NO117859B - - Google Patents

Description

Forspent, elastisk beholdersåle fremstillet i deler hvor forspenningsbelastningen er overført til den dypere byggegrunn ved hjelp av forspennende strekkforankringer.

Man har allerede foreslått ved dammer

og lignende byggverk som belastes med krefter fra siden, å forankre i byggegrunnen ar-meringsstål med stor fasthet og elastisitets-grense, som føres inn gjennom hull i byggverket og som forspennes ved avstøtning til det-te. Herved skal oppnås en gunstig forskyv-ning av trykklinjen i murverket mot vann-eller belastningssiden, slik at murverkstverr-snittet kan holdes relativt lite og dammens

fundamentsåle kan lagres på et høyere liggende lag i grunnen, mens bare stålarmerin-gen, som er fast forbundet med byggverket etter utført forspenning, behøver forankring i

fjellgrunn. Videre er det kjent ved vegger

sammensatt av elementer å anvende sideveis

forankringer og å forspenne disse.

Oppfinnelsen angår en forspent, elastisk

beholder, framstillet i deler, hvor forspenningsbelastningen er overført til den dypere

liggende byggegrunn ved hjelp av forspennende strekkforankringer, altså en såle for

kumlignende byggverk i grunnen slik som

tørrdokker, dokksluser, dokkbeddinger, fun-damentkar, beholderkar, som foruten sin egen

vekt og belastning, belastes med en større

eller mindre oppdrift.

Den i forhold til byggegrunnen forspente

beholdersåle er ifølge oppfinnelsen karakterisert ved at sålen ved hjelp av forankringer i

dyptliggende deler av undergrunnen er forspent mot det jordtrykk som påvirker den,

og at forankringene er således anordnet og

forspent at den numeriske verdi av det bøye-moment som oppstår i sålen under belastningen minskes, idet en del av forankringene er

forspent i forhold til de enkelte elementer,

mens resten er forspent i forhold til hele

sålen.

I motsetning til vanlige forspenningsme-toder for armerte betongbyggverk, skjer iføl-ge oppfinnelsen forspenningen av beholdersålen ved hjelp av forspenningskrefter som forløper vertikalt eller tilnærmet vertikalt i forhold til bæresystemet og virker derfor særlig gunstig på momentfordelingen. Ved oppdeling i byggeelementer som er forspent hver for seg, og som først ved avslutningen danner et homogent hele, kan der skje en yt-terligere gunstig innflytelse på momentfor-løpet, og man kan spare forspenningskraft og dermed forspenningsomkostninger. Forspenningen av beholdersålen skjer i forhold til byggegrunnen, idet den gunstigste elastiske vekselvirkning mellom forspenningsforank-ringene av høyverdig stål, beholdersålens deler og byggegrunnen utnyttes. Ifølge oppfinnelsen kan man nøye seg med en forholdsvis liten tykkelse av sålen og sparer altså vesentlig fundamenteringsdybde, grunnvanns-senkning, byggematerialer og byggetid. Dess-uten kan ved sålens tvungne, og i ugunstige belastningstilfelle, varige grunnkontakt i de

angjeldende områder, påkjenningen fattes vesentlig sikrere enn ved beholdere hvor sålen

kan være fri fra grunnen i visse områder, selv om sålens deformering blir liten. Mens belastningen ved dammurer vesentlig skjer ved krefter som virker sideveis, vinkelrett på det overveiende vertikale byggverk og ar-meringen, virker belastningen av en beholder overveiende vertikalt og i retning av de forspente forankringer. Disse danner ingen ar-mering av murverket. Byggverket som hel-het sikres ikke som ved en dammur med en forspent forankring i fjell. Tvert om foretas forspenning under byggingen bare på bestem-te steder av den oppdelte, elastiske beholder,

således at det ved opprettholdelse av grunn-kontakten i de gjeldende områder dannes et gunstigere momentforløp i beholderen, under hensyntagen til egenvekt, oppdrift og belastning. Ifølge oppfinnelsen kan strekkforankringene anordnes slik at forspenningen kan tilpasses størrelsen av vedkommende belast-ningsvirkning, altså vekten og belastningen av vedkommende dokkede skip.

Det er fordelaktig å anordne strekk-forankringen utenfor kjølbelastningslinjen. Strekkforankringene kan ha føtter som over-fører forspenningskraften til den dypere liggende byggegrunn. Til oppdeling i byggeelementer kan der i beholderen være tetnings-plomber eller også enkle byggefuger. Alt etter hensiktsmessigheten kan således en del av sålens forankringer være forspent i forhold til enkelte byggeelementer, og en annen del av disse i forhold til det ferdig støpte byggverk. Det kan også i den ferdige såle anordnes ledd. Sluttelig er det en fordel at sålen rager ut over sideveggene inn i jordlaget. Ved å la sålen rage ut på sidene vil grunnen over disse kanter komme i tillegg for sikring mot oppdrift, hvorved forspenningsomkostningene kan innspares, og samtidig blir det moment som stammer fra sideveggene minsket av det bæremoment som stammer far de utragende kanter slik at den indre sålepåkjenning minskes og således danner et gunstigere moment-forløp i sålen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til den skjematiske tegning.

Fig. 1—4 viser en stiv beholder.

Fig. 5—8 viser en leddet beholder.

Fig. 1 og 5 viser beholder i tverrsnitt. Fig. 2 og 6 viser sålens bøyemomentfor-løp ved belastning med et skip, Fig. 3 og 7 viser det i den mellomste del av sålen oppnådde bøyemomentforløp under hensyntagen til den frambrakte forspenning før tillegg av utragende sidekanter på sålen. Fig. 4 og 8 viser overlagringen av skips-belastningsmomentforløpet og forspennings-momentforløpet. Fig. 9 viser en innretning for å kunne tilpasse forspenningen til vedkommende be-lastnings virkning.

Ved den i fig. 1—4 viste utførelsesform med stiv såle består sålen av et midtelement 1 og to til siden liggende elementer 2. Mellom mldtelementet og sideelementene 2 er anordnet betongfuger 3 eller betongplomber 4.

Ved den i fig. 5—8 viste utførelsesform med leddet såle er der mellom midtelementet 1 av sålen og de på sidene liggende elementer 2- anordnet leddfuger 5 resp. leddplomber 6 av betong, idet der på sideflatene er lagt inn

-innlegg 7 av bølgepapp eller lignende etter-givende., materiale, slik at. bare en i midten

liggende kontaktflate består mellom sålede-lene 1, resp. 2 mellom disse og plomben 6.

I midtelementet 1 er anordnet strekkforankringer 8 som strekker seg ned i den dypere liggende byggegrunn, og som i de nedre ender har forankringsføtter 9. I deres øvre ender har forankringen 8 avslutnings-stykker med forspenningsinnretninger 10. Fortrinnsvis er disse forankringer anordnet symmetriske i forhold til og utenfor den mid-lere kjølbelastningslinje. Før fugene 3, 5 resp. plombene 4, 6 lukkes, forspennes midtelementet så meget at etter fullførelse av beholderen med et grunnvannsnivå 11 og en oppdrift 12 ved et sålevektpress 13, opptas det ennå forhåndenværende oppdriftsoverskudd 14 med sikkerhet av forspenningskreftene og avleder disse til forankringsføttene 9 i den dypere liggende byggegrunn. Blir en således bygget og forspent såle belastet f. eks. av en kjøl-belastning 15 ved et dokket skip, så får man for denne belastning det i fig. 2 for en stiv såle og det i fig. 6 for en leddet såle viste bøyemomentforløp 16, som har et maksimalt moment 17. Som fig. 3 og 7 viser, kan den ved hjelp av forspenningskreftene 18 i midtelementet 1 utløste bøyemomentinnflytelse 18 overvinnes. Som vist i fig. 4 og 8 overlagrer momentvirkningene 16 og 19 seg og gir det gunstige momentforløp 20, hvis maksimale moment 21 er mindre enn det maksimale moment 17.

Ved tilsvarende forankringsanordning ved forspenning med hensiktsmessig såleopp-deling under byggingen kan også andre inn-virkninger som f. eks. oppdriftsoverskuddet 14 og de i fig. 1 og 5 viste sidevegger 22 av beholderen ledes i ønsket retning.

Det er fordelaktig når sideelementene 2 har ut over sideveggene 22 ragende kanter 23. Kantene 23 trekker det over dem liggende

jordlag inn i sikring mot oppdrift og det fra sideveggene 22 stammende moment minskes av det bæremoment som stammer fra kantene 23, hvorved de indre sålepåkjenninger minskes og sålens momentforløp gjøres ennå gunstigere.

I fig. 9 er vist avslutninger 10 for forankringene 8. De i en bitumeninnlegning 24 omsluttende forankringskabler 8 munner oventil i et kabelhode 25 som er forsynt med gjennomgående utvendige gjenger. Kabelhodet 25 støtter seg på en stillskrue 26 som på sin side hviler på en stålplate 27. Stålplaten 27 er lagret på en plate 28 av bløtt bly, som ligger an på et stivt mørtelleie. Kabelhodet 25 og stillskruen 26 er omsluttet av beskyt-telseshylse 30 av platemateriale med et av-tagbart stålplatedeksel 31. Hele kabelhodet er anordnet i en betongutsparing 32, som uten-om beskyttelseshylsen 30 er fylt med betong, og som oventil er dekket av et lag 33 av hard

asfalt. Etter at laget 33 og dekslet 31 er løf-tet opp, kan der på kabelhodet 25 settes et

hode, ved hvis hjelp kabelhodet 25 kan løftes,

hvoretter stillskruen 26 dreies således at for-ankringskablen 8 etter tildragning av stillskruen 26 mot underlagplaten 27 får den øn-skede økning eller minskning av forspenningen.

Det nye konstruksjonsprinsipp tillater

den billige oppdriftssikring med minsket fun-damentdybde og ved oppnåelse av et gunstig

momentforløp får man en utslagsgivende

kostnadsreduksjon for beholderbyggverk.

Claims (1)

1. Forspent, elastisk beholdersåle framstil-

   let i deler, hvor forspenningsbelastningen er overført til den dypere liggende byggegrunn ved hjelp av forspennende strekkforankringer, karakterisert ved at sålen ved hjelp av forankringer i dyptliggende deler av undergrunnen er forspent mot det jordtrykk som påvirker den, og at forankringen er således anordnet og forspent at den numeriske verdi av det bøyemoment som oppstår i sålen under belastningen minskes, idet en del av forankringene er forspent i forhold til de enkelte elementer, mens resten er forspent i forhold til hele sålen.