NO118124B - - Google Patents

Description

Forskyvbart møbelunderstell.

Nærværende oppfinnelse angår en mobil stolkonstruksjon, og særlig en mobil stol av den type som er egnet til bruk av tannleger i deres tannlegekontor, av frisorer og skjonnhetspleiere på disses normale arbeidsplass, og av en hver annen profesjon særlig under forhold hvor en pasient eller kunde normalt sitter i stolen og det onskes å bevege stolen med pasienten eller kunden i denne fra det ene sted til det annet i det rom hvor stolen normalt er anbragt, eller fra et rom til et annet.

I mange år har for eksempel særlig tannlege- og frisorstoler

vært brukt på et stasjonært sted på gulvet i tannlegekontoret eller i frisorstuen. Disse stoler var vanligvis slik anordnet at setedelen så vel som den til denne festede rygg kunne beveges

svingbart i forhold til understellet om en hovedsakelig vertikal akse. I mange tilfeller er rygg og fotstoe regulerbart bevegelige i forhold til stolsetet slik at pasienten eller kunden kan anbringes i forskjellige vinkler av sittestilling, og også kan anbringes hovedsaklig horisontalt.

Det har også vært vanlig å bruke stoler av denne type hvor der er anordnet forskjellige midler til å lofte setet til forskjellige vertikalstillinger i forhold til det stasjonære understell. De fleste slike midler drives av hydrauliske sylinderenheter som krever enten en håndpumpe eller en kraftdrevet pumpe til å bevege stemplet i enheten og derved lofte stolsetet i forhold til understellet.

I frisorstuer og skjonnhetssalonger, særlig ved shampoobehand-ling, er det for nærværende vesentlig å ha kunden sittende i stolen mens håret behandles med shampoo, og kunden må deretter forlate stolen og gå bort til en vask hvor han vanligvis settes på en lav stol under skylling av håret. Ofte kreves der to eller tre slike operasjoner, innbefattet gjentatte innsetninger med shampoo og gjentatte skyllinger, som alle er av en plagsom karak-ter vesentlig p.g.a. at stolen er ubevegelig i horisontalret-ningen.

Tendensen i moderne tannlegekontorer går sterkt i retning av å bruke kabinettenheter ordnet langs bestemte vegger i kontoret, omfattende kabinetter og enheter som kan settes inn i eller er tilknyttet kabinetter, eller som bæres av sokler. Slike kabinetter og enheter inneholder de forskjellige håndinstrumenter som vanligvis brukes odontologisk, så som sproyter, pulpatestere, etsemidler, væskedrevet odontologisk håndredskap o.l., og slike kabinetter er undertiden anordnet for begrenset bevegelse av en samling slike instrumenter i forhold til kabinettet.

Mens tendensen i moblering av tannlegekontorer for tiden går i retning av forholdsvis faste disker og kabinetter langs veggene i forholdsvis sammentrengte rom, går tendensen i instrumenter;

så som røntgenapparater, lys og andre instrumenter av denne type,

fremdeles avgjort i retning av å bruke svingarmer og knekkledd som særlig i motsetning til det ellers nette utseende av skap-innredningen i rommet, synes noe klosset og utenfor stilen. Prinsipielt er det altså fremdeles nodvéndig, i samsvar med aktu-ell praksis, å bringe instrumentene til pasienten, og der er ingen tilbøyelighet til å bevege pasienten i forhold til instrumentene, unntatt slik bevegelse som utfores bare ved å dreie stolen om den vertikale aksel i understellet.

Hovedformålet med nærværende oppfinnelse er å tilveiebringe en stol til bruk for lege- og tannlegepasienter, kunder i frisorstuer eller skjonnhetssalonger e.l., og særlig, for stoler av denne type å tilveiebringe et understell som er bevegelig i forhold til den bærende flate så som gulvet, horisontalt, lineært, mens samtidig stolen tillates bevegelse om en hovedsakelig vertikal akse enten mens understellet står stille eller beveges.

En av hovedfordelene ved å anordne slik bevegelse av stolen som ovenfor nevnt, er at den gir fleksibilitet m.h.t. å oppnå den mest onskelige og effektive operasjonsstilling både for operatoren og for den som sitter i stolen, for en hver gitt operasjon. Operasjon i den mest effektive og/eller komfortable stilling gir enkelthet i behandlingen, hvilket er et mål i moderne odontologi, så vel som ved behandling i frisorstue og skjonnhetssalong, hvilket resulterer i minimal bruk av tid og maksimal besparelse.

Skjont der til bæring av visse utstyr for tiden brukes sokler som er forsynt med trinser for å gjore dem mobile, slik at de kan beveges til pasienten eller kunden i tannlegekontorer eller i frisorstuer og skjonnhetssalonger, er der en rekke fremtredende fordeler ved å bevege en stol, med pasienten eller kunden sittende i denne, til visse enheter, instrumenter eller områder i et behandlingsrom. De mest fremtredende fordeler er: (1) Forbedret estetikk p.g.a. fravær av trinser, pivoter og strekkarmer og tilstedeværelse av bare et minimum av ledninger, ror og lignende tjenesteopplegg da disse ikke behover å være knyttet til en bevegelig stol på langt nær i den utstrekning som i forhold til en stasjonær stol. Utseendet forbedres ytterligere ved at kabinetter, enheter, disker o.l. kan være stasjonære i den for disse best egnede stilling i rommet, hvorved tjenesteopplegg til slike enheter kan skjules bak disse eller i veggene. (2) Det oppnås maksimal effektivitet ved å bevege pasienten eller kunden til instrumentene eller enhetene istedenfor omvendt, idet en bevegelig stol innebærer mindre total bevegelse, likesom der også tilveiebringes den storst mulige kombinasjon av onsket innbyrdes stilling mellom tannlegen eller behandleren og pasienten eller kunden, så vel som alle assistenter som måtte delta i slike behandlinger. (3) Best mulig tilgjengelighet til veggkabinetter eller disk-kabinetter, fordi man ved å fjerne en enhet fra en stilling langs en vegg eller fra en disk til en stol ofte blokerer andre enheter eller skapområder fra adkomst. (4) Der oppnås bedre trafikkflyt i rommet, særlig for en tannlege eller behandler så vel som for assistenter, fordi der blir maksimal ledig gulvflate når alle eller et maksimalt antall enheter og instrumenter forblir hovedsakelig i sine normale stillinger langs veggen eller lignende. (5) Mulighet for reduksjon av visse enheter og instrumenter p.g.a. at det ikke blir noe vesentlig behov for å flytte noen av dem fra sin stasjonære stilling til stolen, ettersom stolen blir skjovet bort til enheten eller instrumentet ifolge oppfinnelsen. (6) Det er mulig å få et mere ordentlig og avdelt arrangement av et tannlegekontor og en frisor- eller skjonnhetssalong, fordi alle for visse operasjoner nodvendige enheter og instrumenter anbringes i nærheten av hverandre for å spare plass og bevegelse for tannleger, behandlere og assistenter. I et tannlegekontor kan for eksempel alle krone- og broskap, enheter og instrumenter monteres langs den ene vegg, alle protese-enheter og -utstyr langs en annen vegg, alle operative instrumenter og utstyr langs en tredje vegg, og rontgen- og forskjellig utstyr langs en fjerde vegg.

Formålet med oppfinnelsen er på kjent måte å bruke trykkluft til å frembringe en lufthinne mellom understellet og den bærende flate, som for eksempel et gulv, hvorved stolunderstellet så vel som enhver stol tilknyttet dette kan beveges ved anvendelse av begrenset menneskekraft påtrykt i horisontal retning mot stolsetet eller -ryggen for å bevirke en onsket dreining eller lineær bevegelse av stolen og understellet i forhold til en gulvflate.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er i understellet å tilveiebringe kraftdrevne midler som hurtig og i rimelige varig-hetsperioder kan frembringe en tilstrekkelig tilforsel av trykkluft for å tilveiebringe den lufthinne som understellet glir på over en gulvflate mens det beveges etter onske, idet der i understellet også er kraftmidler til setets loftemekanisme.

Oppfinnelsen vedrorer altså et forskyvbart mobelunderstell, fortrinnsvis for stoler, forsynt med midler som ved aktivering tillater understellet under horisontal bevegelse å flyte på en hinne av luft mellom understell og gulv, og oppfinnelsen er kjennetegnet ved at nevnte midler omfatter som siste ledd utskiftbar ringformet membranenhet anbragt i understellets bunndel ved dennes omkrets og sådan anordnet at den, når luft tilfores under trykk, omdannes til en luftavgivende flytepute for understellet .

Ifolge et videre trekk ved oppfinnelsen er membranenheten tilpasset et tilsvarende utformet luftforende ringformet fordelingskammer i understellets omkrets slik at membranenheten utgjor det ringformede kammers bunndel.

Disse og ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av be-skrivelsen som stottet til tegninger gjennomgår et utforelsesek-sempel.

I tegningene er:

Fig. 1 et sideriss av et understell for en stol som er vist helt opptrukket og et eksempel på stolsete og -rygg båret av understellet vist stiplet, Fig. 2 er et vertikalsnitt gjennom det i fig. 1 viste understell i storre målestokk enn i fig. 1, og visende forskjellige detaljer av den i understellet monterte mekanisme, Fig. 3 er et vertikalt sideriss av det i fig. 1 og 2 viste stolunderstell, men idet snittet er tatt i rett vinkel på snittet i fig. 2 og i en litt mindre målestokk enn i fig. 2, Fig. 4 er det i fig. 1 til 3 viste understell sett ovenfra og i samme målestokk som brukt i fig. 3, F,ig. 5 et delvist vertikalt riss av en del av mekanismen for lofting av stolsetets bæremidler som bæres bevegelig av det i fig. 1 til 4 viste understell, Fig. 6 en del av den i fig. 5 viste bæremekanisme sett ovenfra og delvis bortskåret for å vise detaljer, Fig. 7 et vertikalsnitt som viser en del av konstruksjonen av omkretsen på det stolunderstell som ellers er vist i snitt i mindre målestokk i fig. 2 og 3, idet arrangementet i fig, 7 eksempelvis viser de til stolunderstellets bunn knyttede luftav-lops- og tette-midler i oppblåst tilstand, Fig. 8 er et delvis vertikalsnitt av en del av de gjengemidler som kan betjenes for å lofte og senke stolsetets bæremidler i forhold til understellet, Fig. 9 er et delvis vertikalsnitt visende en modifisert del av understellets omkrets og også konstruksjonen av de til understellet knyttede foringsmidler, Fig. 10 et delvis riss ovenfra av mekanismen for lofting av stolsetets bæremidler, Fig. 11 et delvis vertikalsnitt av understellets omkrets,i_lik-- - het med fig. 7, men idet snittet er periferisk distansert fra det i fig. 7 viste snitt i den hensikt å vise ytterligere detaljer. Fig. 12 et eksempelvis elektrisk koblingsskjema for motorene i stolunderstellet og styremidler for disse.

Under henvisning til tegningene, og særlig fig. 1 til 3, er understellet 10 ifolge oppfinnelsen fortrinnsvis i form av et metallstop som er noe nær klokkeformet for å gi rommelig plass for de heri monterte kraftdrevne mekanismer av forskjellige typer, og også å tilveiebringe en utadrettet flens 12 langs omkretsen. Understellets bunnflate, eller i det minste visse om-

råder av denne, kan ligge an mot en forholdsvis flat og horison-

tal bærende flate, som for eksempel et gulv 14.

Båret av, og vertikalt bevegelig i motsatte retninger i forhold

til, ovre del av understellet10 er der montert et toppstykke 16 omfattende stolsetebæremidler til hvilke der eksempelvis er forbundet et kombinert stolsete og rygg 18. Det må forstås at den således eksempelvis viste kombinasjon av stolsete og rygg 18 i fig. 1 bare er gitt i illustrerende hensikt og ikke utgjor noen del av oppfinnelsen. Det må også forstås at understellet 10 kan brukes til å bære en flerhet av forskjellige typer av stolseter og/eller rygger festet til dette, omfattende bl.a. tannlegestol-seter, frisorstolseter, stolseter for skjønnhetspleie, opera-sjonsbord o.l.

Understellet skal forst og fremst, ved hjelp av tyngdekraften,

hvile på en bærende flate som for eksempel et gulv 14, uten på

noen måte å forankres til dette. Arealet av understellets grunn-flate er så rikelig at det tillater stor bevegelse av det kom-binerte stolsete og rygg 18 i forskjellige pivoterte stillinger i forhold til understellet 10, særlig stillinger ut fra en horisontal pivot, uten fare for å vippe eller velte understellet 10

i forhold til bæreflaten 14. Ovre flate på omkretsflensen 12

rager fortrinnsvis utover radielt i en forholdsvis flat vinkel med gulvflaten i hvis nærhet den er utformet slik at den danner

minst mulig hindring i tilfelle behandlerne enten tilfeldig eller med hensikt stoter mot flensen med fottene.

Inne i understellet 10 er der anordnet en mekanisme som ikke utgjor noen del av oppfinnelsen for lofting og senking av toppstykket 16 til hvilket et stolsete kan forbindes. For å stabili-sere den vertikale bevegelse av toppstykket 16, særlig når den vekt som er forbundet til dette ikke er jevnt fordelt mellom motsatte sider av den vertikale aksel som toppstykket kan beveges på, er der anordnet passende foringsmidler. I den foretrukne konstruksjon omfatter disse midler et par styrestenger 20 som i sine ovre ender er forbundet til toppstykket 16, slik som tydelig vist i fig. 3, idet stengene er fort gjennom vertikale styre-lagre 22 som fortrinnsvis er utformet i ovre del av det stop som understellet 10 består av. Under de fleste normale arbeidsfor-hold beveger styrestengene 20 seg med forholdsvis lav hastighet i forhold til lagrene 22, hvorfor styrelagrene kan være av en forholdsvis enkel tapplagertype, av hvilke forskjellige sorter kan skaffes, innbefattet slike som er impregnert med permanent smoring. Lagre belagt med harpikser (resins) av selvsmorende type er egnet til å minske friksjon og klebing. Det vil også sees at styrestengene 20 fortrinnsvis er jevnt distansert på motsatte sider av den vertikale akse i toppstykket 16 og understellet 10, slik det fremgår av fig. 3.

I sentrum av toppstykket 16 er med sin ovre ende festet en skrue-aksel24 som i den foretrukne konstruksjon som her er vist, er stasjonær i forhold til toppstykket. Til skrueakselen 24 er forbundet en kulemutter 26 som er festet til ovre ende av en hylse 28 som bæres dreibart av et reduksjonsgir 30 av passende kommer-siell type.

Tvers over nedre del av understellet 10 er der en skillevegg 32 som fortrinnsvis er avstivet av radielle ribber 33 og i sentrum er forsynt med en åpning 34 gjennom hvilken nedre ende av giret 30 er tilgjengelig etter fjernelse av en bunndekkplate 36, idet dekkplaten holdes i lukket stilling av passende skruer 38. Drivmidlene for giret 30 omfatter en elektromotor 40 som av den nedenfor beskrevne mekanisme bæres slik at den kan reguleres i forhold til giret 30.

En bæreplate 42 som på sin underflate er forsynt med et sete 44, mottar i dette sete ovre ende av giret 30, og platen 42 er ellers festet til giret 30 ved passende midler som for eksempel sett-skruer 46 é.l.

Til platen 42 er der, for eksempel ved sveising, festet en nedre stolpe 48 til hvilken en ovre stolpe 50 er forbundet på slik måte at den kan innstilles vertikalt i forhold til nedre stolpe ved hjelp av passende midler som for eksempel en slisse 5 2 og klembolter 54. Til ovre ende av ovre stolpe 50 er der festet en horisontal bærevinkel 5 6 forsynt med et antifriksjonslager 57.

I indre boring i antifriksjonslagret 57 opptas ovre ende av en drivaksel58 som er festet til lagret slik at den dreier seg med dette. Ovre del av akslen58 er også omgitt av en tapplagerboss-ing 60 av bronse for å tillate dreining av et ovre clutchledd 62 i forhold til akslen58 under visse forhold som skal beskrives nedenfor. Clutchleddet 62 er også forsynt med et passende sete for å motta en inngangsremskive 64 som fortrinnsvis er låst til ovre hylsedel av clutchleddet 62, slik som tydelig vist i fig.5.

Til motsatte sider av ovre stolpe 50 og midt mellom dennes ender er forbundet et par armer 66 som med sine ytterender raker inn i passende spor 68 uttatt i omkretsen på en ikke dreibar friksjons-clutchplate 70 som også gjor tjeneste som bremse. Mellom endene av armene 66 og sporene 68 er der skutt inn fortrinnsvis elas-tiske bossinger for å hindre at bremsesjokk skal påvirke platen 70 ugunstig. På clutchleddet 62 er der også montert en klemskive 72 av bronse for direkte trykkanlegg mot en ringformet trykk-plate 74, idet der gjennom senteråpningen i ringplaten 74 er fort et bunnclutchnav 76. Navet 76 er ringformet for å oppta akselen 58, og i motsatte deler av nedre flate er navet 76 forsynt med kamspor 78.

Til akslen58 rett under navet 76 er festet en nedre clutchplate 80 forsynt med et ovre nav 82 som også er ringformet og er kom-plementært til navet 76. I diametralt motsatte deler av navets 82 overflate er der anordnet V-formede kammer 84 som i form er komplementære til kamsporene 78. Trykkplaten 74 og nedre clutchplate 80 er henholdsvis montert nær ovre og nedre flate på clutchplaten 70 som er festet ikke dreibart til ovre stolpe 50.

Platen 80 tvinges oppover av en kompresjonsf jaer 86 som omgir en gjenget del 88 av akselen 58 på hvilken der er montert en gjenget kompresjonshylse 90, hvorved dreining av hylsen 90 i motsatte retninger henholdsvis trykker sammen og utloser spenningen i fjæren 86 slik at der oppnås tilsvarende justering av det trykk med hvilket platene 74 og 80 ligger an mot motsatte sider av den relativt faste friksjonsplate 70.

Akselen 58 er i sin nedre ende forsynt med et forstorret nav 92 som har en aksial utboring oppover for å motta ovre ende av kraftinngangsakselen 94 som er fort oppover fra giret 30, idet akselen 94 tjener til å drive tannhjulene i giret 30 i den hensikt å dreie hylsen 28 som driver kulemutteren 26.

Som det særlig vil sees av fig. 10, er bæreplaten 42 forsynt med vinkelarm 96 som strekker seg radielt ut fra platen og er solid festet til denne. Til ytterenden av armen 96 er dreibart montert en vinkel 98 som kan dreie seg om pivotboltens 100 akse. En U-formet vugge 102 av vanlig konstruksjon er fast forbundet til vinkelen 98, idet vuggens motstående armer er forsynt med bue-formede seter 104 som mottar de vanlige monteringskraver på motoren 40. Vanlige klembånd 106 strekker seg rundt nevnte seter i motoren 40 og griper med de motsatte armer på vinkelen 102 slik at motoren 40 bæres på slik måte at dens akse er parallell både med pivotbolten 100 og inngangsakselen 94. De vanlige monterings-midler i motsatte ender av motoren omfatter fortrinnsvis gummi som er anordnet ved de motsatte ben på vuggen 102.

Ovre ende av motorens 40 drivaksel 108 er forsynt med en remskive 110, og rundt denne og inngangsremskiven 64 ligger en rem 112, idet remskiven 64 er forbundet med inngangsakselen 94. For å set-te remmen i onsket strekk, sees det av fig. 10 at vinkelarmen 96 er forsynt med en vertikal forlengelse 114 gjennom hvilken en setteskrue 116 er gjenget og forsynt raed en låsemutter. Den ut-overragende ende av settskruen 116 ligger an mot en oppstående del av vinkelen 98 til hvilken vuggen 102 er festet. Etter som skruen 116 justeres i motsatte retninger, vil folgelig stramm-ingen av remmer. 112 variere tilsvarende.

Oppmerksomheten henledes nu spesielt på fig. 5 vedrorende virke-måte og betjening av clutch- og bremseanordningen omfattende platene 74 og 80, så vel som friksjonsclutchplaten 70. Som nu vil bli forklart, tillates aksial bevegelse mellom platene 74 og 80, men gjensidig dreining mellom platene hindres ved bruk av flere korte bolter 118 som i sine ovre ender er festet til platen 74, mens nedre del av boltene 118 er fort inn i komplementære huller 120 som er tatt ut i nedre clutchplate 80. I hvilestilling trykker fjæren 86 normalt platen 80 oppover mot den ikke dreibare friksjonsclutch- eller bremseplate 70 som igjen tvinges mot trykkplaten 74 som er anordnet i vertikalt anlegg mot stoppskiven 72 som bæres av ovre clutchledd 62.

Når den reversible elektromotor 40 energiseres, driver den inngangsremskiven 64 som dreier clutchleddet 62 og navet 76 som er forsynt med kamspor 78. Motorens 40 dreieretning vil bestemme hvilke av de vinkelmessig anordnede flater i kamsporene 78 vil gripe med de tilsvarende flatér på kammene 84. Uansett dreieretningen av clutchleddet 62 vil der imidlertid bli kamvirkning mellom sporene 78 og kammene 84, hvorved der blir en begrenset aksial bevegelse av clutchplaten 80 bort fra friksjonsclutchplaten 70. Der tillates også en begrenset selvinnstilling av samme i forhold til platene 74 og 80, spesielt p.g.a. de elas-tiske foringsmidler i sporene 68 som mottar armene 66 som hindrer dreining av platen 70.

Når som et resultat av den ovenfor beskrevne kamvirkning friksjonsclutch- eller bremseplaten 70 utloses av nedre clutchplate 80, kan akselen 58 og inngangsakselen 94 til hvilken den er fast forbundet ved hjelp av bolten 122, drives fritt og dreibart av inngangsremskiven 64, som drives av motoren 40. så lenge dreie- momentet på remskiven 64 er tilstrekkelig til å tilbakeholde kaminngrepet mellom platene 74 og 80, på den ene side, og plate

70 på den annen side, vil slik fri dreining av akselene 58 og

94 fortsette. Så snart elektromotoren slås av ved hjelp av kontrollbryteren, vil imidlertid, slik det skal beskrives, kammene 84 avansere litt i dreieretningen slik at de atter kommer i fullstendig inngrep med kamsporene 78, hvorved fjæren 86 tillat-

es å bringe clutchplaten 80 i fast kontakt med undersiden av friksjonsclutchplaten 70 og derved tvinger denne i fast friksjons-grep med trykkplaten 74, hvorved dreiningen av akselene 58 og 94 bringes til å stoppe plutselig, hvilket er hovedformålet med den ovenfor beskrevne clutch- og bremsemekanisme. Denne anordning sikrer meget noyaktig kontroll av de vertikale bevegelser av det stolsetebærende toppstykke 16 og et hvert til dette festet stolsete og/eller ryggstoe.

Detaljer av kulemutteren 26 er yist i fig. 8, hvor skrueakselen

24 og den dreibare hylse 28 begge er vist delvis bortskåret. Spi-ralrillen 124 på akselen 24 har et tverrsnittprofil som er kom-plementært til spiralrekken av kuler 126. Mutteren 26 er også forsynt med en spiralrille 128 som er komplementær til rillen 124 i akselen 24, hvorved omtrent en halvdel av hver av kulene 126 er anbragt henholdsvis i rillen 128 i mutteren 26 og rille 124 i akselen 24. Etter som mutteren 26 dreies av den drevne hylse 28 som er forbundet til og bæres av giret 30, vil kulerek-ken mates fra den ene ende av mutteren til den annen ved hjelp av sideroret 130 som er utformet i ett med mutteren. Bevegelsen av kulene gjennom roret 130 for opptak i materillene 124 og 128

vil foregå i den ene retning når skruen 24 loftes, og i motsatt retning når skruen 24 senkes.

Da det i praksis ikke kan bestemmes på forhånd hvor meget en behandler måtte onske å lofte eller senke det sete som bæres av understellet 10, regnes det med at de kontrollmidler som nedenfor skal beskrives for start og stopp av motoren 40 enten vil være manuelt- eller fo.tstyrt, og så lenge kontrollbryteren holdes, vil stolen enten bli loftet eller senket, avhengig av motorens 40 dreieretning.

Nærværende konstruksjon omfatter fortrinnsvis også brytermidler for begrensning av bevegelsen oppover, som for eksempel den elektriske bryter 132 vist i fig. 3, og som passende anbringes inne i det hule hus som understellet 10 omfatter. Denne bryter har et bevegelig hetjeningsledd som kan gripe med et hvilket som helst passende middel som kan beveges i lofteretningen sammen med stolens loftemekanisme, som for eksempel haken 134 på nedre ende av den ene av foringsstengene 20. En lignende bryter 136 for begrensning av bevegelsen nedover er på passende måte anbragt i nedre del av huset 10 og bæres av for eksempel en passende vinkel 138 som holdes av skilleveggen 32. Betjeningsarmen på bryter 136 kan gripes av haken 134 når de setebærende og -forende midler, som er vertikalt bevegelige, rekker nedre grense for onsket bevegelse, hvorved motoren slås av og en hver skade på driv-mekanismen hindres.

DEN UNDERSTELLBEVEGENDE MEKANISME IFOLGE OPPFINNELSEN.

For tilpassing av det stolsetebærende understell til lineær så vel som dreiende bevegelse i et vesentlig horisontalt plan eksempelvis omfattende den bærende gulvflate 14, er understellet 10 konstruert for fortrinnsvis å omfatte iboende midler til frembringelse av lufttrykk og fordeling av dette i det minste rundt omkretsen av understellet og slippe luften ut fra bunnen av understellet nedover mot for eksempel den bærende gulvflate, slik at der dannes en lufthinne mellom understellet og den bærende gulvflate. Ved et slikt arrangement kan understellet så vel som det til dette festede stolsete og rygg lett beveges enten rett frem eller i bue, og også dreies om en hovedsagelig vertikal akse.

Den menneskekraft som kreves for å utfore slik lineær eller dreiende bevegelse av stolen og dens understell, kan neglisjeres. Ved anvendelse av midler til frembringelse av en slik lufthinne mellom understellet og den bærende gulvflate oppnås en rekke fordeler, som for eksempel bortfall av et hvert behov for trinser og bevegelsesstyrende midler for disse, eller en hver annen lignende type bæremidler som ville kunne tillate lineær og dreiende bevegelse av understellet i forhold til den bærende gulvflate. Ved bruk av en lufthinne som nærværende oppfinnelse tar sikte på, er en av hovedfordelene hermed at umiddelbart etter avslutningen av den onskede bevegelse vil stolunderstellet komme til ro på den bærende flate sa snart som de kraftmidler som frembringer trykkluften slås av. Dette sikres ved vek-;e.i a*/stolunderstellet, stolen og okkupanten, så vel som av det at den lufthinnen som normalt dannes mellom understellets bunn og den bærende gulvflate bare behover være ganske tynn, spesielt da den luftutblåsnings-mekanisme som skal beskrives, er hoyst fleksibel slik at der frembringes en forsegling som bevirker en hovedsaklig jevn ut-blåsning av luft langs hovedsaklig hele understellets omkrets, mens forseglingen også tillates å tilpasse seg etter uregelmessigheter i den bærende gulvflate, i hvert fall innen rimelige grenser. Dette arrangement i henhold til oppfinnelsen muliggjør maksimal utnyttelse av minimalt lufttrykk og -volum ved at spill-lekkasje av luft reduseres. I virkeligheten omfatter anordningen også et luftlager av fleksibel type som gir jevnhet ved uregel-messige flater som for eksempel et gulv eller lignende.

Understellet 10 er, fortrinnsvis i bakveggen, forsynt med en inn-taksåpning 140 som kommuniserer med et kammer 142, som hovedsaklig i sitt sentrum er forsynt med en luftkompressor 144, som fortrinnsvis er av flertrinnstypen og forsynt med periferiske utblåsningsåpninger 146. Kompressorens "impeller" drives av en elektromotor 148, som fortrinnsvis er koblet direkte til denne for å bevirke sammentrengning av konstruksjonen. Kompressorens 144 skall eller ytre hus hviler fortrinnsvis i en elastisk pakning 150 for å redusere overforingen av vibrasjoner fra kompressoren til understellet, idet alle andre deler av kompressoren med motor fortrinnsvis er ute av direkte eller massiv metallisk kontakt med understellet. For ytterligere å oke stabiliteten

av kompressoropphengningen er der mellom kompressorskallet og veggen 15 4 også anordnet en ekstra elastisk pakning 15 2, som danner indre avgrensning av det ringformede kammer 142.

Så vel for utseendets som effektivitetens skyld er inntaket til kompressoren .144, som befinner seg i ytre ende av denne, skjermet av et fortrinnsvis vakkert, porost deksel 15 6, som eksempelvis er vist i fig. 2. Det vil forstås at istedenfor å være av poros tek-stilvare, for eksempel, kan dekslet være ganske tykt og også tjene som lyddemper for luften.

Kammeret 142 tjener som samlekammer, og står i nedre ende i for-bindelse med et ringformet fordelingskammer 158 i understellets 10 bunndel, hvor ovre vegg dannes av omkretsflensen 12, og nedover fra denne flens strekker seg hovedsaklig konsentriske vegger 160 og 162 hvis undre flater fortrinnsvis ligger i samme horisontalplan.

En ringformet plate 164 strekker seg over de ringformede veggers 160 og 162 bunnflater, og fullstendiggjor det ringformede kammer 158, med jevnt avlop i omkretsretningen gjennom en rekke porter 166 som virker som innforingsorganer for trykkluften.

Nevnte porter er av passende storrelse og fortrinnsvis jevnt distansert fra hverandre langs omkretsen for å gi en forholdsvis jevn fordeling av trykkluft, som mates nedover fra bunnen av understellet 10 mot en poros ettergivelig membran 168 som fortrinnsvis er meget boyelig. Membranen 168 kan utfores i ethvert passende porost og fleksibelt materiale, som for eksempel vevet tekstil, av hvilket musselin eller seilduk er to eksempler på egnede stoffer. Der finnes imidlertid visse porose kunstharpik-ser som kan fremstilles i form av ark for passende å tjene som membran. Slike harpikser må være så vidt fleksible at de lett vil foye seg etter alle rimelige uregelmessigheter i for eksempel gulvflaten 14.

Membranens 168 hovedfunksjon er å fordele luften jevnt innenfor et forholdsvis avgrenset ringformet rom direkte under membranen 168 og mellom dette og gulvflaten 14, hvorved der gjores okono-misk bruk av luften. Ved å blåse ut luften nær omkretsen av understellet 10 oppnås der videre maksimal effektivitet p.g.a. at der brukes maksimal vektstangsarm for å lofte understellet så vidt over gulvflaten for å bevirke lett glidning av understellet over gulvflaten på den lufthinne som jevnt og uniformt blåses ut gjennom den porose membran 168.

I virkeligheten arbeider den av membranen 168 fordelte luft i noen utstrekning mot seg selv, derved at den luft som nettopp er blåst ut gjennom organet mot gulvflaten danner den lufthinne som kreves for å bevirke den glidende bevegelse av understellet, mens lufttrykket mot membranens 168 innerflate soker å tvinge membranen mot gulvflaten og derved danner en forsegling mot hvilken luft-utblåsningshinnen må arbeide.

Membranen 168, som fortrinnsvis utfores av fleksibelt, porost arkmateriale, er i seg selv flatt og i ytterkanten hovedsaklig av komplementær form til omkretsen av understellets 10 flens 12.

I den bestemte utformning av understellets 10 omkrets som er vist i planet i fig. 4, vil det sees at understellets form er hovedsaklig sirkelformet. For å utfore membranen 168 skjæres der av et materialark ut et stykke av passende storrelse og form og i radiell retning så vidt storre enn formen av understellets omkrets 12 for at ytterkanten 170 skal kunne foldes innover rundt en klemring 172 av metall. Ringen 172 er fortrinnsvis komplementær til ytterkanten på understellets 10 omkrets 12, og er festet til den ringformede plate 164 ved hjelp av et begrenset antall periferisk distanserte skruer 174, som er forsenket i platen 164 og strekker seg ned gjennom gjengede huller i klemringen 172

slik som vist i fig. 11.

Hovedformålet med skruene 174 er å hindre lett adskillelse av klemringen 172 fra platen 164, særlig når platen og den på denne monterte membran 168 festes til bunnen av understellets omkrets 12, og også ved fjernelse herfra. Særlig for å hindre skade på den fleksible arklignende membran 168, og også for å forhoye dettes tettende egenskaper, er der til nedre flate på klemringen 172 limt en ring 176 av filtlignende materiale av en hver egnet natur, enten kunstig eller naturlig, slik at filtringen anbringes mellom klemringen og omkretsen av membranen 168 mot hvilket ringen 172 ville ligge an om det ikke var for tilstedeværelsen av filtringen 176, særlig når understellet er i ro på gulvflaten.

Membranen 168 er ringformet i planet og av hovedsaklig jevn bred-de i radiell retning. Innerkanten på membranen klemmes til nedre flate på den ringformede plate 164 ved hjelp av en annen klem ring 178, fortrinnsvis av metall. Denne ring klemmes mot indre omkrets av membranen 168 klemt mellom disse av en rekke periferisk fordelte skruer 180 som fores gjennom passende huller i ringen 178 og platen 164. Skruene 180 er pågjenget muttere 182 som opptas i passende huller eller kaviteter 184 uttatt i veggen 32, og er ved passende punktsveising e.l. fastlåst mot dreining i forhold til platen 164.

Som vist i fig. 7 er der til ytterflaten på plate 164 festet en annen klemring 186 slik at den vertikalt er over ett med understellets 10 vertikale flens 160, idet ringen 186 er sveiset eller på annen passende måte forbundet til platen 164, slik at den sammen med denne kan behandles som en enhet. Ringen 168 og platen 164 er forsynt med flere aksialt over ett stilte huller 188 som er jevnt fordelt rundt omkretsen av ringen 186, og i det minste hullene i ringen 186 er gjenget.

Den ringformede plate 164, den fleksible membran 168, og de forskjellige klemringer 172, 178 og 186 som bæres av platen, danner en enhet som kan påsettes og tas av understellet 10 som et samlet hele, og særlig fra dettes flate bunn 190 som er komplementær til platens 164 overflate, slik det lett vil sees av fig. 7. Montering og demontering av nevnte enhet på og fra understellets 10 flens 12 utfores fortrinnsvis fra ovre flate av flensen 12.

To konsentriske sirkulære rekker av hodeskruer 182 og 194 er

fort hovedsaklig vertikalt gjennom de vertikale sirkelformede flenser som delvis avgrenses av de ringformede vegger 160 og 162. Hodene på skruene 192 og 194 er fortrinnsvis forsenket i ovre flate på flensen 12, mens skrueendene er gjenget i henholdsvis hullene 188 i klemringen 186 og de gjengede huller 196 i klemringen 172. I fig. 4 er eksempelvis vist et arrangement av sirku-lært distanserte bolter 192 og 194.

Ved å skru ut skruene 192 og 194 fra henholdsvis klemringene 186 og 172, kan membran-enheten lett og greit fjernes fra understellets 10 bunnflate 190, og hvis der for eksempel etter lengre tids bruk kreves utskiftning av membranen 168, kan den sammensatte enhet returneres enten til servicelagret eller til fabrikanten for erstatning under noyaktige, fabrikkontrollerte forhold, hvorved

maksimal faglig utforelse av produktet sikres. I mellomtiden kan enten en ny enhet eller fabrikkreparert enhet settes inn i stolunderstellet i lopet av få minutter, og derved bringe understellet tilbake til full tjeneste med hensyn til understellets luft-blåsningsfunksjon.

Utskiftning av membranen 168 ved fabrikk eller servicedepot utfores hurtig og billig, idet der bare kreves fjernelse av et begrenset antall skruer 174 og alle skruene 180, hvorved ringen 168 blir helt fri fra platen 164, hvoretter et nytt ark materiale settes inn ved at det klemmes til platen 164, idet det nye ark 168 skjæres til på fabrikken og holdes på lager enten der eller i servicedepotet, slik at man sikrer uniformitet i anbringelse, kvalitet og endelig virkning for fordelings- og puteformål.

I drift blir der i virkeligheten meget liten slitasje av membranringen 168 fordi der når understellet og det av denne bårne stol beveges lineært eller dreibart i et hovedsaklig horisontalt plan, for eksempel gulvflaten 14, blir en lufthinne mellom gulvflaten og understellet opprettholdt av ringen 168. Når understellet er stasjonært i forhold til gulvflaten, er filtringen 176 anbragt mellom hvilke som helst metalldeler av understellet 10 og inner-flaten på ringen 168. Ved at motstående kanter på ringen 168 klemmes til platen 164 ved hjelp av klemringer 172 og 178, blir de kanter på disse ringer som ligger an de fastklemte deler av ringen 168 også fortrinnsvis noe avrundet, hvorved man reduserer en hver skjæring eller avrivning som ringen 168 ellers ville kunne utsettes for ved dens anlegg mot klemringene 172 og 178. Klemringen 186 vil aldri, i hvert fall ved normalt tilsiktet operasjon av mekanismen, komme i kontakt med membranringen 168.

For så langt som rimelig å sikre at der ikke vil bli noen skade-lig heldning av understellet i forhold til gulvflaten 14 særlig under bevegelse i lineære retninger over en slik flate, og spesielt som resultat av et horisontalt puff på ovre del av den til stolsetet 18 festede rygg, er ytterkanten av understellets om-kretsflens 12 forsynt med en av flere mulige utformninger av mid ler som har til hensikt å hindre en hver motstand i stolunderstellets bevegelse i forhold til gulvflaten som folge av en heldning av understellet som kan skyldes slik bevegelse.

En utformning av et slikt middel er vist i fig. 2, 3 og 7, hvor det vil sees at ytre omkrets på den ringformede plate 164 strekker seg utenfor periferien av flensen 12 et begrenset stykke,

og er boyet nedover slik at det danner en foringsflens 198. For å forsterke dennes foringsvirkning i forhold til gulvflaten er imidlertid hele periferien av flensen dekket med en stopt ring 200, fortrinnsvis forarbeidet av en egnet kunstharpiks med selvsmorende egenskaper slik at der blir nær null friksjon, idet flere kommersielle varianter av slik egnet harpiks selges under varenavnene "Teflon", "Delrin", "Nylatron" og "Nylon". Alle disse materialer har den alminnelige egenskap å være selvsmorende slik at der ikke bevirkes noen friksjon med en flate med hvilken de bringes i glidende kontakt.

Nedre flate på ringen 200, som fortrinnsvis i sin helhet ligger i et felles plan, er så vidt under laveste flate på membranen 168 når stolen er i ro, d.v.s. som vist i fig. 2, hvorved understellet da vil hvile på ringen 200. Det vil forstås at i det tilsvarende forstorrede snitt av flensen 12 i fig. 7, er den porose ring 168 eksempelvis vist i oppblåst tilstand, som når det normale lufttrykk virker på ringen for å tillate lineær eller dreiende bevegelse av understellet og den til dette festede stol. Det vil selvsagt forstås at der vil bli en forholdsvis tynn lufthinne også mellom ringen 168 og gulvflaten 14, som ikke er vist i fig. 7, men som ikke desto mindre er tilstede ved slik operasjon. Når ringen 168 således blåses opp for å få understellet lo til å 'flyte" som beskrevet, er ringen 200 distansert så vidt over gulvflaten 14 som vist eksempelvis i fig. 7, mens hvis der inntreffer en lett heldning av understellet 10, vil ringen 200 ligge an mot gulvflaten og hindre understellets omkrets fra å yte motstand mot sidebevegelse av understellet.

En annen utformning av foringsmidler er vist i vertikalsnitt i fig. 9 og i planet i fig. 4. I denne utformning er et rimelig antall knaster 202 fordelt rundt periferien av endekanten på flensen 12, som vist i fig. 4. Av fig. 9 vil det sees at hver knast er forsynt med et indre hulrom 204 som inneholder en fjær 206 og en herdet metallkule 208 med vesentlig diameter og som

ved et hvilket som helst egnet middel hindres fra å fjerne seg fra hulrommet 204, for eksempel ved en endring 210 på knasten 202, eller lignende.

Fjærens 206 kraft og kulens 208 diameter, så vel som kulens posisjon i hulrommet 204 er alle slik tilpasset at kulen normalt holdes minst lett i kontakt med gulvflaten i det minste når understellet er stasjonært og ringen 168 ikke er blåst opp. Når med en slik anordning ringen 168 blåses opp slik at den inntar den i fig. 7 viste stilling i forhold til gulvflaten, er hver kules 208 stilling i knastene 202 slik at så fremt der inntreffer heldning av understellet under lineær eller dreiende bevegelse i forhold til gulvflaten 14, vil en eller flere av kulene 208 legge seg an mot gulvflaten og soke å hindre en hver retardasjon i understellets bevegelse i forhold til gulvflaten.

DEN I OG FOR SEG KJENTE STYREANORDNING.

Motorens 40 arbeide i begge dreieretninger, så vel som operasjon av motoren 148 som henholdsvis styrer lofting og senking av det setebærende toppstykke 16 og luftkompressoren 144, styres fortrinnsvis fra en enkelt bryterkasse 212 som passende kan monteres på bakflaten av seteryggen 214 for lett å kunne gripes av operatorens hånd, eller på andre passende steder på stolsete eller -rygg, understellet eller fjerne steder, avhengig av behov og onsker fra tannlegen, operatoren, assistenten eller andre.

Det egentlige styremiddel omfatter fortrinnsvis en toveis vender 216 som styrer motoren 40 for begge onskede dreieretninger, og en enkelt På-Av-bryter 218 som begge er vist i koblingsskjemaet i fig. 12. Det antas at der er sorget for en elektrisk kabel til en passende kraftkilde som for eksempel en elektrisk stikkontakt i vegg eller i gulv,, og passende ledere forer fra kabelen til vender og bryter og fra disse til motorene i samsvar med koblingsskjemaet i fig. 12. Venderen 216 merkes fortrinnsvis med OPP, AV og NED, mens bryteren 218 merkes PÅ og AV.

Når bryteren 218 fores til PÅ-stillingen, vil motoren 148 be-gynne å arbeide og vil bevirke at der straks frembringes lufttrykk for tilforsel til kammeret 142 og herfra til det ringformede fordelingskammer 158 for tilforsel til rommet umiddelbart under platen 164 slik at membranen 168 blåses opp, hvorved der frembringes en lufthinne mellom ringen og gulvflaten. Denne ring tillater lett roterende eller lineær bevegelse, enten i rette eller kurvformede baner, av understellet i forhold til gulvflaten 14, ganske enkelt ved at en begrenset menneskelig kraft utoves mot for eksempel stolsetets 18 rygg 214 og hvorved stolsetet og en kunde eller pasient i dette beveges til en hvilken som helst ny stilling i operasjonsrommet, frisorstuen, skjonn-hetssalongen eller andre lokaler. Ved avslutningen av en slik bevegelse stilles bryteren 218 til AV-stiIlingen, og motoren 148 stopper.

Når motoren 148 er stoppet, vil lufttrykket i luftsirkulasjons-systemet straks unnslippe tilstrekkelig til at ringen 168 blir utblåst, og understellet 10 bringes til ro ved tyngdens hjelp på det nye sted hvor det vil forbli inntil det atter beveges. I lopet av den tid da ringen 168 er oppblåst kan understellet 10, stolsetet og den person som bæres av dette dreies om en vertikal akse eller beveges lineært i hvilken som helst retning.

Den vertikale bevegelse av det setebærende toppstykke 16 så vel som stolsetet og en person som opptar setet, styres i motsatte bevegelsesretninger ved hjelp av venderen 216 som er vist i fig. 1 og 12, og er koblet til de reversible kretser for motoren 40 der som forklart ovenfor er av den reversible type. Motoren vil fortsette å arbeide i den valgte retning så lenge venderen 216 holdes i OPP eller NED-stilling, men straks venderen stilles på AV vil motoren stoppe. Skulle lofting eller senking av stolsetet fortsette til enten ovre eller nedre ytterstilling, vil sikker-hets- eller begrensningsbryterne 132 og 136 tre i virksomhet som ovenfor beskrevet, og automatisk koble ut motorkretsen når armen på en av bryterne 132 eller 136 gripes av for eksempel avtrekk-eren 134 på en av foringsstengene 20.

Skjont den i tegningene viste og ovenfor beskrevne stol omfatter en innebygget luftkompressor 144 for tilveiebringelse av midler ved hjelp av hvilke understellet og alt so;., btsres av dette kan henges opp på en lufthinne slik at det lett kan beveges horisontalt eller rotere om en vertikal akse, ms det forstas at luft under passende trykk kan tilfores fra en ytre kilde og ledes til det ringformede fordelingskammer 158 for eksempel ved bruk av en passende styreventil. En slik ventil kan for eksempel være sol-enoidstyrt, og om onskes betjenes fra bryteren 218. Ledningen for tilforsel av slik luft til stolunderstellet kan være av passende fleksibilitet og hvile på gulvflaten, og kan også tenkes i for-bindelse med den fleksible elektriske ledning som forer til stolunderstellet fra et kraftuttak, slik som beskrevet ovenfor.

Av det som er nevnt ovenfor vil det fremgå.at for så vidt som

de midler som bæres av understellet for lofting og senking av et stolsete som skal bæres av toppstykket 16 innebærer sideveis distanserte vertikale foringer 20 på motsatte sider av en sen-tralt montert skruemekanisme for lofting og senking av stolsetet, er der ikke anordnet noe middel for å bevirke dreining mellom

stolsetet 18 eller toppstykket 16 som bærer dette på understellet 10. En annen grunn til ikke å sorge for dreibar bevegelse av stolsetet i forhold til understellet er at det ved den nettopp nevnte anordning er mulig å rette understellets 10 bevegelse i forhold til den bærende gulvflate for eksempel ved grep i den til stolsetet festede rygg 214. Imidlertid oppnås dreining av stolsetet 18 til en hvilken som helst onsket stilling om en vertikal akse ganske lett, ganske enkelt ved å tilfore trykkluft til membranringen 168 slik at der blir en lufthinne under understellet nær gulvflaten, enten for en oyeblikkelig periode eller lenger, hvorved stolunderstellet tillates å gli greit og lett over gulvflaten, enten lineært eller i dreiende bevegelse om en hovedsaklig vertikal akse. Stabilisering av slik bevegelse av stolunderstellet oppnås ved hjelp av et hvilket som helst antall av gulvanliggende stabiliseringsmidler nær underkanten av understellet, som for eksempel omkretsringen 200 eller de i fig. 4 og 9 viste knaster 202.

Claims (5)

1. Forskyvbart mobelunderstell, fortrinnsvis for stoler, forsynt med midler som ved aktivering tillater understellet under horisontal bevegelse å flyte på en hinne av luft mellom understell og gulv, karakterisert ved at nevnte midler omfatter som siste ledd en lett utskiftbar ringformet membranenhet (164, 168, 172, 176, 178, 186) anbragt i understellets (10) bunndel ved dennes omkrets og sådan anordnet at den, når luft tilfores under trykk, omdannes til en luftavgivende flytepute for understellet.

2. Mobelunderstell som angitt i krav 1, karakterisert ved at membranenheten (164, 168, 172, 176, 178, 186) er tilpasset et tilsvarende utformet luftforende ringformet fordelingskammer (158) i understellets omkrets slik at membranenheten utgjor det ringformede kammers bunndel.

3. Mobelunderstell som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at membranenheten omfatter en ringformet med porter (166) forsynt plate (164) som bærer tre klemringer (172, 178, 186) og en mellom ringene (178) og (172) utspent ringformet luftgjennomslippelig membran av mykt og boyelig arkformet materiale.

4. Mobelunderstell som angitt i noen av de foregående krav, karakterisert ved at det ytre omkretsparti av membranenheten er utformet med en nedadgående og gulvet beror-ende glideforingskant (200).

5. Mobelunderstell som angitt i krav 4, karakterisert ved at kuler (208) er innskutt i føringskanten (200) og fjærpresset (206) mot gulvet.