NO115775B - - Google Patents

Download PDF

Info

Publication number
NO115775B
NO115775B NO15491064A NO15491064A NO115775B NO 115775 B NO115775 B NO 115775B NO 15491064 A NO15491064 A NO 15491064A NO 15491064 A NO15491064 A NO 15491064A NO 115775 B NO115775 B NO 115775B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
yarn
sharp edge
edge
stated
blade
Prior art date
Application number
NO15491064A
Other languages
English (en)
Inventor
J Irwin
F Paxton
Original Assignee
Kwik Lok
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Kwik Lok filed Critical Kwik Lok
Priority to NO15491064A priority Critical patent/NO115775B/no
Publication of NO115775B publication Critical patent/NO115775B/no

Links

Landscapes

  • Yarns And Mechanical Finishing Of Yarns Or Ropes (AREA)

Description

Fremgangsmåte og anordning for krusning av termoplastisk garn.
Foreliggende oppfinnelse vedrører termoplastisk, fibrøst tekstilmateriale og går ut på en fremgangsmåte og en anordning for fremstilling av kruset eller skrueformet termoplastisk garn med høy elastisitet.
Man har lenge innsett at det ville være meget bra om man kunne modifisere utseendet eller egenskapene hos syntetisk garn slik at det nærmere lignet den skrue-formete eller krusete struktur hos garn som er fremstilt av naturlige fibere, og dessuten gi det syntetiske garn en elastisitet som savnes hos garn av naturlig materiale. For å oppfylle disse ønskemål har man foreslått å herde høytvunnet garn i varmen slik at det i hovedsaken bibeholder sin tvunne form. Man har også foreslått å strengsprøyte materialet mellom i hverandre inngripende tannhjul så det stivner i ønsket form, eller lede endeløse tråder inn mellom i hverandre inngrepende tannhjul i nærvær av varme eller bløtgjøringsmid-ler. Videre er der foreslått flere kjemiske behandlinger for fremstilling av kruset garn. Endeløse tråder i form av strenger er bragt til å passere krusings-hjul eller -valser i nærvær av varme inn i og gjennom en pakkboks ved et forsøk på å knuse trådene. Man har også foreslått å trekke endeløse tråder ved rumtemperatur over en stump knivegg eller annet deformerende verktøy ved et forsøk på å tilveiebringe en skrueformet effekt og likeledes har det vært foreslått å trekke tråder over en for-trinsvis oppvarmet skarp kant.
Foreliggende oppfinnelse adskiller seg fra disse kjente fremgangsmåter ved at
garnet bringes til å passere i en V-formet bane over en uoppvarmet skarp kant, idet garnet umiddelbart før sin berøring med den skarpe kant opphetes til en slik temperatur at i det minste en del av garnets tverrsnitt befinner seg ved forhøyet temperatur når garnet kommer i berøring med den skarpe kant.
Denne fremgangsmåte medfører bl. a.
følgende to fordeler.
For det første er et på forhånd oppvarmet garn varmere i det øyeblikk det bøyes over den skarpe kant og avkjøles raskere under passeringen av kanten og etter at det har forlatt kanten, enn tilfelle er når den skarpe kant selv er oppvarmet. Disse arbeidsbetingelser medfører en mere effektiv krusning av garnet.
For det annet er anvendelsen av en ikke oppvarmet skarp kant i forbindelse med et adskilt varmeelement enklere i bruk enn en oppvarmet kant.
De angitte hittil kjente og tillempete utførelsesformer er uheldige, da man ifølge
disse ikke kan fremstille kruset garn med ønsket elasitsitet, fyldighet og tekstur slik at sluttprouktet får et mykt grep. Noen av
fremgangsmåtene medfører store omkost-ninger ved at der kreves en forholdsvis
komplisert anordning for utførelsen, eller har en forholdsvis lav produksjonshastighet. Tvinne-operasjonen er f. eks. dyr på
grunn av det antall adskilte og efter hverandre følgende arbeidstrinn som kreves for fremstilling av garnet. På den annen side utføres den fremgangsmåte som kreves kjemisk behandling og mekanisk bearbeiding
best i samvirkning med streng-sprøyting av trådene og er ikke så hensiktsmessig for fa-brikkfremstilling, da de ved å skille seg ut fra de fremgangsmåter som vanligvis utfø-res i fabrikken, krever stor kyndighet hos utdannet tekniker, og spesielt utstyr, hvorved fremstillingsomkostningene økes betraktelig. Den krusning av garnet som fås ifølge de tidligere kjente fremgangsmåter, som passering av garnet mellom i hverandre inngripende tannhjul eller mellom krusningsvalser inn i en pakkboks er i alminnelighet av en så tilfeldig natur at garnet må oppsamles og behandles hovedsakelig uten å spennes. Man må derfor be-handle garnet løst nøstet i hesper, hvilket er meget uheldig, da det krever spesiell omhu og spesielle maskiner og resulterer i en stor prosentdel avfall på grunn av floker og knuter etc. Den krusevirkning som fås ved at garnet ved romtemperatur ledes over et stumpt knivblad eller annet deformerende verktøy, er neppe tilstrekkelig til å variere overflate-effekten som gir garnet bare en meget lav elastisitet.
Oppfinnelsen går derfor ut på fremstilling av et bedre kruset garn, d.v.s. høy-elastisk, fyldig og tett og med en tekstur som gir klær fremstilt av dette et mykt grep.
Oppfinnelsen går også ut på en billig fremgangsmåte og en anordning for fremstilling av et slikt garn som kan samordnes med vanlige maskiner og utføres av fa-brikkarbeidere med vanlig utdannelse og evner.
Oppfinnelsen går også ut på fremstilling av et bedre kruset, høyelastisk garn som tåler normalt anvendte spenningspå-kjenninger og kan fremstilles billigere og med større produksjonshastighet enn det hittil har vært mulig. Det ifølge fremgangsmåten og med anordningen ifølge oppfinnelsen fremstilte, permanent krusete og høyelastiske garn tåler normalt anvendte arbeidsspenninger, kan nøstes og behandles på vanlige garnoppsamlingsanordninger og krever ikke spesiell eller unormal forsik-tig håndtering.
Det elastiske garn ifølge oppfinnelsen er hensiktsmessig for flere anvendelsesom-råder. Det kan f. eks. anvendes som islett-garn ved veving med en ikke elastisk renning og overflatebehandles på forskjellige bredder for å oppnå nye overflateeffekter hos vevnaden. Det er også meget hensiktsmessig for fremstilling av trikotvarer, som f. eks. strømper, undertøy og lignende. Den høye elastisitet gjør det mulig å fremstille klær som passer flere forskjellige størrelser av det. Innen storindustrien f. eks. kan en eneste utførelse dekke tre til fire størrelses-nummer uten at utseendet endres nevne-verdig, og uten å forårsake ulemper ved bruken. Garnets elastiske egenskaper øker også levetiden betydelig hos klær som er fremstilt av det.
De angitte øyemed og fordeler ved oppfinnelsen fremgår av følgende beskrivelse og vedlagte tegninger, av hvilke fig. 1 skjematisk illustrerer en utførelsesform av anordningen for fremstilling av det elastiske garn ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er en betydelig forstørret detalj illustrasjon, som viser forholdet mellom bladeggen og garnet. Fig. 3, 4, 5 og 6 er eksempler på tverrsnitt av individuelle tråder av det krusete, elastiske garn ifølge oppfinnelsen. Fig. 7, 8 og 9 er korte stykker av individuelle tråder av garnet, hvorav det spiralformete utseende og den vilkårlig tilbakevendende omkastning av spiralretningen fremgår. Fig. 10 viser grafisk garnspenningens innvirkning på garnhespelens krymping. Fig. 11 viser grafisk temperaturens innvirkning på garnhespelens krymping.
I sin videste form omfatter oppfinnelsen fremstilling av elastisk kruset garn ved at en endeløs, termoplastisk streng av en eller flere tråder, mens den foreligger i en delvis plastisk eller myk tilstand, under spenning ledes over en slipt kant i en bane med spiss vinkel, slik at i det minste de motsatte ytterdeler av tråden eller trådene utsettes for forskjellige spenninger og den spente streng sluttelig opptas på en spole eller lignende.
Før fremgangsmåten og anordningen ifølge oppfinnelsen beskrives mere inngå-ende, kan forståelsen av den kanskje lettes om visse anvendte uttrykk defineres. Uttrykket «termoplastisk garn» sikter til de endeløse, trådformete tekstilmaterialer, som kan bibeholde sin form ved normal temperatur, men kan deformeres ved varme og/eller trykk. Eksempler på slike materialer er nylon, celluloseacetat, poly-estere av etylenglykol og tereftalsyre, polymerer, som helt eller delvis utgjøres av akrylnitril, samt polyvinylharpikser og sampolymerisat av disse. Slike materialer kan fås fra enhver hensiktsmessig kilde, da garnets evne til å kruse seg synes å være uavhengig av den fremgangsmåte det opprinnelig er spunnet efter.
Med «plastisk» menes den tilstand ved hvilken materialet kan deformeres permanent og/eller kan undergå «koldflyting», hvilken tilstand inntreffer når garnets temperatur økes i nødvendig grad. Det spesielle temperaturområde innenfor hvilket dette inntreffer, er naturligvis et kjenne-tegn på det spesielle materiale og kan variere. Skjønt det kan synes umulig å av-lese temperaturen av overflaten av en garn-streng i bevegelse og sammenligne denne med kjente bløtgjøringstemperaturer, med-fører valget av et hensiktsmessig arbeids-område ikke noe problem, som det fremgår av det følgende.
Mens uttrykket «kruset» er anvendt ved beskrivelsen av det fysikalske utseende eller formen av endeløst, trådformet materiale, som er behandlet ifølge oppfinnelsen, kan også andre uttrykk anvendes, som «kreppet», «krøllet», «spiralformet» og
«snodd», for å betegne en uregelmessig eller sammenrullet form. Krusingen som frem-kalles i fibrene, antar, i alminnelighet form av en fin slynge eller spiral, idet antallet slynger varierer opp til firti per cm. uavhengig av valget av betingelser. Da slyngene i alminnelighet har samme retning, er det slett ikke uvanlig at retningen endres på korte strekninger, hvilket inntreffer på forskjellig avstand langs strengen. Når et flertrådet garn anvendes som utgangsmate-riale, er eiendommelig nok de slynger som dannes i noen av de individuelle tråder, i alminnelighet ikke i fase med dem som dannes i andre tråder, hvilket man normalt skulle vente seg. Efter krusingen ser fiberen ut som et fint rør, begrenset av de løkkeformete tråder.
Det er mulig å tilveiebringe tilfredsstillende krusing både hos en- og flertrådet garn, som eventuelt kan forbindes ved tvinning med garn med liknende eller forskjellige egenskaper, kruset eller ukruset. Når to krusete garn dobbelt-tvinnes fås et meget voluminøst eller fyldig garn med min-sket glans og økete isoleringsegenskaper. Av dette garn kan man fremstille en høyelast-isk vevnad med øket dekke-evne. På den annen side kan garn som er fremstilt av krusete og ukrusete strenger, med fordel anvendes i nye vevnader, som har et tilfredsstillende utseende, ønsket grep og god trekkholdfasthet.
Når to eller flere garn tvinnes sammen og utgjør islettet i en påfølgende vev-eller strikke-fremgangsmåte, har det vist seg å være hensiktsmessig å holde den to-tale tvinn ved et forholdsvis lavt nivå, slik som ved standardtvinning, hvorved i det minste kreves noen dreining for at garnet skal bli lett å håndtere. Vanligvis viser det seg at en total tvinn av tre til fem omdreininger per tomme er fullstendig tilfredsstillende. Hvis garnet høy tvinnes blir det umulig for de individuelle tråder å for-skyve seg i forhold til de tilgrensende, hvorved man ikke kan kruse garnet. Ved hensiktsmessig regulering av fremstillingsbe-tingelsene kan garn med et totalt denier-tall av mellom omtrent ti og tohundre og derover, og et denier-tall per tråd av mellom en og omtrent tyve, behandles på tilfredsstillende måte.
I det følgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere. Fig. 1 viser skjematisk en utførelsesform av en anordning i hvilken garnet ifølge oppfinnelsen kan fremstilles.
Denne utførelsesform kalles i det følgende
«koldblad-anordning». I denne er et par spoler oppsatt ved siden av hverandre på en passende ramme eller et stativ, som ikke er vist. Garn Y' fra hver av disse spoler nøstes av og ledes adskilt gjennom to svinehale-formete trådførere 45, gjennom et par strekkanordninger 47 over den ubetydelig
bøyde overflate av et varme-element 49,
over og omkring den slipte egg 50 av et blad 51 hvorved de skifter retning under en spiss
vinkel, og deretter ledes til én trådf ører 53. Før dette punkt har de to garnstrenger været holdt adskilt. Ved passering gjennom styreorganer 53 føres imidlertid de to strenger sammen og ledes derefter ved de drevne fremmatningsvalser 55 til et eneste styre-organ 57 og ned til en tvinnespindel 59, som forefinnes på en såkalt «down-twister» eller spinnemaskin, hvorved spindelen bringes til å rotere på vanlig ikke angitt måte.
Bladet 51 holdes i kort avstand, omtrent 1,6 mm fra varme-elementet 49, f. eks. ved hjelp av en klemme 61, hvorved den slipte kant 50 på bladet 51 skyter ut et kort stykke, f. eks. omtrent 3.2 mm utenfor den øvre kant av varmeelementet. Varme-elementet 49 utgjøres fortrins-vis av en strimmel av rustfritt stål, som er bøyd så det har en radius av omtrent 10 cm. Strimmelen er seriekoblet med en reguler-bar transformator 63 over elektriske ledninger 65, og transformatoren tilføres elektrisk energi over ledninger 67 fra en på tegningen ikke vist strømkilde.
Skjønt anvendelsen av varme-elemen-ter og koldbladanordninger er illustrert i forbindelse med en «down-twister» eller spinnemaskin, er det ikke dermed menin-gen at de er begrenset til dette. Beskrivelsen av koldbladanordningen med samtidig virkning på to garnstrenger i bevegelse, må ikke betraktes som en begrensning av anvendelsen til dette, da anordningen er like anvendbar med en eneste streng. Anvendelsen av dobbelttvinneprinsippet er imidlertid et utmerket middel for produksjons-øking.
Koldbladsanordningens tilpasningsevne
til virkning i flere stillinger vil umiddelbart forstås av en fagmann. I et slikt system betjener en eneste oppvarmningsstrimmel med betydelig lengde flere blad som er fast-klemt til denne med bestemte mellomrom, hvorved særskilte garnopptagningsanord-ninger er tilgjengelige for hver bladstilling. Det er mulig å opprettholde en ganske nøy-aktig temperaturkontroll hos bladet og i hovedsaken jevn varmefordeling langs dette. Med tilstrekkelig isolering blir var-metapene mellom de forskjellige stillinger ikke utillatelig store.
Fig. 3 er en betydelig forstørret detalj-illustrasjon av bladeggen og garnet som passerer omkring denne og viser garnets vei når det føres frem til bladeggen og fjer-nes derfra ved de ovenfor beskrevne anord-ninger. I figuren betegner a den vinkel under hvilken garnet tilføres bladeggen og p den vinkel under hvilken det føres bort
derfra. Disse vinkler kan variere betydelig, men der er et hensiktsmessig arbeidsom-råde, slik som det skal beskrives i det føl-gende.
Mekanismen ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for krusning av termoplastisk garn er ikke helt klar. Der finnes ifølge oppfinnelsen flere forskjellige virkninger eller kombinasjoner av disse som kan sam-virke ved fremstillingen av en fortløpende bøyning av en streng av mykt garn som befinner seg i bevegelse, over en meget liten bøyningsradius, hvorved garnet avkjøles, når det forlater bøyningsstedet, så at det bibeholder den bøyde form. Den andre virkningen frembringes av bladet på et stykke ikke oppvarmet garn, stort sett i analogi med et fenomen som er vel kjent av enhver, d.v.s. fortløpende bøyning av et båndstykke eller lignende materiale over et knivblad for fremstilling av en tydelig spiral. Forklaringen av dette fenomen antas å være at når materialet bøyes over bladeggen, strekkes den side av materialet som er lengst fra kanten på langs utover sin elastiske grense, slik at materialet ikke kan komme tilbake til sin opprinnelige tilstand, men snarere bibeholder sin strukne tilstand. Ved at den ene side av materialet er lengere enn den annen, er dette tilbøyelig til å anta formen av en spiral eller løkke. Den tredje virkning frembringes ved deformering av fiberen fra dens normale tverrsnitt for mid-lertidig å bringe de indre spenninger i de individuelle tråder ut av likevekt. Når garnet, eller i det minste et perifert, monomi-cellært sjikt av det foreligger i plastisk tilstand ved deformeringen, kan molekylene eller micellene forskyves tilstrekkelig til å tillate en ujevning av spenninger, men i den nye eller deformerte form. Således bi-beholdes den siste form mere eller mindre av polymeren når denne kjøles til sin normalt krystallinske tilstand. Polymeren er derefter tilbøyelig til å anta denne form, hvis det er mulig. Hvis på den annen side polymeren ikke foreligger i sin plastiske tilstand under deformeringen, er den tilbøye-lig til å vende tilbake til sin opprinnelige tilstand, dvs. «koldflyting», for å utjevne de oppståtte spenninger. Dette utgjør tro-lig forklaringen på at en tilfeldig krusning kan oppnås ved behandling ved romtemperatur, men det er bare når fiberen eller en del av denne foreligger i plastisk tilstand at krusningen oppnår en tilfredsstillende permanent grad.
Det er observert at de individuelle tråder efter at de i delvis myk tilstand er truk-ket over den slipte flate, antar en viss deformering i tverrsnitt. I tilfelle det dreier seg om en enkeltfiber av nylon med deniertallet 15, som er fremstilt på en slik måte som nærmere skal beskrives i eksempel 6 i det følgende, har tverrsnittene ved forskjellige stillinger langs et stykke av tråden de på fig. 3, 4, 5 og 6 viste former. Det skal bemerkes at der fremstilles en hovedsakelig avplattet overflate, men i visse tilfeller dannes der, som det fremgår av fig. 3 og 4 en skarp kant langs dens venstre side ved forbindelsespunktene med den yttre, sylin-drisk bøyde overflate. Den høyre side av den avplattede flate synes, som det fremgår av fig. 3 og 4, å gå opp i den sylindriske overflate i en vel avrundet kurve. Fig. 4 viser en ytterligere deformering ved at den venstre kant av den avplattede flate synes å være sammentrukket og danner en liten boble. Det skal bemerkes at de tverrsnitts-former som er vist på fig. 5 og 6 er lik de som er vist på fig. 3 og 4, men omvendt. Den nøyaktige årsak til dannelsen av disse i alminnelighet usymmetriske tverrsnitt er ikke kjent, men beror sannsynligvis på den spesielle fremstillingsmåte og angir sannsynligvis hverken kvantitativt eller kvali-tativt den spenning som meddeles streng-materialet.
Når det garn som har undergått den foregående krusningsbehandling delvis slappes, danner det løkker eller spiraler, i alminnelighet med forskjellig lengde, «stig-ning» og diameter. Det alminnelige, tilfeldig oppnådde utseende hos det krusete, elastiske garn er vist på fig. 7, 8 og 9, som i forstørret målestokk viser tre lineære en-kelttråder av nylon med deniertall 15, som er strukket i anordningen ifølge fig. 1, og vises efter slapning til 50 pst. av sin opprinnelige eller utstrakte lengde. I hvert tilfelle er der vist et antall omkastnings-punkter som ved a, ved hvilke løkkens retning endres. Lengdesnittene mellom om-kastningspunktene a har ikke noen bestemt lengde. Stigningen og diameteren av løkke-seksj onene synes også å variere vilkårlig langs hele garntråden. Denne ubestemte anordning av løkkegruppene synes å være årsaken til det fyldige utseende og myke grep hos det strukne garn og også til for-bedringen av garnets håndterlighet.
Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen nærmere, uten å begrense denne.
Eksempel 1.
To strenger av 10-trådet nylongarn med deniertallet 30 og en opprinnelig tvinn av y2 dreining Z pr. 2.5 cm, ble tvunnet i den anordning som er vist på fig. 2, til 3,5 dreininger Z med en hastighet av 40 meter i minuttet og under en spenning mellom bladet og matningsvalsene av 5 til 7 gram. Garnet ble ført frem til bladet under en vinkel av ca. 30° og gikk derfra under en vinkel av omtrent 5°. Temperaturen av varmeelementet var mellom 190 og 218° C. En på denne måte behandlet garnhespel trakk seg sammen, når den ble slappet en kort tid, til en tredjedel eller en fjerdedel av sin opprinnelige lengde. Når man av dette garn fremstilte toskaftvevnader med en renning av 10-trådet nylongarn med deniertall 30 og en tvinn av 30 dreininger Z og med et hundre renningstråder pr. 2,5 cm (at one hundred sley) og kokte denne under omrøring, krympet det 67 pst. i islett-retningen og 14 pst. i rennings-retningen. Denne vevnad hadde, når det var varme-herdet til 80 pst. av sin vevde bredde, et trebarklignende, kreppaktig utseende, med et mykt, varmt grep og fuktighets-absorbe-rende egenskaper. ,
Eksempel 2.
Forsøket efter eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av et 13-trådet nylongarn med deniertall 40 og en tvinn av y2 dreining Z, som var behandlet ved en temperatur av ca. 190° mens spenningen ble holdt mellom 6 og 8 gram. Den vevnad som ble fremstilt av et slikt garn, viste efter koking under omrøring en sammentrekning på 73 pst. i islett-retningen og 15 pst. i renningsretnin-gen.
Eksempel 3.
To strenger av 17-trådet nylongarn med deniertall 50 og en tvinn av y2 omdreining Z pr. 2,5 cm ble tvunnet til en tvinn av 3,5 omdreininger Z pr. 2,5 cm og ble vevet under de samme krusnings- og veve-betingelser som i eksempel 2 med unntagelse av at fremstillingsspenningen var ca.
60 pst.
Eksempel 4.
To strenger av 34-trådet nylongarn med deniertall 70 og en tvinn av y2 omdreining Z pr. 2,5 cm ble tvunnet til en tvinn av 3,5 omdreininger Z som angitt i eksempel 1 med unntagelse av at spenningen mellom bladet og matningsvalsene var 14 til 16 gram. En vevnad fremstilt av dette garn oppviste en krymping i islettretningen av ca. 56 pst.
Eksempel 5.
En enkeltstreng av 10-trådet nylongarn med deniertall 30 og en tvinn av y2 omdreining Z pr. 2,5 cm ble tvunnet i en anordning som vist på fig. 1 til en tvinn av 4,0 omdreininger Z under en spenning av 5 til 7 gram, under de samme betingelser som i eksempel 1. En vevnad av dette garn med en vanlig 40—34—12 Z nylonrenning med 100 renningstråder pr. 2,5 cm (100 trinn renning) krympet ca. 56 pst. i islett-retningen.
Eksempel 6.
En enkelttråd utvunnet nylon med deniertall 15 ble behandlet i en anordning som vist på fig. 1 ved en temperatur av ca. 150° C og en spenning av 4 til 6 gram og med en hastighet av 36,6 m i minuttet, hvorunder tilførselsvinkelen var omtrent 30° og bortføringsvinkelen ca. 5°. For bestemmelse av krympingen ble 110 meter av dette garn nøstet til en 60 cm lang hespel som ble belastet med en 3,25 gramvekt og ble dyppet ned i vann med en temperatur av 60°. Hespelen krympet umiddelbart fra 69 cm til 36 cm lengde.
Eksempel 7.
En enkeltstreng av 24 trådet utvunnet lys acetat med deniertall 75 ble behandlet i anordningen ifølge fig. 2 ved en temperatur av ca. 232° C under en strekking av 15 til 20 gram og en hastighet av 13.7 m i minuttet, hvorunder vinklene var de samme som i eksempel 6. En hespel av dette garn trakk seg sammen når den ble slakket, til ca. halvparten av sin opprinnelige lengde.
Eksempel 8.
Tre strenger av 8-trådet nylongarn med deniertall 96 og en opprinnelig tvinn av 1/4 dreining pr. 2,5 cm ble behandlet sammen i en anordning som illustrert på fig. 1 med en hastighet av 36,6 m i minuttet og ble tvunnet til 2,8 omdreininger pr. 2,5 cm. Strekkingen av garnstrengene ble holdt ved 38 ± 2 gram mellom bladet og opptagningsvalsen og oppvarmningsstrim-melen ble holdt ved omtrent 180° C. 110 meter av dette garn i en 69 cm lang hespel ble belastet med en 3,25-gramvekt og ble neddyppet i vann ved en temperatur av 60° C for bestemmelse av krympingen. Hespelen krympet umiddelbart fra 69 cm til 10.2 cm.
Eksempel 9.
Et 10-trådet nylongarn med deniertall 30 ble strukket i den på fig. 1 viste anordning og ble strikket til en trikotvevnad med to rekker, inndelt i 28 gauge, hvor den fremre rekken ble utført tett og den bakre løs. Denne vevnad ble kokt under omrøring uten å spennes, idet man begynte med et koldt bad og langsomt hevet temperaturen til ca. 82° C. Den ble herdet i varmen slik at den sluttelig fikk en elastisitet av ca. 75 pst. i hver retning. Denne vevnad har et utseende som semsket lær og utmerkete tøyelighetsegenskaper i to retninger og er meget godt egnet for fremstilling av bluser, hansker og andre gangklær.
Eksempel 10.
En spesiell trikotvevnad med to rekker, inndelt i 28 gauge, ble fremstilt under anvendelse av et glatt, enkeltrådet nylongarn med deniertall 15 i den forreste rekke og et 10-trådet nylongarn med deniertall 30 i den bakre rekke. Garnet var strukket i en anordning som angitt på fig. 1. Den forreste rekke var tett, den bakre løs. Vevnaden ble underkastet koking under omrøring med noe strekking og ble herdet etterpå under strekk i lengderetningen, slik at der ble fremstilt et trebarklignende kreppet mønster. Vevnaden ble strikket, opprinnelig i en bredde av 213 cm og var tilslutt 137 cm. Vevnaden hadde et meget fint grep, egnet til fremstilling av damebluser, neglisjéer og lignende.
Eksempel 11.
To strenger av 7-trådet nylongarn med deniertall 20 og en tvinn av 1 /2 omdreining pr. 2,5 cm ble strukket sammen i en anordning som vist på fig. 1 og viklet opp på en spole og fulgte dennes innsats av en sammensatt tvinn på 3 omdreininger pr. 2,5 cm i S-retningen.
Dette garn ble nøstet til en hespe og underkastet hespe-krympeprøven som er
beskrevet i eksempel 6, og krympet umiddelbart til en lengde av 27 cm. Vevnader
som er fremstilt av dette garn i en ribbe-strikkemaskin med 17 omganger pr. 2,5 cm, ble meget elastisk når den ble kokt under omrøring. Den ferdige vevnad hadde en tøybarhet av 90 pst. på langs og 600 pst. i bredden. Denne vevnad har utmerkete tøyningsegenskaper, er myk og har et varmt grep, hvilket gjør den egnet for dame- og barnebenklær og andre lignende artikler.
Eksempel 12.
Følgende tre enkelt-trådete nylongarn 40—13—6,5 «Z», 20—7—6,0 «Z» og 30—10— 5,5 «Z» ble strukket i en anordning som vist på fig. 1 og ble anvendt til toppen, tå-hetten og hel, ved fremstilling av moderne damestrømper. En 51 gauge strikkemaskin ble anvendt og ble innstilt for strikking med uvanlig lange masker. Strømpene ble sluttbehandlet på vanlig måte med unntagelse av at de innen de legges opp, kold-fuktes i en trikotfarvemaskin og ble spo-let mens temperaturen ble holdt på 82° C. Skjønt strømpene var fremstilt av enkelt-trådet garn viste de ingen tilbøyelighet ti) å vri seg i spiral på noe trinn av behandlingen. De ferdige strømper hadde tilstrekkelig elastisitet til å dekke et størrelses-område fra 9y2 til liy2 og hadde en utmerket matt overflate, et krepplignende utseende og utmerkete slite-egenskaper. Disse strømper hadde også et varmt grep og fulgte benets form uten å slå folder ved leggen eller kneet.
Eksempel 13.
To strenger av 34-trådet nylongarn med deniertall 70 ble behandlet sammen i en anordning som vist på fig. 1, og ble gitt en tvinn av 5 omdreininger pr. 2,5 cm. I en 200 nålers strikkemaskin «Komet» ble der strikket ankelsokker for herrer av garnet i ribbestrikning (6 vrange, 3 rette, eller omvendt). Strikkingen ble utført med løs strikking av omtrent 25 omganger pr. 2,5 cm til fotstørrelse 14. Sokkene ble kokt under omrøring uten å strekkes, for-spennes til størrelse 9y2, farvet og opp-spent sluttelig til en størrelse 9y2. Den av dette garn fremstilte sokk har utmerket passform over et størrelsesområde fra 10 y2 til 13 y2 og har et uvanlig mykt, varmt grep som ligner på spunnet silke.
For enkelhets skyld besto det anvendte blad i samtlige ovenfor angitte eksempler av et barberblad. Det viste seg at bladet ikke var tilfredsstillende, da det var til-bøyelighet til å avskave og skade garnet. Det bør derfor slipes noe før anvendelsen. I hvilken utstrekning bladet bør bearbeides beror på den ønskete krusning og til en viss grad på de andre behandlingsforhol-dene. Det har imidlertid vist seg at en tilstrekkelig krusningsgrad kan oppnås når bladet undrekastes mellom åtte og tolv gnidninger med en strimmel av meget fint slipemateriale, f. eks. jutevevnad, eller inn-til bladeggens radius ligger mellom 0.002 og 0.01 mm. Når dette område overskrides kan krusningen tilveiebringes, men inten-siteten minskes.
Det fremgår av de ovenfor angitte eksempler og diskusjonen at et antall variasjoner påvirker behandlingen av garn ifølge oppfinnelsen, f. eks. garntypen, antallet dreininger i garntvinnet, de vinkler under hvilke garnet innføres resp. bortføres fra bladet, den strekning under hvilken garnet behandles, bladeggens beskaffenhet, den temperatur ved hvilken garnet fremstilles, løpehastigheten og egenhetene hos bladtypen, som f. eks. avstanden mellom bladet og varme-elementet og bladeggens stilling i forhold til varme-elementet. Det fremgår også at en betydelig grad av fri-het kan tillates ved valg av disse spesielle faktorer, da for det meste en ubetydelig endring av en eller annen av disse betingelser bare forårsaker en tilsvarende for-andring i de oppnådde sluttprodukter. Således kan graden og arten av krusning re-guleres innen ganske snevre grenser ved passende valg av behandlingsbetingelser for oppnåelse av et garn med de ønskete egenskaper.
Hva angår valget av optimale arbeidsbetingelser varierer disse noe med de forskjellige trådsorter, deres egenskaper, den måte hvorpå de er blitt behandlet før krusningen og den ønskete produkt-type. Op-timumsbetingelsene for hver polymer kan bestemmes eksperimentelt ved hjelp av den ovenfor angitte beskrivelse og fremgangsmåten og av den følgende diskusjon av visse viktige variasjoner, samt eksempler, som viser virkningen av en endring av disse variasjoner, mens de andre behandlings-betingelsene holdes hovedsakelig konstante.
Strekkbelastning.
To strenger av 10-trådet nylongarn med deniertall 30 og en opprinnelig tvinn av y2 dreining pr. 2,5 cm ble tvunnet i en kold-bladanordning til 3,7 dreininger Z med en hastighet av 43,6 i minuttet ved en temperatur av ca. 218° C, en fremføringsvinkel av ca. 30° og en utføringsvinkel av ca. 5° til 10°. Når strekkingen var 4 gram, var krympingen som i eksempel 1, ved 10 gram 40,5 pst. og ved 15 gram 4,2 pst. Spenningen i dette og følgende tilfeller ble målt mellom bladet og opptagningsvalsene.
Når to strenger 7-trådet nylongarn med deniertall 20 og en opprinnelig tvinn av y2 dreining Z ble tvunnet i koldbladanordningen til 3,5 dreininger Z med en hastighet av 39,6 m i minuttet ved en temperatur av 190° C og under samme vinkel som i foregående eksempel, ga en spenning av 3 til 5 gram en krymping av 74 pst., 4 til 7 gram 20 pst. og 7 til 9 gram 8 pst.
Med 34-trådet nylongarn med denier-tall 70 og en opprinnelig tvinn av y2 dreining Z, som ble behandlet som ovenfor beskrevet, resulterte en spenning av 5 til 7 gram i en krymping i islett-retningen av 39 pst., 10 til 12 gram 56 pst. og 14 til 16 gram 54 pst.
Som man kan vente er spenningsregu-lering av meget større betydning i forbindelse med håndtering av garn med lavt deniertall enn ved garn med høyere denier-tall. I det førstnevnte tilfelle oppnås optimale resultater når spenningen holdes i nærheten av det minimum ved hvilket anordningen kan anvendes og kan holdes hovedsakelig konstant. På den annen side behandles garn med høyere deniertall på betydelig høyere spenningsnivå, men de kan behandles tilfredsstillende innen et meget videre spenningsområde enn tilfellet er ved garn med lavere deniertall.
Garnspenningens effekt,på hespekrym-pingen med dobbelttvunnet nylongarn med deniertall 30 som er behandlet i en anordning som vist på fig. 1 ved konstant garn-hastighet av ca. 37 m/min. vises grafisk på fig. 11, av hvilken det fremgår at den mest hensiktsmessige spenning ligger mellom 3,5 og 5,5 gram.
Hvis man ønsker å bearbeide garn, som er kjent for å ha høy interfibrøs friksjon, som f. eks. orlonakrylfibere, må man ved forsøk bestemme de optimale arbeidsbetingelser. Anvendelsen av alle slags egnete garnsmøremidler bidrar til fremstilling av materiale med denne egenskap.
To strenger av 10-trådet nylongarn med deniertall 30 og en tvinn av y2 dreining Z ble kruset ved en spenning av 5 til 7 gram og en oppvarmningstemperatur av ca. 221 til 227° C og ved fremførings- og bortføringsvinkler av 15° og 5° resp. Vevnader av garn som var fremstilt ved hastigheter av 27,4, 39,6, 43,6 og 47,5 m/min. krympet 68,3 pst., 69 pst. og 40 pst. resp.
Det hastighetsområde innen hvilket liten eller ikke noen endring av krusningen tilveiebringes er forholdsvis bredt. Dette område strekker seg fra meget lave hastigheter opp til et gitt punkt, etter hvilket krusningsgraden begynner å avta. Man har antatt at den mest hensiktsmessige tilstand er den høyest mulige hastighet, som gir en høy krusningsgrad og derfor er der ikke angitt noen hastigheter som gir mindre krusning. Hvis en lav krusningsgrad er det eneste man ønsker, kan drivhastigheten tydeligvis økes betraktelig.
Temperatur.
To strenger av 10-trådet nylongarn med deniertall 30 og en opprinnelig tvinn av y2 dreining Z pr. 2,5 cm ble behandlet med en hastighet av 44 m/min, ved en spenning av 5 til 7 gram mellom bladet og opptagningsvalsene og ved ■ hovedsakelig minimale fremførings- og bortføringsvink-ler og ble tvunnet til 3,7 dreininger Z. Vevnader ble fremstilt som før beskrevet og kokt under omrøring. Man fikk følgende verdier for krympingen i islettretningen ved givne varme-element-temperaturer.
De ovenfor angitte temperaturer ble målt ved varme-elementets overflate ved hjelp av et termoelement eller et pyrome-ter og angir ikke nødvendigvis selve garnets temperatur på grunn av det forhold at garnet løp med høy lineær hastighet. I denne forbindelse er det mulig å oppnå varme-elementtemperatur over garnets smeltepunkt som det fremgår av at garnet, når det ble behandlet ved meget høye temperaturer, smeltet når det ble bragt til å stanse.
Lengden av kontakttiden som ble bestemt ved oppvarmningsstrimlens bredde har også en ubetydelig innvirkning på de resultater som ble oppnådd ifølge denne fremgangsmåte, særlig ved høyere hastigheter. Tøy som ble vevet av 10-trådet nylongarn med deniertall 30 og en tvinn av y2 dreining Z, som ble behandlet i en kold-bladanordning ved en strekking av 5 til 7 gram og varme-elementtemperatur av 221
—227° C, fremførings- og bortføringsvink-ler av 15° og 5° resp. hastigheter av 27.4
m/min og en elementbredde av 1.9 cm
krympet 65,4 pst. Når bredden ble øket til 3,2 cm var krympingen 68,3 pst. Ved en hastighet av 42,6 m/min og en bredde av 1.9 cm fikk man en krymping av 58,2 pst. og ved en bredde av 3,2 cm 61 pst. krymping. I alminnelighet er en bredde av 1,9 til 3,2 cm passende, men en hvilken som helst bredde innen rimelige grenser kan tydeligvis anvendes.
Den virkning av varmeelement-strim-lens temperatur på hespelens krymping som oppnås ved behandling av dobbelttvunnet nylongarn med deniertall 30 i en anordning ifølge fig. 1, vises grafisk på fig. 11. I dette tilfelle ble garnhastigheten holdt på ca. 36,6 m/min og garnspenningen ved ca. 5 til 7 gram. Det skal bemerkes at den mest hensiktsmessige varmeelement-temperatur ligger i nærheten av 193° C selv om en betydelig variasjon av temperaturen er mulig og gir gode resultater.
Fremførings- og bortføringsvinkler.
Det område for fremførings- og bort-føringsvinklene som kan anvendes med tilfredsstillende resultat er av betydelig bredde. Med garn som er fremstilt ved de i det foregående avsnitt «Temperatur» angitte betingelser og ved en temperatur av ca. 210° C ble f. eks. oppnådd følgende forhold mellom vinkelen og vevnadens krymping:
Av det foregående fremgår at vinklene kan variere betydelig uten ytterligere tap av krusning hos produktet. Ikke desto mindre har det vist seg at de beste resultater oppnås hvis vinklene, særlig bort-føringsvinklene, holdes ved 20° eller mindre.
Det skal bemerkes at de ovenfor angitte verdier er nøyaktige bare for de angitte garn ved de angitte betingelser og at resultatene varierer fra materiale til materiale og når andre betingelser endres. Verdiene angir imidlertid hva som praktisk kan tilveiebringes ifølge oppfinnelsen og hva man kan vente når disse betingelser endres i forhold til andre. I denne hense-ende tjener tabellen som veiledning ved forsøk på å fremstille en viss art fibrøst tekstilmateriale.
Selv om oppvarmningstrinnet ifølge oppfinnelsen har foregått ved hjelp av oppvarmningsanordninger av den elektriske motstandstype, er oppfinnelsen ikke begrenset til dette. Fremstillingen av termoplastisk garn til plastisk eller halv-plastisk tilstand har utviklet seg betydelig og der finnes mange fremgangsmåter for oppnåelse av dette resultat. Blant disse skal nevnes anvendelsen av damp, opphetete gasser eller fly-tende varmemedier. Valget av den mest hensiktsmessige oppvarmningsmåte kan gjøres av enhver fagmann. Av praktiske årsaker er imidlertid oppvarmningsanordninger av den elektriske motstandstype den mest hensiktsmessige ved den praktiske ut-førelse av oppfinnelsen, da de krever mindre plass, er lettere å anordne, enklere å regulere og krever mindre håndtering av garnet.
Den ifølge oppfinnelsen fremkalte krusning er permanent og forsvinner ikke ved vanlig kjemisk vasking eller andre vaskemåter, da krusningen er tilveiebragt ved en meget høyere temperatur enn ved den som normalt anvendes under slike for-liold. Det er også av interesse å legge mer-ke til at krusningen hos produktene ifølge oppfinnelsen, enten disse nu utgjøres av garn eller vevnader, i motsetning til kjente syntetiske ulltyper, er holdbare ved behandling med varmt eller koldt vann. Den økes i virkeligheten ved en koke-fremgangsmåte, særlig hvis vevnaden samtidig omrøres. Når det krusete garn er vått, mens det ennu foreligger i form av en hespe eller tråder, har de inviduelle fibere tilbøyelighet til å feste seg til hverandre, slik at gamet ligner en spiralformet fjær eller lignende, men den fyldige eller lodne karakter kan gjenvinnes ved mekanisk behandling.
Den nye fremgangsmåte etter oppfinnelsen resulterer vanligvis ikke i misfarv-ning, hverken av farvet eller ufarvet garn. Hvitt garn kan fremstilles uten å gulne og farvet garn kan fremstilles uten at nyan-sen forandres. Dette forhold beror antage-lig på at oppvarmningstrinnet utføres mo-mentvis og adskiller seg betydelig fra høytvinnings-fremgangsmåten og visse andre fremgangsmåter for tilveiebringelse av elastisitet, hvorunder en viss missfarvning av garnet snarere er en regel enn en unntagelse.
Det fibrøse materiale som skal behandles, kan bestå av umodifisert materiale eller også kan det inneholde bløtgjørings-middel, pigment, fyllstoffer, ildfaste stoffer, anti-statiske midler, lim, smøremiddel og lignende som beleggmateriale, selv om det i alminnelighet er hensiktsmessig å til-sette slike midler etter at krusningen er avsluttet. Disse midler, som er flyktige, klebrige eller seige ved forhøyet temperatur, herdende eller er tilbøyelige til å gjøre garnet stivt, passer tydeligvis ikke for krusning.
Det ifølge oppfinnelsen fremstilte elastiske materiale taper ikke noen av de ønskete egenskaper som det anvendte syntetiske tekstilmateriale opprinnelig hadde, som vanntetthet, møllsikkerhet, motstands-dyktighet overfor innvirkning av de fleste kjemikalier etc. Når garnet strikkes eller veves til tøy er dets varme, dekke-evne, absorbsjon av vann mellom vevnadens masker, og evne til å slippe fuktighet igjen-nom, dessuten overlegne. Ved strikking kan man av det krusete garn ifølge oppfinnelsen på grunn av dets høye elastisitet fremstilte trikot, som passer for flere størrelser
og dessuten motstår den spenning som den
utsettes for ved normal anvendelse, for-trinsvis ved sømmene på et sammensatt
trikotplagg, bedre enn de ikke krusete syntetiske materialer som hittil er anvendt til
strikning av trikotvarer.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et elastisk garn, bestående av en endeløs termoplastisk tråd eller flere slike tråder, ved hvilken garnet under spenning bringes til å passere i en V-formet bane over en uoppvarmet skarp kant, karakterisert ved at garnet umiddelbart før sin berøring med den skarpe kant, opphetes til en slik temperatur at i det minste en del av garnets tverrsnitt befinner seg ved forhøyet temperatur, når garnet kommer i berøring med den skarpe kant.
2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at spenningen i garnet umiddelbart etter garnets berøring med kanten ligger på mellom 0.075 og 0.3 g pr. denier.
3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at garnets retnings-endring ved passeringen gjennom den krumme del av banen er større enn 90°, men mindre enn 180°.
4. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at garnet opphetes til en temperatur på over ca. 110° C, men under den temperatur ved hvilket garnet smelter.
5. Fremgangsmåte som angitt i påstand 4 for behandling av nylongarn, karakterisert ved at garnet oppvarmes til en temperatur på omkring 200° C.
6. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at garnet tvinnes etter at det har passert den skarpe kant.
7. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at minst to garnstrenger samtidig behandles under sin passering fra garnforrådet til oppsamlingspunktet og tvinnes etter at de har passert den skarpe kant og før de når oppsamlingsstedet.
8. Apparat til utførelse av fremgangs måten som angitt i en av de foranstående påstander, omfattende et garnforråd (41), et bladorgan (51) med en skarp kant (50), et system av styreorganer (45, 47, 53) ved hjelp av hvilke garnet ledes fra forrådet omkring bladkanten i en V-formet bane og med garnet under spenning, og en garn-opptagningsanordning (59) som mottar garnet etter dets passering omkring bladkanten, karakterisert ved at apparatet videre er forsynt med en oppvarmningsan-ordning (37, 49) for opphetning av garnet før det kommer i berøring med bladkanten (50), slik at det befinner seg ved forhøyet temperatur ved sin berøring med kanten, hvorunder den innbyrdes stilling av opp-varmningsanordningen, den skarpe kant og opptagningsanordningen (59) er slik at garnet får anledning til å avkjøles etter berøringen med den skarpe kant og før det kommer frem til garnopptagningsanord-ningen.
9. Apparat som angitt i påstand 8, karakterisert ved at krumningsradien for den skarpe kant er fra 5 til 20 mikron. I. 0.
Apparat som angitt i påstand 8, karakterisert ved at delen med den skarpe kant utgjøres av et barberblad.
II. Apparat som angitt i påstand 8, karakterisert ved at oppvarmningsanord-ningen utgjøres av en elektrisk oppvarmet metallplate (49), som er anordnet nær den skarpe kant (50), og har en glatt overflate i berøring med garnet umiddelbart før dette passerer over den skarpe kant.
12. Apparat som angitt i påstand 8, karakterisert ved at det som i og for seg kjent omfatter organer (59) for tvinning av garnet før det opptas på opptagnings anordningen.
13. Apparat som angitt i påstand 12, karakterisert ved at oppvarmningsanord-ningen er innrettet til samtidig passering av minst to fra hverandre adskilte garnstrenger fra forrådet over garnoppvarm-ningsanordningen og den skarpe kant og at tvinneorganer er anordnet for sammen-tvinning av de to separat behandlete strenger for fremstilling av et sammensatt garn før opptagning på garnopptagningsanord-ningen.
NO15491064A 1964-09-26 1964-09-26 NO115775B (no)

Priority Applications (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO15491064A NO115775B (no) 1964-09-26 1964-09-26

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO15491064A NO115775B (no) 1964-09-26 1964-09-26

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO115775B true NO115775B (no) 1968-11-25

Family

ID=19909041

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO15491064A NO115775B (no) 1964-09-26 1964-09-26

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO115775B (no)

Cited By (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
USD871212S1 (en) 2018-09-25 2019-12-31 Klr Systems Inc. Bag closure clip
USD880296S1 (en) 2018-09-25 2020-04-07 Klr Systems Inc. Bag closure clip

Cited By (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
USD871212S1 (en) 2018-09-25 2019-12-31 Klr Systems Inc. Bag closure clip
USD880296S1 (en) 2018-09-25 2020-04-07 Klr Systems Inc. Bag closure clip

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US3115745A (en) Method of drawing, covering and stabilizing synthetic elastomeric yarn
JP4523938B2 (ja) 複合弾性糸のエアジェット製造方法
CN103492622B (zh) 弹性复合捻丝及其制造方法以及使用该弹性复合捻丝的绒头纤维制品
US3991548A (en) Composite yarns
US4226076A (en) Apparatus and process for producing a covered elastic composite yarn
US3115744A (en) Process for the manufacture of crimped yarn
US3479245A (en) Woven stretch fabric having yarn crimp superimposed on filament crimp and method of making same
US3256134A (en) Yarn treating process and product
JP2016204812A (ja) 複合和紙糸及びその製造方法、和紙糸織物、和紙糸編物
NO115775B (no)
US2977745A (en) Method of and apparatus for treating textile strands
IL28072A (en) High bulk continuous filament low stretch yarn
NO118481B (no)
US4137615A (en) Process for texturing bicomponent yarn
US3308615A (en) Stretch novelty yarn and method of making same
JP3686308B2 (ja) 凹凸状布帛及びその製造方法、凹凸状繊維製品及びその製造方法
US3413796A (en) Thermoplastic stretch yarn and method of forming same
JP4373571B2 (ja) ストレッチ仮撚りスラブ複合糸、その製造方法及び製造装置並びに織物及び編物
CN114990752B (zh) 收缩型毛纱包覆纱及制备方法和应用、织物及制备方法
JP7360168B2 (ja) 複合糸、及びその糸を用いた織編物
JPH034652B2 (no)
US3325988A (en) Balanced elasticized multifilament yarn
JP4604316B2 (ja) ポリエステル仮撚加工糸およびその糸を使用した織編物
US3325989A (en) Balanced elasticized multifilament yarn
JP2021161553A (ja) 糸条、その製造方法、および織物