NO115787B - - Google Patents

Description

Fyll-legeme for hule paneler.

Denne oppfinnelse angår fyll-legeme for hule paneler som er fylt med et innlegg eller en kjerne og som kan anvendes til fremstilling av dører, vegger, skillevegger og liknende. Det er i den senere tid blitt funnet, at man kan fremstille meget sterke og lette dører, uten anvendelse av slik ma-skinbehandling og liknende som kreves ved fremstilling av vanlige dører. For å forklare oppfinnelsen beskrives det en dør som består av et vanlig rammeverk bestående av massive vannrette og loddrette trelister, mellom hvilke man anbringer panelet som stort sett består av et par finerplater eller andre formede plater, mellom hvilke det er plasert et fyll-legeme i henhold til oppfinnelsen som består av støpt fibermasse eller liknende. Videre er det funnet, at slike dø-rer kan fremstilles som masseproduksjon, slik at det, når man anvender de forholds-vis billige materialer som behøves, kan få dører som er langt billigere enn de vanlige, av massivt tre fremstilte dører. Dører av den nye art har dessuten flere luftfylte indre rom, som gir både lyd- og varmeiso-lasjon som ikke kan oppnås hos vanlige massive dører av tre.

Fyll-legemet kan fremstilles av et hvilket som helst fibermateriale som kan til-dannes ut fra en vandig dispersjon, fortrinsvis av trefibre. Til dette formål kan det anvendes en pressform, f. eks. av den i U.S.A. patent nr. 2.192.937 beskrevne art. Fibermaterialet kan bestå enten av en grøt av vanlige trefibre, f. eks. treslip, kjemisk eller halvkjemisk erholdte fibre, eller av blandinger av slike materialer. Det kan også

bestå av fibre av glass, hamp eller liknende.

Et formål med oppfinnelsen består således i å skaffe et fyllegeme for dører eller liknende, som har liten vekt og robust kon-struksjon.

Et annet formål er å skaffe et fyll-legeme for dører eller liknende som gir god lyd- og varmeisolering.

Et videre formål er å skaffe fyll-legemer for dører og liknende som foruten å være robuste også kan fremstilles lett og billig.

Videre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse i forbindelse med tegningene. Fig. 1 er et perspektivriss av et fyll-legeme i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2 viser det samme legeme sett fra

den motsatte side av fig. 1.

Fig. 3 viser fyll-legemet sett fra den

ene sidekant.

Fig. 4 er et oppriss i større målestokk

av fyllegemet.

Fig. 5 viser en dør som er konstruert i henhold til oppfinnelsen, hvor en del av forsideplaten og litt av fyll-legemet er bort-skåret. Fig. 6 viser et snitt etter linjen 6—6 i

fig. 5.

Fig. 7—11 viser forskjellige dører som

er fremstilt i henhold til oppfinnelsen.

På de forskjellige figurer er det for de samme deler anvendt samme henvisnings-tall.

En plate 10 (fig. 2) har til den ene side flere rekker parallelle hule fremspring 12, som alle har from av et flerkantet legeme med fire skråvegger 14 og en toppflate 16, som i det viste utførelseseksempel er praktisk talt kvadratisk. Hvert av fremspringene 12 er ved sin nedre kant forbundet med et nabofremspring, slik at det mellom fremspringene fremkommer en forsenkning 20.

Hvert av fremspringene på den sentrale del av arket kombineres med fremspringene som støter opp til disse, slik at det dannes fordypninger 22 som tilsvarer de til-støtende fremspring og har felles skrå sidevegger 14. Bunnplatene i disse fordypninger 22 har også en vesentlig kvadratisk form.

Kantene på arket 10 er utformet noe forskjellig fra den sentrale del, idet kantene 24 og 26 har praktisk talt samme høyde som fremspringene 22 og er forsynt med en rekke adskilte fremspring 28 resp. 30, som ligger på linje med de sentrale fremspring 12. Disse fremspring 28 resp. 30 omfatter imidlertid bare to skråvegger, slik som f. eks. 32 og 34, hvilke går i ett med en topp-flens, f. eks. 36 og 38, idet fremspringene strekker seg over disse flenser og har ek-stra sidevegger 40 resp. 42, som går i ett med, men danner en vinkel i forhold til de to flenser og de respektive sidevegger 32 og 34. Sideveggene 32 og 34 går på den annen side i ett med en firesidet toppflate 24 som har omtrent halve arealet av toppflaten 16, mens sideveggene 34 og 42 går i ett med liknende firesidede toppflater 46.

Mellom fremspringene 28 på flensen 36 er det dannet fordypninger 48 og mellom fremspringene 30 og flensen 38 er det dannet fordypninger 50. Fordypningene 48 står hver i forbindelse med forsenkninger 52, som på grunn av stillingen av kantveggen 24 har en, noe annen form enn de sentrale forsenkninger, idet bunnplaten 54 er fem-kantet i stedet for firkantet. Det samme er tilfellet med bunnplatene 56 med forsenkninger 58, som er i forbindelse med fordypningene 50. Da hver av fordypningene 48 og 50 befinner seg på linje med en kanal 20, fremkommer en fullstendig rille eller passasje fra hver lomme til arkets kanter. Det betydningsfulle ved denne konstruk-sjonstype vil fremgå av det følgende.

På kjent måte ved 62 resp. 64 er det anordnet et antall adskilte, hule fremspring 66 resp. 68, idet hvert er forbundet med et endefremspring 12. I mellomrommet mellom disse fremspring 66 resp. 68 finnes det fordypninger 70 respektive 72, som hver har en bunnplate ved 74 resp. 66, hvilke har. en liknende form som toppflaten 44 og 46. Hvis det, skulle anbringes to ark 10 kant i kant kan fremspringene 66 resp. 68 på et ark legges slik at de overlapper fremspringene 60 resp. 68 på det annet ark, slik at det dannes en sammenbinding.

Fig. 5 og 6 viser hvorledes en plate av den ovenfor beskrevne art kan anvendes i en dør, som er generelt betegnet ved tallet 78. Denne dør har en bakre ytterplate 80 og

en forreste ytterplate 82. Disse ytterplater kan være utført av et hvilket som helst egnet materiale, men består fortrinsvis av finér, hårde fiberplater eller liknende. Ytterplatene holdes i avstand fra hinannen ved et rammeverk 84, som består av horisontale lister 86 og vertikale lister 88. Rammeverket forbindes med ytterplatene på en hvilken som helst egnet måte, f. eks. ved hjelp av lim, nagler eller lignende. Mellom ytterplatene er det inne i rammeverket an-brakt det ovenfor beskrevne fyllmateriale. Dette utgjøres fortrinsvis av flere plater 90. Det foretrekkes å anvende flere slike

plater, da sådanne plater lett kan fremstilles i standard størrelse og det så kan benyttes så mange av dem som hvert spesi-elt formål krever. Da platene er «støpte» og kanalene 20 danner svekningslinjer, kan platene lett brekkes langs disse kanaler så det fåes enkeltstykker som kan fylle ut tomrom. En egnet størrelse og fasong for en plate er en rektangulær sådan som er ca.

60 cm lang og ca. 17,5 cm bred og som har

en høyde som svarer til hulrommet i døren eller panelet.

En god, stiv panel- eller dørkonstruk-sjon kan fåes hvis disse fyllplater anbringes med overlappende kanter, som vist ved 92 i fig. 5, 6 og 8, eller i avstand fra hinannen, som vist ved 96 i fig.7, ved 98 i fig. 9 □g ved 100 i fig. 10. Den største avstand som kan anvendes mellom platene når god stiv-het skal oppnås er ca. 2,5 cm. Fig. 7—11 viser forskjellige anordninger av panelene i fem dører av vanlig anvendt størrelse.

Fyllingsplatene festes fortrinsvis til ytterplatene ved hjelp av et eller annet kjent lim, fortrinsvis kaseinlim eller kunsthar-pikslim, som gir døren eller panelet stor motstandsevne mot deformering. Dette er viktig hvis ytterplatene består av særlig lett materiale, f. eks. finer. For å få billig fremstilling kan man bruke,lim bare på de partier av f yll-materialet som ligger an mot ytterplatene, altså på oversideflaten av Lnnpressingene og på bunnflaten av de hule tenner. Limingen kan skje koldt eller /armt. Koldliming har den fordel å være snkel og billig, men varmliming gir bedre sammenheng. Varmliming utføres ved temperaturer opp til 175° C. Herunder av-gir klebestoffet og fibrene fuktighet og vanndamp, som unnviker gjennom fordypningene 48 og 50 som er forbundet med kanalene 20. Fig. 7 viser åpninger 102 i dø-rens forside. Disse åpninger slipper ut fuktighet og vanndamp fra dørens indre under varmlimingen, hvoretter de lukkes ved hjelp av passende propper.

Hvis man ønsker at produktet skal være ildfast er en vanlig dekkplate, bestående av et støpt gipslag som er dekket med et pålimet papir, særlig effektivt. Fyllingsplatene kan også gjøres ildfaste ved at iner-te fibre eller fyllstoffer inkorporeres i dem, eller ved at de impregneres med egnede kjemikalier, f. eks. med sulfamsyre og am-moniumfosfat.

Innpressingene og fordypningene er vist i form av en firesidet pyramide, men denne fasong er ikke avgjørende; det kan med like god virkning f. eks. anvendes for-mer som avkortede kjegler.

Den beskrevne utførelsesform kan vari-eres på forskjellige måter innenfor oppfin-nelsens ramme. Således kan man i stedet for vertikale lister som er smalere enn de horisontale lister, slik som vist i fig . 7—11, benytte vertikale lister som er like brede som, eller bredere enn, de horisontale hvis det ønskes. Dessuten behøves det bare en låsende blokk ved siden av de vertikale lister hvis man, ved fremstillingen av døren, vet om døren skal anvendes høyre- eller venstresvingende. Dører som har like yt-tersider kan anvendes høyre- eller venstresvingende med bare en låseblokk. I fig. 7 er det vist luftehull 102 bare i en horisontal list, men hvis det ønskes kan slike hull anbringes i begge horisontale eller både i de horisontale og i de vertikale lister.

Claims (11)

1. Fyll-legeme for hule paneler, bestående av en stort sett rektangulær plate formet av trefibergrøt, karakterisert ved at den til begge sider har en flerhet av hule fremspring (12) med skrå sidevegger (14) og toppvegg (16) ved sin ene ende, mens den motsatte ende er åpen, hvilke fremspring er anordnet i rekker med mellom disse tilsvarende formede forsenkninger (20) og ved at platens kanter er utformet med avvekslende fremspring (28, 30) og spor (48, 50) hvor fremspringenes topp ligger i samme plan som fremspringenes lukkede ender (16), og hvor sporene (48, 50) ligger i et plan mellom de plan hvori fremspringenes (12) lukkede ender og åpne ender befinner seg.

2. Fyll-legeme ifølge påstand 1, karak terisert ved at hvert av de nevnte spor (48, 50) står i forbindelse med en forsenkning (20).

3. Fyll-legeme ifølge påstand 1, karakterisert ved at hvert spor (48, 50) står i forbindelse med nabosporene gjennom en forsenkning (20) mellom to nabofremspring (12).

4. Fyll-legeme ifølge påstand 1, karakterisert ved at det har en lengde av ca. 60 cm og en bredde av ca. 17,5 cm.

5. Fyll-legeme ifølge påstand 1, karakterisert ved at fremspringene (28, 30) resp. sporene (48, 50) ved platens kanter ligger i linje med fremspringene (12) resp. forsenk-ningene (20) ved platens sentrale parti, slik at det dannes en flerhet av kanaler som strekker seg fra den ene kant av platen til den annen kant.

6. Fyll-legeme ifølge påstand 5, karakterisert ved at hvert av fremspringene (12) har form av avkortet pyramide med fire i det vesentlige likt hellende sidevegger (14) som strekker seg fra en bred basis ved den åpne ende til en smalere lukket topp (16) som er praktisk talt kvadratisk.

7. Et praktisk talt stivt panel karakterisert ved at det består av et par tynne, parallelle plater (80, 82) mellom hvilke det er innesluttet en fiberstoffplate i henhold til en hvilken som helst av påstandene 1 —6.

8. Dør, omfattende et par tynne parallelle plater (80, 82) som ved sine kanter holdes i avstand fra hinannen av en ramme (84), karakterisert ved at det i hulrommet mellom platene og rammen er anordnet ett eller flere fyll-legemer i henhold til påstand 1—6, som ved fremspringenes (12) toppflater (16) og forsenkningsbunnenes (22) ytterflater er forbundet med dekkpla-tene.

9. Dør ifølge påstand 8, karakterisert ved at fyll-materialet omfatter en flerhet av like, stort sett rektangulære fyll-legemer, hvert med et kantparti som har avvekslende komplementære rygger (66, 68) og spor (70, 72), slik at når det ene fyll-legeme vendes i forhold til nabofyll-legemet vil ryggen på det ene fyll-legeme møte sporene på nabofyll-legemet.

10. Fremgangsmåte til fremstilling av en dør ifølge påstand 8 og 9 ved varmpres-sing, karakterisert ved at en massiv tre-ramme forbindes med omkretsen av en for-holdsvis tynn, bøyelig plate, at en flerhet av fyll-legemer i henhold til en hvilken som helst av påstandene 1—6 legger på platen under mellominnføyning av klebestoff, at det anbringes en annen plate, lik den første, på fyll-legemene under mellominn-føyning av klebestoff, og at det hele pres-ses.

11. Fremgangsmåte ifølge-påstand 10, kårakterisert ved at pressingen utføres ved høy temperatur, hvorved fuktighet og damp unnviker gjennom åpninger i rammen, hvoretter man pluggér igjen de nevnte åpninger.