NO115562B - - Google Patents

Description

Brobanebelegg med frittbærende gitter.

Bevegelige broer av tre har den ulem-pe at deres vekt varierer med luftfuktig-heten, hvilket i det minste ved visse typer nødvendiggjør variasjon av motvekter og medfører andre ulemper, som kompliserer deres vedlikehold. Dessuten er en veibane av tre glatt i våt tilstand. Man har forsøkt å unngå dette ved å belegge trebanen med f. eks. tjæregrus, men for det ene er det vanskelig å bestemme beleggets tykkelse ved støpningen av dette og lignende materiale på trebanen, og for det annet for-andres tykkelsen forholdsvis fort, da belegget nedslites.

I den hensikt å tilveiebringe et brobanebelegg av konstant vekt er det blitt foreslått åpne stålgittere, som danner brobane, men disse slipper regn og smuss igjennom og er derfor lite egnet for broer over trafikkårer med livlig trafikk, som i byer. Brobanebelegg av metallblikk med derpå fastgjorte vorter og asfaltbelegg er også kommet til anvendelse; ved disse er vortene innstøpt i asfaltbelegget, som dek-ker metallblikket til en viss høyde over vortenes overkanter. Ved denne konstruksjon unngås derfor ikke ulempen med en forholdsvis rask nedslitning og dermed variasjon av broens vekt.

Videre er det kjent å anvende gitter som armering av betong, understøttet av blikkplater med utbulinger, men denne konstruksjon medfører visse komplikasjo-ner i fremstillingen, særlig med hensyn til fremstillingen av blikkplatene med utbulinger.

Et brobanebelegg i henhold til foreliggende oppfinnelse, som spesielt er bereg-net for hengebroer og bevegelige broer, består av et frittbærende gitter av metall, f. eks. jern eller stål samt i gitterets hulrom anbrakt beleggmasse, f. eks. asfalt av egnet konsistens, idet gitterets overside og massen tilsammen danner veibanen. Det som spesielt kjennetegner oppfinnelsen er at gitteret består av for det ene side ved side anordnede profiljern, f. eks. L-jern eller T-jern med en flens vinkelrett på brobanen og den annen flens parallelt her-med, idet de med brobanen parallelle flenser tilsammen danner en bunn som under-støtter massen, for det annet staver av f. eks. stål, som ved hjelp av sveising eller lignende er festet til de på brobanen vinkelrette flenser. Ved denne konstruksjon er det blitt mulig på enkel måte å oppnå en konstant vekt av brobanebelegget; gitterets høyde er i dette tilfelle bestemmen-de for beleggets tykkelse, og da selve gitterets overside danner veibane skjer ned-slitningen så langsomt at den derav forår-sakede forandring av brovekten ikke har noen praktisk betydning. Fremstillingen av gitteret kan skje fabrikkmessig og an-vendelsen av prof iljern som utgangsmate-riale muliggjør en enkel fremstillingsme-tode. Ved den angitte utførelse av gitteret kan prof Hjernene utgjøre konstruksjonens hovedsakelig bærende element.

Oppfinnelsen forklares i det følgende ved et utførelseseksempel med henvisning til tegningen, som i

fig. 1 viser et planriss av en del av et

brobelegg ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 og 3 viser et vertikalsnitt etter

linjen II—II resp. III—III i fig. 1.

Fig. 4 viser et vertikalt tversnitt av en

modifisert utførelse.

På tegningen betegner 1 de bærende profiljern, i fig. 1 L-jern og i fig. 4 T-jern samt 2 de til disses vertikale flenser 3 festede stålstaver, som sammen med jer-riene danner gitteret. Med 4 betegnes den av profil] ernenes horisontale, dvs. med brobanen parallelle flenser dannede bunn, på hvilken beleggmassen 5 hviler. Denne masse, f. eks. asfalt, fyller hulrommene i gitteret fra bunnen 4 helt opp til gitterets overide, slik at beleggmassens overside lig-ger i samme plan som gitterets, dvs. jernenes 1 og stavenes 2 øvre kanter.

Brobanebelegget utføres hensiktsmessig i fabrikk i felt eller seksjoner, som der-etter settes sammen ved montering på broen, en slik seksjon vises i fig. 1. I fig. 2, 3 og 4 antydes tilgrensende seksjoner med strekede linjer.

Prof il jernenes 1 horisontale flenser er sveiset til hverandre, slik at den derav dannede bunn er tett. Stålstavene 2 er festet til prof Hjernenes øvre kanter, hensiktsmessig ved elektrisk motstandssvei-sing, som kan utføres i hertil bestemt ma-skin på en slik måte at stavene presses ned i det av sveisestrømmen oppmykede jernmateriale til en dybde lik stavenes vertikale tykkelse. Etter sveisingen vil stavene har sin overside i samme plan som jernenes øvre kanter.

Gitterseksj onene anbringes på broen inntil hverandre på i brokonstruksjonen inngående bjelker 6 (fig. 2 og 4) og asfaltmassen ifylles til en tykkelse lik gitterets høyde. Ved den i fig. 2—3 viste utførelse dannes et underlag for gitteret av tverr-og langsgående, U-bøyede plater, som kan være sveiset til hverandre og til gitteret og fastgjøres på bjelkene 6 ved hjelp av bol-ter. Gitterseksj onene kan være anordnet i broen slik at prof Hjernene 1 strekker seg i broens tverretning, som i fig. 2 og 3 eller i dens lengderetning, som i fig. 4.

Ved de beskrevne utførelser får belegget en over hele brobanen konstant tykkelse, idet asfaltmassen etter ifyllingen i gitteret lett kan skrapes av i jevnhøyde med gitterets overkant. Belegget blir også tett og meget slitesterkt. Skader på asfaltbelegget kan lett repareres ved ifylling av ny masse i vedkommende gitterruter og derved kan gitteret alltid anvendes for be-stemmelse av den høyde i hvilken massen skal anbringes. Ytterligere fordeler er, at belegget praktisk talt ikke trenger vedlikehold og frembyr god friksjon for kjøre-tøyer, hvorved faren for glidning elimi-neres.

En vesentlig egenskap ved det fore-slåtte belegg er at vekten av en brobane utført med et slikt belegg er omtrent like lett som en brobane med trebelegg. Ved en utførelse i henhold til fig. 2 og 3 kan belegget (inklusive de bøyede U-profiler) utføres med samme vekt og samme kon-struksjonshøyde som et trebelegg med samme bæreevne. Herved er det mulig uten andre konstruksjonsendringer å skifte ut trebelegget på eldre broer med det foreliggende gitterbelegg.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til det viste og beskrevne utførelseseksempel. Annet materiale i gitteret enn det ovenfor angitte kan tenkes og likeså kan asfast-massen erstattes med annen for formålet hensiktsmessig beleggmasse.

Claims (1)

1. Brobanebelegg, spesielt for hengebroer og bevegelige broer, bestående av et frittbærende gitter av metall, f. eks. jern eller stål samt i gitterets hulrom anbrakt beleggmasse, f. eks. asfalt av egnet konsistens, idet gitterets overside og massen tilsammen danner veibanen, karakterisert ved, at gitteret består av for det ene side ved side anordnede prof iljern, f. eks. L-jern eller T-jern, med en flens vinkelrett på brobanen og den annen flens parallelt dermed, idet de med brobanen parallelle flenser tilsammen danner en bunn som understøtter massen, for det annet staver av f. eks. stål, som ved hjelp av sveising eller lignende er festet til de på brobanen vinkelrette flenser.