NO120820B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved våtluftoxydering av kloakkslam.

Foreliggende oppfinnelse angår en ny fremgangsmåte ved behandling av kloakkslam , nærmere bestemt en syklisk prosess hvor der anvendes varme og luft, på en slik måte at man slipper å overvåke driften.

Våtluftoxydasjon av slam ved forhøyede temperaturer og trykk for å redusere de oppslemmede faste stoffers vanninnhold og slammets spesifike filtreringsmotstand er nå en velkjent, kommersielt anvendt metode, jfr. U.S. patent 2 665 249, Zimmer-man, Chemical Engineering, 25de august 1958, side 117 ogTeletzke, Chemical Engineering Progress, 60, side 33 (1964). Ved den kontinuerlige fremgangsmåte som anvendes nå for tiden, er det nødvendig med overvåking av driften for å opprettholde den rette balanse mellom temperatur, trykk og oxygenforbruk. For store kloakkbehandlingsanlegg behøver ikke dette å bety noen stor ulempe, fordi der til enhver tid vil være personell tilstede på anlegget. De fleste små kloakkbehandlingsanlegg deri- mot drives på 8 eller 16 timers basis, og en daglig oppstartning og stansning av våtluftoxydasjonen er for sådanne anlegg uønsket fra et teknisk synspunkt. Imidlertid er mange av problemene ved bortskaffelse av kloakk, som gjorde våtoxydasjonsme-toden fordelaktig ved store kloakkbehandlingsanlegg, også tilstéde i små anlegg, f.eks. utilstrekkelig kapasitet av bunnfellingsapparatur, lange opphold i driften på grunn av rensningsoperasjoner,økende bosetning i nærheten av anlegget hvilket fører til klager over lukten som vanligvis følger med kloakkbehandling, utilstrekkelighet eller mangel av nærliggende fylleplasser for bortskaffelse av de faste slamstoffer og økende lønn-ingsutgifter. Disse problemer gjør en våtluftoxydasjonsbehandling av kloakk ønskelig for mindre anlegg dersom de kunne tilpasses økonomisk til behovene og begrensning-ene ved drift av små anlegg.

Våtluftoxydasjon av kloakkslam ved forhøyede temperaturer og trykk fører til praktisk talt fullstendig oxydasjon av slammet og gir en inert, uoppløselig aske som praktisk talt er fri for organiske stoffer. En sådan oxydasjon fjerner fullstendig de problemer som er forbundet med bortskaffelse av slammet. I visse områder er det imidlertid ikke uheldig med et slam som inneholder vesentlige mengder organiske materialer, dersom det kan behandles slik at dets bunnfellings- og/eller filtrerings-hastighet forbedres og dets innhold av bundet vann reduseres, og slik at der dannes et i biologisk henseende stabilt, uskadelig slam.

Metodene etter Porteous, Girdler og Ruof kan ikke anvendes for å tilveie-bringe slike slam, fordi disse kjente prosesser gir et i biologisk henseende ustabilt slam med en vemmelig lukt.

Det er således behov for en fremgangsmåte som fører til dannelse av et slikt slam i et anlegg som kan drives nær opp til befolkede områder, og som på grunn av enkel utførelse og lave omkostninger ved installasjon, drift og vedlikehold kan passe for mindre samfund som har lite penger å avsette til et kloakkbehandlingsanlegg, men som like fullt har presserende problemer med å bli kvitt kloakken.

Målet for den foreliggende oppfinnelse er å skaffe en ny fremgangsmåte ved behandling av kloakkslam som kan tilpasses økonomisk drift av små anlegg, og som reduserer kloakkslams innhold av bundet vann og kolloidale zetapotensial-effekt, for således å redusere motstanden mot gassinntrengning og å lette angrepet av de brutte slampartikler og oppløseliggjorte materialer fra gasser inneholdende molekylært oxygen, slik at bunnfellingstiden for de oppslemmede faste stoffer i kloakkslammet og dettes spesifikke filtreringsmotstand minskes på en måte som krever liten kapital-investering og lave driftsutgifter og som muliggjør drift uten overvåking.

Ved hjelp av oppfinnelsen tilveiebringes der således en fremgangsmåte ved våtluftoxydering av kloakkslam for å forbedre dets filtrerbarhet og avsetningsegenskaper, ved hvilken slammet først forvarmes og deretter oppvarmes videre under

._trykk til en temperatur mellom 100° og 225°C, en oxygenholdig gasstrøm ledes gjen-

nom det ytterligere oppvarmede slam mens dette står under trykk, inntil slammet er blitt partielt våtluftoxydert, og har en spesifikk filtreringsmotstand som i sek. /g x 10 n er lavere enn 250, og varme som inneholdes i damper fra våtluftoxydasjonen av slammet, overføres til nye mengder slam, som derved forvarmes, hvilken fremgangsmåte utmerker seg ved at en porsjon av slammet forvarmes i en egen forvarmnings-sone ved direkte innblåsning i denne av en varm dampstrøm fra en tidligere våtluftoxydert porsjon slam og deretter føres ved hjelp av en lavtrykkspumpe til en sone for ytterligere oppvarmning og hvor også den påfølgende våtluftoxydasjon skal utføres, i hvilken sone den videre oppvarmning utføres ved direkte innblåsning av vanndamp, at den videre oppvarmning stoppes før den oxygenholdige gass ledes gjennom slammet, at den oxygenholdige strøm avstenges og trykkes i sonen helt eller delvis avlastes,

og at de derved frigjorte varme damper anvendes til direkte forvarmning av en ny porsjon slam som skal våtluftoxyderes.

Slam fra et hvilket som helst trinn av en kloakkbehandlingsprosess kan anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, innbefattende ubehandlet kloakkslam, primært aktivert eller konsentrert primært kloakkslam og kloakkslam fra digerer-ingsapparater. Avfall fra industribedrifter som inneholder vesentlige mengder faste stoffer med sammenlignbart "kjemisk oxygenbehov" (K.O.B) kan også anvendes, f.eks. avfall fra vaskning av ull fra avklistringsoperasjoner i tekstilindustrien, brukt væske fra industrielle biologiske gjæringsprosesser og avløpet fra papir- og tremasse-fremstilling.

En utførelsesform av den apparatur som anvendes ved utførelsen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er vist skjematisk i fig. 1 på tegningen. En lagringstank 1 for slam får tilført slam fra en ikke vist kilde i tilstrekkelig mengde til at trykkreaktor 10 fylles delvis. Det oppvarmede slam i lagringstanken pumpes ved hjelp av lavtrykkspumpe 20 gjennom ventil 21 til trykkreaktor 10. En dampkoker 30 skaffer damp til reaktoren gjennom ventil 31 for å oppvarme slammet ved overatmosfærisk trykk. Luft pumpes til reaktoren ved hjelp av luftkompressor 40 og passerer gjennom ventil 41. Gasser fra reaktoren, passerer gjennom trykkreguleringsventil 11 og gjennom ventil 12 til lagringstanken 1 for slam eller gjennom ventil 13 til et perforert rør 50 som er neddykket i vann. Avgasser fra lagringstanken 1 for slam blåses på tilsvar-ende måte ut under vann, og kan også de, om ønskes, taes ut gjennom et perforert rør for å redusere lukten. Behandlet slam taes ut fra reaktor 10 gjennom ventil 15 og ledes til konvensjonelle bunnfellingskummer. Ved hjelp av "by-pass"-ventil 17 er det mulig å føre gassfasen fra reaktor 10 til det neddykkede rør 50 eller til lagringstanken 1 for slam uten at de behøver å passere gjennom trykkreguleringsventil 11.

Under drift, med ventilene 11, 13 og 21 åpne og ventilen 12, 15, 17, 31 og 41 lukkede, pumpes en mengde slam i tank 1 som er tilstrekkelig til bare delvis å fylle

-reaktor 10, og som er forvarmet således som det vil bli beskrevet i det følgende,

ved hjelp av lavtrykkspumpe 20 til reaktor 10, idet reaktoren fortrinnsvis fylles omtrent halvfull.

Når lagringstank 1 er tømt, lukkes ventil 21. Trykkreguleringsventil 11 inn-stilles på driftstrykket, hvorved ventilen lukker inntil trykket i reaktoren har nådd drif tstrykket.

Kokeren 30 settes igang, og ventil 31 åpnes slik at der tilføres damp til bun-nen av reaktoren. Damptilførselen fortsettes inntil slammet i reaktoren når den valgte driftstemperatur. Dampen fortynner slammet og fyller reaktoren til den er omtrent 2/3 full, avhengig av den temperatur til hvilken slammet oppvarmes.

Ventil 31 lukkes når driftstemperaturen er nådd, hvorved kokeren 30 avstenges. En ny porsjon slam som skal behandles, pumpes til lagringstanken.

Luftkompressor 40 startes, og ventil 41 åpnes for å tilføre luft til reaktoren. På grunn av tilførsel av luft stiger trykket i reaktoren, inntil trykkreguleringsventil 11 åpner og slipper ut gassene fra gassfasen i reaktor 10 gjennom det neddykkede perforerte rør 50 inntil trykket i reaktoren igjen kommer ned på driftstrykket. Ventil 11 fortsetter da med å åpne og lukke automatisk, hvorved strømningen av gasser og damp fra reaktoren og trykket i reaktoren reguleres.

Under disse forhold fortsettes behandlingen av slammet uten overvåking i det

valgte tidsrom.

Når anleggsoperatøren kommer tilbake, er luftkompressoren 40 i drift, og komprimert luft strømmer til reaktoren 10. Avgasser og damp slippes ut fra toppen av reaktoren gjennom trykkreguleringsventil 11 og ventil 13 og føres til det neddykkede, perforerte rør 50.

Operatøren eller et syklisk virkende automatisk reguleringssystem stopper behandlingen av slammet i reaktoren ved å lukke ventil 41 og stanse luftkompressoren.

Trykket i reaktoren reduseres, f.eks. med omtrent 3 ,5 - 7 kg/cm ved å minske det innstilte trykk på trykkreguleringsventil 11. Denne første trykkavlast-ning frigjør det meste av den ikke-kondenserbare gass i reaktoren.

Ventil 13 blir deretter lukket, og ventil 12 åpnes.

Det innstilte trykk på trykkreguleringsventilen minskes til omtrent 2,1 - 3,5 kg/cm . Den damp som dannes, og den lille mengde gass som er tilbake i reaktoren, ledes gjennom ventilene 11 og 12 og føres direkte inn i lagringstank 1 som inneholder en ny porsjon slam. Dampen kondenseres og oppvarmer slammet til omtrent 80 - 85°C. Ventil 17 åpnes slik at ventil 11 forbipasseres, for derved å påskynde trykkavlastningen av reaktoren. Gasser fra lagringstanken slippes ut gjennom et avløpsrør, hvis utløp er neddykket i vann for å minske lukten.

Når der er frigjort tilstrekkelig meget damp fra reaktoren til å lukke ventil 11, lukkes også ventil 17, enten manuelt eller ved hjelp av et syklisk virkende, auto-. matisk reguleringssystem.

Ventil 15 åpnes deretter, og det oxyderte slam taes ut fra reaktoren ved hjelp av det trykk som er tilbake i denne og føres til bunnfellingskummer, hvor klar, over-stående væske dekanteres fra de bunnfelte faste slamstoffer.

Når reaktoren er tom, lukkes ventil 15, mens ventilene 11, 13 og 21 åpnes, og syklusen gjentas.

Tabellene 1 - IV gir data vedrørende eksempler på kloakkbeharidling under anvendelse av den utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som er beskrevet ovenfor under henvisning til tegningen. I disse eksempler ble slammet holdt i reaktoren i tidsrom fra 6 til 26 1/2 timer ved maksimaltemperaturer på 198 232°C og slutttemperaturer på 167 - 221°C. Minskningen av K.O.B, var i området fra 16 til 82%. Alt såo ledes behandlet slam hadde en,spesifik filtreringsmotstand (sek. 2/g x 10 7 ) lavere enn 75. Oppvarmning i mer enn 24 timer eller ' ved temperatur høyere enn 225°C gir ikke fordelaktige resultater og er ikke gunstig for økonomisk drift. Vanninnholdet i og volumet av de drenerte faste stoffer var markert mindre enn for utgangsslammet. Alle de faste stoffer var uskadelige og i det vesentlige luktfrie. Deres lave vanninnhold muliggjorde at de kunne anvendes som stabil fyllmasse. Deres gode filtrerbarhetøker markert kapasiteten av konvensjonelle bunnfellingskummer eller roterende trommeltiltere.

Slammet i lagringstanken forvarmes i det minste delvis ved hjelp av varme

fra gassfasen som taes ut fra reaktsren. Denne overføring utføres direkte ved at de utgående gasser bobles gjennom slammet i tanken, hvorved man unngår problemet med belegg på varmeveksleroverflater og liten effektivitet. Denne varmeveksling kan finne sted i hele det tidsrom hvorunder den oxygenholdige gass bobles gjennom slammet i reaktoren, eller den kan utføres bare når trykket i reaktoren avlastes delvis med ledsagende utvikling av damp. Ved denne varmeoverføring oppvarmes slammet til en temperatur fra 50 til ca. 100°C. Dersom all den disponible varme i gassfasen fra reaktoren overføres til slammet i tanken, vil slammet oppvarmes til minst 75°C. Om ønskes, kan den varmemengde som inneholdes i reaktorinnholdets væskefase også anvendes til å oppvarme innholdet i lagringstanken ved at innholdet i reaktoren ledes gjennom lagringstanken ved hjelp av et egnet varmevekslingsutstyr før det føres til bunnfellingskummer.

Ennskjønt det vil være innlysende for fagmannen at denne overføring av varmeenergi fra en porsjon slam til en annen, ikke er av kritisk betydning og kan utelates ved at der utelukkende benyttes damp i reaktoren, vil det også være innlysende at dette ville bety et unødvendig spill av varmeenergi som ville øke de totale omkostninger ved prosessen.

Ennskjønt der i hver syklus foretrekkes at slamvolumet i lagringstanken er omtrent halvparten (f.eks. 40 - 65%) av reaktorens kapasitet, spesielt når der anvendes damp for direkte oppvarmning av slammet i reaktoren slik at slammet for-tynnes, vil det være åpenbart at et større volum (f.eks. opp til 85%) kan anvendes dersom der i stedet brukes varm luft eller dersom bare en del av innholdet i lagringstanken pumpes til reaktoren for hver syklus.

Tiden for en syklus av prosessen vil avhenge iallfall delvis av reaktorens driftstemperatur og den grad av forbedring somønskes i filtreringshastigheten og væskeinnholdet i det behandlede slams faste stoffer. Dersom behandlingsanlegget drives på ett-skiftsbasis, er det fordelaktig med en syklustid på omtrent 15 - 24 timer, mens det dersom to eller tre skift benyttes, med fordel kan anvendes syklustider så pass lave som 1 time. Prosessen krever overvåkning i et relativt kort tidsrom, nemlig under tømmingen og oppvarmingen av reaktorinnholdet og kan således tilpasses driften av alle typer av anlegg.

Reaktortemperaturen bestemmes av den valgte syklustid. Dersom syklustiden er 8 timer eller mer, trenger reaktortemperaturen under oxydasjonen bare å være høyere enn 100 o C for å o redusere slammets spesifikke filtreringsmotstand (sek. 2/g x 10 7) til mindre enn 250. Dersom det ønskes en spesifik motstand lavere enn'75 , kreves der vanligvis en temperatur på minst 120°C. Normalt holdes reaktortemperaturen på minst 140°C for å sikre en fullt tilfredsstillende behandling. Dersom det velges å benytte en syklustid på 1 - 8 timer, er det å foretrekke at man anvender en reaktor- temperatur på minst 160°C. De beste resultater oppnåes ved at slammet oppvarmes til minst 175°C , uansett syklustid. Fordi prosessen hovedsakelig er en lavtrykks-prosess foretrekkes det av økonomiske grunner at man ikke anvender temperaturer høyere enn 225°C, fortrinnsvis omtrent 200°C eller mindre.

For å hindre overdrevent varmetap og derved sikre økonomisk drift er reaktoren isolert, slik at reaktorinnholdet holdes ved 100°C eller ved høyere temperatur under syklustiden. Vanligvis vil reaktortemperaturen begynne å falle straks oppvarmingen opphører. Dersom der imidlertid anvendes høye reaktortemperaturer og en vesentlig luftstrømning gjennom reaktoren, vil temperaturen først øke på grunn av den varmeenergi som utvikles under våtluftoxydasjonen. Det erønskelig med hen-blikk på å oppnå en tilfredsstillende forvarming av slammet i lagringstanken at der anvendes starttemperaturer i reaktoren, syklustider og luftstrøningshastigheter som fører til en sluttemperatur i reaktoren på minst 120°C , fortrinnsvis minst 140°C.

Ennskjønt trykk opp til 84 kg/cm 2 er anvendbare, oppnåoes der tilfredsstillende resultater ved å anvende trykk lavere enn 42 kg/cm 2, hvilket medfører mindre kostbar og mindre komplisert apparatur. Vanligvis er det trykk som skaffes ved hjelp av den komprimerte luft som ledes gjennom reaktoren, ikke høyere enn omtrent 1,75 - 3 ,5 kg/cm ohøyere enn det damptrykk som utvikles ved oppvarmningen til driftstemperaturen.

Det erønskelig å opprettholde gassformig oxygen i avgassene for å unngå at der oppstår reduserende betingelser i reaktoren med resulterende forurensning av apparaturen og overdreven utvikling av lukt. Dette kan sikres automatisk ved hjelp av en oxygen-følsom innretning som måler oxygeninnholdet i avgassene. Dersom oxygeninnholdet synker under en valgt verdi, f.eks. 0,5-2%, kan innretningen sette igang utstyr som åpner "bypass"-ventil 11, hvorved trykket minskes i reaktoren, og i neste omgang temperaturen i reaktoren på grunn av avdampning, hvorved den hastighet ved hvilken oxygen forbrukes i reaktoren minskes. Oxydasjonshastigheten kan dessuten reguleres ved at man regulerer konsentrasjonen av de organiske faste stoffer i slammet, d.v.s. slammets K.O.B. Dess høyere K.O.B, er, dess høyere vil oxydasjonsgraden være ved en gitt kombinasjon av trykk og temperatur. Dette feno-men anvendes til å regulere oxydasjonshastigheten og oxydasjonsgraden ved at man regulerer graden av fortynning av slammet i reaktoren. Virkningen av det kjemiske oxydasjonsbehov K.O.B, på oxygenforbruket fremgår av de data som er gitt i den nedenstående tabell V.

Det har vist seg, spesielt ved reaktortemperaturer lavere enn 200°C , at oxydasjonshastigheten, målt ved hastigheten av oxygenforbruket eller minskningen av slammets kjemiske oxygenbehov, vil synke vesentlig etter at omtrent 20 - 50% av slammets K.O.B, er fjernet. Det er derfor mulig å redusere den hastighet med hvilken gassformig oxygen tilføres til reaktoren etter de første 0,5 - 1,5 timer og fortsatt ha gassformig oxygen i avgassene, f .eks. ved at man til å begynne med til-fører komprimert luft fra en ekstra lagringstank samtidig som er tilføres luft direkte fra kompressoren. Det er imidlertid vanligvis enklere å tilføre gassformig oxygen med en konstant hastighet og la oxygeninnholdet i avgassene øke under oxydasjons-syklusen. Den hastighet med hvilken gassformig oxygen tilføres, er fortrinnsvis den som kreves for den maksimale oxydasjonshastighet som inntrer under syklusen under de valgte betingelser. Ideelt vil det være å velge betingelsene slik at den anvendte luftkompressor vil tilføre den nødvendige mengde luft ved å gå kontinuerlig.

Dersom der ønskes maksimal forbedring av de faste slamstoffers bunnfellings-og vanngjenholdelsesegenskaper, benyttes der relativt høye reaktortemperaturer (175 - 225°C) og trykk (35 - 84 kg/cm2) for å oppnå maksimal oxydasjon (35 - 85%) av de organiske materialer i slammet. Dersom man søker å oppnå den mest økonomiske drift, bør man anvende lavere reaktortemperaturer (120 - 160°C) og trykk (7-2,5 kg/cm2) og relativt lange reaksjonstider (16 - 24 timer) slik at man kan bruke mindre kostbar apparatur og får et mindre energiforbruk. Omønskes, kan man for å redusere omkostningene ved luftkomprimeringen, holde slammet i reaktoren i et tidsrom ved den valgte temperatur, idet der bare under den siste del av dette tidsrom ledes luft gjennom reaktoren. For ytterligere å redusere forbruket av oxygen kan oxydasjonen også utføres ved en lavere temperatur enn når der ikke ledes luft gjennom reaktoren, f.eks. ved å slippe ut gass fra reaktoren. Eksempelvis kan slammet holdes i den lukkede reaktor i 8 - 16 timer ved 200°C og 10,5 kg/cm<2>hvoretter reaktoren avgasses til et trykk på omtrent 7 kg/cm o, slik at der avgis damp til slammet i lagringstanken og reaktorinnholdets temperatur reduseres til omtrent 165°C , og luft deretter ledes gjennom reaktoren ved omtrent 8,8 - 10,5 kg/cm 2 trykk i 1-8 timer. Ved den lavere temperatur vil der forbrukes mindre oxygen enn ved den høyere temperatur.

I en sådan utførelsesform av fremgangsmåten følger anleggsoperatøren om morgenen den fremgangsmåte som er beskrevet for den på tegningen viste utførelses-form, bortsett fra at han ikke setter igang luftkompressoren. Slammet holdes bare i reaktoren ved den valgte temperatur, fortrinnsvis 175 - 225°C, i 1 - 8 timer. Før han går for dagen setter operatøren igang kompressoren som deretter fører luft gjennom reaktoren inntil han kommer tilbake den følgende morgen eller, ved hjelp av en tidsinnstiller på kompressoren og en trykkreguleringsventil for å hindre tilbakeslag

- av reaktorinnholdet, i et kortere tidsrom. Som en ytterligere forholdsregel for å

'bedre økonomien kan trykkventil 11, før kompressoren settes igang, justeres slik at trykket i reaktoren faller tilstrekkelig meget til å nedsette temperaturen i reaktoren til en lavere temperatur, f.eks. 120 - 160°C, hvorved forbruket av gassformig oxygen i reaksjonen nedsettes.

Den utførelsesform som er vist på tegningen, viser anvendelse av en lagrings-

tank i hvilken slammet forhåndsoppvarmes til 50 - 100°C. Denne lagringstank kan også være en trykkreaktor, hvorved man unngår nødvendigheten av å overføre slam-

met til en annen beholder for å oppvarmes til en temperatur over 100°C. Også der-

som der i behandlingsanlegget anvendes et digereringsapparat, og det er digerert slam som behandles, kan det være ønsket ikke å benytte noen separat lagringstank.

I stedet kan slammet pumpes periodisk fra digereringsapparatet direkte til reaktoren.

I en sådan utførelsesform kan varmeenergien fra reaktoren benyttes til å oppvarme digereringsapparatet til 32 - 49°C, og det således forvarmede slam oppvarmes ytterligere i reaktoren på den ovenfor beskrevne måte.

Slammet i reaktoren kan oppvarmes med damp som ovenfor beskrevet, eller .

med annen varmgass, f .eks. luft oppvarmet til den ønskede temperatur.

Slammet kan forvarmes ved bare å anvende den tilgjengelige varmeenergi i

reaktorinnholdets gassfase. Det er imidlertid ønskelig med en tilstrekkelig forvarm-

ning til å bryte zeta-potensialet hos det bundne vann i slammet, slik at de uoppløse-

lige organiske, faste slamstoffers micellene kan oppløseliggjøres og angripes av molekylært oxygen. Derfor kan man, dersom reaktoren holdes ved en relativt lav temperatur, benytte damp fra kokeren for å supplere forvarmningen av slammet.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved våtluftoxydering av kloakkslam for å forbedre dets filtrer-

   barhet og avsetningsegenskaper, ved hvilken slammet først forvarmes og deretter oppvarmes videre under trykk til en temperatur mellom 100° og 225°C , en oxygenholdig gass-strøm ledes gjennom det ytterligere oppvarmede slam mens dette står under trykk, inntil slammet er blitt partielt våtluftoxydert og har en spesifikk filtreringsmotstand som i sek. 2 /g x 10 7er lavere enn 250, og varme som inneholdes i damper fra våtluftoxydasjonen av slammet, overføres til nye mengder slam, som derved forvarmes, karakterisert ved at en porsjon av slammet forvarmes i en egen for-varmningssone ved direkte innblåsning i denne av en varm dampstrøm fra en tidligere våtluftoxydert porsjon slam og deretter føres ved hjelp av en lavtrykkspumpe til en sone for ytterligere oppvarmning og hvor også den påfølgende våtluftoxydasjon skal utføres, i hvilken sone den videre oppvarmning utføres ved direkte innblåsning av vanndamp, at den videre oppvarmning stoppes før den oxygenholdige gass ledes gjennom slammet, at den oxygenholdige strøm avstenges og trykket i sonen helt eller delvis r avlastes, og at de derved frigjorte damper anvendes til direkte forvarmning av en ny porsjon slam som skal våtluftoxyderes.