NO119903B - - Google Patents

Description

Radaranlegg med roterende antenne.

Foreliggende oppfinnelse angår et radaranlegg med kontinuerlig roterende antenne og en indikator med en skjerm, på hvilken en indikering beveges synkront med antennens omdreining. Retningen av et radarekko i et slikt anlegg bestemmes ved iakttagelse av indikeringens stilling på indikatorskjermen, i det øyeblikk mottak - ningen av signalet skjer, fordi stillingen av indikeringen angir retningen av antennen i øyeblikket. Stillingen av indikeringen har hittil vanligvis vært bestemt ved hjelp av en kursskala i forbindelse med indikatoren. Bestemmelse av kursen kan lettes ved an-vendelse av en innretning for frembringelse av en annen indikering på skjermen for å angi en kursmarkering, hvis stilling kan innstilles manuelt eller automatisk.

Ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter et radaranlegg med kontinuerlig roterende antenne en vekselstrømgenerator, som drives av antennen eller synkront med denne for frembringelse av en vekselstrøm, hvis frekvens er et kjent multiplum av antennens rotasjonsfrekvens, en indikator med skjerm på hvilken en indikering beveges synkront med antennens omdreining, slik at indikeringens stilling til enhver tid representerer den tilsvarende vinkelstilling av antennen, en pulsgenerator som energiseres fra nevnte vekselstrømgenerator av kortvarige pulser synkront med veksel-strømmen, som tilføres pulsgeneratoren, en krets omfattende en faseskyver for tilfør-sel av vekselstrøm fra nevnte vekselstrøm-generator til pulsgeneratoren ved hvis hjelp fasen av vekselstrømmen som tilføres pulsgeneratoren kan endres, og en velger som er innrettet til å velge en eller flere pulser som er frembragt av pulsgeneratoren for hver omdreining av antennen for å få en eller flere markeringspulser for antennens stilling. Ved regulering av faseforskyveren kan pulsenes fase endres i forhold til vek-selstrømmens perioder og således endres i forhold til antennens vinkelstilling. Da vekselstrømmen har en frekvens som er et multiplum k av antennens rotasjonsfrekvens, vil antall pulser som stammer fra hver omdreining av antennen være lik k og velgeren muliggjør at den nødvendige puls eller pulser av k mulige pulser kan velges. Kretselementer kan anordnes for tilførsel av den valgte puls eller pulser til indikatoren for å frembringe en antennestillingsmarkering eller -markeringer ved endring av indikeringen på skjermen, f. eks. ved å gjøre indikeringen tydeligere, og ved denne anordning blir det således frembragt en markering eller markeringer på skjermen, hvis stilling er avhengig av hvilken av k-periodene pr. antenneomdreining som velges og av graden av faseforskyvning som er innført av faseskyveren. Faseskyveren kan være kalibrert slik at den synlige indikering kan innstilles til å stemme overens med en hvilken som helst vinkelstilling av antennen.

I alminnelighet vil det være ønskelig å innrette velgeren til valg av en puls i hver fulle omdreining av antennen, slik at bare en eneste indikering blir synlig på skjermen. I enkelte tilfeller imidlertid, kan det være ønskelig med to eller tre etter hverandre følgende pulser i hver hele rotasjon av antennen, som gjøres synlig på indikeringen på skjermen. Det må sørges for at man kan kople velgeren ut av kretsen, slik at alle pulser tilføres katodestråle-røret for enkel begynnelsesinnstilling av apparatet.

Det vil fremgå at lengden av pulsene ikke er kritisk. Hvis indikeringen gjøres mer synlig skal pulslengden fortrinnsvis være tilstrekkelig lang til at hele indikeringen gjøres synlig, men den skal være svært kort i forhold til en omdreining av antennen for å unngå at den gir en for bred linje på skjermen.

Det skal fremheves at velgeren kan være elektrisk eller mekanisk eller en elek-tro-mekanisk kombinasjon. '

I en utførelse av den ovenfor nevnte velger består denne av en roterende bryter med en faststående kontaktdel og en bevegelig kontaktdel, idet den bevegelige kontaktdel drives av en elektrisk synkronmotor med vekselstrøm fra faseskyverens utgang. Når velgeren bare skal velge en puls i hver omdreining av antennen innrettes synkronmotoren vanligvis for drift av den bevegelige kontaktdel over en reduksjonsutveksling med et omsetningsforhold som bortsett fra variasjoner som skyldes regulering av faseskyveren roterer den bevegelige kontaktdel med samme' hastighet som antennen. En lignende innretning kan brukes for to eller tre etter hverandre føl-gende pulser som skal velges i løpet av hver omdreining av antennen.

I en annen anordning av den ovenfor nevnte velger, omfatter denne en roterende bryter med to i forhold til hverandre roterbare kontaktdeler, hvor eri av disse kontaktdeler er koblet med faseforskyveren for å roteres en vinkel som er lik kontaktdelens vinkelforskyvning bevirket av en hver innstilling av faseskyveren, og den annen kontaktdel drives kontinuerlig synkront med og med samme hastighet som antennen. Den annen kontaktdel drives fra antennen av en «inagslip»-innretning.

Begge de ovenfor nevnte typer av velgeren kan omfatte en bryteranordning som er innrettet til å slutte en styrekrets i løpet av perioder som er nødvendige for gjennomslipning av ønsket kursmarkering eller kursmarkeringen. Fortrinnsvis er den roterende bryter innrettet til å bryte en likestrømstyrekrets i løpet av de perioder som er nødvendige for gjennomslipning av ønsket kursmarkering eller kursmarkeringer, idet likestrømstyrekretsen er innrettet til ved hjelp av en elektronbryter å styre tilførselen av kursmarkeririgspulser til indikatoren.

I stedet for å gjøre bruk av eh brytef i en krets, gjennom hvilken pulsene tilfø-res indikatoren, kan den ovenfor nevnte velger omfatte en telleinnretning for å telle pulser i etter hverandre følgende gruppér av pulser fra pulsgeneratoren, hvorved en eller flere pulser i hver gruppe kan velges ut, en tilbakestillingsstyring drevet direkte eller indirekte fra antennen for å gi en styrepuls når antennen befinner seg i en forut bestemt vinkelstilling eller vinkelstillinger, og kretselementer for tilførsel av styrepulsene til telleinnretningen for å til-bakestille denne, hvorved tellingen av pulser begynner når antennen befinner seg i nevnte forut bestemte stilling eller stillin-ger. Ved denne anordning er det frembrakt en eller flere identifiserte pulser overensstemmende med en eller flere valgte vinkelstillinger av antennen, og disse gir når de tilføres skjermen vinkelretnings-markeringer. Selv om spesielle pulser velges er alle pulser fremdeles tilgjengelige, slik at det er mulig å tilføre skjermen en serie markeringer hvor en eller flere markeringer er gjort identifiserbare for å angi en eller flere spesielle vinkelstillinger av antennen. Bruken av telleinnretningen sammen med en tilbakestillingskrets sikrer at tellingen av pulsene for å gi en spesiell valgt puls, alltid begynner riktig.

Tilbakestillingsstyreinnretningen kan bestå av en mekanisk bryter eller den kan bestå av en egnet pulsfrembringende krets, slik som i det følgende beskrevet, for frembringelse av ønskete styrepulser. I et hvert tilfelle må det anordnes en differensieringskrets for differensiering av styrepulsene fra tilbakestillingsstyreinnretningen før pulsene tilføres telleinnretningen. Hvis dette er gjort er varigheten for bryterslut-ningen, hvis det anvendes en mekanisk bryter, uvesentlig. For å sikre seg at telleinnretningen ikke mister noen puls fra pulsgeneratoren, må fasen av pulsgenera-torens utgang være således innrettet at pulsene herfra ikke opptrer samtidig med bryterpulsen, dvs. den ovenfor nevnte kortvarige puls som utledes fra bryterutgangen eller bryterens slutteperiode hvis bryterutgangen brukes direkte for tilbakestilling av telleinnretningen.

Hvis det er ønskelig å endre fasen for markeringsindikasjonen eller indikasjo-nene på skjermen i forhold til antennens vinkelstilling, er det i dette tilfelle nød-vendig å forskyve fasen av pulsen i nød-vendig grad og også å endre vinkelstillingen for ovenfor nevnte kontakter (i forhold til antennestillingen) i tilsvarende grad.

Tilbakestillingsstyreinnretningen kan omfatte en roterende bryter med en faststående kontaktdel og en bevegelig kontaktdel, idet den bevegelige kontaktdel drives av en elektrisk synkronmotor med vek-selstrøm fra faseskyverens utgang. Alter-nativt kan tilbakestillingsstyreinnretningen omfatte en roterende bryter med to i forhold til hverandre roterbare kontaktdeler, hvorav den ene er koblet med faseskyveren for å roteres en vinkel lik vinkelforskyvningen av markeringen bevirket av en hver innstilling av faseskyveren, og den annen kontaktdel drives kontinuerlig synkront med og med samme hastighet som antennen. Det kan i enkelte tilfeller være å foretrekke å unngå bruken av kontinuerlig drevne roterende brytere, og dette kan oppnås ved å benytte som den ovenfor nevnte tilbakestillingsstyrekontroll en «magslip»-sender, som er således innrettet at dens rotor roterer synkront med og med samme hastighet som antennen, en «magslip»-mottaker med statoren elektrisk forbundet med statoren i «magslip»-senderen, organer for kobling av rotoren i «magslip»-mottakeren med faseforskyveren for å rotere denne en vinkel som er lik vinkelforskyvningen av markeringspulsene bevirket av en hver innstilling av faseskyveren, og en styrekrets som er innrettet til å frembringe pulser som utgjør de nevnte styrepulser, tilsvarende en av de to karakteristiske nullpunkter ved hver omdreining av antennen, for den spenning som frembringes i «magslip»-mottakerens rotor. Denne anordning tillater frembringelse av styrepulser med en nøyaktighet som er lik eller større enn det er mulig med en roterende bryter.

Den ovenfor nevnte telleinnretning er fortrinnsvis innrettet for telling av det samlede antall pulser ved en omdreining av antennen, og tilbakestillingsstyreinnretningen er innrettet til å frembringe styrepulser bare i en vinkelstilling ved hver omdreining. F. eks. kan pulser frembringes ved hver femte grads rotasjon av antennen, dvs. at det vil være 72 pulser for hver hel omdreining av antennen. Innretningen kan da være innrettet til å telle grupper på 12 pulser, slik at det frembringes utvalgte pulser som således identifiserer de pulser som angir hver 60ende grad av omdreiningen.

I den hensikt å unngå tvetydelighet er telleinnretningen fortrinnsvis innrettet til å telle det samlede antall pulser ved en omdreining av antennen, og tilbakestillingsstyreinnretningen er innrettet til å frembringe en styrepuls i bare en vinkelstilling i hver omdreining. Hvis man an-vender tallene fra ovenfor nevnte eksempel med utvalgte pulser for hver 60ende grad, kan disse videre telles i grupper av 6, slik at en bestemt valgt puls frembringes pr. omdreining.

Markeringspulser som opptrer mer hyppig enn de som tilsvarer de etter hverandre følgende perioder av vekselstrøm-generatorens utgang kan oppnås hvis ønskelig. F. eks. kan en flerfasetilførsel oppnås fra vekselstrømgeneratoren og pulstog kan utledes av hver fase av utgangen. Ved bruk av de spesielle tall som er nevnt ovenfor, kan en femfaset utgang innrettes til å gi markeringer tilsvarende hver grad av rotasjon. I alminnelighet kan de n-faser som er nødvendige for en anordning som gir en markering for hver nte grad oppnås fra to transformatorer i en modifisert Scott-kobling, som benytter en tofasevek-selstrømgenerator drevet av eller synkront med antennen, idet den ønskede faseut-gang settes sammen av dennes sinus- og kosinuskomponenter. Denne anordning kan meget lett benyttes sammen med fase-forskj øvede tilbakestillingstelleinnretninger da de to transformatorer kan energiseres fra utgangen av faseforskyveren, slik at pulsene for den første grad vil bevege seg med de andre.

Telleinnretningen kan inneholde et gassfylt tellerør, og i det spesielle eksempel som er nevnt ovenfor, kan det benyttes to slike gassfylte tellerør, idet det første er innrettet til å telle 5-graders pulser i grupper på 12 og det annet til å telle utgangen fra en katode i det første tellerør (dvs. 60-graders pulser) i grupper på 6. Ved bruk av slike gassfylte tellerør kan en hver utvalgt eller alle de forskjellige pulser oppnås ved hjelp av forbindelser til de tilsvarende katoder og dermed kan markeringsindikasjo-ner velges etter ønske. Pulsutgangene anvendes for å gjøre markeringsindikasjonene tydeligere på skjermen som kursmarkeringer. 60-graders markeringene (eller andre valgte indikeringer) kan gjøres tydeligere på skjermen ved at de er klarere enn 5-graders og 10-graders makeringer som kan oppnås fra det første tellerør hvis et fullstendig mønster av f. eks. 5 eller 10-graders eller 60-graders markeringer er ønsket.

Oppfinnelsen er av særskilt verdi for radarapparater hvor målets stilling skal bestemmes nøyaktig. Til dette bruk har indikatorskjermen forstørret radarbilde, som viser bare en utvalgt del av området som sveipes av radarstrålen, f. eks. et ute av senter liggende p. p. i.-bilde eller B-scope radarbilde. Foreliggende oppfinnelse mu-liggjør at en markeringsindikering vises på indikatorskjermen, hvilken indikering kan innstilles i en stilling overensstemmende med en hver retning av radarantennen. F. eks. hvis vekselstrømgeneratoren var således drevet (dvs. med egnet utveksling fra antennen) at den gjør 72 omdreininger for hver omdreining av antennen, ville kurs-markeringsindikeringene bare være 5 grader skilt fra hverandre. En omdreining av faseskyveren ville bevege indikeringen et stykke tilsvarende 5 grader av antenneomdreiningen. Hvis nødvendig kan det anvendes et større forhold uten noen vanskelig-het, og det kan derfor lett oppnås en kurs-markeringsindikering som er nøyaktig inn-stilt til en brøkdel av en grad. Markerings-indikeringen kan sammenlignes; med målet og derav kan kursen til målet bestemmes ved innstilling av faseskyveren. Det skal fremheves at nøyaktigheten a<y> indikeringen er fullstendig uavhengig av graden av eksentrisiteten eller annen forskyvning av radarbildet.

Oppfinnelsen omfatter også et radaranlegg hvor indikeringens sveipebevegelse over indikatorskjermen omfatter en gjen-tatt sveiping som startes og eventuelt stoppes av pulser fra velgeren. I en slik anordning kan bryterorganer være innrettet til å la en hver. markeringspuls starte kurssveipingen, og en hvilken som helst annen valgt puls til å stoppe kurssveipingen. Hvor andre markeringspulser opptrer i løpet av en kurssveiping, kan disse anvendes til å synliggjøre indikeringen for å danne kursmarkeringer.

Anvendelsen av en hovedmarkering (som f. eks. beskrevet i britisk patent nr. 664.858) letter kontruksjonen som er beskrevet i foreliggende krav. En' slik hovedmarkering gis på indikatorskjermen når antennen befinner seg i en kjent retning. Kursmarkeringsindikeringen kan sammenlignes med denne retning og skalaen på faseforskyveren kan stilles så den tilsvarer avlesningen av denne retning.

Som ovenfor nevnt er faseskyveren i sin enkleste form forsynt med en kalibrert skala. Det er imidlertid mulig å anvende en fjernstyrt faseforskyver <q>g enten en fjernindikering for faseskyverens innstilling eller, hvis radarbildet dekker et fast område, kan en kursskala, anbringes på skjermen av katodestrålerøret.

Foreliggende oppfinnelse er særlig an-vendbar for et radaranlegg med roterende antenne og som har apparater, som er beskrevet i det tidligere nevnte britiske patent nr. 664.858, for rotasjon av avbøy-ningsspolens holder i en p.p.i. synkront med antennens rotasjon, hvilke apparater omfatter en vekselstrømgenerator drevet av og synkronisert med antennen for frembringelse av vekselstrøm som har en frekvens som er et multiplum av antennens rotasjonshastighet, en asynkront startende synkronmotor, som er energisert ved vek-selstrøm fra vekselstrømgeneratoren, en drivinnretning, som kobler motoren med avbøyningsspolens holder for rotasjon av denne med antennens rotasjonshastighet, og en innretning for innstilling av avbøy-ningsspolens holders vinkelstilling i over-ensstemmelse med antennens vinkelstilling. I en slik apparatur kan vekselstrøm-generatoren brukes ikke bare for rotasjon av avbøyningsspolens holder, men også som generator for markeringsindikeringene i foreliggende oppfinnelse.

Et antall utførelseséksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1, 2 og 3 viser skjematisk tre forskjellige anordninger for frembringelse av innstillbare kur.smarkeringsindikeringer på et radaranleggs indikator. Fig. 4 viser skjematisk en modifikasjon

av anordningene i fig. 2 og 3.

I fig. 1 er radarantennen 10 montert på en aksel 11, som roterer kontinuerlig ved hjelp av motoren 12. Akselen 11 er koblet til en utveksling 13, som driver en vekselstrømgenerator 14, som gir en periode for hver omdreining av sin aksel. Det skal antas i den følgende beskrivelse at utvekslingen 13 har et forhold 72: 1 slik at generatoren 14 vil frembringe 72 perioder for hver omdreining av antennens aksel 11. Utgangen fra generatoren, som fortrinnsvis er en tofasegenerator, tilføres over led-ningene 15 til en asynkront startende synkronmotor 16, som har en utveksling 17 med omsetningsforholdet 72: 1 og driver den roterbare avbøyningsspoleholder 18 rundt halsen på katodestrålerøret 19, som danner en del av p.p.i. 20 radaranlegget. En slik anordning av en generator og en asynkront startende synkronmotor er beskrevet i britisk patent nr. 664.858 og her kan man finne ytterligere detaljer i denne del av anlegget, om beskrevet i dette patent kan justeringen av vinkelstillingen for avbøyningsspolens holder skje enten automatisk eller for hånden til en tilsvarende vinkelstilling av antennen.

En del av utgangen fra generatoren 14 tilføres gjennom en faseskyver 21 til en annen synkronmotor 22, som over en utveksling 23 med omsetningsforholdet 72 : 1, driver en bevegelig kontaktdel 24 på en roterende bryter. Hvis faseskyveren 21 ikke er justert vil den bevegelige kontaktdel 24 på bryteren rotere med samme hastighet synkront med omdreiningen av antennen 10. Faseskyveren 21 kan innstilles ved hjelp av en inngangsstyreaksel 25. For å oppnå en fjernstyring av faseskyveren er denne aksel 25 drevet av en utveksling 26 fra rotoren i en «magslip»-mottaker 27. Stillingen av denne rotor fjernstyres ved hjelp av en «magslip»-sender 28, som har en ma-nuell innstillingsdel 29, som kan beveges over en kalibrert skala 30.

En av fasene fra utgangen i faseskyveren 21 til føres gjennom et filter 31 til styregitteret 32 i en triode 33. Denne triode 3 er forbundet med en ytterligere triode 34 til en flip-flop-krets, idet de to trioder har en felles katode-belastningsmotstand 35 og anoden i trioden 33 er over kondensatoren 36 koblet til gitteret i trioden 34. Denne flip-flop-krets frembringer en rekke pulser overensstemmende med og synkront med perioden av utgangen fra faseskyveren 21. Disse pulser tilføres gjennom en differensieringskrets som omfatter kondensatoren 37, motstanden 38, til gitteret 39 i en ytterligere triode 40 over en motstand 43 og en kondensator 44. En diode 45 kortslutter de negative pulstog som fremkommer ved differensieringen. Trioden 40 er koplet som en katodefølger og dens utgangssignal frembringes over katodebelastningsmot-standen 41 i form av utgangspulser overensstemmende med inngangspulsene på gitteret 39. Utgangssignalet tilføres over kondensatoren 42 til gitteret i katodestråle-røret 19 på sådan måte at utgangspulsene tydeliggjør indikeringene på skjermen i katodestrålerøret 19.

Den ovenfor nevnte bevegelige kontaktdel 24 samarbeider med et par faststående kontakter 50, 51 for å danne en roterende bryter som slutter kretsen mellom de to kontakter 50, 51, unntatt over en liten del av rotasjonen av den bevegelige kontaktdel 24. Kontaktene 50, 51 er forbundet resp. til katoden 52 i dioden 53 og til anoden 54 i dioden 55. Disse to dioder danner tilsam-men en elektronisk bryter for styring av bruken av pulsene fra differensieringskretsen 37, 38 til gitteret 39 i røret 40. For dette bruk er anoden 56 i dioden 53 og katoden 57 i dioden 55 forbundet med gitteret 39 i røret 40. Katoden 52 og anoden 54 er resp. forbundet til forskjellige punkter på et potensiometer, som dannes av mot-standene 58, 59 og 60, slik at dioden 53 hindrer spenningen på gitteret 39 fra å stige over en spenning som er høyere enn på motstanden 59, mens dioden 55 forhin-drer at spenningen på gitteret 39 faller under spenningen i den lavpotensiale ende av motstanden 59. Hvis således kontaktene 50, 51 er forbundet med hverandre, så kort-sluttes motstanden 59 og ingen pulser til-føres gitteret 39. Man ser således at utgangspulser fra differensieringskretsen 37, 38 tilføres gitteret 39 i røret 40 bare når den bevegelige kontaktdel 24 er i en slik vinkelstilling at kretsen ikke sluttes mellom kontaktene 50, 51. En normalt sluttet trykk-knappbryter 61 er anordnet i serie med kretsen fra kontakten 50 til katoden 52, slik at hvis ønskelig kan alle utgangspulsene fra differensieringskretsen 37, 38 til-føres gitteret 39 på røret 40 og derfor til katodestrålerøret 19.

Man vil se at generatoren 14 frembringer en vekselstrøm med en frekvens som er et multiplum av rotasjonshastig-heten for antennen 10 og synkront med denne. Utgangen herfra brukes til å drive avbøyningsspbleholderen 18 slik at indikeringen på skjermen i katodestrålerøret 19 roteres synkront med antennen. Flip-flop-kretsen som dannes av triodene 33, 34 sammen med differensieringskretsen 37, . 38 frembringer en rekke pulser overensstemmende med periodene for utgangen fra generatoren 14, men faseforskjøvet i forhold til denne en grad som avhenger av innstillingen av faseskyveren 21. Hvis generatoren 14 frembringer 72 perioder for hver omdreining av antennen 10, vil det således bli 72 utgangspulser fra differensieringskretsen 37, 38, og, hvis man utelater elek-tronbryteren som dannes av diodene 53, 54, vil disse utgangspulser ved hjelp av røret 40 tilføres gitteret i katodestrålerøret 19, slik at indikeringen på skjermen i røret vil gjøres tydeligere for hver femte grad. Den nøyaktige innstilling av disse markeringer kan endres ved justering av faseskyveren 21, og denne justering kan fjernstyres ved hjelp av styredelen 29 på «magslip»-senderen 28. Det er således mulig å innstille disse markeringer slik at de stemmer overens med en hver øns-kjet vinkelstilling på indikatorskjermen. Den roterende bryter, dannet ved kontakt-delene 24 og 50, 51 sammen med elektron-bryteren som dannes av diodene 53, 55 i kombinasjon med motstanden 43 tillater passasje for en, eller muligens to eller tre, av pulsene i hver periode av antennerotasjonen til gitteret 39 i røret 40, slik at bare

I

en, eventuelt to eller tre, av markéringene gjøres synlig på skjermen i katodestråle-røret 19. For å lette grovinnstilling av den valgte kursmarkering eller markeringer, kan en normalt sluttet, manuelt betjent bryter 62 anordnes i kretsen fra faseskyveren 21 til motoren 22.

Fig. 2 viser en annen utførelse av oppfinnelsen. De samme henvisningstall benyttes i fig. 2 som i fig. 1 for angivelse av tilsvarende deler. Som i anordningen ifølge fig. 1 er antennen 10 montert på en aksel 11, som roteres kontinuerlig av en motor 12. Akselen 11 er koblet med en utveksling 13 til en vekselstrømsgenerator 14, som mater en asynkront startende synkronmotor 16, som igjen over en reduksjonsutveksling 17 driver avbøyningsspoleholderen 18 rundt halsen på katodestrålerøret 19, som danner p. p. i. 20 for radaranlegget. Innstillingen av avbøyningsspolebeholderens vinkelstilling kan skje manuelt eller automatisk i over-ensstemmelse med antennens vinkelstilling. Det vises til det ovenfor nevnte britiske patent nr. 664.858 for en videre beskrivelse av denne innretning for rotasjon av avbøyningsspoleholderen synkront med antennen.

En del av utgangen fra generatoren 14 i fig. 2 leveres til faseskyveren 21, slik at fasen frå faseskyverens utgang kan vari-eres ved rotasjon av et manuelt betjent håndtak 70. I dette tilfelle likesom i anordningen i fig. 1 kan faseskyveren i fjernstyres. Likesom ovenfor skal det antas at utvekslingen 13 har et omsetningsforhold 72 : 1 slik at utgangen fra generatoren 14 og dermed 'fra faseskyveren 21 vil' gjøre 72 hele omdreininger for hver omdreining av antennen 10, dvs. at det opptrer pulser for hver femte grad av antennerotasjonen. Denne utgang fra faseskyveren tilføres gjennom en pulsformer 71 for frembringelse av kortvarige pulser, overensstemmende med periodene i faseskyverens utgang, og disse pulser tilføres telleinnretningen 72. Denne telleinnretning 72 inne-holder vanligvis gassfylte tellerør som er kjent under betegnelsen Dekatron, og med det utvekslingsforhold som er nevnt ovenfor.inneholder den vanligvis to slike telle-rør, idet det første er innrettet til å telle pulser (som opptrer for hver femte grad av antenneomdreiningen) i grupper på 12, og det annet rør for telling av utgangssig-naler fra en katode i det første tellerør (dvs. 60° pulser) i grupper på 6. Hvis et utgangssignal tas fra en katode i det annet tellerør vil dette gi en puls for hver omdreining av antennen. Ved bruk av slike gassfylte tellerør kan en hvilken som helst utvalgt eller alle de forskjellige pulser oppnås ved opprettelse av forbindelse til tilsvarende katode, og på denne måte kan markeringsindikeringer velges ut etter øn-ske. Utgangssignalet fra telleinnretningen tilføres gjennom en ledning 73 mellom gitteret i et katodestrålerør 19, for å tilveiebringe en synlig markeringsindikering på rørets skjerm i form av en kursmarkering. 60° markeringsdikeringen (eller en hvilken som helst annen valgt indikering) kan gjø-res distinkt på skjermen ved å gjøres tydeligere enn 5° eller 10° markeringsindikeringer som kan oppnås fra det første telle-rør, hvis et komplett mønster av f. eks. 5° eller 10° og 60° markeringsindikeringer er ønskelig.

Det skal påpekes at hvis en telleinnretning, slik som den hittil har vært beskrevet, blir benyttet kan tellingen starte fra en hver puls. I den hensikt å sikre at tellingen starter fra en forut bestemt vinkelstilling av antennen, er en tilbakestil-lingsinnretning anordnet for automatisk tilbakestilling av telleinnretningen hvis dette er nødvendig. Til dette bruk er det anordnet en «magslip»-sender 75, som er drevet fra antennens aksel 11 over et tann-hjulsdrev 76 med omsetningsforhold 1:1. Denne «magslip»-sender 75 er innrettet til å drive en «magslip»-mottaker, hvis rotor er koblet til en roterende kontaktdel 77 på den roterende bryter 78. Bryteren 78 har to innbyrdes bevegelige kontaktdeler, hvorav den annen kontaktdel 79 drives over en utveksling 80 mekanisk fra faseskyveren 21. Omsetningsforholdet i utvekslingen 80 er 72 : 1 overensstemmende med omsetningsforholdet i utvekslingen 13, slik at den bevegelige kontaktdel 79 roterer en vinkel tilsvarende en vinkelforandring i kursindikeringen forårsaket ved en justering av faseskyveren 21. Den roterende bryter 78 er innrettet for å slutte en krets mellom ledningen 81, 82, for å tilveiebringe en til-bakestillingspuls for hver omdreining av antennen 10. En hver justering av faseskyveren vil endre fasen av tilbakestillingspulsen i samme grad og tilbakestillingspulsen vil derfor opptre i en forut bestemt periode for hver 72ende periode i faseskyverens 21 utgang. Tilbakestillingspulsen er således innrettet at den ikke treffer sammen med pulsene fra pulsformeren 71, for å sikre at telleinnretningen ikke mister non puls fra pulsformeren på grunn av at den faller sammen med tilbakestillingspulsen. Hvis nødvendig kan utgangen fra den roterende bryter tilføres en differensieringskrets i den hensikt å oppnå en kortvarig tilbakestil-lingspuls, slik at den effektive varighet av kontaktslutningen i bryteren 78 er uvesentlig.

Vanligvis blir bare en eller kanskje to eller tre kursmarkeringsindikeringer tilført katodestrålerøret 19, men man kan ved hjelp av en bryter 83 sørge for tilførsel av et antall utvalgte pulser fra telleinnretningen 72 til katodestrålerøret 19, slik at et fullstendig mønster av kursmarkeringslin-jer oppnås på katodestrålerørets skjerm.

Fig. 3 viser en modifikasjon av anordningen i fig. 2, og det er anvendt samme henvisningstall for tilsvarende deler. I den følgende beskrivelse skal bare de deler be-handles som er forskjellig fra anordningen i fig. 2. I fig. 3 er statoren i «magslip»-sen-deren 75 forbundet med statoren i «magslip»-mottakeren 76. Rotoren i «magslip»-mottakeren 76 tillates imidlertid ikke å inn-ta en vinkelstilling som er bestemt av sta-torstrømmen, men er mekanisk forbundet med akslen fra utvekslingen 80, slik at den har en vinkelstilling avhengig av innstillingen av faseskyveren 21. På denne måte vil det vanligvis frembringes en spenning i rotorviklingen på «magslip»-mottakeren 76. Denne spenning vil falle til 0 når «magslip»-mottakerens rotor er i en av to vinkelstillinger som er 180° adskilt, som tilsvarer innstillingen av «magslip»-senderens rotor i øyeblikket og derfor til antennens vinkelstilling. Den virkelige antennestilling hvori denne spenning er 0, vil imidlertid være avhengig av innstillingen av mottake-rens rotor, og derfor.av innstillingen av faseskyveren 21. Rotorviklingen i «magslip»-mottakeren 76 er forbundet med en pulsformer 84, som er innrettet til å frembringe en kortvarig puls når «magslip»-rotorspen-ningen går gjennom 0 og pulser fra pulsformeren 84 tilføres som tilbakestillingspulser til telleinnretningen 72 på samme måte som pulsene som kommer fra bryteren 78 i fig. 2. Bortsett fra denne forskjell 1 frembringelsen av tilbakestillingspulser, er virkemåten av anordningen i fig. 3 den samme som for anordningen i fig. 2.

I fig. 4 er vist skjematisk en modifikasjon av anordningen ifølge fig. 2 eller 3, hvor det i stedet for en p. p. i. er anvendt «B-scope», som forsynes med kursindiker-inger styrt av pulser fra telleinnretningen. Fig. 4 viser bare en modifisert del av anordningen.hvor.et gassfylt tellerør 100 danner en del av telleinnretningen 72 i fig.

2 og 3. Deite tellerør har 6 katoder 101— 106, og utgangspulsene fra hver av disse katoder kan velges ved hjelp av en velger

107 og tilføres en kursindikeringsgenéra-tor 108, som frembringer avbøyningsstrøm for avbøyningsspolen 109 på katodestråle-røret 110, som danner en del av indikatoren 111. Hvis kursindikeringsgeneratoren 108 er av den type som trenger en utløsnings-puls, også for å avslutte kursindikeringen, kan en slik avslutningspuls frembringes ved hjelp av en annen velger 112, som også er innrettet til å velge en utgangspuls fra en av katodene 101—106. Fra katodene 101 —106 blir pulsene også tilført over isoleren-de motstander 113 og en bryter 114 til en videoforsterker 115, slik at hvis bryteren 114 er sluttet blir alle pulser i kursindiker-ingsperioden tilført som klare kursmarkeringer til katodestrålerøret 110. De isoler-ende motstander tjener til å hindre at katodene 101—106 blir kortsluttet når alle deres utganger tilføres et felles punkt.

Bortsett fra modifikasjon av indikatoren og telleinnretningen er anordningen i fig. 4 lik anordningen i såvel fig. 2 som i fig. 3, idet det er klart at noen drivmotor 16 ikke er nødvendig da sveipingen i fig. 4 foretas ved hjelp av avbøyningsspolen 109, som mates fra kursindikeringsgeneratoren 108 og ved en områdesveipespole 116, som mates fra områdesveipegeneratoren 117.

Claims (21)

1. Radaranlegg med en kontinuerlig roterende antenne, omfattende en veksel-strømgenerator som drives av antennen eller synkront med denne for frembringelse av en vekselstrøm hvis frekvens er et kjent multiplum av antennens rotasjonsfrekvens, og en indikator med en skjerm på hvilken en indikering beveges synkront med antennens omdreining slik at indikeringens stilling til enhver tid representerer den tilsvarende vinkelstilling av antennen, karakterisert ved en pulsgenerator som energiseres fra nevnte vekselstrøm-generator for frembringelse av kortvarige pulser synkront med vekselstrømmen som tilføres pulsgeneratoren, en krets omfattende en innstillbar faseskyver for tilførsel av vekselstrøm fra nevnte vekselstrømge-nerator til pulsgeneratoren ved hvis hjelp fasen av vekselstrømmen som tilføres pulsgeneratoren kan endres, og en velger som er innrettet til å velge en eller flere pulser som er frembragt av pulsgeneratoren for hver omdreining av antennen for å få en eller flere markeringspulser for antennens stilling.

2. Radaranlegg ifølge påstand 1, karakterisert ved en krets for tilførsel av en eller flere utvalgte pulser til indikatoren for å frembringe en eller fiere synlige indikeringer av antennens stilling.

3. Radaranlegg ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at faseskyveren er således kalibrert at endringer av den synlige indikering kan innstilles i overensstemmel-se med en hver ønsket vinkelstilling av antennen.

4. Radaranlegg ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved, at velgeren er innrettet til å velge en, to eller tre etter hverandre følgende pulser ved hver omdreining av antennen.

5. Radaranlegg ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved, at velgeren omfatter en roterende bryter med en faststående kontaktdel og en bevegelig kontaktdel, idet den bevegelige kontaktdel drives av en elektrisk synkronmotor med vekselstrøm fra faseskyverens utgang.

6. Radaranlegg ifølge påstand 5, karakterisert ved, at synkronmotoren er innrettet til å drive den bevegelige kontaktdel over en reduksjonsutveksling med et omsetningsforhold som bortsett fra variasjoner som skyldes regulering av faseskyveren, roterer den bevegelige kontaktdel med samme hastighet som antennens,

7. Radaranlegg ifølge en av påstandene 1—4, karakterisert ved, at velgeren omfatter en roterende bryter med to i forhold til hverandre roterbare kontaktdeler, hvor en av disse kontaktdeler er koblet med faseskyveren for å rotere en vinkel som er lik kontaktdelens vinkelforskyvning bevirket av en hver innstilling av faseskyveren, og den annen kontaktdel drives kontinuerlig synkront med og med samme hastighet som antennen.

8. Radaranlegg ifølge påstand 7, karakterisert ved, at den annen kontaktdel drives fra antennen av en «magslip»-innretning.

9. Radaranlegg ifølge en av påstandene 5—8, karakterisert ved, at den roterende bryter utgjør en del av en bry ter anordning som er innrettet til å slutte en styrekrets i løpet av perioder som er nødvendige for gjennomslipning av ønsket kursmarkering eller kursmarkeringer.

10. Radaranlegg ifølge en av påstandene 5—7, karakterisert ved, at den roterende bryter er innrettet til å bryte en like-strømstyrekrets i løpet av de perioder som er nødvendige for gjennomslipning av ønsket kursmarkering eller markeringer, idet likestrømstyrekretsen er innrettet til ved hjelp av en elektronbryter å styre tilførse-len av kursmarkeringspulser, til indikatoren.

11. Radaranlegg ifølge en av påstandene 1—4, karakterisert ved, at velgeren omfatter en telleinnretning for å telle pulser i etter hverandre følgende grupper av pulser fra pulsgeneratoren, hvorved en eller flere pulser i hver gruppe kan velges ut, en tilbakestillingsstyring drevet direkte eller indirekte fra antennen for å gi en styrepuls når antennen befinner seg i en forut bestemt vinkjelstilling eller vinkelstillinger, og kretselementer for tilførsel av styrepulsene til telleinnretningen for å til-bakestille denne, hvorved telling av pulser begynner når antennen befinner seg i nevnte forutbestemte stilling eller stillin-ger.

12. Radaranlegg ifølge påstand 11, karakterisert ved, at tilbakestillingsstyreinnretningen omfatter en roterende bryter med en faststående kontaktdel og en bevegelig kontaktdel, idet den bevegelige kontaktdel drives av en elektrisk synkronmotor med vekselstrøm fra faseskyverens utgang.

13. Radaranlegg ifølge påstand 11, karakterisert ved, at tilbakestillingsinnretnin-gen omfatter en roterende bryter med to i forhold til hverandre roterbare kontaktdeler, hvorav en er koblet med faseforskyveren for å roteres en vinkel lik vinkelforskyvningen av markeringen bevirket av en hver innstilling av faseskyveren, og den annen kontaktdel drives kontinuerlig synkront med og med samme hastighet som antennen.

14. Radaranlegg ifølge påstand 11, karakterisert ved, at tilbakestillingsstyreinnretningen omfatter en «magslip»-sender som er således innrettet at dens rotor roterer synkront med og med samme hastighet som antennen, en «magslip»-mottaker med statoren elektrisk forbundet med statoren i «magslip»-senderen, organer for kobling av rotoren i «magslip»-mottakeren med fase skyveren for å rotere denne en vinkel som er lik vinkelforskyvningen av markeringspulsene bevirket av en hver innstilling av faseskyveren, og en styrekrets som er innrettet til å frembringe pulser som utgjør de nevnte styrepulser, tilsvarende en av de to karakteristiske nullpunkter ved hver omdreining av antennen, for den spenning som frembringes i «magslip» - mottakerens rotor.

15. Radaranlegg ifølge en av påstandene 11—13, karakterisert ved, at telleinnretningen er innrettet for telling av det samlede antall pulser ved en omdreining av antennen og at tilbakestillingsstyreinnretningen er innrettet til å frembringe styrepulser bare i en vinkelstilling ved hver omdreining.

16. Radaranlegg ifølge påstand 15, karakterisert ved, at telleinnretningen er innrettet til også å telle pulser i grupper inneholdende like, hele submultipla av det samlede antall pulser frembrakt ved en omdreining av antennen.

17. Radaranlegg ifølge en av påstandene 9—16, karakterisert ved en differensieringskrets for differensiering av styrepulser fra tilbakestillingsstyreinnretningen før pulsene tilføres telleinnretningen.

18. Radaranlegg ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved et organ for utledning av en flerfasetilførsel fra vekselstrømgenerato-rens utgang og hvor pulsgeneratoren er innrettet til å frembringe pulstog av hver fase av flerfasetilførselen.

19. Radaranlegg ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved en kalibrert innretning for fjernstyring av faseskyverens innstilling.

20. Radaranlegg ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved, at indikeringens sveipebevegelse over indikatorskjermen synkront med antennerotasjonen, omfatter en gjen-tatt sveiping som startes av pulsene fra velgeren.

21. Radaranlegg ifølge påstand 20, karakterisert ved, at indikeringens sveipebevegelse over indikatorskjermen stoppes av en annen puls fra velgeren.

2. Radaranlegg ifølge en av de foregående påstander med en krets for tilførsel av en ytterligere puls eller pulser fra velgeren til indikatoren for å tilveiebringe en synlig antennestillingsmarkering eller -markeringer, karakterisert ved en bryter således anordnet at noen eller alle pulsene fra pulsgeneratoren kan anvendes i indikatoren.