NO116576B - - Google Patents

Description

Fullmektig: Siv.ing. Kjell Gulbrandsen, Karl Johansgt. 25, Oslo 1.

Sikkerhetsskibinding.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en sikkerhetsskibinding. Sikkerhetsskibindinger brukes nu i stor utstrekning for fastspenning av skistovlene på skien, fordi det ved fall foreligger en relativ stor sannsynlighet for at man brekker benet eller ankelen. Slike sikkerhetsskibindinger kan virke på den måte at de frigjor tåen eller hælen, og de innstilles på forhånd slik at stovelen frigjores ved utovelsen av en sideveis rettet og/eller oppover rettet kraft som er storre enn en forutbestemt verdi.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en ny sikkerhetsskibinding.

Nok en hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en slik sikkerhetsskibinding som er relativt enkel og ukritisk med hensyn til justeringen for tilpassing til skilSpere med for-skjellig vekt.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en slik sikkerhetsskibinding som har en meget enkel og billig konstruksjon.

Det er således tilveiebragt en ny sikkerhetsskibinding som omfatter elementer på st5vel og ski som kan sammenlåses og frigjSres ved påvirkning fra en kraft med en komponent på tvers av skiens lengderetning og stOrre enn en bestemt verdi, hvor skielementet omfatter en fjærinnretning og en forskyvbar del med det samvirkende element, hvilken forskyvbar del mot virkningen til fjæren kan forskyves bakover hovedsakelig parallelt med skiens lengdeakse for sammenlåsing og frigjSring, hvilken sikkerhetsskibinding iffilge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at fjærinnretningen omfatter et ikke plant fjærorgan utformet av et hovedsakelig flatt fjærmateriale, hvilket fjærorgan strek-

ker seg i skiens lengderetning og vender sin bredflate mot skien, med deler av fjærorganet forlopende i en retning hovedsakelig parallelt med skiens lengdeutstrekning og delvis forlopende hovedsakelig perpendikulært på skiens Svre flate, og ved innretninger for fastholding av den forskyvbare del mot forskyvning perpendikulært på den bakoverrettede forskyvningsbevegelse.

Andre fordeler og kjennetegn ved oppfinnelsen vil gå frem

av den etterfSigende beskrivelse av de på tegningene viste utfSrelses-eksempler. Fig. 1 viser et perspektivriss av en fSrste utf5relsesform.

Fig. 2 viser et sideriss av utfSrelsesformen i fig. 1 i

mindre målestokk.

Fig. 3 og 4 viser skjematiske tverrsnitt gjennom konstruk-sjonsdetaljer, nærmere bestemt de samvirkende låse- eller sperreinn-retninger. Fig. 5-9 viser respektive sideriss og perspektivriss av ytterligere utfdrelseseksempler ifolge oppfinnelsen. Fig. 10 viser et perspektivriss som i fig. 1 av et annet utforelseseksempel. Fig. 11 viser et snitt etter linjen 11 - 11 i fig. 10. Fig. 12 viser et perspektivriss av en detalj ved et annet tåangripehde element.

Den sikkerhetsinnretning som er vist i fig. 1 og 2 er beregnet for losbar fastlåsing av hælen til skistOvelen 10 på en ski 11. Innretningen omfatter et element 12 festet til skien. StOvelelementet er festet til stovelhælen ved hjelp av to skruer 14 som er anordnet p& hver;side av et fremspring 15, hvilket fremspring forl8per hovedsakelig parallelt med skiens iengderetriing, og hodene til skruene 14 er nedsenket i motsvarende utsparinger utstanset i elementet 12„ Disse utstansingene danner fremspring på den andre elementflate og er tilstrekkelig lange til å tilpasse elementet til hælens krumning, slik at de hjelper til med å tilveiebringe en fast og stabil fastgjOring av elementet til stovelhælen.

I dette utfOrelseseksempel er skielementet tilbflyet av en strimmel av fjærmateriale. Tilbbyingen er foretatt slik at det frem-kommer en forste brakett 16, en fOrste ytre buet fjærdel 17, en flat forskyvbar del 18, hvilken del er forsynt med en åpning eller en utsparing som samvirker med fremspringet 15s en overgangsdel 20, en andre innvendig buet fjærdel 21 og en andre brakett 22. Som et hen-siktsmessig materiale kan nevnes hflykarbonstål S.A.E. 1074 i strimler med tykkelse 1 mm og bredde 5 cm« Skielementet er festet til skiens . 11 overflate ved hjelp av skruer 23 som går gjennom utstansede slisser i de overlappende deler av brakettene 16 og 22. Slissene tillater en begrenset bevegelse av innretningen i skiens lengderetning, slik at elementets stilling på skien kan reguleres og tillater også en grovjustering av de to fjærdeler i forhold til hverandre. Den forskyvbare del 18 hindres mot forskyvning perpendikulært på skiens lengderetning ved hjelp av en bolt 24 som er opplagret i braketter 25, hvorav bare en brakett er vist, og disse braketter er festet til, skiens overflate. Bolten,24 forhindrer at overgangsdelen 20, den forskyvbare del og de korresponderende ender av fjærdelene 17 og 21 for-skyver seg vesentlig perpendikulært i forhold til skiens overflate, mén. tillater en begrenset bevegelse parallelt med skiens lengderetning i.retning av pilene 26 mot fjærvirkningén til de buede fjærdeler 17 og 21. Brakettene 25 forhindrer også bevegelse av de nevnte deler på tvers av skiens lengderetning. Denne styreinnretning forhindrer ikke vridning av den forskyvbare del 18, hvilken vridning f. eks. oppstår når en kant beveger seg lengre bak enn den andre.

Ved bruk av sikkerhetsinnretningen settes stOveltåen inn i et fast tåelement' (ikke vist i forbindelse med dette utfOrelseseksem» pél) og deretter trykkes eller presses stflvelhælen med i retning av pilen 27. Fremspringet 15 vil slå an mot den forskyvbare del 18, og videre bevegelse nedover kan bare skje véd samtidig bakoverrettet forskyvning av delene 18 og 20 mot den fOrnevnte fjærvirkning som tilveiebringes av de bueformede fjærdeler 17 og 21*Man får således en kamvirkning mellom fremspringet og den samvirkende flate på delen 18,

slik at delen 18 forskyves bakover helt til fremspringet får inngrep

i åpningen 19, hvoretter delen l8 snepper forover igjen. Hælen er nu fastlåst til skien ved låsesamvirke mellom fremspringet og åpningen, og fastlåsingen er foretatt i planet 28 som er antydet i fig. 2.

Hvis stovelen utsettes for en kraft som har en sideveis rettet eller oppover rettet komponent i planet 28, hvilken eller hvilke komponenter er storre enn en forutbestemt verdi, vil man få en fri-gjorende kamvirkning mellom fremspringet og kanten til åpningen, også denne gang mot virkningen til fjærkraften, og kamvirkningen vil be-virke en tilstrekkelig forskyvning av delen 18 slik at de to inngreps-deler frigjores fra hverandre, hvorved stovelen frigis fra skien.

Både frigjoringskreftene og låsekreftene er således direkte avhengig av fjærkraften. Låsekraften utoves direkte ved hjelp av ski-løperens leggmuskler, idet stovlene presses på plass, og denne kraft kan således foles direkte av skiloperen slik at han har en umiddelbar sikkerhet for at hver innretning er regulert for en egnet losgjorings-kraft, eller skiloperen varsles umiddelbart at den nOdvendige frigjoringskraft er for stor eller for liten for sikker skikjdring. Ved egnet utforming av fremspringet 18, og/eller formen til kanten rundt åpningen 19, og/eller den del av den forskyvbare del 18 som ligger over åpningen 19 og danner den samvirkende kamflate, er det mulig å oppnå at låsekreftene og frigjoringskreftene er i det minste tilnærmet like, eller har et forutbestemt innbyrdes forhold, slik at skiloperen får en direkte, øyeblikkelig og noyaktig indikering av den oriskede frigjoringskraft.

Ved dette særlige utforelseseksempel er den skråning som dannes av den Svre del av den forskyvbare del 18, der hvor denne går over i den buede fjærdel 17, omtrent 45° og gir den Snskede kamvirkning- mellom seg selv og fremspringet, men i andre utforelseseksempler kan det være nødvendig å utforme den 8vre del med en særskilt kontur for å oppnå den onskede virkning. Den 8vre del av den forskyvbare del

kan også forsynes med et vertikalt spor som forer ned til åpningen 19 (hvilket spor kan ansmalne i bredde i retning mot åpningen) slik at fremspringet får en positiv styring mot åpningen.

Av fig. 3°g 4 ser man hvordan fremspringet 15 er litt for stort til helt å gå inn i åpningen eller utsparingen 19, og åpningens skråning i forhold til symmetriaksen A for både utsparingen og fremspringet er mindre enn skråningen til fremspringet, slik at man hør \

får en kantkontakt eller til og med en punktkontakt. Under disse be-_.. tingelser bestemmes f rig joringskraf ten prinsipielt av f jærkraften og

av vinkelen til den del av fremspringet som har kontakt med kanten av utsparingen 19, dvs. vinkelen i forhold til den nevnte akse A.

Fig. 3 viser den skråvinkel B som forutbestemmer den kraft som er nodvendig for frigjoring i"vertikalretningen, som f. eks. ved fall forover, og denne vinkel ligger fortrinnsvis mellom 10 og 45°»og er fortrinnsvis rundt 30°• Fig. 4 viser den skråvinkel C som be-stemmer den kraft som er nodvendig for frigjSring i horisontalretningen, som f. eks. ved et fall sideveis eller ved en plutselig vridning, og denne vinkel ligger fortrinnsvis mellom JO og 60°, fortrinnsvis rundt 45°• Ved foretrukne utforelseseksempler rager fremspringet 15 ca. minst 3 111111 inn i utsparingen eller åpningen, fortrinnsvis ca.

6,5mm.

Det er også viktig at de vertikale og horisontale frigjor-ingskrefter har et i det minste tilnærmet forutbestemt innbyrdes forhold, og fortrinnsvis foretrekkes et forhold hvor vertikalkraften er to ganger den horisontale kraft. Effekten til den ovre fjærdel 17 dominerer med hensyn til fjærpåvirkning av den forskyvbare del l8 mot vertikal frigjoring, mens effekten til den nedre fjærdel 21 dominerer med hensyn på f jærvir.kningen på delen 18 mot horisontal frigjoring. Det foreligger derfor en mulighet for lett og hurtig justering av forholdet ved å benytte en egnet utforming og etterpå justere forskjel-len mellom effektene til de to fjærer, idet en forandring i effekten til fjæren 17 med hensyn på vertikal frigjøring har forholdsvis liten innvirkning på den horisontale frigjoring og omvendt.

Man har funnet at innretningen i praksis lett kan innstilles for en bnsket frigjbringskraft i begge retninger, og innstillingen er overraskende ukritisk, slik at den lett kan foretas av forholdsmessig uovede skilopere og lett kan forandres etter behov. Dessuten gjelder at innretningen er overraskende stabil med hensyn på innstillingens konstans og påvirkes ikke vesentlig av tilstedeværelsen av is etc. på skien, hvilket ellers ved forskjellige andre typer sikkerhetsinnret-ninger kan forhindre sikker og tilfredsstillende frigjoring..

Fastleggelsen av fjærkraftområdet skjer ved egnet valg av fjærdimensjoner og dimensjoner og egenskaper til det materiale som fjæren fremstilles av. Eti etterpåfSigende grovjustering kan foretas på skien ved hjelp av de fSrnevnte skruer 231og finjusteringer kan foretas ved hjelp av en skruegjenget bolt 29 som strekker seg mellom fjærdelene 17 og 21 etter en tilnærmet kordelinje. Bolten har et hode 30 som ligger an mot den bakre flaten til den bakre del av den ytre del 17 og er påskrudd en mutter 31 som ligger an mot den fremre flaten

til den fremre del av den andre innerdelen 21. Når mutteren stram-

mes på bolten, fikes fjærkraften i fjærene. Hodet 30 kan utformes som et fire for opptak av f. eks. enden til en skistav 3?, slik at

skistaven kan ;benyttes som betjeningsarm fOr dreiing av bolten mot "låsevirkningen til fjærkraften. Fjærkraften vil også låse mutteren 31 og forhindre at denne dreier seg av ved normal bruk.

Stfivelen kan frigjfires til enhver tid ved å trekke eller lfifte hælen med tilstrekkelig kraft, vanligvis i retning oppover, men fortrinnsvis lfisgjfires den mens skistavenden 32 er stukket inn (som vist i fig. 1) i en åpning 33 i den ytre fjærdel og på den ene

f. side av bolten 29. Skistaven kan deretter trykkes bakover, idet ski-stavpiggen får anlegg mot den bakre del av den indre fjær 21, hvorved delen 18 forskyves bakover, slik at fastlåsingen av stfivelen ihvert-fall delvis oppheves.

Ved utffirelsen i fig. 5 er overgangsdelen 20 forhindret mot sideveis rettet og vertikalt oppover rettet bevegelse, men kan bevege

seg begrenset horisontalt fremover og bakover ved at et par 1 skiens tverretning avstandsplaserte skruer 24 (bare an er vist) er ffirt fritt I gjennom slisser -"i overgangsdelen, hvilke slisser er avlange i en retning paral&Lt med: skiens lengderetning, og skruene er skrudd direkte ned i skien. ; Skruene 24 og slisseneji.''). erstatter derfor, bolten 24

og brakettene 25 i det ffirste utfOrelseseksempel. Slissenec25 Har tilstrekkelig bredde til at skrueskaftene kan gå gjennom, men er.så smale at skruehodene ikke kan gå gjennom slissene. Slissene er på kjent måte forsynt med en lokal utvidelse gjennom hvilken skruehodene

kan fOres, slik at delen 20 på den måte kan settes på plass under skruehodene. '•■ Ved utfOrelsen i fig. 6 er overgangsdelen 20irelativt skarp, og bolten 24 har en liten langsgående fri bevegelse inne i overgangsdelen. Bolten 24 beveger seg fritt i. avlange-slisser i brakéttene 25, slik at délen 18 på den måté kan forskyves i Onsket grad. Den andre brakett 22 er utelatt og den korresponderende enden til den bueformede fjærdel 21 stOter direkte an mot den bakre flaten til délen 1? og kan være festet til denné. Ved en modifikasjon av denne utffirelse er de avlange slisser skrådd oppover i retning bakover for å:tillate korre-! sponderende bevegelse av oyergangsdelen 20 ved en vertikal komponent

j og forbedre kamvirkningen Som oppstår ved låsing og fr^gjfiring. Hell-

f ingen har fortrinnsvis en vinkel på mellom 15 20<*>.

Utffirelsen i fig. 7 - '9'har hare en enkelt hueformet fjær _s i 17 ^or tilveiebringelse av den nfidvendige fjærkraft mot den flate del i 18, og i utffirelsen i fig. 7 er denne ene fjær forsynt med langsgående korrugeringer 34 som Oker fjærens stivhet og gir dé nfidyendige fjær/forskyvningskarakteristika. Delen 20 hindres i å forskyve seg fritt i skiens lengderetning ved at endedelen 35 er bfiyet parallelt med delen 20 slik at det dannes en avlang sylinder rundt "bolten, hvor-, ved delen 18 kan bevege seg begrenset fritt i skiens lengderetning.

Utffirelsen i fig. 8 er utffirt med en enkelt bueformet fjær og med samme innretning for begrensning av bevegelsen. Fjærvirknin-gen til fjæren 17 forsterkes ved hjelp av en skruefjær 38 som er anordnet mellom den bakre flaten til delen 18 ved åpningen 19 og den vertikale armen til en L-formet brakett 39* Den horisontale armen til braketten 39 er skrudd fast til skien, og skruene går gjennom avlange slisser 40 hvorved det muliggjfires en grovjustering av brakettens stilling og dermed av kraften som utfives av fjæren 38.

Ved utffirelsen i fig. 9 kommer hoveddelen av fjærkraften som virker på den forskyvbare del 18 fra fjæren 38 som er anordnet mellom delen 18 og den separate brakett 39« Delen 18 begrenses i sin bevegelse og styres ved hjelp av skruer 24 og slisser på samme måte som vist ved utffirelseseksempelet i fig. 5«Resten av fjærkraften tilveiebringes av elastisiteten i materialet som benyttes for tilform-ingen av delene 18, 20 og 22, idet delen 18 forskyves om overgangsdelen gO relativt braketten 22.

Ved utffirelsen i fig. 10 og 11 er fremspringet 15 anordnet på skielementet 13, og utsparingen 19 er anordnet på stovelelementet 12. Brakettene 25 er tilformet ved bfiying fra et plateelement 40 som er fastskrudd til skien ved hjelp av skruer 23. Skruene går gjennom slisser hvorved skielementet kan justeres i lengderetningen. Brakettene l6 og 22 er ikke festet direkte til skien, men passer inn mellom forlengelser av brakettene 25 og holdes igjen mot bevegelse i lengderetningen i én retning ved hjelp av bolten 24 og i den andre retning ved hjelp av bolten 29 og dens mutter 31*

Bolten 29 hai* et T-f ormet hode 30 som i hver ende fastholdes i brakettene 25, og mutteren 31 ligger an mot ytterflaten til det ytre fjærelement 17 slik at bolten direkte bare påvirker fjæren 17. Ved andre utffirelser kan boltens hode ha inngrep i et element som er stemplet ut fra bunnen til platen 40, slik at det da kan brukes en rett konvensjonell bolt. Justering av forskjellene til de to fjærer 17 og 21 oppnås ved å bruke en stift 21 som selektivt kan legges inn i i lengderetningen avstandsplaserte åpninger 42.

Ved denne utffirelse er den forskyvbare del 18 slik utformet

at den danner en forove^rettet rygg 43 over fremspringet 15, hvilken

rygg kan samvirke med en motsvarende oppoverrettet flate 44 på støvel-elementet. Ryggen 43°6flaten 44 utgjor sammen samvirkende innret-

ninger med i det minste to inngrepspunkter som er anordnet i avstand tvers over skien og beregnet til å holde igjen stovelen mot svingning relativt skien i frigjøringsplanet. Selv om det er vist en kontinuer-

lig rygg 43, så vil samme tekniske effekt kunne oppnås ved hjelp av to i innbyrdes avstander anordnede fremspring, et på hver side av fremspringet 15.

Også ved denne utførelse har man separate samvirkende ele-

menter for vertikal og horisontal frigjoring. Ryggen 43°g flaten 44

(hvilken flate er skråttstilt tilsvarende den foran nevnte vinkel B)

utgjor et første sett elementer for frigjoring i vertikalretningen (pilen 45)>mens fremspringet 15 og utsparingen 19 utgjor et andre sett elementer for frigjoring i horisontalretningen (piler 46). Ved bruk av separate frigjoringselementer muliggjøres en ennu mer fleksi-

bel og enkel innstilling og kontroll av forholdet mellom vertikale og sideveis rettede frigjøringskrefter. Den vertikale frigjoring er ennu mer i overveiende grad kontrollert av fjæren 17, mens den hori-

sontale frigjoring kontrolleres mer overveiende av fjæren 21. En annen effekt som skyldes adskillelsen av de to funksjoner er at det ikke lenger er nodvendig bare å stole på kamsamvirket mellom to elementer for å bestemme frigjoringskraften. F. eks. er kraft/forskyv-ningskarakteristikkene til fjærsystemet hovedsakelig lineære for for-skyvningen til elementet 18, slik at det ønskede forhold mellom frigjoringskreftene lett kan oppnås ved å tilveiebringe hovedsakelig den samme, kamvinkel og å anordne det hele slik at den horisontale utstrek-

ningen til ryggen 43 har det onskede forhold til utstrekningen til fremspringet 15.

Da frigjøringen av stovelhælen muliggjøres ved en hovedsake-

lig lineær bakoverrettet bevegelse av fjærsystemet, er det også mulig i samband med en slik innretning å oppnå en effektiv tåfrigjøring, og egnede tåfrigjoringselementer er vist i fig. 10 og 12. Et skielement 47 er festet til skien ved hjelp av skruer 48 og har en oppaéragende

del 49 forsynt med to i tverretningen avstandsplaserte fremspring 50*

Det motsvarende støvelelement 49a er festet til støvelen ved hjelp av

skruer 52 og er forsynt med to i tverretningen avstandsplaserte ut-

sparinger 53 som samvirker med de respektive fremspring 50-På grunn av den lengre arm, er de krefter som er nødvendig for frigjøring av

tåen vesentlig mindre enn de som er nødvendig for frigjøring av hælen,

vanligvis foreligger det her et forhold på 3 : 1>og de samvirkende utsparinger og fremspring er anordnet tilsvarende med hensyn til kamvinkel og inngrep. En enkel utførelse av et tåelement er vist i fig. 12. Her er skielementet utfort med spesielt tilformede kanter 54 som har direkte samvirke med sålen til stovelen 10, og formen til kantene 54 er* slik at man oppnår den- onskede kamvirkning for frigjoring.

Frigjoring av stovelen fra skien ved disse utførelser, som er vist i fig. 10 og 12, foregår på den måte at skistaven 32 stikkes inn i en utsparing som dannes av en tilsvarende tilformet del 55 i skidelen, hvoretter skistaven dreies i retning med pilen 56 hvorved stovelen klemmes bakover helt til tåen kan bevege seg fritt i forhold til skielementet.

De viste utforelseseksempler vil alltid frigjøre støvelen ved utøvelsen av den ønskede frigjøringskraft, og de er meget enkle og derfor også billige i fremstilling. Oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til de viste spesielle utførelsesformer.

Claims (8)

1. Sikkerhetsskibinding omfattende elementer på støvel og ski som kan sammenlåses og frigjøres ved påvirkning fra en kraft med en komponent på tvers av skiens lengderetning og større enn,en bestemt verdi, hvor skielementet omfatter en fjærinnretning og en forskyvbar del med det samvirkende element, hvilken forskyvbar del mot virkningen til fjæren kan forskyves bakover hovedsakelig parallelt med skiens lengdeakse for sammenlåsing og frigjøring, karakterisert ved at fjærinnretningen omfatter et ikke plant fjærorgan (17) utformet av et hovedsakelig flatt fjærmateriale, hvilket fjærorgan strekker seg i skiens lengderetning og vender sin bredflate mot skien, med deler av fjærorganet forløpende i en retning hovedsakelig parallelt med skiens lengdeutstrekning og delvis forløpende hovedsaklig perpendikulært på skiens ovre flate, og ved innretninger (23, 24, 25) for fastholding av den forskyvbare del mot forskyvning perpendikulært på den bakoverrettede forskyvningsbevegelse.

2. Sikkerhetsskibinding ifølge krav 1, karakterisert ved at den forskyvbare del har et første samvirkende element (43; ) med i det minste to kontaktsteder som er anordnet med innbyrdes avstand på tvers av skien for fastholding av støvelen mot bevegelse relativt skien, og har et andre samvirkende element (15) med et kontakt-sted som er anordnet mellom de to kontaktsteder på det første samvirk ende element.

3. Sikkerhetsskibinding ifOlge krav 1 eller 2, karakterisert ved at fjærinnretningen omfatter et fflrste fjærorgan (17) som yter en motstand mot vertikal frigjoring, saint et andre f jær-organ (21) som yter en motstand mot horisontal frigjoring.

4» Sikkerhetsskibinding ifOlge krav 3»karakterisert v e d at hvert av de nevnte fOrste og andre fjærorgan (17» 21) er t Uformet av flåte fjærmetallstrimler og har bueform, idet fjærstrim-lene er anordnet i skiens lengderetning .og vender sine konkave flater mot skiens Ovre flate, hvorhos hvert fjærorgan i de respektive ender er forbundet med den forskyvbare del (18).

5. Sikkerhetsskibinding ifOlge krav 3( k a r a k t e, r i sert ved reguleringsinnretninger som omfatter fOrste <*> og andre~brakett- ' deler (16, 22) som er festet til de respektive fOrste og andre fjærorgan (17, 21) og strekker seg hovédsåkelig parallelt med hverandre, samt innretninger./(41» 42) for feste av brakettdelene i forskjellige stillinger relativt hverandre i skiens lengderetning] ,

6. Sikkerhetsskibinding ifOlge et.av de foregående krav, karakterisert v.^e d at fjærorganene omfatter en, mellomliggende dél (20) mellom det fOrste og andre fJærorgan* hvorhos.fcvert fjærorgan (17, 21) er tilformet av en flat fJærøetallstrimmel og er anordnet med fjærmetallstrimmelen forlOpende i skiens lengderetning, idet det fOrste fjærorgan (17) i en ende er forbundet méd den forskyvbare del (l8) i en viss avstand fra skiens Ovre flate, mens den meir loffi <f> iggende del (20) er forbundet med den forskyvbare del (18) n»rmer# skiens Ovre flate, og det andre fjærorgan (21) er forbundet i den ene ,. ende med den mellomliggende del, hvorhos fastholdingsinnretningene samvirker med den mellomliggende del.

7* Sikkerhetsskibinding ifOlge et av kravene 1 - 6, karakterisert ved at fastholdingsinnretningene omfatter braketter (25) som når sikkerhetsskibindingen er montert på skien rager opp fra skiens Ovre flate på hver side ay den forskyvbare del (18) for å hindre bevegelse av denne på tvers av skiens lengde,-og dét mellom brakettene strekker seg en eller flere stenger (24), ^idst sn saavirk-ende del (20) av skielementet strekker mg mellom stangenog skiens ' Ovre flats.

8. Sikkerhetsskibinding ifOlge et av kravene 1 .4;6y-k Vr/i*.'•.. t e r i s e r t ved at fastholdingsinnretningsns)^es^%^sx> i det' " : minste to i avstand anordnede parallelle sli8Ssi,\Hf^":5fir skielementet\ 4 hvilke slisser når sikkerhetsskibindingen er monteit! skien forlOper <. mde i skiens lengderetning og samvirker med festeorgan (23) hvis respektive stammer går fritt gjennom slissene og hindrer bevegelse på tvers av skiens lengderetning, idet festeorganene har hoder som hindrer be-vegelser perpendikulært på skiens Ovre flate.