfinnelsen er av den art som omfatter en dreibar skruespindel og en på skruespindelen aksialt forskyvbar vandremutter med et fremspring som er beregnet på å bevege seg i et vilkårlig valgt av et antall med skruespindelen parallelle spor i den ene sylindriske overflate av en med skruespindelen parallell sylinder, og som i vandremutterens ene ytterstilling er helt fri av sporene i sylinderen, hvilke spor hvert har et innstillbart stoppeanslag for fastleggelse av akselens vinkelstilling. Det som karak-teriserer oppfinnelsen er at der mellom skruespindelen og akselen som skal innstilles er en reduksjonsutveksling, og at mekanismen omfatter midler som er innrettet til å forinnstille akselen i en vinkelstilling som ligger nær ved den endelige vinkelstilling, og at skruespindelen og vandremutteren har en slik gjengestigning at den aksiale bevegelse av vandremutteren under hvilken fremspringet beveger seg i det valgte spor, bare tjener til fininnstilling av akselen innenfor en sektor som utgjør en brøkdel av mekanismens totale innstillingsområde, og som er bestemt ved innstillingen av forinnstillingsmidlene.

Ved hjelp av en mekanisme i henhold til oppfinnelsen kan en aksel innstilles med større nøyaktighet enn ved den kjente mekanisme, fordi det område innenfor hvilket akselens endelige innstilling velges, bare utgjør en mindre del av mekanismens totale innstillingsområde, således at den maksimale aksiale vandring av fremspringet som ved den kjente mekanisme må svare til hele mekanismens innstillingsområde, nå bare skal dekke en mindre del av dette område, således at en relativt stor aksial forskyvning av fremspringet svarer til en relativt liten dreining av akselen.

En utførelsesform for mekanismen i

henhold til oppfinnelsen som utmerker seg ved konstruktiv enkelhet, er karakterisert ved at de enkelte sektorer som bestemmes ved forinnstillingen, har samme vinkelverdi.

De midler som anvendes til valg av den

sektor innenfor hvilken akselen fininnstil-les, kan være utformet på forskjellige måter. I henhold til oppfinnelsen kan forinnstillingsmidlene ha et annet sett innstillbare stoppeanslag og en annen vandremutter med et fremspring som er innrettet til i samvirkning med et av stoppeanslagene å velge den sektor innenfor hvilken akslens fininnstilling finner sted. Det nevnte annet sett stoppeanslag kan i henhold til oppfinnelsen være anbrakt på en annen sylindrisk trommelvegg, men det er også mulig å anbringe de to sett stoppeanslag på samme sylindriske trommelvegg. I dette tilfelle er det i henhold til oppfinnelsen ytterligere hensiktsmessig at det første sett stoppeanslag som bestemmer den endelige vinkelstilling av akselen, er anbrakt i spor på innsiden av den sylindriske trommel, og at det annet sett stoppeanslag som bestemmer den sektor innenfor hvilken akselens vinkelstilling er beliggende, er anbrakt i spor på yttersiden av den samme sylindriske trommel. Denne utførelsesform gir en kompakt konstruksjon, samtidig med at

man kan ha et stort antall spor, slik at det blir mulig å velge mellom mange forskjellige stillinger av akselen.

Ved den sistnevnte utførelsesform er det mulig å velge det utvendige spor, hvori det sektorbestemmende lengdestoppean-slag er anbrakt, ved dreining av den tilhør-ende vandremutter omkring sylinderen, men det er i henhold til oppfinnelsen å foretrekke at den sylindriske trommel er dreibar for innstilling av det utvendige spor med det sektorbestemmende stoppeanslag i forhold til fremspringet på den annen vandremutter, idet denne utførelses-form gir en enklere konstruksjon av mekanismen.

Ved en videre utvikling av denne ut-førelsesform er der en kobling mellom den annen vandremutter og trommelen, således at en dreining av den annen vandremutter bevirker en trinnvis dreining av trommelen. Den nevnte kobling kan bestå av tannhjul, men det er f. eks. også mulig å anvende malteserkors eller lignende kon-struksjoner. Herved er det sikret at det valgte spor alltid har den korrekte stilling, når vandremutteren beveger seg nedover.

Nok en utførelsesform for en akselinnstillingsmekanisme i henhold til oppfinnelsen er karakterisert ved at den skruespindel som samvirker med den første vandremutter fortrinnsvis er elektrisk drevet, idet der er en kobling mellom denne skruespindel og den skruespindel som samvirker med den annen vandremutter, hvilken kobling er innrettet til å tre ut av funksjon, såsnart den andre vandremutters fremspring ligger mot et stoppeanslag i et spor.

Det er naturligvis mulig å innstille hele akselinnstillingsmekanismen manuelt, men fortrinnsvis drives mekanismen elektrisk, og i dette tilfelle kan trommelen i henhold til oppfinnelsen bære en kommutator som har like mange stillinger som trommelen har sektorbestemmende spor, i hvilke stillinger kommutatoren slutter eller bryter elektriske forbindelser, på en sådan måte at elektromotorens omdreiningsretning reverseres når det ønskede spor er nådd.

Ved en utførelsesform for mekanismen i henhold til oppfinnelsen kan den aksel som skal innstilles og trommelen ha hver sin kommutator, idet kommutatoren på trommelen er innrettet til valg av det spor som inneholder det stoppeanslag som bestemmer akselens endelige vinkelstilling, og kommutatoren på akselen er innrettet til valg av den sektor hvori akselens endelige vinkelstilling er beliggende. Ved denne utførelsesform er der derfor bare ett sett spor og bare en skruespindel og vandremutter som tjener til fininnstilling av akselen, mens den sektor innenfor hvilken denne fininnstilling finner sted, velges rent elektrisk. Ved denne utførelsesform er der forskjellige muligheter for utformningen av mekanismens detaljer.

I henhold til oppfinnelsen kan der være en transmisjon mellom den av en elektromotor drevne skruespindel og trommelen, hvilken transmisjon inneholder en glidekobling, idet trommelens kommutator er innrettet til å aktivere et sperreorgan som hindrer videre dreining av trommelen når denne har nådd den valgte stilling. Når akselen skal dreies fra en stilling til en ny ønsket stilling, dreies skruespindelen først i den omdreiningsretning som bevirker fjernelse av fremspringet på vandremutteren fra det spor hvori det ligger, og når vandremutteren har nådd sin ytterstilling, hvor fremspringet er fri av sporet, medtas trommelen ved hjelp av glidekoblingen, og når den ønskede stilling av trommelen er nådd, trer sperreorganet i virksomhet og hindrer trommelen i å dreie seg videre, mens skruespindelen stadig kan rotere.

Den aksiale forskyvning av vandremutterens fremspring inn i det spor som svarer til akselens nye stilling, nødvendig-gjør reversering av motorens omdreining, og i dette øyemed kan akselens kommutator i henhold til oppfinnelsen være innrettet til å snu motorens omdreiningsretning når den sektor innenfor hvilken fininnstillingen skjer, er nådd. Ved denne ut-førelsesform velges den nevnte sektor således ved en dreining av skruespindelen i samme retning som den som svarer til vandremutterens bevegelse ut av sporet, og ved motorens omstyring begynner fremspringet straks å bevege seg inn i det til den nye sektor svarende spor.

En annen utførelsesform for mekanismen i henhold til oppfinnelsen er karakterisert ved at trommelens kommutator er innrettet til å snu motorens omdreiningsretning når den valgte stilling av trommelen er nådd. Ved denne utførelsesform velges således den sektor inenfor hvilken fininnstillingen skjer, som den endelige vinkelstilling av akselen ved omdreining av skruespindelen i samme retning.

Når trommelens kommutator er innrettet til å snu motorens omdreiningsretning, er det i henhold til oppfinnelsen for-delaktig at mekanismen har låseorganer som er innrettet til i det minste forbigående å låse vandremutteren aksialt i den fristilling, således at den etter at motorens omdreiningsretning er snudd, er hindret i å bevege seg inn i et spor. Videre kan mekanismen i henhold tii oppfinnelsen ha utløs-ningsorganer som er innrettet til å oppheve vandremutterens aksiale låsning, når den sektor innenfor hvilken fininnstillingen skjer, er nådd. Ved en videre utvikling av denne utførelsesform er vandremutterens låseorganer magnetiske, og utløsningsorga-nene utgjøres av en sperremekanisme som ved samvirkning med et fremspring på vandremutteren hindrer denne i å dreie seg sammen med skruespindelen i den ene dreieretning. De magnetiske låseorganer sikrer derved at vandremutteren ikke for-skyver seg aksialt når motorens omdreiningsretning snus, men tillater mutteren å rotere sammen med skruespindelen, og når den innstilte sektor er nådd, aktiveres sper-remekanismen som hindrer vandremutteren i å dreie seg, slik at skruespindelens fortsatte omdreining bevirker overvinnelse av den magnetiske låsing, således at vandremutteren med sitt fremspring nå kan forskyves aksialt inn i det innstilte spor og dermed velge den endelige vinkelstilling av akselen.

Oppfinnelsen er nærmere forklart i det følgende under henvisning til den rent skjematiske tegning, hvor: Fig. 1 anskueliggjør virkemåten av en hovedsakelig mekanisk utførelsesform for en akselinnstillingsmekanisme i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 anskueliggjør virkemåten av en utførelsesform som hovedsakelig styres elektrisk. Fig. 3 er en virkeliggjørelse av skjemaet i fig. 1, dvs. som et snitt etter linjen I—I i fig. 4. Fig. 4 er et snitt etter linjen II—II i

fig. 3.

Fig. 5 er en virkeliggjørelse av skjemaet i fig. 2 i loddrett projeksjon. Fig. 6 er et grunnriss av den i fig. 5

viste mekanisme.

I fig. 1 betegner 1 en innretning (f. eks. en elektromotor) som kan meddele en aksel 3 en frem og tilbakegående bevegelse, idet

akselen 3 er forbundet med innretningen 1 ved hjelp av en overbelastningskobling 2. Akselen 3 er forsynt med en viser 4, som samvirker med en skala 5 og akselen med viseren må kunne stilles inn i forskjellige stillinger i forhold til skalaen. Med akselens 3 ytre ende er det leddforbundet en arm 6 hvis ene ende er leddforbundet med en stang 7 og hvis annen ende har et anslag 8 bestående av et lite stykke magnetisk materiale. Med stangen 7 er leddforbundet en om et fast punkt 11 svingbar arm 9, som ved hjelp av en trekkfjær 10 holdes i den viste stilling. Ved den annen ende er armen 9 leddforbundet med en stang 12, som videre er leddforbundet med en arm 13, hvis frie ende bærer en stopper 14. Armen 13 er på midten leddforbundet

med et stangsystem 15,16, hvis stang 16 kan svinge om et fast punkt 17. Med stangen 16 er forbundet en stang 18, på hvilken det

er festet en trekkfjær 19. Stangen 18 er svingbart forbundet med en ramme 20, som alltid har to stillbare anslag 21 og 22. Rammen 20 kan utføre en nedadgående bevegelse og er forsynt med en kollektor 23. Videre er der anordnet to faste anslag 24 og 25, og anslaget 24 består av magnetisk materiale. En velgerkollektor 26 er sammen med et reverseringsrelé 27, anordnet uten-for selve innretningen. Velgerkollektoren omfatter en innerring med en sektor 28 av ledende materiale og en slepekontakt 30. Overbelastningskoblingen 2 styrer en bryter 31, som f. eks. kan være av mikrotypen.

Rammen 20 er dessuten forsynt med tenner 32, med hvilke det samvirker med en om et fast punkt svingbar og av en fjær 35 belastet sperrepal 33, slik at rammen bare kan bevege seg i den ene retning. Til-koblingspunktene for en likestrømskilde er betegnet med 35 og 36.

Innretningen virker på følgende måte: Når viseren 4 skal føres til en annen stilling på skalaen 5, dreies kollektoren 26 inntil den viser den forønskede stilling. Følgelig blir det fra polen 36 sluttet en strømkrets over slepekontakten 30, kollektoren 23, sektoren 28, kollektoren 26, slepekontakten 29 og reverseringsreleet 27 til polen 35. Herved energiseres reverseringsreleet 27 så innretningen 1 over overbelastningskoblingen 2 fører akselen 3 til høyre, hvorved armen 6 svinger om forbindelsespunktet med stangen 7 og trykker det magnetiske anslag 8 mot det magnetiske anslag 24 så disse to anslag gjen-sidig holder hverandre fast. Bevegelsen av akselen 3 fortsetter imidlertid så armen 9 begynner å svinge om punktet 11. Som følge herav meddeles stangen 12 en bevegelse til venstre, og stangen 13 begynner å svinge om forbindelsespunktet med stangen 15 til anslaget 14 trykkes mot anslaget 25. Men ennu fortsetter akselens 3 bevegelse, hvorved stangen 15 får en bevegelse til venstre så stangen 16 begynner å svinge om fastpunktet 17 så stangen 18 utfører en styrebevegelse og tar rammen 20 med seg nedover. Straks kollektoren 23, som er festet til rammen 20, har inntatt en stilling som svarer til stillingen av kollektoren 26, blir den nevnte strømkrets brutt, hvorved reverseringsreleet 27 faller ut. Innretningen 1 blir nu tilført strøm gjennom bryteren 31, som nu er lukket (den ble lukket straks ved begynnelsen av bevegelsen på grunn av at koblingen 2 bie virksom), men i motsatt retning. Stengene 18, 16 og 15 kan da ikke bevege seg fordi sperrepalen 33 hindrer bevegeljse i motsatt, dvs. oppadgå-ende retning. Anslaget 14 vil nu først bevege seg til det nye anslag 22, fordi anslagene 8 og 24 foreløbig holder hverandre magnetisk sammen, og straks anslaget 14 får anlegg, mot det nye anslag 22 vil ar-mene 9 og 6 og stangen 7 settes i bevegelse så anslaget 8 også blir trykket mot et nytt anslag 21. Straks dette er skjedd er ytterligere bevegelse av stangsystemet gjort umulig. Overbelastningskoblingen 2 bryter forbindelsen mellom innretningen 1 og akselen 3, så bryteren 31 bryter strømmen og bevegelsen av innretningen 1 stopper.

Det skal bemerkes at armen 6 ikke har

svingepunktet på midten, men at den med stangen 7 forbundne del er meget mindre enn den del som er forbundet med anslaget 8. På denne måte oppnår man at den første

innstilling av viseren 4, hvilken innstilling bestemmer den sektor som sluttstillingen ligger 1, foregår først og derfor er en grovinnstilling, mens den annen innstilling i denne sektor bevirker sluttstillingen som kan betraktes som fininnstillingen. Dette er en følge av forholdet av stengenes lengde i forhold til deres svingepunkter.

Et eksempel på en utførelse av den skjematiske fremstilling etter fig. 1 er vist i fig. 3 og 4. Her betegner 50 den aksel som skal innstilles og hvorpå det fast er anordnet et skruehjul 51. Dette hjul samvirker med en skrue 52 som sitter på en spindel 53, som dessuten er forsynt med en skruegjenge 54 med stor stigning.

Spindelen 53 er ført ut gjennom et hus og på utsiden av dette forbundet med en overbelastningskobling 55 (vist skjematisk) som samvirker med en elektrisk bryter. Med koblingens inngangsaksel 57 kan en elektromotor være forbundet. På spindelen 53 sitter det videre en skive 58 av magnetisk materiale, samt en stoppring 59, og mellom skiven og ringen er det anbragt et tannhjul 60 som er fritt dreibart på akselen

53, og som er forsynt med en stift 61. Om

spindelen 53 kan det fritt dreie seg en sylinder 62, som innvendig og utvendig er forsynt med spor 63 og 64 i hvilke det er anbragt stillbare anslag 65 og 66. Sylinderen 62 bærer dessuten en kollektor 67 som samvirker med én slepekontakt 68. Spindelen 53 er fritt dreibart i et faststående

hus 69 med et lokk 69a. En annen spindel

70 er også lagret fritt dreibart i huset 69 og

er forsynt med en skruegjenge 71 med liten stigning. På spindelen 70 sitter videre et tannhjul 72, som er identisk med, og samvirker med tannhjulet 60, og som sitter fast på spindelen 70. Med denne er det også fast forbundet en stoppering 73 og en krave 74. På spindelen 53 er det anbragt en vandremutter 75 med et fremspring 76 som samvirker med anslaget 65, mens det på spindelen 70 er anbragt en vandremutter 77 forsynt med fremspring 78, som har

from av tenner som kan samvirke med sporene 64 i sylinderen 72. Sylinderen 62 kan f. eks. såvel innvendig som utvendig være forsynt med firtiåtte spor 63, 64 med de stillbare anslag 65, 66. Vandremutteren 75 har dessuten en ring 79 av magnetisk

materiale. Videre er en elektrisk styrt stopper 80 festet på husets innerside og

samvirker med en tannkrans som er festet på utsiden av kollektoren 67.

Sylinderen 62 med anslagene 65 og 66 svarer til rammen 20 med anslagene 21 og 22 i fig. 1. Når akselen 50 skal innta en annen stilling, begynner akselen 57 å dreie seg i en sådan retning at vandremutteren 75 føres til høyre og skrues ut av sylinderen 62. Vandremutteren 75 bibeholder imidlertid sin vinkelstilling, idet tannhjulet 60 glir på spindelen 53. Straks vandremutteren 75 er skrudd ut av sylinderen 62, kommer mutterens magnetiske del 79 i be-røring med det roterende magnetiske materiale 58. Mutteren begynner da å rotere, fordi fremspringet 76 ikke lenger befinner seg i noen av sporene 63. Tannhjulet 60 vil da bringe tannhjulet 72 med seg hvorved spindelen 70 settes i rotasjon og fører vandremutteren 77 til høyre. Når denne legger seg an mot brystingen 74 er en videre forskyvning av den ikke mulig hvorfor den begynner å rotere og setter ved hjelp av tennene 78 også sylinderen 62 i rotasjon. Denne dreining er mulig fordi fremspringet 76 ikke lenger befinner seg i sporet 62, og fordi stopperen 80 ennu ikke er i virksomhet. Sylinderen 62 vil dreie seg inntil kolelktoren 67 har fått en bestemt innstilling, hvorpå akselens 57 rotasjonsretning reverseres. På grunn av sper-ringen av sylinderen ved hjelp av stopperen 80 — som trer i virksomhet ved rota-sjonsretningens reversering og hindrer til-bakedreining av sylinderen — kan vandremutteren 77 derfor ikke rotere i den annen retning, hvorfor den beveger seg til venstre inntil en av tennene i hjulet 78 får anlegg mot anslaget 65. I dette øyeblikk er akselen 50 stillet inn på begynnelsen av en bestemt sektor innenfor hvilken den for-ønskede stilling av akselen 50 befinner seg. Videre dreining av spindelen 70 er nu ikke lenger mulig, hvorfor tannhjulet 60 begynner å gli på spindelen 53, mens vandremutteren 75, mot virkningen av den magnetiske kobling 79, 58, beveger seg til venstre inntil fremspringet 76 slår an mot anslaget 65. Akselen 50 er nu stillet inn i den riktige stilling innenfor den først valgte sektor og overbelastningskoblingen 55 blir uvirksom. Bryteren 56 blir også åpnet, hvorpå driftsmotoren for akselen stopper. Releet 80 settes på samme måte ut av virksomhet. Dette relé kan eventuelt erstattes av en enkel mekanisk stoppeinnretning.

Utvekslingen mellom skruen 52 og skruehjulet 51 er i fig. 1 fremstillet ved beliggenheten av svingepunktet for armen 6, hvorved den ene del av armen er mange ganger større enn den annen del. Den store nøyaktighet av innretningens innstilling oppnåes ved at en sektor velges ved hjelp av de tannlignende fremspring 78, hvilket valg kan betraktes som en grovinnstilling. Selve fininnstillingen innenfor den valgte sektor skjer ved samvirkningen mellom fremspringet 76 og anslaget 65, hvilken samvirkning ved hjelp av skruehjulutveks-lingen 52, 51 overføres med redusert hastig-het til akselen 50.

Spindelene 53 og 70 kan forsynes med knapper så de kan dreies for hånd. En manuell innstilling av innretningen blir derved mulig, hvilket er gunstig ved nøy-aktig innstilling av de forskjellige anslag. Selve anslagene kan stilles inn ved hjelp av allerede kjente eller foreslåtte midler. Eventuelt kan tennene 78 erstattes med et malteserkors eller lignende utveksling.

Det er også mulig å sløyfe hele spindelen 50 med alle de deler som er anbragt på den. På uttaksakselen 50 må det da anordnes en annen kollektor som bevirker at bevegelsen av spindelen 57 reverseres når den riktige sektor er nådd. Man kan da få den utførelse som er skjematisk fremstillet i fig. 2.

I fig. 2 betegner 101 drivinnretningen som kan meddele akselen 103 en bevegelse til høyre eller venstre. Overbelastningskoblingen er betegnet med 102, viseren med 104 og skalaen med 105. Her er anordnet en ramme 106 utstyrt med anslag 107 og en kollektor 108. Rammen er videre forsynt med tenner 109 som i samvirkning med en av en trekkfjær 110 påvirket sperrepal 111 tillater at rammen bare kan beveges i en retning. Med akselen 103 er leddforbundet en arm 112 hvis ene ende er forsynt med et anslag 113 av magnetisk materiale, som kan samvirke med et fast anslag 124 av samme materiale, men med motsatt polaritet. Med den andre enden av armen 112 er svingbart forbundet en kollektor 114, samt en tannstang 115 med hvis tenner kan samvirke en elektrisk styrt sperrepal 116. Med en stang 117, som forbinder kollektoren 114 og armen 112, er det forbundet en stang 118 som kan svinge om et fast punkt 119 og til hvilken det stivt er festet en stang 120 som bærer sperrepalen 111. Videre ei-det anordnet to innstillingskollektorer 121 og 122, samt et relé 123, som styrer bevegelsen av sperrepalen 111. Dessuten er det anordnet et reverseringsrelé 125 og en bryter 126, som kan påvirkes av overbelastningskoblingen 102. Kollektoren 108 har en isolasjonssektor 127, slepekontakter 128 og en slepekontakt 129 som samvirker med kollektorens innerside. Kollektoren 114 er også utstyrt med en isolasjonssektor 130, slepekontakter 131 og en slepekontakt 131a. De to kollekterer 121 og 122 er på yttersiden forsynt med isolasjonsmateriale med unntagelse på sektorene 132 og 133 som er ledende. Slepekontakter 134 resp. 135 samvirker med de resp. kollektorers ledende innerside. Med 136 og 137 er betegnet pol-ene for en likestrømskilde.

Virkemåten av den i fig. 2 skjematisk fremstilte innretning svarer på mange måter til virkemåten av den som er fremstillet i fig. 1. Når man ønsker en annen stilling av viseren 104 på skalaen 105, føres kollektorene 121 og 122 til en stilling som f. eks. kan avleses av en tabell, og som svarer til den forønskede stilling. Følgelig sluttes fra 137 en strømkrets over 129, 108, 128, 132, 134, og reverseringsreléet 125 til 136. Reverseringsreléet blir påvirket og innretningen 101 beveger akselen 103 med viseren 104 til høyre, idet overbelastningskoblingen 102 ikke er utkoblet. Stangen 103 beveger armen 112 hvorved anslaget 113 trykkes mot det faste anslag 124. De to anslag holdes da sammen ved hjelp av magnetisme. Kollektoren 114 begynner da å bevege seg mot høyre. I mellomtiden er sperrepalen blitt trukket ut ved hjelp av en strømkrets fra 137 over 135, 133, 131, 130, 131a og 123 til 136. Ved bevegelse av kollektoren 114 til høyre blir såvel tannstan-gen 115 som stangen 118 tatt med og følge-lig palen 111 trykke rammen 106 nedover.

Først antas det at de isolerende sektorer 130 og 127 samtidig har inntatt de stillinger som stemmer overens med de tilsvarende stillinger av kolektorene 122 og 121. Som følge herav blir palreléet 123 strømløst så palen 116 griper inn i tann-stangens 115 tenner, og reverseringsreléet 125 er ikke lenger energisert. Innretningen 101 mottar allikevel strøm over bryteren 126, men i motsatt retning, slik at koblingen 102 og akselen 103 med viseren 104 går mot venstre. Men kollektoren 114 kan ikke gå til venstre da palen 116 holder tann-stangen 115 fast. Rammen 106 kan ikke bevege seg oppover da denne bevegelse hindres av palen 111. Den eneste mulige bevegelse er svinging av armen 112 så anslaget 113 løses fra anslaget 124 og trykkes mot anslaget 107. Akselen 103 kan nu ikke bevege seg videre, koblingen 102 blir uvirksom og bryteren 126 åpnet så innretningen 101 blir strømløs og stanser.

Når det som nevnt antas at kollektorene 108 og 114 samtidig inntar sine stillinger så vil dette i praksis aldri eller yt-terst sjelden forekomme. Det forutsettes derfor at kollektoren 114 inntar sin stilling først. Palen 116 griper da inn i tannstan-gen 115, men kollektorens 114 bevegelse til høyre kan fortsette da formen på tann-stangens 115 tenner tillater dette.

Palen 116 faller derpå ut når sektoren 130 passerer sin riktige stilling. Straks stillingen av rammen 106 elektrisk svarer til den av kollektoren 121 valgte stilling, reverseres bevegelsen av akselen 103 på den beskrevne måte, men anslagene 113 og 124 holdes (foreløbig) sammen magnetisk, slik at kollektoren 114 først beveges til venstre inntil den inntar den av kollktoren 122 valgte stilling. Sperrepalen 116 vil da gripe inn. I dette øyeblikk har viseren 104 nådd begynnelsen av en sektor av det totale innstillingsområde, og den forønskede stilling ligger innenfor denne sektor. Denne stilling oppnåes nu ved bevegelse av anslaget 113, hvilken bevegelse bryter forbindelsen med anslaget 124 og trykker anslaget 113 mot et av de (stillbare) anslag 107, hvorpå den endelige innstilling fåes på grunn av at innretningen 101 er koblet ut (koblingen 102 faller ut hvorved bryteren 126 åpnes).

Men det kan også inntreffe at rammen 106 med sin kollektor 108 inntar sin stilling først, mens kollektoren 114 ennu ikke har nådd sin stilling. Akselens 103 bevegelse vil da reverseres allerede mens sektoren 130 fremdeles har en strekning å tilbakelegge til høyre. Ikke desto mindre beveger kollektoren 114 seg til venstre, men det må tas i betraktning at kollektoren 114 i virke-ligheten roterer eller dreier seg. Den dreier seg gjennom en vinkel slik at sektoren 130 nærmer seg slepekontakten 131 fra venstre. Palen 116 blir da virksom, og den riktige innstilling kan finne sted. Også her velges den riktige sektor og akselen 103 sammen med sin viser 104 føres til denne stilling ved den mulige bevegelse av sektoren 114. Den mulige bevegelse av armen 112 bestemmer sluttstillingen.

Det er klart at i det i fig. 2 viste og beskrevne skjema er det et bestemt forhold mellom avstanden mellom tennene på rammen 106, lengden av stengene 112, 118 og de øvrige dimensjoner, f. eks. av kollektoren 114, lengden av tennene på tann-stangen 115, lengden av sektoren 130, for å sikre at det blir et bestemt forhold mellom bevegelsen av kollektoren 114 og rammen 106.

I likhet med fig. 1 oppnås også her den store nøyaktighet i innstilling ved at det parti av armen 112 som ligger mellom akselen 103 og anslaget 113 er mange gange lengere enn den øvrige del av armen 112. Begynnelsen av sektoren bestemmes (til-nærmet) av palen 116 sammen med tann-stangen 115. Enhver feil som måtte oppstå i viserens 104 stilling på skalaen 105, og som skyldes kontakten mellom anslagene 113 og 107 blir overført meget sterkt redusert.

Ved den i fig. 5 og 6 viste utførelse av skjemaet i fig. 2, betegner 150 den aksel som skal innstilles. Denne aksel bærer et skruehjul 151, en kollektor 152 og et konisk tannhjul 153. Med dette samvirker et tilsvarende konisk tannhjul 154, som er fast festet på en aksel 155. Denne bærer også en sylindrisk trommel 156 som utvendig er forsynt med spor 157 og anslag 158. Disse anslag er stillbare på kjent, ikke vist måte, eks. ved hjelp av skruespindler. Sylinderen er fortrinnsvis utstyrt med skruespindler og anslag. Sylinderen 156 kan dreie seg fritt på akselen 155 og er ved hjelp av en skjematisk vist svak friksjonskobling 159 koblet sammen med det koniske tannhjul 154. Sylinderen omfatter videre en kollektor 160 som er fast forbundet med den. Sylinderens overside er forsynt med tenner 161 hvormed samvirker en pal 163 snm st.vres av et elektrisk relé 162.

En elektrisk motor 164 driver over to koniske tannhjul 165, 166 en overbelastningskobling 167, som samvirker med en bryter 168. Uttaket fra koblingen står ved hjelp av koniske tannhjul 169, 170 i forbindelse med en spindel 171, som er forsynt med gjenger 172 med stor stigning. Spindelen 171 er videre utstyrt med en skrue 173 som samvirker med skruehjulet 151. Gjengene 172 samvirker med en vandremutter 174 hvis ene side er forsynt med et fremspring 175, som kan samvirke med et av anslagene 158. Den annen side av vandremutteren 174, men ikke diamentralt i forhold til fremspringet 175, er forsynt med et annet fremspring 176. Dette kan samvirke med et fast anslag 177, slik at dreining av vandremutteren ikke hindres når spindelen 171 roterer i en bestemt retning.] Denne rotasjon hindres imidlertid alltid når fremspringet 175 befinner seg i et av sporene i sylinderen 156. Når fremspringet ved rotasjonen av den gjengede spindel 171 er ført ut av sporet, vil anslaget 177 for en tid hindre at mutteren dreier seg og inntil fremspringet 176 går klar av anslaget 177. Vandremutteren 174 har en ring 178 av magnetisk materiale og en annen magnetisk ring 179 er anbragt under skruen 173 på spindelen 171. Disse to ringer har motsatt polaritet. En fjærende, av et elektrisk relé 180 styrt pal 181 med avskrådd ytter-ende kan også bringes til å samvirke med fremspringet 176 slik at dreining i den ene retning hindres. Videre er det anordnet et reverseringsrelé 182 som styrer omdrei-ningsretningen av motoren 164.

Driften av den beskrevne anordning kan best forståes i forbindelse med skjemaet i fig. 2. Når akselen 150 skal stilles inn i en annen stilling, så velges denne stilling enten bare på den ene kollektor

121 eller på begge kollektorene. Motoren begynner da å rotere i en retning så mutteren 174 skrues oppover. Palen 163 er trukket tilbake. Men sylinderen står stille, fordi fremspringet 175 fremdeles befinner seg i et spor og den svake friksjonskobling 159 slurer. Straks vandremutterens fremspring 175 er klar av sporet, kobles først de to magnetiske ringer 178, 179 sammen, hvorpå mutteren begynner å rotere, idet palen 181 også er blitt trukket tilbake av reléet, fordi kollektoren 152 roterer selv om kollektoren 122 ikke er innstillet. Nu kan også sylinderen 156 fritt rotere og bringer med seg kollektoren 160. Straks denne har nådd den stilling som bestemmes av den

manuelt innstillte kollektor 121 avener-

giseres reverseringsreléet 182 og motorens rotasjonsretning reverseres. Samtidig slåes palen 163 inn så sylinderen ikke kan dreie seg i den motsatte retning. Akselen 150 har nu kommet til begynnelsen av en sektor som den forønskede stilling er beliggende i. Kollektoren 152 avgjør så det øyeblikk når reléet 180 gjør palen 181 virksom. Når

dette finner sted kan vandremutteren ikke lenger dreie seg og den magnetiske kobling 178, 199 utløses, slik at vandremutteren beveger seg nedover på spindelen 171 med gjengene 172. Fremspringet 175 trer nu inn i det av kollektoren 160 valgte spor og går nedover inntil et anslag 158 hindrer dens videre bevegelse. Nu faller overbelastningskoblingen 167 ut, og samtidig åpnes bryteren 168 så mekanismen stopper.

Det er klart at utførelsen etter fig. 5 og 6 ikke i enhver henseende svarer til det i fig. 2 viste skjema. Men i hovedsakelige trekk stemmer de helt overens og det som

er uttalt om de forskjellige muligheter for innstilling av kollektorene gjelder også for utførelsen etter fig. 5 og 6.

Reléet 162 og palen 163 kan utelates og istedet kan det anordnes en frihjuls-kobling mellom sylinderen 156 og et fast punkt, da sylinderen alltid roterer i en retning. Men for korrekt fiksering av sylinderen er en pal å foretrekke, så meget mer som en strømkrets allerede er brutt når sylinderen er kommet i den riktige stilling.

Oversetningen mellom skruehjulet 151

og skruen 173 bestemmes av skruegjenge-

nes 172 stigning, og av det antall kontakter som samvirker med kollektoren 152 og der-

med også av vinkelverdien av den isoler-

ende sektor på denne kollektor. Hvis an-

tallet av glidekontakter er 36 og derfor en sektor maksimalt er litt mindre enn 10°

(to glidekontakter må aldri samtidig ha kontakt med den isolerende sektor), så kan oversetningsforholdet bli 36, hvis gjengens 172 stigning er valgt slik at mutteren 174

ved nesten 10° dreining av akselen 150 kan bevege seg fra sin øverste til sin lavest mulige stilling. Ved en sådan dreining av akselen 150, vil spindelen 171 meddeles en nesten fullstendig omdreining. Ved en nesten fullstendig omdreining av sylinderen 156 utfører vandremutteren, som fastholdes magnetisk, nesten 36 omdreininger, og av-

standen mellom relet 180 og styrings-

anslagets 177 øvre ende må være så stor at fremspringet 175 kan passere mellom dem. Herved kan det inntreffe at kollek-

toren 152 i denne rotasjonsretning gjør reléet 180 strømløst en gang, hvorved palen frigis. Men denne pal er som foran nevnt avskrådd i den ene retning og er dessuten ettergivende eller fjærende, slik at dette ikke volder noen vanskelighet.

Ved en i praksis utført innstilings-mekainsme etter fig. 5 og 6 var kollektoren 152 uttyrt med 36 stk. slepekontakter og sylinderen 156 med 48 spor med anslag. Kollektoren 160 har således 48 stk. slepekontakter. Som følge herav er det mulig å

stille inn akselen i 48 forskjellige stillinger.

Fra beskrivelsen av mekanismens virkning

fremgår at det ikke er påkrevet å fordele disse 48 stillinger jevnt over 360°. Den en-

delige stilling av akselen beror ene og alene på beliggenheten av anslaget 158. Kollek-

toren 152 alene bestemmer det øyeblikk (d v. s. begrensningen av en sektor) i hvil-

ket vandremutteren begynner sin nedad gående bevegelse, hvilket betyr begynnelsen av akselens 150 fininnstiling. Det er til og med mulig at alle de 48 mulige stillinger kan plaseres innenfor en sektor, d. v. s. in-

nenfor 10° med de nevnte data.

Den korrekte akselstilling oppnås all-

tid i den samme bevegelsesretning, og da skruen 173 stadig utsettes for en retnings-

kraft når overbelastningskoblingen 167 ut-

løses, så trykkes ethvert spillerom alltid bort i samme retning, og på grunn av det store oversetningsforhold mellom skruen 173 og skruehjulet 151, blir enhver gjen-

værende unøyaktighet overført i sterkt redusert grad.

Claims (17)

1. Akselinnstillingsmekanisme for inn-

stilling av en aksel i et antall forutbestemte stillinger, og av den art som omfatter en dreibar skruespindel og en på skruespindelen aksialt forskyvbar vandremutter med . et fremspring som er beregnet på å bevege seg i et vilkårlig valgt av et antall med skruespindelen parallelle spor i den ene sylindriske overflate av en med skruespindelen parallell sylinder, og som i vandremutterens ene ytterstilling er helt fri av sporene i sylinderen, hvilke spor hvert har et innstillbart stoppeanslag for fastleggelse av akselens vinkelstilling, karakterisert ved at der mellom skruespindelen og akselen som skal innstiles er en reduksjonsutveksling, og at mekanismen omfatter midler som er innrettet til å forinnstille akselen i en vinkelstilling som ligger nær ved den endelige vinkelstilling, og at skruespindelen og vandremutteren har en slik gjengestigning at den aksiale bevegelse av vandremutteren under hvilken fremspringet beveger seg i det valgte spor, bare tjener til fininnstilling av akselen innenfor en sektor som utgjør en brøkdel av mekanismens totale innstillingsområde, og som er bestemt ved innstillingen av forinnstillingsmidlene.

2. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de enkelte sektorer som bestemmes ved forinnstillingen, har samme vinkelverdi.

3. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at forinnstillingsmidlene har et annet sett innstillbare stoppeanslag og en annen vandremutter med et fremspring som er innrettet til i samvirkning med et av stoppeanslagene å velge den sektor innenfor hvilken akselens fininnstilling finner sted.

4. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 3, karakterisert ved at det annet sett stoppeanslag er anbrakt på en annen sylindrisk sylindervegg.

5. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 3, karakterisert ved at de to sett stoppeanslag er anbrakt på samme sylindriske sylinderflate.

6. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 3, karakterisert ved at det første sett stoppeanslag (65) som bestemmer den endelige vinkelstilling av akselen (50) er anbrakt i spor (63) på innsiden av sylinderen (62), og at det annet sett stoppeanslag (66) som bestemmer den sektor innenfor hvilken akselens vinkelstilling er beliggende, er anbrakt i spor (64) på utsiden av den samme sylinder (62).

7. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 6, karakterisert ved at sylinderen (62) er dreibar for innstilling av det utvendige spor (64) med vedkommende sektorbestemmende stoppeanslag (66) i forhold til fremspringet (78) på den annen vandremutter (77).

8. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 7, karakterisert ved at der er en kobling mellom den annen vandremutter (77) og sylinderen (62), på en sådan måte at dreining av den annen vandremutter (77) bevirker trinnvis omdreining av sylinderen (62).

9. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 8, karakterisert ved at den skruespindel (53, 54) som samvirker med den første vandremutter (75), fortrinnsvis er elektrisk drevet, og at der mellom denne skruespindel (53, 54) og den skruespindel (70,71) som samvirker med den annen vandremutter (77) er en kobling som er innrettet til å tre ut av funksjon såsnart den annen vandremutters fremspring (78) ligger an mot et stoppeanslag (66) i et spor (64).

10. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i en eller flere av de foregående på-stander, karakterisert ved at den av en elektromotor drevne sylinder (62) bærer en kollektor (67) som har like mange stillinger som sylinderen (62) har sektorbestemmende spor (64), i hvilke stillinger kollektoren slutter eller bryter elektriske forbindelser, således at elektromotorens omdreiningsretning snus når det ønskede spor er nådd.

11. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den aksel (150) som skal innstilles, og sylinderen (156) har hver sin kollektor, og at kollektoren (160) på sylinderen er innrettet til valg av det spor (157) som inneholder det stoppeanslag (158) som bestemmer akselens (150) endelige vinkelstilling, og kollektoren (152) på akselen (150) er innrettet til valg av den sektor, i hvilken akselens endelige vinkelstilling er beliggende.

12. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 11, karakterisert ved at det mellom den av en elektromotor (164) drevne skruespindel (172) og sylinderen (156) er en transmisjon som innholder en glidekobling (159), og at sylinderens kollektor (160) er innrettet til å aktivere et sperreorgan (163) som hindrer videre dreining av sylinderen, når denne har nådd den valgte stilling.

13. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 12, karakterisert ved at akselens kollektor er innrettet til å snu motorens omdreiningsretning, når den sektor innenfor hvilken fininnstillingen finner sted, er nådd.

14. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 12, karakterisert ved at sylinderens kollektor (160) er innrettet til å snu motorens omdreiningsretning når den valgte stilling av sylinderens (156) er nådd.

15. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 10 eller 14, karakterisert ved at den har låseorganer (58, 79 eller 178, 179) som er innrettet til i det minste forbigående å låse vandremutteren (75 eller 174) aksialt i den fristilling, således at vandremutteren etter at motorens omdreiningsretning er snudd, er hindret i å bevege seg inn i et spor (63 eller 157).

16. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 15, karakterisert ved at den har utløsningsorganer som er innrettet til å oppheve vandremutterens aksiale låsing, når den sektor innenfor hvilken fininnstillingen finner sted, er nådd.

17. Akselinnstillingsmekanisme som angitt i påstand 16, karakterisert ved at vandremutterens låseorganer (58, 79 eller 178, 179) er magnetiske, og at utløsnings-organene utgjøres av en sperremekanisme (61 eller 181) som ved samvirkning med et fremspring (76 eller 176) på vandremutteren (75 eller 174) hindrer denne i å dreie seg sammen med skruespindelen i den ene omdreiningsretning.