NO121200B

NO121200B -

Info

Publication number: NO121200B
Application number: NO166620A
Authority: NO
Inventors: S Silver
Original assignee: S Silver
Priority date: 1966-03-03
Filing date: 1967-01-30
Publication date: 1971-01-25
Also published as: SE318521B; GB1184172A; DE1561423A1; NL6701129A; CH487759A; NL6701127A; US3394866A; DE1561424B1

Description

Fremgangsmåte til forsegling av esker.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en fremgangsmåte

til forsegling av den ovre ende av en rekke etter hverandre folgende rektangulære esker av den art som har to par motstående klaffer som rager ut fra den ovre ende av esken, hvor eskene fores etter hverandre langs en fremforingsbane, og hvor der mens eskene er i bevegelse utfores en påforing av forséglingsmateriale på overflaten av visse av klaffene for å klebe dem sammen, en bretting av klaffene slik at de ligger over den åpne ende av esken, og en utovelse av et innadrettet sammenklemmende trykk på det ene par av motstående veggpartier av esken på et sted nær forbindelsen mellom det ene par klaffer ;og de nevnte veggpartier.

Rorformede esker med forseglede ender av den art som den foreliggende oppfinnelse angår, har slik de hittil har vært fremstilt, hatt den utpregede ulempe at forseglingene hyppig var ufullkomne og oppviste lekkasjer som et sterkt findelt, fint pulverisert innhold ville sive ut gjennom, med medfolgende tap av innholdet og forurensning av omgivelsene. En slik forurensning kan utgjore en alvorlig fare når innholdet er av giftig karakter. Slike lekkasjer som medfd-rer at eskeinnholdet drysser ut, skyldes vanligvis to forhold. Ett forhold er den ufullstendige klebning av de indre stovklaffer til de ytre lukkeklaffer, spesielt ved stovklaffenes sidekantpartier. Dette skyldes at stovklaffene er tilboyelige til å krolle seg innover bort fra de ytre lukkeklaffer når de fuktes med lim, noe som kommer av at stovklaffene er tildannet med fibrene i pappen forlopende mellom de parallelle sidekanter. Det annet forhold er at når eskeveggparti-ene brettes til rorform langs de på forhånd tildannede bretningslinjer, vil disse ikke alltid være noyaktig parallelle med hverandre. Dette medforer en forvridning av den innbyrdes stilling av stovklaffene og lukkeklaffene, slik at disses kanter vil danne en vinkel med veggene av esken når de brettes i stilling, så der mellom disse kanter og eskeveggene fås sprekker eller hull som innholdet kan drysse ut gjennom.

Det er hensikten med den foreliggende oppfinnelse å skaffe en fremgangsmåte til forsegling av endene av esker av den angitte art, hvilken fremgangsmåte dels vil hindre krolling av de indre stovklaffer når disse fuktes med klebemiddel, for på denne måte å skaffe en meget bedre beroring og klebevirkning mellom overflatene av stovklaffene og de overliggende lukkeklaffer som stovklaffene skal klebes til,

og dels vil forsegle, i det minste delvis og spesielt ved hjornene av esken, eventuelle sprekker som kan oppstå mellom de parallelle kanter av stovklaffene og de tilstotende sidevegger av esken som folge av unoyaktig bretting av eskeemnet.

Denne fremgangsmåte skal videre kunne utfdres med normal arbeidshastighet på vanlige eskeforseglingsmaskiner med konstant bevegelse uten noen vesentlig eller gjennomgående forandring av maski-nen bortsett fra et mindre tillegg til denne. Fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen erkarakterisert vedat det innadrettede sammenkl emnings-trykk utoves gradvis fra kant til kant av veggpartiene (10, 12) for

å danne en renneformet fordypning ved forbindelsen for å omslutte og stotte kantene av det annet klaffpar (22, 24), og at sammenklemningstrykket utoves f6r et fofseglingstrykk utSves på klaffene (14>16).

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterffllgende

under henvisning til tegningen.

Fig. 1 er et utsnitt av et grunnriss av et vanlig emne for

en eske ifolge den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 er et perspektivriss som i storre målestokk viser emnet på fig. 1 brettet, limt og ferdig for forsegling..

Fig. 3 er et skjematisk, isometrisk riss som viser den i

fig. 2 viste oppreiste eske mens den fores rettlinjet og med konstant hastighet gjennom et eskeforseglingsapparat. Fig. 4©r et mer eller mindre skjematisk snitt etter linjen 4-4 på fig. 3.

Fig. 5 er et isometrisk riss av den forseglede ende av

esken.

På tegningen er der vist et vanlig eskeemne som omfatter

for- og bakveggpartier 10 og 12 som hvert er utformet med en endevegg-dannende klaff ved hver ende (bare klaffene ved den ene ende er vist på tegningen, hvor de er betegnet med henholdsvis 14 og 16 og er av-grenset fra partiene 10 og 12 ved bretningslinjer henholdsvis 15 og 17), og endeveggpartier 18 og 20 som hvert er utformet med en indre stovklaff 22 resp. 24 ved endene (bare den ene ende er vist). Stovklaffene 22 og 24 har fortrinnsvis en hoyde som ikke er storre enn halvparten av bredden av partiene 10 og 12, og endevegg-lukkeklaffene 14 og l6 har en lengde som er storre enn halvparten av bredden av endeveggpartiene l8 og 20. Når limfliken 26 av emnet er tildannet langs kanten av et sideveggparti 10 eller 12, vil denne forlengelse 22a ved hver ende utgjore en del av stovklaffen ved den annen side av emnet og kan i den foreliggende fremstilling anses som en del av denne stovklaff.

Det brettede og sammenlimte emne blir, når det er oppreist til rorform (fig. 3)>fort i stående stilling gjennom et forseglings-apparat av stort sett vanlig type, hvor emnet for å forsegles beveges med konstant hastighet i rett linje mellom foringsskinner 36 med for-og sideveggene 10 og 12 anordnet mot foringsskinnene.

I sin utgangsstilling i apparatet har den oppreiste eske

som vanlig oppadragende klaffer som vist i stilling A, Esken blir deretter beveget til stilling B hvor stovklaffene 22 og 24 er brettet til horisontal stilling over eskeåpningen og endevegglukkeklaffene 14 og l6 er brettet ut til siden for å ligge over skinnene 36. Esken blir deretter beveget til stilling C, og under denne bevegelse blir der på et bestemt par av klaffene påfort et klebemiddelskikt 30 for klebing av en av de endevegg-dannende klaffer, f.eks. klaffen 16,

til stovklaffene 22 og 24 og den annen endevegg-lukkeklaff 14 til klaffen 16.

Klebemiddelet 30 kan bestå av lim eller et termoplastisk materiale. Det kan påfores de oppadvendende overflater av de utbret-tede endelukkeklaffer 14 og 16 som vist, eller de oppadvendende overflater av de innbrettede stovklaffer 22 og 24 og overflaten av ende-lukkeklaffen 14. Begge disse metoder er vanlige. Under påforingen av klebemiddelet 30 på de utvalgte klaffer påfores der et tykkere bånd av klebemiddelet på de kantpartier som ligger nærmest veggene 10 og 12, som vist ved 32, enten klebemiddelet er i flytende form,

som f.eks. lim, eller i form av et termoplastisk materiale som på et egnet sted i endeforseglingsapparatet kan smeltes ved utovelse av varme ved hjelp av vanlige oppvarmede kniver.

Når klebemiddelet er i form av lim, kan de tykkere bånd 32 påfores på en hvilken som helst av en rekke måter, f.eks. ved en egnet utsparing i skrapekniven hos limpåforingsinnretningen (ikke vist),

slik at der levnes et tykkere skikt av klebemiddel langs de tilhorende kanter av hver av lim-valsene 33>eller ved anvendelse av et ytter-ligere sett av limvalser i serie med valsene 33. Båndet med det tykkere skikt av klebemiddel kan fortrinnsvis påfores slik at det til en viss grad overlapper kantene av de klaffer, som får påfQrt klebemiddel. Når klebemiddelet eller lim påfores klaffene 14 og 16, kan et smalt bånd av lim også påfores kantpartiene av sidekantene av stovklaffene 22 og 24 for å skaffe et overskudd av lim langs disse kanter ved lukking av klaffene 14 og l6.

Esken blir deretter beveget til stilling D, og under denne bevegelse blir klaffen l6 innbrettet til horisontal stilling over stovklaffene 22 og 24, hvoretter den limbelagte lukkeklaff 14 blir brettet inn over lukkeklaffen 16. Istedenfor at klaffene nå presses mot hverandre, for å danne eskeforseglingen, slik det er vanlig, sorges det ifolge den foreliggende oppfinnelse nå for at der fra stilling D til stilling E finner sted en gradvis, svak sammenkletoning eller sammentrykning av for- og bakveggpartiene 10 og 12 mot hinannen ved et sted som ligger i umiddelbar nærhet av bretningslinjene 15 og 17, for på denne måte å hindre den indre bevegelse eller krolling av stovklaffene. 22 og 24. En slik sammenklemning kan bevirkes ved at der på innersiden av foringsskinnene 36 i apparatet på det nevnte sted an-ordnes relativt tynne mellomlegg som danner .kåirøskinner 38, hvis for-kanter smalner av mot foringsskinnene som bærer :.kJwaskinnene, sam således gradvis klemmer veggpartiene 10 og 12 mot hinannen og bevir-ker en sammentrykning uten fare for beskadigelse av eskeveggene. Ho-vedsakelig samtidig med klemmeoperaSjonen blir der fra yttersiden utovet et likeledes gradvis dkende trykk mot den ytre lukkeklaff 14

for å presse alle klaffene sammen og danne forseglingen. Dette trykk blir utovet på et sted som bare ligger såvidt bakenfor det sted hvor

klemskinnene 38 utover det sammenklemmende trykk. Trykket på lukkeklaff en 14 kan utoves på en hvilken som helst vanlig måte, f.eks.

ved hjelp av en trykkplate 40 som på tegningen er vist stiplet for ikke å overbelaste tegningen, eller ved hjelp av valser. Graden av sammenklemning er fortrinnsvis relativt liten og er omtrent 1,6 mm eller 0,8 mm på hver side.

Det kan her. nevnes at mellomleggene 38 kan være permanent belagt med et plastsmoremiddel av den art som ofte anvendes på selve foringsskinnene, for på. denne måte å redusere friksjonen mot de esker som beveges mellom skinnene.

I tillegg til å hindre at de indre limvætede stovklaffer

22 og 24 krolles innover, tjener . klemskinnene 38 også til å bringe overkantene av for- og bakveggene 10 og 12 i beroring med den stripe av tykkere klebemiddel 32 som presses ut mellom de klebemiddelbelagte klaffer under trykket fra platen 40>i det minste på steder ved eller nær hjornene av esken, selv når klaffene 22 og 24 ikké erfullstendig para-lelle med veggene 10 og 12. På denne måte sikres det at disse hjorner blir utfylt og forseglet ved en direkte klebning mellom sidene 10 og 12 og kantene av klaffene 22 og 24, så der fås en dryssetett, forseglet endelukning av esken.

Claims

Fremgangsmåte til forsegling av den ovre ende av en rekke etter hverandre folgende rektangulære esker av den art som har to par motstående klaffer som rager ut fra den ovre ende av esken, hvor eskene fores etter hverandre langs en fremforingsbane, og hvor der mens eskene er i bevegelse utfores en påforing av forseglingsmateriale på overflaten av visse av klaffene for å klebe dem sammen, en bretting av klaffene slik at de ligger over den åpne ende av esken, og en utovelse av et innadrettet sammenklemmende trykk på det ene par motstående veggpartier av esken på et sted nær forbindelsen mellom det ene par klaffer iog de nevnte veggpartier,karakterisert vedat det innadrettede sammenklemmingstrykk utoves gradvis fra kant til kant av veggpartiene (10, 12) for å danne en renneformet fordypning ved forbindelsen for å omslutte og stotte kantene av det annet klaffpar (22, 24), og at sammenklemningstrykket utoves for et forseglings-trykk utoves på klaffene (14, 16).