NO120399B - - Google Patents

Description

Anordning ved elektrodeholderé i elektriske smelteovner.

Opphengning av elektroder i elektriske smelteovner foregår vanligvis ved at vann-kjølte kontaktbakker presses mot elektroden ved hjelp av trykkanordninger som er anbragt mellom bakkene og en utvendig trykkring som igjen er opphengt i en opp-hengningsmantel. Det nødvendige trykk mot bakkene kan utøves av skruer eller fjærer. Ifølge nye konstruksjoner anvendes også poser eller membraner av gummi som utsettes for væsketrykk.

Da elektroden forbrukes under driften,

er det med jevne mellomrom nødvendig å senke den i forhold til holderen. Ved de vanlige konstruksjoner skjer dette ved at bakkenes trykk mot elektroden reduseres så meget at elektroden, eventuelt under kontroll av bremseinnretninger, kan gli

nedover i holderen av sin egen vekt inntil den er senket til det ønskede stykke i forhold til elektrodeholderen.

Det er også anvendt senkningsmetoder hvor elektroden forskyves direkte i den fastklemte holder under påvirkning av store, ytre krefter. Disse metoder forut-setter imidlertid to separate holdersystemer som er uavhengige av hverandre.

Foreliggende oppfinnelse muliggjør å

senke elektroden i relasjon til holderen uten å løsne holderens trykk mot elektroden uten å anvende ytre krefter for å presse elektroden ned gjennom holderen.

Dette oppnåes ved at et visst antall

bakker, f. eks. halvparten, opphenges i trekkanordninger slik at de kan forskyves i vertikal retning parallelt med elektrodens akse. Det er fordelaktig, men ikke nød-vendig, å anvende et lite antall bakker.

Ved anvendelse av glide- eller rullesystemer for overføring av trykk mellom trykkringen og de bevegelige bakker, kan bakkene heves et bestemt stykke i forhold til elektroden uten at man reduserer deres trykk mot elektroden. Fortrinnsvis heves et mindre antall bakker, f. eks. to ad gangen. Da friksjonskreftene mellom elektroden og to bakker som beveges, bare er en brøkdel av elektrodens vekt, vil selve elektroden ikke forskyves under hevning av bakkene. Når alle de bevegelige bakker således er hevet parvis, senkes de igjen samtidig ved hjelp

av trekkanordningene, og elektroden vil

derved forskyves nedover gjennom de fast opphengte stasjonære bakker.

En utførelse av oppfinnelsen er vist på vedlagte figurer 1, II og III som viser en holder med 8 bakker. Fig. I viser samtlige bakker i normalstilling, og fig. II viser snitt gjennom holderen etter linjene A—B og C—D på fig. I. Fig. III illustrerer holderen med halvparten av bakkene trukket opp.

På figurene betegner 1 elektroden, 2 opphengningsmantelen, og 3 trykkringen med f jærhusene, 4. Trykkringen er opphengt i opphengningsmantelen ved hjelp av stang 5. De stasjonære bakker 6, 8, 10 og 12 er forbundet med opphengningsmantelen ved hjelp av lenkene 14. 15 er hydrauliske, pneumatiske eller mekaniske trekkanordninger ved hjelp av hvilke de bevegelige bakkene 7, 9, 11 og 13 kan heves et passende stykke. Bakkene kan selvsagt også være opphengt i en felles trekk-anordning. Samtlige bakker er vannkjølte og forsynt med tilførselsrør 16 og et av-løpsrør 17 for kjølevannet.

I det snitt av et f jærhus som er vist på fig. I og III betegner 18 fjæren hvis trykk mot rulleklossen 19 reguleres ved skruen 20. Eventuelt kan bakkene være utstyrt med et spor 21 for rulleklossen 19.

Når elektroden skal senkes i forhold til

holderen ifølge oppfinnelsen, kan man f.

eks. gå fram som følger: De motstående bevegelige bakker 7 og 11 heves det ønskede stykke ved hjelp av trekkanordningene 15. Under denne bevegelse vil klossen 19 rotere

om sin akse og trykket mot bakkene vil holdes konstant. Som tidligere nevnt, er friksjonen mellom elektroden og to bakker som heves, så liten i forhold til elektrodens vekt at elektroden forblir i ro. Når bakkene 7 og 11 er kommet i stilling, heves det motstående bakkepar 9 og 13 på samme måte.

Når så trykket senkes i de sylindere som bærer bakkene 7, 11, 9 og 13, vil ikke friksjonskreftene mellom de stasjonære bakker og elektroden være nok til å bære elektroden og denne glir nedover i de stasjonære bakker 6, 8, 10 og 12 til stemplene i sylindrene 15 når sitt nedre anslag. I dette øyeblikk vil elektroden atter bæres av samtlige bakker etter som hele operasjonen utføres under fullt bakketrykk.

Strømtilførselen til elektroden kan foregå enten gjennom holderen eller ved hjelp av separate kontaktanordninger som da ikke bærer elektroden.

Om ønsket, kan bevegelseslengden for

de bevegelige bakker reguleres slik at elektroden bare senkes et par centimeter av gangen. Ved anvendelse av sådan me-

tode ved Søderberg elektroder oppnåes en kontrollert brenning av elektroden og en jevn og gradvis hevning av brennesonen.

Ved anvendelse av fortannede bakker

må mellomrommene mellom tennene gjøres så meget høyere enn tannhøydén at man kan oppnå -den ønskede slipningslengde pr. operasjon.

Trykkoverføringen fra trykkring til bakker kan foregå på hvilket som helst kjent vis, f. eks. ved hjelp av gummiposer eller membraner som står under påvirkning av trykkvæske.

. Man kan også utføre elektrodesenkning ifølge oppfinnelsen ved at et tilstrekkelig antall bakker, f. eks. 4, senkes fra normal-stillingen. Elektroden vil da som forklart ovenfor, følge med. Når stemplene i sylind-

rene 15 har nådd sitt nedre anslag, heves så disse bevegelige bakker parvis opp i ut-gangsstillingen.

Prinsippet kan også anvendes ved de såkalte ringholdere hvor elektroden holdes oppe ved hjelp av en vannkjølt ring med innebyggede stramme-elementer. Denne ring erstatter da både trykkring og bakker,

og er som regel sammensatt av 3 eller flere seksjoner med leddforbindelser mellom. Ved anvendelse av separat, bevegelig opphengning av de forskjellige seksjoner kan man utføre samme elektrodeslipning som

ved bevegelige bakker. Forutsetningen er imidlertid at leddene mellom seksjonene er slik konstruert at de tillater en mindre relativ forskyvning mellom seksjonene i retning av parallelt med elektrodeaksen.

Ved å gjøre samtlige bakker bevegelige

er det endog mulig å heve elektroden skritt-

vis opp gjennom holderen ved å bevege bakkene samlet oppover og enkelte eller parvis nedover.

Man kan også gjennomføre automatisk slipning slik at det bare trenges en impuls for hver elektrodeforskyvning. Systemet kan også anvendes ved skråttstillede eller horisontale elektroder.

Regn e-e ksempel.

En elektrode som veier 10 tonn holdes

oppe av en holder med 8 bakker. Elektroden skal være sikret mot glidning med en sikkerhetsmargin på f. eks. 60 %. Samlet bakketrykk X friksjonskoeffisienten må

altså utgjøre minst 160 % av elektrodevekten eller 16 tonn. Hver bakke må da kunne bære 1/8 av 16 tonn, d. v. s. 2 tonn,

eller 20 % av selve elektrodevekten.

Når 2 bakker skal heves, må trykket

i hver sylinder 15 økes til noe over friksjonskreftene hvorved bakkene vil gli opp-

over elektroden til stemplene i sylindrene når sitt øvre anslag.

Etter at de 4 bevegelige bakker er hevet

opp i sin øvre stilling, bæres de av det hydrauliske trykk i sylindrene. Hvis nå trykket fjernes fra to av sylindrene blir de bærende friksjonskrefter redusert til 160 % 2 X 20 =120 % eller 12 tonn hvil-

ket fremdeles er nok til å bære elektroden.

Hvis så trykket i de to andre sylindre reduseres, vil de bærende krefter etter hvert synke til under 100 % og elektroden vil begynne å gli nedover inntil stemplet i sylindrene når sitt nedre anslag. I dette øyeblikk vil de bærende krefter igjen ut-

gjøre 160 % etter som det har vært fullt bakketrykk under hele operasjonen.

Det er selvsagt også mulig å anvende systemet med en sikkerhetsmargin på over 60 %. Hvis den er over 100 %, må imidlertid

flere enn halvparten av bakkene gjøres bevegelige eller det må anvendes dobbelt-virkende sylindre slik at man kan la disse trykke nedover i tillegg til elektrodens vekt.

Claims (3)

1. Holdere for elektroder i elektriske smelteovner hvor holderen omfatter flere bakker eller seksjoner som presses mot elektroden ved hjelp av en utvendig trykkring, karakterisert ved at en eller flere av

seksjonene opphenges i trekkanordninger slik at de kan beveges i forhold til de øvrige seksjoner og elektroden i retning parallelt med elektrodens akse uten at deres trykk mot elektroden reduseres, og uten at elektroden holdes i ro ved anvendelse av ytre krefter.

2. Elektrodeholder som i påstand 1, karakterisert ved at den ene halvdel av seksjonene er bevegelig opphengt mens den andre halvdel er fast opphengt.

3. Fremgangsmåte ved forskyvning av elektroder i holdere etter påstand 1, karakterisert ved at de bevegelige seksjoner forskyves enkeltvis eller gruppevis, f. eks. parvis, langs elektroden og derpå føres til-bake samtidig hvorved elektroden på grunn av sin egen vekt vil gli gjennom de stasjonære seksjoner.