NO118435B

NO118435B -

Info

Publication number: NO118435B
Application number: NO0092/68A
Authority: NO
Inventors: B Horrom; A Crovetti; K Viste
Original assignee: Rohm & Haas
Priority date: 1967-01-10
Filing date: 1968-01-09
Publication date: 1969-12-29
Also published as: NL6800322A; US3534098A; AT293095B; SE349023B; DK119458C; OA02708A; CH486205A; AT294050B; IL29284A; ES363152A1; GB1209068A; DE1668636A1; ES349043A1; FI46063B; DK119458B; FI46063C; FR1553199A; BR6896083D0; BE709137A

Description

Substituerte benzamider med herbicid virkning.

Nærværende oppfinnelse er rettet på nye N-(l,1-dimetylpropynyl)

-3,5-disubstituerte benzamider som er verdifulle som herbicide midler og representeres ved folgende strukturformel:

hvor X og X' hver betyr brom, klor, fluor og CH^.

Det er funnet at disse forbindelser viser god herbicid aktivitet og er spesielt effektive som selektive pre-ernergens herbicide preparater. De er også effektive til drepning av gressaktig ugress som er vokset godt til. Benzamidene kan anvendes der kontroll av planteveksten er bnsket ved å anvende dem i en opplosning, dispersjon eller som blandinger med en fast bærer. For pre-emergens-ugresskontroll kan det herbicide middel anvendes på jordoverflaten eller innarbeides i jorden. Vanligvis vil benzamidene bli anvendt for den selektive kontroll av uonskede planter på et sted som gir en salgbar avling.

Det har lenge vært onskelig å finne kjemiske forbindelser som vil forhindre, kontrollere eller tilintetgjore ubnsket plante-vekst, som ugress, på områder hvor onsket vegetasjon som rnat-avlinger skal vokse eller vokser. Bruken av kjemiske midler for regulering av uonsket vekst er vanligvis foretrukket frem-for tidskrevende og mindre varige mekaniske midler som ploying og slåing. Kjemiske midler for tilintetgjørelse av uonsket vegetasjon kalles herbicide preparater. Disse kan være selektive eller ikke-selektive. Et selektivt herbicid preparat tilintetgjor eller hemmer veksten hos spesielle planter med liten eller ingen skade overfor andre, mens et ikke-selektivt herbicid preparat derimot er toksiskt overfor et bredt spektrum av plantelivet. Herbicide preparater kan videre klassifiseres, basert på behandlingstiden, som pre-emergens og post-emergens. Et pre-emergens herbicid preparat anvendes for spiring av avling eller ugress, mens et post-emergens herbicid preparat derimot anvendes etter spiring av avling eller ugress. Vanligvis anvendes "pre-emergens" herbicide preparater i forbindelse med for spiring av avlingen, og enten for eller kort tid etter spiring av ugresset: Naturligvis er et selektivt herbicid preparat foretrukket som vil tilintetgjore den uonskede plante-vekst uten å skade avlingen selv.

Aromatiske benzamider med folgende formel er kjente og beskrevet i U.S. patent nr. 3 133 963 utstedt 19. mai 1^ 6k:

hvor R er me tok sy eller amirio og R' og R<1>' er lavere alkyl.

Imidlertid er forbindelser innenfor området av foran angitte generelle formel blitt provet på herbicid aktivitet, men disse forbindelser viser i alt vesentlig ingen aktivitet som pre-eller post-emergens herbicide preparater i å forhindre veksten av både enfrobladet (monokotyle) og tofrobladet (dikotyle) ugress.

De nye forbindelser fremskaffet ved nærværende oppfinnelse kan fremstilles etter enhver i og for seg kjent metode for dannel-sen av benzamider hvor amidonitrogeriet er substituert med en hydrokarbongruppe med etylenisk eller acetylenisk umettethet; andre metoder kan også anvendes. Fortrinnsvis fremstilles de nye forbindelser ved amidering av syren eller amid-dannende derivat derav og det passende amin. Fortrinnsvis reagerer et 3 ,5-disubstituert benzoylklorid med 3-a-mino-3-metylbutyn. 3,5-disubstitue r te benzosyrer som kan anvendes som utgangs-materialer ved fremstillingen av forbindelser ifolge nærværende oppfinnelse, er alle kjente i litteraturen, unntagen 3-klor-5-fluorbenzosyre. Det acetyleniske amin kan fremstilles etter metode av G.F. Hennion og Eugene G. Teach, beskrevet i Journal of the American Chemical Society, 75, l653-'f- (1953). (Se forbindelse I i tabell I i denne henvisning.).

Vanligvis er benzamidene ifolge nærværende oppfinnelse effektive i kontrollen av forskjellige gressaktige og bredbladede ugress, og er spesielt effektive i kontrollen av floghavre (Avena fatua), Sorghum halepense, italiensk raigress (Lolium spp.), blodhirsc (Digitaria spp.), honsehirse (Echinochloa crusgalli), meldestokk (Chenopodium spp.), syre (Rumex spp.), vill gulrot (Daucus carota) og floyelsblad (linderose) (Abuti-lon theophrasti). Avlinger som er blitt påvist å ha motstands-kraft mot de herbicide benzamider ifolge nærværende oppfinnelse omfatter lucern (Medicago sativa), mais (Zea maize), bomull

(Gossypium hirsutum), Vigna sinensis,(ffcVplante i U.S.A.), jordnott (Arachis hypogaea), erter (Pisum arvense), ris (Oryza sativa), safrantistel (Carthamus tinctorius) og soyabonner (Glycine max).

De herbicide preparater ifolge oppfinnelsen kan foreligge i form av konsentrater for fortynning av forbrukeren eller ferdig- til -bruk preparater. Vanligvis vil preparatene, enten de er konsentrater eller ferdig-til-bruk preparater, inneholde en eller flere av benzamidene fremskaffet ved oppfinnelsen eller ett eller flere av det folgende, nemlig et fast eller flytende fortynningsmiddel, et overflateaktivt middel, et klebemiddel, et gjodningsmiddel og et pesticid som et annet herbicid preparat, et fungicid, et akaricid, molluskicid eller insekticid preparat. Overflateaktive midler av en eller annen sort, f.eks. emulgerings- eller dispergeringsmidler, er praktisk talt alltid tilstede.

Preparatene ifolge oppfinnelsen som er ferdig-til-bruk, består vanligvis at et N-(l,1-dimetyllpropynyl)-3,5-disubstituert benzamid sammen med en landbruksmessig aksepterbar bærer. Med "en landbruksmessig aksepterbar bærer" menes enhver substans som kan anvendes til å opplose, dispergere eller diffundere kjemikaliene inne i det, uten å svekke effektiviteten av det toksiske middel, som ikke er permanent skadelig for jorden på noen kjemisk eller fysikalsk måte, og som vanligvis ikke skader avlingen. Ferdig-til-bruk preparatene kan foreligge i form av opplosninger, emulsjoner, stov eller partikler.

Konsentrater tar vanligvis form av emulgerbare konsentrater, emulsjoner tilsiktet for videre fortynning eller -fuktbare, pulvere.

Et emulgerbart konsentrat kan fremstilles ved opplosning av N-(1,1-dimetyllpropynyl)-3,5-disubstituert 'benzamid i et opplosningsmiddel til hvilket ett eller flere overflateaktive midler er tilsatt. Egnede opplosningsmidler eller flytende bærere til bruk ved fremstillingen av disse emulgerbare konsentrater kan f.eks. finnes i hydrokarbon- og ketonklassene av organiske opplosningsmidler som xylen, aceton, isoforon, mesi-tyloxyd, cyklohexanon og blandinger av disse. Foretrukne opplosningsmidler er keton-hydrokarbonblandinger som isoforon-xylen. De anvendte emulgeringsmidler er overflateaktive midler av anioniske, kationiske eller ikke-ioniske typer og blandinger derav. Representant'for de anioniske overflateaktive midler er fettalkohol-natriumsulfat, kalsium-alkylbenzensulfonater og natriumdialkyl-sulfosuccinater. Representant for de kationiske er (hoyere alkyl) dimetylbenzylammoniumklorider. Representant for de ikke-ioniske er kondensasjonsprodukter av alkylenoxyder med fettalkoholer, alkylfenoler, merkaptaner, aminer eller fettsyrer, som dinonylfenoxypolyetoxyetanol, hvor det er 8-100 etergrupper og lignende polyetoxyforbindelser fremstilt med andre hydrofile grupper, omfattende estere med langkjedete fettsyrer og mannitan eller sorbitan,;som har reagert med etylenoxyd.

De folgende preparater er typiske for emulgerbare konsentrat-formuleringer når opplosningsmidler er anvendt.

Fuktbare pulverformuleringer består av et N-(l,1-dimetylpropynyl)-3,5-<iisubstituert benzamid blandet i en fast bærer sammen med et overflateaktivt middel (midler) som gir denne type formulering dens .fuktbarhet, dispergerbarhet og spredende karakteregenskaper. Faste bærere som er egnet for fremstilling av disse ..fruktbare pulverf ormuleringer er de som er blitt gjort landbruksmessig egnet ved pulvoriscringsapparater og kan være organiske eller uorganiske i natur. Egnede organiske bærere er soyabonner, valnbtt eller tremel eller tobakksstbv; og egnede uorganiske er leire av montmorillonitt (bentonitt), kaolinitt eller fullerjordtypene; silisiumoxyd som diatoméjord og hydratisert silisiumoxyd; silikater som talkum, pyrofyllitt eller jordalkalisilikater og kalsium og magnesiumkarbonater. Et overflateaktivt middel eller blanding av overQateaktive midler tilsettes til den fruktbare pulverformulering. Egnede dispergeringsmidler er natriumligninsulfonat, natriumformaldehyd-naftalensulfonat eller natrium-N-metyl-N-hbyore-alkyltaurater. Verdifulle fuktningsmidler for dette formål omfatter hbyere alkylarylsulfonater som kalsiumdodecylbenzensulfonat, langkjedete alkoholsul fater, natriumalkylfenoxypolyetoxyetylsul fonater, natriumdioktylsulfosuccinat og etylenoxydaddisjonsprodukter med fettalkoholer eller med hbyere alkylfenoler, som oktylfenoxy-polyetoxyetanol hvor det er 8-80 etergrupper og lignende polyetoxyforbindelser fremstilt fra stearylalkohol. Anvendelige sprede- eller klebemidler omfatter glycerolmannitanlaurat oller et kondensat av polyglycerol og oljesyre modifisert med ftal-syreanhydrid. I tillegg virker mange av de foran drbftede overflateaktive midler som sprednings- og klebemidler. Det aktive bestanddelinnhold i de fuktbare pulvere kan være i området fra ca. 20-80$; imidlertid er det foretrukne konsentra-sjonsområdet 50-7?/?. Prosentangivelsene og (såfremt intet annet angis) de senere angitte prosenter er på vektbasis.

De fblgende preparater er typiske for fuktbare pulver formuleringer :

Stbv kan fremstilles ved innarbeidriing av N-(1,1-dimetylpropynyl)-3,substituert banzamid ifolge nærværende oppfinnelse i en fast bærer som fint pulverisert leire, talkum, silisiumoxyd og syntetiske silikater, jordalkalikarbonater og fortynnings-rnidler av naturlig opprinnelse, som tobakkstov eller valnott-skallmel. Granulære. formuleringer fremstilles fra lignende type faste bærere med unntagelse av at partikkelstorrelsen er storre i området fra 15 til 60 mesh (U.S. Standard Sieve Series). En liten mengde dispergeringsmiddel kan innarbeides i disse faste formuleringer. Konsentrasjonen av de aktive bestanddelene i disse stov- eller granulære formuleringer kan være i området fra 2 til 15$.

Det vil fremgå av det foran beskrevne at preparater ifolge nærværende oppfinnelse kan inneholde 20-98$ bærer beregnet på den totale preparatvekt, avhengig av om den er i form av en opplosning, et emulgerbart konsentrat, et fuktbart pulver, et stov eller en granulær formulering.

En spesielt enkel metode for fremstilling av faste formuleringer er å opplose den aktive bestanddel i et flyktig opplosningsmiddel som aceton, tilfore denne opplosning til den faste bærer ved omhyggelig blanding og så fjerne opplosningsmiddelet ved å tillate det å fordampe ved enten normalt eller redusert trykk.

Ved fremstilling av de N-(l,1-dimetylpropynyl)-3,5-disubstitu-erte benzamider ifolge nærværende oppfinnelse foretrekkes like molare forhold av syren eller syrederivatet og aminreaksjons-komponentene, skjbnt et molart overskudd av amin opp til 1:2,5 kan anvendes. Når acylhalogenidet anvendes foretrekkes en syreakseptor som et tertiært amin, et alkalimetallhydroxyd og et jordalkalimetalloxyd, hydroxyd eller karbonat. Representa-tive syreakseptorer er natriumhydroxyd, kalsiumkarbonat, pyridin, trietylamin, benzyldimetylamin og magnesiumoxyd. Skjbnt ikke påkrevet, er et inert organisk opplbsningsmiddel av hydrokarbon, halogenert hydrokarbon, keton eller eterklassene av opplosningsmidler bnskelig. Egnede opplosningsmidler er toluen, etylendi-klorid, oktan, metylisobutylketon og kommersielle hydrokarbonblandinger kokende i området fra 90°-125°C. Amideringsreaksjon-en kan fullfores i området fra 0-50°C, mens 10-20°C foretrekkes. Reaksjonstiden er ikke kritisk men den er vanligvis fullfort i 1 til 3 timer. Mens den foretrukne amideringsmetode anvender acylhalogenidet, gav syren og syrederivatene som alkylesteren egnede resultater. Hvis syren er brukt, anvendes en syrekata-lysator, som saltsyre eller svovelsyre for å lette dehydrer-ingen av aminsaltet til amidet. Bruken av alkylesteren, som etylesteren, resulterer i en utvekslingsreaksjon for å fremstille amidet.

Detaljer ved fremstilling av den aktive bestanddel og typiske formuleringer er gitt i de folgende eksempler som er tilstede i illustrasjonsformål. Delene er vektdeler.

Fremstilling av den aktive bestanddel

Eksempel 1

a) 3 < 5- diklorbenzoylklorid

En suspensjon av ^0 deler 3»5-diklorbenzosyre i 160 deler tio-nylklorid oppvarmes under tilbakelop i h timer med opplosning av det faste stoff som forekommer. Tionylkloridoverskuddet fjernes ved redusert trykk og resten destilleres for å gi 39,6 deler (90$ utbytte) av 3,5-diklorbenzoylklorid, k.p. 71-75°C (lmm).

b) N-( l, 1- dimetylpropynyl)- 3 < 5- diklorbenzamid

Forbindelsen fremstilles ved å tilsette 23,2 deler (0,28 mol)

3-amino-3-metylbutyn, h0, h deler 2M-,8$'ig vandig natriumhydroxyd (0,25 mol og 125 deler "Esso" oktan (et kommersielt produkt som inneholder 18$ parafin, 60$ naften og 22$ aromatiske hydrokar-boner og som har et kokeområde på 102 til 113°C) til en 500 ml kolbe utstyrt med en rorer, termometer og dryppetrakt.

Under roring og avkjoling tilsettes det 52,3 deler (0,25 mol) 3,5-d.iklorbenzoylklorid i lopet av 3^ minutter ved under 20°C. En tykk hvit velling oppnås. Blandingen rores 3 timer mens temperaturen stiger til værelsetemperatur. Det faste stoffet filtreres fra og vaskes med 100 deler vann av 50°C. Det isoler-te faste stoff torkes ved 0°C ved 20 mm (Hg) trykk i lk timer for å gi 62 deler ( 95% utbytte) av N-(l,1-dimetylpropynyl)-3,5-diklorbenzamid som et hvitt fast stoff som smelter ved 155-158°C Det faste stoff er 95% rent ved gass-væske-kromatografi. Resultatene av elementæranalysene er satt opp i tabellform nedenfor :

Eksempel II

a) 3 i 5- dibrombenzoylklorid

En suspensjon av 12 deler 3j5-dibrombenzosyre i 70 deler tionyl-

klorid oppvarmes under tilbakelop i 3 timer. Tionylkloridoverskuddet fjernes ved redusert trykk. Produktet er 3j5-dibrombenzoylklorid, k.p. 90°C ( 0, h mm).

b) N-( 1, 1- dimetylpropynyl)- 3 , 5- dibrombenzamid

En opplosning av 13j2 deler (0,0^ mol) 3>5-dibrombenzoylklorid

i 28 deler vannfri etyleter tilsettes dråpevis til 3-amino-3-metylbutyn i l<*>f0 deler vannfri etyleter. Man fortsetter rar-ingen 30 minutter etter at tilsetningen er avsluttet. Amin- * hydroklorid-biproduktet filtreres fra og eterblandingen destilleres fra reaksjonskaret. Produktet som utvinnes er 5»6 deler av N-(l,l-dimetylpropynyl)-3,5-dibrombenzamid som smelter ved " 162-16»+<0>C.

Resultatene av elementæranalysen er satt opp i tabellform ned-: enfor:

Eksempel III

. a) 3 , 5- dimetylbenzoylklorid

Denne blanding fremstilles ved' metoden i eksempel I ved å bruke som syren 3»5-dimetylbenzosyre. Produktet er 3»5-dimetylbenzoylklorid, k.p. 75°C (0,2 mm).

b) N-( l, 1- dimetylpropynyl)- 3 , 5- dimetylbenzamid

Ved å bruke 3,5-dimetylbenzoylklorid som acylhalogenid i amid-eringsreaksjonen i eksempel I, oppnås et utbytte på 98$ N-(l,l~ dimetylpropynyl)-3,5-dimetylbenzamid som smelter ved 126-127°C. Resultatene av elementæranalysen er satt opp i tabellform nedenfor :

Eksempel IV

a) 3- klor- 5- metylbenzoylklorid

Syv deler (O^^-l mol) 3-klor-5-metylbenzosyre, tilgjengelig ved

metoden til Klages et al., Berichte, 28, 20^-5 (1895)» dannes til syrekloridet ved metoden i eksempel I(a). Det renses ved ekstraksjon med heksan. Produktet er et kvantitativt utbytte av 3_klor-5-metylbenzoylklorid. Det viser seg å være spesielt rent ved infrarod spektroskopi.

b) N-( l, 1- dimetylpropynyl)- 3- klor- 5- metylbenzamid

3-klor-5-metylbenzoylkloridet fra (a) foran reagerer med 3-amino-3-metylbutyn ved metoden i eksempel II(b). Det oppnås et svakt farvet fast stoff som omkrystalliseres forst fra vandig,, metanol og deretter fra oktan. Det oppnås 5>6 deler av et hvitt fast stoff som smelter ved 110-112,5°C. Resultatene av elementæranalysen er satt opp i tabellform nedenfor:

Produktet er et 60$'ig utbytte av N-(l,1-dimetylpropynyl)-3-klor-5-metylbenzamid.

Eksempel V

a) 3- brom- 5- metylbenzoylklorid

Åtte deler (0,037 mol) 3-brom-5-metylbenzosyre, tilgjengelig ved

metoden til Jones et al., Journal of the Chemical Society, 1955? 381+5» omsettes til syrekloridet ved metoden i eksempel I(a). : Etter ekstraksjon med heksan isoleres et kvantitativt utbytte av 3-brom-5-metylbenzoylklorid. Det viser seg å være spesielt-, rent ved infrarod spektroskopi.

b) N-( 1, 1- dimetylpropynyl)- 3- brom- 5- metylbenzamid

Det foran nevnte 3-krom-5-metylbenzoylklorid reagerer med 3-amino-3-metylbutyn ved metoden i eksempel II(b). Produktet soni; oppnås omkrystalliseres fra vandig metanol. Det oppnås 7?6 deler av ét hvitt fast stoff som smelter ved 100-102,5°C Analyse av grunnstoffene gir folgende:■

Produktet er et 73$'ig utbytte av N-(l,l-dimetylpropynyl)-3-brom-5-metylbenzamid.

Eksempel VI

a) 3- brom- 5- klorbenzoylklorid

Ved metoden i eksempel I (a) omsettes 3-t>rom-5-klorbenzosyre

(fremstilt ved oxydasjon av 3-brom-5-klortoluen) til syrekloridet. Produktet er 3-brom-5-klorbenzoylklorid.

b) N-( l, 1- dimetylpropynyl)- 3- brom- 5- klorbenzamid

Det foran nevnte 3-brom-5-klorbenzoylklorid reagerer med 3-amino-3-metylbutyn ved metoden i eksempel I(b). Det hvite faste stoff som oppnås identifiseres som N-(l,l-dimetylpropynyl)

-3~brom-5-klorbenzamid.

Eksempel VII

a) 3, 5- difluorbenzoylklorid

Syv og en halv deler (0,0^75 mol) 3,5-difluorbenzosyre, tilgjengelig ved metoden til Roe og Little, Journal of Organic Chemistry 20, 1577 (1955)> omsettes til syrekloridet ved metoden i eksempel I(a). Det renses ved opplosning i heksan, filtrering og fjerning av opplosningsmiddelet. Produktet er et vesentlig kvantitativt utbytte av 3>5-difluorbenzoylklorid.

i Det viser seg å være nesten utelukkende syrekloridet ved infra-i rod undersøkelse.

i

b) N-( l, 1- dimetylpropynyl)- 3* 5- difluorbenzamld

3,5-difluorbenzoylklorid fra (a) foran reagerer med 3-amino-3-metylbutyn ved metoden i eksempel II(b). Etter omkrystall-isasjon fra heksan, oppnås 6,75 deler av et lysegult fast stoff, som smelter ved <*>+8-80°C. Det viser seg ved analyse å inneholde 6lf,<1>+5$ C, V,95$ H, 17,10$ F og 6,35$ N; utregnet for <C>12<H>11<F>2N0 er 6lf'59# c> ^,97$ H, 17,02$ F og 6,28$ N. Produktet er et 55$'ig utbytte av N-(l,1-dimetylpropynyl)-3,5-difluor-benzamid.

Eksempel VIII

a) 3- klor- 5- fluorbenzoylklorid

Ti deler (0,057 mol) 3-klor-5-fluorbenzosyre, som kan fremstilles ved oxydasjon av 3-klor-5-fluortoluen med vanndig kalium-permanganat under tilbakelopsbetingelser og som smelter ved 129-138°C, omsettes til syrekloridet ved metoden i eksempel I(a). Produktet renses ved ekstraksjon med heksan og viser seg å være syrekloridet ved infrarod undersøkelse.

b) N-( l, 1- dimetylpropynyl)- 3- klor- 5- fluorbenzamid

3-klor-5-fluorbenzoylkloridet fra (a) foran reagerer med 3-amino-3-metylbutyn ved metoden i eksempel II(b). Etter om-krystallisasjon fra heksan oppnås 8,<*>+ deler av et lysegult fast stoff som smelter ved 83-85°C. Det viser seg ved analyse å inneholde 60,09$ C, ^,51$ H, lk, h5% Cl, 8,10$ F og 5,92$ N;

utregnet for C12H1;LC1FN0 er 60,18$ C, <*>f,63$ H, l*+,80$ Cl, 7,93$ F og 5,85$ N. Produktet er et 61$'ig utbytte av N-(l,1-dimetylpropynyl )-3-klor-5-fluorbenzami d.

Fremstilling av preparater

Eksempel IX

Et emulgerbart konsentrat' av N-(l,1-dimetylpropynyl)-3,5-diklorbenzamid fremstilles ved opplosning av 13,5 deler av det foran omtalte benzamid i en opplosning av 3 deler av en emulgator og 100 deler isoforon-xylen (2:1) opplosningsmiddel. Emulgatoren inneholder dinonylfenoxypolyetoxyetanol som inneholder 20 etoxygrupper, reaksjonsproduktet av tert-tridecylamin med 35 enheter etylenoxyd og M-5 enheter propylenoxyd, og kalsiumdodecylbenzensulfonat. Dette gir et emulgerbart konsentrat som inneholder ca. 120 g/l aktiv bestanddel.

Eksempel X

Et emulgerbart konsentrat fremstilles ved metoden i eksempel IX ved å anvende 13$ N-(1,1-dimetylpropynyl)-3,5-diklorbenzamid, 10$ emulgator og 77$ cykloheksanon.

Eksempel XI

I en blander fremstilles et fuktig pulver ved å adsorbere til et hydratisert silisiumoxyd som har en gjennomsnittlig part-ikkelstorrelse på 0,02 - 0,03 mikron, en blanding av 50 deler N-(1,1-dimetylpropynyl)-3,5-diklorbenzamid, 5 deler natriumligninsulfonat og 1 del dioktylnatriumsulfosuccinat. Den

■ hydratiserte silisiumoxydbærer omfatter resten for å gl 100 deler. Det resulterende produkt er mikropulverisert.;

Eksempel XII

Et fuktig pulver fremstilles ved å blande sammen 75 deler N-(l,1-dimetylpropynyl)-3,5-diklorbenzamid, 5 deler natriumligninsulfonat, 1 del isooctylfenoxypolyetoxyetanol som har et gjennomsnitt på 9 til 10 ctoxyenheter pr. molekyl og Mt- deler av en 1 til 1 blanding av fint oppdelte attapulgitt- og kaolinittleirer.

Eksempel XIII

Når,.i eksemplene .IX-XII, N-(1,1-dimetylpropynyl)-3,5-dibrombenzamid blir anvendt som den aktive bestanddel, oppnås til-svarende midler.

Eksempel XIV

Fremgangsmåtene i eksemplene IX - XIII gjentas idet man bruker N-(l,1-dimetylpropynyl)-3,5-dimetylbenzamid som den aktive bestanddel. N-(1,1-dimetylpropynyl)-3-klor-5-metylbenzamid, N-(l,1-dimetylpropynyl)-3-brom-5-metylbenzamid, N-(l,1-dimetylpropynyl) -3,5-difluorbenzamid og N-(l,1-dimetylpropynyl)-3-klor-5-fluorbenzamid brukes på samme måte som den aktive bestanddel for de herbicide formuleringer i eksemplene IX - XII.

Disse herbicide preparater kan anvendes på arealer som skal beskyttes, eller de kan påfbres omgivelsene av en dyrket avling eller avlinger som skal dyrkes, f.eks. en smal stripe. Fortrinnsvis anvendes preparatene for spiring av ugress ved irm-arbeidning i jorden, men onskede resultater er oppnådd med overflatebehandling av jorden for spiring av ugress eller ved behandling etter spiring av ugress. Dersom det herbicide preparat anvendes ved innarbeidning i jorden, kan preparatet blandes "i jorden i en dybde av 10 cm eller mindre.

Greenhouse-prover på en rekke monokotyle og kotyle planter har vist overlegen kontroll av mange arter uonsket vegetasjon og toleranse overfor visse onskede avlinger. Tabell I gir typisk herbicid aktivitet av folgende benzamider.

Forbindelse

A N-(l ,1-dimetylpropynyl) -3 ,5-diklor-1+-metoxybenzamid

B N-(l,l-dimetylpropynyl)-3 55-diklor-L(— aminobenzamid

C N-(1,1-dimetylpropynyl)-3 5 5-diklorbenzamid

D N-(l,1-dimetylpropynyl)-3,5-dibrombenzamid

E N-(1,1-dimetylpropynyl)-3,5-dimetylbenzamid

F N-(l,1-dimetylpropynyl)-3,5-difluorbenzamid

G N-(l,l-dimetylpropynyl)-3-klor-5-fluorbenzamid

H N-(l,1-dimetylpropynyl)-3-klor-5-metylbenzamid

I N-(l,l-dimetylpropynyl)-3-brom-5-metylbenzamid

De pre-emergens herbicide data ble oppnådd ved sproytning av acetonopplosninger uten fortynning med vann i en mengde av ^5^,0 g/dekar aktiv bestanddel. Ugress og avlingene ble iakt-tatt for skade i lh dager etter administrasjonen av det herbicide preparat.

Selektiviteten av de herbicide preparater omfattet av nærværende oppfinnelse kan sees ved gjennomlesning av tabell I. Tabellen viser også ineffektiviteten av de tidligere kjent forbindelsene A og B som herbicide preparater» Man vil også se at forbindelsen C har særlig sterk virkning. Denne forbindelse er derfor foretrukket.

Markprover har bekreftet den hoye pre-emergens aktivitet av de N-(l,l-dimetylpropynyl)-3,5-disubstituerte benzamider ifolge nærværende oppfinnelse overfor mange gressaktige og bredbladete ugress og toleransen av forskjellige avlinger overfor dette herbicid. Bomull, soyabonner, forerter og safrantistel har vært uskadet ved administrasjon av ^5^,0 g aktiv bestanddel per dekar. Lucern, salat, erter, durra mais og ris har vært mot-standsdyktige overfor 113,50-227,0 g/dekar av den aktive bestanddel.

Lovende resultater er blitt oppnådd med post-emergens adminis-2-klor-i+,6-bis(etylamino) -s-triazin

2-klor-Li--etylamino-6-isopropylamino-s- triazin 2-klor-^-,6-bis(rnetoxypropylamino) - s-triazin 2-metoxy-1+, 6-bis (isopropylamino) - s-triazin 2-klor-^f-e tyl amino-6 - (3-me toxypropylamino) - s-triazin 2-metylmerkapto-U- ,6-bis( isopropylamino)-s-triazin 2-metylmerkapto-^,6-bis(etylamino)-s-triazin 2-me ty lmerkap to-^--etylamino-6-isopropylamino-s-triazin 2-klor-1+,6-bis(isopropylamino) - s-triazin 2-metoxy-^,6-bis(etylamino)-s-triazin 2-metoxy-)+-etylamino-6-isopropylamino-s-triazin 2- metylmerkapto-1+- (2-metoxyetylamino) -6-isopropylamino-s-triazin Difenyleter- derivater

2,^-diklor-M-' - ni tr odi f enyleter

2,!+,6-triklor-M-' -nitrodifenyleter

3- metyl-U-' -nitrodif enyleter

3,5-dimetyl-V-nitrodifenyleter

2,V-dinitro-^-trifluormetyldifenyleter Anilider

N-(3 ,^-diklorfenyl)propionamid N-(3,^-diklorfenyl)metakrylamid

N- (3-klor-1+-metylf enyl) -2-metylpentanamid N-(3,^-diklorfenyl)trimetylacetamid N-(3,^-diklorfenyl)-a,a-dimetylvaleramid

Uraciler

5-brom-3-s-butyl-6-metyluracil

5-brom-3-cykloheksyl-l,6-dimetyluracil 3-klorheksyl-556-trimetylenuracil 5-brom 3_isopropyl-6-metyluracil

3-tert.-butyl-5-klor-6-metyluracil

Nitriler

2.6- diklorbenzonitril

difenylacetonitril

3,5-dibrom-^-hydroxybenzonitril

3,5-di jod-*f-hydroxybenzonitril

Andre organiske herbicider

2- klor-N,N-diallylacetamid

maleinhydrazid

3- amino-l, 2,1+-triazol

mononatriumsyremetanarsonat

dinatriummetanarsonat

N,N-dimetyl-oc,a-dif enylacetamid

N,N-di-(n-propyl)-2,6-dinitro-<>>+-trifluormetylanilin N ,N-di- (n-propyl) -2, 6-dinitro-^-metylanilin

N, N-di-(n-propyl) -2,6-dini tr o-^--metylsulf onylanilin 0-(2,lf-dlklorf enyl) -O-metyl-isopropylf osf oramidotioat ^-amino-3,556-triklorpikolinsyre 2,3-diklor-l,^-naftakinon

di(metoxytiokarbonyl)di sulfid

6.7- dihydrodipyrido 1,2-a:2',1'-c pyrazidiniumsalter 1,11 -dimetyl-U- , h' -bipyridiniumsalter

3 5,6-tetrahydro-3 ,5-dimetyl-2-tio-2H-l ,3 ,5-tiadiazin

Mens det, som tidligere vist, er foretrukket å fremstille de nye forbindelsene ved reaksjon av et passende 3»5-disubstituert benzoylklorid med 3-amino-3-me"tylbutyn, kan andre benzosyreder-ivater anvendes, f.eks. andre syrehalogenider, anhydrider, amider, estere eller ortoformiater.

Av andre mulige metoder for fremstilling av de nye forbindelser kan nevnes Ritter-reaksjonen.

Videre kan de nye benzamider fremstilles ved dehalogenering eller dehydrohalogenering av de passende utgangsforbindelser som vist nedenfor:

Claims

1. Substituerte benzamider med herbicid virkning, karakterisert ved at de har formelen: hvor X og X' er brom, klor, fluor og CH^.

2. Substituerte benzamider ifolge krav 1, karakterisert ved at X og X' er klor.