NO120879B - - Google Patents

Description

Treblåseinstrument.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et treblåseinstrument med klaffer festet til svingbart lagrede armer som påvirkes ved hjelp av tangenter. Under treblåseinstrument menes i denne beskrivelse særlig klarinett og saksofon, men oppfinnelsen kan også finne anvendelse i forbindelse med de øvrige instrumenter innenfor tre-bleserne, dvs. obo, fløyte og fagott.

Oppfinnelsen tar sikte på å tilveie-bringe et treblåseinstrument, som er enk-lere og lettere å spille på enn de hittil kjente klarinetter og lignende og som kan gi amatører den mulighet å oppnå en tek-nisk ferdighet som tidligere -har vært for-beholdt yrkesmusikere. Ved konstruksjo-nen av instrumentet er det derfor lagt vekt på å unngå alle de vanskeligheter som de tidligere brukte systemer er be-heftet med, uten at dette har ført til at nye vanskeligheter er kommet til. For at utøveren på lettest mulig måtietskal bli for-trolig med instrumentet, er tangentene på kjent vis lagt i ren kromatisk- rekkefølge og alle vanskelige kombinasjonsgrep unn-gått.

Oppfinnelsen utmerker seg først og fremst ved at et større antall av tangentene er' utført som tapper som er orientert parallelt med instrumentets akse, hvilke tapper bærer fritt dreibare hylser,' slik at disse kap dreie seg på sine respektive tapper når vedkommende fingertupp trykker mot tangenten og fingeren samtidig beve-ger seg i sin lengderetning.

Oppfinnelsen skal forklares under hen-visning til tegningene, hvor fig. 1 viser det midtre parti av det nye instrument sett ovenfra med tilhørende tonetegn, fig. 2 hvorledes instrumentet holdes, fig. 3 et spesielt trekk ved tangentene og fig. 4 et spilleskjema (grep-tabell).

Instrumentet ifølge fig. 1 er en klarinett C, hvorav kun det midtre parti er vist. Instrumentet er utstyrt med to~understøt-telsesmidler A og B som består av armer som er rettet radialt ut fra instrumentet og ender i et tilnærmet gaffelformet parti som passer til tommelroten. Av fig. 2 fremgår hvorledes instrumentet finner en naturlig understøttelse mot de to tomler ved hjelp av understøttelsesmidlene A og B. Ved anordningen ifølge oppfinnelsen er samtlige ti fingre frigjort og kan utnyttes til påvirkning av klaffene K.

For å få frem alle toner innenfor hele det toneområde som instrumentet beher-sker, kreves der 19 tonehull. Disse er forsynt med klaffer Kl — Kl 9, se fig. 1. De tilsvarende tangenter er betegnet med tilsvarende tall 1—19. Således tjener f. eks. tangent 8 til å åpne klaff K 8 osv.

Når man ved hjelp av ti fingre skal betjene nitten tangenter, er det nødvendig at ni av fingrene må.kunne betjene to tangenter hver.- Ved de tidligere kjente systemer voldte dette meget store vanskeligheter da fingrenes antall ikke strakk til. Det system som i de senere år har vært i bruk for å avhjelpe denne vanskelighet, har nødvendiggjort en rekke duplikat- eller hjelpegrep, slik at man kan bruke en annen finger til å betjene "en bestemt klaff når den finger, som egentlig skal brukes, er opptatt med en annen tangent eller et annet tonehull (det bemerkes at ved de tidligere brukte ' systemer var ikke alle tonehull forsynt med klaffer).

Det er innlysende at dette utgjorde en forbedring i forhold til de ennu eldre systemer, representerte dog ikke noen idéeli løsning. Det ble mere å lære og mere å huske på når man var nødt til å gripe til et større antall hjelp egrep, hvilket satte store krav til utøverens oppfatningsevne når en tone måtte kunne; tas på flere for-skjellige måter. Især ved spill direkte fra notebladet er dette en stor ulempe.

Ved det nye system ei tangentene slik konstruert og anbragt at hver finger (unntatt høyre hånds tommel) fullt ut beher-sker to tangenter hver. Av fig. 2 og 3 fremgår hvorledes man kan trykke ned den ene eller annen tangent 16 og 17 eller begge samtidig. Ennvidere kan man holde den ene tangent nede og vekselvis åpne og lukke den annen, se særlig fig. 3. Det skal her gjøres oppmerksom på at det aldri er aktuelt å kunne åpne en tangent som ligger lengst borte fra hånden uten å åpne den annen. Denne fordel er oppnådd ved at de to tangenter som betjenes av samme finger, er anbragt ved siden _av hinannen og samtidig er utført som tapper som er orientert parallelt med instrumentets akse og bærer fritt dreibare hylser slik at disse kan dreie seg på sine respektive tapper når vedkommende finger trykker mot tangenten og samtidig forskyves i sin lengderetning.

Ved denne konstruksjon av klaff-meka-ismenvil den spillende alltid ha fingre til disposisjon for hver tone uansett i hvilken rekkefølge de kommer. Duplikat- eller hjelpegrep vil derfor bortfalle.

Et vesentlig trekk ved oppfinnelsen går også ut på at to eller flere klaffer som i visse tilfelle skal påvirkes samtidig, på i og for seg kjent måte er koblet med hinannen i én retning på en ny måte, slik at en påvirkning av en første klaff bevirker samtidig påvirkning av en annen klaff, men ikke omvendt. Dissé koblinger kan f. eks. være foretatt ved inngrep mellom hylser som ligger efter hinannen på en felles tapp og som danner lager for hver sin klaff-arm, eller ved at de to tangenter som skal kobles sammen er lagret på hver sin spindel som ligger parallelt med instrumentets lengdeakse, slik at en arm på den ene tangents lagerhylse griper inn mot en arm på den annen tangents hylse: Disse koblinger og spillemåten forøvrig vil fremgå tydeligst av spilleskjemaet på fig. 4 som viser samtlige nitten tangenter i riktig innbyrdes stilling, bortsett fra de tre tangenter 9, 18 og 19 som betjenes av de respektive tomler og som befinner seg på undersiden av instrumentet. Koblingene mellom klaffene henholdsvis tangentene er angitt ved piler til venstre på fig. 4 og ved ringer rundt krysningspunktene mellom vedkommende tone- og vedkommende tangentlinje. Således vil en påvirkning av tangenten 16 også bevirke en påvirkning av tangenten 15. En påvirkning av tangenten 15 vil derimot ikke ha noen virkning på tangenten 16. På lignende rriåté er tangenten 10 koblet med tangenten 9 i vist retning og tangenten 9 koblet med tangenten 8. En påvirkning av tangenten

10 vil således bevirke at tangent 9 påvirkes, men ikke tangent 8. En påvirkning

av. tangenten 9 vil ikke ha noen virkning

på tangenten 10 men på tangenten 8. Tangenten 8 har på sin side ingen virkning på tangentene 9 og 10.

Tangentene 1 og 2 betjenes av høyre hånds lillefinger, tangentene 3 og 4 av samme hånds ringfinger, 5 og 6 av langfingeren og 7 og 8 av pekefingeren. Tangent 9 påvirkes av høyre tommel. Tangentene 10 og 11 påvirkes av venstre hånds lillefinger, 12 og 13 av ringfingeren; 14 og 15 av langfingeren, 16 og 17 av pekefingeren og 18 og 19 av tommelen.

Når ingen tangent berøres, er alle klaffer unntatt K 18 (oktavklaffen) lukket, og man får tonen h i énstrøken oktav.. Ved å trykke inn klaff K 18 fåes den laveste tone instrumentet gir, nemlig e i lille oktav. Hvis man f. eks. ønsker tonen f i énstrøken oktav, fåes denne ved påvirkning av tangentene 1—13 og oktavklaffen 18. Denne siste klaff er altså nu lukket i motsetning til de øvrige nevnte som er åpne. På grunn av den nevnte sammenkobling er det 'dog ikke nødvendig at alle disse tangenter påvirkes av hver sin finger, hvilket ville være umulig, idet flere av dem vil følge med'.når de andre tangenter trykkes ned. Av spilleskjemaet eller greptabellen fremgår det at de tangenter som i dette tilfelle må påvirkes direkte, , er tangentene 1, 3, 5, 7, 8, 10, 12, 13 og 18, ved hjelp av henholdsvis høyre hånds lillefinger, ringfinger, langfinger, pekefinger (som påvirker de to ved siden av hinannen liggende tangenter 7 og 8), og venstre hånds lillefinger, ringfinger (som betjener tangentene 12 og 13) og tommel.

Spilleskjemaet omfatter tonene fra e i lille-oktav til g i tre-strøken oktav. De toner som ligger høyere fåes ved hjelp av kombinasjonsgrep og berører ikke oppfinnelsen.

For at klaff-putene alltid med sikker-het skal ligge tett an mot de respektive hull, er vedkommende ende av armene ut-ført kule- eller skålformet og klaffene forbundet med armene ved hjelp av en skål eller kule slik at en viss frihet i den innbyrdes bevegelse er tilstede. Dette fremgår

av fig. 3 hvor klaffen K 16 er forbundet

med en kule 22 som omsluttes av den skål-formede ende av armen 21.

Claims (6)

1. Treblåseinstrument med klaffer

festet til svingbart lagrede armer som påvirkes ved hjelp av tangenter, karakterisert ved at et større antall av tangentene er utført som tapper som er orientert parallelt med instrumentets akse, hvilke tapper bærer fritt dreibare hylser, slik at disse kan dreie seg på sine respektive tapper når vedkommende fingertupp trykker mot tangenten og fingeren samtidig beveges i sin lengderetning.,

2. Instrument ifølge påstand 1, karakterisert ved at. et vesentlig antall av tangentene er anordnet parvis ved siden av hinannen med tappene liggende innbyrdes parallelt, slik at en og samme finger kan betjene den ene og/eller annen tangent samtidig og én tangent kan holdes nede og den annen avvekslende nedtrykkes og slippes.

3. Instrument ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at klaffene er koplet sammen og forbundet med tangentene på en slik måte at en enkelt tangent kan bringes til å åpne en eller flere klaffer for å oppnå dén ønskede tone.

4. Instrument ifølge påstand 3, karakterisert ved at to eller flere klaffer som i visse tilfelle skal påvirkes samtidig, er kaplet med hinannen i bare én retning, slik at en påvirkning av en første klaff bevirker samtidig påvirkning av en eller flere andre klaffer, men ikke omvendt.

5. Instrument ifølge påstand 4, karakterisert ved at koblingen mellom klaffene er foretatt ved inngrep mellom hylser som ligger etter hinannen på en felles tapp og som danner lager for hver sin klaff-arm.

6. Instrument ifølge en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at klaffene er lagret på enden av sine respektive armer ved kuleledd.