NO121932B - - Google Patents

Description

Fullmektig: Bryns Patentkontor A/S.

Kjettingklyss-

Foreliggende oppfinnelse vedrører et kjettingklyss, særlig beregnet for bruk ombord i skip, f. eks. såkalte boreskip og boreplatt-former, som forankres på borestedet ved hjelp av kraftige ankere og ankerkj ettinger.

Slike ankerkjettinger dimensjoneres for belastninger på f. eks. 500 tonn strekk og fastgjøres ombord i ankervinsjer, ved hjelp av hvilke man regulerer fortøyningen. Fra ankervinsjen føres kjettingen via eventuelle ledeskiver og ut gjennom et vanlig klyss, dvs.

en åpning utformet i skipssiden og forsynt med en forsterket avrundet omkrets. Klysset kan gi styring for kjettingen for alle ombøynings-retninger, dvs. lukket klyss, eller styring for alle"andre ombøynings-

retninger enn oppover, dvs. åpent klyss. Denne vanlige ankerkjetting-føring har vist seg meget utilfredsstillende, særlig ved fast oppank-ring av f. eks. boreskip, idet disse ofte må justere fortøyningenes lengde for å dreie skipet mot været, og kjettingene er utsatt for hyp-pige brudd. Man forsøker alltid å holde baugen eller akterenden mot bølgeretningen, og så lenge været er moderat, holdes boringen igang. Dreiingen av skipet skjer da om borehullets akse, og det er viktig at dette skjer jevnt, dvs. uten rykk i kjettingen f. eks. ved at denne kniper seg mer eller mindre fast, i et vanlig klyss. Når vind og sjø blir for kraftige, må forbindelsen mellom skipet og borehullet brytes, men man forsøker så lenge som mulig å holde posisjonen for derved hurtig å kunne gjenoppta boringen når været blir bedre. Hvis værin-tensiteten øker ytterligere, kapper man en eller flere av kjettingene, og merker disse med merkebøyer for lettere å finne dem igjen. De store ankrene blir liggende på samme sted til man er ferdig med respektive borehull. Ved regulering ved hjelp av ankervinsjen forsøker man å gjøre fortøyningen så elastisk som praktisk mulig, men det har vist seg at dette ikke er tilstrekkelig, idet kjettingene likevel brekker,

og en sterkt medvirkende årsak til dette er at klysset motvirker den elastisitet i fortøyningen som slurebremS' eller slurekobling i ankerspillet bevirker. I forbindelse med kjettingklyss har man ofte arrangert en ledeskive mellom klysset og ankerspillet for ombøyning i ett plan, men for ombøyning i selve klysset har det ikke værfc arrangert spesielle lederuller eller skiver. Vanlige ledeskiver har et grunt spor langs omkretsen, og dette gir riktignok en viss føring for kjettingen, men man får intet tilfredsstillende anlegg for kjettingen, og i de tilfellene hvor de horisontale kjettingløkker får anlegg, vil man få kanting av de hosliggende vertikale løkker, og i de tilfellene hvor de vertikale løkker får anlegg, vil den horisontale kjettingløkke ut-settes for store bøyepåkjenninger. Forholdene i et vanlig klyss er om mulig ennu ugunstigere, idet man her har en ennu dårligere styring av kjettingløkkene i de teoretiske vertikale og horisontale stillinger.

Hvis man gjør ledesporet i en ledeskive dypere, slik ftt de horisontale kjettingløkker skal få anlegg, og slik at man forhindrer kanting av den vertikale kjettingløkke, så vil dette påvirke styringen av de vertikale løkker, idet sporet nemlig må være relativt grunt, dersom de vertikale løkker også skal få anlegg og derved forhindra store bøyepåkjenninger i den horisontale løkken.

En vanlig kjettingledeskive har en diameter på ca. ti ganger kjettingdiameterenj og ledesporets dybde velges som et kompromiss for å få best mulig forhold ved den relativt store ledeskivediameter. Hvis man vil gjøre sporet dypt nok til å forhindre at den vertikale kjett-ingløkke kanter uten å overbelaste de horisontale kjettingløkker, så må skivediameteren velges så stor at minst to horisontale kjettingløk-ker har anlegg samtidig, dvs. at man får en størrelsesorden minst "

tredve ganger kjettingdiameteren.

De foran nevnte ulemper ved de kjente ledeinnretninger er søkt unngått ifølge oppfinnelsen, og man tar sikte på å tilveiebringe et kjettingklyss som gir en mest mulig geometrisk riktig føring av kjettingen gjennom klysset i alle normalt forekommende plan, samtidig som klysset skal danne et friksjonsreduserende ledd som også tillater bedre elastisitet i fortøyningen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt et kjettingklyss som utmerker seg ved at det omfatter en første kjettingskive som er dreibar om en stasjonær, stort sett vertikal akse nær fartøyets side, og en i retning mot fortøyningsstedet eller forankringsstedet utenfor den førstnevnte kjettingskive anordnet, stort sett horisontalt lagret kjettingskive hvis akse er fiksert i en brakett som er dreibar om en akse parallell eller tilnærmet parallell med den første kjettingskives dreieakse, samt at delesirkelen for den andre kjettingskive i alle stillinger av den svingbare brakett tilnærmet tangerer planet for den første kjettingskives delesirkel.

Betegnelsene horisontal og vertikal skal i denne forbindelse ikke tolkes snevert, idet kjettingskivene også kan danne vinkler relativt horisontalplanet og vertikalplanet, og de her benyttede uttrykk skal bare indikere at de to kjettingskiver stort sefet ligger i hvert sitt hovedplan.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det altså bruk av kjettingskiver i et kjettingklyss. Med kjettingskiver menes her en mangekantet lddeskive for kjetting, slik man f. eks. kjenner den under betegnelsen kabelarskive, men oppfinnelsen skal ikke være begrenset til bruk av kabelarskiver som kjettingskiver. Til en kabelarskive stilles det jo normalt som kjent det krav at den skal kunne utøve et drag i kjettingen, og dette krav behøver man ikke stille til en kjettingskive som bare skal lede kjettingen uten å gi bøyepåkjenning av kjettingløkkene.

Bruk av minst to kjettingskiver som angitt gir'den nødvendi-ge ombøyningsmulighet for kjettingen, særlig i forbindelse med at en kjettingskive skal være dreibart opplagret i en brakett som er sving-bart lagret i f. eks. skipskonstruksjonen, hvor også den første kjettingskive er dreibart lagret. Ved.denne utførelsen oppnår man at den andre kjettingskive kan svinge i et horisontalplan, dvs. i den stasjonære kjettingskives hovedplan, og man kan da dekke et stort forank-ringsområde.

Av hensyn til klyssets geometri anordnes fortrinnsvis brakettens svingeakse slik at den ligger mellom de to kjettingskiver, dvs. at dreieaksen til den stasjonære kjettingskive ligger innenfor svinge&ksen for braketten, regnet i kjettingens ankerretning.

Ved f. eks. boreskip benytter man gjerne åtte ankerkjettinger, fire foran og fire bak. Man har således relativt bestemte mulige forankringsområder for hver ankerkjetting, slik at man kan konstru-ere kjettingklysset for et bestemt svingeområde for braketten. Det er derfor som regel ikke nødvendig å benytte to ved siden av hverandre anordnede stasjonære og dreibart lagrede kjettingskiver som mellom seg fører kjettingen, idet man ved hensiktsmessig valg av klyssets plasering og brakettens opplagring kan greie seg med en stasjonær kjettingskive. Oppfinnelsen omfatter også bruk av to stasjonære kjettingskiver som mellom seg fører kjettingen, men bruk av to slike kjettingskiver fører med seg ytterligere problem, idet kjettingløkkene lett kan sette seg fast, og det er et ufravikelig krav at kjettingskiven i tilfelle må rotere helt synkront, hvis ikke avstanden mellom dem gjøres stor, og stor avstand gir dårlige-."geometriske forhold. Ved de foretrukne utførelser av kjettingklysset arbeider man derfor kun med én stasjonær kjettingskive i selve klysset, og man velger brakettens opplagring slik at den andre kjettingskivé i den ene endestilling av brakettens normale svingeområde vil være slik anordnet at man i denne stilling har den minste ombøyningsvinkel for kjettingen på den stasjonære kjettingskive. I denne endestilling vil man altså ha en horisontal kjettingombøyningsvinkel som er lik 0. En svinging av braketten med den vertikale kjettingskive innenfor det normale svingeområde for braketten, vil gi en større kjettingombøyningsvinkel.

Det kan forekomme at det vil være nødvendig å måtte svinge braketten forbi den nevnte endestilling hvor man har en kjettingom-bøyningsvinkel lik 0, og klysset utformes derfor hensiktsmessig slik at braketten kan svinge en liten vinkel forbi 0-stillingen. Det anordnes da hensiktsmessig enten nok en stasjonær kjettingskive, for føring av kjettingen, men fortrinnsvis anordnes det en ledeplate for kjettingen ved den horisontale kjettingskive, hvilken ledeplate anordnes på motsatt side av kjettingen. Et normalt svingeområde for braketten vil være ca. 80°, mens det lille ekstra svingeområde på den andre siden av 0-stillingen vil være i størrelsesordenen 15°.

Hensiktsmessig anordnes brakettens svingeakse slik at den ligger i et plan gjennom kjettingstrekket når dette tangerer den før-ste kjettingskives delesirkel ved ombøyningsvinkel lik 0. Dette vil ved store ombøyningsvinkler gi en relativt stor kraftkomponent som vil søke å redusere kjettingombøyningen. Ifølge oppfinnelsen kan man for-delaktig kompensere dette ved å forskyve brakettens svingeakse et stykke i retning mot ankeret. Den relativt store kraftkomponenten som søker å redusere de store ombøyningsvinklene kan derved elimine-res, men midt i arbeidsområdet vil man da få en komponent som vil øke ombøyningen. Denne feilvisning kan kompenseres ved å forskyve svinge-akselen mot den horisontale skiven, men da denne forskyvning gir en motsatt feilvisning ved ombøyningsvinkel 0, bør man ikke kompensere hele feilvisningen midt i området.

Ved en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen skjevstil-les den vertikale kjettingskives dreieakse i horisontalplanet relativt kjettingstrekket, slik at det ideelle kjettingstrekket for den vertikale skiven ligger innenfor delesirkelen til den horisontale skiven, ved en horisontal kjettingombøyningsvinkel lik 0. Denne skjevstilling er gunstig, idet den gir best mulige forhold midt i arbeidsområdet. Ved maksimal kjettingombøyningsvinkel vil denne feilvisning virke på samme måte som ved kjettingbøyningsvinkel lik 0.

Når det er anordnet en ledeplate, som foran nevnt, så anordnes denne hensiktsmessig utenfor brakettens svingekase, og fordelak-tig gjøres avstanden mellom ledeplaten og den horisontale kjettingskive større enn én kjettingløkke. Det kan nemlig forekomme at en kjettingløkke kommer på tvers i klysset, og en slik orientering av ledeplaten vil forhindre at kjettingløkken kiler seg fast mellom ledeplaten og kjettingskiven.

Hensiktsmessig kan klysset ifølge oppfinnelsen være utført som en enhet som kan monteres på det ønskede sted, f. eks. fastsveises ombord i et skip som skal ombygges til boreskip.

Med det nye kjettingklyss ifølge oppfinnelsen har man tilveiebragt et friksjonsreduserende-og elastisk ledd i fortøyningen, til forskjell fra de ellers kjente kjettingklyss som gir stor frik-sjon og som motsvarer elastisiteten i fortøyningsspillet. Dette, sam-men med den ugunstige føring som også gir stor slitasje på kjettingen i de kjente klyss, har som nevnt medført at kjettingene ofte brekker. Det nye kjettingklyss ifølge oppfinnelsen gir en geometrisk sett meget gunstig føring av kjettingen og kjettingklysset vil danne et friksjonsreduserende ledd som muliggjør bedre elastisitet i fortøyningen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som rent skjematisk viser en utførelsesform av et kjettingklyss ifølge oppfinnelsen samt et monteringseksempe1. Fig. 1 viser et grunnriss av et kjettingklyss ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et delvis gjennomskåret sideriss av fig. 1. Fig. 3 viser et sideriss av kjettingklysset i fig. 1 og 2, montert på en skipsside. Fig. 4 viser monteringen av to kjettingklyss i hekken på et boreskip.

Tegningene er rent skjematiske og viser bare de detaljer som er nødvendige for forståelsen av oppfinnelsens idé.

Kjettingklysset i fig. 1 og 2 er oppbygget som en enhet som kan sveises til skipskonstruksjonen. Selve klyssfundamentet er sam-mensveiset av to sideplater 1 og 2 og en bakplate 3. En topplate 4 er fastsveiset til bakplaten og sideplatene, og en bunnplate 5 er på samme måte fastsveiset mellom sideplatene 1 og 2. Mellom topplaten 4 og bunnplaten 5 er det innsveiset en avstivningsplate 6. En kjettingskive 7 er på ikke nærmere vist måte opplagret dreibart i topplaten 4 og avstivningsplaten 6. Den anvendte kjettingskive er utført som en femkantet skive. Dette er en hensiktsmessig utforming av kjettingskiven, men man kan også benytte en firkantet eller eventuelt også en trekantet kjettingskive. Benyttelsen av en mangekantet ledeskive for kjettingen er meget vesentlig ,ved oppfinnelsen, idet man for det før-ste får en god geometrisk føring av kjettingen, og samtidig kan man holde delesirkelen for skiven relativt liten, sammenlignet med hva man måtte ha ved en vanlig sirkulær ledeskive.

Kjettingskiven 7 representerer den stasjonære og dreibart lagrede første kjettingskive i kjettingklysset. I fig. 2 er kjettingskiven 7 vist lett skråttstilt relativt et teoretisk horisontalplan.

En brakett 8 er på ikke nærmere vist måte opplagret på en aksel 9 som igjen er opplagret i topplaten 4 og bunnplaten 5- Braketten 8 består således stort sett av en lagerhylse 10 og to til lager-hylsen fastsveisede, i hvert fall tilnærmet parallelt forløpende bra-kettplater 11 og 12. Ytterst og; øverst er brakettplatene 11 og 12 innbyrdes forbundet ved hjelp av en platedel 13 (fig. 2). For over-

siktens skyld er denne platedel utelatt i fig. 1. Brakettplatene 11

og 12 bærer en aksel 14 for den andre kjettingskive 15.

De to kjettingskivene 7 og 15 er slik innbyrdes plasert at midtplanet gjennom kjettingskiven 7 vil tangere delesirkelen til kjettingskiven 15. I fig. 1 og 2 er retningen av kjettingstrekket ved en ombøyningsvinkel for kjettingen på kjettingskiven 7 lik 0 antydet med henvisningstallet 16. Det normale arbeidsområde for kjettingski-

ven 15 er betegnet med vinkel a i fig. 1 og med strekpunkterte linjer er brakettens andre ytterstilling inntegnet i fig. 1. Vinkel a er ved dette valgte utførelseseksempel 77°. Den ekstra utsvingningsvinkel, på

den andre siden av O-stillingen, er betegnet med vinkel P og represen-

terer ved dette utførelseseksempel ca. 15°.

Por styring av kjettingen ved arbeide i området P, er det anordnet en ledeplate 17. Denne står stort sett vinkelrett på topp-,

platen 4 og er ikke inntegnet i fig. 2. Ledeplaten 17 avstives ved hjelp av støtteplater 18. Avstanden mellom ledeplaten 17 og kjettingskiven 7 er større enn en kjettingløkke, slik at man unngår faren for at en kjettingløkke som kan komme på tvers vil kile seg fast mellom ledeplaten og kjettingskiven.

I fig. 3 er det vist hvordan kjettingklyssenheten i fig. 1

og 2 kan fastsveises til en skipskonstruksjon. Fig. 3 viser således et utsnitt av et tverrsnitt gjennom en skipssides øvre parti. På skipsdekket 19 er det montert en ekstra kjettingskive 20, men dette er ikke av vesentlig betydning for oppfinnelsen. Selve kjettingklys-

sets fundament 1 - 6 er fastsveiset til skipssiden 21 og er avstøttet ved hjelp av kraftige braketter 22.

I fig. 4 er anordningen av to kjettingklyss ifølge oppfinn-

elsen på hekken til et skip vist rent skjematisk. De to kjetting-

klyssene 23 og 24 er som vist fastsveiset i ulike vinkler relativt skipet 25", i samsvar med de ønskede arbeidsområder for den vertikale kjettingskive (ikke vist). De respektive arbeidsområder er antydet med dobbeltpilene 26 og 27.

Claims (10)

1. Kjettingklyss, karakterisert ved en første

kjettingskive (7) som er dreibar om en stasjonær, stort sett vertikal akse (28) nær fartøyets side, og ved en i retning mot fortøyningsste- det eller forankringsstedet utenfor den førstnevnte kjettingskive anordnet, stort sett horisontalt lagret kjettingskive (15) hvis akse (29) er fiksert i en brakett (8) som er dreibar om en akse (30) parallell eller tilnærmet parallell med den første kjettingskives dreieakse (28), samt at delesirkelen for den andre kjettingskive (15) i al-le stillinger av den svingbare brakett (8) tilnærmet tangerer planet for den første kjettingskives (7) delesirkel. .

2. Kjettingklyss ifølge krav 1,karakterisert ved. at brakettens (8) svingeakse (30) ligger mellom de to kjettingskiver (7, 15).

3- Kjettingklyss ifølge krav 1 og 2,karakterisert ved at brakettens svingeakse (30) ligger i et plan gjennom retningen av kjettingstrekket når denne tangerer den første kjettingskives (7) delesirkel og når kjettingen rundt nevnte skive har en ombøyningsvin-kel lik 0.

4. Kjettingklyss ifølge krav 1 og 2,karakterisert ved at brakettens (8) svingeakse (30) er forskjøvet et stykke i retning mot den første kjettingskive (7) relativt retningen av kjettingstrekket når dette tangerer den første kjettingskives delesirkel ved ombøyningsvinkel lik 0.

5- Kjettingklyss ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den andre kjettingskives (15) dreieakse (29) er skjevstilt slik at tangenten til kjettingskivens delesirkel i planet for den første kjettingskives (7) delesirkel skjærer kjettingskivens delesirkel.

6. Kjettingklyss ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved en tredje kjettingskive (20) tilsvarende den første kjettingskive (7) og anordnet i samme plan og innenfor den første kjettingskive (7), hvilken tredje kjettingskive samvirker med kjettingen for styring av denne.

7. Kjettingklyss ifølge et av kravene 1-5,karakterisert ved en ledeplate (17) for kjettingen nær den første kjettingskive (7) og anordnet på motsatt side av kjettingen.

8. Kjettingklyss ifølge krav 7,karakterisert ved at ledeplaten (17) er anordnet utenfor brakettens (8) svingeakse i retning mot fortøyninga- eller forankringsstedet.

9. Kjéttingklyss ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at avstanden mellom ledeplaten (17) og den første kjettingskive (7) er større enn en kjettingløkke.

10. Kjettingklyss ifølge et av de foregående krav, k a r a k t e-risert ved at kjettingskivene (7, 15)> braketten (8) og eventuelt ledeplaten (17) er sammenbygget til en enhet som som sådan monteres på det ønskedé sted.