NO118075B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved og anordning for stopning av perforerte plater.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

fremgangsmåte ved og en anordning for

støpning av perforerte gipsplater og plater av annet støpbart materiale, som særlig anvendes til lydisolerende bekledning av

tak og vegger.

Kjente støpeanordninger for perforerte plater består av en underform, en i

forhold til denne bevegelig overform, samt

en kjernedel for fremstilling av perforeringene. Kjernedelen dannes av i underformen fast anordnede stifter eller lignende

fremspring som er rettet mot overformen.

Ved støpningen innføres først støpemassen

i underformen med de i denne fast for-ankrede stifter, hvoretter overformen trykkes ned i underformen. Stiftene har en slik

lengde at de, når overformen trykkes helt

inn i underformen, med sine fri endeflater

støter buttende mot overformens indre

overflate. En viss ettergivenhet ved denne

butte berøring fåes ved at enten stiften i

sin helhet i form av den nevnte kjernedel

er fjærende understøttet i forhold til underformen, eller at den egentlige overform

på lignende måte er fjærende lagret i forhold til den ramme som bærer overformen.

Ved kjente støpeanordninger kan det

ikke unngåes at der under overformens

nedtrykning i støpemassen og mot stiftene

danner seg et sjikt av støpemasse som ut-gjør et overtrekk på stiftendene og blir

igjen mellom disse og overformen og derved danner en hinne over perforeringene

i den støpte plate, slik at platene må un-derkastes en fordyrende etterrensning. For

at denne hinne skal bli så tynn som mulig,

må der anvendes store krefter for nedtrykning av overformen. Dette innebærer for-uten et energiforbruk, også en annen

ulempe, nemlig at stiftene etter kort tid blir skjeve og følgelig deformerer platene. Dessuten vil der innesluttes luft mellom overformen og støpemassen i den avslut-tende fase av støpningen, særlig når overformen er dannet med lommer, hvilket be-virker at støpemassen blir porøs og uregel-messig fordelt. Endelig må stiftene skiftes ut når man ønsker å støpe plater med annen tykkelse, idet stiftene i hver sats har en nøyaktig avpasset lengde for at der skal bli et feilfritt samarbeide mellom alle stifter og overformens innerside. Dessuten utgjør stiftene en hindring hvis man ønsker å armere platene.

Det er i og for seg kjent å forsyne stø-peformer med kjernestifter som trenger gjennom hull i overformen. Derved kan i visse tilfelle en av de ovennevnte ulemper unngåes, nemlig at der dannes en hinne av støpemassen over perforeringene i den støpte plate. Derimot gjenstår fremdeles den ulempe at de kjernestifter som passe-rer gjennom støpeformen, allerede ved støpningens begynnelse trenger helt gjennom støpeformens støperom og derved er hindrende i veien når en armering ønskes anbrakt i støpemassen.

Fra fremstillingen av hulsteiner av keramisk materiale ved tørr-pressemeto-den er det allerede kjent å anvende en presseanordning, hvor det øvre pressehode på sin underside har en trykkplate, med hull for de stifter som skal danne hullene i hulsteinen. Stiftene er festet til det nedre pressehode som den nedre presseplate hviler på og som stiftene er ført gjennom. Før pressingen innføres først pressemassen i den form som omslutter det undre pressehode, og de i dette festede stifter trenger inn gjennom hullene i det øvre pressehode når dette føres ned i formen for å utøve et pressetrykk på massen. Etter at pressingen er avsluttet, trekkes det øvre pressehode tilbake og den undre presseplate føres oppad for at presselegemet skal kunne fjernes fra formen. Denne anordning lider blant annet av den ovenfor omtalte ulempe at de stifter som stikker helt inn i pressemassen allerede før pressingens begynnelse, er hindrende i veien når man ønsker å an-bringe en armering i pressmassen.

Det er også kjent å presse såkalte kam-mersteiner i en med faste stifter forsynt pressform med et presstempel som bringer til å bevege seg i retning mot en mot-trykksplate (overform) og derved trykker pressmassen sammen. Deretter fjernes overformen og presslegemet støtes ut ved at presstemplet skyves oppad. Også denne anordning har den samme mangel som den sist omtalte.

Endelig er det kjent å fremstille fiber-plater med på den ene side utformede fremspring som dannes ved at stifter som kan bevege seg i hull i formens bunn, i pressestillingen ikke strekker seg gjennom disse hull, men lar den øvre del av hullene fri, slik at støpemassen kan trenge inn i denne frie del.. Ved pressingen dannes der da tilsvarende fremspring av den masse som er presset inn i hullenes fri del. Derpå vendes hele formen opp ned, og den for-mede pressplate trykkes ut av formen ved hjelp av stiftene. Med denne maskin kan man overhodet ikke fremstille noen perforerte plater.

For å unngå ulempene ved de kjente støpemaskiner foreslås der ifølge foreliggende oppfinnelse en ny fremgangsmåte ved støpning av perforerte plater av gips eller annet støpbart materiale i støpema-skiner med en overform, en underform og en kjernedel i form av et antall stifter eller lignende fremspring for fremstilling av platens perforeringer. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at støpemassen først innføres i den perforerte underform, hvis perforeringer derved stenges ved at de oppadstikkende fremsprings øvre ender i et første trinn trenger inn gjennom disse perforeringer uten å trenge et lengre stykke inn i støpemassen, hvoretter fremspringene i et neste trinn nedenfra føres helt gjennom støpemassen.

I overensstemmelse med dette har an-ordningen for fremgangsmåtens utførelse en kjernedel som er dannet av et antall for fremstilling av perforeringene i gipsplaten eller lignende bestemte stifter eller andre fremspring som strekker seg oppad gjennom passende hull i en underform og med sine øvre ender samvirker med eller trenger gjennom en i forhold til underformen bevegelig overform, idet stiftene er bevegelige i to trinn i forhold til både underformen og til overformen på en slik måte at de i et første trinn med sine øvre ender såvidt lukkende hull i underformen uten nevneverdig å trenge inn i støpemassen, og fra denne stilling er bevegelige i et neste trinn ytterligere oppad gjennom støpemassen for å samvirke med overformen. Hensiktsmessig forsynes overformen med hull for stiftene som fortrinnsvis har spisse ender som passer inn med liten tole-ranse. Overformen kan imidlertid også på undersiden være forsynt med et elastisk

ettergivende materiale, såsom gummi, som

stiftene trenger inn i med sine spisse ender uten å etterlate blivende inntrykk.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen muliggjør et vesentlig hurtigere og bedre arbeide enn de kjente fremgangsmåter til det angitte formål. Da stiftene i det første trinn etter innføringen av støpemassen ennå ikke strekker seg gjennom denne, kan en armering av platen utføres på vesentlig enklere og bekvemmere måte. Under pressingen trenger stiftene i det annet trinn inn gjennom støpemassen opp mot eller gjennom overformen, hvorved den støpe-hud som først kan ha hengt igjen på stiftene, på i og for seg kjent måte strykes av, slik at en etterbearbeidelse av den ferdige plate for rensing av dens perforeringer, ikke lenger er nødvendig. Selv om overformen i stedet for hull har en underside av ettergivende materiale, trykkes den først opptredende støpehud vekk mellom det ettergivende materiale og stiftenes spisser som trenger inn i denne underside.

Oppfinnelsen skal beskrives under hen-visning til tegningene, hvor fig. 1 viser en støpemaskin ifølge oppfinnelsen sett fra siden med overformen og den tilhørende sideramme svinget opp, fig. 2 et grunnriss av samme maskin, likeledes med overformen svinget opp, men med siderammen svinget ned, fig. 3 et vertikalsnitt gjennom støpemaskinen med over- og underformene i støpestilling, fig. 4 samme snitt av maskinen på fig. 3 men med stiftene i støpe-stilling, fig. 5 er oppriss med halvparten i snitt av en maskin ifølge fig. 3 og 4 sett loddrett mot snittene på disse figurer, og fig. 6 et grunnriss av maskinen ifølge fig. 1 og 2 med overformen og siderammen nedsvinget i støpestilling.

Samme elementer har samme betin-gelse på alle figurer.

Overformen er betegnet med 1, underformen med 2 og en sideramme med 3. Overformen er understøttet og avstivet av en ramme som består av lister 4 og to aks-ler 5 og 6, hvorav førstnevnte med sine ender hviler mot føringer 7 innenfor bøylene 8. Rammen med overformen er på denne måte svingbart lagret på føringene, slik at den fra oppsvinget stilling (fig. 1 og 2) kan svinges ned mot underformen, slik at også akslen 6 vil komme til å hvile mot fø-ringene foran krokene 9. Fra denne stilling kan rammen forskyves ytterligere slik at akslen 6 glir inn i krokene 9 og rammen med sin overform fastlåses til føringene i riktig stilling i forhold til underformen, se fig. 5. Motvekten 10 har til formål å lette svingebevegelsen. Føringene med ramme og overform er hev- og senkbare ved hjelp av tappene 11, se fig. 4.

Siderammen 3 er svingbart festet til underformen 2 ved hjelp av hengsler 12. Underformen med siderammen er hev- og senkbar og understøttes ved hjelp av bjel-ker 13, 14 og 15 og tapper 16 av bordet 18 som er hev- og senkbart ved hjelp av søy-ler 17: Et faststående kjerneparti som består av stifter 19 som med sine hoder 20 befinner seg mellom to plater 21 og 22, er festet til bjelkene 23 som tilhører et fast stativ.

Stiftene 19 er dimensjonert og grup-pert slik at de tilsvarer den for støpegodset bestemte perforering, idet både over- og underformen er forsynt med perforeringer 24 hhv. 25 som tillater stiftene å bevege seg i lengderetningen med glidepasning i perforeringene gjennom formene når de senkes. For å lette stiftenes inntrengning, særlig når støpemassen er på plass, er de hensiktsmessig utført med tilspissede ender.

Støpningsforløpet kan hensiktsmessig være som følger: Med overformen oppsvinget i henhold til fig. 1 instilles underformen med rammen nedsvinget, slik at stiftene i det minste dekker og hensiktsmessig trenger noe inn gjennom hullene 25 uten i nevneverdig grad å stikke opp over form-platen. Støpemassen, f. eks. gips eller plast, påføres, hvorpå eventuelle armeringer inn-legges i massen. Dette kan forgeå uten hindring av stiftene, hvilket medfører at stø-pemassen kan være forholdsvis tyktflyt-ende. Derpå senkes underformen ytterligere slik at stiftene bringes til å trenge gjennom støpemassen i en slik grad at deres sylindriske deler i det minste delvis kommer til å stikke opp over støpemassens frie overflate. Deretter svinges overformen ned mot føringene og forskyves slik at den låses fast til føringene mellom bøylene 8 og kroken 9. Systemet bestående av førin-ger og overform senkes, hvoretter formin-gen av støpemassen fullføres ved at overformen presses ned. Under pressingsfor-løpets første fase vil luft, som ellers ville bli stengt inne mellom overformen og stø-pemassens frie overflate, få anledning til å unnvike gjennom hullene 24 i overformen. Under dette forløps senere fase vil disse hull bli skjøvet over stiftene og derved klippe over den hinne av støpemassen som eventuelt befinner seg på stiftene etter at disse er trengt gjennom massen. Derav føl-ger at hullene i støpemassen etter fullført støpning vil bli fullstendig fri for slike hin-ner, slik at etterrensning blir unødvendig.

Støpegodset kan deretter tas ut etter at de forskjellige formelementer er bragt til å innta sine respektive utgangsstillinger i omvendt rekkefølge i forhold til den be-skrevne arbeidsprosess. Stiftenes uttrek-ning av støpegodset vil derunder lettes mens godset ennu ligger godt understøttet i underformen slik at det ikke blir skadet.

Det er innlysende at presstrykket bare behøver å være tilstrekkelig stort til at støpemassen blir formet, men ikke så stort at der oppstår noe ekstra anleggstrykk mot stiftene som praktisk talt vil komme til å gli uten motstand gjennom overformens hull.

Med et og samme formstykke i henhold til oppfinnelsen kan støpes plater av forskjellig tykkelse uten at man behøver å skifte stifter hvis man bare holder seg innenfor den grense som er gitt ved stiftenes lengde. Man kan da enten gå frem på den måte at underformen senkes mere ved tyk-kere støpeskjikt enn ved tynnere, eller slik at den i samtlige tilfelle senkes tilstrekkelig til at stiftene alltid trenger gjennom stø-pemassen med sin fulle lengde. I sistnevnte tilfelle vil den eneste forskjell bestå i at stiftene etter overformens nedpressing vil komme til å stikke gjennom hullene 24 og rage lengere opp over formen ved støpning av tynnere plater enn ved støpning av tyk-kere.

Fremgangsmåten kan forandres innenfor oppfinnelsens ramme. Virkemåten blir således naturligvis den samme om det er underformen og kjernedelen som er sta-sjonære mens de øvrige deler er bevegelige. Også alle tre hovedelementer kan være an-ordnet bevegelige. Stiftene kan erstattes av kniver eller lignende hvis den støpte gjenstand skal ha slisser i stedet for hull.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte ved støpning av perforerte plater av gips eller annet støpbart

   materiale i støpemaskiner med en overform, en underform og en kjernedel i form av et antall stifter eller lignende fremspring for fremstilling av platens perforeringer, karakterisert ved at støpemassen først innføres i den perforerte underform, hvis perforeringer derved stenges ved at de oppadstikkende fremsprings øvre ender i et første trinn trenger gjennom disse perforeringer uten å trenge et lengere stykke

   inn i støpemassen, hvoretter fremspringene i et neste trinn nedenfra føres helt gjennom støpemassen.