NO120237B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til avslutning av et strikket stoff.

Foreliggende oppfinnelse vedrører avslutningen av strikkede stoffer og spesielt stoff som er strikket på flatstrikkemaskin. Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere i forbindelse med fremstillin-gen av strømper, men det skal forstås at den på samme måte kan anvendes på et hvilket som helst strikket stoff. Oppfinnelsen har spesielt som formål å løse prob-lemet med avslutningen av et strikket stoff på en slik måte at enden av gjenstanden ikke kan rakne.

Oppfinnelsens formål er derfor en fremgangsmåte som gjør det mulig å gjen-nomføre en effektiv stansing av den eller de siste masker i et stoff.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til avslutning av et strikket stoff, særlig en strømpe, som er utført på en flatstrikkemaskin er karakterisert ved at etter de vanlige fellinger inntil man har et lite antall av masker overfører man maskene på like mange nåler som man anvender låse-eller stoppetråder, griper låsetrådene, danner en maske med hver av dem, kapper låsetrådene og trekker i stoffet mens de med låsetrådene dannede masker fremdeles befinner seg på sine respektive nåler. Videre er et karakteristisk trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen at man som låsetråd anvender den samme tråd som har vært anvendt til strikking av stoffet.

Når stoffet er strikket ved hjelp av

flere tråder i sluttdelen bruker man hver av disse tråder for å danne en stopper for like mange grupper med masker.

Ifølge en praktisk utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan man

ved strikkingens avslutning overføre de masker hvorigjennom det skal trekkes en stansetråd til en og samme nål, eller til like så mange nåler som det er stansetråder ved f. eks. å anvende fellenåler. Man foretar deretter kulering av tråden eller trådene på en slik måte at hver av trådene føres gjennom den tilsvarende maskegruppe uten å oppfanges av andre nåler som ligger foran vedkommende nål. Hvis man deretter kapper enden av den tråd som kommer fra trådføreren og trekker det strikkede stoff mens den siste maske sitter på nålen, vil tråden gli på denne og den fri ende vil trekkes ut, slik at tråden til slutt befinner seg i låsestilling.

Sett under ett omfatter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen prinsipielt en eller flere av de følgende karakteristiske trekk: Man fortsetter de normale fellinger til man får fire masker, som man deretter i vilkårlig rekkefølge overfører på en enkelt-nål, man kulerer tråden, slår av og kutter tråden. Ved å trekke stoffet vil tråden som fastholdes av nålen passere tvers gjennom de fire masker og låse den positivt.

Når stoffet avsluttes ved hjelp av en grunntråd og en forsterkningstråd over-fører man to masker til en nål og to masker til en annen nål og låser hver gruppe på to masker med en enkelt tråd etter å ha foretatt hensiktsmessig innstilling av tråd-førerne.

Strømpen avsluttes med minst en enkelt maskerekke, som er utført alene ved hjelp av grunntråden eller forsterkningstråden.

Anbringelsen av trådførerne med hen-blikk på den avsluttende låsing skjer samtidig med den avsluttende overføring av maskene mens platinene er tilbaketrukket.

Anbringelsen av trådførerne med hen-blikk på den avsluttende låsing skjer under en av de siste kuleringer innen den avsluttende overføring bare ved begrensing av deres slaglengde under deres normale bevegelse.

Sluttoverf øringen skjer asymmetrisk ved hjelp av en eneste fellekniv, idet den annen kniv er adskilt eller fastholdt under denne overføring.

Sluttoverf øringen skjer ved å bruke de to felleknivskinner, idet den siste overføring er på en nål. De to avsluttende nåler er deretter symmetriske med hensyn til den midterste kulerplatin.

I dette tilfelle kan innstillingen av tråd-førerne innen den siste kulering finne sted samtidig med avslagningen eller med over-føringen på en slik måte at de to tråder går mellom de to avsluttende tråder. Når trådene er anbrakt slik, forskyves tråd-førerne i motsatt retning over to nåler for at hver av de to trådene kan opptas av en av de to nåler. Den. ene av de to trådførere forskyves således i motsatt retning av det som er tilfellet under normal kulering.

I visse tilfelle kan i overføringsøye-blikket for de siste masker den tråd som kommer fra trådføreren omslutte den før-ste frie nål, som er på samme side som denne trådfører, foruten de som er i gang for å danne maskene. Man kan fjerne den løkke som omdannes til en maske ved den første kulerrekke etter overføringen ved å strikke en ekstrarekke, som fører tråd-føreren tilbake fra den side hvor den befant seg under overføringen. Derved bringes løkken til å falle, idet nålen som bærer denne løkke faller ned uten å oppta tråd.

Hvis den annen tråd kuleres normalt på den nål, som har dannet en fremmedløkke, kan denne tråd noen ganger danne en maske ved å gå gjennom denne løkke. Strikkingen av en ekstrarekke er ikke tilstrekkelig til å få denne maske til å forsvinne. Ulempen kan derimot sikkert unngås ved å hindre at det på en og samme nål dannes en fremmedløkke og kulerer den annen tråd. Av hensyn til dette kan man avslutte på to nåler som ligger tilstrekkelig langt fra hverandre eller avslutte på en eneste nål.

I sistnevnte tilfelle er det hensiktsmessig å sikre at det på forhånd dannes en fremmedløkke, idet denne i tilfelle av en enkelt tilbakeblivende maske ved den mel-lomliggende platinmaske sikrer en korrekt avslagning av masken, som ellers i visse tilfelle bare vanskelig ville kunne slås av. Dette medfører ingen ulemper for den avsluttende låsing, da man lett kan fjerne frémmedløkken.

Fremmedløkken, som forsvinner ved strikking av en ekstra rekke er den løkke, som befinner seg på en nål, som er adskilt fra den tilgrensende avsluttende maske ved en kulerplatin. Ved visse avslutningsmåter hender det at fremmedløkken og en av de avsluttende masker begge befinner seg mellom to kulerplatiner. I så fall forsvinner fremmedløkken ikke ved strikking. Man kan få den til å forsvinne ved senking av telle-mekanismen ved en spesialbevegelse, slik at masken blir frigitt av nålen uten å bli overført på en annen. Dette oppnås f. eks. ved at man hindrer mekanismen i å foreta en fullstendig avfelling, eller at man i dette øyeblikk lar skinnen med nålene utføre en tomgangsbevegelse.

Andre karakteristiske trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende be-skrivelse under henvisning til tegningen, som viser utførelseseksempler: Fig. 1, 2 og 3 er skjemaer som skal for-klare den foreliggende oppfinnelse. Fig. 4—7 viser forskjellige avslutnings-etapper for et stoff ved fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Fig. 8—12 viser de forskjellige avslut-ningsetapper for et stoff som er strikket med to tråder. Fig. 13 og 14 viser skjematisk låsningen av to grupper på tb enkle masker med ett stoff, som er strikket med en forsterkings-tråd. Fig. 15 og 16 viser skjematisk en modifikasjon av utførelsesformen på fig. 13 og 14. Fig. 17—20 viser en utførelsesform hvorved anbringelsen av trådførerne skjer under kuleringen. Fig. 21—24 viser en modifikasjon av den på fig. 17—20 viste utførelsesform. Fig. 25 og 26 viser en fremgangsmåte til å fjerne fremmedløkken. Fig. 27—31 viser en utførelsesform hvori låsningen er utført på en enkelt maske. Fig. 32 viser en annen modifikasjon. Fig. 33 viser en modifikasjon av ut-førelsesformen på fig. 27—31. Fig. 34 viser en utførelsesform som gjør bruk av en fellenålplate for felling for å ut-føre usymmetriske sluttilbakeføringer. Fig. 35—39 viser en utførelsesform hvori sluttoverføringene er symmetriske. Fig. 35a til 35c viser en måte til innstillingen av felleknivene. Fig. 1 viser en maskekjede 1, hvis siste maske 2 nettopp er strikket og ennå befinner seg på nålen 3.

Hvis man ved stedet 4 (fig. 2) kapper den tråd 5 som kommer fra trådføreren 6 og hvis man trekker i kjeden 1 i retning av pilen F, vil den tråd som danner masken 2 med sin frie ende 7 trekkes gjennom den foregående maske og kjeden vil få det ut-seende som er vist på fig. 3. Det vil ses at maskene i denne kjede ikke kan rakne, da tråden 4 låser masken 8. Hvis man trekker i tråden 4 strammes masken 8 og danner en slags knute.

I den praktiske utførelsesform vist på fig. 4—7 er stoffet 9, som er forutsatt strikket med en enkelt tråd, blitt avfeit, slik at det bare har maskene 10—13, som sitter på nålene 14—17. Denne reduksjon av maske-antallet til fire oppnås ved normal drift av kulerstolen og særlig ved hjelp av felleknivene og trådførerne.

Ved fellekniven overføres de fire masker 10, 11, 12 og 13 til nålen 14. Man forskyver trådføreren, hvorfra tråden 18 kommer, mot høyre, slik at denne tråd opptas av nålen 14 og danner en enkelt maske 19 (fig. 6). Man kapper så tråden 18, slik som vist på fig. 2, og man trekker stoffet i retning av pilen F. Som vist på fig. 7 passerer tråden 18 gjennom maskene 10—13 og låser dem på samme måte som tråden 4 låser masken 8 på fig. 3. Under overføringen av maskene på nålen 14, fig. 5, kan overføringen selvfølgelig foregå i vilkårlig rekke-følge, f. eks. masken 12, derpå masken 11 og til slutt masken 13. Man kan også over-føre masken 11 på nålen 14 og deretter masken 13 på nålen 12 og endelig masken 12 og 13 på nålen 14. Man får da en passa-sje av tråden med forskjellig rekkefølge gjennom maskene, men låsingen blir den samme.

Utførelsesformen vist på fig. 8 til 12 angir et tilfelle hvor stoffet 20 er strikket ved hjelp av to tråder 21, 22, som føres fra trådførerne henholdsvis 23, 24. Ved et hvilket som helst fellingssystem fører man an-tallet masker i stoffet ned til fire, d. v. s. maskene 25, 26, 27 og 28, som befinner seg henholdsvis på nålene 29, 30, 31 og 32. De to trådførere befinner seg begge til venstre for nålen 29.

Som vist på fig. 9 forskyves trådføre-ren 24 ved avslagningen til en stilling mellom nålene 31, 32, slik at ved bevegelsen oppover av nålene, passerer tråden 22 bak nålene 29, 30 og risikerer ikke å bli tatt av disse nåler i den følgende kulering. I dette øyeblikk overfører man masken 26 på nålen 29 og masken 28 på nålen 31 (fig. 10).

Deretter forskyver man hver av tråd-førerne 23, 24 over to nåler og bevirker kulering på en slik måte at, som vist på fig. 11, blir tråden 21 oppfanget i tråd-føreren 23 av nålen 29 og tråden 22 i tråd-føreren 24 tas opp av nålen 31. Deretter kappes trådene 21 og 22 og ved å trekke stoffet i retning av pilen F, låses, som vist på fig. 12, maskene 25 og 26 ved hjelp av tråden 21 og maskene 27, 28 ved hjelp av tråden 22.

I de utførelsesformer som er beskrevet spesielt i forbindelse med tilfellet på fig. 8 til 12, kunne man avslutte stoffet med et annet maskeantall og overføre de forskjellige masker på forskjellig måte. Man ville således i tilfellet med en avslutning med fire masker like godt kunne overføre tre masker på en nål, idet den annen nål ganske enkelt beholder den maske som er der og f. eks. overføre masken 26 og masken 28 til nålen 31. Man ville også kunne avslutte det strikkede stykke med et annet maskeantall, f. eks. seks, åtte, og overføre to masker på den første nål, tre masker på den annen eller tre masker på den før-ste og tre masker på den annen o. s. v., og alle kombinasjoner kan utføres med samme letthet. Man kan også begynne med å trekke i det strikkede stykket, som er kommet til siste trinn, hvilket vil danne en eller to store masker og kutte enten tråden slik som forutsatt, eller alle tre trådene (den på trådføreren og de på masken) eller også la stoffet falle og kutte den eller de tråder som er angitt ovenfor.

I den utførelsesform som er vist på fig. 8—12 fås de fire siste masker på stedet ved tråder som kommer fra de to trådførere 23 og 24 ved den vanlige symmetriske fremgangsmåte for felling. Deretter utfører man ved overføring med musetannkam med en nål på to eller ved to overføringer med en kam med en nål på fire overføringer mot trådføreren på to nåler 29 og 31, som er adskilt ved en fri nål 30. Disse nåler som bærer maskene står overfor kulerplatinene som befinner seg på samme side som tråd-førerne i det øyeblikk da dannelsen av de fire masker avsluttes (fig. 8—11).

Trådføreren 27 forskyves ved fellingen av den siste maskerekke, for at den tilsvarende tråd skal passere bak nålene 29 og 30, slik at den ved den påfølgende kulering bare opptas av nålene 31 og 32. Trådføre-ren 23 stanses mellom nålene 31 og 32 ved dens anslag, som er hensiktsmessig anbrakt, og dens tråd blir ikke opptatt av annet enn nålene 29 og 30. Hver av bærenålene for maskene opptar derfor bare en eneste av trådene (fig. 11), som etter kutting blir trukket av disse nåler tvers gjennom to dobbelte masker ved den siste nedoverføring og låser dem (fig. 12).

Ved utførelsesformen vist på fig. 13 og 14 er stoffet utført på normal måte inntil den med 29 betegnede maskerekke, ved hjelp av nålene 40—43. Hver av maskene i rekken 39 er en dobbeltmaske, som er dannet av to tråder 44 og 45, som kommer fra henholdsvis trådførerne 46 og 47.

Overensstemmende med foreliggende oppfinnelse har man trådføreren 46 være ved venstre jare og man strikker rekkene 48 og 49 ved hjelp av tråden 45 i trådføre-ren 47.

I den stilling som er vist på fig. 13 er det strikket to rekker og ved felling av den annen rekke er trådføreren 47 blitt for-skjøvet slik som angitt ovenfor ved 47a.

Som vist på fig. 14 overfører man masken 51 til nålen 40 og masken 53 til nålen 42, slik at nålen 40 har to enkle masker 50 og 51 og nålen 42 to masker som også er enkle, 52 og 53. Etter at trådførerne 46 og 47 ved den siste kulering er ført til stillingene 46b og 47b, vist på fig. 14, hvor trådføreren 47 stanser trådføreren 46 ved et særlig anbragt anslag, er tråden 44 blitt opptatt av nålene 40 og 41 og tråden 45 av nålene 42 og 43 og hver tråd trekkes således gjennom de masker, som inntil da hang på henholdsvis nålen 40 og 42.

Etter at den endelige avslagning har funnet sted befinner man seg på det stadium som er vist på fig. 14 og man avslutter på den måte som er beskrevet ved ut-førelsesfremgangsmåten, idet glidningen av trådene blir desto lettere ved at nålene 40 og 42 hver bare bærer en eneste maske. Ved denne fremgangsmåte kan man enten bruke trådføreren 46 eller trådføreren 47 for å strikke de to siste rekker av enkeltmasker.

Denne avslutningsmåte er selvfølgelig anvendelig ved alle utførelsesformer for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen og holdbarheten av stoffene er uforanderlig, da rekkene av enkeltmasker 48 og 49 inne-sluttes i den ferdige strømpes søm. På grunn av tilstedeværelsen av disse siste rekker av enkeltmasker blir ikke bare glidningen av maskene på nålene lettere, men også i visse tilfelle avslagningen.

Ved den fremgangsmåte som nettopp er beskrevet er der strikket to rekker 48 og 49 med enkle masker.

Ved fremgangsmåten ifølge fig. 15 og 16 er stoffet utført på normal måte inntil rekkene 54, som består av fire dobbeltmasker, som er fremstilt av en tråd 55 fra en tråd-fører 56 og en tråd 57 fra en trådfører 58.

Trådføreren 56 er anbrakt i jaren til høyre og man strikker en ekstra rekke med enkle masker 59, 60, 61 og 62 på nålene 63, 64, 65 og 66. Trådføreren 58 er da i jaren til venstre.

Når trådføreren 56 er blitt ført i stillingen 56a, overfører man deretter masken 61 til nålen 66 og masken 59 til nålen 64. Man foretar deretter på kjent måte den avsluttende kulering, ved hvilken trådføreren 58 føres til stillingen 58b, d. v. s. jarestillin-gen minus to nåler og trådføreren 56 føres til 56b, jamstillingen.

Man får skjemaet på fig. 16 og man kan da avslutte slik som angitt i eksemplene ovenfor. Fordelene ved den sist beskrevne utførelsesform er at man bare har en rekke med ekstra strikking med enkle masker. I denne utførelsesform kan ikke trådførernes rolle ombyttes. På figurene 13 og 15 kan det dannes en fremmedløkke på den nål som ligger til venstre for nålen 40 eller 66, mens det på fig. 14 og 16 kan dannes en fremmed-løkke ikke bare på denne nål, men også på nålene 41 eller 65.

Ved de ovenfor beskrevne eksempler skjer forskyvningen av en av trådførerne samtidig med fellingen, samtidig med at platinerne er i tilbaketrukket stilling for å muliggjøre denne forskyvning, da tråd-føreren rager inn mellom platinerne.

Ved nålenes bevegelse oppover igjen passerer tråden, som på hensiktsmessig måte drives av den vanlige bevegelse av platinerne, bak de tilsvarende nåler.

På noen maskiner trekkes platinerne ikke fullstendig tilbake ved avslagningen. I så fall er den beskrevne forskyvning av trådførerne umulig, men den kan isteden-for finne sted under maskeoverføringen, idet platinerne må \ære tilbaketrukket i i en viss tid. Bevegelsens avslutning gir det ønskede resultat, da denne bevegelse av nålene og platinerne er praktisk talt den samme som ved avslagningen.

Denne forskyvning av trådføreren under overføringen har den fordel at trådene blir plasert i siste øyeblikk og man unngår at de blir forskjøvet unormalt ved overfør-ingsbevegelsen.

Den ovenfor omtalte forskyvning av trådføreren ved avslagningen eller overføringen finner sted mens bevegelsesorganene på trådfører-skinnene er i ro.

Denne forskyvning skjer derfor ved et ekstra hjelpemiddel, f. eks. en passende kile innført mellom anlegget for jarevog-nen og fingeren på trådførerskinnen.Denne bevegelse kan utføres for hånden ved å stanse maskinen, eller automatisk med spesielle hjelpemidler som tilføyes for dette øyemed.

Et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen består i å foreta innstilling av trådføreren under kulerbevegelsen, mens den beveges ved hjelp av vanlige midler, ganske enkelt ved at automatisk, ved hjelp av de på de fleste kulerstoler allerede til-stedeværende innretninger, innskytes et passende anslag, som begrenser trådføre-rens slaglengde.

Ved den utførelsesform som er vist på fig. 17—20 skjer innstillingen av tråd-førerne, som er nødvendig for at hver tråd kan oppfanges av den ønskede nål, automatisk ved kuleringen ved at slaglengden begrenses i det ønskede øyeblikk. Trådføre-ren 71 stanses ved kuleringen, to nåler foran nålen 74. Herved blir maskene 67 og 68 dobbelte masker, mens maskene 69 og 70 blir enkle, idet de to førstnevnte er fremstilt både av grunntrådene 71 og forsterkningstråden 72, mens de to sistnevnte frem-stilles utelukkende av tråden 72.

Som vist på fig. 18 blir masken 67 over-ført på nålen 73, som bærer masken 68, og masken 69 blir overført på nålen 74, som bærer masken 70.

Man utfører deretter den siste kulering (fig. 19), som begrenses av hensiktsmessige anslag for trådførerne, slik at hver tråd bare oppfanges av to nåler, idet tråden 71 trekkes gjennom maskene 67 og 68 og tråden 72 gjennom maskene 69 og 70. Man avslutter på den ovenfor angitte måte for å få den blokkering som er vist på fig. 20.

Fig. 21—24 viser en tilsvarende utfør-elsesform hvor det bare strikkes en rekke hvori hver trådfører bare kulerer over to nåler, slik at alle avslutningsmaskene (fig. 21) er enkle masker og danner to grupper som er adskilt på midten. Man følger deretter den fremgangsmåte som er beskrevet i forbindelse med fig. 17—20 for å få en lignende blokkering (fig. 24). Ved den avsluttende overføring (fig. 18 —22) kan tråden på visse maskiner passere på den gale side av nålene 92 og 94 (fig. 25). Ved den følgende kulering opptas derfor en løkke på nålene 92 og 94 (fig. 25).

Det er lett å forstå at hvis man kutter trådene 101 og 103 og hvis man trekker i stoffet blir det ingen låsing, fordi nålen 92 driver tråden 101 ut av mask.-ne 9Y og 98. På samme måte driver nålen 94 tråden ut av maskene 99 og 100.

Med andre ord hver gang en nål foran den nål som sist er i bruk danner en løkke, vil kutting av tråden og trekk i stoffet hindre at låsing av maskene finner sted og rakning blir mulig.

Ved strikking av en ekstra rekke, bringes løkkene til å falle, idet tråden 101 ved tilbakebevegelsen bare opptas av nålen 92 og tråden 103 bare opptas av nålen 94 på grunn av trådførernes stoppestilling bak platinen mellom nålene 92, 93 eller platinen mellom nålene 94, 95.

Det skal bemerkes at i det ovenfor beskrevne tilfellet av forskyvningen nedover eller i det tilfellet som er vist på fig. 13, vil fremmedløkkene bare danne seg på den ytre nål, men ikke danne seg på den frie nål i midten.

I den utførelsesform som er angitt på fig. 25 oppfanges tråden 101 etter den kulering hvor løkken 104 er dannet under haken

på nålen 94 og danner derved denne løkke. Ved den følgende kulering som har til følge

at de to løkker faller av, flytter tråden 101

seg mot nålen 93 og befrir seg fra nålen

94, men det kan hende at fremmedløkken 104 flyter og ikke forblir innesluttet under

haken av nålen 94. Tråden 101 trekkes derfor gjennom denne løkke og danner som vist på fig. 26 en maske som er vist punktert og denne maske kan ikke mere falle. Maskene fortsetter å danne seg på den, da masken befinner seg mellom to kulerplatiner, som trådføreren passerer forbi i hver retning.

Denne ulempe opptrer ikke når tråd-føreren forskyves ved avslagningen ved slutten av overføringen, unntatt i det tilfellet som er vist på fig. 15.

Når man utfører forskyvningen ved kuleringen eller på den måte som er angitt på fig. 15, kan man unngå den ovenfor beskrevne ulempe, hvis man sørger for at det ikke er noen midtnål som danner løkken og opptar tråden, og dette kan realiseres ved å utføre avslutningen enten på en enkelt nål eller på to nåler som ligger tilstrekkelig langt fra hverandre, særlig ved to nåler som er adskilt ved tre tomme nåler.

Fig. 27—31 viser avslutningen av stoffet på en eneste nål. Ved denne fremgangsmåte avsluttes stoffet på en måte som er lik den som allerede er angitt på nålene 75, 76, 77 og 78. Hensikten med denne over-føring som derpå er utført, er å samle de masker som er på disse nåler på to nåler, f. eks. 77 og 78, som ligger mellom to kuler-piatiner. Det er fordelaktig å utføre denne overføring ved hjelp av musetannkammen, som utfører overføringen over en nål og som har en dekknål på det ønskede sted for hver fjerde nål.

Ved hjelp av denne kam overfører man masken 79 fra nålen 75 til nålen 76, hvorpå det allerede befinner seg masken 80 (fig. 27) . Deretter overføres maskene 79 og 80 til nålen 77, hvor allerede masken 81 (fig. 28) befinner seg. Man foretar deretter kulering, hvorved trådføreren føres til stillingen 83. Tråden opptas av de to nåler 77 og 78 og trådføreren stiller seg utenfor de to kulerplatiner, idet anslaget automatisk inn-stilles på hensiktsmessig måte.

Under overføringen har "tråden kunnet omslutte nålen 70a, som er foran nålen 78 (fig. 29). For å eliminere den således dannede fremmedløkke 79a, strikker man en ny rekke på nålene 77 og 78, idet tråd-føreren da befinner seg i stillingen 83a. Tråden oppfanges ikke av nålen 78a og følgelig elimineres løkken 79a av seg selv (fig. 30).

Neste operasjon består i å overføre på nålen 78 den maske som på fig. 30 befinner seg på nålen 77. Det kuleres deretter med de samme anslag og man avslutter låsingen ved å stoppe en av trådførerne før dannelsen av disse avsluttende rekker. Man låser med en eneste tråd, hvilket er å fore-trekke, fordi glidningen av tråden for sluttoperasjonen derved lettes. Når masken fra nålen 77 er overført til nålen 78, og det foretas ny kulering, kan tråden også denne gang omslutte nålen 78a (fig. 31) og gi en ekstra fremmedløkke 77a.

Som vist på fig. 31 er strikkingen av ekstramasken 77b tilstrekkelig til at løk-ken 77a faller på samme måte som løkken 79a, som allerede var falt.

Man legger merke til at selv om frem-medløkken, f. eks. 77a er brysom for selve låseoperasjonen og derpå må fjernes, er den allikevel nyttig for strikkingen av sluttmasken på en enkelt nål, fordi platin-masken, som den danner sammen med ho-vedmasken sikrer avslagning av den sistnevnte ved å ta anlegg mot avslagsplatinerne. Det er derfor hensiktsmessig å be-holde fremmedløkken inntil strikkingen av den siste maske og ikke la den falle før i siste øyeblikk, da denne løkke 77a sammen med den normale maske 77 danner en platinmaske, som er heldig for vedlikehol-delse av stoffet og som sikrer riktig utfø-relse av den sluttmaske som er vist på nålen 78 på fig. 31. Den nettopp beskrevne operasjon som foretas med fire nåler, 75— 78, kan også utføres på tilsvarende måte på åtte nåler (fig. 32) uten at man møter de på fig. 26 antydede vanskeligheter, da sluttmaskene forblir i tilstrekkelig stor innbyrdes avstand til at det ikke blir opptatt masker av de nåler som befinner seg mellom de maskebærende nåler.

Ved det eksempel som er vist i fig. 32

overfører man i en første operasjon de

masker som er på nålene 84 og 85 til nålen 86 og maskene på nålene 88 og 89 til nålen

90. Man befinner seg da i den samme stilling som vist på fig. 26. Man strikker derpå en rekke for å komme i en lignende stilling

som vist på fig. 27, hvori bare nålene 86,

87, 90, 91 hver er belastet med enkle masker. Man utfører så en siste overføring fra nålen 86 til nålen 87 og fra nålen 90 til nålen 91, hvoretter det ved en avsluttende kulering ved hjelp av en tråd foretas en låsing av de to masker på nålen 87 og med en annen tråd av de to masker på nålen 91. Man kan også strikke en ny enkel maske på nålene 87 og 91 før man utfører denne endelige blokkering.

Som vist på fig. 33 som er en variant av utførelsen på fig. 27 til 31 kan man ut-føre de operasjoner som er vist på fig. 27 til 30 ved å la de to trådførere virke på en slik måte at man oppnår dobbelte masker inntil sluttmasken 77b, som slik som for-klart i forbindelse med fig. 31 er blitt strikket for å eliminere fremmedløkken 77a. Denne utførelsesmåte har erfaringsmessig vist seg å være særskilt fordelaktig.

I henhold til en annen utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse kan man også overføre sluttoverf øringen usymme-trisk, slik som de utføres med musetannkam, idet man anvender en av dekkammene. Denne mulighet fremkommer ved at disse kammer kan være gjort bevegelige i forhold til sin drivskrue, slik at man i sluttoverføringen kan frigjøre en av kammene, slik at den annen får mulighet til å overskride midten av strikkemaskinen. Da avslutningen av de normale overføringer skjer over to nåler med en tilbakebevegelse på en, kan man hvis man etter dannelse av de fire siste masker forhindre tilbakebevegelsen og fortsetter med overføringen over en maske uten tilbakebevegelse oppnå samme resultat som ved anvendelse av musetannkam.

Man kan også foreta den første over-føring over to nåler og den siste over en, hvorved man unngår et arbeidsslag og man får det på fig. 34 angitte skjema.

Stoffet avsluttes på nålene 116, 117, 118 og 119 med maskene 120, 121, 122 og 123. Med en av dekkarmene sperret overfører man masken 120 til nålen 118, som bærer masken 122, og masken 121 til nålen 119, som bærer masken 123. Man strikker deretter på disse nåler 118 og 119 maskene 124 og 125 og maskene 126 og 127. Derpå overfører man maskene 126 til nålen 119, idet man stadig holder den samme dekkam ubevegelig og man avslutter låsingen på den måte som er angitt ovenfor.

I løpet av disse overføringer og strikkingen av de tilsvarende rekker kan det danne seg fremmedløkker 128 og 129, som man eliminerer på den beskrevne måte.

I den utførelsesform som er angitt ovenfor er den ene av dekkammene frigitt for å tillate den annen dekkam å utføre den beskrevne overføring.

For at denne overføring skal kunne finne sted må den angjeldende dekkam, f. eks. den venstre, overskride midten av strikkemaskinen med to nåler, dvs. det sted hvor dekkammene normalt støter sammen.

I og med at dekkammene beholder sin symmetriske bevegelse, er det nødvendig å forskyve den siste dekkam som må bli uvirksom minst fire nåler mot høyre for at den dekkam, som utfører overføringene, kan forskyve seg ytterligere to nåler mot høyre.

På fig. 35a—35c er det vist en innret-ning ved hvis hjelp man på enkel måte kan realisere frigjøringen av den ubenyttede dekkam.

Fig. 35a viser en kjent fremføringsinn-retning for dekkammen. Forskyvningen av denne kam skjer ved rotasjon av den gjengede aksel 116, hvorpå det er skrudd skruer 117, som bærer fingeren 118. Dekkammen 119 har en finger 120, hvorpå det er festet den gjengede stang 121, hvorpå hylsen 122 skrur seg slik som vist. En fjær 123 bevirker at armene 118 og 120 beveges mot hverandre.

Overensstemmende med den foreliggende oppfinnelse har hylsen 122 en inn-skjæring 124 i hvilken man kan innføre et fremspring 125 på en gaffel 126, idet dette fremspring er festet ved hjelp av klem-skruen 127. I denne gaffel er det dreibart iagret en arm 128, hvis ende som samar-beider med gaffelen bærer to plater 129 og 130 anordnet innbyrdes i vinkel. Man ser at overensstemmende med stillingen av armen er det platen 129 eller platen 130 som trykker mot fingeren 118 og på den måten varierer den relative stilling av dekk-kammen og dens drivskrue.

Da platene 129 og 130 befinner seg i en bestemt avstand fra rotasjonsaksen av armen 128, vil overgangen fra en plate til en annen bevirke forskyvning av kammen over fire eller seks nåler, alt etter behov.

Det er da tilstrekkelig å sette armen 128 i virksomhet i det øyeblikk da man er kommet til det stadium hvor de spesielle overføringer ifølge oppfinnelsen skal foretas, dvs. særlig når man har oppnådd fire masker på fire nåler.

I mange maskiner er det en sperreinn-retning som hindrer et arbeidsslag av mekanismen når en dekkam kommer i berø-ring med den annen. For at dette system ikke skal hindre den forskyvning av dekk-kammen som nettopp er beskrevet, behø-ver man bare som den dekkam som skal settes ut av virksomhet å velge den dekk-kam som bærer styredelen for sperremeka-nismen.

På den måten bevares driftssikker-heten stadig når kammene kommer i innbyrdes berøring med den siste normale overføring. Etter at den uvirksomme dekk-kam er fjernet, virker ikke denne sikkerhet mer, men er heller ikke påkrevet, hvis man gjør avstanden mellom kammene større enn strengt nødvendig, f. eks. en avstand på seks eller åtte nåler.

I de ovenfor beskrevne utførelsesfor-mer foretas overføringene ifølge oppfinnelsen asymmetrisk, f. eks. ved hjelp av musetannkammen, eller ved bruk av bare en enkelt dekkam. Disse overføringer kan også skje på symmetrisk måte ved å bruke fellenålene helt til den ytterste grense. Dette er vist på fig. 35—39.

Som vist på fig. 35 bærer hver av nålene 105, 106, 107 og 108 en dobbeltmaske 109—112, og de to trådførere 113 og 114 står i jaren til venstre. Som vist på fig. 36 overføres masken 109 til nålen 106 og masken 112 til nålen 107. Man utfører derpå den på fig. 37 viste innstilling av tråd-føreren 113 i overføringsretningen, således at den bare avgir tråd til nålen 107, idet trådføreren 114 forblir i jaren. Som vist på fig. 38 og 39 danner det seg en maske på hver av nålene 106 og 107 etter at tråd-føreren 113 er blitt forskjøvet ytterligere to nåler, og trådføreren 114 er blitt for-skjøvet fire nåler.

I denne utførelsesform blir nålen 105 tvunget til å delta i maskedannelsen, idet den er adskilt fra trådføreren ved en kulerplatin, hvilket skyldes den symmetriske overføring og resulterer i en fremmed-løkke 115 (fig. 39). For å eliminere denne fremmedløkke eller en hvilken som helst annen løkke, som eventuelt har kunnet danne seg, foretar man deretter et arbeidsslag med opptagning av masker, unntatt de to sluttmasker i midten, ved å sløyfe maskedannelsen på disse, enten ved å la nålebarren utføre en tomgangsbevegelse, eller ved å holde den i løftet stilling.

Man ser at i utførelsesformen på fig. 35

—39 er vedkommende to nåler ved slutten

av utførelsen av fremgangsmåten symme-

triske med hensyn til den midterste kuler-

platin.

Man kan også bruke dette system med

en symmetrisk sluttoverføring ved å la nå-

lene være frie i midten. For å oppnå dette utfører man når man er kommet til slutt-

trinnet for de fire nåler, først en øknings-bevegelse som lar de to midtnåler 106 og 107 fri for masker. Trådførerne 113 og 114

er selvfølgelig blitt tilbake ved jaren til venstre slik som angitt, men de befinner seg naturligvis to nåler lengere borte.

De forskjellige utførelsesfaser av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er de som nå er beskrevet under henvisning til fig. 36 til 39 og fremmedløkker som kan danne seg elimineres på den måte som er angitt for løkken 115.

Endelig kan man ved fremgangsmåten

ifølge oppfinnelsen, spesielt ved den utfø-relsesform som er beskrevet i forbindelse med fig. 35—39, foreta krysskulering, idet de to trådførere er anbrakt slik at trådene passerer mellom de to nålebærende masker,

slik at kuleringen finner sted etter at trådføreren er forskjøvet to nåler i mot-

satt retning bort fra hverandre.

Likegyldig hvilken utførelsesform for oppfinnelsen som anvendes, vil man alltid ved slutten enten ha en enkel maske på én nål eller to enkle masker på hver sin av to nåler.

For avslutning av stoffet etter at man

har fastgjort trådførerskinnene, kan man enten kutte tråden eller trådene og trekke i stoffet, slik at trådene glir omkring vedkommende nåler og sikrer låsing av de angjeldende masker, eller man kan nøye seg med å trekke lett i stoffet uten å kutte trådene, således at de tråder hvori det trekkes, faller ned under avslagsplatinerne,

og man kan deretter straks begynne med et nytt stoff, f. eks. en annen strømpe. Man kutter deretter tråden og tar bort strøm-

pen i et beleilig øyeblikk, hvorved låsingen finner sted. Med denne arbeidsmåte unngår man den avbruddstid som skyldes kuttin-

gen av trådene, en tid i løpet av hvilken maskinen ikke arbeider.

Claims (14)

1. Fremgangsmåte til avslutning av et strikket stoff, særlig en strømpe, utført på en flatstrikkemaskin, karakterisert ved at etter de vanlige fellinger inntil man har et lite antall av masker, overfører man maskene på like mange nåler som man anvender låse- eller stoppetråder, griper låsetrådene, danner en maske med hver av

dem, kapper låsetrådene og trekker i stoffet mens de med låsetrådene dannede masker fremdeles befinner seg på sine respektive nåler.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man som låsetråd på i og for seg kjent måte anvender den samme tråd som har vært anvendt til strikking av stoffet.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, anvendt på et stoff, som er strikket av flere tråder, iallfall i dets avsluttende del, karakterisert ved at man anvender hver av disse tråder til låsing av like mange maske-grupper.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at før man griper låse-tråden plaseres trådføreren, som avgir denne tråd, på slik måte at den bare er at-skilt fra nålen, som bærer maskegruppen ved en gripeplatine.

5. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 anvendt på et stoff som i det minste i sitt avsluttende parti er strikket ved hjelp av flere tråder, karakterisert ved at man før den endelige overføring av de avsluttende masker strikker minst én rekke av enkle masker med bare en eneste av disse tråder.

6. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 4, karakterisert ved at plaseringen av tråd-førerne for gripning av låsetrådene foregår i det øyeblikk sluttoverføringen av masker finner sted, mens platinene forsvinner i bunnstykkene.

7. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 4, karakterisert ved at plaseringen av tråd-førerne for gripning av låsetrådene finner sted under en av de siste gripninger før den avsluttende overføring.

8. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at stoffet hvor iallfall siuttpartiet er strikket med to tråder, avsluttes på fire nåler, idet man legger to masker over hverandre på en av nålene som befinner seg på en gripeplatines ene side og de to andre masker på en annen nål, som befinner seg på platinens annen side, anbringer trådførerne på begge sider av nålene og forflytter dem i motsatt retning for gripning.

9. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man etter å ha over-ført de siste masker, strikker en ekstra maskerekke, hvorved trådføreren flyttes til den side hvor den befant seg under over-føringen, for å fjerne den overflødige sløyfe som har kunnet danne seg på den første frie nål, som befinner seg ved siden av tråd-føreren når de nevnte overføringer finner sted.

10. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, for å fjerne den overflødige sløyfe ved en av sluttmaskene mens både sløyfen og masken befinner seg mellom to gripeplatiner, karakterisert ved, at man hindrer at mekanismen beveges helt ned ved sin avsluttende maskedannende bevegelse.

11. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 for å fjerne den overflødige sløyfe ved en av sluttmaskene mens både sløyfen og masken befinner seg mellom to gripeplatiner, karakterisert ved at man ved den siste maskedannelse gir nålstangen en bevegelse svarende til det tapte område.

12. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man avslutter tøy-stykket med fire dobbeltmasker bestående av grunntråden og forsterkningstråden, overfører maskene på slik måte at man får tre dobbeltmasker på én nål, hvoretter man strikker en ekstrarekke, overfører en av maskene på nålen som bærer den annen maske, fører inn en av trådførerne, strikker en ekstramaske med bare én tråd og danner en låsemaske med samme tråd.

13. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 ved hvilken strikningen avsluttes med åtte nåler, karakterisert ved at man overfører maskene på de to første nåler til den tredje nål og maskene på den femte og sjette nål til den syvende nål, strikker en rekke som følgelig består av fire masker, overfører venstre maske på den fjerde nål og den nest siste maske på den åttende nål, foretar en gripning således at en av trådene kommer inn i den første gruppe med to masker og den annen tråd inn i den annen gruppe med to masker, så man får to enkeltmasker, kapper de to tråder og trekker ut stoffet.

14. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at fellingene fortsettes inntil man har fått fire masker på fire nåler, og at man overfører den første maske til den tredje nål og den annen maske til den fjerde nål ved hjelp av en fellingskniv, strikker to rekker, som hver består av to masker, overfører masken til venstre til nålen som bærer den annen maske, strikker en kjede med to masker, kapper tråden og trekker stoffet ut av maskinen.