NO116710B - - Google Patents

Description

Byggekloss av plast.

Oppfinnelsen angår en prismatisk byggekloss av plast som på minst én sideflate har en underskåret forbindelsesknast og på de ovrige sideflater har gjennomgående, motsvarende underskårne noter. Fortrinnsvis danner knasten ett stykke med en forbindelsestapp som er satt fast inn i en åpning i byggeklossen og består av en annen , fortrinnsvis seigere plast enn selve byggeklossen.

Tverrsnittet av knasten vinkelrett på knastaksen kan være kvadratisk eller sirkelformet. I aksialsnitt kan knasten ha form av en avkortet kjegle eller et kuleutsnitt, alt ettersom knasten skal være dreibar eller ikke i noten i en byggekloss som skal tilkobles. Det har vist seg at der ved sammenkobling av to like byggeklosser, resp. ved forskyvning av to sammenkoblede klosser i forhold til hinannen, oppstår en viss ujevnhet i bevegelsen som folge av at den flate på den ene byggekloss som noten er uttatt i, ligger an mot den flate på den andre byggekloss som knasten er an-ordnet på, slik at to flater som består av samme plast, glir mot hverandre under det trykk som knastene utover for å holde de to byggeklosser sammen. Por å oppnå en jevn rykkfri bevegelse av de to klosser i forhold til hinannen, blir det nå i folge oppfinnelsen foreslått å utforme de sideflater av byggeklossen som bærer knastene» med et utenfor disse sideflater ragende motlager for den byggekloss som skal tilkobles. På denne måte unngås det at de mot hinannen vendende sideflater av de to byggeklosser kommer i direkte berbring med hinannen. Når knasten, slik det for det meste er tilfelle, ut-gjor en del av en forbindelsestapp som består av en annen plast enn byggeklossen, er motlageret fortrinnsvis utformet på denne forbindelsestapp. Til dette formål kan forbindelsestappen, som f.eks.er utformet med tre eller fire ribber som hindrer at tappen dreier seg i klossen, være utformet med tilsvarende glideflater som tjener som motlager, og som rager utenfor endeflaten av byggeklossen.

Denne oppgave kan imidlertid også overtas av et ringformet anleggsbelte nedenfor halsen av knasten. Anleggsbeltet kan også være kvaderformet eller ha en hvilken som helst annen form. Dessuten har det vist seg hensiktsmessig ikke å slå denne forbindelsestapp, som f.eks, består av en mer elastisk plast enn byggeklossen, direkte inn i åpningen i endeflaten av klossen, idet det med en slik fremgangs-måte ville være forbundet en viss usikkerhet med hensyn til hbyden av de foran nevnte glideflater over yttersiden av klossen. Av denne grunn blir dimensjonene av forbindelsestappen under de nevnte glideflater fortrinnsvis valgt noe mindre enn størrelsen av den motsvarende åpning i klossen og klossen og tappen forbundet ved hjelp av en metallstift hvis ovre ende blir liggende under glideflatene på forbindelsestappen. Stiften blir fortrinnsvis forsynt med sagt-annformede rifler som tillater en lett inndrivning av stiften og videre hindrer at forbindelsestappen utilsiktet trekkes ut av klossen.

UtfOrelseseksempler på oppfinnelsesgjenstanden er vist på tegn-

ingen.

Pig. 1 viser i oppriss og delvis i snitt et forste

utforelseseksempel.

Pig. 2 viser et grunnriss av byggeklossen på fig. 1.

Pig. 3 viser et grunnriss i likhet med flg. 2 av en

variant.

Fig. 4 og 5 viser i grunnriss resp. aksialsnitt et annet

utforelseseksempel.

Fig 6 viser i oppriss to sammenkoblede byggeklosser av utforelsesformen. på fig. 1. Fig. 1 og 2 viser en langstrakt, prismatisk byggekloss 1 med langsgående not 2 og en tverrnot 3 på endeflaten. På den annen endeflate av byggeklossen 1 (ved pilen A) er der ved hjelp, av en rillet stift 5 satt inn en forbindelsestapp 6 i en boring 4

i byggeklossen. En underskåret knast 7 på forbindelsestappen 6 rager utenfor endeflaten av klossen 1 og tjener til å sammenkoble klossen 1 med en annen kloss som har en motsvarende not. Ribber 8 på forbindelsestappen 6 hindrer at tappen dreier seg i klossen. Ribbene 8 har på den side som vender mot knasten, anleggsflater 9 som rager noen hundredels millimeter utenfor endeflaten 10 av byggeklossen. Denne dimensjon kan lett overholdes ved fremstillingen, hvis man ved inn-trykningen av forbindelsestappen 6 i klossen 1 ikke anvender oversiden av knasten, men på den ene side de fire anleggsflater 9 og på den annen side endeflaten av klossen som anleggsflate for presstemplene. Byggeklossen 1 består av en relativt hard plast, mens forbindelsestappen 6 med knasten 7 består av en seigere og mer elastisk plast.

På fig. 3 er der vist en kvadratisk utformning av anleggsbeltet

20 på forbindelsestappen 6. Knasten 21 er her utfort med kvadratisk tverrsnitt. Den som motlager tjenende anleggsflate 20 som rager utenfor byggeklossen som antydet på fig. Z>> kan ha avbrytelser for å oppnå en sttJrre elastisitet av klossen.

På fig. 4 er der vist en byggekloss med en sylindrisk ribbet for bindelsestapp i likhet med fig. 2, idet knasten 7a imidlertid har sirkeltverrsnitt.

På fig. 5 er en tilnærmet terningformet byggeklosslb som på begge endeflater har forbindelsestapper 6 med knaster 7, vist i snitt. Anleggsflåtene 9 på ribbene 8 av tappen 6 er fortrinnsvis avrundet

i tverrsnitt for at den motliggend kloss ved innskyvningen skal gli lett inn. Hoyden av klossen er hev dobbelt så stor som hoyden av en forbindelsestapp 6, og en felles ribbet stift 5 holder de to tapper sammen.

På fig. 6 er der vist tp klosser 1 og la av den på fig. 1 viste ut. r fbrelsesform. Disse klosser er forbundet med hinannen ved hjelp av knasten hos den ene kloss 1 og en not 3 i den annen kloss la. Den utenfor klossen 1 ragende anleggsflate 9 horer til den forbindelsestapp som har knasten 7. Den luftspalte mellom de to klosser 1

og la som dannes av motlageret 9, er på tegningen vist overdrevet stor; det er tilstrekkelig hvis spalten er noen hundredels millimeter.

Ved de beskrevne forholdsregler oppnås der mellom de sammenkoblede byggeklosser en skyvepasning som ved fremstillingen kan overholdes meget noyaktig.

Til fastleggelse av forbindelsestappen i byggeklossen kan den i de beskrevne utforelseseksenipler viste stift -være presset inn i tappene og ved den ende som vender mot byggeklossene, være forsynt med gjeng er. Hvis gjengene er tilstrekkelig trange, noe som lett kan oppnås i plast, kan en hvilken som helst vinkelstilling mellom byggekloss og tapp innstilles. Naturligvis kan forbindelsestappen d a ikke ha noen ribber som hindrer dreining, men må være utformet rcbasjons-symrnetrisk.

Tykkelsen av halsen på den underskårne knast kan være noe mindre enn avstanden mellom leppene for notene i byggeklossen, uten at der av denne grunn oppstår noen mindre sikkerhet mot relativ dreining av to sammenkoblede byggeklosser.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de viste utfbrelseseksempler. Således kan f.eks. stiften til forbindelse av forbindelsestappen og klossen sloyfes og forbindelsestappen selv ha sagtannlignende tverribber.

Ved spesialbyggeklosser som ved bygging av modeller med stor sann-synlighet ikke skal kobles sammen, er det også mulig å fremstille byggekloss, knast og anleggsflater for den motliggende byggekloss i ett stykke, nærmere bestemt av en seigere plast enn de vanlige byggeklosser. Som folge av at der anvendes et annet materiale, oppnås der en god glideevneved sammenkobling av disse spesialbyggeklosser.med vanlige byggeklosser.

Claims (11)

1. Prismatisk byggekloss av plast som på minst én sideflate har en underskåret forbindelsesknast og på de ovrige sideflater har gjennomgående, motsvarende underskårne noter, karakteris sert ved at de sideflater som bærer knastene, har et utenfor disse sideflater ragende motlager for en byggekloss som skal tilkobles.

2 . Byggekloss som angitt i krav 1, karakterisert ved at knasten (7) er tildannet i ett stykke med en i byggeklossen innsatt forbindelsestapp (6) som det utenfor byggeklossen ragende motlager (9) er dannet på, samtidig som byggekloss og forbindelsestapp består av forskjellig plast.

3 . Byggekloss som angitt i krav 2, karakterisert veol at forbindelsestappen (6) har ribber (8) som tjener til dreie-sikring, og hvis utenfor byggeklossen ragende endeflater har anleggs - flater (9) som tjener som motlager.

4.. Byggekloss som angitt i krav 3, karakterisert ved L. t disse endeflater (9) er avrundet i tverretningen.

5« Byggekloss som angitt i krav 2, karakterisert ved at forbindelsestappen ved enden har et ring- eller kvaderformet anleggsbelte (20).

6. Byggekloss som angitt i krav 2, karakterisert ved at forbindelsestappen (6) på undersiden har en åpning til å motta en stift (5) som består av et annet materiale, fortrinnsvis metall.

7. Byggekloss som angitt i krav 6, karakterisert ved at stiften (5) er trykket med presspasning inn i klossen med sin ene ende og inn i forbindelsestappen med sin annen ende.

8. Byggekloss som angitt i krav 6, karakterisert ved at stiften (5) har langsgående og/eller tversgående rifling.

9. Byggekloss som angitt i krav 6, karakterisert ved at stiften (5) er presset inn ifjorbind elsestA<p> pen(6) og er forbundet med byggeklossen ved gjenger.

10. Byggekloss som angitt i krav 1, karakterisert ved at motlageret rager noen hundredels millimeter utenfor den respektive overflate av byggeklossen.

11. Byggekloss som angitt i krav 1, karakterisert ved at knastens hals har noe mindre diameter enn avstanden mellom leppene for notene i byggeklossen.