NO119443B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til påføring av metall-

oksydbelegg på en gjenstand, hvor gjenstanden

forhåndsfuktes med oppløsningsmiddel.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat

for påføring av metalloksydbelegg på overflaten av en gjenstand, fortrinnsvis av glass eller liknende materialer.

Det er tidligere foreslått å påføre et metalloksydbelegg på

glass ved å påføre oksydet fra en oppløsning av en annen forbindelse av metallet, men fremgangsmåter som er basert på dette prinsipp har hittil ikke gitt de ønskede resultater, det vil si et belegg med ens-

artet tykkelse og av god kvalitet. Dessuten krever disse fremgangs-

måter at glasset dykkes ned i oppløsningen av metallforbindelse, slik at de kan anvendes bare når begge sider av glasset skal belegges.

Denne oppfinnelse er basert på en oppdagelse som viser at det

kan oppnås en bedre ensartethet av belegget hvis overflaten som skal

påføres belegget på forhånd fuktes med et oppløsningsmiddel for metallforbindelsen. Dette oppløsningsmiddel kan være det oppløsnings-midlet som brukes for oppløsningen av metallforbindelsen eller et annet oppløsningsmiddel som er forenlig med oppløsningsmidlet som er brukt i oppløsningen. Det er viktig å hindre at omdannelsen av den oppløste metallforbindelse skjer for hurtig, og omdannelsen må derfor ikke begynne før oppløsningen er tilstede som et lag på overflaten som skal belegges. Som en følge av dette må vanndamp ekskluderes fra atmosfæren som omgir den fuktede overflate og som oppløsningen av metallforbindelsen påføres i.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for påføring av metalloksydbelegg på en gjenstand, omfattende påføring av en oppløs-ning av en eller flere andre forbindelser av dette metall på den nevnte overflate, og oppfinnelsen er kjennetegnet ved at de deler av overflaten som skal belegges bringes i kontakt med et oppløsnings-middel for forbindelsen eller forbindelsene av det nevnte metall eller for en løsning av metallforbindelsen eller -forbindelsene for på overflaten å fukte denne del av gjenstanden, hvoretter den nevnte del av overflaten i en inert atmosfære påføres på i og for seg kjent måte en oppløsning av en eller flere forbindelser av metallet bortsett fra oksyder, hvor oppløsningsmidlet har den samme kjemiske sammensetning som eller er forenlig med det ved fuktingen anvendte opp-løsningsmiddel, hvoretter den eller de nevnte forbindelser omdannes til metalloksyd eller -oksyder.

Denne fremgangsmåte kan anvendes for påføring av belegg på glass, keramikk, polert metall, plast og andre overflater, men oppfinnelsen egner seg særlig til påføring av belegg på glass og av denne grunn vil det i det følgende bli spesielt henvist til dette materiale.

Grunnen til det gode resultat som oppnås ved at glassflaten først fuktes med oppløsningsmiddel, fortrinnsvis et organisk oppløs-ningsmiddel, er ikke med sikkerhet fastlagt. Det er bemerkelsesverdig at denne fuktingen har en slik virkning at et meget ensartet metalloksydbelegg kan påføres, selv om oppløsningen av metallforbindelsen pøses eller sprøytes på den fuktige overflate. I de tidligere kjente fremgangsmåter var det nødvendig for å oppnå best mulig ensartethet, at oppløsningen ble påført glasset ved å dyppe dette ned i oppløs-ningen og selv da ga ikke dette resultater som kan måle seg med de resultatene som er oppnådd i henhold til denne oppfinnelse. Det skal dog gjøres oppmerksom på at påføringen av oppløsningen av metallforbindelsen ved å dykke glassplaten ned i oppløsningen, ikke er ekskludert fra oppfinnelsens ramme, selv om dette ikke er å anbefale.

Forhåndsbehandlingen av glassplaten skjer ved å fukte denne, det vil si at det ikke må være overflødig væske på overflaten når oppløsningen av metallforbindelsen påføres. Filmen av oppløsnings-middel på overflaten skal bare såvidt være iakttagbar eller i det hele tatt ikke iakttagbar. Den måten som anvendes for å fukte overflaten er ikke særlig viktig, men den foretrukne fremgangsmåte består i at glassplaten føres inn i et rom som er fylt med damp av et utvalgt oppløsningsmiddel som kan være en enkel forbindelse eller en blanding av forbindelser. Fortrinsvis bør dampen være nær metningspunktet, men kondensering av oppløsningsmidlet i form av dråper på overflaten må ikke forekomme. En annen fremgangsmåte består i å fukte overflaten med oppløsningsmidlet, ved f.eks. å dyppe denne ned i dette, og deretter tørke overflaten inntil en tynn film av ensartet oppløsningsmiddel såvidt kan skimtes på overflaten. Oppløsnings-midlet kan inneholde et overflateaktivt stoff. Det er ikke lett å si nøyaktig når tørkingen skal opphøre når den siste fremgangsmåten anvendes, og den førstnevnte fremgangsmåte er derfor å foretrekke. Uansett hvilke av fremgangsmåtene som benyttes må selvfølgelig overflaten være fullstendig ren.

Oppløsningen av metallforbindelsen påføres fortrinsvis ved å sprøyte eller pøse oppløsningen på overflaten som hele tiden er omgitt av damp av oppløsningsmidlet.

Tykkelsen av metalloksydbelegget avhenger svært mye av konsentrasjonen av oppløsningen og muligheten for å regulere beleggtykkelsen ved hjelp av konsentrasjonen, er av særlig stor viktighet ved på-føring av belegg på glass for dannelse av optiske lag med varierende tykkelser.

Tettheten av dampen av oppløsningsmidlet og tiden for hvor lenge overflaten er omgitt av denne damp er også faktorer som er med på å bestemme tykkelsen av metalloksydbelegget. Disse faktorer er uavhengige av hverandre, slik at beleggtykkelsen kan f.eks. forandres ved å forlenge eller forkorte tiden, mens tettheten av dampen holdes konstant.

De foretrukne fremgangsmåtene for å påføre oppløsningen av metallforbindelsen er ved sprøyting eller pøsing, den mest foretrukne fremgangsmåten er sprøyting, og når disse fremgangsmåtene anvendes,

kan oppløsningen med letthet påføres på bare den ene siden av f.eks.

en glassplate. Under påføringen av oppløsningen kan overflaten være anbrakt i en hvilken som helst stilling. Når det påføres belegg på materiale som har plateform og når det er tale om masseproduksjon,

vil det i alminnelighet være mest hensiktsmessig å anbringe platene i en vertikal eller horisontal stilling.

Betingelsene som omdannelsen av den oppløste metallforbindelsen

til metalloksydbelegg skal foregå under er avhengig av beskaffenheten av den oppløste metallforbindelsen eller forbindelser. Når det an-

vendes et titanoksydbelegg, kan omdannelsen foregå ved en innledende hydrolyse som etterfølges av opphetning inntil hele oppløsningsmidlet har fordampet.

Oppfinnelsen passer særlig godt for påføring av belegg som er sammensatt av et enkelt metalloksyd, men belegg som er sammensatt av oksyder av to eller flere metaller kan også anvendes ved å benytte en oppløsning av en metallforbindelse som inneholder forskjellige metallforbindelser som kan omdannes til forskjellige oksyder.

Oppfinnelsen omfatter også et apparat til utførelse av fremgangsmåten, og det er kjennetegnet ved at det omfatter ett eller flere kammere som er utstyrt med anordninger for sprøyting av en opp-løsning av en metallforbindelse på gjenstanden som er anbrakt i kam-

meret , som er fylt med damp av et oppløsningsmiddel og ett eller flere ytterligere kammere som gjenstanden kan føres til fra det første kammer eller kammeret, hvilke ytterligere kammere er utstyrt med varmeelementer slik at temperaturen i dette eller disse kammere kan holdes på et bestemt nivå.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene som viser foretrukne utførelsesformer for apparatet, og der:

Fig. 1 er et snitt gjennom et apparat sett forfra,

fig. 2 er et snitt tatt etter linjen II-II på fig. 1,

fig. 3 er et snitt gjennom et annet apparat sett forfra,

fig. 4 er et snitt gjennom et tredje apparat sett forfra og fig. 5 er et snitt tatt etter linjen V-V på fig. 4«

Apparatet som er vist på fig. 1 og 2, omfatter tre over hver-

andre liggende kammere 1, 2, 3*

Det nederste kammer 1 er dannet av sideveggene 4i 5>frem- og bakveggene 6, y og en bunn 8. Rør 9a, Sb, 9c 9d°g !0a>10di l°c,

10d er henholdsvis utstyrt med ventiler lia, 11b, lic, lid, og 12a,

12b, 12c, 12d, hvilke rør strekker seg henholdsvis gjennom nedre og øvre del av sideveggene 4»5°S frem- og bakveggen 6,7. Tømmerøret 13 som er utstyrt med en ventil 14>strekker seg gjennom bunnen 8. Mellom kammeret 1 og kammeret 2 er det anbrakt fire luker 15 som

kan trekkes inn i kasser 16. Sideveggene og veggene foran og bak i kammeret 1 er forlenget oppover slik at de også danner vegger i kamrene 2 og 3«Sideveggene i kammeret 2 er gitt henvisningstall 17»

l8. Kammeret 2 er utstyrt med nedre og øvre rør som tilsvarer rørene 9a - 9d°g 10a - 10d i kammeret 1. Fig. 1 viser to av de nedre rørene og to av de øvre rørene i kammeret 2 med tilhørende ventiler. Disse rørene er gitt henvisningstall 19a, 19b og 20a, 20b, mens ventilene er gitt henvisningstall 21a, 21b og 22a, 22b. Mellom kammeret 2 og det øvre kammer 3 er det anbrakt fire luker 23»som på tegningene er vist tilbaketrukket i kassene 24•

Sideveggene i kammeret 3 er gitt henvisningstall 25126. Dette kammeret har på samme måte fire nedre og fire øvre rør som alle er utstyrt med ventiler. Fig. 1 viser to av de nedre rørene 27a, 27b med tilhørende ventiler 29a, 29b og to av de øvre rørene 28a, 28b med tilhørende ventiler 30a, 30°. I den øvre ende av kammeret 3 er det anbrakt fire luker 31 som på tegningen er vist inntrukket i kassene 32.

Kammernes sidevegger er forlenget oppover og tjener som under-støttelser 33» 34 for snorskivene 35»36* Snorene 37» 3^ løper over disse skivene og strekker seg nedover til en horisontal stang 39.

De andre endene av snorene 37»3^ er forbundet med en motor (ikke vist). På stangen 39 er det anbrakt en rekke ténger 40»slik at en glassplate 41 kan opphenges i disse og løftes eller senkes gjennom kammeret 1, 2 og 3.

I den øvre enden av kammeret 1 er det anbrakt et sprøyterør

som i sine ender er forbundet til rørene 43»44 som er utstyrt med ventilene 45»46Pg som er forbundet til tankene 47»48 som inneholder væske 49*Tankene 47»48 holdes på plass ved hjelp av klammer 50,51

som er festet til sideveggene 17, 18 på kammeret 2.

Apparatet som er vist på fig. 1 og 2 virker på følgende måte.

Etterat en glassplate 41 har blitt anbrakt.i det nederste

kammer 1, lukkes lukene 15 slik at dette kammer isoleres fra kammeret 2. Damp fra oppløsningsmidlet, f.eks. etylalkoholdamp, ledes deretter inn i kammeret 1 gjennom rørene 9a - 3d og 10a - 10d, slik at kammeret fylles med damp inntil konsentrasjonen nærmer seg metningspunktet.

Deretter og mens kammeret 1 forblir fylt med alkoholdamp, åpnes ventilene 45»46 slik at væsken 49 strømmer fra reservoarene 47°648 og ut gjennom røret 42 i form av stråler 49a som støter mot en side, siden 52, av glassplaten. I et gjennomført eksempel hvor dampen som ble tilført kammeret 1 var etylalkoholdamp, var oppløsningen som ble sprøytet på platen dannet av oppløst titanklorid i etylalko-hol, hvilken oppløsning hadde en viskositet av omtrent to centipoises og inneholdt pr. liter av oppløsning tilstrekkelig titan til å danne 80 g Ti02<I løpet av ett minutt ble det på flaten 52 sprøytet inn en oppløsningsmengde som tilsvarte en liter pr. kvadratmeter av denne flate. Flaten 52 ble derved dekket av et lag 53 av oppløsningen som vist på fig. 2. Den overskytende del av væsken 49a som renner av flaten 52»samles opp i den nedre delen av kammeret 1 og blir deretter tømt via røret 13 som er utstyrt med ventilen 14. Før denne tømming foretas må først ventilene lla-lld og 12a-12d lukkes, slik at damp ikke går tapt fra tilførselskilden. Så snart som den overskytende oppløsning er blitt tømt, lukkes ventilen 14. Rørene 10a, 10b, 10c, 10d forbindes deretter med en annen tank (ikke vist) som inneholder luft med en relativ fuktighet av ca. 3^ f°°g tømmerøret 13 koples til en annen tank (ikke vist) som er koplet til en innretning som opprett-holder et trykk inne i tanken som er lavere enn atmosfærisk trykk. Ventilene 12a, 12b, 12d, 12c og 14 blir deretter åpnet slik at alkoholdampen i kammeret 1 kan suges inn i tanken med det lave trykket.

På samme tiden blir kammeret fylt med luft av 30$ relativ fuktighet

og titanforbindelsen i beleggoppløsningen hydrolyserer.

Etter tømming av alkoholdampen, trekkes lukene 15 inn i kassene l6 og den belagte glassplaten heises opp i kammeret 2. Når platen er anbrakt i kammeret 2 og lukene 15 og 23 er lukket, åpner ventilene i de nedre rørene i kammeret 2 og luft med en temperatur på 70°C kommer inn i kammeret, gjennom disse rørene fra en kilde (ikke vist). Det organiske oppløsningsmiddel som fremdeles måtte befinne seg i laget 53»blir på denne måte hurtig fjernet. I et utført forsøk ble platen holdt i kammeret 2 i seks minutter med en temperatur på 70°C. Etter tørkingen i kammeret 2, trekkes lukene 23 inn i kassene 24 og glassplaten heises hurtig opp i kammeret 3 f°r brenning av belegget. For at ikke glassplaten skal bli utsatt for et termisk sjokk ved over-føringen til kammeret 3»er dette kammeret på forhånd opphetet til en temperatur på ca. 70° ved hjelp av varm luft som slippes inn i kammeret gjennom rørene 27a, 27b, mens lukene 23, og 31 er lukket. Lukene 31 holdes lukket når lukene 23 åpnes slik at glassplaten kan bli heist opp i kammeret 3*Lukene 23 lukkes med en gang platen er kommet opp i kammeret 3*Varmeelementene (ikke vist) som brukes for å oppvarme den luften som slippes inn i kammeret 3 skrus deretter opp slik at temperaturen i kammeret 3 trinnvis økes til ca. /\.^ >0°C. Denne temperaturen opprettholdes i ca. 15 min., slik at laget er skikkelig brent hvorved titanhydroksydet omdannes til titanoksyd. I slutten av bren-ningsprosessen senkes gradvis temperaturen på luften som tilføres kammeret 3»slik at platen er avkjølt før den trekkes ut. Ved den ovenfor nevnte fremgangsmåte kan det påføres et titandioksydlag med en tykkelse på ca. 60 mikromillimeter.

Apparatet som er vist på fig. 1 og 2 egner seg best når det skal påføres metalloksydbelegg på et mindre antall glassplater.

Fig. 3 viser et apparat som er bedre egnet for påføring av belegg på et større antall glassplater. I dette apparatet er det tre ved siden av hverandre liggende kammere 54»55>56 som platene kan føres gjennom i den retningen som er vist med pilen 57* Kammerne er avgrenset ved hjelp av to parallelle langsgående vegger0^tverrgående vegger 58»59»60, 6l. I de tverrgående veggene er det anbrakt luker 62, 64163»65 som kan løftes opp i henholdsvis kassene 66, 67, 68, 69. De tre kammerne 54» 55» 56 er lukket i toppen ved hjelp av henholdsvis toppveggene "] 0, 71»72. Gjennom hvert kammers toppvegg strekker det seg to rør inn til hvert kammer. Kammeret 54 har således to rør 73» 74 med tilhørende ventiler 75» 76»kammeret 55 har to rør 77»78 med tilhørende ventiler 79»80 og kammeret 56 har to rør 8l, 82 med tilhørende ventiler 83, 84.

Kammeret 54 er utstyrt med en keramikkbunn 85. I bunnen av kammeret 55 er det en brønn som er forbundet med et tømmerør 87 som er utstyrt med ventil 88. Kammeret 56 er utstyrt med en keramikkbunn 89-

En skinne 90 strekker seg gjennom de tre kammerne 54»55>56

og tjener som en bane for ruller 91»til hvilke ruller det er festet tenger 92som kan gripe om plassplatene 93» 94» 95*

I den øvre enden av kammeret 55 er det sprøyterør 96 som er forbundet via et rør 97 som er utstyrt med ventil 98 med en tank 99 spm inneholder en væske 100. Tanken 99 holdes på plass ved hjelp av klammere 101, 102 som er festet til kassene 67, 68.

Apparatet som er vist på fig. 3 fungerer på følgende måte:

Når en glassplate 93 er ført inn i kammeret 54»lukkes lukene

62 og 63. Luken 63 åpnes vanligvis også samtidig med luken 62,

fordi at en glassplate som allerede er behandlet i kammeret 54 kan passere fra det kammeret til kammeret 55* Damp fra et oppløsnings-

middel føres deretter inn i kammeret 54 gjennom rørene 73» 74* Damp-konsentrasjonen økes progressivt inntil metningspunktet nærmer seg. Deretter åpnes luken 63 og platen 93 beveges inn i kammeret 55 til

den stillingen som er vist på tegningen med platen 94>og samtidig med dette beveges platen 94 inn i kammeret 56»idet luken 64 har blitt åpnet like før denne bevegelsen inntreffer. Så snart som platen 93 beveges inn i riktig stilling i kammeret 55»lukkes lukene 63 og

64. Kammeret 55 fylles med damp fra oppløsningsmidlet gjennom rørene 77>78. slik at .atmosfæren,som er i kontakt med en plate,ikke for-

andrer seg når platen beveges fra kammeret 54 til kammeret 55. I kam-

meret 55 blir den ene siden av platen 93 oversprøytet med en oppløs-

ning 100 av en metallforbindelse. Denne oppløsningen strømmer fra tanken 99»gjennom den åpne ventilen 98»og ut fra røret 96 i form av stråler 100 a. Sprøytingen foregår i ca. ett minutt, og under denne tiden blir det sprøytet ut en mengde av oppløsningen 100 som tilsvarer omtrent en liter pr. m p av den flaten som skal påføres belegget, slik at denne flaten påføres et lag i likhet med laget 53

som er vist på fig. 2. Den overskytende oppløsningen samles opp i brønnen 86 og tømmes gjennom røret 87 ved å åpne ventilen 88. Før denne tømmingen foregår, er det dog nødvendig å lukke ventilene 97»98 slik at damp fra kilden av oppløsningsmiddel ikke tapes. Etterat ventilen 88 er lukket, blir dampen fra oppløsningsmidlet som fremdeles befinner seg i kammeret 55»tømt på følgende måte. Rørene 77»78 for-

bindes først med en annen tank (ikke vist) som inneholder luft med en relativ: fuktighet på ca. yrfo og tømmerøret 87 forbindes med en tank (ikke vist) som har et indre trykk som er lavere enn atmosfæretrykk. Ventilene 79»80»88 blir deretter åpnet, slik at damp fra oppløsnings-midlet i kammeret 55 suges ut og erstattes med luft av relativ fuk-

tighet på ca. 30%.

Etter denne behandlingen med fuktig luft, åpnes lukene 62, 63,

64»65 og platen 93 beveges inn i kammeret 56. Samtidig med denne bevegelsen, beveger den platen som befinner seg i kammeret 56 ut av apparatet og den plassen som var opptatt av platen 93 i kammeret 55, '

blir nå opptatt av en følgende plate fra kammeret 54*Når platene har kommet til sine nye posisjoner, lukkes lukene 62, 63>64, 65. Deretter

åpnes ventilene 83, 84 slik at luft med en temperatur på 9O<0>slipper inn i kammeret 5&. Det organiske oppløsningsmidlet som fremdeles måtte befinne seg i laget, fjernes hurtig og effektivt på denne måte. Brenningen av belegget på platene som forlater apparatet som er vist på fig. 3, kan foretas ved at platene beveges mellom infrarøde lamper.

I et utført forsøk med apparatet på fig. 3 °le det benyttet damp av butylalkohol, og oppløsningen som ble sprøytet gjennom sprøyterøret 96 var titanklorid i butylalkohol i et slikt blandings-forhold at det ble dannet 20 g Ti02pr. liter oppløsning. Tørkingen i kammeret 56 foregikk ved en temperatur av 90° c og varte i fem min. Brenningen av belegget ble foretatt med en temperatur av / ±00°C og varte i 15 min. Det ferdige titanoksydbelegget hadde en ensartet tykkelse på ca. I50 c 10" mm.

Apparatet som er vist på fig. 4°g 5 omfatter en transportør 103 som omfatter vertikale sideunderstøttelser 104 og horisontale bord 105»mellom hvilke det er anbrakt ruller 106 som transporterer platene som skal påføres belegg gjennom de tre kammerne 107>108,

109 i den retningen som er vist med pilen 110. De tre kammerne 107, 108, 109 er i den nedre enden utført som tanker 111, 112, 113 og har dessuten øvre dekkflater 114»115»116. Tankene III-II3 holdes oppe ved hjelp av de vertikale sideunderstøttelsene 120 og dekkflatene 114-ll6 holdes på plass ved hjelp av plater 117»ll8 som er sveiset til de horisontale bordene IO5. Til hvert av kammerne 107, 108, 109 er det koplet to rør 119-120, 121-122 og I23-I24. Disse rørene er utstyrt med ventiler 125-126, 127-128, I29-I3O. Mellom kammerne er det innløps-åpninger 131, 132, 133 og utløpsåpninger 134, 135, 136, hvilke åpninger er akkurat så store at glassplatene kan passere. I kammeret 108 er det anbrakt et tømmerør 137 som er utstyrt med en ventil 138, og i samme kammer er det dessuten anbrakt et sprøyterør 139 som er forbundet med tanken 142 gjennom røret 140 som er utstyrt med ventilen 141. Når ventilen 141 åpnes, vil væsken 143 fra tanken 142 sprøytes på oppsidene av glassplatene 144»145»14°" idet disse transporteres gjennom kammeret.

Apparatet som er vist på fig. 4 og 5»fungerer på en liknende måte som apparatet som er vist på fig. 3»m©n platene som skal påføres belegg transporteres i en horisontal stilling gjennom kammerne som er utstyrt med horisontale åpninger, slik at platene kan passere. Disse åpningene eller slissene gir bare en begrenset forbindelse mellom de tre kammerne og mellom kammeret 114 og 116 og atmosfæren, slik at det i dette tilfelle ikke er nødvendig med forskyvbare luker som vist på de andre figurene.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for påføring av metalloksydbelegg på en gjenstand, omfattende påføring av en oppløsning av en eller flere andre for bindelser av dette metall på den nevnte overflate,karakterisert vedat de deler av overflaten som skal. belegges bringes i kontakt med et oppløsningsmiddel for forbindelsen eller forbindelsene av det nevnte metall eller for en løsning av metallforbindelsen eller -forbindelsene for på overflaten å fukte denne del av gjen standen, hvoretter den nevnte del av overflaten i en inert atmosfære på i og for seg kjent måte påføres en oppløsning av en eller flere forbindelser av metallet bortsett fra oksyder, hvor oppløsningsmidlet har den samme kjemiske sammensetning som eller er forenlig med det ved fuktingen anvendte oppløsningsmiddel, hvoretter den eller de nevnte forbindelser omdannes til metalloksyd eller -oksyder.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisertved at fuktingen av overflaten med oppløsningsmidlet foretas ved å anbringe gjenstanden i et lukket kammer som er fylt med damp av oppløsningsmidlet.

3-Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisertved at dampen av oppløsningsmidlet i kammeret er nær metnings- punkt et.

4. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat oppløsningen av metallforbindelsen eller metallforbindelsene påføres overflaten av gjenstanden ved sprøyting.

5. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat fuktingen av overflaten av materialet foretas ved hjelp av i det minste dampene av en alkohol og, mens gjenstanden er omgitt av denne damp, at det sprøytes en oppløsning av en titanforbindelse på overflaten, slik at det dan-nes et ensartet belegg av denne oppløsning på den nevnte flate, hvilket belegg deretter utsettes for hydrolyse som etterfølges av for-dampning av oppløsningsmidlet.

6. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat konsentrasjonen av oppløs-ningen av metallforbindelsen som tilføres sprøyteinnretningene reguleres .

7. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat konsentrasjonen av dampen fra oppløsningsmidlet i kammeret reguleres.

8. Apparat til utførelse av den fremgangsmåte som er angitt i de foregående krav,karakterisert vedat det omfatter ett eller flere kammere (1) med anordninger (42) for sprøyting av en oppløsning av en metallforbindelse på gjenstanden som er anbrakt i kammeret (1) som er fylt med damp av oppløsningsmiddel, og ett eller flere ytterligere Vammere (3) som gjenstanden kan føres til fra det første kammer eller kammere (1), hvilke ytterligere kammere (3) er utstyrt med varmeelementer slik at temperaturen i dette eller disse kammere kan holdes på et bestemt nivå.