NO122245B

NO122245B -

Info

Publication number: NO122245B
Application number: NO16783267A
Authority: NO
Inventors: J Russel
Original assignee: Merck & Co Inc
Priority date: 1966-04-22
Filing date: 1967-04-21
Publication date: 1971-06-07
Also published as: BE697368A; CS158202B2; CS158201B2; FI47347B; ES339453A1; AT283302B; FR6501M; GR36288B; NL6705571A; DE1643209A1; CS158203B2; GB1146110A; FI47347C; CH461475A

Description

Regneapparat for abonnementfjernsynssystemer.

Denne oppfinnelse angår generelt et regneapparat for bruk i en abonnement-fjernsynstjeneste; og mer spesielt angår den et regneapparat for bestemmelse av den nødvendige innstilling av dekodingsmekanismen i abonnentmottakerne hvor denne Innstilling for enhver abonnent er forskjellig fra innstillingen hos de andre,

og hvor innstillingen for en og samme åbonnent også er forskjellig for hvert program.

Abonnementfjernsynssystemer er blitt foreslått (hvor programsignalet blir kodet på senderen i henhold til en utvalgt kode-måte, og hvor et nøkkel- eller kodesignal som angir kodemåten eller kodeskjemaet, utsendes til abonnentenes mottakere som en modulasjonskomponent i selve fjern-synssignalet eller over en hvilken som helst annen kanal.

For maksimal hemmeligholdelse er det ønskelig at det utsendte kodesignal, som kan oppfanges av hvem som helst, skal være avledet av, men ikke direkte uttrykk for kodemåten eller kodeskjemaet. Hvor dette er tilfelle kan en si at det utsendte kodesignal selv er blitt kodet og derfor må

leses eller fortolkes før det kan .anvendes for dekoding. Lesningen eller fortolkningen av kodesignalet kan oppnås med en koblingsmekanisme som har .et antall innstill-

bare elementer, hvis relative innstilling etablerer et bestemt mønster av elektriske forbindeiser og bestemmer dekoderens reaksjon på det mottatte kodesignal. Det er

en særegen koblingsmekanisme for hver abonnents mottaker, og derfor vil den kob-lingsstilling som tillater en mottaker å de-

kode et gitt program, være spesifikt forskjellig fra iden innstilling en hvilken som helst annen abonnentmottaker måtte ha for det .samme program. En kan derfor si at uten ;å vite den nøyaktige innstilling for en abonnents særegne koblingsmekan-

isme vil .en riktig dekoding være så godt som umulig. Den nødvendige informasjon om koblingsinnstillingen kan overføres til abonnentene på flere forskjellige måter fra en sentral stasjon, f. eks. muntlig over en telefonforbindelse, eller pr. post, og dets utsendelse gir et bestemt mål for den av-

gift som skal fastsettes for abonnenter som har gjort bruk av tjenesten.

Siden koblingsinnstillingen er særegen

for hver abonnent, inngår et omfattende regnearbeid i systemets drift. Den foreliggende oppfinnelse løser dette problem og skaffer .til veie et regneapparat for bestemmelse av den individuelle informasjon om koblingsinnstillingen raskt, nøyaktig og lettvint.

Hver abonnents dekoder blir tildelt et flersifret identifikasjonsnummer som representerer de skjelnende egenskaper ved dens innstillbare koblingsmekanisme. Det-

te nummer registreres i regneapparatet og derved etableres kretser som absolutt og fullstendig identifiser de skjelnende egenskaper ved koblingsmekanismen i denne dekoderen. Et annet nummer som repre-

senterer et valgt abonnentprogram, registreres så i regneapparatet og korrela-sjonskretser reagerer på de registrerte numre og bestemmer den nøyaktige innstilling som er nødvendig for at dette de-kodingsapparat skal dekode det valgte program.

Det er følgelig et formål med den foreliggende oppfinnelse å skaffe et -forbedret regneapparat til abonnentf jernsynssyste-mer for bestemmelse av innstillingen av abonnenters dekodingsutstyr for å danne et gitt dekodingsmønster.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å skaffe et regneapparat som bestemmer innstillingen av en dekodingsmekanisme som har flere arbeidsposisjoner som hver etablerer en på forhånd bestemt kodetilstand.

Et videre formål med oppfinnelsen er å skaffe et regneapparat for bestemmelse av innstillingen for en dekodemekanisme som har et antall arbeidsposisjoner som er satt i korrelasjon til et tilsvarende antall kodetilstander, i overensstemmelse med ett utvalgt mønster av et forholdsvis stort antall mulige korrelasjonsmønstre.

Enda et formål er å skaffe et regneapparat for bestemmelse av innstillingen av en dekodingsmekanisme som er tildelt en utvalgt av et relativt stort antall abonnenter, og som har et antall arbeidsposisjoner som hver etablerer en forutbestemt kodetilstand, og som har et antall skjelnende egenskaper som bestemmer korrelasjonen mellom arbeidsposisj onene og kode-tilstandene.

Det er dessuten et formål med den foreliggende oppfinnelse å skaffe et regneapparat for bestemmelse av innstillingen for hver enkelt av et forholdsvis stort antall dekodingsmekanismer for hvert enkelt av flere forskjellige abonnementfjernsyns-programmer, hvor hver dekodingsmekanisme er tildelt forskjellige abonnenter og har et sett med skjelnende egenskaper som er spesielle for den abonnent den er tildelt, slik at den innstilling som er nødvendig for at en hvilken som helst gitt abonnent skal kunne etablere en på forhånd bestemt kodetilstand i sin tildelte dekodingsmekanisme er forskjellig fra den som er nød-vendig for at de andre abonnenter skal kunne etablere den samme kodetilstand, og hvor innstillingen er forskjellig for en og samme abonnent for å etablere forskjellige kodetilstander tilforordnet forskjellige programmer.

Et regneapparat i henhold til foreliggende oppfinnelse er i hovedsaken kjenne-tegnet ved at det omfatter programvalganordninger for å levere informasjon som representerer en særskilt utvalgt kodetilstand for en forutbestemt av dekodings-mekanismene, dekoderidentifikasjonsan-ordninger som leverer informasjon som representerer korrelasjonen mellom arbeidsposisjoner og kodetilstander i dekodingsmekanismen, og et dekoderinnstillingsorgan som reagerer på informasjonene fra begge de nevnte anordninger for bestemmelse av den for vedkommende dekodingsmekanisme nødvendige arbeidsposisj on for å etablere den utvalgt kodetilstand.

Forøvrig er de nye og karakteristiske trekk ved oppfinnelsen nærmere angitt i patentpåstandene. Oppfinnelsen og dens videre formål og fordeler er forklart i detalj i den følgende beskrivelse i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvor: Figur 1 er et forklarende skjematisk diagram av en koblingsmekanisme som kan anvendes i dekoderen på hvilken som helst av mottakerne'i de før nevnte anvendelser, og for hvilken oppfinnelsens regneapparat kan bestemme den nødvendige innstillings-informasjon;

fig. IA og IB er funksjonsdiagrammer

for deler av koblingsmekanismen på fig. 1;

fig. 2 er et forenklet blokkskjema for et regneapparat som er utført etter oppfinnelsen ;

figurene 3—24 gir sammen en detaljert

fremstilling av regneapparatet på fig. 2; og

fig. 25 illustrerer på hvilken måte tegningene på figurene 3—24 skal arrangeres.

Før en tar for seg det viste regneap-parats detaljerte oppbygging og virkemåte, er det ønskelig å diskutere den spesielle koblings- eller dekodingsmekanisme på fig. 1, som skal innstilles av en abonnent i samsvar med den informasjon som regneapparatet har fremskaffet.

I koblingsmekanismen blir en kombinasjon av kodesignalbølgetog eller -pulser, som hver har en forutbestemt identifiser-ende frekvens, utsendt til abonnentenes mottakere sammen med det sammensatte videosignalet i delbildeavtastningsinterval-let. Disse pulser, som har tilfeldig rekke-følge og som opptrer tilfeldig innen hver kombinasjon, føres over en leder 21f fra mottakerens videoforsterker og påtrykkes en serie med filter-likeretterenheter 21a— 2le. Hver slik enhet er meget selektiv for en -av de toner eller frekvenser som kode-signalpulsene består av, og på denne måte blir pulsene atskilt og likerettet for så å påtrykkes de vertikale skinner på en tran-poneringsblokk 22f over en serie like inngangskretser 22a—22e. Denne blokk er ve-sentlig et arrangement av kryssende skinner og er utstyrt med et mønster av elektriske forbindelser, vist som prikker på tegningen, til inngangsledere 22a—22e som er innbyrdes forbundet på forskjellige måter, gjennom en serie horisontale skinner til en serie ledere 23a—23e. Elektriske forbindelser mellom vertikale og horisontale skinner kan bekvemt oppnås med ledende plugger. Blokk 22f skaffer en transponering på dette sted i nettverket og øker systemets hemmeligholdelse.

Alle abonnenter i det geografiske område abonnementstjenesten dekker blir ordnet i 120 forskjellige grupper, hvilket tilsvarer det største antall forskjellige møn-stre av forbindelser som er mulig mellom et sett med fem ledere og et annet sett med fem ledere. Hver abonnents koblingsmekanisme er forsynt med en transponeringsblokk 22f med et forbindelsesmønster i samsvar med den bestemte gruppe som hver abonnent tilhører.

I det illustrerende eksempel på fig. 1 forbindes leder 22a til leder 23a og så til inngangen på en bevegelig kodebestemmende innretning eller omkobler 13; leder 22b forbindes til leder 23b og så til en kodebestemmende innretning 11; leder 22c til leder 23c og til innretningen 15; leder 22d til leder 23d og til innretningen 14; mens krets 22e forbindes til leder 23e og til en kodebestemmende innretning 12. Innretningene 11—15, etablerer selektivt, på en måte som blir beskrevet senere, forbindelser fra ledere 23a—23e, og følgelig fra inngangskretsene 22a—22e, til et antall utgangskretser 1"—7", som fører til forskjellige inngangsklemmer på en multi-stabil påvirkningsanordning som f. eks. en bi-stabil multivibrator.

Med dette arrangement blir kodesig-nalpulsene skilt fra hverandre på frekvens-basis i enhetene 21—21e og påtrykkes den muitistabile påvirkningsanordning slik at denne innretning arbeider mellom flere stabile driftstilstander i en foreskrevet rekkefølge bestemt av stillingen av innretningene 11—15. Den relative tidsforskjell mellom video- og synkroniseringskompo-nentene i det mottatte abonnementfjern-synssignal blir, for å gi dekoding, variert i samsvar med variasjoner i påvirkningsan-ordningens driftstilstand slik at systemets driftstilstand forandres synkront med, men komplimentært i forhold til de tilsvarende forandringer på senderen.

Koblingsmekanismens detaljer.

De kodebestemmende innretninger eller omkoblere 11—15 har hver tretten arbeidsposisj oner og oppbyggingen av omkoblerne er ordnet slik at de i hver posisjon slutter en forbindelse fra inngangslederen til en utvalgt av de syv utgangsledere 1"—7". Det stykket omkoblerens bevegelige del forskyves i forhold til dens mange arbeidsposisj oner blir bestemt av en krysningspunktmekanisme bestående av et par svingbart lagrede armer som sam-virker med et par kamhjul med 7 stillinger som bestemmer krysningspunktet for armene. Dette kan forstås lett ved å betrakte funksjonsdiagrammet fig. IA.

De kryssende armer LI og L2 har en felles omdreiningsakse P og hver har en del Fl og F2 som følger kammene for inngrep i en tilhørende indeks-kamskive 01 og 02. Hver av skivene har syv sektorer, dybder eller indeksflater, nummerert fra 1 til 7, i forskjellige radielle avstander fra kamskivenes omdreiningsakser Sl og S2. Sektor 1 har størst radiell avstand mens sektor 7 har den minste. De øvrige 2—6 har en stadig avtagende radiell avstand vist i etterfølgende trinn på fig. IA, men kan ordnes i uregelmessig rekkefølge for å øke systemets hemmeligholdelse.

Når vinkelposisj onene for kamskivene Cl og C2 forandres, vil armene LI og L2 dreie seg om punktet P under påvirkning av fjærene og bevegelsens størrelse er avhengig av den radielle dimensjon av de aktive kamskivesektorer som følgedelene (heretter følgerne) Fl og F2 griper inn i. F. eks. med sektorene 1—1 grepet av føl-gerne Fl og F2 er vektarmene i sin mest oppreiste stilling og krysnings- eller skjæ-ringspunkt Å er i størst avstand fra aksen P. På den annen side, når kamsektorene 7—7 er aktive, er armene i sin minst oppreiste stilling og skjæringspunktet X er så nær aksen P som det kan komme. Disse to tilstander eller arbeidsposisj oner definerer bevegelsesområdet for skjæringspunktet X og forskyvningsområdet for omkoblerens bevegelige element, fordi dette element blir holdt i krysningspunktet.

Sett fra et annet synspunkt kan den beskrevne mekanisme sammenlignes med en integrator hvor det styrte element, omkoblerens bevegelige del, er i en posisjon som er avhengig av summen av de radielle avstander for de aktive kamskivesektorer Cl og C2. Der hvor kamskivene er identiske og har syv seksjoner med progressivt va-rierende radielle avstander, er forskyvningsområdet fra 2 til 14 ganger den forskyvning som er resultatet av å skifte fra en seksjon tii den nest etterfølgende seksjon på hvilken som helst gitt kamskive. Det er et område på tretten trinn, men dette kan gjøres om til et effektivt område på 7 trinn med den kobling som er vist på fig. IB.

De faste kontakter STI og ST2 på omkobleren er ledende forbundet med inngangslederen IN. Den bevegelige kontakt er her vist som en broliknende børsteholder B som har børster i hver ende og er me-kanisk forbundet med de kryssende armer LI og L2 på fig. IA som antydet med X. Børsteholderens lengde, de faste kontakt-ers- dimensjon i retning loddrett på lederne 1"—7", og avstanden mellom disse' ledere innbyrdes og mellom lederne og de faste kontaktene er slik valgt at børsteholderen B er- i den viste stilling, når kamskivesektorene 7—7 gripes, av kamfølgerne Fl og F2. For letthets skyld er den utgangsleder som kontakter den øverste børste kalt 7",. og for denne stilling av omkoblerens bevegelige element, forbindes inngangsleder IN til utgangsleder 7". Hvis en av kamskivene beveges slik at dens neste sektor bringes i aktiv stilling, blir børsteholderen B hevet eller forskjøvet en enhet og gir kontakt med neste utgangsleder som er kalt leder 6"; det neste forskyvningstrinn bringer den øverste børste i kontakt med utgangsleder 5" og så videre. Når den øvre børste, under den trinnvise forskyvning av holderen. „■ gjennom dens område, beveger seg bort fra

øverste leder 1", og gir kontakt med den : faste kontakt STI, forlater nedre børste den faste' kontakt ST2 og gir kontakt med leder 7". Ved den ytterste ende av forskyvningsområdet, når kamskivesektorene 1—1 begge er aktive, gir nedre børste kontakt med leder 2".

Det er således innlysende at alle utgangslederne, med unntagelse av leder 1", kan berøres av enten den øverste eller den nederste børste på holderen B„ mens leder 1" bare berøres av øvre børste. Dette kalles et "modulo 7"-system hvor stillingen av 1 velgerens bevegelige element kan konstate- 1 res på følgende måte. De tall som angir de i aktive seksjoner pa begge kamskiver Cl og C2 adderes, og hvis deres sum er i området a fra og med 2 til og med 7, er posisjonen av omkoblerens bevegelige element slik at inngangslederen er forbundet med den utgangsleder som har samme talibenevnelse. Er deres sum' større enn 8, svarer børste-posisjonen til forskjellen mellom deres sum og tallet 7. Når summen tilsvarer 8, forbinder det bevegelige' element inngangslederen til utgangslederen 1".

Eir kan med' andre ord si at det bevegelige omkoblerelement har et forskyv-ningsområde eller posisjoner fra og med 2 til og med 14. Disse representerer de eneste posisjoner som det bevegelige element kan innta og korrelasjonen mellom disse posisjoner og den effektive utgangsleder er vist i følgende tabell:

En viser nå mer spesielt til fig. 1, hver av omkoblerne 11 til 15 har en mekanisme av den type som nettopp er beskrevet, men for å forenkle tegningen antydes disse mekanismer skjematisk. Kamskivene som bestemmer det bevegelige elements stilling i hver omkobler, har samme tallbetegnelse som seLve omkobleren, men med indekser a og b, mens de kryssende armer som danner skjæringspunktmekanlsmen, er vist symbolsk med strekede linjer og igjen med samme tallbetegnelse som omkobleren, men med indeks c.

For å lette selektiv Innstilling av de mange omkoblere, settes disse flerseksjons-fcamskiver på aksler. Aksel 16a holder skivene 11b og 12a; aksel 17a holder skivene 12b og 13a; aksel 18a holder skivene 13b Dg 14a; aksel 19a holder skivene 14b og 15a, mens aksel 20a bærer en enkelt skive 15b. Hver av disse aksler ender i en be-li jeningsknapp, som for identifikasjon er forsynt med et tilsvarende referansetall, og 5r dreibar i retning med urviseren, slik at ikselen og skivene som er festet til den 3gså roterer, den har syv innstillinger Denevnt 1'—7'. Skive lia er montert på en iort aksel og er ikke tilgjengelig for abonnenten. Den innstilles ved installasjonen )g kan justeres fra tid1 til annen av en servicemann for å vedlikeholde og øke systemets hemmeligholdelse.

Det arrangement som er blitt beskrevet, har den særlige fordel at et spesielt møn-ster av ledende forbindelser fra filterlike-retterenhetene 21a—21e til utgangslederne 1" til 7" kan oppnåes med en rekke forskjellige stillinger av betjeningsknappene 17<:>—20. Dette tillater at en kan individu-alisere den informasjon som er nødven-dig for- at hver abonnent skal kunne danne et spesielt mønster av forbindelser. Som eksempel er det i følgende tabell vist de forbindelser som blir opprettet gjennom omkoblerne til utgangslederne under- påvirkning av de kryssende armer og kamskive-parene for den på fig. 1 viste stilling av knappene:

Den måten posisjonene for knappene. 16—20 bestemmes for å etablere et spesielt mønster av forbindelser fra filterlikeretter-enhetene 21a—21e til utgangslederne 1"— 7" vil i det som følger, bli forklart ved å beskrive hvorledes regneapparatet utfører en typisk regneoperasjon.

Generell diskusjon av regneapparatet.

I denne diskusj on av regneapparatet vil det først bli gitt en generell beskrivelse med spesiell henvisning til blokkdiagram-- met på fig. 2. Et tastatur 24 er innrettet til å registrere hvert enkelt av 7" eller 117 649 forskjellige sekssifrede identifika-sjonsnumre, hvert av disse er tildelt omkoblermekanismen til en særskilt abonnent. Et utvalg av programmer registreres også på tastaturet. Det registrerte identifikasjonsnummer representerer indirekte de spesielle kamskivene eller skjelnende egenskaper i en gitt abonnents mekanisme og representerer også indirekte transponer-ingsmønstret for denne abonnentens blokk. 22f. Slik informasjon tilføres en serie substitusjonsomkoblere 25—30 som omformer identifikasjonsnummeret til en representasjon i form av et sekssifret erstatningsnummer hvis relasjon til det opprin-nelig registrerte identif ikasj onsnummer ikke lett kan bringes; på det rene. Erstatningsnummeret føres så til en serie auto-nøkler 31a—36a og 31b—36 b, som reagerer på dette og fremskaffer tolv informasjonselementer som representerer egenskapene eller særegenhetene ved omkoblermekanismen i den dekoderen som svarer til det registrerte identifikasjonsnummer. Hver autonøkkel påvirkes som reaksjon på to av sifrene i det sekssifrede erstatningsnummeret slik at disse 2 sifre adderes og det produseres ett informasjonselement. Med dette arrangement blir de enkelte siffer i erstatningsnummeret kombinert for addi-sjon på tolv forskjellige måter slik at det produseres representasjoner av tolv forskjellige egenskaper ved omkoblermekanismen i den dekoder som er tildelt det registrerte identif ikasj onsnummer.

Ni av autonøklene (31a—35a og 31b— 34b.) er individuelt boblet til bestemte hu-kommelsesomkoblere 37—45 som aktiviseres- av disse slik at det velges ut en hukommelsesenhet i hver av transponeringsblokkene 46—54. De ni utvalgte hukommelsesenheter representerer hver for seg den spesielle konfigurasjon for en bestemt av de ni indeksskivene 12—15a og 11b— 15b (fig. 1). i omkoblermekanismen til den registrerte abonnent. Stillingen av den faste skive lia er representert ved innstillingen av en substitusjonsomkobler 25 som blir beveget til en transponeringsblokk 55. Regneapparatet er nå blitt aktivisert slik at kretser er etablert som representerer de spesielle indekskamskiver som er anvendt i .omkoblermekanismen i den dekoder som er tildelt det registrerte identifikasjonsnummer.

I mellomtiden er et programvalg også blitt registrert ved hjelp av tastaturet 24. Hvert program krever fortrinnsvis forskjellig mønster av forbindelser mellom abonnentens inngangskretser 22a—22e og utgangskretsene 1"—7". Informasjon angående det nøyaktige forbindelsesmønster som trengs for hvert enkelt av en serie programmer (for eksempel tredve forskjellige programmer) lagres i et hovedkodepanel 66. Når et program velges, velger en selektor eller programvelger 67 den lagrede informasjon for programmet ved hjelp av en kodeavleser 68. Kodeavleseren angir på denne måte det koblingsmønster som må komme i stand mellom inngangs- og utgangs-kretsene i abonnentens omkoblings-mekanisme for å føre de likerettede pulser med frekvens f,—f. til utgangskreteene 1" —7" i henhold til det mønster som er bestemt av den lagrede informasjon for det spesielle programmet en har valgt.

Regneapparatet må også bringe på det rene det spesielle transponeringsarrange-ment i abonnentens dekoder, og for dette formål representerer utgangen fra auto-nøklene 36a, 35b og 36b hvilken av de 120 forskjellige mulige transponeringer som er til stede i den registrte mekanisme. En inngangstransponerer 69 reagerer på utgangen fra disse tre autonøkler og simulerer på en måte transponeringsmønstret i blokk 22 f. Bestemmelsesstedene eller de forskjellige veier for frekvensene er representert ved utgangen fra kodeavleseren 68 som ledes gjennom transponereren 69, slik at det på dennes utgangs dannes en indikasjon av koblingene av inngangskretsene 22a—22e til omkoblerne 11—15.

En regner med at abonnentene i et gitt geografisk område vil ønske å betale for abonnentsprogrammene etter som de ses, istedenfor på avgiftsbasis. For slike abonnenter blir en ekstra transponerer satt inn i serie med blokk 22f slik at hver gang en mynt, f. eks. 0.25 dollar, legges på, etableres forskjellige transponeringer. Den transponering som må etableres i den myntpåvirkede apparatur hos disse kontantabonnenter (i motsetning til avgifts-abonnenter) for det valgte program, er representert av informasjon levert fra hovedkodepanel 66 og kodeavleseren 68 gjennom en binærdesimalomformer 77 til en kontanttransponerer 76. De forbindelser som må etableres gjennom et slikt transpo-neringsarrangement opprettes i kontanttransponerer 76 som reaksjon på denne informasjon slik at utgangen fra inngangstransponereren 69 delvis omformes gjennom transponereren 76. For at en kontant-abonnent skal kunne se et program, må et bestemt antall mynter, som tilsammen ut-gjør programmets kostende, legges på, dette etablerer et komplementært transpo-neringsmønster som effektivt opphever det som er introdusert av transponerer 76. For de fleste abonnenter vil det ikke bli brukt noen kontanttransponeringsmekanisme og da vil transponereren 76 ikke indikere noen transponering i tillegg til blokk 22f.

Utgangen fra kontanttransponereren 76 og en del av output fra inngangstransponereren 69 føres til en serie binærdesi-malomformere 71—75 ved hvis utgang det skaffes en indikasjon på frekvensen av de likerettede signalpulser som blir tilført hver av omkoblerne 11—15 for den abonnent det er tale om, og også en indikasjon på hvilken av utgangskretsene de likerettede pulser må tilføres for at det skal lykkes å dekode det valgte program.

Kodeoppbygningsprosessen finner nå sted i regneapparatet. Tatt i betraktning at innstillingen av hver enkelt betjeningsknapp, unntatt knapp 20, forandrer posisjonen av to omkoblere, må den ønskede knappinnstilling for etablering av de ønskede kretsløp bestemmes i rekkefølge fra høyre mot venstre i fig. 1. En hukommelsesenhet i transponeringsblokk 55 er valgt til å representerer den aktive dybde eller seksjon på den faste skive lia som delvis styrer omkobleren 11. Denne hukommelsesenhet påvirker adderingsenheten 56 så denne dybde registreres. Informasjon ved-rørende den arbeidsposisj on som omkobleren 11 må innta, tilføres adderingsenheten fra en av omformerne 71—75 og adderingsenheten velger i virkeligheten ut den dybde eller seksjon på kamskive 11b som når den adderes til dybden eller sek-sjonen på kamskivene lia, vil innstille omkobler 11 til den ønskede utgangskrets. Informasjon om den ønskede aktive dybde av skive 11b tilføres gjennom hukommel-sessektor 37 til den valgte hukommelsesenhet i transponeringsblokkene 46 for å bestemme den posisjon av knapp 16 som plasserer den nødvendige dybde eller seksjon i inngrep med skjæringspunktmekanismen lic. Den ønskede innstilling for knapp 16 indikeres ved en indikatorlampe for å informere operatøren og siden også abonnenten.

Informasjon om den posisjon knapp 16 og følgelig kamskive 12a må ha, tilføres fra den utvalgte hukommelsesenhet i transponeringsblokker 46 til selektor 38 og til den valgte hukommelsesenhet i transponeringsblokk 47 for å indikere den aktive dybde eller seksjon på skive 12a når knapp 16 stilles i den ønskede posisjon. Denne indikasjon anvendes til å påvirke adderingsenheten 57 for å registrere denne aktive dybde på skive 12a som skal anvendes for å bestemme posisjonen av omkobler 12. Informasjon om den posisjon omkobler 12 må innta, overføres til adderingsenhet 57 fra en av omformerne 71—75 og adderingsenheten velger den dybde eller seksjon som skive 12b må ha, for å få omkobler 12 i den ønskede posisjon. Informasjon angående den ønskede dybde føres gjennom selektor 39 til den utvalgte hukommelsesenhet i transponeringsblokk 48 hvor den posisjon av knapp 17 bestemmes, som vil plassere denne dybde i riktig stilling. Denne ønskede innstilling videreføres til indikatorlampe 62 for å informerere operatøren og abonnenten om den innstilling som trengs for knapp 17. På samme måte påvirkes in-dikatorlampene 63—65 for å indikere de respektive posisjoner av knappene 18—20.

En båndperforator 82 er skaffet for føring av et register som inneholder hvert registrert identifikasjonsnummer, det valgte program og prisen for det.

Detaljert betraktning av regneapparatet.

Den detaljerte konstruksjon av regneapparatet, vist i fig. 3—24, vil nå bli behandlet. Som nevnt må disse figurer ordnes som vist i fig. 25 for å utgjøre et sam-let skjema. Tastaturet 24 på fig. 3 består av 53 konvensjonelle trykktaster som hver påvirker en normalt åpen, enpolet, enveis bryter. De bevegelige kontakter på alle bryterne er koblet sammen og til den positive pol på en likespenningskilde 24a. Hver gang en tast trykkes inn, forårsaker den bevegelige kontakt på den tilhørende bryter at den tilsvarende faste kontakt påtrykkes et positivt potensial. Det er åtte vertikale kolonner med trykkbetjente av-på-brytere, syv brytere i de seks vertikale kolonier til venstre under betegnelsen «abonnenters identifikasjonsnummer». De to kolonner til høyre under overskriften «Program» har henholdsvis seks og fem brytere. De trykkbetjente brytere for registrering av abonnentens identifikasjonsnummer er ordnet i syv rekker og hver rekke representerer et tall mellom en og syv. Som før nevnt, inneholder hver abonnents identifikasjonsnummer seks sifre, og hvert siffer kan være hvilket som helst tall i området en til syv. De syv rekkene er nummerert fra 1 til 7 på tegningen. Følgelig trykker operatøren når identifikasjonsnummeret til hvilken som helst gitt abonnent skal registreres, på en av de syv taster i kolonnen helt til venstre tilsvarende første siffer, trykker ned en tast i den andre kolonnen tilsvarende annet siffer, og så videre. Det bør legges merke til at en valgt trykkbryter i hver kolonne er etablert (vist med strekede linjer) i sin «på»-stilling. Disse vil bli behandlet senere i forbindelse med et illustrerende eksempel som en vil betrakte for

å forklare den detalj erte virkemåte for hele

regneapparatet, så for øyeblikket ser en bort fra de brytere som er sluttet.

En vil også, når en ser på figurene 3— 24, legge merke til at visse ledere og kontakter er trukket opp med tykkere linjer enn de andre, enten hele eller strekede. En ser også bort fra disse tykkere linjer ved beskrivelsen av regneapparatets opp-bygning, da de vil bli beskrevet siden, ved betraktning av de aktive kretser i det illustrerende eksempel som legges frem ved diskusjonen av virkemåten.

De seks brytere i første kolonne under «Program» er individuelt benevnt henholdsvis A—F og de fem brytere i annen kolonne er benevnt 1—5. Regneapparatet, slik som det er illustrert, er i stand til å velge ut knappinnstillingene for hver abonnent for hvilket som helst av tredve forskjellige programmer. For utvelgning av programmet trykker en på en av trykkbry-teme A—F og en av bryterne 1—5.

Substitusjonsomkoblerne 25— 30.

De faste kontakter på de brytere som tar seg av registreringen av abonnentens identifikasjonsnummer, er koblet til substitusjonsomkoblerne 25—30. De faste kontakter på bryterne i første kolonne for registrering av første identif ikasj onssif f er forbindes via lederne 48a—48g gjennom en kabel 48h til rekken med syv faste styrekontakter på substitusjonsomkobleren 26. De faste kontakter i annen kolonne for registrering av annet siffer forbindes via lederne 53a—53g gjennom en kabel 53h til de syv faste styrekontakter på substitusjonsomkobleren 29. De faste kontakter i tredje kolonne for registrering av tredje siffer forbindes via lederne 51a—51g gjennom en kabel 51h. til de faste styrekontakter på substitusjonsomkobleren 27. De faste kontakter i fjerde kolonne for registrering av fjerde siffer forbindes via ledere 41a— 41g gjennom kabel 41h til de syv faste styrekontakter på substitusj onsomkobleren 25. De faste kontakter i femte kolonne for registrering av femte siffer forbindes via ledere 54a— Mg og gjennom kabel 54h til; de faste styrekontakter på substitusjons-omfcobleren 30. Til slutt blir de faste kontakter 1 .sjette kolonne for registrering av sjette siffer forbundet via lederne 52a—52g og gjennom kabel .52h til de' faste styre-, kontakter .på substitusjonsomkobleren 28. Kretsene som programvalgbryterne i tastaturet 24 skal forbindes med vil bli be-, toandlet senere.

Hver substitusj onsomkobler 25—30 består :av en konvensjonell, syv-punkts, ro-' terende trinnkobler, som når en av dens-syv faste styrekontakter påtrykkes et positivt potensial, reagerer ved trinnvis å be-vege en gruppe kontaktarmer over til nevnte ikontakt og holder dem der til kobleren returneres til hvilestillingen. Hver sub-, stitusj onsomkobler har også flere nivåer med faste kontakter (syv kontakter pr. nivå) og 'kontaktarmgruppen har et tilsva- i rende antall kontaktarmer som arbeider sammen slik at en kontaktarm etablerer elektrisk forbindelse til en utvalgt fast kontakt på hvert nivå, og denne valgte kontakt er bestemt av på hvilken fast styrekontakt det finnes positivt potensial. De syv faste kontakter på første nivå på omkobleren 25 forbindes via ledere 43a— 43g som danner kabel 43h til kontaktarmene på annet til åttende nivå på substitusjonsomkobleren 26. De faste kontakter på første nivå på omkobleren 26 er forbundet via ledere 42a—42g som danner kabel 42h til kontaktarmene på annet til åttende' nivå på substitusjonsomkobleren 25. Kon-' taktarmen 25a på første nivå på omkobleren 25 og kontaktarmer 26a på første nivå på omkobleren 26 er forbundet til den positive pol på de respektive spenningskilder 25b og 26b.

De førtini faste kontakter på annet til åttende nivå på omkobleren 25 er forbundet i syv grupper med syv kontakter i hver på en tilfeldig måte, og hver av de syv grupper er koblet til en av lederne 44a— 44g som så er videre forbundet gjennom en kabel 44h til de faste styrekontakter på autonøkkel 31a. På samme måte er de førtini faste kontakter på annet til åttende nivå på omkobleren 26 forbundet med syv kontakter i hver overensstemmelse med et tilfeldig mønster, og lederne 49a—49g forbinder hver av de syv grupper gjennom en kabel 49h til de faste styrekontakter på autonøkkel 32a.

Med dette arrangement vil registreringen av første og fjerde siffer i abonnentens identifikasjonsnummer ved manipula-

sjon av tastaturet 24 sette spenning på utvalgte kontakter på substitusj onsomkoblerne -25 og 26. Når følgelig omkoblerbør-stene avtaster kontaktsettene, vil kontaktarmene stoppe ved en vertikal kolonne bestemt av de faste kontakter som er påtrykt «penning, antydet med strekede fort-settelser av kontaktarmene i fig. 5, dette vil bli forklart senere.

Etter iat omkoblerne 25 og 26 på denne måte har inntatt utvalgte posisjoner, over-føres det potensial fra kilde 25b, som er påtrykt slepekontakt 25a, via en av lederne 43a—43g som er koblet til den kontakt armen berører, gjennom kabel 43h, til den tilhørende arm på omkobler 26 og deretter over en av lederne 49a—-49g, som er koblet til den kontakt armen berører, og til

den bestemte kontakt på autonøkkel 32a.

Dette gir en styrespenning på autonøkkel

32a. På lignende måte Mir det potensial fra kilden 26b som påtrykkes kontaktarm 26a, overført til en av lederne 42a—42g som er 'forbundet med den kontakt armen er

på, derpå via kabel 42h til den tilhørende arm på omkobleren 25, og over den bestemte av lederne 44a—44g til en utvalgt fast styrekontakt på autonøkkel 31a. På grunn av den tilfeldige natur av forbindelsene mellom de faste kontakter på omkoblerne 25 og 26, vil registreringen av

■første og fjerde siffer resultere i en representasjon på autonøklene 31a og 32a hvis relasjon til de virkelige registrerte siffer ikke lett kan bringes på det rene.

De faste kontakter på niende nivå i omkobleren 25 er forbundet via ledere 45a— 45g og gjennom en kabel 45h til de horisontale skinner i transponeringsblokk 55 i fig. 19. Kontaktarm 25c på niende nivå er koblet til den positive pol på en spenningskilde 25d og etter at omkobleren 25 har inntatt en utvalgt arbeidsposisj on, blir et positivt potensial fra kilden 25d påtrykt en av de faste kontakter på niende nivå og så til-ført en horisontal skinne i blokk 55 av grunner som vil bli forklart senere. De faste kontakter på tiende nivå i omkobleren 25 er forbundet via lederne 46a —46g og gjennom en kabel 46h til de horisontale skinner på et korutktpanel 77j som er i inngangskretsen på binærdesimal-omformeren 11 (fig. 23). Kontaktarm 25e på tiende nivå på omkobleren 25 er koblet til den positive pol på spenningskilden .251 og etter at iden er blitt trinnvis beveget over til en utvalg arbeidsposisj on, blir en spenning fra kilden 25f påtrykt en av lederne 46a—46g og ført til en utvalgt horisontal skinne på kontaktpanel 77j, dette

også av grunner som vil bli behandlet senere.

Kontaktene på ellevte nivå på omkobleren 25 er forbundet over ledere 47a—47g og gjennom en kabel 47h til en større kabel 70 som så er forbundet til en desimal-binær omformer 121 (fig. 22). Kontaktarm 25g på ellevte nivå er koblet til den positive pol på spenningskilden 25j slik at dette potensial påtrykkes den utvalgte, faste kontakt på ellevte nivå som kontaktarmen berører og derfra til en av lederne 47a— 47g.

De faste kontakter på niende nivå på substitusjonsomkobleren 26 er koblet via ledere 50a—50g og gjennom en kabel 50h, og en større kabel 70, til en desimal-binær omformer 122 (fig. 22). Kontaktarm 26a for dette omkoblernivå er koblet til den positive pol på en spenningskilde 26b og på-rykker en av de faste kontakter dette po-teisial når omkobleren 26 har inntatt en av sine arbeidsposisj oner og påtrykker derved den tilhørende av lederne 50a—50g en styrespenning.

Substitusj onsomkoblerne 27 og 28 er stort sett koblet på samme måte som omkoblerne 25 og 26, men de reagerer på registreringen av andre sifre i abonnentens registreringsnummer; og nærmere bestemt styrer tredje siffer posisjonen av omkobleren 27 og sjette siffer posisjonen av omkobleren 28. De faste kontakter på første nivå på omkobleren 27 er via ledere 62a— 62g som ligger i kabel 62h koblet til kontaktarmene på annet til åttende nivå på omkobleren 28. De faste kontakter på før-ste nivå på omkobleren 28 er koblet via ledere 61a—61 g som danner kabel 61h, til kontaktarmene på annet til åttende nivå på omkobleren 27. Kontaktarm 27a på første nivå på omkobleren 27 er forbundet til den positive pol på spenningskilden 27b. På lignende måte er kontaktarm 28a på førstenivå på omkobleren 28 forbundet til den positive pol på en spenningskilde 28 b.De førtini faste kontakter på annet til åttende nivå på omkobleren 27 er koblet sammen i syv grupper med syv kontakter i hver på en tilfeldig måte og hver gruppe er koblet til en av lederne 63a—63g og gjennom en kabel 63h til de faste styrekontakter på autonøkkel 33a. De førtini faste kontaker på annet til åttende nivå på omkobleren 28 er likeledes koblet sammen i syv grupper med syv kontakter i hver. Hver av de syv grupper er forbundet til en bestemt av lederne 65a— 65g og gjennom en kabel 65h til de faste styrekontakter på autonøkkel 34a.

Som reaksjon på registreringen av tredje og sjette siffer i abonnentens identifikasjonsnummer blir et potensial påtrykt en utvalgt av lederne 51a—51g og også en av lederne 52a—52g. Følgelig vil kontaktarmene på omkoblerne 27 og 28 beveges trinnvis til de utvalgte kontaktposi-■sjoner, og positivt potensial fra kilde 27b blir påtrykt kontaktarm 27a og føres gjennom lederne 62a—62g til en tilhørende kontaktarm på omkobleren 28 og derfra over en av lederne 65a—65g til en fast styrekontakt på autonøkkel 34a. På samme måte blir en positiv spenning fra kilden 28b påtrykt kontaktarm 28a og ført gjennom en utvalgt av lederne 61a—61g til en kontaktarm på omkobleren 27 og derfra over en utvalgt av lederne 63—63g til en av de faste styrekontakter på autonøkkel 33a.

De faste kontakter på niende nivå på omkobleren 27 er forbundet via ledere 64a —64g til en kabel 64h som så er koblet gjennom en større kabel 70 til en desimal-binær omformer 123. Kontaktarm 27c på niende nivå på omkobleren 27 er koblet til den positive pol på en spenningskilde 27d og påtrykker en av lederne 64a—64g dette potensial etter at kontaktarmen på substitusjonsomkobleren er blitt trinnvis beveget til en av sine arbeidsposisj oner. På samme måte blir de faste kontakter på niende nivå på omkobleren 28 forbundet via lederne 66a—66g til en kabel 66h og over en større kabel 70 til en desimal-binær omformer 124. Kontaktarm 28c på niende nivå er koblet til den positive pol på en spenningskilde 28d og etter at omkobleren 28 har inntatt en utvalgt arbeidsposisj on blir dette potensial påtrykt en utvalgt av ledere 66a—66g og ført til omformer 124.

Omkoblerne 29 og 30 er også koblet på samme måte som de tidligere behandlede substitusj onsomkoblere, men i dette tilfelle blir posisjonen for omkobleren 29 styrt av annet siffer i abonnentens identifika-sionsnummer og den posisjon som omkobler 30 blir innstilt i bestemmes av femte siffer i dette nummer. De faste kontakter på før-ste nivå på omkobleren 29 forbindes over ledere 58a—58g som danner kabel 58h til kontaktarmene på annet til åttende nivå nå omkobleren 30. De faste kontakter på

første nivå nå omkobler 30 er koblet via ledere 57a—57g som danner kabel 57h til

kontaktarmene på annet til åttende nivå

nå omkobler 29. Kontaktarm 29a nå første nivå på omkobler 29 er koblet til den positive pol på spenningskilden 29b. Kontakt-

arm 30a pa første mva pa omkomer jo er koblet til den positive pol på en spenningskilde 30 b.

De førtini faste kontakter på annet til åttende nivå på omkobler 29 er koblet sammen på en tilfeldig måte så de danner syv grupper med syv kontakter i hver, ledere 59a—59g er koblet til de respektive grupper for overføring av informasjon over en kabel 59h til de faste styrekontakter på autonøkkel 35a. De førtini faste kontakter på annet til åttende nivå på omkobler 30 er også koblet sammen i grupper på syv på en tilfeldig måte, med hver av gruppene koblet til en av lederne 67a—67g og så over en kabel 57h til de faste styrekontakter på autonøkkel 36a. Etter at et potensial er påtrykt en utvalgt av de faste styrekontakter på omkobler 29 fra tastaturet som reaksjon på registreringen av annet siffer i abonnentens nummer, beveges kontaktarmene på omkobler 29 trinnvis over til den utvalgte posisjon som svarer til den styrekontakt hvor det finnes potensial. Likeledes, etter at et potensial er påtrykt en av de faste styrekontakter på første nivå på omkobler 30 som reaksjon på registreringen av femte siffer i abonnentens nummer, blir substitusj onsomkobler 30 beveget til den arbeidsposisj on som tilsvarer den styrekontakt det er spenning på. En positiv spenning fra kilden 29b blir således ført over kontaktarm 29a og en utvalgt av lederne 58a—58g til en av kontaktarmene på omkobler 30 og så over en av lederne 67a—67g til en av de faste styrekontakter på autonøkkel 36a. En positiv spenning fra kilden 30b blir på samme måte ført over kontaktarm 30a og en utvalgt av lederne 57a—57g til en av kontaktarmene på omkobler 29 og så over en utvalgt av lederne 59a—59g til en fast styrekontakt på auto-nøkkel 35a.

De faste kontakter på niende nivå på omkobler 29 er forbundet via ledere 60a— 60g til en kabel 60h som så er forbundet gjennom en større kabel 70 til en desimal-binær omformer 125. Kontaktarm 29c på niende nivå på omkobler 29 er koblet til den positive pol på spenningskilden 29d for at en spenning skal bli påtrykt en utvalgt av lederne 60a—60g etter at omkobler 29 er blitt beveget over til en av sine arbeidsposisj oner. På samme måte blir de faste kontakter på niende nivå på omkobler 30 forbundet over lederne 68a—68g til kabel 68h og så gjennom en større kabel 70 til en desimal-binær omformer 126. Kontaktarm 30c på niende nivå på omkobler

«JU er KOOiet Ul aen posiuve yui ya ojjen-ningskilden 30d for at en spenning skal bli påtrykt en av lederne 68a—68d etter at omkobler 30 har inntatt en av sine arbeidsposisj oner.

Overføring av informasjon gjennom kabel 70 fra hver av de seks substitusj onsomkoblere til omformerne 121—126 anvendes til å føre register over hver gang en abonnents identifikasjonsnummer registreres på tastaturet 24. Dette vil bli nærmere beskrevet senere.

Autonøkler 31— 36.

Med den apparatur som hittil er beskrevet blir abonnentens identifikasjonsnummer registrert på tastaturet og en re-prensentasj on av dette tall, som finnes på

kabelen 41h, 48h, 51h, 52h, 53h og 54h, blir på de fleste styrekontakter på autonøklene

forandret eller omdannet til en ukjennelig representasjon 31a—36a som det er nesten

umulig å dechiffrere. Hvis en slik omdan-ning ikke ble utført, ville det være en bestemt korrelasjon mellom sifrene i hvert identif ikasj onsnummer og kamskivenes konfigurasjon. Det ville da være en forholdsvis enkel sak for en kryptograf å bestemme hvilken form de forskjellige kamskiver i abonnentens omkoblermekanisme

har, ved å undersøke abonnentens identi-fikasj onsnummer.

I likhet med substitusj onsomkoblerne er også autonøklene konvensjonelle syv-trinns, roterende trinnkoblere som hver har et antall kontaktarmer, hver av dem tildelt et på forhånd bestemt nivå, og som sammen beveger seg trinnvis over faste kontakter for så å innta en posisjon som er bestemt av hvilken kontakt som er påtrykt spenning. Autonøklene arbeider parvis, og de to i et par har samme tallrefe-ranse, men med forskjellige indekser a og b. De tolv autonøkler som altså arbeider parvis, utgjør i virkeligheten seks trinnkoblere med fjorten kontaktnivåer i hver. Begge autonøkler i et par, som f. eks. 31a og 31b, inntar den samme arbeidsposisj on og denne posisjon er bestemt av den spesielle leder til første nivå på den ene av de to autonøkler hvor et positivt potensial påtrykkes. For det illustrerende par 31a—31b blir lederen i gruppen 44a—44g påtrykt sDenning og bestemmer arbeidsposisj onen

for begge deler av paret. Likeledes, for pa-rene 32a—32 b, 33a—33b, 34a—34b, 35a—35b

og 36a—36b er de respektive styre-leder-errupper som bestemmer arbeidsposisj onen 49a—49g, 63a—63g, 59a—59g og 67a—67g.

Ledere 44a—44g som er koblet til de faste styrekontakter på autonøkkel 31a er også forbundet gjennom kabel 44h til de syv kontaktarmer som tilhører autonøk-lene 36a og til de syv kontaktarmer på auto-nøkkel 35b. Ledere 49a—49g er koblet til de faste styrekontakter på autonøkkel 32a, og dessuten til kontaktarmene på autonøkkel 31a og via kabel 49h til de syv kontaktarmer på autonøkkel 36b. Ledere 63a—63g som fører til styrekontaktene på autonøk-kel 33a, er også koblet til de syv kontaktarmer på autonøkkel 32a og til de syv kontaktarmer på autonøkkel 31b. Ledere 65a— 65g som er koblet til de faste styrekontakter på autonøkkel 34a, er også koblet til de syv kontaktarmer på autonøkkel 33a og over kabel 65h til de syv kontaktarmer på autonøkkel 32b. Ledere 59a—59g er koblet til de faste styrekontakter på autonøkkel 35a, er også forbundet via kabel 59h, til de syv kontaktarmer på autonøkkel 34a og og-så til de syv kontaktarmer på autonøkkel 33b. Og endelig er lederne 67a—67g koblet til de faste styrekontakter på autonøkkel 36a og dessuten til de syv kontaktarmer på 67h til de syv kontaktarmer på autonøkkel 34b.

De faste kontakter på syvende nivå på autonøkkel 31a er koblet via ledere 69a— 69g og gjennom en kabel 69h til de faste styrekontakter på hukommelseselektor eller -velger 37. De faste kontakter på siste nivå på autonøkkel 31b,som i virkeligheten er det fjortende nivå på autonøkkel-kombinasjonen 31a og 31b, er koblet via ledere 70a—70g og gjennom en kabel 70h til de faste styrekontakter på omkobler 38. De faste kontakter på siste nivå på autonøkkel 32a, er koblet via ledere 71a— 71g og gjennom en kabel 71h til de faste styrekontakter på selektor 39. De faste kontakter på fjortende nivå på autonøkkel-kombinasjonen 32a og 32b, som er siste ni-vå på autonøkkel 32b, er koblet over ledere 72a—72g og gjennom en kabel 72h til de faste styrekontakter på hukommelseselektor 40. De faste kontakter på siste nivå på autonøkkel 33a er forbundet over ledere 73a—73g og kjennom kabel 73h til de faste styrekontakter på selektor 41. De faste kontakter på siste nivå på autonøkkel 33b er forbundet via ledere 74a—74g og gjennom kabel 74h til de faste styrekontakter på selektor 42. De faste kontakter på syvende nivå på autonøkkel 34 er forbundet via ledere 75a—75g og gjennom en kabel 75h til de faste styrekontakter på selektor 43. De faste kontakter på siste nivå på autonøkkel 34b er forbundet via ledere 76a —76g og gjennom en kabel 76h til de faste styrekontakter på selektor 44.De faste kontakter på siste nivå på autonøkkel 35 er koblet via ledere 77a—77g og gjennom kabel 77h til de faste styrekontakter på selektor 45. De faste kontakter på fjortende nivå på autonøkkeikombinasjonen 35a og 35b er forbundet over lederne 78a—78g og via en kabel 78h til de faste styrekontakter på en konvensjonell, syv-trinns, roterende trinnkobler 140 som er en del av inngangstransponereren 69. De faste kontakter på siste nivå på autonøkkel 36a er koblet over ledere 79a—79g gjennom en kabel 79h til de faste styrekontakter på en vanlig, syv-trinns, roterende skrittkobler 141 som også tilhører Inngangstransponereren 69. De faste kontakter på siste nivå på autonøkkel 36b er koblet over ledere 80a—80g og via en kabel 80h og de faste kontakter på enda en roterende skrittkobler 142 som inngår i inngangstransponereren 69.

Autonøklene er like av konstruksjon og kan betraktes som et elektrisk motstykke til integratoren eller adderingsan-ordningen som ble omtalt i diskusjonen av fig. IA og IB, tillagt et «modulo 7»-system. Med andre ord, hvis de faste styrekontakter på hvilken som helst autonøkkel har tallbetegnelsen 1—7 og kontaktarmene for dens forskjellige nivåer på samme måte er nummerert 1—7, så er forbindelsene mellom nivåenes kontakter arrangert slik at spenning påtrykt en fast kontakt, tildelt et bestemt tall, og den samtidige påtryk-king av spenning på en kontaktarm, også tildelt et bestemt tall, frembringer et potensial på utgangsklemmen (nivå nummer 7) på den autonøkkel som har en tallbetegnelse tilsvarende summen av de to bestemte tall når summen er 7 eller mindre, og tilsvarende differansen mellom deres sum og 7 når summen er større enn 7.

For å forklare dette, kan en anta at de faste kontakter på autonøkkel 31a er , gitt tallbetegnelsen 1—7 regnet fra venstre, mens kontaktarmene har tallbetegnelsen 1—7 regnet fra den arm som er koblet til leder 49a og nedover til den arm som er koblet til 49g. Videre antar en at utgangs-'klemmene som lederne 69a—69g er tilkoblet, har tallbetegnelser 1—7 regnet fra venstre mot høyre. Hvis styrekontakt nummer 3 og kontaktarm nummer 2 påtrykkes spenning, vil det opptre en spenning på den utgangsklemme som leder 69e er tilkoblet, dvs. femte klemme. Hvorledes spenningen opptrer på den bestemte klemme kan bringes på det rene som følger: Når styrekontakt nr. 3 påtrykkes spenning, vil kontaktarmene avtaste kontaktene og stoppe ved kontaktkolonne nr. 3. Siden kontaktarm nr. 2 selv er påtrykt spenning, vil en spenning føres fra den kontakt den be-rører og gjennom en ledende siksakforbin-delse over flere kontaktnivåer til utgangs-kontakt 69e.

De tolv autonøkler anvendes for å frembringe tolv elementer med informasjon som identifiserer de variable i abonnentens dekodingsmekanisme. Som før forklart vil registreringen av det sekssifrede identifikasjonsnummer som er tildelt hver dekoder, etablere arbeidsposisj oner i substitusj onsomkoblerne 25—30 slik at et nytt nummer som ikke har noen åpenbar relasjon til identifikasjonsnummeret, skjønt det er en presis relasjon mellom dem som er bestemt av de transponeringsmidler som substitusj onsomkoblerne introduserer. Dette sekssifrede erstatningstall forsyner, via de beskrevne kabelforbindelser fra substi-tosj onsomkoblerne, de seks autonøkkelpar, hvert medlem av hvert par med to sifre. Disse sifre blir addert i den autonøkkel de er tilført og deres addisj on resulterer i enda tolv tall eller informasjonselementer som også, ettersom de er frembrakt etter et opprettet mønster fra det registrerte identifikasjonsnummer, står i en bestemt og presis relasjon til den abonnents omkoblermekanisme som regneapparatet skal bestemme dekodingsinformasjoner for. Ni av disse informasjonselementer fra gruppen på tolv leveres via de beskrevne forbindelser til hukommelsesselektorer 37—45 og de gjenværende tre tilføres trinnkoblere 140— 142 i inngangstranssponereren 69.

De ni informasjonselementer tilføres hukommelsesselektorene 37—45 og representerer hver for seg en bestemt av de ni kamskiver 12a—15a og 11b—15b som inngår i dekodingsmekanismen i fig. 1. Et annet informasjonselement, som hentyder til den aktive seksjon av den faste skive lia i denne mekanisme, tilføres transponeringsblokk 55 fra niende nivå på substitusj onsomkobler 25 via kabel 45h. Dette er slik fordi det fjerde siffer i abonnentens identifikasjonsnummer antyder innstillingen av denne skive og bestemmer også den informasjon som frembringes på dette omkoblernivå. De tre informasjonselementer som tilføres inngangstransponereren 69 fra au-tonøklene, representerer tilsammen den spesielle av de 120 mulige forskjellige transponeringer som kan oppnås ved hjelp av en innretning representert ved blokk 22f i abonnentens mekanisme.

Hukommelsesselektorene eller - velgerne 37— 45.

Velgerne eller selektorene 37—45 er konvensjonelle, syvtrinns, roterende trinnkoblere og er svært lik substitusj onsomkoblerne. Det er syv nivåer på hver velger og syv kontaktarmer, en for hvert nivå, anordnet slik at de kan beveges trinnvis over

kontakter. Hver av de syv kolonner med

faste kontakter på selektor 37 er koblet til en gruppe vertikale skinner på en bestemt av syv transponeringsblokker eller hukommelsesenheter som omfatter elementet 46. Hver av de syv transponeringsblokker har en serie med tilfeldig plasserte forbindelser fra de vertikale til de horisontale skinner, vist som prikker på tegningen. Hver horisontal skinne tilsvarer en bestemt av de syv mulige vinkelposisjoner for indeks-skiven 11b som antydet med tallene 1—7'. Dessuten tilsvarer hver av de vertikale skinner i hver enkelt hukommelsesenhet, en bestemt av seksjonene på skive 11b. Som vist er selektor 37 i stand til å velge ut hvilken som helst av syv forskjellige hukommelsesenheter eller blokker og således hvilken som helst av syv forskjellig formede skiver som kan brukes som skive 11b. «Forskjellig formet» er her brukt for å antyde

den rekkefølge som de syv kamselektor-ene har på skiven. De horisontale skinner

på blokkene 46 er koblet sammen og over ledere 95a—95g til indikatorlampen 61 som

viser den ønskede nnstilling for knapp 16. Lampen 61 kan være av konvensjonell konstruksjon og reagerer på en spenning som påtrykkes hvilken som helst av dens syv innganger slik at et tilsvarende tall fra en til syv illumineres. Ledere 95a—95g er også koblet gjennom en kabel 95h og en serie likerettere, som er satt inn for isoler-ing, til kontaktarmene på selektor 38.

Kontaktarmenes avtasting i selektor 37 avbrytes når armene gir kontakt med en kontakt som har spenning på grunn av at det er spenning på en av lederne 69a—69g,

bestemt av utgang fra autonøkkel 31a. I

sine valgte posisjoner er kontaktarmene forbundet til de vertikale skinner på en bestemt av transponeringsblokkene eller hukommelsesenhetene. Den utvalgte blokk antyder den spesielle form på skiven 11b

i den omkoblermekanisme som tilsvarer det

registrerte identifikasjonsnummer og som regneapparatet skal regne ut informasjon for. Betegnelsen for et spesielt krysnings-punkt i den valgte blokk, som spesifiserer en viss sektor på denne kamskive, vil bli forklart straks.

Transponeringsblokkene 47—54 er maken til blokkene 46. Men når det gjelder blokkene 47, 49, 51 og 53, så representerer de horisontale skinner dybdene eller kamsektorene for de respektive skiver 12, 13a, 14a og 15a, mens de vertikale skinner representerer vinkelposisj onene for de samme skiver. Blokkene 48, 50, 52 og 54 representerer de respektive skiver 12b, 13b, 14b og 15b. Hukommelsesselektorene 37—45 aktiviseres i henhold til informasjon tilført fra bestemte av autonøklene for utvelgning av de spesielle hukommelsesenheter som spesifiserer kamskivenes form i abonnentens tramsponeringsmekanisme. De reagerer også på annen påvirkning, som vil bli beskrevet senere, for å spesifisere de spesielle dybder eller sektorer for disse skiver for å dekode et gitt program.

Adderingsenhetene 57— 60 og deres virkning på selektorene 37— 45.

Transponeringsblokk 55 omfatter et annet arrangement av kryssende skinner med syv vertikale skinner som hver for seg representerer en av dybdene eller kamsektorene på den faste indeksskive lia på abonnentens dekoder, blokken har også syv horisontale skinner hver av dem koblet til en av lederne 45a—45g som fører fra substitusj onsomkobler 25. Det er laget forbindelser fra forskjellige steder etter et tilfeldig mønster mellom de vertikale og horisontale skinner. En spenning opptrer på en av lederne 45a—45g i overensstemmelse med fjerde siffer i abonnentens identifikasjonsnummer. Denne spenning overføres fra 'den horisontale skinne som den er påtrykt, til en av de vertikale skinner bestemt av den spesielle kryssforbindelse som inngår i denne horisontale skinne. De vertikale skinner er koblet til syv faste styrekontakter på en «modulo 7»-adderingsenhet 56 som omfatter en konvensjonell syvtrinn, roterende trinnkobler. Denne adderingsenhet er svært lik auto-nøklene 31a. Dens faste styrekontakter er nummerert 1—7 for å betegne de forskjellige dybder eller sektorer på kamski-ven lia.

Adderingsenhet 56 har syv kontaktnivåer og en kontaktarm for hvert nivå. Disse kontaktarmer er koblet via ledere 112a— 112g til de syv inngingsledere på en binær/ desimal-omformer 71 (fig. 24). Disse utgangsledere tilsvarer utgangslederne fra omkobler 11 og er følgelig benevnt 1" til 7". For å oppnå dekoding må omkobler 11 gi kontakt til en spesiell utgangsleder og den tilsvarende leder fra omformer 71 aktiviseres så den påtrykker kontaktarmen på adderingsenheten 56 en spenning. Dette sammenbinder kontaktarmene på adderingsenheten 56 og utgangslederne på omkobler 11 som vist med tallene 1"—7" ved kontaktarmene på tegningen

De faste kontakter på adderingsenheten 56 er koblet sammen på samme måte som på autonøklene. Når kontaktarmene derfor beveges trinnvis for avtasting av sine kontakter, stopper de når de kommer til den kontakt det er spenning på. Denne kontakt identifiserer den aktive sektor på kamskive lia. Samtidig identifiserer omformer 71 den utgangsleder som omkobler 11 skal forbindes med ved å påtrykke en kontaktarm på adderingsenheten en spenning. Så utføres auomatisk en regneoperasjon på grunn av koblingen i adderingen-het 56, som bestemmer den spesielle dybde eller sektor på kamskive 11b som må aktiviseres for å innstille omkobler 11 så den danner kontakt med den spesielle utgangsleder. Utgangsklemmene på adderingsenhet 56 representerer derfor de forskjellige dybder eller sektorer 1—7 på kamskive 11b, for letthets skyld er tallene 1—7 påført tegningen.

Disse utgangsklemmer er koblet via ledere 96a—96g gjennom en kabel 69h til de bevegelige kontaktarmer på selektor 37. En spenning overføres fra den utgangsklemme som har spenning og til den bestemte av kontaktarmene på selektor 37 som allerede er blitt beveget til en utvalgt av sine vertikale kontaktkolonner og velger ut en hukommelsesenhet som representerer konfigurasjonen av kamskive 11b i abonnentens koblingsmekanisme. Spenningen på kontaktarmen på selektor 37 indikerer dybden eller sektoren av kamskive 11b som er nødvendig og overføres så langs en av de vertikale skinner på transponeringsblok-ken som er koblet til den utvalgte vertikale kolonne med faste kontakter i selektor 37 for å bestemme den vinkelposisj on for skive 11b som plaserer den nødvendige kamsektor i inngrep med skjæringspunktmekanismen lie som styrer omkobler 11. Den ønskede posisjon for kamskive 11b blir bestemt av skjæringspunktet mellom en vertikal skinne i selektor 37 og en av lederne 95a—95g. Indikator 61 fremviser da et utvalgt av tallene 1'-—7' som representerer den ønskede innstilling for knapp 16.

Den informasjon som er fastlagt på denne måte, vedrørende posisjonen for skive 11b, føres så via kabel 95h til kontaktarmene på selektor 38 for å bestemme den spesielle aktive dybde eller sektor på kamskive 12a som er resultatet av denne posisjon av skive 11b siden begge står fast på samme aksel 16a. Således vil en spenning fra en kontaktarm på selektor 38 opptre på en av -de vertikale skinner i en av hukommelsesenheten i elementet 47 og overføres via en krysningskontakt til en tilsvarende horisontal skinne som representerer den aktive dybde på skive 12a.

De horisontale skinner på transponeringsblokkene 47 er koblet over lederne 97a —97g og gjennom en kabel 97h til de faste styrekontakter på en syv-trinns adderingsenhet 57. Denne adderingsenhet er maken til adderingsenhet 56. En utvalgt av dens faste styrekontakter påtrykkes spenning i overensstemmelse med den tidligere bestemmelse av den aktive sektor av kamskive 12a i transponeringsblokker 47. Denne skive, i samband med kamskive 12b og skjæ-ringspunktmekanisme 12c innstiller omkobler 12 med hensyn til utgangslederne 1"—7". Den spesielle utgangsleder som omkobler 12 skal kontakte, er representert ved en tilsvarende benevnt utgangsleder fra hinær/desimal-omformeren, denne leder setter så spenning på en bestemt av kontaktarmene på adderingsenhet 57, idet den er forbundet til denne med kabel 113h. Kontaktarmene på adderingsenheten stopper avtastingen ved den vertikale kolonne som tilsvarer den faste styrekontakt med spenning, og ved hjelp av kontaktforbin-delsene mellom nivåene på adderingsenheten blir en spesiell utgangsklemme påtrykt spenning. Denne klemmes tallbenev-nelse tilsvarer den dybde eller sektor på kamskive 12b som må gjøres aktiv for å samarbeide med den forutbestemte innstilling av kamskive 12a for innstilling av omkobler 12. En kabel 99h forbinder utgangsklemmen på adderingsenhet 57 til kontaktarmene på selektor 39.

Kontaktarmene på selektor 39 beveges trinnvis over kontaktnivåene til den gir kontakt med den faste styrekontakt som har spenning tilført fra autonøkkel 32a via en utvalgt leder av serien 71a—71 g. Denne avbrytelse av avtastingen identifiserer den spesielle transponeringsblokk 48 som identifiserer formen på kamskive 12b i den dekoder det er snakk om. På selektoren den kontaktarm plukker som er tilført spenning gjennom adderingsenhet 57, ut en bestemt av de vertikale skinner på den valgte transponeringsblokk 48, og identifiserer således ved tall den kamskiveseksj on eller dybde som skal anvendes. Kontakten i skjæringspunktet mellom den vertikale skinne og en horisontal skinne innenfor denne transponeringsblokk omdanner de påtrykte informasjonselementer til en bestemmelse av den vinkelposisj on av omkobler 12b som vil innstille denne så den gir kontakt med den ønskede utgangsleder. Denne bestemmelse vises ved at en tilsvarende identi-fisert indikatorlampe 62 lyser. Tallet som illumineres, tilsvarer den innstilling som betjeningsknapp 17 skal ha.

De øvrige velgere eller selektorer og adderingsenheter arbeider stort sett på samme måte for å bestemme de nødven-dige innstillinger for de øvrige betjeningsknappene for å oppnå de riktige forbindelser mellom inngangskretsene 22a—22e og utgangslederne 1"—7" i abonnentens dekoder.

Lederne 98a—98g fra selektor 39 er koblet over en kabel 98h og gjennom en serie med isolerende 'dekode til kontaktarmene på selektor 40. De horisontale skinner i transponeringsblokker 149 er koblet over ledere 101a—101g og gjennom en kabel 101h til de faste styrekontakter på adderingsenhet 58 for innstilling av dennes kontaktarmer i overensstemmelse med den spesielle sektor på skive 13a som er aktiv når knapp 17 har den ønskede posisjon. Informasjon fra omformer 73 mottas over ledere 114a—114g som er koblet til kontaktarmene på adderingsenhet 58. Denne informasjon spesifiserer den utgangsleder omkobler 13 skal kontakte. Utgangsklemmene på adderingsenheten 58 er koblet via en serie ledere 103a—103g og gjennom en kabel 103h til kontaktarmene på selektor 41. Denne søker ut den hukommelsesenhet som representerer formen på kamskive 13b i abonnentens dekoder; og bestemmer så, som reaksjon på en spenning påtrykt en av dens kontaktarmer fra adderingsenhet 58, den ønskede sektor på kamskive 13b og finner den vinkelposisj on for skive 13 b som plaserer denne sektor i en slik stilling at den samarbeider med den aktive sektor på skive 13a for innstilling av omkobler 13.

De horisontale skinner på transponeringsblokker 50 er koblet via ledere 102a— 102g til indikatorlampe 63 for fremvisning av den innstilling av knapp 18 som abonnenten må foreta. Ledere 102a—102g er og-så forbundet via en kabel 102h og gjennom en serie isoleringsdioder til kontaktarmene på selektor 42 for å finne den spesielle dybde på skive 14a som blir plasert i inngrep med mekanismen 14c på omkobler 14 når knapp 18 er innstilt som antydet av lampe 63.

De horisontale skinner på transponeringsblokker 51 er koblet via ledere 104a

—104g og gjennom en kabel 104h til de faste styrekontakter på adderingsenhet 59 for å indikere den aktive dybde på kamskive 14a. Kontaktarmene på adderingsenhet 59 er koblet til ledere 115—115g for å motta informasjon fra omformer 74 som antyder den utgangsleder som velger 14 skal plukke ut. Adderingsenheten 59 an-vender begge informasjonselementer for å beregne den dybde eller sektor på skive 14b som må brukes for å oppnå korrekt innstilling av omkobler 14. Ledere 106a— 106g kobler utgangsklemmene på adderingsenhet 59 gjennom kabel 106h til kontaktarmene på selektor 43 for å finne den stilling knapp 19 må ha for å få den riktige indeksflate eller dybde på skive 14b i posisjon. De horisontale skinner på transponeringsblokker 52 er koblet via ledere 105a— —105g til indikatorlampe 64 som ved å lyse opp et tall fra 1 til 7 indikerer den stilling knapp 19 må gis av abonnenten. Ledere 105a—105g er også forbundet via kabel 105a og gjennom en serie isoleringsdioder til kontaktarmene på selektor 44. Selektor 44 fører informasjon om innstillingen av knapp 19 til den utvalgte hukommelsesenhet i blokkene 53 for å finne den spesielle dybde på skive 15a som er i inngrep med skjæringspunktmekanismen 15a når knapp 19 er innstilt.

De horisontale skinner på transponeringsblokker 53 er koblet via ledere 107a— 107g og gjennom kabel 107h til de faste styrekontakter på adderingsenhet 60 for å skaffe informasjon om den aktive dybde av skive 15a. Adderingsenhet 60 mottar informasjon fra omformer 75 over ledere 116a

—116g om den utgangsleder omkobler 15 må kontakte. Adderingsenheten reagerer på denne informasjon og også på den informasjon som representerer den aktive dybde av skive 15a, og gir på sine utgangsklemmer en representasjon av den sektor av kamskive 15b som må anvendes for å innstille omkobler 15 riktig. Utgangsklemmene på adderingsenhet 60 er koblet via ledere 108a—108g og gjennom kabel 108h til kontaktarmene på selektor 45. Disse kontaktarmer er ved hjelp av informasjon fra autonøkkel 35a, innstilt på en vertikal kontaktkolonne for kobling til en av hukommelsesenhetene eller blokkene i element 54 som representerer formen på kamskive 15b. Et potensial på en av kontakt-

AU

armene på selektor 45 antyder den sektor av kamskive 15b som må plaseres i inngrep med mekanismen 15c, denne dybde finnes i hukommelsesenheten som indikerer, via en av de horisontale skinner på blokker 54, den posisjon knapp 20 må ha. Disse horisontale skinner er forbundet via ledere 109a —109g til indikatorlampe 59 som viser ope-ratøren den ønskede innstilling for knapp 20.

En vil nå se på hvordan den informasjon som betegner innstillingen av omkobler 11—15 i relasjon til utgangslederne 1"— 7" for et valgt abonnentprogram føres til kontaktarmene på adderingsenhetene 57— 60. Det beskrevne regneapparat er i stand til å utføre det nødvendige regnearbeid for hvilket som helst av tredve forskjellige programmer og resultatet av beregningene, nemlig informasjon som skal distribueres til abonnentene, er forskjellig for hvert enkelt av dem. For hvert program må visse informasjoner bestemmes på forhånd, nemlig det spesielle bestemmelsessted eller veien for hver av de fem frekvenser f,—f-som anvendes for sending av kodeinfor-masjon og som finnes på inngangskretsene 22a—22e i abonnentens dekoder, i relasjon til utgangskretsene 1"—7". Dessuten må det, for de abonnenter som kalles kontantabonnenter, velges ut informasjon om hvert programs kostende. All denne infor-masjin finnes i regneapparatet i lagrings-anordningen og er for hånden når en tren-ger det i beregningene. Lagringsanordnin-gen er hovedkodepanelet på fig. 4.

Hovedkodepanel 66.

I illustrasjonen har hovedkodepanelet 66 tredve kontaktkolonner med nitten kontakter i hver kolonne. Hver kolonne lagrer informasjon for en bestemt av de tredve programmer og er for letthets skyld merket Al—F5. En kontinuerlig vertikal skinne hø-rer med til hver kolonne og disse skinner er koblet sammen og til den positive pol på likespenningskilde 66j. Spenning kan påtrykkes hvilken som helst av de forskjellige kontakter i hver kolonne ved hjelp av forbindelser fra kontaktene til den vertikale skinne.

De fire sørste kontakter i hver kolonne, regnet ovenfra og ned, er viet prisinformasjon og ettersom de kan forbindes til den vertikale skinne i seksten kombinasjoner, tillater de seksten forskjellige pris-kategorier. Imidlertid bruker en for letthets skyld bare ni forskjellige kombinasjoner, som representerer ni forskjellige priser. De øvrige kontakter i hver kolonne er oppdelt i fem grupper med tre i hver og hver av disse grupper representerer den vei en bestemt av kodefrekvensene f,—f- skal gå, som antydet på høyre side av panelet 66. Siden det er syv utgangsledere 1—7 som har befatning med kodefrekvensens vei eller rute, er det syv forbindelsesmønstre som anvendes, og det mønster som velges for hvilken som helst spesiell 3-kontakt-gruppe, antyder til hvilken av syv utgangskretser 1"—7" en av omkoblerne 11—15 må forbindes for at den kodefrekvensgruppen representerer, skal ledes via den korrekte rute.

Det som representerer pris og frekvens-rutene, er i binær form for at det nødven-dige antall forbindelser skal bli minst mulig. Av den tilfeldige måte forbindelsene mellom kontaktene og de forskjellige vertikale skinner er utført på ser en at et stort utvalg av forskjellige kode- og priskombi-nasjoner anvendes for de tredve forskjellige programmer. En kodeavleser 68 leser av de kretsforbindelser som er opprettet i en utvalgt av de tredve kolonner på hovedpanelet under regneprosessen.

Kodeavleser 68.

Kodeavleser 68 består også av en konvensjonell, roterende trinnkobler med tredve stillinger som hver er i samband med en bestemt kolonne på panel 66, og derved med et spesielt program. Det er nitten forskjellige kontaktnivåer og en kontaktarm for hvert. Kontaktene på hvert nivå er forbundet gjennom en kabel 81 til kontaktene på en tilsvarende kontaktrad på kontaktpanel 66. På denne måte forbindes hver av kontaktene på kontaktpanel 66 til en tilsvarende kontakt på kodeavleser 68. Hvis en spenning opptrer på en kontakt på kontaktpanelet 66, så vil den samme spenning opptre på den tilsvarende kontakt i kodeavleseren. De forbindelser som er opprettet i panelet 66 for et bestemt program, avleses når kontaktarmene på kodeavleser 68 beveges trinnvis til den kontaktkolonne som tilhører det programmet.

Programvelger 67.

Programvelger 67 er anordnet for å bringe kodeavleser 68 til hvilken som helst slik kolonne med faste kontakter. Den er en roterende trinnvelger med seks arbeidsposisj oner og fem kontaktarmer. De seks faste styrekontakter er. forbundet via ledere 56a—56f til trykkbryterne A—F på tastaturet 24 og de fem kontaktarmer er koblet over ledere 55a—55e og til de fem trykkbrytere 1—5 i «program»-seksjonen på tastaturet 24. Hver av de øvrige tredve faste hovedstyrekontakter i velger 67 er forbundet til en bestemt av de faste styrekontakter på kodeavleser 68.

Mer detaljert beskrevet, blir de faste kontakter i første kolonne på velger 67 forbundet via ledere 85a—85e, gjennom kabel 85h, til de første fem styrekontakter på avleser 68; disse kontakter hører til programmer benevnt Al—A5. Annen kolonne med faste kontakter på velger 67 er koblet via ledere 86a—86e, gjennom kabel 86h, til det neste sett med fem styrekontakter på avleser som er viet programmet betegnet med Bl—B5. Den tredje kolonne med faste styrekontakter på velger 67 er forbundet via ledere 87a—87e, gjennom kabel 87h, til de fem styrekontakter på avleser 68 til-hørende programmer 01—05. Neste sett med faste kontakter på velger 67 er koblet via ledere 88a—88e, gjennom kabel 88h, til de styrekontakter på avleser 68 som hører til programmene Dl—D5. Den femte kontaktkolonne på velger 67 er koblet over ledere 89a—89e, gjennom kabel 89h, til styrekontaktene på avleser 68 som tilhører programmene El—E5. Den siste kontaktkolonne på velger 67 er forbundet over ledere 90a—90e, gjennom kabel 90h, til det isste sett med fem styrekontakter på avleser 68 og disse kontakter er viet de programmer som er betegnet Fl—F5.

Hver gang en av tastene A—F på tastaturet 24 blir trykket ned, vil en spenning opptre på den av styrekontaktene på programvelger 67 som den tasten er koblet til slik at kontaktarmenes avtasting på velgeren stopper når de kommer til denne spesielle kontakt. Dessuten vil det, når en av programtastene 1—5 på tastaturet trykkes inn, opptre en spenning på den tilhørende

av kontaktarmene på velger 67, denne spenning føres videre til kodeavlesers 68 faste

styrekontakter som tilsvarer det spesielle program en har valgt på tastaturet 24.

Den nødvendige informasjon angående det valgte program, som antyder priser og de veier kodefrekvensene f,—f5 skal føres, er tilgjengelig i form av en selektiv på-trykning av spenning på de kontaktarmer på kodeavleser 68 som berører spennings-førende kontakter i den kontaktkolonne på avleseren som er tildelt det valgte program. Før en foretar en beregning på grunnlag av denne informasjon, er det nødvendig å ta i betraktning at hver abonnents dekoder inneholder en transponeringsblokk 22f som vist i fig. 1. Denne transponeringsblokk etablerer en spesiell av 120 forskjellige transponeringer mellom inngangskretsene 22a—22e og inngangene til omkoblerne 11 —15 i denne mekanisme. Følgelig vil det betraktede regneapparat arbeide ut fra den kombinasjon eller informasjon det får fra kodeavleseren for å ta hensyn til denne transponering. Denne funksjon finner sted 1 inngangstransponeringsanordningen 69.

Inngangstransponerer 69.

Som før nevnt tilføres inngangstransponeringsanordningen 69 informasjon fra autonøklene 35b, 36a og 36b over de respektive kabler 78b, 79h og 80h. De syv-trinns trinnkobler 140 i inngangstransponereren 69 beveger, på samme måte som de øvrige trinnkoblere i regneapparatet en serie kontaktarmer trinnvis over ni kon-taktnivået, med syv faste kontakter på hvert, bevegelsen stoppes i et punkt bestemt av informasjon fra autonøkkel 35b.

Transponeringsanordningens trinnkobler 141 har tolv nivåer med syv faste kontakter i hver og beveger på samme vis sine kontaktarmer over til en posisjon bestemt av autonøkkel 36a. Transposisjonsanord-ningens roterende trinnkobler 142 har femten nivåer, hvert med syv faste kontakter, og femten kontaktarmer beveges trinnvis til en posisjon bestemt av utgangen fra autonøkkel 36b.

Kontaktarmene på kodeavleser 68, som

angår veien for kodefrekvensen i abonnentens dekoder, er koblet til kontaktarmene på de tre trinnkoblere 140—142. Mer detaljert, blir de tre kontaktarmene for kodefrekvens f, forbundet via ledere 92a—92c til der respektive kontaktarmer for første, fjerde og syvende nivå på trinnkobler 140. De kontaktarmer som angår kodefrekvens fP er koblet over ledere 92d—92f og til respektive kontaktarmer for annet, femte og åttende nivå på trinnkobler 140. De kontakter som opptar informajon fra kodeavleser 68 om det ønskede betemmelsessted for kodefrekvens f3 er forbundet over ledere 92g, 92j, 92k til de respektive kontaktarmer for tredje, sjette og niende nivå på velger 140. Kodeavleserens 68 kontaktarmer som opptar informasjon vedrørende den ønskede vei for kodefrekvens f, for det valgte program, er koblet via ledere 92h—92m til det første, femte og niende nivå på trinnkobler 141. Endelig er de kontaktarmer som opptar informajon fra de faste kontakter på avleser 68 om den øn-kede vei ifor kodefrekvenspulser f-, koblet via ledere 92p—92r til den første, sjette og ellevte kontaktarm på trinnkobler 142.

Kontaktene på første, annet og tredje nivå, regnet ovenfra og nedover, på trinnkobler 140 er innbyrdes sammenkoblet for å oppnå alle mulige permutasj oner av dem. Mer spesielt, hvis kontaktene på disse nivåer er nummerert 1—7, regnet fra venstre mot høyre, så er de permutasj oner de representerer, når disse nivåers kontaktarmer avtaster fra venstre mot høyre, antydet i følgende tabell:

Alle mulige permutasj oner er vist i de første seks kolonner, og den syvende er en gjentagelse av 'den første.

På lignende vis er kontaktene på fjerde, femte og sjette nivå på trinnkobler 140, krysskoblet for å gi alle mulige permutasj oner for ledere 92b, 92e og 92j, mens et identisk krysskoblingsmønster danner de samme permutasj oner med hensyn til ledere 92c, 92f og 92k. I betraktning av dette krysskoblings-mønster, blir de spenninger som påtrykkes ledere 92a—02k, og som representerer veiene for kodesignalfrekvensene f,, f2 og f.,, ført fra kontaktarmene på trinnkobler 140 til dennes kontakter i samsvar med den posisjon kontaktarmene tillates å gå til under avtastingen av kontaktnivåene; denne posisjon er bestemt av hvilke av trinnkoblerens kontakter som er tilført spenning gjennom ledere 78a—78g. Der hvor kontaktarmene blir stoppet, over-føres spenning til de av trinnkoblerens kontakter som i øyeblikket er berørt og spenningene opptrer på utgangslederne helt til høyre på trinnkobleren i overensstemmelse med en av de syv mulige posisjoner som kontaktarmene er tillatt å innta.

De tre første kontaktnivåers utgangsklemmer på trinnkobler 140 er koblet til kontaktarmene for annet til fjerde nivå på trinnkobler 141, utgangsklemmene for fjerde til sjette kontaktnivå på trinnkobler 140 er koblet til kontaktarmene for sjette til åttende nivå på trinnkobler 141, og utgangsklemmene for syvende til niende kontaktnivå på trinnkobler 140 er koblet til kontaktarmene for tiende til tolvte nivå på trinnkobler 141. Denne siste gir i virkeligheten inngangstransponerer 69 en yt-terligere serie inngangsledere, nemlig de som angår veien for kodefrekvens f,, og dens forskjellige arbeidsposisj oner gir alle mulige transponeringer med hensyn på kodefrekvensene f,—f4. Mer spesielt blir lederne 921—92a, som fører informasjon om den ønskede veien for kodefrekvens f,, lagt til inngangstransponerer 69 i trinnkobler 141, og i betraktning av de beskrevne forbindelser, kan de fire kodefrekven-ser f,—f4 opptre på utgangsklemmene på trinnkobler 141 i alle mulige rekkefølger.

Utgangsklemmene for første til fjerde nivå på trinnkobler 141 er koblet til kontaktarmene for annet til femte nivå på trinnkobler 142. På samme vis er utgangsklemmene for femte til åttende nivå på trinnkobler 141 koblet til kontaktarmene for syvende til tiende nivå på trinnkobler 142, og utgangsklemmene for niende til tolvte nivå på trinnkobler 141 er koblet til kontaktarmene for tolvte til femtende nivå på trinnkobler 142. Kontaktarmene på trinnkobler 142 legges til lederne fra kodeavleser 68, hvilket introduserer informasjon vedrørende det ønskede bestemmelsessted for kodesignalet av frekvens f-. Ved hjelp av denne trinnkoblers koblingsmønster sammen med de tilsvarende mønstre for trinnkoblerne 140 og 141 kan en oppnå samtlige av de 120 mulige transponeringer.

Den spesielle av de 120 transponeringer som er den riktige for den abonnent regningen skal utføres for, velges ut ved de posisjoner trinnkoblerne 140, 141 og 142 stilles i. Denne innstilling oppnås ved selektivt å trykke spenning på en kontakt i set-tet med faste styrekontakter på hver trinnkobler slik at kontaktarmenes avtasting stoppes. Denne styrekontakt velges, som allerede forklart, ved hjelp av en leder i hver av kablene 78h, 79h og 80h som en har påtrykt spenning ved at de respektive auto-nøkler 35b, 36a og 36b opererer. Og disse autonøkler settes naturligvis i operasjon som reaksjon på registreringen av abonnentens identifikasjonsnummer.

Den selektive innstilling av kontakt-

armene på disse trinnkoblere, som altså simulerer virkningen av transponeringsblokk 22f i abonnentens dekodingsmekanisme, oppfatter den særegne tildeling av inngangsledere 22a—22e i dekoderen til omkoblerne 11—15 bestemt av transponeringsblokk 22f. Mer spesielt blir tre utgangsledere 110c, 110j, 110p fra transponerer 96, som danner kabel 110h, ført til en binær/ desimal-omformer 71 som frembringer særskilt informasjon for omkobler 11. Den selektive innstilling av transponererens kontaktarmer, som i virkeligheten simulerer funksjonen av transponeringsblokk 22f, spesifiserer hvilken av kodesignalfrekvensene f,—f, som skal tildeles omkobler 11 over disse ledere. Med andre ord, den plukker ut en kontakttrio, tildelt en spesiell kodefrekvens, fra avleser 68 og overfører trioens potenstilstand til de spesifiserte utgangsledere 110c, 110j og 110p på transponerer 69.

På lignende måte fører en spesiell ut-gangsledertrio fra transponerer 69 til omformer 72 som er tildelt omkobler 12, mens andre treledergrupper fører til omformere 73, 74 og 75 som er tildelt de respektive omkoblere 13, 14 og 15. Disse ledere til omformerne 72—75 går imidlertid gjennom pristransponerer 76 av grunner som vil bli klarlagt straks.

Kort forklart mottar hver av disse i binær form den informasjon eller de ret-ningslinjer som bestemmer den spesielle av utgangslederne 1"—7" i dekoderen til hvilken den kodefrekvens de representerer, skal ledes. Omformerne oversetter eller leser den binære informasjon og omsetter den til en desimal angivelse om den spesielle utgangsleder, hvilket vil bli forklart senere.

Før en betrakter disse omformere i detalj, skal pristransponererens arbeidsmåte forklares først, særlig fordi pristransponereren kommer inn mellom transponerer 69 og flere slik omformere.

Pristransponerer 76.

Pristransponereren i regneapparatet er bare i funksjon i de tilfeller hvor regningen utføres for en abonnent av den klasse en har betegnet «kontantabonnenter». De som tilhører denne klasse har en dekodnings-mekanisme som inneholder en pristransponerer som i hovedtrekkene kan være av samme type som transponerer 76 som nå skal beskrives.

Transponereren introduserer en transponering i serie eller kaskade med transponeringsblokk 22f, og den transponering som introduseres, forandres hver gang et pengestykke puttes på en myntbeholder som styrer dekodemekanismen. Følgelig vil, etter at det nødvendige antall mynter er lagt på, overensstemmende med programmets kostende, en kjent transponering bli foretatt, som en følge av dette er transponerer 76 i regneapparatet på samme vis en variabel transponeringsanordning, som simulerer eller danner et motstykke til pristransponereren i kontantabonnentens dekoder.

Når kontaktarmene på kodeavleser 68 beveges trinnvis over sine kontaktnivåer som reaksjon på et programvalg, valgt ved å trykke ned taster på tastaturet 24, vil de fire første kontaktarmer, regnet ovenfra og ned, plukke ut prisinformasjon for det valgte program. De er forbundet via ledere 91a—91d og kabel 91h til inngangen på binær/desimal-omformer 77 på fig. 23. Den informasjon som finnes på kontaktene på kodeavleser 68, representerer prisinformasjonen og er i binær form. Omformer 77, som er av konvensjonell konstruksjon, gir en spenning på hvilken som helst av ti utgangsledere og hver av dem indikerer en av ti priser, inkludert prisen null for de abonnenter som opererer på kostbasis. Omformer 77 kan være tilnærmet lik omformer 71, men dette vil bli beskrevet detaljert senere.

Som lør nevnt, er leder 46a—46g forbundet fra det tiende nivå med faste kontakter på substitusj onsomkobler 25 til syv horisontale skinner på kontaktpanel 77j og en enkelt vertikal skinne på dette er koblet til inngangen på omformer 77. Innbyrdes forbindelser, antydet med prikker, er utført mellom den vertikale skinne og visse av lederne 46a—46g, slik at når en registrerer identifikasjonsnummeret for hvilken som helst kontaktabonnent, vil omkobler 25 sette spenning på en av lederne 46a—46g som ender i en slik innbyrdes forbindelse, mens registreringen av en ikke-kontakt-abonnemt ikke vil resultere i at et potensial påtrykkes via en slik innbyrdes forbindelse til de vertikale skinner 77j.

Med andre ord, det fjerde siffer i et identifikasjonsnummer, som bestemmer på hvilken av lederne 46a—46g det kan finnes spenning, bestemmer om det overføres spenning eller ikke over en av kryssforbin-delsene til den vertikale skinne og derfra til omformer 77. Det at det er spenning eller ikke på den vertikale skinne på kontaktpanel 77j, vil bestemme om omformer 77 reagerer på prisinformasjon fra kodeavleser 68, tilført via kabel 91h, eller ikke. Hvis abonnenten ikke er kontant-abonnent vil ingen spenning opptre på den vertikale skinne og omformer 77 setter spenning på første styrekontakt på pristransponerer 76. Denne består av en konvensjonell, ti-trinns trinnkobler med nitten kontaktnivåer og bestemmer avgift null som grunnlag for be-regningen for en gitt abonnent uansett hvilken prisinformasjon den kan ha mot-tatt fra kodeavleser 68. Hvis derimot regningen gjøres for en kontaktabonnent, vil pristransponerer 76 reagere på den prisinformasjon en får fra kodeavleseren og reagerer også på informasj on fra inngangstransponerer 69.

Utgangsklemmene for første og annet kontaktnivå på trinnkobler 142 er koblet over de respektive ledere 110a og 110b og via kabel llO til første og annet kontaktnivå på pristransponerer 76. Utgangsklemmene for fjerde til syvende kontaktnivå på velger 142 er koblet over de respektive ledere 110d—llOg, til kontaktarmene for tredje og femte til syvende kontaktnivå, på transponerer 76. Utgangsklemmene for niende til tolvte kontaktnivå på trinnkobler 142 er koblet over de respektive ledere 110k—110n og via kabel 110 til kontaktarmene for åttende og tiende til tolvte kontaktnivå på pristransponerer 76. Utgangsklemmene for de to siste kontaktnivåer på trinnkobler 142, nemlig fjortende og femtende nivå, er koblet over de respektive ledere 110q og 110r og via kabel 110 til kontaktarmene for trettende og femtende kontaktnivå på transponerer 76. Utgangsklemmene for tredje, åttende og trettende kontaktnivå på trinnkobler 142 er koblet over de respektive ledere 110c, 110j og 110p, som danner kabel 110h, til ihngangsklemmene på binærdesimal omformer 71.

De faste kontakter og kontaktarmene for fjerde, niende og fjortende nivå på transponerer 76 er innbyrdes forbundet som vist for å transponere kontaktarmenes innkommende kretser etter hvilken som helst av et antall mulige mønstre. Hvis en kontaktabonnent blir registrert, opptrer en spenning på den vertikale skinne på kontaktpanel 77j og binær/desimal-omformer 77 tillates å reagere på prisinformasjonen som den får tilført fra kodeavleser 68 via ledere 91a—91d. Denne informasjon mottas i binær form og omdannes til desimal form hvor et potensial opptrer bare på den utgangsleder i omformeren som tilsvarer den pris som kodeavleseren dikterer. Denne spenning påtrykkes en tilsvarende fast styrekontakt på transponerer 76 for indi-kering av en utvalgt av ni forskj ellige priser som øker i trinn på f .eks. 25 cent. Kontaktarmene på transponerer 76 beveges trinnvis til den kolonne med faste kontakter som tilsvarer prisen for det valgte program, og en annen transponering introduseres, som dubliserer den som abonnentens pristransponerer innfører, ved at et antall mynter som tilsvarer programprisen, legges på.

Som det vil bli forklart senere, kan utgangslederne fra transponerer 76 betraktes som en annen serie med treledergrupper, som er en utvidelse av den type ledermøns-ter som er introdusert i kontaktpanel 66, ført videre gjennom kodeavleser 68 og be-nyttet i inngangstransponerer 69 til å over-føre informasjon om kodefrekvensenes rute med en ledertrio til å representere en av kodesignalfrekvensene f,—f,-. Det skulle her være nok å identifisere treledergruppene fra transponerer 76; de er som følger — Gruppe I inneholder lederne 117a, 117e og 117k; gruppe II består av lederne 117b, 117f og 1171; gruppe III består av lederne 117a, 117g og 117m; mens siste gruppe omfatter ledere 117d, 117j og 117a.

Akkurat som transponerer 69 byttet om kodefrekvensenes tilknytning til sine tre-leder-utgangsgrupper i overensstemmelse med de styrte posisjoner av kontaktarmene på trinnkoblerne 140, 141 og 142, vil også transponerer 76 utføre en transponering av frekvenstildelingen med hensyn til dens ledergrupper når dens kontaktarmer er i enhver annen posisjon enn den første, dvs. posisjonene helt til venstre som vist på fig. 23. Den eneste forskjell av betydning i de to mekanismers transponeringer er at transponerer 69 arbeider på alle fem treledergrupper, mens transponerer 76 hare arbeider på fire på grunn av at en treleder-gruppe fører direkte fra transponerer 69 til omformer 71 for omkobler 11.

Foruten å skaffe en transponering som beskrevet, gir transponeringsenhet 76 også en visuell fremvisning av prisen på det program regningen gjøres for. For dette formål er kontaktarmene for sekstende, syttende, attende og nittende kontaktnivå koblet sammen og til den positive pol på spenningskilde 76j og de fleste faste kontakter på de nivåene er koblet en inngangskrets på en av tre prisindikatorlam-per 78—80. Disse indikatorlamper viser i fellesskap det valgte programs pris. Lampe 78 indikerer f.eks. hundreder av cent eller dollar, lampe 79 tiere av cent og lampe 80 bare cent. Lampe 78 har to inngangskretser. Opptrer spenning på den ene, indikerer tallet én, og med spenning på den andre indikeres tallet to. Lampe 79 har fire inngangskretser for selektiv fremvisning av null, to, fem eller syv, og lampe 80 har to innganger for fremvisning enten av tallet null eller fem. For letthets skyld er passende tall plasert på tegningen ved siden av hver av inngangene til lampene 78—80.

De faste kontakter på nittende nivå på transponerer 76 er koblet over en serie ledere og gjennom en kabel 83 til inngangskretsene på desimal/binær-omformer 129.

Omformere 71—75.

Som før nevnt, har en representert informasjonen fra kodeavleser 68 vedrørende veiene for de forskjellige kodefre-kvenser f,—f3 med hensyn på lederne 1"— 7", 1 binær form for ikke å komplisere kretsene for mye. Det er derfor nødvendig å omforme denne binære informasjon til dens desimalekvivalent og dette utføres i omformerne 71 til 75, som er helt like.

Utgangsklemmene fra første, sjette og ellevte kontaktnivå på pristransponerer 76 er koblet over de respektive ledere 117a, 117e og 117k og via kabel 117 til inngangskretsene for binær/desimal-omformer 72. Utgangsklemmene for annet, syvende og tolvte kontaktnivå på transponerer 76 er koblet over de respektive ledere 117b, 117f, 1171 og via kabel 117 til inngangskretsene på binær/desimal-omformer 73. Utgangsklemmene for fjerde, niende og fjortende kontaktnivå på transponerer 76 er forbundet over lederne 117c, 117g og 117m til inngangene på binær/desimal-omformer 74. Utgangsklemmene for femte, tiende og femtende kontaktnivå er koblet over ledere 117d, 117j og 117n og via kabel 117 til inngangskretsene på binær/desimal-omformer 75. Omformer 71 kobles direkte over ledere 110c, 110j og 110p til transponerer 69.

Omformer 71 har tre releer 145—147 og hvert relé har en klemme forbundet til en innkommende krets og sin andre klemme til den negative pol på spenningskilden 148. En gruppe på syv vendere 150—156 opererer ved hjelp av de tre releer slik at en spenning fra kilden 149 kan tilføres hvilken som helst av syv utgangsledere 112a—112g som er koblet via kablene 112h og 112 til adderingsenhet 56. Den utvalgte av de syv ledere 112a—112g som påtrykkes spenning fra kilden 149, indikerer den spesielle av de syv utgangskretser 1"—7" som abonnentens omkobler 11 må stilles på; og for letthets skyld er denne korrelasjon vist på tegningen med betegnelsen 1"—7" ved lederne 112a—112g.

Når hare relé 145 trekker til, blir et potensial fra kilden 149 ført gjennom «sluttet»-kontakten på vender 150 og

«brutt»-kontaktene på venderne 151 og 155 til leder 112a for å indikere at omkobler 11 skal stilles til utgangskrets 1". Når bare relé 146 trekker til, blir spenning fra kilde 149 ført gjennom brutt-kontaktene på venderne 150 og 156 og gjennom sluttet-kontaktene på vender 153 til leder 112b. Når begge releer 145 og 146 trekker til, fører en spenning fra kilden 149 gjennom sluttet-kontaktene på venderne 150 og 151 og gjennom brutt-kontaktene på vender 154 til leder 112c. Når bare relé 147 trekker til, føres spenning gjennom brutt-kontaktene på vender 150, sluttet-kontaktene på vender 156 og gjennom brutt-kontaktene på vender 152 til leder 112d og indikerer utgangskrets 4". Når begge releer 145 og 147 trekker til, føres et potensial gjennom sluttet-kontaktene på vender 150, brutt-kontaktene på vender 151 og sluttet-kontaktene på vender 155 til leder 112e. Når begge releer 146 og 147 trekker til, føres et positivt potensial gjennom brutt-kontaktene på vender 150 og sluttet-kontaktene på venderne 156 og 152 til leder 112f. Og så endelig, når alle tre releer trekker til, føres spenning fra kilde 149 gjennom sluttet-kontaktene på vendere 150, 151 og 154 til leder 112g og indikerer på denne måte at omkobler 11 må stilles slik at den er forbundet med utgangskrets 7".

De syv utgangsledere 113a—113g på omformer 72 er koblet over kablene 113h og 112 til kontaktarmene på adderingsenhet 57. Utgangsledere 114a—114g på omformer

73 er forbundet gjennom kablene 114h og 112 til kontaktarmene på adderingsenhet 58. Utgangsledere 115a—115g på omformer 74 er koblet gjennom kablene 115h og 112 til kontaktarmene på adderingsenhet 59. Utgangslederne 116a—116g fra omformer 75 er koblet gjennom kablene 116h og 112 til kontaktarmene på adderingsenhet 60.

Omformer 71 forsyner adderingsenhet 56 med informasjon om den eksakte posisjon omkobler 11 må innta. På samme vis forsyner omformerne 72—75 de respektive adderingsenheter 57—60 med informasjon om de posisjoner de respektive omkoblere 12—15 må innta for å oppfylle de krav som det spesielle, valgte program stiller.

Båndperforator 82.

Når en abonnents identifikasjonsnummer er blitt registrert på tastaturet og kodeutregningen foregår for å bestemme de ønskede knappinnstillinger, er det ønskelig å få et opptak av det som skjer. Følgelig, er en båndperforator 82, av konvensjonell konstruksjon, koblet til ut-gangene på desimal/binær-omformerne 121—129 for lagring av den nødvendige informasjon. Abonnentens identifikasjonsnummer føres til perforatøren gjennom kabler 47h, 50h, 64h, 66h og 68h fra de respektive substitusj onsomkoblere 25—30. Ledere 56a—56f og ledere 55a—55e fra programtastene på tastaturet 24 er koblet over de respektive kabler 56h og 55h til desimal/ binær-omformere 127 og 128 for å forsyne båndperforator 82 med informasjon om det spesielle program som er valgt. Det valgte programs pris er representert ved informasjon fra transponerer 76 som føres til omformer 139 via kabel 83. Det er blitt vist at desimal/binær-omformerne 121—129 gjør at kretsene som tilføres båndperforatoren, ikke blir unødig kompliserte. Perforator 82 mottar således tre enkeltinformasjoner, nemlig abonnentens identifikasjonsnummer, det valgte program og programmets kostende. Disse enkeltinformasjoner blir individuelt registrert eller tatt opp på bånd på konvensjonell måte.

Illustrerende regneoperasjon.

For å få en klarere forståelse av oppfinnelsen, er det til hjelp å beskrive ar-beidsmåten for hele regneapparatet som reaksjon på registreringen av et typisk identifikasjonsnummer og et typisk programvalg. En må huske på at på samtlige tegninger antyder de tykkere, opptrukne eller prikkede linjer de aktive kretser for det identifikasjonsnummer, som det skal straks beskrives.

Anta at den spesielle abonnent som er valgt som eksempel tidligere har fått tildelt identifikasjonsnummer 374625. Anta at abonnenten ringer opp abonnentfjernsy-nets sentralbord og ber om den rette innstilling for sin særegne dekodemekanisme som trenges for å dekode et vist program som er benevnt program D3. Operatøren trykker ned passende taster på tastaturet 24 for å registrere identifikasjonsnummeret og programvalget. Dette resulterer i at spenning fra kilden 24a påtrykkes leder 48c (som reaksjon på registreringen av første siffer 3), påtrykkes også leder 53g, leder 51d, leder 41f, leder 54b og leder 52e (som reaksjon på registreringen av sjette siffer). Dessuten påtrykkes lederne 56d og 55c spenning som reaksjon på registreringen av programnummeret D3.

De spenninger som er påtrykt de seks ledere som hører til identif ikasj onsnumme-ret, overføres til de tilsvarende faste styrekontakter i substitusj onsomkoblerne 25—30 slik at disse omkobleres kontaktarmer stopper i den posisjon som bestemmes av den styrekontakt 'det ligger spenning på. Mer detaljert blir omkobler 25 beveget trinnvis til den kontaktkolonne som inneholder den faste styrekontakt koblet til leder 41f, som vist ved strekede forlengelser av kontaktarmene. Omkobler 25 beveges trinnvis til den kontaktkolonne som inneholder den styrekontakt som er koblet til leder 48c, omkobler 27 beveges trinnvis til den kon-taktposisjon som bestemmes av leder 5 ld, omkobler 28 beveges til en posisjon bestemt av potensialet på leder 52e, omkobler 29 beveges til en posisjon bestemt av potensialet på leder 53g, og substitusj onsomkobler 30 beveges trinnvis til en arbeidsposisj on som inneholder den styrekontakt som er koblet til leder 54b.

Spenning fra kilden 25b føres over kontaktarm 25a, leder 43f og leder 49d til en av de faste styrekontakter på autonøkkel 32a, til kontaktarmen for fjerde nivå på auto-nøkkel 31a, og til en kontaktarm på fjerde nivå på autonøkkel 36b. Spenning fra kilde 36b føres over kontaktarm 26a, leder 42c og leder 44g til en styrekontakt på autonøkkel 31a, til en kontaktarm på autonøkkel 35b, og til en kontaktarm på autonøkkel 36a.

Potensial fra kilde 27b føres over kontaktarm 27a, ledere 62d, 65e til en styrekontakt på autonøkkel 34a, til en kontaktarm på autonøkkel 33a, og til en kontaktarm på autonøkkel 32b. Kilde 28b påtrykker en spenning over kontaktarm 28a, ledere 61e, 63e til en styrekontakt på auto-nøkkel 33a, til en kontaktarm på autonøk-kel 32a, til en kontaktarm på autonøkkel 31b. Spenning fra kilde 29b føres gjennom kontaktarm 29a, ledere 58g, 67a til en styrekontakt på autonøkkel 36a og til kontaktarmer på autonøkkel 35a og autonøkkel 34b. Et potensial fra kilde 30b føres over kontaktarm 30a, ledere 57d, 59d til en styrekontakt på autonøkkel 35a og til kontaktarmer på autonøklene 34a og 33b. Auto-nøklene beveges trinnvis for å innta posisjoner diktert av de styrekontakter som er påtrykt spenning, de vekslende posisjoner av autonøklenes kontaktarmer er vist med strekede linjer.

Et potensial fra en av kildene 25b—30b overføres til en valgt utgangskrets på hver av de tolv autonøkler. Mer spesielt, blir den spenning som har vært ført over leder 49d til en kontaktarm på autonøkkel 31a ført videre over denne kontaktarm og gjennom det kretsløp på autonøkkel 31a som er vist med tykkere streker, til utgangsleder 69d. Dessuten blir spenningen fra kilde 25b ført over løder 49d, en kontaktarm på autonøk-kel 36b og et kretsløp på denne autonøkkel som kommer frem på utgangsleder 80c. Spenningen fra kilde 26a som er påtrykt over leder 44g til en kontaktarm på auto-nøkkel 36a føres gjennom en fast kontakt på denne autonøkkel til utgangsleder 79a. På samme vis påtrykkes spenningen fra kilde 26b, leder 44g og en kontaktarm på autonøkkel 35b og så til utgangsleder 78c.

På lignende vis blir spenning fra kilde 27b overført til utgangsleder 73c på auto-nøkkel 33a og til utgangsleder 72b på auto-nøkkel 32b. Spenning fra kilde 28b påtrykkes utgangskrets 71b på autonøkkel 32a og også på utgang 70a på autonøkkel 31b. Kilde 29b leverer et potensial til utgangsleder 77d på autonøkkel 35a og også til utgangsleder 76f på autonøkkel 34b. En spenning fra kilde 30b føres over leder 59c til utgang 75a på autonøkkel 34a og til utgang 74a på autonøkkel 33b.

På denne måte, og som reaksjon på registreringen av tallet 374625 på tastaturet 24, blir spenning påtrykt lederne 69b, 70e, 71b, 72b, 73c, 74a, 75a, 76f, 77d, 78c, 79a og 80e, og hver av disse ledere er tilkoblet en bestemt av styrekontaktene på en av hukommelsesselektorene 37—45 eller til trinnkoblerne 140—142. Selektorene og trinnkoblerne vil derfor reagere på den spenning som er påtrykt deres styrekontakter og innta tilsvarende posisjoner. Hver selektor oppretter en forbindelse fra sine kontaktarmer til en utvalgt hukommelsesenhet som er koblet til kontaktkolonnen i den styrte posisjon for utsortering denne enhets representasjon av den eksakte form på en av indeksskivene i abonnentens dekoder. Mer detaljert behandlet, kobler selektor 37 sine kontaktarmer til den hukommelsesenhet som er koblet til en kontaktkolonne som inneholder den styrekontakt som leder 69d er koblet til og innfører kamskive llb's egenskaper i mekanismen til den abonnent som har identifikasjonsnummer 374625. Selektor 38 introduserer den transponeringsblokk eller hukommelsesenhet som er koblet til kontaktkolonnen tilhørende leder 70e for å gi en representasjon av formen på kamskive 12a. På samme måte er hukommelsesenhetene i transponeringsblokker 48—54 koblet til kontaktarmene på de respektive selektorer 39—45 for å bringe inn egenskapene for de respektive kamskiver 12b, 13 a, 13b, 14a, 14b, 15a og 15b.

Trinnkoblere 140—142 inntar posisjoner som er diktert av deres spenningsførende styrekontakter og simulerer de transpon-eringsmønstre som finnes i abonnentens transponeringsblokk 22f.

En har nå bestemt samtlige parametre for dekodingsmekanismen til abonnent 374625. Nå skal en betrakte hva som skjer når programvalgtastene D og 3 trykkes inn. Spenning fra kilde 24a føres over ledere 56d og 55c til henholdsvis en fast styrekontakt og kontaktarm på programvelger 67. Denne velger inntar, som reaksjon på denspenning den har fått på den faste styrekontakt, en arbeidsposisj on hvor dens kontaktarmer berører den kontaktkolonne som Inneholder styrekontakten. Spenning fra kilde 24a føres derfor over leder 55c, en kontaktarm på programvelger 67, leder 88c til en fast styrekontakt på kodeavleser 68. Kodeavleseren beveger sine kontaktarmer til den posisjon den aktive kontakt bestemmer. Siden hele kontaktkolonnen under programbenevnelsen D3 i hovedkodepanel 66, er koblet til en kontaktkolonne på kodeavleser 68 som er i den posisjon velgeren er beveget til, vil spenning fra kilde 66j finnes på tilsvarende faste kontakter i avleser 68. Med andre ord, vil spenningsforholdene på kontaktkolonne D3 på kodepanelet kopieres på den kontaktkolonne kodeavleserens kontaktarmer berører. På denne måten vil spenning fra kilde 66j påtrykkes kontaktarmene på kodeavleser 68 til ledere 91a, 91d, 92b, 92e, 92f, 92g, 921, 92n og 92r. Dette spenningsforde-lingsmønster på trådene i kablene 91h og 92h er en binær representasjon av den spesielle veien for frekvenspulsene mellom, inngangs- og utgangskretsene for abonnent 374625, og av prisen for program D3.

Potensialforholdene for lederne 91a— 91d overføres til en inngang på binær desimal/omformer 77 for å omdanne den binære representasjon til en spesiell av ni mulige priser. På dette tidspunkt er det imidlertid ingen spenning på den vertikale skinne på kontaktpanel 77j og omformer 77 reagerer ikke på prisinformasjonen. Denne spesielle abonnent er en avgiftsabon-nent og spenningen fra kilde 25f som er ført over kontaktarm 25e på substitusjonsomkobler 25 til leder 46f, blir ikke overført til de vertikalskinner på kontaktpanel 77j fordi det ikke er noen kryssforbindelse dit fra leder 46f. Således forblir pristransponerer 76 i sin begynnelses- eller utgangs-stilling som er vist på tegningen.

Spenningen fra kilde 66j påtrykkes leder 92b, overføres videre gjennom trinnkobler 140, 141 og 142 og kommer frem på utgangsleder 110g. På samme vis blir spenningen på ledere 92d, 92e, 92f, 92g, 921, 92n, 92q og 92r ført gjennom de tre trinnvelgere i inngangstransponerer 69 for så å opptre på de respektive utgangsledere 110c, 110j, 110p, 110a, 110r, 110k og 110q. Det mønster spenningen fra kilde 66j danner, når den opptrer på utgangslederne på inngangstrans-porerer 69, representerer to enkeltinformasjoner i binær form, nemlig den spesielle av kodefrekvensene f,—f, som skal tilføres hver av omkoblerne 11—15, og også den spesielle posisjon hver av omkoblerne 11— 15 må stilles i for å tilfredsstille de ønskede forbindelser mellom inngangskretser 22a— 22c og utgangskretsene 1"—7" på dekodemekanismen, slik som dette blir diktert av styrekolonnen under program D3 på kontaktpanel 66.

En vil legge merke til at utgangslederne 110c, 110j og 110p på transponerer 69 fører direkte til omformer 71 som bestemmer den spesifikke informasjon for omkobler 11. Hvis disse ledere følges bakover gjennom de transponeringer som enhet 69 utfører for de antatte arbeidsbetingelser, er det åpenbart at de gjennom kontaktarmene på transponerer 69 får samme potensialforhold som kodeavleserens ledere 92d, 92e og 92f. Disse ledere angir den tildelte vei for kodefrekvens f., og dette gjør det klart at omkobler 11 i abonnentens dekoder skal fremføre denne spesielle kodefrekvens.

Ettersom dette forklarende eksempel angår en abonnent som ikke hører til «kon-tantabonnentene», innføres ingen ytterlig-ere transponering i pristransponerer 76, derfor kan en, ved å følge bakover de øvrige utgangsledere på inngangstransponerer 69, gjennom denne enhets transponeringer, be-stmeme fordelingen av kodesignalfrekvensene til de øvrige omkoblere. I det foreliggende tilfelle viser det seg at omkobler 12, 13, 14 og 15 er tildelt de respektive kodesignalfrekvensene f5, fu<f>4 og fr

Den binære informasjon på utgangen av enhet 69 dannes nå om til desimal-form. Spenningen på lederne 110c, 110j og 110p får releene 145—147 i binær/desimal-omformer 71 til å trekke til. Da føres en positiv spenning fra kilde 149 gjennom slut-tetkontaktene på venderne 150, 151 og 154 til utgangsleder 112g, hvilket antyder at omkobler 11 må stilles slik at dens inngangskrets og kodefrekvens f;, kobles til utgangskrets 7".

Spenningen på hver av lederne 110k og 110q overføres gjennom visse av pristransponererens 76 faste kontakter til de respektive ledere 117e og 118k som så er koblet til inngangen på omformer 72. Denne omformer reagerer på dette og setter spenning på utgangsleder 113f og indikerer at omkoblerens 12 inngangskrets og kodefrekvens f. skal forbindes til utgangskrets 6".

Spenningen på leder 11 Og føres gjennom transponerer 76 til utgangsleder 117f og så til inngangen på omformer 73, som påtrykker en spenning på utgangsleder 114b for å indikere at omkobler 13 skal stilles slik at kodefrekvens f, går til utgangskrets 2".

Spenningen på lederne 110e og 110r overføres gjennom transponerer 76 til utgangsleder 117c og 117m så til inngangen på omformer 74 som gir en spenning på utgangsleder 115e for å indikere at omkobler 14 må stilles slik at dens inngangskrets og 'kodefrekvensens f, føres til utgangskrets 5".

Spenningen på leder 110a overføres gjennom transponerer 76 og utgangskrets 11 Td til inngangen på omformer T5 og gir en spenning på leder 116a for å indikere at omkobler 15 må stilles slik at kodefrekvens f3 føres til utgangskrets 1".

De potensialforhold som på denne måte blir etablert på utgangslederne på omformerne Tl til 75 overføres til adderingsenhetene 56 til 60. Mer detaljert, blir spenningen på leder llg i omformer 71 overført til en kontaktarm på adderingsenhet 56 og potensialene på utgangslederne 113f, 114b, 115e og 116a, fra de øvrige omformere påtrykkes de respektive, utvalgte kontaktarmer på adderingsenhetene 57—60 som vist.

Regneapparatet er nå gjort klar for kode-oppbyggingsprosessen, denne prosess omfatter en rekke operasjonstrinn som hvert bestemmer den nødvendige innstilling for en av knappene 16—20 i abonnentens dekodemekanisme. Et potensial fra kilde 25d føres over kontaktarm 25c på niende nivå på substitusj onsomkobler 25 og over leder 45f til en utvalgt, horisontal skinne i transponeringsblokk 55. For den valgte skinne er det en kobling til en vertikal skinne som indikerer at skive lia for abonnent 374625 har en dybde eller aktiv sektor nummer 4 i inngrep med skj æringspunktmekanisme lic, som vist i fig. 1. Adderingsenhet 56 beveges trinnvis over til den posisjon hvor den berører en kontaktkolonne som omfatter den som er merket 4 på blokk 55 for å informere regneapparatet om at abonnentens indeksskive lia før er blitt innstilt av en servicemann slik at kamsektor

4 på skive lia er aktiv. Leder 112g fra omformer 71 antyder for adderingsenhet 56 at omkobler må innstilles slik at inngangskrets 23b, som fører den likerettede fre-kvenspuls f2, kobles til utgangskrets 7". Spenningen på leder 112g føres således gjennom adderingsenheten for å komme frem på utgangskrets 96c, dette antyder at sektor 3 på skive 11b er nødvendig for at skjæringspunktmekanismen lic, som styres av denne skive og skive lia i fellesskap, skal funksjonere og stille omkobler 11 til utgangskrets 7". Det neste trinn regneapparatet må ut-føre, er å finne den vinkelposisj on av kamskive 11b som vil plasere sektor eller dybde 3 i inngrep med skj æringspunktmekanisme lic. Følgelig overføres potensialet på leder 96c til en kontaktarm på selektor 37, så over en utvalgt vertikal skinne i den derved utvalgte hukommelsesenhet og til den horisontale skinne via en kobling mellom skinnene. Ifølge det mønster av dybder på skive 11b for abonnent 374625, som er representert ved den valgte hukommelsesenhet, vil posisjon 6' plasere den ønskede sektor på dybde 3 i inngrep med skjæringspunktmekanismen lic. Den spenning som opptrer på leder 112g føres over leder 95c og gjennom selektor 97 til utgangsleder 95f, og til indikatorlampe 61. Lampen viser frem tallet 6 og dette antyder for operatøren at abonnentens knapp 16 må stilles i posisjon 6' for at omkobler 11 skal arbeide korrekt.

Når knapp 16 innstilles slik, vil abonnentens skive 12a også rotere ettersom den er fast påsatt akselen 16a og derfor må den aktive sektor på skive 12a registreres. Dette oppnås ved å føre spenningen på leder 95f til en av kontaktarmene på velger 38 og så gjennom valgte vertikale og horisontale skinner i en valgt hukommelsesenhet og til leder 97e. Den valgte hukommelsesenhet anyder at når knapp 16 stilles i posisjon 6', blir dybde 5 på skive 12a beveget til inngrep med skj æringspunktmekanisme 12c, som vist på fig. 1. Spenningen på leder 97e overføres til en fast styrekontakt på adderingsenhet 57 hvilket forårsaker rotasjon av denne til en kolonne med faste styrekontakter på linje med leder 97e. Omformer 72 overfører en spenning over leder 113f til en kontaktarm på adderingsenhet 57 for å indikere at omkobler 12 må stilles slik at inngangskrets 23e kobles til utgangskrets 6". Spenningen på leder 113f føres gjennom adderingsenheten hvor det foregår en automatisk regneoperasjon for å fremskaffe en spenning på leder 99a som indikerer at sektor eller dybde 1 på skive 12b må brukes for at omkobler 12 skal gi kontakt til utgangskrets 6". Spenningen på leder 99a føres gjennom en kontaktarm på selektor 39, en valgt vertikal skinne i den valgte hukommelsesenhet og en horisontal skinne til leder 98b for å antyde at for den spesielle form av kamskive 12b i abonnentme-kanismen må skive 12b innta posisjon 2' for å plasere sektor 1 i inngrep med skj æringspunktmekanisme 12c, som vist på fig. 1. Spenningen på leder 98b får indikatorlampe 62 til å vise tallet 2 og derved fortelle operatøren at knapp 17 må stilles i posisjon 2' for at omkobler 12 skal arbeide korrekt.

På lignende måte bestemmes posisjonen av de øvrige knapper 18—20. Kort beskrevet blir spenningen på leder 98b over-ført til en kontaktarm på selektor 40 og gjennom en utvalgt vertikal skinne på den valgte hukommelsesenhet og en horisontal skinne til leder 101f for åantyde at dybde 6 på skive 13a er i inngrep med skj æringspunktmekanisme 13c når knapp 17 er stilt i posisjon 2'. Spenningen på leder 101f fø-res til adderingsenhet 58 for å sette i gang denne.

Spenningen på leder 114b fra omformer 73 som indikerer at omkobler 13 må stilles til utgangskrets 2", overføres til leder 103c og bestemmer at sektor 3 på skive 13b må til. En må huske på at omkobler 13 er det en kaller et «modulo 7»-arrangement, idet den ønskede av syv utgangskretser kan nås ved å addere to dybder eller sektorer som sammenlagt utgjør utgangskretsenes nummer, eller ved å addere to dybder som tilsammen ugjør syv pluss utgangskretsenes nummer. Ettersom sekor 6 på skive 13a er 1 inngrep med skjæringspunktmekanismen 13a og ettersom omkobleren må forbindes til utgangskrets 2, kan dette oppnås ved å anvende sektor 3 på skive 13b.

Spenningen på leder 103c føres gjennom en kontaktarm på selektor 41 og en valgt vertikal og horisontal skinne på en utvalgt hukommelsesenhet til utgangsleder 102a og til indikatorlampe 63 og forårsake at lampen viser tallet 1. Dette viser at knapp 18 må stilles i posisjon 1' for at omkobler 13 skal arbeide rikig.

Spenningen på leder 102a overføres til en kontaktarm på selektor 42 og så via spesielle vertikale og horisontale skinner i den valgte hukommelsesenhet til leder 104c som indikerer at med knapp 18 i posisjon 1 er dybde 3 på skive 14a aktivt i inngrep med mekanismen 14c, som vist på fig. 1. Denne informasjon føres til adderingsenhet 59 for igangsetting av denne. Et potensial fra omformer 74 opptrer på leder 115e, hvilket viser at omkobler 14 må stilles til utgangskrets 5", og overføres gjennom adderingsenhet 59 til utgangskrets 106b. Dette betyr at en dybde 3 på skive 14b må adderes til dybde 3 på skive 14a for å innstille omkobler 14 til utgangskrets 5". Potensialet på leder 106b overføres til en kontaktarm på selektor 43 og via spesielle vertikale og horisontale skinner i den valgte hukommelsesenhet til utgangsleder 105c og så til lampe 64 for å antyde at for denne spesielle form på skive 14b, må knapp 19 stilles i posisjon 3'.

Spenningen på leder 105c føres også til en kontaktarm på selektor 44 og gjennom spesielle vertikale og horisontale skinner

til utgangsleder 107e, hvilket viser at når

knapp 19 er i posisjon 3', er sektor 5 på skive 15a i inngrep med skj æringspunktmekanisme 15c. Spenningen på leder 107e overføres til en styrekontakt på adderingsenhet 60 og forårsaker denne igangsetting.

En spenning opptrer på leder 116a fra omformer 75 og antyder at omkobler 15 må stilles til utgangskrets 1". En beregning ut-føres i adderingsenhet 60 og en spenning opptrer på utgangskrets 108c og bestemmer at dybde 3 på skive 15b vil tilfredsstille kravet. Spenningen på leder 108c fø-res til en kontaktarm på selektor 45 og så gjennom en vertikal skinne i den hukommelsesenheten som representerer formen på skive 15b, og over en horisontal skinne til utgangskrets 109g. Den ønskede stilling for knapp 20, nemlig posisjon 7', føres til indikatorlampe 65 som viser frem tallet 7.

Nå er samtlige indikatorlamper 61—65 tent og viser kodekombinasjonen eller knappinnstillingene 62137. Operatøren for-midler denne informasjon videre til abonnenten.

Operatøren kan også notere seg at denne informasjon er blitt formidlet, til bruk ved betaling av programmet. Det er imidlertid i dette regneapparat anordninger for automatisk å registrere detaljer som vedrører transaksjonen. Mer detaljert, påtrykkes spenningen på ledere 47f, 50c, 64d, 66e, 60g og 68b fra de respektive substitusj onsomkoblerne 25—30 og videre til de respektive desimal/binære-omformere 121

—126 hvis utganger er ført til båndperforator 82 for registrering av en representasjon av abonnentens identifikasjonsnummer. Spenningen på lederne 56c og 56d fra programtastene på tastaturet 24 føres også gjennom omformer 127—128 til båndperforator 82 som registrerer det spesielle valgte program. Informasjon om programmets kostende, hvilket bare angår kontantabon-

nenter, overføres fra pristransponerere 76 gjennom omformer 129 til båndperforator som registrerer prisen på det valgte program. I det spesielle eksempel, som er blitt beskrevet, ble transponerer 76 naturligvis ikke anvendt, ettersom abonnenten i eks-emplet ikke var kontantabonnent og det ble ikke registrert noen pris i båndperforator 82. Utskriving av regningen kan gjø-res i dette tilfelle ved å gjennomgå den registrerte informasjon vedrørende de valgte programmer. Alternativt kan prisinformasjon fra kodeavleser 68 tilføres båndperforatoren uavhengig av pristransponereren for å danne et regningsregister for alle abonnentkategorier.

Ettersom noen av regneapparatets funksjoner nødvendigvis må finne sted etter at en foregående operasjon er fullført, må det finnes anordninger for etter hverandre følgende aktivisering av noen av trinnkoblerne. Siden disse er av konvensjonell konstruksjon, er det en forholdsvis enkel sak å hindre at de får arbeidsspenning inntil de operasjoner som kreves først er utført. Arbeidsspenning for substitusj onsomkoblerne 25—30, autonøklene 31a— 36b, programvelger 67 og kodeavleser 68 kan tilføres under eller straks etter registreringen av abonnentens identifikasjonsnummer og programvalg. Arbeidsspenning påtrykkes så i rekkefølge til hukommelsesselektorer 37—45, trinnkoblere 140—142, pristransponerer 76, adderingsenhetene 56, 57, 58, 59 og 60. En slik tilføring av arbeidsspenning i rekkefølge til de forskjellige trinnkoblere kan oppnås ved å bruke for eksempel en annen roterende trinnkobler som igangsettes av operatøren slik at spenning påtrykkes ettersom det er nødvendig. De nødvendige kretser for å sikre fler-trinnsoperasjon av regneapparatet er utelatt for å unngå unødvendig komplisering av tegningene.

Dessuten er kretsene som setter alle de forskjellige trinnkoblere tilbake i deres respektive referansestillinger, også utelatt fra tegningene for oversiktens skyld. Disse kretser er av helt konvensjonell konstruk-sj on og kan igangsettes av operatøren etter at regneapparatet har utført en fullstendig operasjonssyklus og har vist det nødvendige innstillingsmønster for knappene.

Regneapparatet kan også anvendes for den omvendte oppgave. Istedenfor å registrere en abonnents identifikasjonsnummer for å bestemme de spesielle former på indeksskivene i hans transponeringsmekanis-me og så bestemme knappinnstilllngene som må til for å se et spesielt program, er det også mulig å bruke regneapparatet til å velge formen på hver av skivene som trenges for en abonnent som har et gitt identifikasjonsnummer. For å klargjøre dette nærmere, så kan hvilket som helst sekssifret tall registreres på tastaturet 24 for aktivisering av omkoblere, autonøkler, selektorer og inngangstransponerer. En kan feste akalaer på selekorene og inngangstransponereren for indikasjon av den spesielle posisjon disse omkoblere inntar som reaksjon på registreringen av det sekssifrede tall. Følgelig kan den hukommelsesenhet hver av selektorene velger, observeres og vil indikere fasongen på de forskjellige indeksskiver som trenges i den transponer-ingsmekanisme som tilsvarer den registrerte sekssifrede kombinasjon. Dessuten vil det nødvendige transponeringsmønster for blokk 22f indikeres av trinnkoblerne 140

—142. Det kan da tilveiebringes en koblingsmekanisme som har slike indeksskiver og et slikt transponeringsmønster i blokk 22f; siden vil mekanismen høre til dette registrerte nummer. I det følgende skal det gis et sammen-drag: Regneapparatet for abonnentfjern-syn ifølge foreliggende oppfinnelse bestemmer innstillingen av en dekodingsmekanisme (vist i fig. 1) som har et antall arbeidsposisj oner, nemlig de forskjellige posisjons-kombinasjoner for knappene 16—20 og føl-gelig også indekskamskivene 11b—15b og 12a—15c, og hver av disse posisjoner etablerer en på forhånd bestemt kodetilstand. Mer detaljert sees at for et gitt mønster av knappinnstillinger vil omkoblerne 11—15 innta et antall posisjoner som gir en spesiell forbindelse mellom inngangskretsene og utgangskretsene. Regneapparatet har anordninger (tastatur 24, kontaktpanel 66, programvelger 67 og kodeavleser 68) for fremskaff ing av informasjon som representerer en valgt kodetilstand (nemlig et valgt mønster av ledende forbindelser mellom inngangskretsene og utgangskretsene) som må etableres i dekoderen (fig. 1) for å dekode et gitt abonnentfjernsynsprogram. Regneapparatet inneholder også anordninger (tastatur 24, substitusj onsomkoblere 25 —30, autonøkler 31a—36b, selektorer 37— 45 og transponeringsblokker 46—55) for

frembringelse av informasjon som representerer korrelasjonen mellom dekoderens

arbeidsposisj oner og kodetilstander. Styre-utstyr som omfatter inngangstransponerer

69, pristransponerer 76, binær/desimal-omformer 71—75, adderingsenhetene 56—60 og indikatorlamper 61—65, reagerer på informasjonen fra begge anordninger og

bestemmer dekodingsmekanismens nødven-dige arbeidsposisj on for å etablere den valgte kodetilstand.

Claims

1. Regneapparat for abonnementsfjern-syn spesielt innrettet for det formål å bestemme de nødvendige innstillingsopplys-ninger for riktig innstilling av hver av et antall dekodingsmekanismer som anvendes i et abonnementsfjernsynssystem, hvor hver dekodingsmekanisme er av den type som har flere arbeidsposisj oner, som hver etablerer en på forhånd bestemt kodetilstand, og er slik konstruert at dekodings-mekanismene må innstilles selektivt av en abonnent, karakterisert ved programvalganordninger (24, 66—68) for å levere informasjon som representerer en særskilt utvalgt kodetilstand for en forutbestemt av 'dekodingsmekanismene (11—20), dekoderidentif ikasjonsanordninger (24-55) som leverer informasjon som representerer korrelasj onen mellom arbeidsposisj oner og kodetilstander i nevnte dekodingsmekanisme (11—20); og et dekoderinnstillingsorgan (56—65, 69, 71—78) som reagerer på informasjonene fra begge nevnte anordninger for bestemmelse av den for vedkommende dekodingsmekanisme nødvendige spesielle arbeidsposisj on for å etablere nevnte utvalgte kodetilstand.

2. Regneapparat ifølge påstand 1, hvor dekodingsmekanismen omfatter en rekke bevegelige kodebestemmende innretninger, som i hver av de nevnte arbeidsposisjoner tilsammen danner et foreskrevet kode-mønster som etablerer nevnte dekodingsmekanisme i en tilsvarende forutbestemt kodetilstand, karakterisert ved at programvalganordningene (24, 66—68) er innrettet til å levere informasjon som representerer det kodemønster for nevnte kodebestemmende innretninger (11—20) som tilsvarer nevnte utvalgte .kodetilstand.

3. Regneapparat ifølge påstand 2, hvor hver bevegelig kodebestemmende innretning omf atter to manuelt innstillbare, uav-hengige elementer som hver har et antall posisjoner, og som sammen styrer arbeidsposisj onen av sin tilhørende kodebestemmende innretning for etablering av flere forskjellige kodetilstander, karakterisert ved at det nevnte dekoderinnstillingsorgan (56—65, 69, 71—76) bestemmer den spesielle posisjon til hvilken et av nevnte innstillbare elementer (lia—b til 15a—b) må innstilles, når det andre element allerede er innstilt i en gitt posisjon, for å påvirke nevnte kodebestemmende innretning (11—15) slik at den etablerer nevnte utvalgte kodetilstand.

4. Regneapparat ifølge påstand 3, hvor nevnte dekodingsmekanisme omfatter en bevegelig, påvirkbar mekanisme koblet til den kodebestemmende innretning for etablering av forskjellige kodetilstander, og de manuelt innstillbare elementer omfatter første og andre uavhengig av hverandre, manuelt innstillbare flerseksjons indeks-anordninger som i hver posisjon har en aktiv seksjon for utøving av en drivende effekt bestemt av dens tildelte verdi innenfor et forutbestemt område av verdier for en -bestemt egenskap ved den aktive seksjon, og driver i fellesskap nevnte påvirk-ningsmekanisme for 'å stille den kodebestemmende innretning i en av dens posisjoner i overensstemmelse med de kombi-nerte drivende virkninger som utøves av de aktive seksjoner av begge de nevnte indeks-anordninger, karakterisert ved at nevnte dekoderinnstillingsorgan omfatter anordninger (f. eks. 56) koblet til nevnte innretninger for dekoderidentif ikasj on (24 —55) for å bestemme den aktive seksjon av den første indeksanordning (f. eks. Ila) når denne er innstilt i en forutbestemt posisjon, anordninger (71—75) for å bestemme 'den aktive seksjon som er nødvendig på nevnte annen indeksanordning (f. eks. Ub) for å utvirke at nevnte kodebestemmende Innretning (f. eks. 11) beveges til nevnte valgte posisjon, og anordninger (f. eks. 56) for bestemmelse av den spesielle posisjon av nevnte annen indeksanordning som bringer den nødvendige seksjon i arbeidsstilling.

5. Regneapparat ifølge påstand 1, hvor hver av et relativt stort antall fler-posi-sjons dekodingsmekanismer som har en serie inngangskretser og en serie utgangskretser, i hver posisjon etablerer et forutbestemt forbindelsesmønster mellom nevnte inngangs- og utgangskretser, hvor hver av de nevnte dekodingsmekanismer også har en transponeringsinnretning som introduserer en fast transponering til dens inngangskretser som er spesiell for hver dekodingsmekanisme, karakterisert ved at programvalginnretningen (24, 66 —68) er innrettet til å levere informasjon som representerer det valgte mønster av forbindelser som må etableres i hver dekodingsmekanisme (11—15) for å utvirke dekoding av nevnte gitte abonnentfjernsynsprogram, og hvor nevnte anordninger (24—55) for dekoderidentif ikasj on leverer informasjon som representerer korrelasjonen mellom posisjoner og forbindelsesmøn-stre i den utvalgte av nevnte dekodingsmekanismer, idet nevnte anordninger for identifikasjon også omfatter anordninger (31—36, 140—142) for å levere informasjon som representerer den spesielle transponering som introduseres av transponer-ingsanordningen i den utvalgte dekodingsmekanisme.

6. Regneapparat ifølge påstand 5, hvor nevnte transponeringsanordning er av en mynt-påvirket, variabel type som introduserer en utvalgt av flere forskjellige transponeringer til nevnte inngangskretser i overensstemmelse med det antall mynter som legges på, karakterisert ved at nevnte programvalganordning (24, 66—68) også fremskaffer informasjon som representerer en spesiell transponering som må introduseres av nevnte transponeringsanordning for det nevnte, gitte program, og dekoderinnstilllngsorganene (55—65, 71— 76) bestemmer den for nevnte dekodingsmekanisme (11—15) spesielle posisjon som er nødvendig for opprettelsen av nevnte valgte mønster etter at et forutbestemt antall mynter, som tilsvarer det valgte programs kostende, er lagt på den mynt-påvir-kede transponeringsanordning.

7. Regneapparat ifølge påstand 1, karakterisert ved et lagringsappa-rat (66) for lagring av informasjoner til-veiebragt av programvalganordningene (24, 66—68), og en kodeleseranordning (68) koblet til lagringsapparatet (66) for av-lesing av den informasjon som er lagret i dette.

8. Regneapparat ifølge påstand 1, karakterisert ved at nevnte anordninger for dekoderidentif ikasj on (24— 55) omfatter lagringsapparatur (46—55) for lagring av informasjon som representerer korrelasjonen mellom arbeidsposisjoner og kodetilstander, og anordninger (37 —45) for avlesning av den informasjon som er lagret i sistnevnte lagringsapparatur.

9. Regneapparat ifølge påstand 1, hvor nevnte dekodingsmekanisme er en av et antall av slike mekanismer og er tildelt en spesiell av et relativt stort antall abonnenter, karakterisert ved at nevnte programvalganordninger (24, 66—68) er i stand til å registrere den informasjon som representerer den utvalgte kodetilstand, og dekoderidentif ikasj onsanordningen er i stand til for abonnenten å registrere den identif ikasj onsinf ormasj on som representerer korrelasjonen mellom arbeidsposisjoner og kodetilstander for nevnte dekodingsmekanisme (11—15).

10. Regneapparat ifølge påstand 9, hvor den for hver abonnent tilforordnede dekodingsmekanisme er innrettet til å etablere en forutbestemt kodetilstand i overensstemmelse med et korrelasjonsmønster som er forskjellig for hver dekodingsmekanisme, og programvalganordningen (24, 66—68) er i stand til å registrere den informasjon som representerer nevnte spesielle tilstand som må etableres i hvilken som helst av nevnte dekodingsmekanismer (11—15) for å få dekodet et gitt abonnentfjernsynsprogram, karakterisert ved at anordningen (24—55) for dekoderidentif ikasj on omfatter lagringsapparatur (46—55) for lagring av informasjon som representerer korrela-sjonsmønsteret for de dekodingsmekanismer som er tilforordnet hver abonnent, og anordninger (37—45) koblet til nevnte lagringsapparatur for registrering av en identifikasjon av en utvalgt abonnent for å utlede informasjon om det spesielle kor-relasjonsmønster i dekodingsmekanismen som er tildelt den utvalgte abonnenten, og hvor nevnte dekoderinnstillingsmekanisme (56—65, 69, 71—76) bestemmer den spesielle arbeidsposisj on som er nødvendig i dekodingsmekanismen til den utvalgte abonnent for å etablere nevnte utvalgte kodetilstand.

11. Regneapparat ifølge påstand 10, karakterisert ved at nevnte programvalganordninger omfatter lagringsapparatur (66) for lagring av informasjon som representerer den kodetilstand som må etableres 1 dekodin<g>smekanismen for å få dekodet hvert enkelt av et antall forskjellige abonnetfjernsynsprogrammer, og anordninger (67) koblet til nevnte lagringsapparatur (66) for utvelging av den informasjon som angår et av programmene for å bringe på det rene den kodetilstand som er nødvendig for å dekode det valgte program, idet nevnte dekoderinnstillingsorgan (56—65, 69, 71—76) bestemmer den spesielle arbeidsposisj on for dekodingsmekanismen som må til for å etablere den kodetilstand som trengs for å dekode det valgte program.

12. Regneapparat ifølge påstand 11, i hvilket dekodingsmekanismen har et sett skjelnende egenskaper som på særlig måte bestemmer korrelasjonen mellom arbeidsposisj onene og deres dekodningstilstand, karakterisert ved at anordningen (24—55) for dekoderidentif ikasj on er i stand til å reagere på registrering av et abonnentidentif ikasj onsnummer tildelt nevnte valgte abonnent og som har et antall siffer som er mindre enn antall skjelnende egenskaper, for frembringelse av informasjon som representerer nevnte egenskaper og derved representerer korrelasjonen mellom arbeidsposisj oner og kodetilstander i nevnte dekodingsmekanisme (11—15).

13. Regneapparat ifølge påstand 12, i hvilket dekodingsmekanismens skj elnende egenskaper representerer et stort antall mulige kodemønstre, karakterisert ved at anordningen for dekoderidentifika-sjon omfatter organer (25—30, 31a-b—36a-b) som reagerer på registreringen av nevnte identifikasjonsnummer for nevnte abonnent og frembringer et antall elementer med informasjon, større enn antall siffer i nevnte identifikasjonsnummer, som spesifiserer nevnte dekodemekanismes skjelnende egenskaper, som representerer ett utvalgt av et stort antall mulige mønstre, lagringsapparatur (46—55) for lagring av informasjon som representerer flere mulige mønstre av skjelnende egenskaper, og anordninger (37—45) for utnyttelse av nevnte elementer med informasjon til fra nevnte lagringsapparatur å utlede informasjon vedrørende forutbestemte skjelnende egenskaper.

14. Regneapparat ifølge påstand 13, karakterisert ved at nevnte an-ordning, som reagerer på registreringen, har form av substitusjonsanordninger (25— 30) som kan fremskaffe en representasjon av et helt forskjellig erstatningsnummer bestående av siffer som reagerer på registreringen av det nevnte abonnentidentif ikasj onsnummer og adderingsanordninger (31a-b—36a-b) som reagerer på representa-sj onen av erstatningsnummeret og adderer erstatningsnummerets siffer i forskjellige kombinasjoner og skaffer nevnte antall elementer med informasjon, hvilket antall er større enn antall siffer i erstatningsnummeret.