NO119751B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av en flytende oppløsning som er særlig egnet som et stabiliseringsmiddel for næringsmidler.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

fremgangsmåte for fremstilling av en

flytende oppløsning som er særlig egnet

som stabiliseringsmiddel for næringsmidler

som spise-is, sjokoladedrikker og lignende,

for å øke slike produkters stabiliserings-grad. Uttrykket «spise-is» skal her forståes

å omfatte alle slags is-sorter, som f. eks.

krem-, frukt-is o.s.v.

Det er kjent å tilsette en eller flere

stabiliserende substanser ved fremstilling

av næringsmidler, som forskjellige slags

spise-is, ikke bare for å hemme isdannelse,

men også for å få en homogen masse og

for å holde denne stabil. Det har vært van-lig å anvende som stabiliseringsmidler

inter a 1 i a egg, alginater, gelatin, traga-kant o.s.v., men med disse substanser kunne

det tilsiktede resultat bare oppnåes delvis.

Årsaken hertil var at stabiliseringen ble

oppnådd bl. a. ved geledannelse, hvilket

resulterer i en stor utstrekning i at det

dannes en puddinglignende masse. Ved

anvendelsen i forbindelse med fremstilling

av spiseis fører dette til vanskeligheter i

fryseapparaturen under frysningen, da

bladene setter seg fast som følge av at den

puddinglignende masse stivner og setter

seg fast på beholderens vegger.

Enn videre vil en puddinglignende is

ikke smelte jevnt, hvilket er det første

krav til en god spiseis. Med for små mengder av de kjente substanser kan imidlertid

den stabiliserende evne ikke opprettholdes

under lagring. Ikke-gelatinerende stabiliseringsmidler, f. eks. eggplomme o.s.v., er

enten for kostbar eller så medfører de ikke

noen permanent stabilisering. Av denne

grunn har iskremfabrikantene hittil søkt etter den riktige blanding for de forskjellige stabiliseringsmidler. Det som ett for-tykningsmiddel manglet, ble erstattet ved

tilsetning av et annet, men resultatet var aldri tilfredsstillende.

Enn videre er de fleste fortykningsmid-ler eller stabiliseringsmidler, som gelatin og alginater, ikke skikket for anvendelse ved

den såkalte kolde ferdigblanding, i tilfelle

av at det anvendes gelatin fordi det bare

er oppløselig ved en temperatur som er

høyere enn romtemperatur, og alginatene

er mindre skikket fordi de er overordentlig

vanskelige å dispergere, mens kravene til

en god ferdigblanding er at den må være

ferdig til å fryses umiddelbart etter tilsetningen av vann av romtemperatur. De kjente stabiliseringsmidler som tilfredsstil-ler dette krav, som f. eks. gummi-arabicum, gir ikke det ønskede tiltalende utseende og særlig ikke en tiltalende smak til en første-klasses is.

Alle disse ulemper unngåes fullstendig ved anvendelsen av oppløsninger som er konsentrert ved fordampning eller ikke, og som er fremstillet ved fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen.

En kakao-melk-blanding oppviser den ulempe at den må omrøres kontinuerlig for at man skal få en tilfredsstillende drikk. Dette forårsakes av at det avsettes kakao-partikler, som forblir på bunnen av be-holderen når blandingen får henstå. Dette er ingen ulempe når drikken anvendes i hjemmene, men som følge av den uhyre store anvendelse som sjokoladedrikker på flasker har fått, så er det nødvendig at sjokoladepulveret skal forbli suspendert i oppløsningen. Denne oppløsning tilveie-bringes ved anvendelse av et stabiliseringsmiddel som fremstilles ved hjelp av frem-gangsmåten ifølge oppfinnelsen. Det nye stabiliseringsmiddel holder sjokoladepartiklene i fullstendig suspensjon ved en hvilken som helst temperatur, uten at væsken blir tykkere i noen nevneverdig utstrek-<7 >ning og videre innvirker ikke stabiliseringsmidlet på melkens kjemiske egenskaper. Midlet letter også skyllingen av flaskene.

Anvendelsen av stabiliseringsmidlene i henhold til oppfinnelsen medfører føl-gende fordeler: 1) Når de tilsettes til faste næringsmidler, som forskjellige sorter av spiseis og til flytende næringsmidler, som f. eks. kakaoblåndinger, i hvilken mengdene som anvendes kan varieres i meget større utstrekning enn når de kjente stabiliseringsmidler anvendes, så er den stabiliserende virkning permanent. 2) Stabiliseringsmidlene kan tilsettes ved en hvilken som helst temperatur. 3) De forskjellige næringsmiddel-artikler kan lagres i en lang tid uten at det oppstår uønskede forandringer i kom-posisjonen, smaken og utseendet. 4) Bare små mengder av stabiliseringsmidlet er nødvendig for å oppnå den tilsiktede virkning. 5) Ved anvendelse i forbindelse med spiseis oppnåes den særlige fordel at den i høy grad ønskede glatthet og jevnhet oppnåes uten at isen smelter for hurtig, hvilket er tilfelle med de hittil kjente is-sorter.

Dette er noe helt nytt, fordi inntil nå har man alltid antatt at glattheten eller jevnheten ble ledsaget av en øyeblikkelig smeltning ved romtemperatur. Hvis man hadde en issort, som ikke smeltet lett, så skyldtes dette hittil den gelatinerende virkning av stabiliseringsmidlet, som gav pro-duktet et puddinglignende utseende, idet man herunder gav avkall på glattheten og den hurtige smeltning på tungen. Det nye stabiliseringsmiddel medfører at det fåes en absolutt glatt og jevn is som smelter langsomt og beholder sin friske smak og farve selv etter lang tids lagring.

Som det fremgår av det foran anførte er det i og for seg kjent å fremstille stabiliseringsmidler ved ekstraksjon av sjøtang med vann etterat sjøtangen er blitt skyllet med vann, og deretter knust. Foreliggende oppfinnelse er nå basert på den erkjennelse at for å få et produkt med særlig fordel-aktige egenskaper er det nødvendig å gå frem på følgende måte:

Ved foreliggende fremgangsmåte anvendes sjøtang av familien Eucheuma, og sjø-tangmassen ekstraheres først etter pas-sende forbehandling, som skylling og knusning i et ekstraksjons-trinn i friskt vann ved en temperatur av fra 30—40° C, og residuet av sjøtangen etter første ekstraksjon ekstraheres eventuelt ytterligere med friskt vann ved en temperatur av fra 50 —75° C og residuet av sjøtangen etter annen ekstraksjon ekstraheres eventuelt ytterligere i friskt vann ved kokepunktet.

Ved en særlig utførelsesform for oppfinnelsen blandes oppløsningen som fåes etter den første ekstraksjon med oppløs-ningen som fåes ved den annen ekstraksjon.

Som det vil forståes er oppfinnelsen således basert på den erkjennelse at for oppnåelse av den tilsiktede virkning er det for det første nødvendig å utvelge en spesiell art sjøtang, og for det annet ,er det også nødvendig å velge de foran an-gitte temperaturområder.

Det anvendte vann kan også ansyres eller gjøres alkalisk, hvoretter den ekstraherte- oppløsning skal nøytraliseres. Hen-sikten med den nevnte skylling og knusning av sjøtangen er å fjerne mucus-substanser, som befinner seg mellom cellene.

For å forenkle ekstraksjonen av sjø-tangen ved lave temperaturer har det vist seg at ved først å neddykke den skylte tang i noen tid i en saltoppløsning, etterfulgt av utvaskning av det vedhengende salt, så økes diffusjonshastigheten sterkt.

Ved hjelp av denne ekstraksjonen i løpet av flere timer bindes visse mucus-substanser i cellene av vannet, og denne kolloidale, organiske oppløsning skylles deretter fra sjøtangmassen på kjent måte. Etter filtrering fåes en stabiliserende opp-løsning, som er særlig skikket for anvendelse ved fremstilling av spiseis.

Ekstraksjonen kan gjentas ved den samme temperatur. Det er typisk for dette

stabiliseringsmiddel (oppløsning) at det forblir flytende også ved høy konsentra-sjon. Ikke alle stabiliseringsmidler som oppløses i enten kolde eller varme væsker, forblir flytende etter henstand. Enkelte går over til en gel etter henstand, andre danner en tixotropisk gel, og de kjente stabiliseringsmidler som forblir flytende, må anvendes i en stor mengde, for at man skal oppnå en rimelig stabiliserende effekt. Stabiliseringsmidlet i henhold til oppfinnelsen, kan skjønt det forblir flytende endog ved 1° C, anvendes båre i en meget liten mengde, f. eks. 0,1 %, for å oppnå den

høyeste stabiliserende effekt sammenlig-net med 1 pst. når det anvendes traga-kant for det samme øyemed.

Denne oppløsning kan anvendes og selges som sådan eller som et pulver etter at den er blitt konsentrert ved inndampning og tørket på sylindre eller ved ut-felning, f. eks. med alkohol, og deretter pulverisert ytterligere. For enkelthets skyld skal dette stabiliseringsmiddel i dets opp-løselige eller tørkete form i det følgende betegnes som «A».

Hvis dette nye stabiliseringsmiddel anvendes i drikker som kakaoblandinger og lignende viser det seg at med normale mengder forblir ikke sjokoladepartiklene i suspensjon, når drikken henstår i noen tid. I dette tilfelle må det anvendes et stabiliseringsmiddel med tixotropisk natur.

Et hensiktsmessig stabiliseringsmiddel som er i besittelse av denne egenskap, kan også utskilles fra de ovennevnte sjøtang-sorter. I henhold til oppfinnelsen kan residuet fra sjøtangen ekstraheres ytterligere med vann, som kan være ansyret eller ikke, eller som kan være gjort alkalisk eller ikke, og som eventuelt etterfølges av en nøytrali-seringsprosess ved en temperatur som ikke er høyere enn ca. 75° C, fortrinsvis ved ca. 50° C. Denne ekstraksjon kan gjentas. Den ekstraherte oppløsning er etter at den er blitt utskilt fra sjøtangmassen, en stabiliserende væske, som i det følgende skal betegnes med «B». Denne oppløsning kan også konsentreres og tørkes, hvorved det fåes et stabiliseringsmiddel i pulverform, som også kalles «B». Dette stabiliseringsmiddel er i den oppløselige og tørkete form av tixotropisk natur.

Tilsetningen av meget små mengder av denne tixotropiske gel til kakaoblandinger gir et overraskende resultat, fordi kakaopartiklene forblir fullstendig i suspensjon. Anvendelsen av de kjente stabiliseringsmidler som i betraktelig grad for-tykker væsken og medfører dannelsen av en tykk, sterkt viskos væske som gir en følelse i munnen som de fleste forbrukere ikke liker, kan på denne måten unngås.

Den friske sjøtang kan også ekstraheres i de fleste tilfeller, fortrinsvis etter ytre skylning og omhyggelig knusning med vann, ved en temperatur ikke høyere enn ca. 75° C, fortrinsvis ved en temperatur av ca. 50° C, uten ekstraksjon ved en maksi-mumstemperatur av 40° CI dette tilfelle består den ekstraherte oppløsning, kalt «C», av kolloidale substanser, som kan finnes delvis i den ekstraherte oppløsning «A» og delvis i den ekstraherte oppløsning «B», som nevnt ovenfor, slik at oppløsningen «C» består av en blanding av de stabiliserende oppløsninger «A» og «B»..

For en spesiell sort spiseis, som f. eks. ispinner, vil således bare «B» være nød-vendig for å holde isen på pinnene hård, og for kakaoblandinger kreves bare «B», mens for sherbets og lignende er «C» til-strekkelig.

Forholdet mellom «A» og «B» i «C» kan reguleres etter ønske. Når «A» og «B» er erholdt særskilt, kan det oppnåes et visst stabiliseringsmiddel «C» ved å forene begge stabiliseringsmidler i visse mengdeforhold.

Stabiliseringsmidlet B kan anvendes i sherbets, men C er også tilfredsstillende. Stabiliseringsmidlet C er særlig skikket for anvendelse i den kosmetiske industrien.

For enkelte øyemed er ét stabiliseringsmiddel som danner en fullstendig gel etter avkjøling uten tilsetning av syrer eller sukkerarter nødvendig, og som beholder sin form under de mest variable temperatur-forhold. Stabiliseringsmidlét B kan ikke anvendes for dette øyemed, fordi det er en tixotropisk substans. For preservering av kjøtt eller fisk er det således nødvendig at kjøttet eller fisken er fullstendig omsluttet av puddingen og bibeholder sin form Ved temperaturer av fra 0—50° C. For dette øyemed er det enn videré nødvendig at geldannelsen skal finne sted mens massen beveges eller vibreres. Som kjent kan ikke gelatin tilfredsstille dette krav under alle omstendigheter, mens pektin overhodet ikke kommer i betraktning, fordi med slike preserveringsmidler anvendes hverken sukker eller syre. Av de kjente substanser ville agar-agar være tilfredsstillende i dette tilfelle, men denne substans har den store ulempe at geldannelsen bare kan finne sted i fullstendig stasjonær tilstand. Følgelig kan ikke agar-agar anvendes på en trans-portør, hvor det utsettes for en kontinuerlig vibrering.

Stabiliseringsmidlet i henhold til oppfinnelsen som kalles «D», består av en meget fast substans etter geldannelse og har den fordel at geldannelsen kan finne sted selv når stabiliseringsmidlet utsettes for en fortsatt voldsom vibrering, slik at dette stabiliseringsmiddel vil gi tilfredsstillende resultater, når det anvendes på en transportør. Dette stabiliseringsmiddel fåes fra den samme art av sjøtang. Sjø-tangmassen, hvorfra stabiliseringsmidlene «A» og «B» allerede er blitt ekstrahert, utsettes for en ny ekstraksjon'med vann, som kan være ansyret eller ikke, eller gjort alkalisk eller ikke, og som eventuelt etter-følges av en nøytraliseringsprosess ved en temperatur av 100° C eller høyere. Den kolloidale oppløsning som fåes etter separering og filtrering, kan anvendes som sådan eller som et tørt pulver eller flak etter at oppløsningen er blitt konsentrert ved inndampning.

Bortsett fra preservering av kjøtt og fisk kan dette stabiliseringsmiddel anvendes med godt resultat som et mekanisk laksativ, og det er særlig skikket for anvendelse i tabletter. Dette stabiliseringsmiddel kan absorbere meget store mengder vann, slik at det også er særlig skikket for anvendelse i eggmelk, geleer og lignende. Anvendelsen i tabletter medfører den fordel at disse tabletter lett disintegrerer når de innføres i en væske.

Når oppløsningen «A» er blitt ekstrahert fra den friske sjøtang og er blitt fjer-net, kan residuet ekstraheres påny med vann ved koketemperatur eller endog ved høyere temperatur. Den kolloidale oppløs-ning som fåes fra residuet etter separering og filtrering, skal i det følgende betegnes som stabiliseringsmiddel «E». Denne opp-løsning består av kolloidale substanser, som også kan finnes i oppløsningene kalt «B» og «D», slik at «E» er en blanding av «B» og «D».

Foruten som tilsetning ved fremstil-lingen av næringsmidler og av kosmetika kan disse kolloidale oppløsninger anvendes som stabiliseringsmidler også i tørr tilstand ved fremstilling av papir og i tekstilindustrien (som finish-middel) og i malingsindustrien og også i farmasien.

I det følgende skal anføres et eksempel på hvordan disse stabiliseringsmidler fåes, og hvordan de anvendes.

Eksempel: Sjøtang avEucheum a-arten knuses først etter forutgående skylling og fortrinsvis etter å være blitt renset med en NaCl-oppløsning i en viss periode, hvoretter den vaskes fri for salt. Denne knuste sjøtangmasse ekstraheres derpå med nøy-tralt reagerende vann av en temperatur ikke høyere enn ca. 40° C, fortrinsvis ved romtemperatur av ca. 30° C. Etter gjen-tatt ekstraksjon og etter separering, hvor-under fåes stabiliseringsmidlet «A», ekstra heres massen påny med vann av en- temperatur ikke høyere enn 75° C, fortrinsvis ved ca. 50° C. Også etter en eventuell gjen-tagelse ga dette en stabiliserende oppløs-ning «B». Det er ønskelig å utføre frem-gangsmåten på en slik måte at stabiliseringsmidlet «A» først fjernes praktisk talt fullstendig fra sjøtangmassen før ekstraksjonen av «B» igangsettes. Når stabiliseringsmidlet «B» er fullstendig ekstrahert fra sjøtangmassen, ekstraheres sistnevnte påny med nøytralt reagerende vann av 100° C eller høyere temperatur, hvorved man får stabiliseringsmidlet «D». Etter konsentrering ved fordampning kan hver av disse stabiliseringsmidler også anvendes i form av et pulver.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en flytende oppløsning, som er særlig egnet som stabiliseringsmiddel for næringsmidler som spiseis, sjokoladedrikker o. 1. ved ekstraksjon av sjøtang med vann, hvor man først utfører en ytre skylling og derpå en knusing av den utskilte sjøtang så omhyggelig som mulig, karakterisert ved at en nytter sjøtang av Eucheuma-familien, og at sjøtangmassen først ekstraheres ved ett ekstraksjonstrinn i friskt vann ved en temperatur av fra 30—40° C, og eventuelt residuet av sjøtangen etter første ekstraksjon ekstraheres ytterligere i friskt vann ved en temperatur av fra 50—75° C, og eventuelt residuet av sjøtangen etter annen ekstraksjon ekstraheres ytterligere i friskt vann ved kokepunktet.

2. Fremgangsmåte som angitt i på-stand 1 for fremstilling av en kolloidal organisk oppløsning, karakterisert ved at oppløsningen som fåes ved første ekstraksjon blandes med den oppløsning, som fåes ved annen ekstraksjon.