NO117530B - - Google Patents

Description

Bære innre tning.

Oppfinnelsen vedrorer bæreinnretninger som kan sammenstables når de er tomme og stables på hverandre når de er fylte.

Det er kjent flere slike bæreinnretninger for bruk ved bær-ing av gjenstander, f. eks. melkekartonger og lignende. Disse bæreinnretninger er vanligvis oppbygget som en kurv med en bunn og side-vegger utformet av hovedsakelig stiv metalltråd eller metallstenger. Bæreinnretningene har vanligvis perimetrale elementer i toppen, midt på hoyden og i bunnen, og disse elementer begrenser rektangulære fla-ter og forloper horisontalt. Elementene holdes i innbyrdes avstand ved hjelp av sideelementer som er forbundet med omkretselementene, vanligvis ved hjelp av sveising. Sideelementene, som ligger i hovedsakelig vertikale .plan, utgjor sidene i de bokslignende beholdere. Bunnelementer, som er forbundet med omkretselementene i bunnen, utgjor bunnen i beholderen og i tillegg kan det for tilveiebringelse av en tett bunn legges en tynn metallplate eller en plate annet materiale oppå bunnelementene.

Hver beholderside omfatter normalt to i motsatte skråretnin-ger forlopende sideelementer. Det er skråstillingen av sideelementene i et hovedsakelig vertikalt plan som muliggjør sammenstabling av bæreinnretningene, dvs. en stabling i hverandre. Det er naturligvis også nodvendig at toppåpningen til en bæreinnretning er litt storre enn bunnens ytre dimensjoner, for å muliggjore sammenstabling av bæreinnretningene. For dette formål er sideelementene vanligvis boyet litt ut av vertikalretningen.

For å muliggjore stabling av bæreinnretningene på hverandre, er dét nodvendig å ha ekstra anordninger som festes til hver bæreinnretning, og de vanlig anvendte anordninger kan deles inn i to hoved-grupper: stablestenger og stableknekter.

En stablestang består normalt av en rett stang som er heng-selforbundet med beholderen ved steder langs stangens lengde. På hver beholder finnes det et par stablestenger, idet én stang er festet til hver av de innbyrdes motstående sider i et veggpar. Stablestengene kan svinges fra en stablestilling, hvor de spenner over beholderåpningen og ved endene understøttes av toppomkretselementet som danner toppkantene for de to andre sider, og til en sammenstablingsstilling, hvor de henger på utsiden av beholderen langs ytter-flaten til sidene.

Denne utforelsestype har visse ulemper. Hengslene kan boyes eller vris, med det resultat at stablestengene ikke vil svinge lett, eller med det resultat at stablestengene vil bli skjeve. I tillegg kommer at dersom stablestengene skal bære en tung last med oppstable-de bæreinnretninger, vil stengene ha en tendens til å boye seg ned,

og endene kan da gli ut av hvilestillingen på toppomkretselementet. Når den engang er gått istykker, er det en møysommelig operasjon å få ut den ødelagte bæreinnretning og reparere den. For å unngå slike problemer, strekker endene til stablestengene seg vanligvis godt utenfor toppomkretselementet. Disse ender danner da ved slike utfør-elser spisse fremspring som er uønsket.

Stableknekter omfatter vanligvis en enkel, vertikal stang-lengde som i den ene ende er utformet som en hengsellokke og utboyet i rett vinkel ved den nedre ende for å danne en horisontal knekt. Flere slike knekter kan opphenges i toppomkretselementene på to mot stående sider. I sidene er det anordnet åpninger slik at de horison-tale knekter i stablestilling kan rage inn i beholderen og danne un-derstøttelse for de ovenpå stablede bæreinnretninger. I sammenstablingsstilling er stableknektene svinget til en stilling på utsiden av beholderen.

Disse stableknekter er også forbundet med visse ulemper.

Når de er belastet, kan knektene boye seg nedover. I sammenstablingsstilling vil stableknektene rage ut fra beholderens sider og oppta plass. Felles for begge disse kjente stableinnretninger er at de byr på en stor ulempe når bæreinnretningene, som stableinnretningene utgjor en del av, benyttes i forbindelse med en eller annen automatisk lastemaskin. Ved bruk av slike maskiner er det ønskelig at stableinnretningene ikke rager utenfor beholdernes ytre dimensjoner, fordi ellers maskinen må bygges under hensyntagen til at disse fremspring skal kunne opptas.

I henhold til oppfinnelsen tilveiebringes det en bæreinnretning som er forsynt med stablestenger som ved sine ender er glidbart forbundet med de motstående sider i et forste veggpar i beholderen. Stablestengene kan beveges mellom to stillinger, nemlig en sammenstablingsstilling, hvor de er opphengt ved de motstående beholdersi-der i det andre veggpar, og en stablestilling, hvor stengene er anordnet i avstand og innenfor sidene i det nevnte andre veggpar og overspenner beholderåpningen.

Ved et foretrukket utforelseseksempel er endene til hver stablestang utformet som en lokke som lost og helt eller delvis griper om toppomkretselementdeler i det forste veggpar.

Ved at endene til stablestengene er festet til det forste veggpar, hindres at stengene kan springe los eller miste understøtt-elsen når de belastes. Da de er fiksert i lengderetningen, behover man ikke å benytte tykke dimensjoner for stablestengene for å motstå boying under belastning. Da endene til stablestengene ikke rager utover beholdersidene, utgjor de heller intet faremoment. Da stablestengene i begge stillinger forblir innenfor beholderens ytterdimen-sjoner, sparer man plass for stabling av beholdere i stabler ved siden av hverandre, og bæreinnretningen er godt egnet for bruk i forbindelse med automatiske maskiner.

Ifolge et videre trekk ved oppfinnelsen kan det for opptak av stablestengene i stablestilling utformes hakk i toppomkretselementene i det forste veggpar. Toppomkretselementene skrås da fortrinns-vis jevnt nedover fra endene og mot hakkene, hvorved man oppnår at stablestengene automatisk vil gå tilbake til stablestilling dersom de ikke positivt fastholdes i sammenstablingsstillingen.

Ifolge et videre trekk ved oppfinnelsen er hver stablestang ved hver av endene forsynt med en knekk for samvirke med bunnomkretselementet i den bæreinnretning som stables på topp av en underliggen-

de bæreinnretning.. På denne måte vil man i det vesentlige kunne hindre både langsgående og tverrgående bevegelse av den ovre bæreinnretning i forhold til de understøttende stablestenger. Bunnomkretselementene i to motliggende sider i den ovre bæreinnretning vil hvile i de utknekkede partier, hvorved en bevegelse av den ovre bæreinnretning hindres i retning av stablestengene,, og bunnomkretselementene til de to andre sider i den ovre bæreinnretning vil ligge an mot den midtre del av stablestengene, hvorved man i en vesentlig grad kan hindre tverrgående bevegelse.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene som viser foretrukne utforelseseksempler ifolge oppfinnelsen. Fig. 1 viser et isometrisk riss av en bæreinnretning ifolge oppfinnelsen, med stablestengene anordnet i stablestilling. Fig. 2 viser et isometrisk riss av bæreinnretningen med stablestengene i sammenstablingsstilling.

Fig. 3 viser et forstorret utsnitt, hovedsakelig etter lin-

jen 3 - 3 i fig* 1>°g med en ovre bæreinnretning stablet oppå en nedre bæreinnretning.

Fig. 4 viser et snitt etter linjen 4 - 4 i fig. 2, med en

ovre bæreinnretning stablet i en nedre bæreinnretning.

Fig. 5 viser et perspektivriss av en stablestang.

Fig. 6 viser et utsnitt av en ende av en alternativ utforelse.

Med den etterfolgendé beskrivelse av de utforelseseksempler som er vist på tegningene, vil det bli benyttet forskjellige uttrykk som imidlertid ikke er -beregnet til å begrense omfanget av oppfinnelsen, og selv om det således i den etterfølgende beskrivelse benyttes forskjellige bestemte faguttrykk, så skal oppfinnelsen naturligvis også omfatte andre, annerledes benevnte elementer og deler som utgjor tekniske ekvivalenter som går inn under kravene.

På tegningene er selve bæreinnretningen betegnet med 10. Bæreinnretningen er utformet som en oventil åpen kurv med en bunn 12,

et forste par innbyrdes motstående sider 14, 15 og et andre par motstående sider 18, 19, samt et par stablestenger 54, 55 som i de viste

utforelseseksempler er forbundet med det andre veggpar .18, 19.

Bunnen 12 omfatter et rektangulært bunnomkretselement 25

hvortil det er fastsveiset en rektangulær plate 24.

Sideveggene 14, 15>18, 19 er hovedsakelig innbyrdes like.

Nedenfor skal derfor bare sideveggen 14 beskrives nærmere.

Sideveggen 14 omfatter deler 7»3 av rektangulære, midtre og ovre omkretselementer 31> 40 som er anordnet over bunnomkretselementet 25 og holdes i innbyrdes avstander ved hjelp av sideelementene 28, 29, 33, 34, 36, 37. Sideelementene 28, 29 danner benene i en vertikal, omvendt V. Toppunktet 43 i den omvendte V er forbundet med det midtre omkretselement 31 på innsiden av dette, og bunnendene til sideelementene 28, 29 er forbundet med bunnomkretselementet 25 på utsiden av dette. Sideelementene 33»34»3^»37 er ved bunnendene forbundet med yttersiden av bunnomkretselementet 25 og strekker seg oppover og er ved sine ovre ender forbundet med innsiden av toppomkretselementet 40. Det midtre omkretselement Jl ligger således litt utenfor det hovedsakelig vertikale plan som sideelementene 33»34>3^, 37 ligger i, og elementet 31 er ved forbindelsesstedene med sideelementene forsynt med små knekksteder 42..Sideelementene 33»34 er anordnet ved siden av sideelementet 28 og forloper skrått og parallelt med sideelementet 28. På samme måte er^sideelementene 36, 37 anordnet ved siden av sideelementet 29 og forloper skrått og parallelt med dette. Sideelementene 33»34»3^» 37 er boyet litt ut av vertikalretningen. Som vist i fig. 3 ser man at bunndelen 46 til sideelementet 37 er boyet ut fra bunnomkretselementet 25. Den midtre del 47 er skrådd litt utover, i dette tilfelle litt mindre enn delen 46, og strekker seg oppover til. forbindelsespunktet med knekkstedet 42 på det midtre omkretselement 31.»Den ovre del 48 er boyet utover litt mer enn den midtre del 47»opp til forbindelsespunktet med toppomkretselementet 40.

Ved denne utforelse åv sideveggkonstruksjonen er åpningen 22, som dannes av det ovre og det midtre omkretselement 40»31 litt stSrre enn ytterdimensjonen til bunnen 12. I tillegg er sideelementene i beholderen skråttstilt. Bæreinnretningen 10 er derfor egnet til å motta en andre, lik bæreinnretning 10A for sammenstabling som vist i fig. 4'

Et par stablestenger 54»55 er forbundet med toppomkretselementdelene 5» 6 som utgjor de ovre endene til det andre veggpar l8, 19. Stablestengene 54»55 er således opphengt inne i beholderen og

. forloper parallelt med det forste veggpar 14,15.

Som vist i fig. 5 nar hver stablestang 54»55 et rett midt-parti 60 som ved hver ende er forsynt med et knekksted 6l og er til-boyet ved' endene for dannelse av lokker 57- Disse lokker 57 er krum-met nedover, som antydet med henvisningstallet 62, og er lukket. Lokkene 57 omgir toppomkretselementdelene 5»6»som vist i fig. 2.

Lokkene 57 er vist som lukkede ringer. De kan naturligvis også utformes som delvis lukkede ringer eller gis andre former, så-lenge de bare oppfyller den funksjon å tilveiebringe en glidbar forbindelse mellom stablestengene 54»55°S det forste veggpar l8, 19

og muliggjor sikker understøttelse av stablestengene på sideveggene l8, 19. Når man sier at lokkene skal gripe rundt elementdelene, så menes herved en hel eller delvis omgriping av toppomkretselementdelene.

Toppomkretselementdelene 5»6 er ved endene nedtrykket for tilveiebringelse av hakkene 72, 73'Som vist i fig. 1 og 2 er sideelementene 65 i sideveggene 18, 19 forbundet med toppunktene til hakkene 72, 73»£°r å understøtte disse. I stablestilling befinner de lokkeformede endene på stablestengene 54»55 seg i hakkene "] 2, 73«

Et videre trekk ved oppfinnelsen går frem av fig. 6 hvor

man ser at segmentet 64 som forbinder hakkene 72, 73 ?ra endene til toppomkretselementdelene 5»6, hvori hakkene er utformet som knekksteder, er skrådd nedover i retning mot bunnen i hakket 72, 73'Stablestangen vil således ha en tendens til automatisk å falle ned i hakkene 72, 73 hvis den ikke positivt hindres i dette. Dette er av betydning når bæreinnretningen brukes i forbindelse med automatiske maskiner.

Ved bruk kan stablestengene 54»55 anordnes i en av to stillinger, enten stablestilling eller sammenstablingsstilling. I. stablestillingen anordnes stablestengene 54»55 slik at deres lokkeformede ender 57 hviler i hakkene 72, 73«De parallelt forløpende stablestenger 54»55 er derved opphengt i fikserte stillinger og overspenner åpningen 22 i beholderen. Som vist i fig. 3 kan en bæreinnretning 10A stables på stablestengene 54»55'Bunnen i den andre bæreinnretning 10A vil understøttes av stablestengene 54»55»og denne ovre bæreinnretnings bunnomkretselement 25A vil hvile i knekk-punktene 6l. Da bunnomkretselementet 25Å hviler i de V-formede knekkpunkter 6l, hindres i det vesentlige en langsgående bevegelse av bæreinnretningen 10A av de oppover skrånende skuldre ved de respektive knekkpunkter 6l. I tillegg hindres i det vesentlige en tverrgående bevegelse av bæreinnretningen 10A ved at midtpartiene 60 til stable stengene 54»55 samvirker med bunnomkretselementdelene på de to sider i bæreinnretningen 10A som forloper parallelt med stablestengene 54, 55-

Skal bæreinnretningene sammenstables, så flyttes stablestengene 54» 55 fra hakkene 72, 73 og til stillinger ved endene av toppomkretselementdelene 5»6. I denne stilling er stablestengene 54»55 opphengt inne i beholderen ved toppomkretselementdelene 3»4 på sideveggene 14, 15- Dette'er den foretrukne anordning ved sammenstabling. Alternativt kan lokkene 57 være tilstrekkelig langstrakte til å tillate at stablestengene 54»55 kan hvile på toppen av eller nær toppomkretselementdelene 3»A- Denne alternative utforelse vil bety at bæreinnretningens hoyde vil oke med stangens tykkelse, men en slik utforelse ligger helt innenfor foreliggende oppfinnelses ramme. Uttrykket nær ved skal således forstås derhen at det beskri-ver stillingen til stablestengene 54, 55 relativt det andre veggpar 14, 15»ved en av de ovenfor nevnte alternative utforelser.

Med stablestengene 54»55 i sammenstablingsstilling kan den andre bæreinnretning 10A stables inne i bæreinnretningen 10, da stengene ikke lenger blokerer åpningen 22. Bæreinnretningen 10A kan stikkes ned i bæreinnretningen 10 helt til det midtre omkretselement får anlegg mot toppomkretselementet 40 på bæreinnretningen 10.

Claims (6)

1. Bæreinnretning beregnet for stabling på og i hverandre og forsynt med en rektangulær bunn og et forste og andre par innbyrdes motstående vegger av metalltråd eller -stenger, som strekker seg opp fra bunnen og opp til en rektangulær toppåpning beregnet for opptak av bunnen til en lignende bæreinnretning, hvilke vegger har ovre kan-ter i form av en rektangulært formet stang rundt toppåpningen, og med stablestenger (54»55) som strekker seg langs de 6vre kantene til det forste veggpar,karakterisert vedat stablestengene (54»55) me<i sine ender er glidbart forbundet med de ovre kantene til det andre veggpar (18, 19), slik at stablestengene kan beveges langs de ovre kantene på det andre veggpar, mellom en stablestilling et stykke innenfor de ovre kantene (3, 4) til det forste veggpar (14, 15).°g en sammenstablingsstilling inntil de ovre kantene (3, 4) til det forste veggpar. 2. Bæreinnretning ifolge krav 1,karakterisertved oppover åpne hakk (72, 73) i de ovre kantene til det andre

veggpar (18, 19), hvilke hakk er anordnet i en avstand fra veggene i det forste veggpar (14, 15) og er beregnet for opptak av stablestengene (54»55) i disses stablestilling.

3. Bæreinnretning ifolge krav 1 eller 2,karakterisertvedat den glidbare forbindelse mellom stablestengene (54»55)°g de ovre kantene til det andre veggpar (l8, 19). omfatter lokker (57) på endene av stablestengene, hvilke lokker lost griper om de ovre kantene (5; 6) på det andre veggpar.

4. Bæreinnretning ifolge krav 3»karakterisertved at de lokkeformede endene (57) til stablestengene (54»55) er utformet avlange i retning nedover mot bære innretning ens bunn.

5. Bæreinnretning ifolge krav 2,.karakterisertved at de oppover åpne hakk (72, 73) er utformet slik at de går jevnt over i de ovre hjbrner på det forste veggpar (14, .15) hvorved stablestengene (54, 55) tenderer til normalt å gli til stablestilling dersom de ikke holdes fast i sammenstablingsstilling.

6. Bæreinnretning ifolge et av de foregående krav,karakterisert vedat stablestengene (54, 55) rvær hegge ender har-knekksteder (6l) for opptak av bunnen (25A) til den ovenpå stablede beholder, hvorved beholderen hindres i å bevege seg i stable-stengenes lengderetning.