NO118739B - - Google Patents

Description

Tennsats for lynlamper.

Foreliggende oppfinnelse angår lynlamper for fotografiske formål, av den art som omfatter en lukket kolbe, i hvilken der er anbrakt et lett antennelig metallisk materiale sammen med passende midler for antennelse av dette materiale og en gass som underholder forbrenningen og som når lampen tennes reagerer med det brennbare materiale slik at der momen-tant utsendes aktivt lys med høy intensitet.

Nærmere angår foreliggende oppfinnelse en tennsatsblanding eller initialten-ner for sådanne. Oppfinnelsen kan særlig anvendes på lynlamper av miniatyrtypen, som inneholder aluminium eller en aluminium-magnesiumlegering i form av tråd eller bånd som f. eks. folie i form av strimler.

Tennsatser av vanlig type hefter ikke alltid på den ønskede måte til oppheng-ningsanordningen eller inntakstrådene. Dette er særlig tilfelle i miniatyrlamper hvis kolber er forseglet ved basis, dvs. lamper med et indre volum på mindre enn 100 ems. Ved fremstilling av slike små ba-sisforseglede lamper opptrer der i nærhe-ten av tennsatsen relativt høye tempera-turer, som .kan forårsake en partiell for-brenning av tennsatsens bindemiddel. Der kan brukes bindemidler med høy mot-standsdyktighet mot varme, og mange av disse gir en god binding ved inntakstrådene, men er likevel ikke hensiktsmessige da de ikke gir lampen den ønskede tid-lyskarakter og forsinker tenningen eller forhindrer den til og med fullstendig. En ytterligere vanskelighet, som man har støtt på ved ettersøkningen av et hensiktsmes-sig bindemiddel, er at et sådant skal til-late tennsatsens pulver å dispergeres jevnt i bindemidlet, så at det ikke fordamper eller herder for raskt men tillater at tennsatsblandingen bibeholder en passende konsistens og ensartethet i lengere tid.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse skaffes der en tennsatsblanding med god evne til å bindes til den bærende tråd i den ferdige lynlampe og som ikke ufordelaktig påvirker lampens lynlysgivende ka-rakter.

Ifølge en utførelsesform for foreliggende oppfinnelse tilsettes tennmateriale av den art som vanlig brukes i lynlamper av trådmaterialtypen en liten mengde av en passende organisk harpiks, fortrinsvis en silikonharpiks med en spaltningstempe-ratur på over 350° C for å oppnå en god binding av tennsatsen til lampens inntakstråd, særlig i lamper av miniatyrtypen med basisforsegling for å sikre den ønskede tid-lyskarakter.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen fremgår av den følgende be-skrivelse.

Gom eksempel antas at lampens ten-ningstråd består av en kort, rett, tynn wolframtråd med en diameter som fortrinsvis er av størrelsesordenen 18 u og som er festet til de indre ender av lampens inntakstråder. Videre antas det at denne tråd på dens befestigelsespunkter med inn-trakstrådene er overtrukket med et eks-plosivt stoff eller med et tennmateriale i form av perler, og som antennes når tenntråden oppvarmes. Tennmaterialet anbringes på inntakstrådene og tenntråden i form av en pasta bestående av ytterst følsomt metallpulver og passende pulver-formig oksyderende materiale blandet med et bindemiddel.

Det tennsatsmateriale som hittil hen-siktsmessigst og vanligst er brukt til ten-ning av lynlamper av den type som er for-synt med trådformig brennbart materiale

bestående av i det vesentlige aluminium, omfatter en blanding av finpulverisert magnesium, zirkon og kaliumklorat bundet sammen ved hjelp av et passende bindemiddel, f. eks. en 2—5 pst. oppløsning av nitrocellulose i amylacetat. Når tenntråden har en diameter av størrelsesorde-nen 18 (i er de foretrukne mengdeforhold mellom ovennevnte pulverbestanddeler 60 —90 pst. zirkon, 1—8 pst. magnesium og 9—35 pst. kaliumperklorat.

Det er nå funnet, at en tilsetning av en liten mengde passende varmebestandig organisk harpiks, som et ytterligere bindemiddel i slike tennsatser, gir disse en bedre vedhefting til lampens inntakstråd, uten å påvirke ufordelaktig lynkarakter.

Harpiksen av nevnte art kan tilsettes tennsatsen i form av en oppløsning i et passende organisk oppløsningsmiddel. Harpiksen bør ikke være slik at den spaltes ved rask oppvarmning til en temperatur på omkring 350° C. Tennsatsen oppvarmes i alminnelighet til denne temperatur ved lukning av miniatyrlamper av den basis-forseglede type. Ifølge foreliggende oppfinnelse er følgende harpikser funnet å være egnede for dette formål: Skjellakk, glyptalharpikser, (råprodukter av flerba-siske syrer og polyalkoholer), urinstoff-formaldehydharpikser eller fenolfurfural-og fenol-formaldehydharpikser.

Det er imidlertid fordelaktig å bruke en silikonharpiks oppløst i et passende organisk oppløsningsmiddel, f. eks. oppløs-ninger som bringes i handelen av General Electric Company under betegnelsene SR-17 og SR-82 silikonharpiksoppløsningsmid-ler. SR-17 er en omkring 50 pst.'s oppløs-ning i toluen (dvs. omkring 50 vektprosent faste harpiksbestanddeler og 50 vektprosent oppløsningsmiddel eller toluen) av en metylfenylpolysiloksanharpiks i hvilken både metylgrupper og fenylgrupper er bundet til silicium med kullstoff-silicium-bin-dinger. SR-82 er en omkring 60 pst.'s opp-løsning i xylen (dvs. omkring 60 vektpst. faste harpiksbestanddeler og 40 vektpst. oppløsningsmiddel eller xylen) av en me-tylsilikonharpiks i hvilken alle de organiske grupper, som er bundet til silicium med kullstoff-siliciumbindinger, er metylgrupper.

Den mengde organisk harpiksbindemiddel, som normalt behøver å tilsettes ifølge oppfinnelsen, er i sin alminnelighet

0,25—15 mg harpiks pr. 1000 mg tørt tennsatsmateriale (dvs. zirkonet, magnesiumet og kaliumperkloratet). Den mengde organisk harpiksoppløsning, som opprinnelig må tilsettes tennsatsblandingen for å inn-føre ovennevnte harpiksinnhold i de ferdige tennsattsperler, er selvfølgelig av-hengig av den anvendte organiske har-piksoppløsnings konsentrasjon. Når således den organiske harpiksoppløsning inneholder minst 50 vektpst. harpiks, så er mengden av organisk harpiksoppløsning, som opprinnelig må tilsettes tennsatsblandingen for å frembringe den ovennevnte konsentrasjon av tilsatt bindemiddel bestående av organisk harpiks i den sluttelige tennsatsblanding, omkring 0,5—30 mg har-piksoppløsning pr. 1000 mg tørre tennsats-bestanddeler. Under fremstillingen av lynlampene fordamper den primære nitro-celluloses og det tilsatte bindemiddels opp-løsningsmiddel fra tennsatsblandingen, så at bare harpiksen eller de faste bestanddeler i bindemidlet er tilbake i de sluttelig erholdte perler.

Tennsatsen ifølge oppfinnelsen omfatter altså følgende bestanddeler:

De magnesium- og kaliumperklorat-pulvere, som brukes i tennsatsblandingen, er ytterst findelse, fortrinsvis med partik-kelstørrelse tilsvarende omkring 44 ^ (325 mesh) siktåpninger og mindre, mens zirkonpulveret kan ha partikkelstørrelse tilsvarende omkring 0,177 mm (80 mesh) siktåpning og mindre. Zirkonpulveret er fortrinsvis det som går i handelen under betegnelsen «No. 3 grade» fra Foote Mine-ral Company, Philadelphia, Pennsylvania, USA. Dette «No. 3 grade» zirkonpulver har et relativt høyt antennelsespunkt (over 170° C) i sammenligning med zirkonpulve-re i andre former. Det magnesiumpulver, som brukes er fortrinsvis et pulver som fremstilles av United States Magnesium Company i Plessant Valley, New York, under betegnelsene «325 mesh magnesium powder». Kjemisk rent, krystallinsk ka-liumperkloratpulver brukes som oksyda-sjonsmiddel i tennblandingen.

Tennsatsmaterialet anbringes på de nedre ender eller spisser av inntakstrådene i form av en pasta eller suspensjon av pulverpartiklene i de to bindemiddelopp-løsninger. Det primære bindemiddel er slik at det holder partiklene fullstendig dis-pergerte i hele suspensjonen og gjør den lempelig for bearbeidelse. Som sådant bindemiddel brukes fortrinsvis en lavpro-sentlig omkring 1,5—4 pst.'s oppløsning av nitrocellulose i amylacetat, fortrinsvis en oppløsning som inneholder omkring 1,2— 1,3 vektpst. faste bestanddeler og som har en viskositet på 50—55 sekunder i et No 7 du Pont beger ved 25° C.

Etter den påfølgende fordampning av bindemidlets oppløsningsmiddel ble der tilbake hårde perler på hver inntakstråd, og disse perler består nesten utelukkende av zirkon, magnesium, kaliumperklorat og bindemidlets faste bestanddeler.

Nitrocelluloseoppløsningen brukes i en mengde som er tilstrekkelig til å gi pastaen slik konsistens at perler av nødvendig stør-relse dannes på inntakstrådenes spisser ved den fremgangsmåte som anvendes for dette formål. Når man bruker den ovenfor nevnte spesielle nitrocelluloseoppløs-ning, som består av nitrocellulose i amylacetat med et innhold av faste bestanddeler på omkring 1,2—1,3 vektpst., er den anvendte mengde primær bindemiddelopp-løsning omkring 15—30 vektpst. beregnet på tennsatsens tørre bestanddeler, dvs. på mengden av zirkon, magnesium og kaliumperklorat.

Et spesielt eksempel på en tennsats-pasta ifølge oppfinnelsen som er funnet å være særlig tilfredsstillende, er følgende:

Tennsatspastaen kan fremstilles på følgende måte: De angitte mengder magnesium- og zirkonpulver blandes først grundig med en del av den angitte mengde nitrocelluloseoppløsning slik at man får en tynn pasta. Herved tilsettes noen få milliliter oppløsning ad gangen til zirkon-magnesiumpulverblandingen og blandes grundig med denne etter hver tilsetning. Den gjenværende del av nitrocelluloseopp-løsningen tilsettes deretter på samme måte til kaliumperkloratpulveret. Den således erholdte kloratpasta tilsettes til først-nevnte blanding og blandes grundig med denne. Deretter tilsettes og innblandes den angitte mengde organisk harpiksbin-demiddeloppløsning.

Ifølge foreliggende oppfinnelse fåes en tennsatsblanding, som med sikkerhet hefter til lampens inntakstråder, selv om den utsettes for en temperatur på 350° C. En slik fast binding av tennsatsen sikrer at lynlampen får den ønskede tid-lyskarakter. Bare å erstatte den vanlig anvendte nitrocellulose med et varmebestandig supple-mentært organisk harpiksbindemiddel, som ovenfor beskrevet, er funnet ikke å være tilfredsstillende i og for seg, da de organiske harpiksoppløsninger, som brukes til å føre inn det supplementære organiske harpiksbindemiddel i tennsatsmaterialet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse i alminnelighet ikke selv ville kunne dispergere tennsatspartiklene gjen-nom hele pastaen eller suspensjonen på den nødvendige fullstendige måte, slik som det oppnås med nitrocelluloseoppløsninge-ne. Heller ikke ville den nødvendige lange tid for bearbeidbarhet kunne gis tenn-satssuspensjonen ved hjelp av slike organiske harpiksoppløsninger.

Claims (3)

1. Tennsatsblanding for lynlamper in-neholdende en pulverblanding i det vesentlige bestående av magnesium, zirkon og kaliumperklorat i et bindemiddel, karakterisert ved at det ved siden av et pri-mært bindemiddel som utgjør omkring 0,15 —0,40 vektpst. av blandingen er tilstede omkring 0,025—1,5 vektpst. av et varmebestandig bindemiddel bestående av en organisk harpiks som forblir stabil ved rask oppvarmning til minst 350° C.'

2. Tennsats ifølge påstand 1, karakterisert ved at den organiske harpiks er en silikonharpiks.

3. Tennsats ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at der i pulverblandin-gen inngår 1—26, fortrinsvis 1—8 vektpst. magnesium, 42—90 fortrinsvis 60—90 vektpst. zirkon og 9—40 fortrinsvis 9—35 vektpst. kaliumperklorat samt 0,05—0,75 vektpst. av den organiske harpiks og ved at det primære bindemiddel består av nitrocellulose.