NO122198B

NO122198B -

Info

Publication number: NO122198B
Application number: NO162733A
Authority: NO
Inventors: Meij P Van Der; J Schrakamp
Original assignee: Shell Nv
Priority date: 1965-04-27
Filing date: 1966-04-25
Publication date: 1971-06-01
Also published as: DE1594612B2; SE301019B; DE1594612A1; GB1117196A; NL6505344A; ES325945A1; BE679999A

Description

Smøreoljekomposisjon.

Denne oppfinnelse angår en smøreoljekomposisjon for sylindersmøring i motorer med adskilt sylinder- og veivaksel-

smøring, inneholdende en smøreolje og smøreoljetilsetningsstoffer.

Smøring av sylindre og stempler i motorer med adskilt

smøring av sylindre og veievaksel medfører problemer som man ikke støter på ved smøring av sylinder og stempel fra veivkassen.

Disse problemer skyldes hovedsakelig det smøresystem som anvendes

for motorer med adskilt smøring av sylindre og veivaksel:

Smøreoljen som skal smøre sylinder og stempel presses mellom stempel

og sylinder gjennom ett eller flere hull i sylinderveggen og går deretter tapt, f.eks. ved forbrenning via eksosen eller ved lekkasje langs stemplet. Med denne såkalte "engangs"-smøring velges smøre~

oljemengden så lav som mulig for å begrense forbruket av smøreolje så mye som mulig. Dette fører til vanskeligheter som er ukjente ved andre typer av motorer i hvilke smøreoljen dekker sylinderveggen i relativt rikelige mengder og sirkulerer kontinuerlig mellom stempel og veivkasse; oljen, som anvendes i mengder som er akkurat tilstrekkelig for smøring av sylinder og stempel, må dessuten hoide sylinderveggen og stempelveggen, og også stempel-fjærene, rene og beskytte dem mot korrosjon av syrer som dannes ved forbrenning av brennstoffet, og den må gjøre dette mens den i stor utstrekning går tapt ved forbrenning.

Vanskelighetene skyldes videre at disse motorer, som vanligvis anvendes for drift av skip og er bygget for store kraft-ytelser, drives med billige brennstoffer som har et høyt svovelinnhold og etterlater en betraktelig mengde residuura etter forbrenning .

En løsning av disse problemer er allerede funnet ved

hjelp av anvendelse av vann-i-olje-emulsjoner inneholdende salter

- f.eks. kalsiumacetat - oppløst i den vandige fase og stabilisert med emulgeringsmidler. Dessuten er det kjent smøremidler som ikke består av emulsjoner, men av en olje og salter eller hydroksyder dispergert i den. Egenskapene for slike smøremidler ansees som utilfredsstillende, også på grunnlag av de stadig økende dimen-sjoner av og trykk i motorer, særlig når det gjelder anti-slitasje-egenskaper.

Det er nu funnet at disse ulemper kan avhjelpes ved anvendelse av en smøreoljekomposisjon som i tillegg til en smøreolje eller en blanding av smøreoljer og et dispergert salt og/ eller hydroksyd av et jordalkalimetall, også inneholder én eller flere oljeoppløselige polymerer i hvilke karboksylgrupper, karboksylanhydridgrupper, hydroksylgrupper, epoksygrupper og/ eller nitrogenholdige grupper forekommer, hvilke polymerer kan betraktes som et resultat av polymerisering av olefinisk umettede forbindelser.

Oppfinnelsen angår derfor en smøreoljekomposisjon for sylindersraøring av motorer med adskilt sylinder- og veivakselsmøring, som, i tillegg til en smøreolje eller en blanding av smøreoljer og et dispergert salt og/ eller hydroksyd av et jordalkalimetall, også inneholder én eller flere oljeoppløselige polymerer i hvilke karboksylgrupper, karboksylanhydridgruppor, hydroksylgrupper, apoksygruppsr og/ eller nitrogenholdige grupper forekomt®r, hvilke polymerer er fremstilt ved polymerisering av olefinisk umettede

forbindelser.

Betegnelsen "polare grupper " skal her forståes å

omfatte kun karboksylgrupper, karboksylanhydridgrupper, hydroksylgrupper, epoksygrupper og nitrogenholdige grupper.

Betegnelsen polymerer skal her forståes å omfatte både homopolymerer og sampolymerer.

Kombinasjonen av dispergert salt eller hydroksyd og den oljeoppløselige polymer gir smøreoljekomposisjonen anti-slitasje-egenskaper som er langt bedre enn hva man kunne vente på grunnlag av den samlede virkning av de enkelte komponenter. Denne synergistiske virkning er enda mer bemerkelsesverdig i betraktning av at oljeoppløselige polymerer av den foreliggende type som sådanne generelt er ute av stand til å gi en olje anti-slitasje-egenskaper, hvis oljen anvendes for smøring av sylindre i motorer med adskilt sylinder- og veivakselsmøring.

Smøreoljer som kan anvendes som basisoljer for smøreolje-komposisjonen i henhold til oppfinnelsen, kan f.eks. være avledet fra aromatiske, nafteniske eller parafiniske råoljer. De kan være både. smøreoljedestillater og rest-smøre-oljer. Blandinger av smøreoljedestillater og rest-smøreoljer er også meget egnet. Det foretrekkes basisoljer som består enten i sin helhet eller i en utstrekning av 90% eller mer av et smøreoljedestillat eller en blanding av smøreoljedestillater.

Kokeområdet for smøreoljedestillatene, beregnet til atmosfærisk trykk, er vanligvis mellom 350 og 550°C.

Viskositetsindeksen (Dean og Davis) for disse oljer varierer, avhengig av den anvendte olje og raffineringsteknikk, fra 0 til 120. Som kjent har smøreoljedestillater av de aromatiske og nafteniske typer vanligvis en lavere viskositetsindeks enn smøre-ol jedestillater av den parafiniske type. Vanligvis foretrekkes lettraffinerte smøreoljedestillater med en viskositetsindeks på 30 eller høyere, f.eks. et destillat av en naftenisk råolje ekstrahert med flytende svoveldioksyd og etterbehandlet med jord.

Konsentrasjonen av det dispergerte salt eller hydroksyd

i smøreoljekomposisjonen kan varieres innenfor vide grenser og kan tilpasses til slitasjegraden som må bekjempes. Som et eksempel kan nevnes konsentrasjoner fra 0,01 til 0,5 ekvivalent jordalkalimetall pr. 100 g smøreoljekomposisjon. Eventuelt kan høyere eller lavere konsentrasjoner anvendes.

Med jordalkalimetaller skal forståes metallene magnesium.

kalsium, strontium og barium. Deres hydroksyder eller salter kan dispergeres i olje på enhver egnet måte.F.eks. kan hydroksydene eller saltene finfordeles i en mineralolje ved hjelp av en kolloid-mølle. En annen egnet metode går ut fra en oppløsning av saltet eller hydroksydet i et oppløsningsmidde1 som blandes eller emul-geres med olje, eventuelt ved hjelp av et emulgeringsmiddel, hvoretter oppløsningsmidlet fjernes fra den resulterende komposisjon ved avdampning eller destillasjon, og etterlater en dispersjon av saltet eller hydroksydet i oljen. Slike metoder er beskrevet i britiske patenter 778.468 og 791.413. Det foretrekkes imidlertid å anvende en komposisjon i hvilken saltet eller hydroksydet er dannet in situ i nærvær av en stabilisator. Metoder som er egnet for dette formål, er f.eks. beskrevet i britiske patenter 739.434, 780.058, 786.167, 790.471, 793.608, 795.172, 818.323 og 818.326.

Både et uorganisk og et organisk salt av et jordalkalimetall kan anvendes. Av de organiske salter foretrekkes saltene av alifatiske karboksylsyrer.

Av de uorganiske salter av jordalkalimetallene er karbonatene meget egnet, da de er meget lette å oppnå i form av stabile dispersjoner i olje. Eksempler på fremstilling av dispersjoner av karbonater er nevnt i britiske patenter 786.167, 790,471, 793.608 og 795.172.

Ved anvendelse av en stabilisator ved fremstilling av dispersjonene i olje av salter eller hydroksyder av jordalkalimetaller kan den vanlig anvendte mengde i teknisk praksis anvendes. Dette varierer selvsagt med den anvendte type stabilisator.

Ved anvendelse av salter av organiske syrer som stabilisatorer kan mengden uttrykkes som en viss mengde ekvivalenter pr. ekvivalent dispergert salt eller hydroksyd. Som et eksempel på en mengde stabilisator uttrykt med dette mål, kan nevnes en mengde på 0,1 ekvivalent stabilisator pr. ekvivalent dispergert salt eller hydroksyd. En mengde så liten som 0,05 ekvivalent stabilisator pr. ekvivalent dispergert salt eller hydroksyd er vanligvis tilstrekkelig; en mengde større enn 0,5 ekvivalent stabilisator pr. ekvivalent salt eller hydroksyd er sjelden nød-vendig .

Eksempeler på salter av organiske syrer som kan anvendes sosa «stabilisatorer, er jordalkaliastallsaltene av alifatiske og arosaatiske karbokeylayrer og hydroksykarbokeylsyrsr og jordalkali-©stsillooltene av alifatiske og ar osast i aka sulfonøyrar. Det fore trekkes jordalkalimetallsalter av alifatiske karboksylsyrer erholdt i oljeindustrien som blandinger ved raffinering av smøreoljefrak-sjoner og kalt nafteniske syrer, selv om saltene av sulfonsyrer, f.eks. sulfonsyrer fremstilt ved sulfonering av aromatiske olje-fraksjoner, og saltene av alkylsalicylsyrer også er meget egnet for anvendelse som stabilisatorer.

Konsentrasjonen av dispersjonen av saltet eller hydroksydet av jordalkalimetallet i komposisjonen i henhold til oppfinnelsen, kan varieres innen vide grenser som tidligere angitt. Først fremstilles imidlertid fortrinnsvis en konsentrert dispersjon av saltet eller hydroksydet i en olje, og det erholdte konsentrat anvendes for fremstilling av komposisjonen i henhold til oppfinnelsen. Konsentrater inneholdende 10 - 25 vekt-% salt eller hydroksyd i dispergert form er meget egnet.

Oljen i hvilken saltene eller hydroksydene dispergeres ved fremstilling av et konsentrat, kan både være en rest-smøreolje og et smøreoljedestillat. Konsentratet fremstilles fortrinnsvis i et smøreoljedestillat. Hvis man som basisolje for smøreolje-komposis jonen velger et smøreoljedestillat eller en blanding av smøreoljedestillater, er det ikke nødvendig at smøreoljedestillatet i hvilket konsentratet fremstilles, er det samme og kan f.eks. ha en lavere viskositet.

De oljeoppløselige polymerer i hvilke "polare grupper"

i denne oppfinnelses betydning forekommer, hvilke polymerer kan betraktes som et resultat av polymerisering av olefinisk umettede forbindelser, er tidligere kjent som smøreolje-tilsetningsstoffer. Noen av disse polymerer er nemlig i stand til å gi oljen rense-middelegenskaper.

Fremstilling av polymerene kan prinsipielt utføres på

tre måter.

For det første kan polymerene fremstilles ved direkte polymerisering av olefinisk umettede forbindelser som i det minste delvis inneholder "polare grupper".

Polymerene kan også fremstilles ved polymerisering av olefinisk umettede forbindelser som ikke inneholder "polare grupper", og ved etterbehandling av polymeren hvorved "polare grupper" innføres i polymeren.

Endelig kan en polymer erholdt ved polymerisering av olefinisk umettede forbindelser som i det minste delvis inneholder "polare grupper", underkastes en etterbehandling hvorved de "polare grupper" omdannes til "polare grupper" av en forskjellig type.

Som polymerer med "polare grupper" kan både polymerer

som bare inneholder "polare grupper" av én type, og polymerer inneholdende "polare grupper" av forskjellige typer, anvendes.

Polymerene som bare inneholder polare grupper av én type, kan erholdes enten ved homopolymerisering av en monomer med én type polar gruppe eller ved sampolymerisering av forskjellige monomerer i hvilke de polare grupper er like. Eventuelt kan dessuten monomerer som ikke inneholder polare grupper, være til stede i blandingen som skal polymeriseres. Polymerer som inneholder forskjellige polare grupper, kan erholdes enten ved homopolymerisering av en monomer i hvilke forskjellige polare grupper forekommer, eller ved sampolymerisering av forskjellige monomerer i hvilke de polare grupper er forskjellige. Også i dette tilfelle kan monomerer som ikke inneholder polare grupper, være til stede i blandingen som skal polymeriseres.

De olefinisk umettede monomerer som inneholder polare grupper, kan klassifiseres som følger, idet denne klassifisering er avhengig av den type polare grupper de inneholder: 1. Monomerer inneholdende karboksylgrupper, så som akrylsyre, metakrylsyre, fumarsyre, maleinsyre, itakonsyre og

monododecylmaleat.

2. Monomerer inneholdende karboksylanhydridgrupper, så som maleinsyreanhydrid. 3. Monomerer inneholdende hydroksylgrupper, så som allyl-alkohol, betahydroksyetyl-metakrylat og pentaerytritol-monometakrylat. 4. Monomerer inneholdende epoksygrupper, så som glycidyl-metakrylat og glycidylvinyleter.

5. Monomerer i hvilke nitrogenholdige grupper forekommer,

så som:

(a) Monomerer i hvilke nitrogenet forekommer i form av

et nitril, f.eks. akrylnitril og beta-cyanetylakrylat.

(b) Monomerer i hvilke nitrogenet forekommer i form av

et amid, f.eks. akrylamid og N-oktadecylmetakrylamid. (c) Monomerer i hvilke nitrogenet forekommer som heterocyklisk bundet nitrogen, f.eks. vinylpyridin og N-vinylpyrroiidon.

(d)Monomerer i hvilke nitrogenet forekommer som et

imid, f.eks. laurylmaleimid og N-vinylsuccinimid.

(e) Monomerer i hvilke nitrogenet forekommer som et amin,

f.eks. p-aminostyren og beta-aminoetyl-vinyleter.

6. Monomerer i hvilke forskjellige polare grupper forekommer,

så som:

(a) Monomerer i hvilke nitrogen i form av et imid

forekommer i kombinasjon med nitrogen i form av et amin, f.eks. reaksjonsproduktet av maleinsyreanhydrid og tetraetylenpentamin.

(b) Monomerer i hvilke nitrogen i form av et amid forekommer i kombinasjon med nitrogen i form av et amin, f.eks. N(beta-dimetylaminoetyl)akrylamid. (c) Monomerer i hvilke nitrogen i form av et nitril forekommer i kombinasjon med nitrogen i form av et amin, f.eks. N-cyan-N-tert-dodecylaminoetylakrylat. (d) Monomerer i hvilke nitrogen i form av et amid forekommer i"kombinasjon med hydroksyl, f.eks. N(beta-hydroksyletyl)metakrylamid og N,N'-di(betahydroksyetyl)maleinsyrediamid.

Eksempler på olefinisk umettede monomerer ikke inneholdende polare grupper, som kan sampolymeriseres med monomerer inneholdende polare grupper, er vinylestere av mettede monokarboksylsyrer, så

som vinylpalmitat og vinylstearat; allylestere av mettede monokarboksylsyrer, så som allyllaurat og allylmyristat; alkylestere av umettede monokarboksylsyrer, så som laurylakrylat og stearylmetakrylat; dialkylestere av umettede dikarboksylsyrer, så som dilauryifurnarat og distearylmaleat; alkylvinyletere, så som lauryl-vinyleter og stearylvinyleter; monoolefiner, så som isobuten og styren; diolefiner, så som butadien og isopren; alkyl-allyl-karbonat-estere, så som (<C>q<->C^ø) alkylallylkarbonat-estere.

Som eksempeler på oljeoppløselige polymerer erholdt ved direkte polymerisering av olefinisk umettede forbindelser som i det minste delvis inneholder polare grupper i denne oppfinnelses betydning, kan de følgende forbindelser nevnes.

Polymerer som kun inneholder karboksylgrupper som pola re grupper, så som sampolymerer av umettede monokarboksylsyrer med alkylestere av umettede monokarboksylsyrer eller med monoolefiner.

Polymerer som kun inneholder karboksylanhydridgrupper

som polare grupper, så som sampolymerer av anhydrider av umettede

dikarboksylsyrer med alkylestere av umettede monokarboksylsyrer eller med vinylestere av mettede monokarboksylsyrer.

Polymerer som kun inneholder hydroksylgrupper som polare grupper, så som sampolymerer av umettede alkoholer, hydroksyalkylestere av umettede monokarboksylsyrer og partialestere av polyalkoholer og umettede monokarboksylsyrer med alkylestere av umettede monokarboksylsyrer.

Polymerer som kun inneholder epoksygrupper som polare grupper, så som sampolymerer av glycidylestere av umettede monokarboksylsyrer med alkylestere av umettede monokarboksylsyrer.

Polymerer i hvilke kun nitrogenholdige grupper av én og

samme type forekommer som polare grupper, så som sampolymerer av umettede amider, nitriler, aminer, imider og heterocykliske forbindelser med alkylestere av umettede monokarboksylsyrer.

Polymerer inneholdende både karboksylgrupper og nitrogenholdige grupper som polare grupper, så som sampolymerer av umettede monokarboksylsyrer med amider av umettede monokarboksylsyrer og med monomerer ikke inneholdende polare grupper.

Polymerer inneholdende både karboksylgrupper og hydroksylgrupper som polare grupper, så som sampolymerer av umettede monokarboksylsyrer med hydroksyalkylestere av umettede monokarboksylsyrer eller med partialestere av polyalkoholer og umettede monokarboksylsyrer og med monomerer ikke inneholdende polare grupper.

Polymerer inneholdende både hydroksylgrupper og amid-

grupper som polare grupper, så som sampolymerer av N-hydroksyalkyl-substituerte amider av umettede monokarboksylsyrer med monomerer ikke inneholdende polare grupper.

Polymerer inneholdende både amidgrupper og aminogrupper som polare grupper, så som sampolymerer av N-amino-alkylsubstituerte amider av umettede monokarboksylsyrer med alkylestere av umettede monokarboksylsyrer og sampolymerer av umettede amider med umettede aminer og med monomerer ikke inneholdende polare grupper.

Polymerer i hvilke både amidgrupper og grupper inne-

holdende heterocyklisk bundet nitrogen forekommer som polare grupper, så som sampolymerer av umettede amider med vinylpyridin eller derivater derav og med monomerer ikke inneholdende polare grupper.

Polymerer inneholdende både imidgrupper og aminogrupper

som polare grupper, så som sampolymerer av imider av umettede

dikarboksylsyreanhydrider og polyalkylen-polyaminer med alkylestere av umettede monokarboksylsyrer.

Polymerer inneholdende både nitrilgrupper og aminogrupper som polare grupper, så som sampolymerer av N-cyan-N-alkylamino-alkylestere av umettede monokarboksylsyrer med alkylestere av umettede monokarboksylsyrer.

Som eksempler på oljeoppløselige polymerer erholdt ved polymerisering av olefinisk umettede forbindelser ikke inneholdende polare grupper, hvilke polymerer er underkastet en etterbehandling hvorved polare grupper er innført i polymeren, kan de følgende forbindelser nevnes: Homopolymerer av alkylestere av umettede monokarboksyl syrer eller sampolymerer av alkylestere av umettede monokarboksylsyrer av forskjellig slag eller med monoolefiner, hvilke polymerer er underkastet aminolyse med et mono- eller polyamin, hvorved de ikke-polare estergrupper er omdannet til polare amidgrupper.

Homopolymerer av vinylestere av mettede monokarboksylsyrer eller sampolymerer av vinylestere av mettede monokarboksylsyrer med monoolefiner, hvilke polymerer er underkastet hydrolyse, hvorved de ikke-polare estergrupper er omdannet til polare hydroksylgrupper.

Homopolymerer av vinylestere av mettede monokarboksylsyrer eller sampolymerer av vinylestere av mettede monokarboksylsyrer med monoolefiner, hvilke polymerer er underkastet hydrolyse og deretter behandlet med et alkyl-isocyanat, hvorved de ikke-polare estergrupper er omdannet til polare karbamatgrupper via polare hydroksylgrupper.

Homopolymerer av umettede aldehyder og alkylvinylketoner, hvilke polymerer er behandlet med et primært amin, hvorved de ikke-polare karbonylgrupper er omdannet til polare imingrupper.

Sampolymerer av umettede aldehyder og alkylestere av umettede monokarboksylsyrer, hvilke polymerer er behandlet med hydroksylamin, hvorved de ikke-polare karbonylgrupper er omdannet til polare oksimgrupper.

Homopolymerer av vinylestere av mettede monokarboksylsyrer, hvilke polymerer delvis er hydrolysert og deretter behandlet med akrylnitril, hvorved ikke-polare estergrupper er omdannet til polare cyanetyleter-grupper via polare hydroksylgrupper.

Som eksempler på oljeoppløselige polymerer erholdt ved polymerisering av olefinisk umettedeforbindelser som i det minste delvis inneholder polare grupper, hvilke polymerer er underkastet en etterbehandling med det resultat av de polare grupper er omdannet til polare grupper av en forskjellig type, kan de føl-gende forbindelser nevnes: Sampolymerer.av anhydrider av umettede dikarboksylsyrer med monoolefiner eller andre monomerer uten polare grupper,

hvilke polymerer er behandlet med et primært amin, hvorved de polare karboksylanhydridgrupper er omdannet til polare imidgrupper.

Sampolymerer av umettede monokarboksylsyrer med alkylestere av umettede monokarboksylsyrer, hvilke polymerer er etoksylert raed etylenoksyd, hvorved de polare karboksylgrupper er omdannet til polare hydroksyetylgrupper.

Vanligvis er det tilstrekkelig at én oljeoppløselig polymer inkorporeres i smøreoljekomposisjonen. Eventuelt kan to eller flere oljeoppløselige polymerer inkorporeres i smøreolje-kompoaisjonen. De følgende polymerer foretrekkes.

Sampolymerer av heterocykliske, nitrogenholdige, olefinisk umettede forbindelser med alkylestere av umettede moncki-irboksyl-syrer, fortrinnsvis sampolymerer av vinylsubstituerte pyrrolidoner eller vinylsubstituerte pyridiner med alkylestere av umettede monokarboksylsyrer, særlig en sampolymer av N-vinylpyrrolidon med en blanding av alkylmetakrylater med fra 4 til 18 karbonatomer i alkylgruppen, og en sampolymer av 2-metyl-5-vinylpyridin med en blanding av metyl-, lauryl- og stearylmetakrylat.

Sampolymerer av umettede monokarboksylsyrer med alkylestere av umettede monokarboksylsyrer, hvilke polymerer er behandlet med alkylenoksyd, særlig en sampolymer av metakrylsyre med iaurylmetakrylat og stearylmetakrylat, hvilken polymer er behandlet med etylenoksyd.

Den konsentrasjon som anvendes av de oljeoppløselige polymerer, kan anvendes innenfor vide grense,, avhengig av naturen, strukturen og molekylvekten av polymeren som skal anvendes, og av anti-slitasjevirkningen som skal oppnåes. I noen tilfelle vil en så liten mengde som 0,1 vekt-9C, beregnet etter smøreol je-komposis jonen, være tilstrekkelig til å oppnå den synergistiske anti-slitasjevirkning. I de fleste tilfelle er en mengde på 10 vekt-% rikelig. Høyere og lavere konsentrasjoner enn de ovenfor nevnte kan i noen tilfelle også anvendes.

De oljeoppløselige polymerer anvendes som en komponent

av smøreoljekomposisjonen. Det er ikke nødvendig at de har smøre-ol jeegenskaper selv, og det er derfor heller ikke nødvendig at deres viskositet ligger innenfor det viskositetsområde som er vanlig for smøreoljer. Man kan derfor anvende oljeoppløselige polymerer med varierende viskositet, og derfor med varierende molekylvekt.

Særlig gode komposisjoner i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles fra et smøreoljedestillat raffinert med flytende svoveldioksyd og etterbehandlet med jord, med en viskositets-

indeks på fra 30 til 60 og en viskositet ved 50°C på fra 60 til 75 cS, én konsentrert dispersjon av kalsiumkarbonat stabilisert med kalsiumnaftenat i en mengde på fra 0,08 til 0,12 ekvivalent kalsiumnaftenat pr. ekvivalent dispergert kalsiumkarbonat i en mineralolje med en viskositet ved 50°C på fra 7,0 til 21 cS, og som oljeoppløselig polymer enten en sampolymer av akrylater eller metakrylater med vinylsubstituerte pyrrolidoner eller vinylsubstituerte pyridiner eller en etoksylert sampolymer av akrylsyre eller metakrylsyre med akrylater eller metakrylater.

Oppfinnelsen skal illustreres nærmere ved hjelp av de

følgende eksempler.

EKSEMPEL .1

Basisolje (naftenisk smøreoljedestillat med en

viskositetsindeks på 45 og en viskositet

ved 50°C på 68 cS og ved 98,9°C på 10,2 cS) ........ 65,2 vekt-% Sampolymer av laurylmetakrylat med stearylmetakrylat

og metakrylsyre i et molforhold på 5:5:4, i

hvilken polymer karboksylgruppene er omdannet til hydroksyetylgrupper ved hjelp av etylen-

oksyd; gjennomsnittlig molekylvekt av

polymeren 1.200.000 0,8 vekt-% Konsentrat i smøreoljedestillater av dispergert

kalsiumkarbonat stabilisert med 0,10

ekvivalent kalsiumnaftenat; Ca-innhold

7,35 vekt -% 34,0 vekt --%

EKSEMPEL II

Basisolje. fra eksempel I.... 65,2 vekt-% Sampolymer av en blanding av alkylmetakrylater med

fra 4 til 18 karbonatomer i alkylgruppen

med N-vinylpyrrolidon i et molforhold på

ca. 7,5:1; gjennomsnittlig molekylvekt for

polymeren 800.000 0,8 vekt-% Konsentrat av dispergert kalsiumkarbonat som

i eksempel 1 34,0 vekt-%

EKSEMPEL III

Basisolje som i eksempel 1 65,2 vekt-% Sampolymer av metylmetakrylat, laurylmetakrylat

og stearylmetakrylat med 2-metyl-5-vinyl-

pyridin i et vekt-forhold på 16,0:49,7:29,3:5,0;

Gjennomsnittlig molekylvekt for polymeren

800.000 0,8 vekt-% Konsentrat av dispergert kalsiumsalt som i eks. 1 34,0 vekt-%

SAMMENLIGNINGSOLJE

Basisolje (naftenisk rest-smøreolje med en viskositet

ved 98,9°C på 16,12 cS) 66 vekt-% Konsentrat av dispergert kalsiumkarbonat som i

eks. 1 34 t vekt-%

Oljene ble prøvet i en "Werkspoor DM 1" motor. Dette er

en en-sylindret firetaktsmotor, boring x slaglengde 320 x 450 mm. Denne motor har adskilt smøring av sylinder og veivaksel. Prøvens varighet var 13 timer ved 50 hk belastning og en hastighet på

250 omdr. pr. min.

Sylinderen ble smurt med de ovenfornevnte oljer. Brennstoffet var en restolje med et svovelinnhold på 3,5%.

Prøveresultatene er angitt i den følgende tabell.

WERKSPOOR 13-TIMERS PRØVE

Disse eksempler illustrerer den gunstige anti-slitasjevirkning for en olje i henhold til oppfinnelsen sammenlignet med virkningen av en sammenligningsolje med det samme metallinnhold som oljen i henhold til oppfinnelsen.

Claims

1. Smøreoljekomposisjon for sylindersmøring av motorer med adskilt sylinder- og veivakselsmøring, som inneholder et salt og/ eller hydroksyd av et jordalkalimetall dispergert ved hjelp av et salt av en organisk syre som stabilisator, karakterisert ved at i tillegg til en smøreolje eller en blanding av smøreolje inneholder den også én eller flere oljeoppløselige polymerer i hvilke karboksylgrupper, karboksylanhydridgrupper, hydroksylgrupper, epoksygrupper og/ eller nitrogenholdige grupper forekommer, hvilke polymerer er fremstilt ved polymerisasjon av olefinisk umettede forbindelser.

2. Smøreoljekomposisjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at innholdet av dispergert salt eller hydroksyd er fra 0,01 til 0,5 ekvivalenter jordalkalimetall pr. 100 g smøreoljekomposisjon.

3. Smøreoljekomposisjon som angitt i krav 1-2, karakterisert ved at dispersjonen er fremstilt med et salt av en organisk syre som en stabilisator i en mengde på fra 0,05 til 0,5 ekvivalent stabilisator pr. ekvivalent dispergert salt eller hydroksyd.