NO117575B - - Google Patents

Description

Plantebor med et borjern som består av en fortrinnsvis sirkulærsylindrisk bøyet plate.

Skogplanting utføres etter flere forskjellige metoder som er utarbeidet under hensyn til forskjellige marktyper og andre skiftende forhold. Et felt som skal beplan-tes er imidlertid sjelden ensartet med hensyn til markens beskaffenhet, markens overflate med flere faktorer som virker inn på valget av beplantningsmetode, men omfatter vanligvis en flerhet typer av skiftende vanskelighetsgrad. På feltet skulle det derfor vanligvis måtte anvendes flere forskjellige konvensjonelle redskaper og metoder, noe som i praksis byr på ulemper. Dette medfører derfor at enten for dyre metoder anvendes eller også for billige, og det sistnevnte tilfelle resulterer i et forrin-get resultat av beplantningen.

En av de sikreste, men også dyreste be-plantningsmetoder som anvendes spesielt under vanskelige forhold er såkalt beplantning i åpne groper. Derved flås markbelegget av, hvoretter en grop med en loddrett vegg hakkes opp ved hjelp av en hakke med plant blad. En særskilt person som utfører plantingen setter siden plantene mot den loddrette vegg og pakker den opp-hakkede jord om plantens røtter.

En annen meget vanlig og også rask

metode er den såkalte skråbeplantning. Ved hjelp av en håndhakke med vanlig plant og firkantet blad, gjøres det her et snitt skrått ned i marken som vides ut ved at den person som utfører plantingen trek-ker hakken til seg og samtidig senker skaftet. I den således fremkomne kileformede fordypning settes plantene ned, hvorved fordypningen trampes til med foten. Den

hakke som anvendes ved skråbeplantning kan ofte ikke drives tilstrekkelig dypt ned på grunn av den store kraft som skulle trenges til dette, og byr fremfor alt på ulemper ved kraftigere markbelegg. Den grop som fremkommer i marken er dess-uten smalest nedentil, noe som fra biolo-gisk synspunkt er uheldig for plantens rot-system.

En forholdsvis hurtig og billig metode som anvendes i stor utstrekning er borbe-plantning. Bor jernet dannes av en sylindrisk bøyet plate som i tverrsnitt har omtrent halvsirkelform og som er forsynt

med et håndtak som står vinkelrett på sym-metriplanet. Borets nedføring i marken foregår under nedstøting, og med borende frem- og tilbakegående bevegelse. Ved anvendelse av et plantebor som er utført på denne måte utsettes operatøren for kraftige og trettende vibrasjoner i hender og hånd-ledd, og arbeidet kan kreve meget tid ved beplantning i stenfull mark.

De her beskrevne metoder som er de viktigste, er, slik det fremgår av ovenstå-ende forbundet med forskjellige ulemper. Ved foreliggende oppfinnelse som tar sikte på et plantebor med et borjern som består av en sirkulærsylindrisk bøyet plate om-fattende bare endel av sylinderomkretsen som har en liten krumningsradius og hvis kanter er hensiktsmessig eggformede, mu-liggjøres en fremgangsmåte til plantning der praktisk talt samtlige av de ovennevnte ulemper er opphevet.

Planteboret i henhold til oppfinnelsen kjennetegnes i det vesentlige ved at bor-jernets krumningsradius er vesentlig mindre enn og fortrinnsvis utgjør omtrent en fjerdedel av dets lengde, mens dets bredde avtar fra skaftet i retning mot den forreste ende der det munner ut i en spiss, og ved at bor jernets sentrumsvinkel på jernets bredeste sted tilnærmelsesvis svarer til en halv sirkelbue, idet bor jernet ved de kanter som løper sammen mot spissen er utformet som egger.

Ved en beplantning ved hjelp av planteboret i henhold til oppfinnelsen kan man først, om nødvendig, høvle av markbelegget med boret, noe som skjer hurtigere og med mindre kraftforbruk enn ved anvendelse av de metoder som ellers benyttes for dette formål. Ved svingning av bor jernet i ver-tikal retning med skaftet nedføres boret deretter i marken i ønsket dybde. Borjernet svinges så eventuelt noe frem og tilbake om sin akse, hvoretter en utvidelse i marken fremkommer ved bor jernets nedre ende ved løfting av skaftets frie ende. Borjernet parallellforskyves deretter i skaftets retning, slik at det på bor jernets konvekse side oppstår en grop med praktisk talt ver-tikale vegger i marken, i hvilken grop planten nedsettes. Den person som utfører be-plantingen plaserer nå, etter at planten er nedsatt den ene foten på torven mot bor jernets konkave side, hvis krumningsradius derfor bør være noe større enn skoens tåhette, og løfter borjernet opp av marken samt tetter igjen hullet i marken ved pressing med skoen mot torven.

Fordelene ved planteboret i henhold til oppfinnelsen kan i korthet sies å være følg-ende. Den kan anvendes praktisk talt ved alle markforhold, og den gjør beplantnings-arbeidet betydelig lettere og billigere. Med samme redskap kan markbelegget etter behov let høvles bort, noe som kan være nødvendig for oppgraving av plantegropen. Planteborets nedføring i marken foregår forholdsvis hurtig. Takket være godt over-syn under beplantningen etter som det til siden rettede skaft ikke strekker seg over selve plantegropen slik tilfelle er med håndtak på plantebor av den hittil an-vendte art blir arbeidskvaliteten god og beplantningstiden kort. Oppsøking av egnet plass for beplantningsgropen foregår lett og hurtig med planteboret i henhold til oppfinnelsen, da operatøren fra en og samme plass således uten å flytte seg, lett kan undersøke markbeskaffenheten i en sirkel med forholdsvis stor diameter bare ved å vri seg rundt og samtidig kjenne seg for med boret. Det er nemlig meget vanlig ved stenet skogsmark at man må gjøre gjen-tatte forsøk for å finne en passende plass i marken for oppgraving av beplantnings-grop. I forhold til skråbeplantningshakken byr planteboret i henhold til oppfinnelsen, takket være det omtrent halvsirkelformede tverrsnitt, på mindre kraftforbruk ved tor-vens sideforskyvning for dannelse av plantegropen, hvorved man har bedre mulig-heter for å få en plantegrop med passende form. Planteboret, frembringer på grunn av sin skålliknende form, en godt sammen-holdt torv eller jordklump, som etter at planten er nedsatt i plantegropen lett kan nedpresses ved lukning av plantegropen ved at den person som utfører plantingen plaserer en fot inntil borets konkave flate.

Foruten bor jernets omtrent halvsirkelformede tverrsnitt bidrar kantenes eggform til det lille kraftforbruk ved parallellfor-skyvning av borjernet i marken for utvidelse av plantegropen.

Planteboret beskrives i det følgende nærmere under henvisning til tegningen, som viser boret delvis fra siden i fig. 1 og delvis fra enden i fig. 2 med skaftet i snitt, mens fig. 3 viser et snitt av borjernet etter linjen III-IH i fig. 2. I fig. 4, 5 og 6 vises på tilsvarende måte en annen utførelses-form og i fig. 7 og 8 er det vist en ytter-ligere utførelsesform sett henholdsvis fra siden og fra enden. Fig. 9 viser i lengde-snitt og fig. 10 viser sett fra enden ennå en utførelsesform av planteboret.

I henhold til fig. 1—3 dannes planteboret av et borjern eller blad 1 og et skaft 2. Borjernet eller bladet 1 er utført av en plate som er bøyet sirkulærsylindrisk og omfatter bare en del av sylinderomkretsen, maksimalt hensiktsmessig omtrent halv-parten av denne. Platens sidekanter 3 er utført eggformet og bakkanten 4 er av-rundet. Platen er baktil forlenget og danner en festedel 5 som er bøyet i vinkel. Mellom denne og et vinkeljern 6 som er festet til platen, f. eks. ved sveising, holdes skaftet 2 fast ved hjelp av bolter eller nagler 7. Skaftet er her rettet omtrent vinkelrett på sylinderaksen og har sin sentrallinje liggende i bor jernets symmetriplan på en slik måte at bor jernets konkave side er vendt i samme retning som skaftet.

Forbindelsen mellom borjernet eller bladet og skaftet kan utføres på annen måte enn det som er vist i fig. 1—3. I henhold til fig. 4—10 er bladet baktil, dvs. på den del som ligger nærmest skaftet, bøyet slik at bladets bakkant er U-formig bøyet, og at bakkanten langs hovedsakelig hele sin lengde ligger an mot utsiden av og ved hjelp av sveising eller liknende er festet til en hylse, hvis senterlinje i det minste tilnærmelsesvis ligger i det symmetriplan for U-en som dannes av bakkanten og som omslutter et parti av skaftet. Denne anord-ning er særlig anvendelig når redskapet, slik som i foreliggende tilfelle, har ett blad, som hovedsakelig langs hele sin lengde er bøyet U-formet eller har halvsirkelformet tverrsnitt.

Redskapet i henhold til fig. 4—6 består av et blad la og et skaft 2a samt en holk 8 som danner forbindelse mellom disse. Hoveddelen av bladet er også her sirkulærsylindrisk i tverrsnitt, slik det fremgår av fig. 6. Bladets bakre parti er utført med en annen krumning enn den øvrige delen av bladet, og er bøyet slik at bakkanten 4a er U-formet. Bakkanten 4a ligger hovedsakelig over hele sin lengde an mot hylsen eller holken 8 og er festet til denne ved hjelp av sveising. Benene på den U-formede kantlinje er hensiktsmessig parallelle og faller sammen med hver sin generatrise på hylsen. Den U-formede delen dannes ved oppbøyning. av sidepartiene av den bakre delen av bladet, hvilke sidepartier derved er mer eller mindre flik-liknende utformet. Hylsen 8 kan være av et hvilket som helst tverrsnitt for eksempel rundt eller mere eller mindre ovalt. Hylsen kan forøvrig også være konisk avsmalnende. Den vinkel som hylsens akse danner med bladet kan være såvel rett som større eller mindre enn 90°.

Ved den i fig. 7 og 8 viste utførelses-form består hylsen eller holken av to skålformede deler 8a, 8b. Disse holdes sammen ved hjelp av bolter 9 eller liknende, som er ført gjennom hull i delene 8a og 8b samt skaftet 2b. Delplanet for delene 8a og 8b er loddrett på bladets symmetriplan og ligger slik at hylsen derved deles i to i det vesentlige likedannede halvdeler. Denne ut-forming av hylsen byr foruten på en sta-bil fastsetting av bladet til skaftet også på den fordel at skaftet etter behov lett og hurtig kan byttes ut med et annet.

Redskapet i henhold til fig. 9 og 10 har likeledes hylsen eller holken utført i to skålformede deler. Den del som ligger på skaftets underside er her dannet av to fliker 10 og 11 som stikker ut fra bladets bakre del, dvs. den del som ligger nærmest skaftet, og flikene er bøyet inn mot hverandre og bøyet konsentrisk til skålform samt slik at de overlapper og ligger an mot hverandre. Disse fliker kan eventuelt være innbyrdes forbundet ved sveising, klinking eller liknende. Dette er imidlertid ikke absolutt nødvendig fordi de også holdes sammen av de bolter 9, som i dette tilfelle er anordnet for å feste skaftet til hakken og som derfor er ført gjennom hull som går gjennom begge fliker.

Redskapet i henhold til fig. 9 og 10 har bladet utført i to deler, en bakre 12 som går ut fra hylsen eller danner de fliker som ut-gjør hylsens nedre del, og en fremre del 13, som danner det egentlige bladet, og er festet til den førstnevnte ved hjelp av nagler 14. En slik oppdeling av bladet er særlig fordelaktig, i det tilfelle da man ønsker utføre bladet av stålplate hvis fastsetting til hylsen ved hjelp av sveising, særlig om platen er herdet kan by på visse vanskeligheter når det gjelder å bibeholde platens fasthetsegenskaper. En slik oppdeling av bladet i to deler av forskjellig materiale kan eventuelt med fordel tilpas-ses ved samtlige utførelsesformer av red-skapets hylse, noe som faller innenfor ram-men av denne oppfinnelse.

Andre utførelsesformer enn den som er beskrevet ovenfor og vist på tegningene kan tenkes. Således kan f. eks. bladets festedel bestå av ett eneste vinkeljern som går ut fra borjernet eller være utformet som en tange eller liknende. Betydningsfullt er imidlertid at den vinkelrette avstand mellom skaftet og bor jernets bakkant er tilstrekkelig stor, slik at skaftet ikke hindrer bor jernets nedtrengning i marken.

Claims (7)

1. Plantebor med et etter en sylindrisk plate bøyet borejern, og som har form av en hakke hvis skaft er rettet vinkelrett eller tilnærmelsesvis vinkelrett på sylinder-flatens akse og raker ut fra bore jernet på dettes konkave side, karakterisert ved at borejernets krumningsradius er vesentlig mindre enn og fortrinnsvis utgjør omtrent en fjerdedel av dets lengde, mens dets bredde avtar fra skaftet i retning mot den forreste ende der den munner ut i en spiss og ved at bor jernets sentrumsvinkel på jernets bredeste sted tilnærmelsesvis svarer til en halv sirkelbue, idet borejernet ved de kanter som løper sammen mot spissen er utformet som egger.

2. Plantebor som angitt i påstand 1, karakterisert ved at sidepartiene av den del av borjernet som ligger nærmest skaftet er bøyet innad mot bor jernets symmetriplan således at borjernet i det minste tilnærmelsesvis får et U-formet tverrsnitt der U-ens ben hovedsakelig ligger parallelt med skaftets lengderetning og fortrinnsvis i hele deres lengde ligger an mot og ved hjelp av sveising eller på liknende måte er forbundet med en hylse eller en bøssing som omslutter skaftets ytre ende.

3. Plantebor som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den del som ér forbundet med de innbøyede sidepartier består av et selvstendig mellomstykke (12) som er festet til borejérnet ved niting eller på liknende måte.

4. Plantebor som angitt i påstand 2 eller 3, karakterisert ved at bøssingen består av to skålformede deler (8a og 8b) hvis deleplan tilnærmelsesvis står vinklerett på borejernets symmetriplan og som på i og for seg kjerjt måte holdes sammen ved hjelp av en eller flere bolter (9) eller liknende organer som er ført gjennom skaftet.

5. Plantébor som angitt i påstand 4, karakterisert ved at den på skaftets underside beliggende skålformede del av bøssin-gen består av to fra bor jernets mot skaftet vendende ende uttrukne fliker (10,11) som er bøyét inn mot hinnannen og koaksialt er bøyet i skålform, og som ligger an mot hverandre og eventuelt er innbyrdes forbundet ved sveising eller niting.

6. Plantebor som angitt i påstand 5, karakterisert ved ett eller flere gjennom-gående hull gjennom flikene (10,11) for de bolter som holder de skålformede deler sammen.

7. Plantebor som angitt i påstand 5 eller 6, karakterisert ved et til bøssingen (8) eller dennes underdel (8b) festet mellomstykke, hvis mot bøssingen eller dennes underdel anliggende del er bøyet i U-form med flikene av U-en i det minste tilnærmelsesvis parallelle med bøssingens lengde-akse, og til hvilket mellomstykke bor jernets mot skaftet vendende ende er festet ved niting eller på liknende måte.