NO120142B - - Google Patents

Description

Bøielig ledning.

Foreliggende oppfinnelse angår bøye-lige ledninger av den art som ikke faller sammen.

For forskjellige formål i husholdning

og industri er det ønskelig å anvende en slange eller ledning som er tett for væske eller gass og som på samme tid er lett bøye-lig og har tilstrekkelig radial styrke til å hindre at den faller sammen når den utsettes for kraftig bøyning eller radial be-lastning utenfra. Der hvor den væske eller gass som skal overføres beveger seg med stor hastighet og spesielt hvis det dreier seg om en gass, har det vist seg ytterligere hel-dig at den bøyelige, radialt forsterkede

ledning har en i det vesentlige glatt indre flate slik at ledningen byr minst mulig motstand mot den fri strøm av materialet. For å oppnå den ønskede radiale forsterkning og motstand mot å falle sammen for slangen, er det blitt vanlig å anvende en om-kretsforsterkning i form av en skrueviklet tråd- eller stoff-bevikling. Der hvor det anvendes en skrueviklet tråd har det vist seg hensiktsmessig å øke bøyeligheten av slangen eller ledningen ved å bølge gum-mien eller det gummierte tekstilstoff mellom vinningene av tråden. Tråd-fjæren er imidlertid av en slik art at den, når den er lagt inn i en gummimasse lett vil skille seg fra denne, og derved ødelegge den ønskede forsterkning og gjøre slangen uskikket for videre bruk. Hvis, på den annen side, den skrueviklede tråd hadde vært lagt inn mellom lag av vevet stoff for å hindre den i å skjære seg gjennom gummirøret, slik som det har vært mest alminnelig praksis tid-

ligere, er bøyeligheten av slangen blitt vesentlig nedsatt.

Det er gjort andre forsøk på å føre inn den skrueviklede tråd i et rørformet gummi-slange-legeme slik at tråden ligger langs den indre overflate av gummidelen i stedet for å ligge inne i denne. Denne anordning har imidlertid vist seg lite tilfredsstillende da tråden blir utsatt for den væske eller gass som strømmer i ledningen slik at den vil korrodere. For å holde trådvinningene i riktig avstand fra hverandre har det dessuten vært nødvendig å bølge røret langs sin indre så vel som sin ytre overflate for å denne seter for trådvinningene. Denne bølging av den indre overflate i røret har vært lite tilfredsstillende da den har dan-net en ytterligere motstand mot strømmer av væske eller gass, slik som nevnt ovenfor. Det har vært forsøkt å korrigere denne bølging av den indre overflate i slangen ved å anbringe forsterkningsdelen mellom en indre og en ytre rørformet gummidel eller ved å fylle bølgene på den indre overflate med en deig av gummi e. lign. Den slange som da fremkommer er ikke tilfredsstillende da tilsetningen av gummi i form av et indre rør eller deig har nedsatt bøyelig-heten av det ferdige produkt og har øket den tid det tar å fremstille det.

Ytterligere forsøk som har vært gjort for å oppnå en forholdsvis glatt og i det vesentlige sammenhengende indre slangeflate har medført anbringelse av forsterkningstråden rundt den ytre omkrets av slangelegemet, men derved er tråden utsatt for å skades eller skilles fra selve slangen under bruk og anordningen har ikke gitt så stor radial forsterkning, spesielt der hvor slangen skal brukes for å overføre et vakuum slik at de radiale arbeidstrykk på slangen er rettet utenfra innover og derved ytterligere bidrar til å skille slangen fra forsterkningstråden. Denne anbringelse av forsterkningstråden rundt den ytre omkrets av slangen har dessuten øket lengden av den tråd som trenges for å forsterke en gitt slangelengde slik at også vekten økes. Den omstendighet at tråd er viklet rundt den ytre omkrets av slangen har også øket dens bøyningsmoment til skade for den øn-skete bøyelighet av slangen.

De mangler som er nevnt ovenfor er overvunnet i henhold til foreliggende oppfinnelse ved en bøyelig ledning som ikke faller sammen og som omfatter en om-kretsforsterkningsdel i form av en plastbelagt skruevikling, og et forholdsvis tynt deformerbart rør av plastmateriale som omgir og delvis omslutter forsterkningsdelen, idet røret er utført med bølger som normalt rager ned mellom vinningene i skrueviklingen inntil planet gjennom det innerste overflateparti på skrueviklingen og det særegne ved ledningen i henhold til oppfinnelsen består i at den indre overflate av røret som omslutter skrueviklingen er forbundet med denne på bare et parti av den omsluttede flate, nemlig på toppene av forsterkningsdelen eller skrueviklingen mens resten av overflaten av skrueviklingen som omsluttes av røret ikke er forbundet slik at det innerste overflateområde på skrueviklingen ligger fritt.

På grunn av at dette tynne elastiske hylster er deformerbart og strekkbart, oppnås at den ferdige ledning blir bøyelig mellom vinningene av forsterkningsanordningen, samtidig som det hindres at ledningen faller sammen.

At plasthylsteret kan deformeres og strekkes skyldes i høy grad at det er bølget slik at det parti av det rørformede hylster som ligger ytterst i en bøy i slangen kan strekke seg fritt slik at det bys minst mulig motstand mot slik bøyning. På grunn av den bøyelige og strekkbare natur av hylsteret på den indre eller folde-siden av en slangebøy vil det samtidig ytes minst mulig motstand mot den sammentrykking som normalt finner sted under slik bøyning. Til tross for den minimale motstand som ytes mot den nødvendige strekking og sammentrykking som følger med bøyningen av slangen, vil slangen i henhold til oppfinnelsen ikke desto mindre holde vinningene av omkretsforsterkningen på riktig plass og de får ikke anledning til å overlappe hverandre eller klemme hverandre sammen, hvilket ville nedsette den nødvendige radiale forsterkning. Denne sammenklem-ing og sammenblanding av vinningene av omkretsforsterkningen har lettest for å forekomme på den siden av slangen som vender i retning mot bøyningen men vil ved en slange i henhold til oppfinnelsen hindres ved foldingen av det forholdsvis tynne, klebete, strekkbare og bøyelige hylster mellom hver vinning slik at det dannes en sperring mot at nabovinninger glir opp på hverandre eller over hverandre.

Under bøyning av slangen vil det således forekomme at plasthylsteret reagerer på to bestemte måter i forhold til omkretsforsterkningen. På den siden som vender mot retningen for bøyningen, som forklart ovenfor, blir hylsteret foldet eller krøllet opp mellom nabo-vinninger av forsterkningen slik at det dannes en demning eller sperring som raker litt innover mellom vinningene. På den annen side vil det mot-satte parti av slangen eller det parti av hylsteret som vender bort fra retningen for bøyningen strekkes under spenn og blir delvis trukket bort fra nabovinninger av forsterkningen slik at vinningene blir stik-kende litt innover fra den normalt glatte, sylindriske indre slangeflate. Når slangen føres tilbake til sin rette stilling vil selvsagt elastisiteten i plastmaterialet i hylsteret gjøre at det vender tilbake til den ønskede i det vesentlige glatte, sylindriske form både i bøyningen og på den annen side. På grunn av denne viktige reaksjon som skyldes arten av forbindelsen mellom plasthylsteret og omkretsforsterkningen, er de re-lative dimensjoner av disse to slangeele-menter og de fysiske egenskaper for de materialer hvorav de er fremstillet av be-tydning. Det har vist seg at en hylster-veggtykkelse som er vesentlig mindre enn tverrsnittsdiameteren for forsterknings-vinningen bidrar til de gode resultater som oppnås.

I tillegg til de faktorer som er nevnt, har det vist seg hensiktsmessig å sørge for passende avstand mellom vinningene av forsterkningsdelen. For å oppnå den mest ønskelige grad av bøyelighet samtidig som det unngås kinking eller folding under bøy-ning, er det å foretrekke å legge vinningene i en slik avstand at avstanden mellom nabo-rygger av bølgene målt på den ytre overflate av røret ikke overstiger ti ganger diameteren av forsterkningsdelen. Større avstand har vist seg å gi en slange som ikke har tilstrekkelig bøyelighet. Med forholdsvis tynne rør, slik som beskrevet, vil det dessuten lett forekomme at materialet trekkes innover under vakuum eller tvinges utover under trykk. Hvis slangen dessuten utsettes for ytre krefter eller trykk, vil den for lett falle sammen eller bli flat med vinningene tvunget ut av stilling hvis denne avstand ikke overholdes.

Med hensyn til det materiale som skal anvendes i hylsteret og omkretsforsterkningen i henhold til foreliggende oppfinnelse, er det klart at det under riktige forhold ved sammensetning og fremstilling kan brukes en stor mengde forskjellige plastmaterialer, idet denne betegnelse skal bety slike materialer som inneholder som vesentlig bestanddel et organiske stoff med høy molekylarvekt, som er fast i ferdig tilstand og kan formes ved flyting på ett eller annet trinn under fremstillingen eller under behandlingen til ferdige gjenstander. Det er imidlertid å foretrekke at dette material, spesielt materialet i hylstret kan deformeres og strekkes. Denne gruppe av foretrukne materialer omfatter naturlig gummi, de forskjellige syntetiske gummi-lignende masser f. eks. polykloropren (såkalt neopren), butadien-styren-kopolymerer (Buna-S eller GR-S), akrylsyre-butadien-nitril-kopolymerer (Buna-N eller Gr-A), de forskjellige polysulfider som er kjent under navnet Thiokol, butylgummi, de forskjellige formbare organiske termo-plast-materialer, f. eks. vinyl-kopolymerer, cellulose-plaster f. eks. celluloseacetat, cel-luloseacetatbutyrat, polyetylen o. 1. Mens arket eller hylstret for slangen i alminnelighet vil bestå først og fremst av ett av disse materialer eller en blanding eller kombinasjon av hvilke som helst av dem, kan forsterkningsanordningen ha lignende sammensetning eller den kan omfatte en tråd eller elastisk metallkjerne omgitt av et overflatebelegg av slikt plastmaterial.

For nærmere å forklare oppfinnelsen skal det nå, under henvisning til vedføyete tegning beskrives en foretrukket utførel-sesform for slangen i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 viser et oppriss, delvis i snitt av en forsterkning som egner seg for anvendelse i den bøyelige ledning i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser et oppriss, delvis et snitt av den ferdige ledning i henhold til oppfinnelsen og viser den ytre bølgete form for denne. Fig. 3 viser et lengdesnitt gjennom den slange som er vist i fig. 2, tatt etter linjen 3—3 i fig. 2. Fig. 4 viser et lignende lengdesnitt gjennom samme slange slik som den frem-trer når den er bøyet.

Omkretsforsterkningen 10 i fig. 1 er vist bestående av vinninger 11 som ligger i avstand fra hverandre og består av et sammenhengende sammensatt element som er viklet skrueformet. Selv om skrueformede typer av forsterkninger fremstillet

av et sammenhengende element er mest

alminnelig i bruk i bøyelige ledninger, er det klart at denne forsterkning også kan bestå av enkelte hele vinninger som ligger i avstand fra hverandre og som, even-tuelt, kan forbindes ved hjelp av passende tverrledd. I den foretrukne utførelsesform som er vist i fig. 1 består forsterkningen av en skrueformet tråd eller lignende me-tallelement 12, omgitt av et belegg av plastmaterial 13 av den type material som er angitt ovenfor. Selv om trådkjernen 12 er anordnet for å gi den ønskede radiale forsterkning og fj æring, er det klart at ele-mentet 10 kan bestå helt ut av et plastmaterial hvor dette material er satt sammen slik at det gir den ønskede styrke og stivhet og samtidig ha de overflateegen-skaper som er nødvendige for oppbyggin-gen av slangen slik som det skal beskrives nærmere nedenfor. Plastbelegget 13 kan være lagt på tråden 12 før eller etter at den er formet til den ønskede forsterk-nings-skrue. Denne anbringelse av det plastiske material på metalldelen kan skje ved enkel dypping eller ved besprøytning med plastmaterialet eller ved å legge pla-sten på i arkform ved såkalt «slubbing». Plastbelegget kan også, fortrinsvis mens tråden ennu er rett eller bare løst slått, legges på ved sprøyting (ekstrudering) av et plastdekke direkte på tråden. I alle tilfeller gjøres det intet forsøk på å klebe det plastiske trådbelegg på selve trådkjernen, idet det er helt tilfredsstillende hvis trådkjernen kan bevege seg noe i forhold til det omgivende hylster eller belegg. Forsterkningsdelen er i alminnelighet rund eller har i det vesentlige sirkelformet tverrsnitt.

Den slange som er vist i fig. 2 er fremstillet ved å anbringe et forholdsvis tynn-vegget rørformet hylster 14 om den skrueformede del 10 i fig. 1. Den ytre bølging skaffes ved å tvinge dette hylster mellom vinningene av forsterkningen slik at det dannes fordypninger 15 mellom toppene eller bølgeryggene 16.

Som best vist i fig. 3 er denne bølging av hylstret utført slik at den indre overflate av hylstret på de steder hvor fordypningene 15 ligger mellom forsterkningsvinningene 11 vil bringes til å rake inn i det plan som dannes av den indre omkrets av vinningene som ligger på linje med hverandre slik at det fremkommer en omtrent sylindrisk indre overflate. For at den omtrent glatte, sylindriske indre slangeflate skal oppnås temmelig nær, kan den indre omkrets av hylstret gjøres rett og flat i stedet for krum med den indre overflate av forsterkningsvinningene avflatet på samme måte slik at alle de avflatede overflater av både forsterkningsvinningene og hylstret ligger i samme plan. Dette kan oppnås ved å utøve tilstrekkelig trykkforskjell under fremstillingen slik at de innerste partier av røret også vil bli avflatet.

Ved fremstillingen av denne slags slanger for å skaffe den ønskede omtrent sylindriske indre overflate og på samme tid en hel utførelse, hvor forsterkningsvinningene utgjør en integrerende del av hele slangen, bør plastmaterialet som vel-ges for de forskjellige bestanddeler, dvs. plasthylstret og minst overflatene av omkretsforsterkningen, være tilstrekkelig like eller stå i et slikt forhold til hverandre at de, når de har oppnådd sine respektive til-stander av statisk flyt, vil smelte sammen eller i det minste være istand til å klebe permanent. I stedet for sammensmelting kan disse komponenter klebes sammen ved hjelp av oppløsningsmidler eller klebe-midler.

Ved fremstillinge av en foretrukket utførelsesform for en slange i likhet med den som er vist på tegningen, blir en tråd-kjerne 12, fig. 1, ført gjennom en maskin for fremstilling av isolasjonsrør eller en ekstruder for å oppnå trådbelegget 13 av plastmaterial.

En typisk plastmasse som kan anvendes som trådbelegg kan være:

100 vektsdeler polyvinylklorid-harpiks

2 » stabilisator, f. eks. blystearat 30 » mykningsmiddel, f. eks. dibutylftalat

1 » smørevoks

Når tråden er belagt på denne måten kan den føres gjennom en vanlig maskin for fremstilling av fjærer for å gis den skrueform som gir de spesielle forsterk-ningsvinninger 11 i avstand fra hverandre. I praksis kan det være ønskelig å forme denne plastbelagte trådfjær med vinningene tett sammen eller faktisk ved siden av hverandre.

Denne skruefjær kan så trekkes ut på en hul gjennomhullet dor hvis ytre diameter svarer til den ønskede indre diameter av den ferdige slange. Når trådskruen anbringes på doren kan en skruedrevet fø-ringsarm skille de tette vinninger i den for-formede skrue og samtidig sette hver av disse vinninger under svakt spenn mot dor over f laten. I en foretrukket slangeut-førelse ligger de enkelte vinninger i den skrueformede forsterkning ca. 6 mm fra hverandre, og i denne endelige stilling blir skruen holdt fast ved hjelp av bånd eller passende klemmer ved endene.

Et rørformet hylster som er fremstillet på forhånd av et lignende plastmaterial blir så anbragt rundt omkretsforsterkningen slik som denne er strukket ut på den gjen-nomhullede oppbygningsdor. Denne anbringelse av hylstret, hvis indre diameter er lik eller bare ubetydelig større enn den ytre diameter av doren, kan hensiktsmessig foregå ved å sette en ende av hylstret inn på enden av doren og så sette lufttrykk på den annen ende av røret med det re-sultat at det vil utvide seg radialt og gli lett inn på doren, til tross for tilstedevæ-relsen av forsterkningen på denne. Selv om den naturlige elastisitet i det plastmaterial som anvendes i hylstret kan brin-ge dette til å anta bølgeform og delvis omslutte hver av vinningene i omkretsforsterkningen, er det i alminnelighet ønskelig og nødvendig å utøve ekstra bølgings-krefter for å trekke hylstret ned mot doren mellom forsterkningsvinningene som ligger i aksial avstand fra hverandre. Selv om denne operasjon, etter tradisjonen, medfører anvendelse av en formesnor som vikles rundt utsiden av hylstret mellom vinningene av forsterkningen for slangen, har det vist seg, spesielt hvor det brukes plastmaterialer og disse materialer varmes opp til den tilstand hvor de er i stand til å flyte plastisk, at bølgingen hensiktsmessig kan oppnås ved riktig anvendelse av en trykkforskjell mellom atmosfæren som omgir slangen og trykket inne i denne. Da det brukes en gjennomhullet dor ved en foretrukket fremgangsmåte for oppbygging av slangen i henhold til oppfinnelsen vil en trykkforskjell mellom utsiden av slangen og det indre av doren fremkalle den ønskede bølging. For å skaffe denne trykkforskjell kan det rørformede hylster 14 anbringes rundt doren slik at det dekker hullene i doren godt og endene av doren kan tettes. Når så doren med slange-anordningen blir anbragt i et kammer med større trykk, f. eks. i en vulkaniseringsovn, e. 1. under trykk vil det større utvendige 91 trykk virke radialt innover mot doren slik 5 at den ønskede bølging fremkommer. I 2' stedet for på denne måten å øke trykket utvendig på slangen og doren, kan samme 1 virkning oppnås ved å nedsette trykket inne i doren når først plasthylstret er an- 1 bragt på denne slik at hullene i dor- 1 veggen tettes. Denne trykknedsettelse kan oppnås ved hjelp av en vanlig vakuum - pumpe og kan først utføres i det indre av ^ doren når denne er tettet eller kan opp- d rettholdes ved stadig pumping under opp- r varmingen og formingen av plastmateri- ^ alene. c

Hvordan så enn det plastiske hylster s 14 tvinges mot doren, vil hevningen av t temperaturen for de plastiske materialer a til over deres smelte- eller myknings- c punkt være slik at disse materialer vil bli r formet mot den glatte, sylindriske overflate t av doren og den indre omkrets av slangen r vil få en omtrent glatt sylindrisk overflate. Samtidig vil den myknede tilstand av plastmaterialene være slik at de vil smelte \ eller flyte sammen under denne oppvarm- \ ing slik at det fremkommer en enhet hvor j trådbelegget 13 vil være permanent for- j bundet med plasthylstret 14. Hvis det an- \ vendes et varmeherdende stoff, f. eks. vulkaniserbar gummi eller kunstgummi, vil det være nødvendig å opprettholde vulka-niseringstemperaturer og -trykk inntil . vulkaniseringen er fullført. På den annen side kan plastmaterialene, når det anvendes termoplaster, f. eks. polyvinylklorid-harpikser, måtte holdes på hevete tempe-raturer bare tilstrekkelig lenge til at det oppnås fullstendig mykning og fullkom-men flyt for disse materialer under tildannelsen av den bølgede slange. Når det dreier seg om bare termoplastmaterialer vil det selvsagt være nødvendig å opprettholde bølgingskreftene f. eks. trykkfor-skjellen mellom utsiden og innsiden av slangelegemet inntil plastmaterialene har temperatur over sitt mykningspunkt eller den tilstand hvor de kan flyte plastisk.

De plastmaterialer som benyttes i hylstret kan bestå av et stoff i likhet med det som ble angitt i forbindelse med trådbelegget. Ved siden av denne samme form for trådbelegg kan det imidlertid benyttes en vulkaniserbar masse f. eks. gummi eller hvilken som helst av de vel kjente kunst-gummimasser og en blanding av en slik masse og en polyvinylkloridharpiks har vist seg spesielt egnet. Denne spesielle masse kan ha følgende sammensetning, regnet i vektsdeler:

5 deler butadien-akrylsyrenitril-kopolymer 5 » polyvinylkloridharpiks 0 » fyllstoff, f. eks. hydratisert silikatdioksyd 0 » mykningsmiddel, f. eks. dibutylftalat ,5 » svovel ,5 » aksellerator, f. eks. bensotiasyl- disulfid I fig. 3 og 4 vil det sees hvorledes den ndre ledningsoverflate er og hvorledes [en oppfører seg ved bøyning av slangen. )et vil legges merke til at den indre over-late av forsterkningen blir avflatet mot loren under tildannelsen av slangen slik om beskrevet ovenfor, men hele overfla-tn av ledningen er faktisk brutt på grunn LV den omstendighet at hylstret hever seg >ver og legger seg rundt hver av forsterk-lingsvinningene. På hver av vinningene )lir det således minst en liten strek eller •ille 22 som begrenser hver side av for-iterkningsvinningene og svakt . avbryter sammenhengen av den indre slangeover-llate. Da imidlertid de avflatede segmen-;er lia av forsterkningsvinningene og de .nnerste partier 15a av hylstret 14 ligger på linje i samme plan i lengderetningen Cor slangen, vil luftstrømmen inne i ledningen ikke avbrytes særlig og virkningen av en glatt slange er oppnådd. Når en slik slange som den som er vist i fig. 3 bøyes slik som vist i fig. 4 vil det legges merke til at de partier 17 av hylstret som ligger mellom forsterkningsvinningene 18 i retning bort fra retningen for bøyningen blir tvunget til å strekke seg og søke å trekke seg opp og bort fra sitt normale tette del-vise inngrep med forsterkningsvinningene. Samtidig vil de partier 19 av hylstret som ligger mellom forsterkningsvinningene 20 på den side av slangen som vender mot retningen for bøyningen søke å folde eller bukle seg mellom de enkelte forsterknings-vinninger.

Det har vist seg at det material som egner seg best til å oppføre seg slik ved bøyning er de som både deformeres lett og som er tilstrekkelig elastiske til å gjen-innta sin opprinnelige stilling så snart bøyningen opphører slik at den indre overflate av ledningen vil vende tilbake til en omtrent glatt sylindrisk form. Det har også vist seg at til tross for arten av det material som anvendes, kan de mest tilfredsstillende resultater oppnås hvis vegg-tykkelsen for plasthylstret er forholdsvis liten i forhold til dimensjonene for omkretsforsterkningen, f. eks. diameteren av den belagte tråd. Når det brukes et forholdsvis tynt hylster vil ikke bare materialet lettere strekke seg på den side av slangen som vender bort fra retningen for bøyningen og tillate at vinningene spriker på dette sted, men det parti av hylstret som vender mot retningen for bøyningen vil også lett folde seg til riktig stilling mellom de enkelte vinninger. Da disse vinninger søker å sprike ved toppen eller utenpå bøyningen, vil hver av disse vinninger søke å samle seg ved bunnen. Når denne samling finner sted har det vært en vanlig svakhet ved tidligere kjente slanger at vinningene ville gli opp på hverandre slik at den radiale forsterkning ville gå tapt og slangen ville bli utsatt for å falle sammen når den utsettes for radiale belastninger fra utsiden. Det er et karak-teristisk trekk ved foreliggende slange med sitt forholdsvis tynne plasthylster som omgir omkretsforsterkningen at til tross for at hylstret har så lett for å strekke seg og trekke seg sammen igjen, vil det oppnås en tilfredsstillende sperring mot slik ikke ønskelig sammenlegging av de enkelte vinninger på grunn av at hylstret bøyer seg så lett at det danner små sperringer 21 mellom de enkelte vinninger. Da hver av disse vinninger har en overflate som er i ett med hylstret og derved holdes i fast stilling i forhold til dette er foldingen av dette tynne hylster ved bøyning av slangen alt som trenges for å hindre tap av forsterkning og sammenfalling av slangen.

Selv om opprettholdelsen av den riktige avstand mellom forsterkningsvinningene krever at hver vinning er forbundet permanent med det omgivende hylster, er det mulig og til tider ønskelig at denne permanente forbindelse er begrenset i det vesentlige til en smal bane som følger den ytterste periferi av tråden slik som den er skrueviklet. Det parti av det elastiske hylster som normalt omslutter tråden vil således fritt kunne rette seg ut ved bøy-ning av slangen slik at det kan foregå en større forlengelse på den side av slangen som vender bort fra retningen for bøynin-gen før materialet i hylstret må strekkes. Herved vil slangen bli meget mere bøyelig. Da materialet er elastisk, vil hylstret vende tilbake til sin normale stilling rundt tråden når slangen rettes ut slik at den ønskede omtrent glatte indre slangeoverflate opprettholdes til tross for at det er sørget for øket bøyelighet på denne måten.

I fig. 3 kan eksempelvis belegget 13 på tråden 12 være klebet til hylstret 14 bare langs en meget smal bane som følger det parti av den ytre omkrets av forsterkningsdelen som er betegnet 23. Selv om det faktiske flateinnhold av klebingen mellom hylster og belagt tråd således er noe begrenset kan hylstret på grunn av sin form-barhet og sine elastiske egenskaper bringes til å omslutte trådvinningene over et be-traktelig parti av deres overflate. I slike tilfeller kan dette parti av hylstret 14 som omslutter tråden uten å være klebet til denne fritt kunne trekke seg vekk fra tråden slik at spalten 22 blir større, men vil vende tilbake til sin stilling rundt tråden når slangen rettes ut. Samtidig vil de normale ko-plane overflater lia og 15 a av hylstret, henholdsvis forsterkningsdelen vende tilbake til sitt fellesplan for å gi den ønskede omtrent glatte indre slangeoverflate.

Der hvor flateinnholdet av klebingen mellom hylster og belagt tråd er begrenset på denne måten er det klart at hylstret ved kraftig bøyning av slangen vil bli trukket bort fra sin stilling i planet for de ikke avflatede partier av forsterkningsvinningene som normalt ligger koaksialt på linje med hverandre. Selv om dette til en viss grad endrer den omtrent glatte sylindriske natur av den indre ledningsoverflate, har det vist seg at den stadige tilstedeværelse og innretning av de avflatede partier lia av forsterkningsvinningene gir en omtrent sammenhengende flate som stadig er i stand til å overføre væsker eller gass mere effektivt enn ved tidligere utførelser av bølgete slanger.

På grunn av denne virkning av de avflatede segmenter på slangens over-føringsevne for luft, er det ikke absolutt nødvendig at disse partier av det bølgede hylster mellom forsterkningsvinningene er avflatet så lenge vinningene ligger forholdsvis tett og selv er avflatet langs de partier som er fri mot det indre av ledningen. I slike tilfeller må fordypningene i det bølgede hylster bare være så dype at deres innerste partier 15a tangerer den linje eller det plan som følger de forskjellige avflatede partier av forsterkningsvinningene. Det har vist seg at en slange som er bygget opp på denne måten bør ha en avstand mellom de enkelte forsterkningsvinningene som er mindre enn ti ganger tverrsnittsdiameteren for selve forsterkningen.

Selv om den spesielle tykkelse av hylstret vil avhenge av størrelsen av slangen og størrelsen av den forsterkning som anvendes, har det vist seg at for slanger med en indre diameter på fra ca. 1,25 cm til ca. 6,25 cm (y2"— 2y2" slanger) er det

å foretrekke å ha en veggtykkelse for røret

på høyst omtrent halvdelen av diameteren

av omkretsforsterkningen, dvs. av trådskruen med plastbelegget. I en foretrukket

utførelsesform er det bygget en slange

med en indre diameter på ca. 3,1 cm (lVi")

under anvendelse av en forsterkning av en

plastbelagt ståltrådskrue med ca. 6 mm

avstand mellom centrene for de enkelte

vinninger og med en samlet diameter på

ca. 2 mm, med en veggtykkelse for plasthylstret på 0,8 mm.

Claims (2)

1. Bøyelig ledning som ikke faller sammen og som omfatter en omkretsforsterk-ningsdel i form av en plastbelagt skruevikling, og et forholdsvis tynt deformerbart

rør som består av plastmaterial og som omgir og delvis omslutter forsterkningsdelen, idet røret er utført med bølger som normalt rager ned mellom vinningene i skrueviklingen inn til planet gjennom det innerste overflateparti på skrueviklingen, karakterisert ved at den indre overflate av røret (16) som omslutter skrueviklingen (11) er forbundet med denne på bare et parti av den omsluttete flate, nemlig på toppene av forsterkningsdelen eller skrueviklingen, mens resten av overflaten av skrueviklingen som omsluttes av røret ikke er forbundet, slik at det innerste overflateområde på skrueviklingen ligger fritt.

2. Ledning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at de åpne vinninger av skrueviklingen har sirkelformet tverrsnitt, avskåret med en flat flate som ligger rundt den indre omkrets av skrueviklingen og utgjør en del av overflaten av denne.