NO116895B - - Google Patents

Description

Elektronror.

Foreliggende oppfinnelse angår elek-tronerør med plane elektroder, og går mere spesielt ut på rør, hvor dimensjonene er overordentlig små og holdes innenfor meget snevre toleranser. I en rørtype er f. eks. av-standen mellom gitter og katode av en størr relsesorden på 0.08 mm og toleransen er av en størrelsesorden på 0,02 mm. Det har hit-til vist seg vanskelig å opprettholde disse snevre toleransegrenser som følge av de store variasjoner i størrelsen av de ennu ikke sammensatte isolasjonselementer, f. eks. stør-relsen av de keramiske underlagsdeler eller avstandsstykker, og å slipe eller på annen måte bringe disse isolasjonsdeler ned i tyk-kelse er vanskelig, dels på grunn av deres sprøhet og dels på grunn av deres hårdhet eller av begge disse årsaker. Av hensyn til den mekaniske styrke og gunstige elektri-ske egenskaper er det funnet ønskelig å bruke slike keramiske stoffer, som aluminiumoksyd, steatitt og zirkonsilikat. Ved brenning av disse stoffer har det ikke vært mulig å opprettholde dimensjonene med til-strekkelig nøyaktighet.

Patentsøkerne har funnet at ved å kon-struere et- elektronerør med plane elektroder av ildfast materiale med metallelemen-ter som organer for bestemmelse av den kri-tiske avstand mellom elementene, kan varia-sjonene i dimensjonene av de keramiske elementer lett elimineres.

Det er videre funnet at det er meget lettere å fremstille et rør av den nevnte art ved anvendelse av metalliske avstandsstykker.

Det er derfor et øyemed for oppfinnelsen å fremstille et elektronerør med plane

elektroder og metalliske elementer for dan-nelse av en referanseflate, som de øvrige elementer skal holdes i avstand ■ fra.

Det er videre et øyemed for oppfinnelsen å forenkle konstruksjonen av et elek-tronerør med plane elektroder ved å for-minske antallet av konstruksjonselementer.

Et ytterligere øyemed for oppfinnelsen

er å skaffe et nytt katodefeste.

Det er også et øyemed for oppfinnelsen å skaffe en konstruksjon, som vil muliggjøre en lettvint samling av de enkelte deler.

Disse og andre formål for oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse i forbindelse med tegningen, hvor

fig. 1 er et lengdesnitt gjennom røret

ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser røret med de enkelte deler

løftet opp over hverandre, og

fig. 3 på tilsvarende måte viser de enkelte bestanddeler av røret og elektrodesat-sen før de skal settes sammen.

På tegningen betegner 10 en sokkel - plate, fortrinnsvis utført av ildfast materiale, som f. eks. aluminiumoksyd, steatitt eller zirkonsilikat. Sokkelplaten utgjøres av en forholdsvis tykk sirkelformet skive, utført med en ringformet skulder 12, på hvilken der hviler en metallisk klokkeformet del 14 med liten varmeledningsevne og liten ut-videlseskoeffisient, omtrent av samme stør-relse som utvidelseskoeffisienten for det ild-faste materiale, som danner rørveggen. Et metall som er funnet tilfredsstillende sammen med aluminiumoksyd er legering nr. 4, som er en legering bestående av 6 % krom, 36 % nikkel og 58 % jern. Denne klokkeformete del er utført med en flens 16, bestemt til å ligge an mot skulderen 12, og den nevnte flens er bredere enn skulderen for å lette katodens forbindelse med en ytre krets. Utført i ett med flensen er det anordnet en oppadrettet hul søyle 18 med to bueformete fremspring 20 med innad-bøyete ender 22, og i ett med disse innad-bøyete ender er det en kasseformet ramme 24 av hvilken som helst ønsket omkrets-form, men her vist med rektangulært grunn-riss og med vertikale vegger, idet kortsiden 26 er forbundet med de innadbøyete ender 22 og de lengere tynne sider 28 strekker seg over mellomrommet mellom fremspringene 20 for å danne organer for feste av katodehylsen. Den klokkeformete del fastloddes lufttett til sokkelplaten 10, som antydet ved 30. Omkring den klokkeformete del og fastloddet til flensen 16 på innsiden av f lensens ytre omkrets, som vist ved 32, er det anordnet en avskåret konisk vegg 34, som likeledes kan være utført av aluminiumoksyd, zirkonsilikat eller lignende.

Festet til overkanten av den nevnte vegg, f. eks. ved lodning som angitt ved 36, befinner der seg en metallring 38, fortrinnsvis av rustfritt stål. Delene er utført slik at uten hensyn til mindre uregelmessig-heter ved fremstillingen av veggen 34, er oversiden av ringen og oversiden av den rektangelformete kasse 24 planparallelle. For å sikre dette slipes flatene av kassen og ringen etter at delene allerede er samlet ved hjelp av et enkelt planparallelt ele-ment, som dekker begge plater for å sikre at de skal være planparallelle.

Katodehylsen 40 er montert på oversiden av den kasseformete ramme. Katodehylsen blir fortrinnsvis påsveiset til lang-siden av rektangelet ved 42 og med påsvei-sing til veggene av rammen nær hver ende av katodehylsen.

Katodehylsen er fortrinnsvis en nikkel-hylse med rektangelformet tverrsnitt og med en avsmalnende ende, som vist ved 44, som strekker seg utover katodens opphetnings-element, slik at den elektrostatisk skjermer elementet fra gitteret og anoden.

Opphetningseelementet, som skal pla-seres i katodehylsen er vist ved 46 på fig. 3 og består av et isolert filament med tunger 48, bestemt til å fastsveises til ledningsstif-ter 50, som strekker seg gjennom og på pas-sende måte er avtettet i forhold til sokkelplaten 10. Gjennom sokkelplaten er videre ført en bærestang 52 for en getterarm 54, som bærer gettermaterialet 56. Da katoden bare er påsveiset til de tynne vegger 28 i den rektangulære rammedel, som strekker seg over mellomrommet mellom de innad-bøyete partier 20, og hvilke vegger lett kan deformeres i sideretningen ved katodens ut-videlse, har katoden anledning til fritt å utvide seg i lengderetningen, og i praksis finner der bare overordentlig små forskyv-ninger av katodehylsen sted i retning mot gifterene, slik at der unngåes kortslutning av elementene eller endringer av rørets ka-rakteristikk som følge av varierende opphet-nihgstilstander, som kan inntreffe ved van-lig bruk av røret, enten som følge av varierende temperatur av den omgivende atmosfære eller som følge av endringer i rørspenningen.

Som et middel til å adskille gitteret fra oversiden av katoden er det anbragt en metallring 58, f. eks. av nikkel, idet det er mulig å holde tykkelsen av denne metallring innenfor meget små toleranser. Denne ring fastloddes til ringen 38.

Til ringen 58 er det fastloddet en enhet, bestående av gitteret 60 og anoden 62, som er festet til en isolerende kappe 64 av aluminiumoksyd eller lignende. Gitteret omfat-ter gittertråder av wolfram, fastloddet på en ringformet ramme av molybden eller en mo-lybdenmanganlegering. Gittertrådene vender mot katoden. Anoden 62 er av et metall, fortrinnsvis molybden, og er utført i ett med, den nedre ende av den molybdenstift 68, som er ført gjennom en åpning 70 i kap-pen. Stifter fastloddes på plass ved smelt-ning a<y> en ring 72 av molybden eller mo-lybdenlegering omkring stiftene.

Claims (3)

1. Elektronrør, med plane elektroder som på. en sokkel har et keramisk hylster for understøttelse av gitteret og en metall-bærer (14), som har en oppadvendende, plan understøttelsesflate for katoden, karakterisert ved at der ved toppen av det keramiske hylster (34) er montert en metallring (38) og at metallbæreren (14) og ringen (38) er slepet i flukt med hverandre for å danne en referanseflate for nøyaktig bestemmelse av mellomrommet mellom elektrodene (40,60).

2. Elektronrør, som angitt i påstand 1, karakterisert ved at den øvre ende av ka-todebæreren (14) er utført i form av en hul rektangulær kasseformet ramme (24) med opprettstående vegger samt at den flate katode (40) har rektangulært tverrsnitt og har en av sine sider festet til overkanten av to motsatte vegger av kasserammen (24).

3. Elektronrør, som angitt i påstand 2, karakterisert ved at rammen (24) bæres av en søyle (18), som er festet til sokkelen (10).