NO117098B - - Google Patents

Description

Elektrisk tørrelement.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et elektrisk tørrelement av den art, som har en sylindrisk sinkbeholder som er omgitt av en isolasjonskappe utenpå hvilken der er anbrakt et ytre metallhylster, og hvor isolasjonskappen og det ytre metallhylster er åpent ved endene, ved hvilke der ved toppen eller bunnen eller begge deler er anbrakt et organ i form av en ledende polskive.

Disse kjente elementer har den fordel at de er forholdsvis formbestandige, idet det ytre metallhylster gir en slik mekanisk styrke, at oppsvulmning av elementet, f. eks. på grunn av misbruk, hindres.

Det må imidlertid ved slike elementer kreves at de også er væsketette, således at reaksjonsproduktet fra cellens indre ikke kan trenge ut ved polskivenes kanter. Man har tidligere foreslått ved ombøyning å rulle kanten av polskiven eller polskivene sammen med isolasjonskappen og det ytre hylster, hvilket imidlertid har vist seg ikke å gi fornøden sikkerhet mot uttredning av væske, likesom en sådan forbindelsesmåte i fabrikasjonsteknisk henseende er uhen-siktsmessig.

Ifølge oppfinnelsen er den eller de ledende polskivers kant presset inn i den innvendige isolasjon, som sammen med det ytre metallhylster er bøyet inn over skiven eller skivenes kant.

Herved oppnås på en i fabrikasjonsteknisk henseende enkel måte, en sikker lukking av elementet.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i det følgende under henvisning til tegningen, hvor: Fig. 1 er et loddrett tverrsnitt gjennom

et tørrelement ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 et tverrsnitt av bunnskiven ved

det i fig. 1 viste element,

fig. 3 et tverrsnitt av en modifisert ut-førelsesform for bunnskiven,

fig. 4 et tverrsnitt av den nederste ende av et element med en bunnskive som den i fig. 3 viste, og

fig. 5 et tverrsnitt av en annen utfø-relsseform for en bunnskive.

Det i fig. 1 viste element består av en innvendig elementkonstruksjon, som har en ytre elektrode F, f. eks. i form av et sinkbeger, en depolarisasjonsmasse E og en innvendig elektrode D, f. eks. i form av en kullstang.

For å avstive denne elementkonstruksjon, slik at den får en bestemt lengde og diameter, er elementet omgitt av en ytre konstruksjon som består av et noenlunde kraftig metallhylster I som er adskilt fra elektroden F ved hjelp av en isolerende kappe H, som er ugjennomtrengelig for elektrolytt, og som f. eks. består av et passende termoplastisk materiale, såsom po-lyetylen eller passende impregnert papir. Den isolerende kappes fysiske egenskaper er således at den har en vesentlig styrke, men liten utstrekning kan deformeres under påvirkning av det trykk som kan kom-me til å oppstå innvendig i elementet.

Ovenpå den innvendige elementkonstruksjon er der anbrakt en isolerende skive C dekket av et isolerende organ B, f. eks. smeltet asfalt som vanlig ved tørr-elementer.

Oventil har elementet et lokk A i form av en ledende skive av et forholdsvis stivt materiale, f. eks. jern, hvis underside inn mot elementet kan være belagt med tinn for å hindre korrosjon. Skiven kan også

bestå av en passende messiriglegering.

Denne skive har oppresset midtdel 1, som

er istand til å oppta toppen av elektro-

den D. Ved kanten av skiven A er der en oppadrettet flens 7, hvis kant 2 er støttet mot eller presset inn i en krave 21, som utgjøres av en ombøyet del av. den isoler-

ende kappe H ved toppen av denne. Denne krave er dannet ved å bøye og presse en krave 22 i nærheten av toppen av det yt-

terste metallhylster I etter at elementet er sammenstillet. •

Ved bunnen er der anbrakt et tilsvar-

ande lokk og polstykke G. Dette er for-trinnsvis dannet av samme materiale som det øverste lokk A. Bunnelementet G har en ringformet avstivningsribb 12. Ved kan-

ten har skiven G, som tydelig vist i fig. 2, eventuelt en annen ringformet ribb 14, som fortsetter i en nedadrettet flens 15, hvis kant 16, om ønskes, kan være skjerpet litt.

Kanten av bunnskiven G er, som antydet,

på> samme måte som for toppskivens Å vedkommende støttet mot eller presset litt

. inn i en innadvendt krave 9 på den isoler-

ende kappe H. Denne krave 9 er på sin side støttet av en innadvendende krave 11,

som er dannet ved den nederste kant av det ytterste metallhylster I.

Elementet sammenstilles på den måte

at bunnskiven G bringes til å hvile på de innadvendende kraver av de to ytre hylstre H og I, hvoretter hele elementkonstruk-

sjonen bringes på plass innvendig i det ytre hylster og lukkes oventil ved det isolerende materiale B. Heretter anbringes topplok-

ket A og toppkantene, og de to ytre hylstre H og I krympes ved presning • respektive ombøyes, således at de innadvendende kra-

ver 21 og 22 dannes. Idet det isolerende hylster er noe deformerbart, vil det til krympningen nødvendige trykk bevirke at materialet foldes på uregelmessig måte. Trykket skal derfor være tilstrekkelig til

å glatte ut slike folder og bevirke at kant-

partiet av skivene A og G presses inn i det isolerende hylster, selvsagt uten å trenge inn i dette. Skivenes kantflenser 7 og 15

bidrar til å lette denne operasjon og tilla-

ter at elementet kan bli krympet ved en-

dene og lukket under ganske betydelig trykk, hvorved oppfinnelsen bidrar til frembringelsen av et element, som er mere tett lukket i enden enn noe tidligere kjent element. Det forholdsvis store trykk som anvendes, muliggjør også større sikkerhet

mot spill ved fremstilling av utilstrekkelig lukkede elementer.

Den i fig. 3 og 4 viste utførelsesform adskiller seg fra den i fig. 2 viste utførel-

sesform ved at toppen av den ytterste ringformede ribb 14 er forholdsvis flat og forsynt med en innvendig hovedsakelig loddrett del 14a.

Den i fig. 5 viste endring av bunn-

skiven adskiller seg fra de to andre ut-førelsesformer derved at dens kant hoved-

sakelig er flat. Ved denne utførelsesform biter kanten seg inn i den isolerende kap-

pe, hvis krave 9 i så tilfelle danner en skrå

vinkel, således at vinkelen mellom den kant av skiven som biter seg inn i isola-sjonsmaterialet og isolasjonsmaterialets krave i dette tilfelle blir hovedsakelig den samme som ved de foregående utførélses-

former.

Det vil forståes at oppfinnelsen ikke

er begrenset til de ovenfor beskrevne og på tegningen viste utførelsesformer, idet forskjellige modifikasjoner er mulig innen-

for oppfinnelsens ramme. Således kan f. eks. lukkeskivenes kantpartier danne andre vinkler enn vist. Det er imidlertid blitt funnet hensiktsmessig å ha en vinkel av flensen 7 på hovedsakelig 90° i forhold til selve skivens plan, og en vinkel på

flensen 15 på hovedsakelig 75° i forhold til skivens plan. Det vil imidlertid forståes at disse vinkler kan variere innen vide' gren-

ser. Også den ringformede ribb 12 kan varieres på forskjellig måte. Denné ribb har den fordel at den avstiver bunnstykket og hindrer formforandring av dette, men muliggjør allikevel en viss ettergivenhet,

slik at den kan glattes litt ut, hvorved den bidrar til å hindre ytre formforandring av hele elementet, hvis det indre trykk i dette skulle bli ekstra stort.

Claims (3)

1. Elektrisk tørrelement av den art som har en sylindrisk sinkbeholder (F)

som er omgitt av en isolasjonskappe (H), utenpå hvilken der er anbrakt et ytre metallhylster (I), og hvor isolasjonskappen og det ytre metallhylster er åpen ved endene, og i deres forlengelser utenfor ele-mentets topp eller bunn eller begge deler er bøyet inn over en ledende polskive, karakterisert ved at kanten av den eller de ledende polskiver (A) er presset inri, i isolasjonskappen (H), der hvor hylsteret (I) er bøyet innover.

2. Elektrisk tørrelement ifølge på- stand 1, karakterisert ved at kanten av skiven eller skivene er bøyet i forhold til skivens plan.

3. Elektrisk tørrelement ifølge på-stand 1, karakterisert ved at kantpartiet av bunnskiven ligger hovedsakelig i skivens plan, mens den innadbøyede flens av I isolasjonen pg det ytre metallhylster danner en skrå vinkel med bunnskivens plan. I