NO118096B

NO118096B -

Info

Publication number: NO118096B
Application number: NO161601A
Authority: NO
Inventors: J Laurizio
Original assignee: American Flange & Mfg
Priority date: 1965-02-08
Filing date: 1966-02-07
Publication date: 1969-11-03
Also published as: NL6601204A; AT275402B; BE675544A; ES322714A1; DE1511909B1; US3353849A; FI45838C; SE323022B; CH440007A; FI45838B; GB1075326A; DK121331B

Description

Anordning ved beholder av plastmateriale med en åpning

for innsetting av en åpningsstuss av plastmateriale.

Den stadig tiltagende tendens til anvendelse av plastmateriale for fremstilling av beholdere medforer et stadig okende behov for bedre lukkeanordninger og fremgangsmåter for feste av lukker til be-holderne. Det medforer fordeler og har lenge vært anvendt i praksis innenfor store deler av den beholderfremstillende industri, at selve beholderlegemet fremstilles og også av og til markedsfores uavhengig av lukket som er beregnet for fastgjoring på beholderen. Dette medforer at beholderveggen må utformes med en åpning og en egnet åpningsbegrensning. Fremstillingen av beholderen fullfSres således enten for eller etter fylling, ved at det i åpningen anordnes et lukke, f. eks. av flens og pluggtypen, som man finner på store beholdere, eller tut og dekseltypen, som er mer vanlig på.lette beholdere. Uavhengig av den særskilte lukkevariant som anvendes foreligger det et problem i forbindelse med den permanente fastgjoring av lukket til beholderen på en okonomisk måte, for derved å få en stiv og lekksikker forbind-, else.

Ved fastgjoring av plastlukker til plastbeholdere er dette et særlig påtrengende problem på grunn av de iboende og mindreverdige strukturegenskaper som syntetisk plastmateriale har sammenlignet med metall. Det har vært foreslått forskjellige lukkeanordninger for å finne frem til en mulig losning av dette problem, med varierende suk-sess. Ved en av utforelsene brukes det en metalltetningsring som gir enten en sammentrekning eller utvidning av en del av lukket, slik at det får tettende samvirke med den omgivende åpningsbegrensning i beholderveggen. Det har også vært foreslått og vært benyttet lukkeanordninger av snepperttypen, hvor lukkeanordningens egne elastiske egenskaper benyttes til å tilveiebringe en tetning med den omgivende beholdervegg. Av forskjellige grunner har imidlertid ingen av de hit-til kjente lukkeanordninger gitt en absolutt tilfredsstillende losning på problemet.

Det er også kjent å sveise sammen plastlukket og plastbehol-deren. Ved sammensveising av plastdeler kan man med fordel benytte induksjonsvarme som frembringes ved bruk av en i sveiseforbindelsen innlagt metallring. Foreliggende oppfinnelse vedrorer derfor en anordning ved beholder av plastmateriale med en åpning for innsetting av en åpningsstuss av plastmateriale, hvor ved benyttelse av en metallring beholder og åpningsstuss sammenføyes ved induksjonssveising, idet metallringen innlemmes i sveisesonen, og det som kjennetegner oppfinnelsen er at åpningsstussen har en inn i åpningen ragende, med gjenger forsynt halsdel, hvilken halsdel ytterst går over i en flenskrave som har en ytre plan flate, en indre ringformet flate og en ytterkant, idet en ringformet avtrapping for anlegg av metallringen er anordnet i overgangen mellom den indre ringformede flenskraveflate og halsdelen, og at beholderåpningen er utstyrt med et konisk sete til anlegg for metallringen, mens halsdelen rager inn i åpningen under dannelse av et ringformet rom mellom halsdelen og beholderåpningens sylindriske flate og det konisk formede sete, hvilket rom helt eller delvis fylles med plastmateriale fra avtrappingen når denne smeltes ved induksjonsvarme i metallringen. På denne måte er det tilveiebragt en anordning hvor det er sdrget for ekstra materialtilforsel ved sveisingen, slik at man får en solid -sveiseforbindelse.

Fordelene ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av det på tegningen viste utforelseseksempel.

På tegningen viser fig. 1 et vertikalsnitt gjennom en lukke-anordning ifolge oppfinnelsen, for fastsveisingen.

Fig. 2 viser et forstorret utsnitt av fig. 1.

Fig. 3 viser et utsnitt som i fig. 2, men med fastsveiset åpningsstuss.

I fig. 1 og 2 er åpningsstussen betegnet med 1, og den kan være stbpt av et hensiktsmessig syntetisk plastmateriale, valgt blant de vanlig brukte plastmaterialer. Stussen 1 har en sylindrisk hals 2 og en sideveis utragende og rundt omkretsen lopende flenskrave 3« Flenskraven 3 har en ytre plan flate 4>en ytterkant 5°&en indre ringformet flate 6. Halsen 2 har en sylindrisk ytterflate 7>en nedre flate 8, og et indre gjengeparti 9>me<3 et sete 10 for opptak av en plugg 11, som vist i fig. 3« Ved overgangen mellom den nedre flate 6 og den ytre halsflate 7 er det utformet en rundt omkretsen lopende avtrapping 12 med en sylindrisk flate 13 som strekker seg ned fra den nedre flaten 6, som vist ved 14, og ender i et hjorne 15 som danner skillet mellom den sylindriske flate 13 og den nedadrettede ringformede flate 16 som i sin tur går over i den ytre sylindriske halsflate 7 i hjornet 17.

Beholderveggen 19 hvortil stussen 1 skal festes, er også utformet av et syntetisk plastmateriale og er utfort med en åpning med en sylindrisk flate 18 som strekker seg oppover fra beholderveggens indre flate og ved 20 går over i et konisk sete 21 som strekker seg oppover og utover og går over i den ytre veggflate 22 ved 23.

Festingen av stussen 1 til beholderveggen 19 foretas ved hjelp av induksjonssveising, idet en opphetingsvikling 24 energiseres ved hjelp av en radiofrekvensgenerator, for derved å indusere en elektrisk strom i den ledende ring 25. Fig. 2 viser hvordan den ledende ring 25 er lagt inn mellom beholderveggen og stussen for fastsveisingen ved hjelp av den omgivende vikling 24. Man ser at stussen 1 er lagret i åpningen i beholderveggen ved hjelp av den ledende ring 25, hvilken ring har en innvendig diameter som hovedsakelig tilsvarer diameteren til den sylindriske trinnflaten 13. Den nedre flenskraveflate 6 er i kontakt med den ovre flaten til ringen 25 og holdes således i en viss avstand over den ytre veggflaten 22. Ringen i sin tur ligger an mot det koniske sete 21, nær den ovre enden 23. Denne midlertidige setekontakt mellom stussen og den ledende ring gir en skikkelig sentrering av halsen 2 i åpningen. Klaringen 26 mellom åp ningen i beholderveggen og stussen er i fig. 2 tegnet litt storre enn i virkeligheten, for å illustrere sentreringen. Induksjonsoppvarm-ingsviklingen 24 er vist som en kobberrorring som omgir den ledende ring 25.

Ved sveisingen oppvarmes den ledende ring 25 godt over smel-tepunktet til plastmaterialet, slik at ringen innleires i den nedre flenskraveflate 6 i setet 21. Stussen 1 beveger seg derved nedover inne i åpningen, på grunn av at de motliggende flater smelter sammen over og under ringen 25. Stussens nedadrettede eller innadrettede bevegelse kan påhjelpes ved å utove en lett nedoverrettet kraft på

toppen av stussen. Avtrappingen 12 smelter også, og smeltingen be-

gynner med den sylindriske flate 13 som har kontakt med ringen 25.

Det smeltede plastmateriale flyter inn i og utfyller de lommene som

foreligger over den nedre ende til den koniske flate 21, og flyter og-

så ned i rommet 26. Etter sveisingen har stussens nedre flenskrave-

.flate 6 kontakt med den ovre beholderveggflate 22, og den nedre flate 8 på stussens hals flukter med den nedre beholderveggflate. Etter ferdig sveising, som vist i fig. 3»forefinnes det en ubrutt sammen-smelt ingssone mellom stussen og beholderveggen, hvilken sone strekker seg fra punktet 27 og til punktet 28 langs det tidligere skille mellom stussens flenskrave og beholderveggen. Denne sammensmeltingssone gir i virkeligheten en enhetlig forbindelse som har samme egenskaper som materialet i beholderen og stussen. Den tilveiebragte forbindelse kan utsettes for indre trykk som bare begrenses av styrken i selve beholderveggen. På samme måte er motstanden mot dreiing mellom stus-

sen og beholderveggen bare begrenset av skjærstyrken til materialet i beholderveggen. Videre er enhver odeleggende forskjellig krymping eller svelling av de respektive deler eliminert.

Gode sammensmeltingsresultater får man når det brukes samme plastmateriale i stussen og beholderveggen. Som eksempler pa plast-

materiale kan nevnes polyetylen eller polypropylen, som begge er vel-

kjente stopbare plastmaterialer. Man har også funnet at det også med-

forer fordeler ikke bare å bruke samme plastmateriale, men også å

sorge for at plasten i begge elementer har hovedsakelig samme smelte-

punkt. Disse faktorer har en positiv innvirkning på oppnåelsen av en ubrutt homogen binding mellom de respektive deler.

Claims

Anordning ved beholder av plastmateriale med en åpning for

innsetting av en åpningsstuss av plastmateriale, hvor ved benyttelse av en metallring beholder og åpningsstuss sammenfoyes ved induksjonssveising idet metallringen innlemmes i sveisesonen,karakterisert vedat åpningsstussen har en inn i åpningen ragende, med gjenger forsynt halsdel (2), hvilken halsdel ytterst går over i en flenskrave (3) som har en ytre plan flate (4)»en indre ringformet flate (6) og en ytterkant (5), idet en ringformet avtrapping (12) for anlegg av metallringen (25) er anordnet i overgangen mellom den indre ringformede flenskraveflate (6) og halsdelen (2), og at beholderåpningen er utstyrt med et konisk sete (21) til anlegg for metallringen (25) mens halsdelen (2) rager inn i åpningen under dannelse av et ringformet rom (26) mellom halsdelen (2) og beholderåpningens sylindriske flate (l8) og det konisk formede sete (21), hvilket rom (26) helt eller delvis fylles med plastmateriale fra avtrappingen (12) når denne smeltes ved induksjonsvarme i metallringen (25).