NO116337B - - Google Patents

Description

Kondenspottc.

Foreliggende oppfinnelse angår kondenspotter for dampanlegg, trykkluft- og trykkgassanlegg og lignende.

En hovedhensikt med oppfinnelsen er å skaffe en ventilmekanisme for kondenspotter og lignende, hvilken mekanisme har en enkel og billig konstruksjon og som er mere effektiv enn de som for tiden er brukt ved kondenspotter. En kondenspotte utført etter oppfinnelsen kan nemlig brukes for sterkt varierende damptrykk og kondensatmengder, mens de nu brukte kondenspotter krever en rekke ventiler for forskjellige til-stander.

For å bestemme en størrelse av kondenspottene eller deres ventiler som kreves for en bestemt dampledning eller -tilstand var det tidligere nødvendig å bestemme vekten av det kondensat som skulle tøm-mes ut pr. time, den sikkerhetsfaktor som måtte brukes og trykkforskjellen mellom kondenspottens innløpsledning og utløps-ledning. Etter at den siste faktor er blitt bestemt har det også vært nødvendig nøy-aktig å beregne kondenspottens utløpsåp-ning for at den bestemte kondensatvekt pr. time kontinuerlig skulle tømmes ut av kondenspotten. Det er derfor klart at den kon-tinuerlige utløpskapasitet av en kondenspotte er begrenset av størrelsen på konden-satets utløpsåpning, hvilket har til følge at de kondenspottetyper som nu brukes ikke virker effektivt under sterkt varierende trykkforhold. Under slike forhold har man derfor tidligere måttet velge kondenspotter med ventiler med tilstrekkelig kapasitet til å tilpasse seg det lavest mulige damptrykk og dog med nok kapasitet til å åpne ut-løpsåpningen ved den maksimale trykkforskjell.

Dette har gjort det nødvendig å holde på lager et betraktelig antall kondenspotter eller ventiler for disse av forskjellige stør-relser og egenskaper som bare ville adskille seg fra hverandre ved størrelsen av kon-densatets utløpsåpning og av den tilsvarende ventilmekanisme. Dette gjør det praktisk talt umulig å bruke en enkelt kondenspotte for mere enn et meget begrenset område.

Kondenspotten i henhold til oppfinnelsen er av den art som omfatter et hult hus med en innløpsåpning i sin nedre del og en utløpsåpning i sin øvre del, og inne i huset en flottørklokke som er bevegelig oppover under påvirkning av damp og nedover når forholdet mellom kondensat og damp øker, samt anordning for åpning og lukking av nevnte utløpsåpning for å tillate kondensat å flyte gjennom denne, idet oppfinnelsen er karakterisert ved at den nevnte anordning omfatter en første arm som er svingbart forbundet med nevnte hus nær utløpsåpningen, en hovedventil som bæres av nevnte første arm for å åpne og lukke utløpsåpningen, og gjennom hvilken der går en forholdsvis liten åpning, en annen arm som er leddforbundet med den første arm, en styreventil som bæres av den annen arm for åpning og lukking av den forholdsvis lille åpning, anordning som forbinder flottørklokken og nevnte armer og som tjener til å lukke begge ventiler ved oppgående bevegelse av flottørklokken under påvirkning av damp og å åpne styreventilen når flottøren beveger seg nedover som følge av øket kondensat inne i huset, hvorved hovedventilen vil åpne seg ved tyngdekraft når styreventilen åpnes og trykket tilnærmelsesvis utlignes på begge sider av nevnte utløpsåpning.

Et eksempel på utførelse av oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et grunnriss av en kondenspotte etter oppfinnelsen.

Fig. 2 er et sideoppriss av samme.

Fig. 3 er et lengdesnitt etter linjen 3— 3 i fig. 1 og viser ventilmekanismen i lukket stilling med klokkeflottøren i øvre stilling. Fig. 4, 5 og 6 er snitt i større målestokk gjennom ventilmekanismen i tre forskjellige stillinger. Fig. 7 er et isometrisk riss av de forskjellige deler av ventilmekanismen etter fig. 3 til 6.

Som vist på tegningene betegner 10 huset til en kondenspotte av vanlig type med klokkeformet flottør. Huset har et forholdsvis stort hovedkammer eller skillekammer 11 for kondensat eller luft med en flottør-klokke 12 og denne flottør har fri vertikal-bevegelse i huset. Flottøren omfatter en sylindrisk vegg 12a og en toppvegg 12b som er forsynt med et lite luftehull 12c. Bunnen i kammeret 11 har en oppstikkende stuss 13 med en innløpskanal 14 som gar nedover mot bunnpartiet 15 i huset. Kanalen 14 står i forbindelse med innløpsrøret 16 som er forbundet, f. eks. gjenget inn i huset 10. Røret 16 kan føre fra hvilke som helst apparater eller ledninger med fluidum f. eks. luft, damp, gass eller kondensat, under trykk, slik at fluidet strømmer inn i kammeret 11 i huset 10 under trykk.

Kondenspotten er forsynt med et lokk 20 som méd en mellomliggende pakning er tett forbundet med huset 10. Lokket danner et kammer 22 som er forbundet med og som kan betraktes som en del av kammeret 11. Det sentrale parti av lokket 20 har en nedstikkende del 23 som danner en skille-vegg 24 i lokket. Dette er forsynt med en kanal eller et sekundærkammer 25 som delvis begrenses av delen 23 og skilleveggen 24. Kammeret 25 står i forbindelse med en langstrakt utløpskanal 26 i et langstrakt vertikalt parti 27 som er utformet i ett med huset 10. Den side av dettes bunn-parti som ligger på motsatt side av innløps-røret 16 er forsynt med et deri festet, f. eks. inngjenget utløpsrør 30, som således står i forbindelse med utløpskanalens 26 nedre ende.

For å lette rensing av kammeret 11 er

bunnen fortrinnsvis forsynt med en rense-eller utblåsingsport 32 med en utblåsings-ventil av ny utforming. Den omfatter en ventilkule 33 hvis sete dannes av porten 32 og som holdes mot sitt sete av en indre plugg 34 som er gjenget inn i en ytre plugg 35. Denne er gjenget helt inn i bunnen 15

og hindrer normalt væske fra å gå gjennom en forholdsvis liten kanal 36 som strekker seg gjennom bunnpartiet, men som danner en åpen forbindelse mellom kanalen 14 og 26, når den ytre utblåsingsplugg 35 skrues ut forbi kanalen 36.

Den indre utblåsingsplugg 34 har en konisk kanal med ovalt eller rektangulært tverrsnitt, dvs. med mindre bredde i den ene retning enn kulens 33 diameter slik at pluggen normalt holder kulen på plass, men når den løsnes, tillater fluidum å strømme ned gjennom porten 32, forbi kulen 33 og inn i kanalen 40. Denne fortsetter ved sin nedre ende over i en annen kanal 41 som, hvis så ønskes kan forbindes med et ikke vist utløpsrør.

Selv om innløps- og utløpsrøret 16 resp.

30 i fig. 1, 2 og 3 er beliggende omtrent i

flukt med hverandre, så skal det her ut-trykkelig fremheves, at disse rør kan være anbragt forskutt i forhold til hverandre. Eller røret 30 kan stå i direkte forbindelse med lokket 20 og forløpe loddrett i forhold til røret 16, idet røret 30 da er direkte forbundet med sekundærkammeret 25 i lokket 20. I så fall kan selvsagt kanalen 26 sløyfes.

Den nye ventilmekanisme omfatter en ventilseteplugg 45 som er skrudd gjennom skilleveggen 24 i lokket 20 og som er forsynt med en forholdsvis stor utløpsåpning 46 som normalt lukkes av et hovedventil-organ 47. Dette har hovedsakelig halvkule-form og er forsynt med en forholdsvis liten gjennomgående aksialåpning 50, hvis nedre ende normalt er lukket av en forholdsvis liten styreventil 51, som ligger an mot setet som dannes av den nedre ende. Hovedventilorganet 47 har et nedre parti 52 med re-dusert tverrsnitt som går gjennom hoved-partiet 53a på en hovedventilramme 53 og som er festet, f. eks. presset inn i denne. Styreventilen 51 er også hovedsakelig halv-kuleformet med et nedre parti med redu-sert tverrsnitt som går gjennom en styre-ventilarm 54 og som er festet, f. eks. presset inn i denne.

Den ene ende av armen 53 er svingbart forbundet med en knekt 55 som, f. eks. med skruer 56, er festet til undersiden av skilleveggen 24 i lokket 20. En del av knekten 55 er skåret bort så det dannes en åpning 57 for den nedre større ende på ventilsete-pluggen 45. Hovedventilarmen 53 er forbundet med knekten 55 ved hjelp av en i det vesentlige U-formet bøyle 60, hvis utad ra-gende ben 61 (fig. 7) delvis er omgitt av omkrøllede partier 62 som er i ett med armen 53. De frie ender på benene 61 er lag-ret i ører 63 på knekten 55 og bøylens 60 mellomliggende del er omgitt av et om-krøllet parti 65 på den tilsvarende ende av styreventilarmen 54. Hovedventilarmen 53 er således svingbart forbundet med knekten 55 og hjelpeventilarmen 54 på samme måte med hovedventilarmen 53 på undersiden av ørene 63.

Styreventilarmen 54 har et nedre flatt parti 66, et mellomliggende oppadskrå-nende parti 67 og et utoverbøyet flatt øvre parti 68, som ligger parallelt med partiet 66. Avstanden mellom oversiden på de to flate partier 66 og 68 er fortrinnsvis slik at hovedventilarmen 53 i lukket stilling blir liggende omtrent parallelt med disse to partier når styreventilorganet 51 ligger an mot sitt sete i den nedre ende av åpningen 50 i hovedventilorganet 47 (se fig. 4).

Det øvre frie parti 68 av styreventilarmen 54 er forsynt med en åpning 71 i hvilken løst er ført inn et nedadragende ben 72 på den frie ende av hovedventilarmen 53, hvilket ben har et utoverbøyet fotparti 74 som fortrinnsvis danner en vinkel med selve hovedventilarmens parti 53a.

Det øvre parti 68 på styreventilarmen 54 er dessuten ved den frie ende forsynt med en annen åpning eller sliss 75 som stilken 76 på et generelt med 77 betegnet krok-eller låseorgan stikker opp gjennom. Dette organ er festet på oversiden av toppen 12b på klokken 12, f. eks. med nagler 81, som forbinder et rettvinklet på stilken 76 liggende parti av organet 77 med denne bunn.

Den ytre ende av åpningen 75 i armen 54 er lukket og begrenset av en låsestang 82 som fortrinnsvis har en konveks over-side, se fig. 3 til 7, slik at den kan gli fritt i en U-formet krok på den øvre ende av låseorganets 77 stilk 76. Dennes midtparti har en innoverstikkende labb 84 som vil legge seg an mot undersiden av styreventilarmens 54 frie, flate parti 68 når klokken 12 beveger seg oppover når gass eller damp begynner å strømme inn i kammeret 11 i huset 10.

Virkemåte:

Før gass eller damp begynner å strøm-me inn i husets 10 kammer 11 hviler klokkens 12 underkant på eller befinner seg kloss over bunnen i kammeret 11 og ventilmekanismen inntar omtrent den i fig. 6 viste stilling. Når damp under trykk strømmer gjennom røret 16 og derfra inn i kammeret 11 vil en betraktelig mengde kondensat i alminnelighet føres foran dampen og strømme inn i kammeret 11 foran rådampen. Den i senket stilling værende klokke 12 løftes til en begynnelse langsomt opp av trykket av kondensatet som strøm-mer inn i den. Kondensatet strømmer derpå under den nedre kant av klokkens sylin-driske vegg 12a og oppover for å fylle kammeret 11, hvoretter ytterligere kondensat trer inn i potten og tømmes ut gjennom ut-løpsåpningen 46 i hovedventilens seteor-gan 45. Luft som trer inn i klokken 12 foran kondensatet unnviker gjennom lufte-åpningen 12c og åpningen 46. Rådamp trer inn i klokken 12 etter kondensatet slik at dette trykkes nedover inne i klokken og derpå oppover mellom veggene i huset 10 og klokken 12 inntil omtrent alt kondensat er tømt ut av klokken 12 gjennom utløpsåpningen 46 i hovedventilens sete 45 og videre gjennom kammeret 25 og kanalen 26 til og ut gjennom utløps-røret 30. Når mere damp trer inn i klokken 12 vil kondensatet fortrenges og klokken bringes til å løfte seg. Når omtrent alt kondensat er tømt ut av klokken 12 vil rådampen løfte klokken 12 omtrent opp til den stilling som vist i fig. 3 og 4 og under denne bevegelse vil labben 84 på låseorga-net 77 først legge seg an mot undersiden av styreventilarmens 54 parti 68 for med styreventilen 51 å stenge den forholdsvis lille åpning 50 i hovedventilen 47. Fortsatt løfting av klokken 12 bevirker oppadgående bevegelse av hovedventilarmen 53 når hjelpeventilarmen 54 legger seg an mot den.

Trykket i kammeret 1.1 tiltar stadig sammenlignet med trykket i sekundærkammeret 25 og den økede oppdrift av klokken 12 — på grunn av det voksende damptrykk i kondenspotten — bevirker at klokken beveger seg oppover, hvilket tjener til å stenge hovedventilen 47 når klokken til-slutt er blitt løftet helt opp, i hvilken stilling låseorganets 77 parti 80 eller naglene 81 legger seg an mot styreventilens 51 un-derside eller mot dens arm 54 for herved å medvirke til en tett stenging av såvel hovedventilen 47 som styreventilen 51. Se fig.

4. Så lenge omtrent kondensatfri damp

strømmer inn i kammeret 11 hersker det en forholdsvis stor trykkforskjell mellom kammeret 11 og kammeret 25 og ventilene 47 og 51 forblir stengt.

Når mere kondensat strømmer inn i klokken 12 på grunn av at luften i denne slipper ut gjennom luftehullet 12C og klokken mister noe av sin oppdrift, vil låseorganets 77 parti 80 fjerne seg fra styreventilens 51 nedre ende. Trykkforskjellen mellom kammerne 11 og 25 er imidlertid fremdeles så stor at ventilene 47 og 51 forblir stengt inntil kondensatet i klokken 12 vokser ytterligere og klokken mister mere av sin oppdrift, så at låseorganets 77 krok 83 vil gripe låsestangen 82 på styreventilarmen 54 som derved, som vist i fig. 5 svin-ges nedover og åpner styreventilen 51.

Dette er et meget viktig trekk ved ventilmekanismen etter oppfinnelsen fordi åpningen 50 i hovedventilen 47 har så lite tverrsnitt at styreventilen 51 kan beveges nedover ved vekten av klokken, selv om trykkforskjellen mellom kammerne 11 og 25 kan være forholdsvis stor.

I en vanlig kondenspotte med en enkelt ventil og ventilåpning kan en åpning av bestemt størrelse arbeide meget tilfredsstillende når det forlanges en bestemt mengde kondensat uttømt pr. tidsenhet. Men ved trykkstigning vil denne ventil ha å arbeide mot øket trykk og det er påkrevet å anordne en mindre åpning og ventil for å vedlikeholde den samme kondensatuttap-ping. En vanlig kodenspotte har således bare et begrenset bruksområde og for varia-sjoner i kondensatkapasitet eller i trykk må det derfor brukes en forskjellig åpning.

Ventilmekanismen etter oppfinnelsen vil imidlertid virke under varierende trykk - forhold. Ved at ventilen 51 åpner seg vil det indre trykk i kammeret 11 synke når kondensatet strømmer gjennom åpningen 50. Herved reduseres trykket på armens 53 un-derside slik at den som oftest vil falle ned og åpne ventilen 47. Ved høyt trykk ville det kreve et betraktelig trykk for å åpne hovedventilen 47, men den forholdsvis lille ventil er forholdsvis lett å åpne og den sørger for å redusere trykkforskjellen så hovedventilen lett kan åpnes.

Foruten at hovedventilen virker ved endring i det innvendige trykk er det anordnet en mekanisme for åpning av ventilen 47. Denne mekanisme omfatter et på armen 53 utformet fotparti 74 som samvir-ker med armen 54 ved videre åpningsbeve-gelse av denne. Nedadgående bevegelse av klokken 12 vil således trekke ventilen 47 til åpen stilling eller klokken vil som oftest åpne ventilen 47 ytterligere etter at den til en begynnelse er åpnet på grunn av trykkforskjellen frembragt ved åpningen av ventilen 51.

I enkelte tilfeller når kondensatmengden som strømmer inn i klokken 12 er liten i forhold til den inntrengende dampmeng-de, vil kondensatet tømmes hurtig ut av klokken 12, suksessivt gjennom utløpsåp-ningene 50 og 46 i hovedventilen 47 resp. dens sete 45, hvilket har til følge at klokkens oppdrift igjen vil økes etter som dampmengden i klokken 12 økes i forhold til kondensatmengden. Herved føres styreventilen 51 tilbake til den i fig. 4 viste, lukkede stilling uten å åpne ventilen 47.

Hvis imidlertid relativt meget kondensat trer inn i klokken 12 i forhold til dampmengden som strømmer inn, så åpnes styreventilen 51 på den foran beskrevne måte. Men åpningen 50 i hovedventilen 47 vil da være for liten til at kondensatet kan tøm-mes ut av klokken 12 med så stor hastighet som den hvormed det strømmer inn i klokken 12.

Den økede kondensatmengde i klokken 12 bevirker at klokken beveger seg lenger

nedover enn nødvendig for å åpne bare styreventilen 51 og ved ytterligere senkning av klokken 12 bevirkes at det ytre flate parti 68 på styreventilarmen 54 får anlegg mot foten eller kroken 74 på hovedventilarmen 53 så at hovedventilen 47 meddeles en nedadgående bevegelse og åpnes. Kondensatet som strømmer inn i kammeret 11 relativt hurtigere enn dampen som strømmer inn, tømmes lett ut gjennom den forholdsvis store åpning 46 i hovedventilens sete 45 uten vesentlig økning av den hastighet hvormed kondensatet strømmer gjennom åpningen 46. Ventilmekanismen vil således virke tilfredsstillende ved forskjellige trykk og ved forskjellige grader av kondensatut-tømming pr. tidsenhet.

Når den forholdsvis store kondensatmengde tømmes ut av kammeret 11 gjennom hovedutløpet 46, så vil selvsagt mengden av damp i forhold til mengden av kondensat igjen øke for å løfte klokken, hvor-på styreventilen 51 og hovedventilen 47 suksessivt stenges på den foran beskrevne måte. Det er klart at ventilene 47 og 51 og klokken.12 vil fluktuere alt etter som mengden av kondensat varierer i forhold til mengden av damp i kammeret 11 og klokken 12.

I den foranstående beskrivelse av vir-kemåten av ventilmekanismen er damp- og

kondensatforholdene forsettelig overdrevet av hensyn til tydeligheten. I virkeligheten

tømmes kondensatet ut av kammeret 11 omtrent like så hurtig som det samler seg

i dette, slik at det anlegg, som røret 16

kommer fra, holdes tømt for kondensat og fullt av het, såkalt tørr damp.

Som det fremgår er det således skaffet en ventilmekanisme til bruk i kondenspotter, hvilken mekanisme reagerer hurtig for trykkvarias joner i kondensat i kondenspottene og hvor utløpsåpninger av suksessivt økende størrelse blir åpnet når mengden av kondensat eller dettes strømhastighet i kondenspottene tiltar, slik at en hvilken som helst type av kondenspotter kan brukes i damp-, gass- eller luftledninger eller -anlegg under høyst varierende trykk- og strømforhold.

Et viktig trekk ved ventilmekanismen etter oppfinnelsen består i at når strøm-hastigheten av kondensatet i kammeret til en hvilken som helst kondenspottetype er forholdsvis liten, så åpnes bare den lille hjelpeåpning i hovedventilen. Herved sik-res at kondensatet tømmes ut med forholdsvis liten hastighet, hvorved gass, damp eller trykkluft hindres fra å strømme ut gjennom utløpsåpningen sammen med kondensatet, hvilket ville skje hvis det ble brukt den vanlige ventilmekanisme med en utløpsåpning av sådan størrelse at den passer til trykk som bare svinger en smule over og under en bestemt grense.

Hvis det på den annen side brukes den vanlige type av ventilmekanismer med en enkelt utløpsåpning av sådan størrelse at den passer til forholdsvis lave trykk og forholdsvis små kondensatmengder pr. tidsenhet, så kunne ventilmekanismen — hvis den samme kondenspotte ble brukt i en annen ledning eller i samme ledning men ved et vesentlig høyere trykk enn den opprin-nelig var beregnet for — ikke tømme ut kondensatet tilstrekkelig hurtig og kondensatet ville da samle seg opp i den damp-, gass- eller luftledning eller -anlegg som kondenspotten er forbundet med. Ventilmekanismen etter oppfinnelsen vil imidlertid hurtig og lett tilpasse seg trykk og kondensathastigheter som er høyere enn normalt.

Claims (6)

1. Kondenspotte omfattende et hult hus med en innløpsåpning i sin nedre del og en utløpsåpning i sin øvre del, og inne i huset en flottørklokke som er bevegelig oppover under påvirkning av damp og nedover når forholdet mellom kondensat og damp øker, samt anordning for åpning og lukking av nevnte utløpsåpning for å tillate kondensat å flyte gjennom denne, karakterisert ved at den nevnte anordning omfatter en første arm (53) som er svingbart forbundet med nevnte hus (10) nær utløpsåpnin-gen (46), en hovedventil (47) som bæres av nevnte første arm (53) for å åpne og lukke utløpsåpningen, og gjennom hvilken 13 d-20 — 116337. g

der går en forholdsvis liten åpning (50). en annen arm (54) som er .leddforbundet med den første arm, en styreventil (51) som bæres av den annen arm for åpning og lukking av den forholdsvis lille åpning, anordning (76, 77) som forbinder flottør-klokken (12) og nevnte armer (53, 54) og som tjener til å lukke begge ventiler (47, 51) ved oppgående bevegelse av flottørklok-ken (12) under påvirkning av damp og å åpne styreventilen (51) når flottøren (12) beveger seg nedover som følge av øket kondensat inne i huset, hvorved hovedventilen vil åpne seg ved tyngdekraft når styreventilen åpnes og trykket tilnærmelsesvis utlignes på begge sider av nevnte utløpsåp-ning.

2. Kondenspotte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at nevnte hovedventil (47) omfatter en halvkuleformig del som av seg selv innstiller seg på sitt sete.

3. Kondenspotte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at både hovedventilen (47) og styreventilen (51) omfatter halv-kuleformige deler som av seg selv innstiller seg på sitt sete.

4. Kondenspotte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at forbindelsen mellom flottørklokken (12) og armene er en løs forbindelse som tillater en forholdsvis liten bevegelse av flottøren uten tilsvarende bevegelse av armene.

5. Kondenspotte som angitt i påstand 1 eller følgende, karakterisert ved at der på flottørklokken er anordnet et organ (77) som kan bringes i inngrep med i det minste den annen (54) av de nevnte armer for å lukke begge ventiler ved oppadgående bevegelse av flottøren under påvirkning av damp, og at nevnte organ (77) på flottør-klokken har en del (76) som trer løst gjennom den annen arm (54) og som ved sin ene ende har midler (83) for inngrep med den nevnte annen arm ved forutbestemt nedadgående bevegelse av flottøren som følge av øket kondensat inne i huset (11) for å bevege den annen arm (54) nedover i det øyemed å åpne styreventilen (51). hvorved hovedventilen (47) vil åpne seg ved tyngdekraft når styreventilen åpnes og trykket er tilnærmelsesvis utlignet på begge sider av utløpsåpningen (50).

6. Kondenspotte som angitt i påstand 5, karakterisert ved at den nevnte ene arm (53) har en del (72) som trer løst gjennom den annen arm (54) og på sin fri ende har midler (74) som kan bringes i inngrep med den annen arm ved forutbestemt nedadgående bevegelse av den annen arm i det øyemed å bevege den ene arm nedover for å 5 åpne hovedventilen uavhengig av trykkforskjellen ved utløpsåpningen (50).