NO120792B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved fremstilling av matter av glassfibrer.

Ved en fremgangsmåte for fremstilling

&\ glassfibrer eller liknende fibrer innføres det varme oppmykede materiale i en rotor eller et spinneorgan, som arbeider med stor hastighet, og materialet rettes utad, vanlig horisontalt gjennom åpninger i rotorens

periferi, i form av enkelte legemer, som av-gis i hovedsaken radielt fra rotoren inn i en ringformet blåst, som vanlig beveger seg vertikalt nedover. Blåsten trekker glass-legemene eller primærfibrene ut til fine fibrer, som beveger seg sammen med gassene i blåsten i en i hovedsaken sylindrisk form, som nedenfor kalles et knippe av fibrer.

Fibrene i knippet som beveger seg nedover under innvirkning av bevegelsen hos gassene i blåsten og i mindre utstrekning under innvirkning av tyngdekraften, er blitt oppsamlet på en i hovedsaken horisontalt anordnet endeløs bane. Massen av opp-samlede fibrer har ikke jevn tykkelse, men har avvekslende tynne og tykke soner, og en derav dannet matte er således ikke noe ønskelig handelsprodukt.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en

fremgangsmåte til å forandre og modifisere den normale bevegelsesbane og formen av fiberknippet i nærheten av fiberoppsam-lingssonen, hvorved ansamlingen av fibrer kan reguleres slik at det dannes en matte med i hovedsaken jevn tykkelse over hele dens flate.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe en uttrekning av mineralmateriale til fibrer, hvor fibrene grupperes i en i

hovedsaken sylindrisk eller rørformig form, og en modifikasjon av fibrenes bevegelses-

bane på sådan måte, at en omorientering av fibrene bevirkes under deres oppsamling, hvorved det fåes en fibermatte med i hovedsaken jevn tykkelse, forbedret styrke og varmeisolerings- og lyddempende egenskaper.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe anordninger til å rette en gassformig blåst eller stråler av luft mot en sone eller flere soner av et knippe av fibrer, for forandring av fibrenes orientering samtidig med fibrenes oppsamling til en matte, i den hensikt å forbedre egenskapene hos den således dannede matte.

Oppfinnelsen beskrives nærmere nedenfor under henvisning til de vedføyede tegninger. Fig. 1 er et halvskjematisk riss av et apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvor visse detaljer er vist i snitt. Fig. 2 er et vertikalsnitt tatt i hovedsaken langs linjen 2—2 i fig. 1. Fig. 3 er et planriss tatt i hovedsaken

langs linjen 3—3 i fig. 1.

Fig. 4 er et vertikalsnitt gjennom en roterende ventilmekanisme for regulering av gassformede blåster for svingning av knippet eller knippene av fibrer frem og tilbake. Fig. 5 er et partielt snitt tatt i hovedsaken langs linjen 5—5 i fig. 4. Fig. 6 er et perspektivriss, som viser en utførelsesform av munnstykkene som danner en del av apparatet. Fig. 7 er et perspektivriss av en annen

utførelsesform av munnstykkene.

Fig. 8 er et vertikalsnitt, som viser et apparat til formning av en matte av mange fiberknipper.

Fig. 9 er et halvskjematisk planriss, som viser anordningen av fiberknipper i serie og anordninger til å føre fiberknippene frem og tilbake.

Den her beskrevne fremgangsmåte og det viste apparat er særlig hensiktsmessig for overføringen av uttrukne glassfibrer til matter, men det er klart at fremgangsmåten og apparatet kan anvendes i forbin-delse med andre slags fibrer for et hvilket som helst annet formål for hvilket apparatet kan vise seg å være anvendbart.

I fig. 1—6 vises et apparat for forming av fine fibrer fra i varme oppmyket mineralmateriale, som glass, til en i hovedsaken sylindrisk form eller et knippe av fibrer og for oppsamling av fibrene til en matte. Apparatet omfatter en herd 10, som er forbundet med en (ikke vist) smelteovn eller beholder, i hvilken glassmasse eller annet fiberdannende materiale overføres til smel-te- eller flytende tilstand ved tilførsel av varme.

Det smeltede materiale fra smeltingen strømmer inn i herden 10 og danner et forråd av fiberdannende materiale 12 i herden. Under herdens bunn og forbundet med denne er det anordnet en mateanordning eller bøssing 14, som faller sammen med en kanal 15 i herdens bunn og gjennom hvilken materialet 12 strømmer inn i mateanordningen. I den viste utførelsesform er mateanordningen forsynt med et eneste utløp, gjennom hvilket en strøm 20 av det smeltede fiberdannende materiale mates ut.

Under herden 10 er det anbrakt et apparat til forming av materialet i strømmen ved hjelp av sentrifugalkraft til et flertall langsstrakte legemer eller primærfibrer, som ved hjelp av hensikstmessige krefter trekkes ut til fine fibrer, som beveger seg bort fra uttrekningssonen i form av en hul søyle eller et knippe av fibrer. Det fiberdannende apparat bæres av en ramme 24 eller en annen hensiktsmessig anordning, hvilken ramme er utformet eller forsynt med en hylse 28, som omslutter egnede friksjonsminskende lågere (ikke vist). Lag-rene i hylsen 28 bærer en aksel 30, som kan rotere om en i hovedsaken vertikal akse.

Den nedre ende av akselen 30 er gjen-get eller på annen måte utformet for mon-tering av et nav 33 av en rotor eller et spinneorgan 35. Rotoren bæres av akselen 30 og roterer sammen med denne. Akselen 30 er forsynt med remskiver 36, som ved remmer 37 er forbundet med remskiver 38, som drives av en motor 40 eller annen hensiktsmessig anordning, båret av rammen 24 som det fremgår av fig. 1.

Rotoren 35 er forsynt med hensikts-messige anordninger til å rette strømmen av glass inn i rotorens periferisone. I den viste utførelsesform er rotoren 35 forsynt med en bunnvegg 42, som har en plate 44. Strømmen 20 av glass eller annet i varme oppmyket fiberdannende materiale strøm-mer gjennom den hule aksel 30 og faller på platen 44. Rotoren 35 drives med en forholdsvis stor hastighet av 3000 omdr. pr. min. eller mere, og materialet i strømmen 20, som slår mot platen 44, kastes av sentrifugalkraften utad til berøring med rotorens periferivegg 46, som er forsynt med et forholdsvis stort antall små åpninger 48. Det oppmykede fiberdannende materiale slynges ved rotorens periferisone utad gjennom åpningene 48 under innvirkning av sentrifugalkraften ved rotasjonen, hvorved det dannes primærtråder eller langstrakte legemer 50, som påvirkes av krefter, slik at de trekkes ut til fine fibrer.

Under visse driftsbetingelser kan det være ønskelig å tilføre ytterligere varme for at det fiberdannende materiale i rotoren skal holdes på hevet temperatur og for igangsettingsformål. I denne hensikt kan en rørformig brenner 49 være anbrakt inne i akselen 30, som har åpninger i den nedre ende for matning av varme gasser inn i rotoren, hvilke gasser dannes ved forbren-ning av en brennbar blanding i brenneren. Brenneren er utført med en kanal som er tilpasset etter strømmen 20 av glass, og brennbar blanding kan tilføres brenneren 49 gjennom et rør 51.

Anordningen kan være forsynt med en kjølemantel 52 med innløps- og utløpsrør 53 resp. 54 for transport av et kjølemiddel,

som vann, til og bort fra kjølemantelen 52. Ved den som mest egnet ansette utførelses-form gripes primærtrådene eller de langstrakte legemer 50 av en uttrekkende blåst av meget varme gasser med en temperatur som overstiger mykningstemperaturen fol-det fiberdannende materiale, hvilke gasser beveger seg med stor hastighet. Som vist i fig. 1 bæres en innvendig brenner 55 av rammen 24, og denne brenner har i hovedsaken ringform og omgir den øvre sone av rotorkonstruksjonen.

Brenneren er foret med en ildfast for-ing 56, som danner et ringformet kammer 57, i hvilket en brennbar blanding forbrennes i hovedsaken fullstendig i den begren-sede sone som kammeret danner. Ett eller flere rør eller ledninger 60 tilfører en brennbar blanding av brennbar gass og luft til kammeret 57. Det er hensiktsmessig å anordne en ildskjerm (ikke vist) ved inn-føringssonen for røret eller rørene 60 i kammeret i hensikt å hindre for tidlig an-tendelse av blandingen i tilførselsrørene.

De i kammeret 57 brennende gasser un-dergår en kraftig ekspansjon, og de brente gasser eller forbrenningsprodukter mates ut med stor hastighet gjennom en strupet åpning 64, som har ringform og er anordnet i hovedsaken konsentrisk med rotorens periferivegg 46. Varmen fra gassene myker opp ytterligere primærtrådene 50, som mates frem ved hjelp av sentrifugalkraft, som reguleres slik at primærtrådene 50 slynges ut mot, men ikke gjennom blåsten, og det oppmykede materiale trekkes ut til fibrer 68 ved hjelp av de hurtige gasser i blåsten. -En brennbar gass som metan, pro-pan eller butan kan anvendes som brensel i brenneren. Brenslet og luft i blanding med hverandre innføres i kammeret 57 under et relativt lavt trykk av ca. 0,2—0,7 kg pr. cm-.

Kammeret 57 kan være oppdelt i rom ved hjelp av radielle skillevegger (ikke vist) og brennbar blanding kan forbrennes i hvert enkelt av disse rom. Porbrennings-produktene eller de brente gasser fra rum-mene kan ledes ut gjennem krumme spalter som er anordnet i en sirkel, slik at en i hovedsaken ringformet blåst fås. Den gassformede blåst trekker primærtrådene eller de langstrakte legemer til meget fine fibrer med varierende lengde fra noen få cm til i hovedsaken sammenhengende fibrer. Som følge av den svakt krummede bane som primærtrådene passerer når disse beveger seg fra periferiveggen 46 inn i den uttrekkende blåst, beveger de uttrukne fibrer seg bort fra uttrekningssonen i en svakt spiral-formet bane i form av en hul sylinder eller et knippe 70 av fibrer.

Ved den viste utførelsesform har rotoren 35 hensiktsmessig en diameter av 15

—25 cm, og den hule sylinder eller knippet av fibrer kan ha en diameter av 20—45 cm eller mere, alt etter samvirkning mellom den uttrekkende blåst og primærtrådene, samt også etter dimensjonene og den innbyrdes anordning av den strupede åpning, gjennom hvilken gassene i blåsten blåses ut. Knippet 70 av fibrer rettes nedover under innvirkning av tyngdekraften og hastigheten av gassene i den uttrekkende blåst inn i en i hovedsaken rektangulær hette 74, som kan være utført av metall-blikk. Fibrene i knippet 70 oppsamles på den øvre del 78 av en endeløs transportør 80 av perforert type, hvilken transportør bæres av valser 82 og 83, av hvilken valsen 82 drives ved hjelp av en (ikke vist) motor,

slik at transportørens øvre parti 78 beveger seg i retning mot venstre, sett i fig.l.

Under og sammenfallende med hetten 74 er det anbrakt en beholder 84 av metall-blikk, som danner et kammer 85 som ved en ledning 86 er forbundet med en sugevifte eller en annen vakuumkilde. Den sone av forminsket trykk som fremkommer i kammeret 85, tar oppsamlingen og fasthold-ningen av fibrene på transportørens over-flate og fører bort gasser fra uttreknings-blåsten.

Når fiberknippet beveger seg i en nor-mal bane uten å påvirkes av andre krefter har fibrene tilbøyelighet til å samle seg i en haug eller masse med en tykk midt-sone og tynnere kantsoner. En matte av en fibermasse av dette slag ville ha ujevn tykkelse og tetthet.

Ifølge oppfinnelsen tilføres krefter til knippet av fibrer for modifisering av fibrenes bevegelsesbane, hvorved fibrene kan oppsamles under dannelse av en matte med laminategenskaper, som har i hovedsaken jevn tykkelse og tetthet langs hele sin flate. En som hensiktsmessig ansett ansett anordning innebærer at strømmer av luft eller gass eller blåst bringes til avvekslende å påvirke innbyrdes atskilte soner av knippet av fibrer inne i hetten 74, hvorved fibrene bibringes en svingende eller tversgående bevegelse frem og tilbake slik at man får et forbedret mønster eller en orientering av fibrene på oppsamlingsflaten eller delen 78 av transportøren.

Som det særlig fremgår av fig. 1—3 strekker rør 90 og 91 seg nedover inn i hetten 74, og disse rør er plasert i nærheten av motstående vegger i hetten. Endene av rørene 90 og 91 er forsynt med munnstykker 93 resp. 94, som retter gasstrømmer tvers over det areal som begrenses av hetten 74 og ved diametralt motsatte soner av knippet av fibrer 70, som det fremgår av fig. 3.

Munnstykkene 93 og 94 avleverer avvekslende komprimert luft, vanndamp eller annet gassformig medium mot fibrene, således at en tversgående svingningsbevegelse i fiberknippet fåes. En hensiktsmessig ventilanordning tilfører luft eller gassformet blåst avvekslende til munnstykkene 93 og 94.

Som det fremgår av fig. 3, 4 og 5 omfatter ventilmekanismen et hus 100 og er anordnet utenfor hetten 74, og rørene 90 og 91 er forbundet med ventilanordningen.

I en bcring i huset 100 er det anordnet et roterbart ventillegeme 102, som er forsynt med en aksel 104, på hvilken det er anbrakt et skruehjul 106, hvilket siste er plasert i et hylster 105 i nærheten av ven-tilcrganet 102. En aksel 108 er forsynt med en skrue 109, som er i inngrep med skrue-hjulet 106. Akselen 108 drives av en motor (ikke vist) eller en annen hensiktsmessig drivkilde.

En ledning 112 er forbundet med huset 100 og med en kilde for trykkluft eller annen gass under trykk for å skaffe gass-strømmene som bevirker fiberknippets bevegelse frem og tilbake. Røret 112 fører gass under trykk inn i en kanal eller et kammer 114, som er langstrakt i vertikal retning og utformet i en indre vegg i ven-tilhuset 100. Det sylindriske ventilorgan 102 har vertikalt atskilte kanaler 116 og 118.

Røret 90 kommuniserer med et kammer 120 som er utformet i den indre vegg av huset 100, og røret 91 kommuniserer med et kammer 122 som er utformet i en vegg av huset.

Under den roterbare ventils 102 rotasjon faller kanalene 116 sammen med kamrene 114 og 120, hvorved komprimert luft eller annen gass under trykk, som tilføres gjennom røret 112, strømmer gjennom kanalen 116 og røret 90 og ut fra munnstykket 93 og slår mot en sone av fiberknippet 70. Når den roterbare ventil har beveget "eg en halv omdreining, bevirker kanalen 116 i rotoren 102 kommunikasjon mellom kamrene 114 og 122, så at komprimert luft eller annen gass føres gjennom ledningen 91 og ut gjennom munnstykket 94 under berøring med diametralt motsatt sone av fiberknippet.

Av fig. 4 og 5 fremgår, at når kanalen 116 er i sådan stilling at komprimert luft ledes gjennom røret 90, faller ikke kanalen 118 sammen med kamrene 114 og 122, hvorfor ingen luft eller gass strømmer gjennom røret 91 og munnstykket 94, når en luftstrøm eller luftblåst mates ut gjennom munnstykket 93. Motsatt tilstand rår når motoren har forflyttet seg ytterligere en halv omdreining, hvor kanalen 118 er slik beliggende, at komprimert luft føres til munnstykket 93 og ut gjennom dette.

Den roterbare ventils 102 rotasjonshas-tighet er synkronisert med dannelseshas-tigheten for de uttrukne fibrene og hastigheten for den nedad rettede bevegelse av fiberknippet, slik at en svingende bevegelse frem og tilbake av fiberknippet frembrin-ges under fordeling av fibrene over transportørens 80 hele bredde.

Fig. 2 viser en annen utførelsesform av fiberknippet og dets overføring mot den venstre del av hetten 74 under innvirkning av en luftblåst fra munnstykket 94. Figu-ren er bare illustrerende, ettersom under innvirkning av blåsten knippet i en viss utstrekning avslites og taper sin opprinne-lige form. Denne avslitning er kraftigere, når fibrene er finere. Knipper som består av fibrer med en diameter av f. eks. 0.005 mm avslites lett, og mange av fibrene føres som enkelte fibrer frem og tilbake over oppsamlingsflaten. På den annen side har knipper beståeende av grove fibrer med f. eks. en diameter av ca. 0.1 mm tilbøye-lighet til å forbli sammenhengende under innvirkning av luftblåstene og til å bevege seg frem og tilbake over oppsamlingsflaten uten noen avslitning. Luftblåsten fra munnstykket 94 avbrytes når ventilorganet 102 ved sin rotasjon fører kanalen 118 ut av kommunikasjon med kamrene 114 og 122, og kanalen 118 faller sammen med kamrene 114 og 120 for utmatning av komprimert luft fra munnstykket 93.

Fibrene i knippet presses under innvirkning av luftblåsten fra munnstykket 93 til en stilling til høyre, som vist i fig. 2, hvorved fibrene bringes til å samle seg på flaten 78 i en forskrudt stilling i forhold til de fibrer som oppsamles på den frem-matede oppsamlingsflate under foregående tversgående bevegelse av fiberknippet. På denne måte ved kontinuerlig og suksessivt å rette blåsten mot fiberknippet i motsatte tversgående retninger med en slik hastighet at fibrene oppsamles i en serie soner, som strekker seg tvers over oppsamlingsflaten, dannes en matte med meget for-bedrede egenskaper. Fig. 6 viser et av luftmunnstykkene, hvor åpningen 95 er ca. 37 mm lang. Skjønt gasstrømmen eller blåsten fra en åpning av denne størrelse ikke resulterer i noen vesentlig utbredelse av gasstrømmen, er an-slagskraften fra den smale luftstrømmen mot fiberknippet tilstrekkelig til å forår-sake en vesentlig forandring i fibrenes bevegelsesretning. Fig. 7 viser en modifisert utførelses-form av et munnstykke for å rette en gassblåst mot knippet av fibrer. Ved denne utførelsesform er røret 90' forsynt med en munnstykkekonstruksjon 125 med et hult indre kammer, hvor den fremre vegg av munnstykkekonstruksjonen er utformet med et flertall i avstand fra hverandre an-brakte åpninger 127, gjennom hvilke luft eller gass under trykk fra munnstykkekam-meret mates ut i et flertall strømmer eller blåster, hvilke danner en horisontal langstrakt knivliknende blåst. Det må frem-holdes at en sammenhengende langstrakt sliss kan utformes i den fremre vegg av munnstykkekonstruksjonen 125, gjennom hvilken komprimert luft eller annen gass under trykk kan mates ut.

Munnstykkekonstruksjonen 125 kan være utformet slik at den frembringer en blåst av enhver ønsket bredde, men det har vist seg at en blåst med en bredde av ca. 15—20 cm ved utmatningssonen fra munnstykket er tilstrekkelig til å forflytte fibrene i vekslende tversgående retning under dannelsen av en hensiktsmessig kon-struksjon av matten ved oppsamlings-sonen.

Når man ønsker å fremstille matter av fiberknippet med stor integritet, kan et bindemiddel eller et annet fiberlegnings-materiale sprøytes på knippet av fibrer, alt ettersom dette beveger seg nedover gjennom hetten 74. Som det spesielt fremgår av fig. 3 kan rør 121 for tilførsel av bindemiddel være anordnet i nærheten av hvert hjørne av hetten 74 ved den øvre del av denne. Hvert og ett av rørene 121 kan være forsynt med et fordelermunnstykke 123, fra hvilken en strøm 124 av bindemiddel sprøytes ut mot fiberknippet fra et flertall retninger. Det bør sees av fig. 2 at binde-midlet påføres i den øvre del av hetten 44 og hensiktsmessig ovenfor sonen for luft-strålenes anslag mot knippet for svingning av det samme.

Fig. 1 viser delen 78 av transportøren 80 som en oppsamlingsflate for fibrene i knippet og viser fibrene sammenført i sjikt, som ved 130, innen fibrene komprimeres til en matte av forutbestemt tykkelse. En anordning for utjevning av sjiktet av fibrer til en mere kompakt tilstand omfatter en aksel 132 med armer 133. Armene bærer vridbart lagrete fiberinngrepsvalser 134, idet akselen 132 drives med en slik hastighet og en slik retning, at valsene 134 bringes i inngrep med fibrene i massen, som fra begynnelsen samles på delen 78.

Fibrene kan sammenpresses til en matte av ønsket tykkelse ved hjelp av en valse 135. Den sammenpressede matte av fibrer kan transporteres over til en annen transportør 136, som fører matten gjennom en opphetet ovn 137 eller en annen slags herdningssone for herdning av binde-midlet i matten av fibrer.

Fig. 8 viser en anordning ved hjelp av hvilken to knipper av fibrer, som dannes samtidig og er anordnet side ved side, svinges frem og tilbake for dannelse av en matte. Fiberknippene 131 og 131' er hver

for seg dannet fra separate fiberdannelsesanordninger av samme slag som i fig. 1. De enkelte fiberdannelsesanordninger er anbrakt nær hverandre og mates hver for seg med et forråd av glass, som er dratt ut til fibrer i form av knipper 131 og 131'. En i hovedsaken rektangulær hette 74' mottar fiberknippene, hvilke oppsamles på den øvre del 78' av en endeløs remtransportør av samme slag som i fig. 1.

Anordninger finnes for å tilveiebringe en i hovedsaken samtidig tversgående svin-gebevegelse av fiberknippene for oppleg-ging av knippene til en matte. Ved sideveg-gene i hetten 74' er anordnet rør 138 og 140, som er forsynt med åpninger eller ut-løp 139 resp. 141. Rørene 138 og 140 er forbundet med en ventilmekanisme 100', som inneholder et roterbart ventilorgan av samme slag, som vist i fig. 4 og 5, for å rette komprimert luft intermitterende gjennom rørene.

Et annet rør 142 er forbundet med røret 138 og forsynt med et munnstykke 143, og et rør 144 er forbundet med røret 140 og forsynt med et munnstykke 145. Komprimert luft eller annen gass mates til den roterende ventilmekanisme gjennom et rør 112'.

Munnstykkene 139 og 143 er forbundet med hverandre via rør 138 og 142 og mottar samtidig komprimert luft fra forrådet via ventilmekanismen 100' for utmatning gjennom munnstykkene 139 og 145 mot knippene 131 og 131' av fibrer. Det må fremheves at munnstykket 139 hensiktsmessig er anordnet til å rette en gassformet blåst eller luftstrøm mot fiberknippet 131 i en retning på tvers og i hovedsaken vinkelrett mot fiberknippets bevegelsesretning, idet munnstykket 143 er rettet nedover og er anordnet skrått, slik at strømmen der-fra slår mot fiberknippet 131' i spiss vinkel. Som det fremgår av fig. 8 forflyttes begge fiberknippene i retning høyre, som vist i denne figur, da munnstykkene 139 og 143 er virksomme og retter stråler mot fiberknippene.

Munnstykkene 141 og 145 er forbundet med hverandre ved hjelp av ledninger 140 og 144. Når ventilorganet har rotert til en bestemt stilling, avbrytes gasstrømmene fra munnstykkene 139 og 143, og umiddel-bart deretter dannes luftstrømmer fra munnstykkene 141 og 145 for forflytning av fiberknippene 131 og 131' i motsatt retning. Ved at munnstykkeparene er vekslende virksomme for å frembringe luft-strømmene, svinges fiberknippene i tverr-retningen og ettersom oppsamlingsflaten

78' flytter seg kontinuerlig, bringes fiber-

knippene til å overlappe hverandre trappe-

trinnsvis, og sjiktene danner en laminert matte.

Under visse driftsbetingelser, slik som

når fiberknippene er meget nær hverandre,

kan anvendelsen av luftstrømmer fra munnstykkene 143 og 145 utelukkes. Ved denne driftsmåte kan hastigheten for luft-strømmene fra munnstykkene 139 og 141

økes ved økning av trykket av den kompri-

merte luft, slik at den tversgående beve-

gelse av de fibrer som direkte påvirkes av luftstrømmen, overføres til fibrene i det nærliggende knippe, enten ved direkte kon-

takt mellom fibrene eller ved luftbevegelse mellom fiberknippene.

En serie av fiberknipper, anordnet et-

ter hverandre i en oppsamlingsflates bevegelsesretning kan svinges i retninger vinkelrett mot fiberoppsamlingsflaten eller transportøren under dannelse av en matte.

En anordning av dette slag vises i fig. 9. Et

flertall fiberknipper, der hvert knippe dan-

nes i et apparat av det slag, som vises i fig.

1, er anordnet i lengderetningen av en en-

deløs remtransportør 150, som danner en oppsamlingsflate. Fig. 9 er et planriss, som viser tre knipper eller rørformige peler 152,

153 og 154 av fibrer, som er anordnet i linje midt over oppsamlingsflaten eller tran-

sportøren 150.

Fiberknippene beveger seg nedover

samtidig gjennom en i hovedsaken rektan-

gulær hette 156. I nærheten av og på inn-

siden av hettens 156 sidevegger er anbrakt munnstykker, gjennom hvilke blåst eller strømmer av komprimert luft eller annen gass innføres for å gi fiberknippene en tversgående svingende bevegelse. En første gruppe munnstykker som består av de en-

kelte munnstykker 160, 161 og 162 er for-

bundet med hverandre ved hjelp av hen-siktsmessige rørledninger og er anordnet til samtidig å blåse ut gasstrømmer mot nærliggende fiberknipper.

Fibrene i midtknippet 153 er anordnet

til hele tiden å svinge i retninger motsatt svingningsretningen for fibrene i knippene 152 og 154. Således påvirker en luftstrøm fra munnstykket 161 fiberknippet 153, slik at dette beveger seg til venstre, og luft-strømmene fra munnstykkene 160 og 162

påvirker fiberknippene 152 og 154, slik at disse beveger seg til høyre, som vist i fig. 9.

En annen gruppe munnstykker, som

omfatter de enkelte munnstykker 165, 166

og 167 er anordnet til å rette luftstrømmer mot fiberknippene for flytting av fibrene i tverretning i motsatte retninger. Luft-

strømmene fra munnstykkene 165 og 167

presser fiberknippene 152 og 154 i retning venstre, idet strømmen fra munnstykket 166 påvirker og presser det mellomste fiber-

knippet 153 i motsatt retning, som vist 1

fig. 9. Den vekslende virkning av begge grupper munnstykker ved frembringelse av luftstrømmer kan reguleres ved en roter-

ende ventil 100' av samme slag som ventilen 100 i fig. 4 og 5 for å bringe luftstrømmene til å bli virksomme i rett faseforhold til de svingende knipper, slik at fibrene i knip-

pene føres frem og tilbake tvers over opp-samjingssonens eller transportørens 150

flate.

Enskjønt tre fiberknipper er vist i fig.

9, er det klart at flere fiberknipper kan an-

ordnes langs oppsamlingstransportøren for dannelse av en matte av laminert natur. Anordningen av fiberknipper, som vist i

fig. 8, kan kombineres med den anordning av fiberknipper som er vist i fig. 9, for fremstilling av en matte av vesentlig tyk-

kelse og særlig stor bredde. Ved hensikts-

messig synkronisering av luftstrømmene,

som anvendes for å frembringe svingende bevegelse av fiberknippene i forhold til be-vegelseshastigheten for oppsamlingstran-

sportøren kan mengden fibrer, som avset-

tes pr. lengdeenhet av matten eller graden av overlapping mellom de suksessive sjikt reguleres, og fibrene i knippene oppsamles på oppsamlingsflaten i en i hovedsaken ensartet tykkelse.

Ved modifikasjon av tidsforholdet mel-

lom svingebevegelsene av fiberknippene,

kan forskjellige mønstere med hensyn til fibrenes retning i matten fåes. Ved regu-

lering av frekvensen og amplituden ved svingebevegelsen av knippet eller knippene av fibrer under oppsamling av fibrene på

en bevegelig transportør kan en matte av laminert natur med i hovedsaken ens tyk-

kelse langs hele sin flate dannes, eller også

kan en matte dannes, som har soner av større tykkelse.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en matte av glassfibrer eller fibrer av liknende materiale, som er fremstillet ved at sentrifugalkrefter innvirker på i varme oppmyket fiberdannende materiale for formning av materialet til langstrakte legemer og utslyngning av legemene i en ringformet, gassformet blåst for derved å trekke legemene ut til fine fibrer, som føres med av blåsten under dannelse av et hult knippe av fibrer, som beveger seg bort fra

fibrenes dannelsessted og mot en oppsamlingsflate, karakterisert ved, at gasstrøm-mer påvirker knippet avvekslende fra motsatte sider for forflytning av fibrene frem og tilbake vinkelrett på blåstens bevegelsesretning og for fordeling av fibrene over oppsamlingsflaten.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at oppsamlingsflaten beveger seg i et plan i hovedsaken vinkelrett på fiberknippets bevegelsesretning mot flaten, og at gassstrømmene forflytter fiberknippet tvers over flaten vinkelrett på flatens bevegselsesretning.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at flere ringformede blåster anordnes i en rekke som er i hovedsaken parallell med oppsamlingsflatens bevegelsesretning.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 3, karakterisert ved at i det minste to av de gasstrømmer som påvirker knippene fra samme side av disse, er faseforskjøvet i forhold til hverandre.