NO115205B - - Google Patents

Description

Framgangsmåte og apparat til kontinuerlig framstilling av syntetisk tråd.

Denne oppfinnelse vedrører en framgangsmåte og apparat for ' kontinuerlig framstilling av syntetiske fibre eller tråder og særlig meget seige kunstsilketråder ved viskose-metoden egnet til bruk som for-sterkninger i gummihjuldekk.

, Patentlitteraturen er full av metoder og apparater for kontinuerlig framstilling og behandling av syntetiske fibre, særlig da cellulosefibre som' er framstilt ved våtspinningsprosessen av viskose. Helt fra begynnelsen var det erkjent at en flerhet av enestående fordeler ville oppstå hvis syntetiske tråder kunne framstilles, behandles og pakkes på en kontinuerlig måte. Av forskjellige grunner som. er vel kjent på området, viste det seg at kontinuerlig framstilling av syntetiske fibre eller tråder på denne måte ikke var mulig og man tydde derfor til den såkalte diskontinuer-

lige metode til framstilling av syntetisk tråd av materiale som skriver seg fra cellulose. Ved denne metode vindes de ny-spundne tråder på spoler eller. samles i sentrifugalbeholder hvoretter de enkelte spoler eller kaker fra beholderne må utsettes for de forskjellige etterbehandlings-trinn med vasking, avsvovling etc. Denne diskontinuerlige metode frambyr flere mangler ved siden av de økede omkostnin-

ger som følger av de overflødige manipulasjonstrinn som kreves. De nyformede fibre eller tråder blir ofte skadet under behandlingen på denne måte hvilket resulterer i betydelige tap, hvortil kommer det faktum at det er meget vanskelig fra dag til dag

å framstille tråd som har ensartede egenskaper når trådene er behandlet i særskilte porsjoner.

Senere har man ved flere metoder opp-nådd et kommersielt sett noenlunde godt resultat med den kontinuerlige framstilling av syntetisk tråd av materialer som skriver seg fra cellulose. Det vil være klart for fagmannen at den enkleste kontinuerlige metode til framstilling av kunstsilketråd bør innbefatte dannelsen av tråden fra en spinneoppløsning og føringen av den ny-dannede tråd til pakningsanordningen praktisk talt i en rett linje, idet den ny-dannede tråd utsettes for de forskjellige trinn, omfattende vasking, avsvovling etc, mellom stedet for formingen og stedet for pakningen. Et antall forsøk på å framstille kunstsilketråd kontinuerlig på denne måte er omhandlet i patentlitteraturen men av forskjellige årsaker har de. fleste av disse forsøk ikke helt ut vært kronet med héll.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er derfor å skaffe en framgangsmåte og et apparat til kontinuerlig framstilling av syntetiske tråder og liknende hvorved tråd med stor seighet av materialer som skriver seg fra cellulose med forbedrede fysikalske karakteristikker kan framstilles kontinuerlig ved viskoseprosessen.

Et videre formål er å skaffe en metode

og et apparat hvorved et stort antall trå-

der kan framstilles side om 'side med hverandre og i rekkefølge forenes ved et punkt over det koagulerende bad i form av et bånd, som omfattes av trådene ført side

om side med mellomrom i et felles plan og som i det følgende vil bli betegnet «trådbåndet», i hvilken form de kan; utsettes samtidig for felles etterbehandlings-væsker mens de' er under kontrollert stramning, hvoretter trådene enkeltvis og i rekkefølge avledes fra trådbåndet, tørkes individuelt og pakkes.

Et videre formål er å skaffe en metode og et apparat til kontinuerlig og samtidig framstilling av et antall av tykk denier, flerfibret tråd hvori fibrene føres side om side gjennom behandlingstrauene som har anordninger til å spre tradene til gjennomtrengelige bånd sånn at behandlingsvæskene, som passerer gjennom de nevnte trau i en periodisk opprørt-tilstand går inn i og trenger gjennom de gjennomtrengelige bånd for å behandle disse helt igjennom, hvoretter .trådene føres til en kombi-nert tørke- og stramningskontrollerende anordning som fører dem under regulert stramning til tvinnespindlene.

Et annet formål er å skaffe en forbedret metode og et apparat til kontinuerlig framstilling av syntetiske tråder hvori et antall tråder framstilles og behandles samtidig og kontinuerlig, hvilke tråder er sånn arrangert i forløpet av deres framstilling og behandling at de deretter uten avbrytelse samtidig kan tørkes og mates, under riktig stramning av tørkeanordningen, til tvinne-og pakkespindlene for å framstille tråd med jevn kvalitet.

Et videre fornrål er å skaffe en metode og apparat til kontinuerlig framstilling av syntetiske tråder hvori trådene er anordnet side om side over ett eller flere forholdsvis lange trau for å utsettes for behandlingsvæsker som strømmer i en periodisk opp-rørt tilstand gjennom samme, og under forløpet av denne behandling bringes hver tråd til å anta form' av et gjennom trenge-lig, flatt bånd hvorved hver enkelt fiber i trådene utsettes helt igjennom for virkningen av behandlingsvæskene i et mini-mum av tid.

Mere detaljert er formålet med oppfinnelsen å skaffe et meget effektivt for-enklet apparat ved hvilket et<*> antall syntetiske tråder kan framstilles side om side og samtidig utsettes kontinuerlig for de forskjellige etterbehandlinger, tørkes og pakkes, enten tvunnet eller utvunnet. For dette øyemed tilsikter oppfinnelsen å skaffe anordninger ved hvilke de enkelte garn eller tråder føres" praktisk talt i rett vinkel fra utpresningspunktet i form av et trådbånd plasert sånn at det til enhver tid er lett tilgjengelig for operatøren uten å be-nytte et komplisert og fra det vanlige av-vikende arrangement av mekaniske deler til å frambringe dette resultat.

Som angitt skaffer de utførte endringer og forbedringer en maskin særlig egnet til framstilling av meget seigt, viskose-kunstsilkegarn egnet til bruk som hjul-dekkord, og den følgende beskrivelse av metoden og apparatet er rettet på denne foretrukne anvendelse av oppfinnelsen. Det vil imidlertid forståes at oppfinnelsen ikke skal begrenses hertil, da ethvert syntetisk materiale som kan avpasses ffor våtspinningsprosessen kan utnyttes i forbindelse med metoden og apparatet ifølge oppfinnelsen. Således kan også tekstil kvalitetsgarn av viskose eller kopperammo-nium framstilles. Eksempler på andre syntetiske materialer som kan våtspinnes på denne måte er akrylonitril og polyvinyl alkohol. Når de rene syntetiske materialer framstilles kan det være nødvendig å endre rekkefølgen av etterbehandlingstrin-nene eller behandlingsvæskene som benyttes for å passe til behovet for fiberen som framstilles.

Foreliggende oppfinnelse tilsikter å skaffe et apparat hvori et stort antall fibre eller garn til en begynnelse formes, behandles, tørkes og pakkes kontinuerlig og samtidig, idet trådene eller garnene er ved-varende synlige og tilgjengelige fra det første utpresningspunkt til stedet for pakning for å tillate lett inspeksjon og kor-reksjon i spinningen eller behandlingen av et eller flere av de enkelte tråder eller garn og hvert garn er også utsatt for- de samme behandlingsforhold gjennom hele operasjonen. Apparatet tillater en henr siktsmessig og hurtig oppstrekning • av* et stort antall tråder eller garn samtidig ved begynnelsen av en driftsperiode såvel sbrri valgfri oppstrekning av enkelte tråder eller grupper uten å forstyrre de andre tråder som framstilles. Trådene eller garnet framstilles, behandles og pakkes i en rettlinjet operasjon sånn at stor plassbesparelse blir mulig i tillegg til at der kan utøves en jevnt varierbar stramning på de enkelte tråder eller garn under etterbehandlingen.

På tegningene er fig. 1 et strømnings-diagram for den hele maskin og viser måten og graden av tilførselen av de nødven-dige midler til maskinen for spinning, etterbehandling, sluttbearbeidelse, tørkning og pakking, fig. 2 er et forstørret sideriss, delvis bortskåret, av maskinens spinneende og viser i detalj føringsbanen for tråden fra dens utpresningspunkt til den er forenet med trådbåndet, fig. 3 er et perspek-tivisk detaljriss av en del av en av skille-og føringskammene som er plasert på spinnebordet og tørkebordet, fig. 4a er et planriss delvis i snitt av en avtreknings-anordning og en del av spinnebordet og viser måten hvorpå trådbåndet dannes, fig. 4b er et planriss delvis i snitt av maskinens spinneparti som er vist i fig. 4a idet de siste to tråder fra deres respektive spinnestasjoner forenes med trådbåndet på spinnebordet. Den tapopptagende valse som brukes mens maskinen tredes opp, er også vist sammen med trådføringen og skiftekammen adskilt ved siden av regene-reringstrauet, fig. 4c er en del av et planriss av et parti av det overdekkede regene-reringsbehandlingstrau som er plasert i linje med føringsbanen for trådbåndet som leveres fra spinnebordet i fig. 4b, fig. 4d er en del av et planriss som' viser enden av syreregenereringstrauet i fig. 4c, det første par strammeruller, opptagningsvalsen for brutte tråder og frontpartiet av det åpne trau for etterbehandlingsvæske i linje med samme, fig. 4e er en del av et planriss av det bakre parti av trauet for etterbehandlingsvæske hvorav en del er vist i fig. 4d, fig. 4f er en del av et planriss som viser sluttbehandlingstrauet i linje med vasketrauet i fig. 4d og 4e, det annet par av strammeruller og den annen tapopptagende valse som brukes ved- trådens oppstrekning, fig. 4g er en del av et planriss av frontpartiet av maskinens tørke- og pakkeseksjon med den overhengende baldakin eller hette fjerne for å vise trådens gang tversover tørkebordet, fig. 4h er en del av et planriss av den i fig. 4g viste tørke- og pakkeseksjon av maskinen, fig. 5a er et sideriss delvis i snitt av det i fig. 4a viste parti av maskinen, fig. 5b er et liknende riss av fig. 4b, fig. 5c er et langsgående vertikalsnitt gjennom det parti av regenerasjonstrauet som er vist i fig..4c, fig. 5d er et

. langsgående vertikalsnitt av den i fig. 4e viste del av maskinen, fig. 5e er et liknende riss av den i fig. 4e viste del, fig. 5f er en del av et sideriss av sluttbehandlingstrauet og et sideriss av den annen strammevalse og den tappopptagende valse som er vist i fig. 4f, fig. 5g er en del av et sideriss av fig. 4g, fig. 5h er et liknende riss av fig. 4h, fig. 6 er en del av et forstørret planriss av et parti av det henholdsvis i fig. 4d og 4e viste etter-behandlingstrau illustrerende den innbyrdes stilling av demningene, nedpressings-stengene, skillekammene og føringsbanene for den behandlende væske, fig. 6a er en del av et forstørret planriss av et snitt ,av trauet vist i fig. 6 illustrererende den bånd-

liknende form som trådene inntar under deres passering gjennom vasketrauet, fig. 7 er et deltaj ert'langsgående vertikalsnitt av en del av det i fig. 5e viste behandlingstrau, fig. 8 er et enderiss av tørke- og tvinnebordet sett fra inngangsenden for trådbåndet og viser et av tørkevalseparene og en pak-ningsspole, fig. 8a er et frontriss av tørke-og tvinnebordet og viser stillingen av skjer-mene og trådenes vandringsbane fra tørke-og tvinnebordet til pakningsspolene, fig. 9 er et sideriss som viser den tapopptagende trådrulle som normalt er plasert ved siden av pakningsspolene til å oppta trådene mens spolene tas av eller tres på, fig. 10a er en skjematisk plan av en del av driv-anordningen for de forskjellige drevne deler av maskinen, fig. 10b er en fortsettelse av fig. 10a og fig. 11 er en skjematisk plan av driften for viklingen av spolene og pak-ningsbyggemekanismen.

En fullstendig maskin til framstilling av viskose-kunstsilkegarn ifølge en fore-trukket utførelsesform for. oppfinnelsen er vist i fig. 1 i form av et strømningsskjema. Spinnebad, varmt vann og viskose tilføres fra passende plaserte beholdere, som vist, til maskinens spinnestasjon eller -parti. De nyformede tråder føres i form av et trådbånd gjennom regenerasjonstrauet 52 som tilføres damp og varmt syrevann og ved utgangen fra trauet 52 føres garnet eller trådene gjennom vasketrauet 68 og tversover den første vakuumavstryker 84, gjennom sluttbehandlingtrauet 92 og tversover den annen vakuumavstryker 104 for å fjerne overskudd fra overflaten. Den va-skede og ferdigbehandlede garn føres derpå til tørke- og tvinnestasjon 112 hvor garnet tørkes enkeltvis under regulert stramning og pakkes ferdig til forsendelse.

Som foran angitt er maskinen formet til bruk for våtspinningsmetoden og maskinen og metoden vil bli beskrevet i forbindelse med spinning av viskose. Som vist i fig. 2 er utdrivnihgs- og avtrekningspartiet av spinneseskjonen mere eller mindre alminnelig i forbindelse med viskosespinning. For imidlertid at de nye trekk i forbindelse med oppfinnelsen skal bli bemerket og helt forstått av fagmannen, skal den enkle spinnestilling i fig. 2 bli beskrevet mere detaljert idet det er underforstått at de øvrige spinnestillinger er identiske med samme.

Det er anordnet en filterenhet 14 gjennom hvilken den riktig preparerte viskose-oppløsning underkastes det siste filtrerings-trinn før den presses ut. Svanehalsformede

utleveringsrør 16 fører viskosen fra filtret i enheten 14 inn i beholderen 18 som nor-

malt er delvis fylt med en sirkulerende koa-guleringsoppløsning bestående av svovelsyre, natriumsulfat og sinksulfat i den foretrukne metode ifølge oppfinnelsen. Mindre mengder av andre ingredienser kan likeledes være tilstede i spinnebadet på en måte som vanligvis forståes på heromhand-lede område.

Røret 16 er ved sin frie ende utstyrt med den alminnelige oppadrettede viskose-spinnedyse 20 gjennom hvilket viskosen presses ut i form av tråder hvis diameter bestemmes av mengden av utpresset viskose. Utførings- eller avtrekningsanord-ningén 22 fører de nyformede tråder fra spinnebadbeholderen 18 over avstrykerfø-ringer 23, hvorpå trådene føres ned i varmt-vannsbadet i beholderen 24 og derpå rundt den annen strekkvalse 26 og avstryker-føringene 27 idet et passende strekk tilføres de nyformede tråder mellom de to trinn. Denne del av spinneanordningen er mere eller mindre alminnelig ved framstilling av kunstsilke hvor det framstilles meget seig tråd.

I den foretrukne utførelsesform ifølge oppfinnelsen er der anordnet otteogfirti (48) slike spinnestillinger eller -steder side om side for hver maskin, idet to sådanne enheter er anordnet fortrinnsvis rygg mot rygg for å danne en komplett maskin.

Opptrekningsvalsene 22 og 26 er montert på den forreste hellende del 28 av maskinens spinneparti og hver drives ved anordninger anbragt bak veggpartiet 28 (fig. 10a). Hellingen av partiet 28 tillater at valsene 22 og 26 kan plaseres lett tilgjengelig uten fare for at trådene som behandles skal bli floket. Partiet 28 er forenet med det hellende spinnedekk eller -bord 30 hvorpå hver av trådene føres fra den siste valse 26 på en måte som senere skal beskrives.

Spinnebordet og de i det følgende beskrevne behandlingsstasjoner har en baldakin eller hette 32 som strekker seg over samme og har en rekke avtrekksledninger 34 av hvilke en er vist i fig. 2 for å fjerne skadelig røk og damp som frigjøres under regenerasj onstrinnet. Avtr ekksledningene 34 munner inn i det store samlerør 36 som strekker seg i lengden av maskinens spinne-seksjon. : Spinnebordet 30 har en rekke kammer 38 til å adskillé og styre trådene og en del av et kampar er vist i detalj i fig. 3. Disse hakeformede kamdeler er anordnet på spinnebordet i rekkefølge med oppadstigende bredde fra et punkt ved den første spihnéstilling" og "til enden av spinnebordet. Det vil av fig. 3 sees at kammene er paret sammen i stilling mot hinannen med de hakeformede partier av de to kammer rettet motsatt sånn at når trådene engang er plasert i kammene, vil en utilsiktet utskyv-ning av disse bli praktisk talt umulig. Kam-pårene er montert på vinkeljern 39 ved hjelp av bolter 41 idet vinkeljernenes ene flens er festet på spinnebordet ved sveisning. Kammene er anbragt på spinnebordet med passende mellomrom til å sikre at trådene føres riktig og understøttes til enhver tid.

I fig. 4a og 5a føres de nylig formede tråder, etter å være presset ut, strukket, behandlet med varmt vann og igjen strukket, fra de øvre valser 26 gjennom de Y-formede trådføringer 40, som er innstillbart montert ved den øvre ende av partiet 28, og gjennom kammene 38, idet hver tråd har sin særskilte kamstilling. Hver tråd føres etter hverandre til sin stilling i kammene 38 inntil der er dannet et på et enkelt plan liggende bånd av 48 trådender. Selvfølgelig kan maskinens dimensjoner endres til å passe til et større eller mindre antall tråder. Imidlertid er det funnet at 48 tråder er et passende antall å håndtere.

De siste to kampar som er festet på spinnebordet (fig. 4b og 5b) har maksimal bredde som i dette tilfelle er tilstrekkelig til å oppta firtiotti tråender i en styrt og adskilt tilstand. En liten renne 51 er anordnet ved den nedre ende av spinnebordet 30 til å oppta og lede bort overskudd fra spinnebadet som avgis av de nyefor-mede tråder under deres passering tversover spinnebordet.

Trådbåndet 50 føres fra spinnebordet i en nedadgående retning, tversover dryppebassenget 42 som opptar all gjenværende regenerasjonsvæske som kan bli avgitt fra trådene.

Dryppebassenget 42 strekker seg under trådbåndet 50 fra spinnebordet til regenerasj onstrauet, som senere skal beskrives, og har utløp 43 for uttømning av de opp-samlede drypp. Det nedre plane parti av bassenget 42 er festet med den ene ende til rammen 45 som også tjener til montering av den tapopptagende valse 25 som strekker seg under båndet 50 av bevegelige tråder. Valsen 25 benyttes under maskinens opp-tredning for å vikle opp trådbåndet i form av en snor når trådene plaseres på spinnebordet og drives særskilt ved hjelp av en luftmotor (ikke vist).

Snorføringen 29 er montert på det øvre hjørne av rammen 42 til bruk for å innstille trådene i behandlingstrauene som nedenfor skal beskrives. En rett, tannet skillekam 31, gjennom hvilken trådene passerer, er også montert på siden av rammen 45 og strekker seg tverrsover banen for båndet 50 for å sikre at de enkelte tråder ikke kammer i berøring med hverandre mellom spinnebordet og regenerasj onstrauet og for å skille dem riktig ad før de går inn i sist-nevnte. Ved siden av kammen 31 og parallelt med denne er montert en rund fø-, ringsdel 33 under hvilken det framadskridende bånd passerer straks før det går inn, i regenerasj onstrauet. Føringen 33 er plasert sånn for å bringe båndet til å gå inn i regenerasj onstrauet i den riktige kontakt-høyde med den varme, fortynnede syre som strømmer i dette som nedenfor skal beskrives.

I fig. 4c og 5c underkastes trådbåndet 50 en første etterbehandling som omfatter å bringe trådendene i berøring med et regenerasj onsbad av varm syre for' å sikre en gjennomgripende regenerasjon av nylig dannede tråder. For å tilveiebringe dette er det anordnet et lukket, hellende, grunt trau 52 plasert med sin lengdeakse i linje med trådbåndets 50 bevegelsesbane. Trauet 52 helder svakt fra innløpsenden for bån^ det 50 til punktet for dettes utløp, idet det er anordnet stilleskruer 54 og 56 for å kunne endre trauets elevasjon. Vekten av trauet 52 bæres av støtter 55 og 57 idet stilleskru-ene 54 og 56 er montert-i rettvinklede deler 59 og 61. Trauet 52 er delt i to .paralelle ~ partier ved den midtre skillevegg 71' som strekker seg i trauets hele lengde, idet hvert parti har tilstrekkelig bredde til å oppta en rekke skillekammer 58 med hver del tilpas-set en halvdel av trådbåndet 50. Skillekammene 58 er ikke hakeformet, som kammene 38, og er med mellomrom anordnet enkeltvis i trauet 52 ved hjelp av med slisser utstyrte deler 53' festet til trauets sidevegger. Som angitt er trauet helst grunt og inneholder i tillegg til kammene 58 en rekke adskilte tverrgående demninger 60 som periodisk i liten grad bryter strømmen av den varme, sure behandlingsvæske og meddeler denne en hvirvling for bedre å sikre større berøring med de enkelte tråder eller fibre hvorav trådene i båndet består.

Trådbåndet 50 føres tversover toppen av demningene 60 og gjennom kammene 58. Demningene 60 er plasert tversover trauet 52 ved hjelp av slisser 60' i trauets sidevegger 53. Trauets 52 demninger er rektangu-lære deler og hviler ikke på trauets bunn men er plasert ved overflaten av syreopp-løsningen i trauet 52 idet deres dybde bestemmes ved lengden av slissene 60'. Demningene 60 tjener, samtidig som de fram-bringer hvirvling i behåndlingsvæskén, og-så til å understøtte trådbåndet 50 ved overflaten av behåndlingsvæskén.

Regenerasj onsbadet av varm syre inn-føres gjennom innløpsrøret 62 som munner inn ved trauets høyeste ende hvorfra væsken ved' sin tyngde strømmer nedover i trauet i motstrøm til trådbåndets 50 bevegelse og går ut gjennom utløpet 64 ved den laveste ende av. trauet. I praksis tas varm fortynnet syre for regenerasj onsbadet fra behandlingsvannet som strømmer ut fra vasketrauet som nedenfor skal beskrives. En rekke hengslede lokk 66 er anordnet på trauet, sånn at de varme syredamper ikke strømmer ut i rommet og også for at den forhøyede temperatur på behandlingsbådet lettere kan vedlikeholdes.

Temperaturen av den fortynnede be-handlingssyre i trauet 52 vedlikeholdes ved eh dampspiral 63 som hviler på bunnen av trauet 52. Utløpskanaler 65 i en av trauets sidevegger er anordnet for utslipping av gasser og damper som' samler seg i det dek-kedé trau 52.- Tappeanordninger 67, 67' er anordnet ved hver side av trauet ved det-téss laveste ende, for ved behov å kunne tømme trauet fullstendig. Trauets helling er hensiktsmessig svak sånn at noe av væsken som tilføres gjennom røret 62 søker å strømme over endeveggen 62' inn i arealet 71 hvorfra den tømmes ut gjennom avløps-røret 64'. Fra trauet 52 føres de våte, fullstendig regenererte tråder tversover det første par strammeruller som nu skal beskrives.

Strammerullene eller -valsene 44 og 46 er montert på og strekker seg utad fra bæredelen 47 tverrsover føringsbanen for trådbåndet 50. Rullene 44 og 46 har glatte overflater men når trådene er' ført om dem, som vist i fig. 5d, hindres praktisk talt slu-ring av trådene. Rullene 44 og 46 drives fra en felles aksel som strekker seg i maskinens hele lengde som visfi fig. 10a.

Av spesiell viktighet for den effektive virkning av maskinen er rullen 48 til å oppta avslitte eller brutte tråder, hvilken rulle drives med litt større hastighet enn den. øvre strammerulle 44 ved en passende rem 49 som forbinder de to ruller. Rullen 48 er plasert under det framadbevegede bånd av tråder 50 og har normalt ingen berøring . med dette. Ennskjønt overflaten av rullen 48 er formet glatt, er den framstilt av et materiale som frambyr en stor friksjons-koeffisient sån at, hvis en eller flere tråder fra båndet 50 skulle slites av ved et punkt bakenfor rullen 48, vil tråden eller disse tråder, som ikke lengre har noen stramning, falle fra båndets 50 plan ned på overflatén av rullen 48 som roterer kontinuerlig i båndets 50 bevegelsesretning. Rui-len 48 utøver tilstrekkelig friksjon på den : avslitte, våte tråd til å bringe den til å bli opptatt eller viklet på denne med praktisk talt samme hastighet som den hvormed båndet 50 føres fram og muliggjør derved normal framstilling og behandling av den avslitte tråd fram til rullen 48. Dette er av stor viktighet, da de avslitte tråder vanligvis søker å- vikle seg om strammerullene 44 og 46 med muligheten til fullstendig å forstyrre den normale framstilling og bevegelse av allé de gjenværende tråder som ender ved dette punkt. Dryp-panner 45' og 47' tjener til å oppfange overskuddet av varm syre som fjernes fra trådene ved strammerullene 44 og 46.

Et annet par strammeruller 44' og 46' er anordnet ved et punkt som er fjernet i rett linje fra rullene 44 og 46 (fig. 4f og 5f) og tjener til å føre trådbåndet 50 gjennom vaskeoperasjonen, som skal beskrives nedenfor, og også til å innstille eller regulere stramningen av båndet mellom de to rulle-sett. Strammerullene 44' og 46' er identiske med rullene 44 og 46 og drives fra samme aksel som disse sånn at en forutbestemt økning eller minskning av stramningen kan tilføres det framadskridende bånd når det føres gjennom maskinens forskjellige be-handlingsstasj oner; regenerasj onsbehand-lingen er allerede blitt beskrevet.

Ifølge oppfinnelsen er det grunne trau 68 hellende i forhold til trådbåndets 50 bevegelsesretning og er grunnere enn trauet 52, idet sideveggene 69 er litt høyere enn væskedybden for å sikre at væske ikke flommer over disse.

På samme måte som regenerasj onstrauet 52, er trauet 68 oppdelt i to deler eller partier. ved en midtre skillevegg 77, idet hvert parti har. tilstrekkelig bredde til å passe til<1> 24* trådender. Demninger, ned-trykkere og føringskammer som skal beskrives er likeledes oppdelt for å passe i hvert parti. For å sikre riktig føring og adskillelse av de enkelte tråder som danner båndet 50, er det anordnet en rekke tverrgående kammer 70 av den type som brukes i regenerasj onstrauet 52. Behandlingsvannet eller annen egnet væske føres inn gjennom innløpene 72 og går inn i den øvre ende av det hellende trau 68 under de perforerte plater 73. som danner et V-formet trau i bunnen av trauet 68 og fra dette punkt strømmer væsken på grunn av sin tyngde gjennom trauet og ned i vinkel-partiet 74 ved dettes laveste ende hvor den samles .gjennom silplatene 75 og går ut gjennom utløpene 75'. De perforerte plater 73 tjener til å fordele vannet i den riktige høyde når det føres inn i trauet.

Trauet 68 understøttes av støtter 81 under formidling av innstillingsbolter 83 for å kunne variere trauets 68 heldning i dettes hele lengde. Under normal drift blir strømmen av vann gjennom de perforerte plater 73 sånn at en mindre vannmengde flømmer over den helt sist anbragte dem-ning 78'. Trådbåndets motstrømsbevegelse søker å trekke en viss mengde av behandlingsvannet med seg og det er anordnet av-løp 85 i bunnen av trauet 68 ved trauets endevegg 69' for å føre bort det der opp-samlede vann.

Avleveringen av behandlingsvannet, eller andre passende behandlingsvæsker, til trauet 68 kan reguleres ved passende anordninger, men det et imidlertid foretruk-ket .å bruke for dette øyemed en rotormåler (ikke vist) hensiktsmessig plasert for å være synlig for operatøren.

Da den frie motstrømsbevegelse av behåndlingsvæskén ikke sikrer riktig berøring og behandling av alle enkelte fibre som danner trådene i båndet 50 avbrytes behandlingsvæskens strømning periodisk ved hjelp av demningene 76 og 78 som er anbragt tversover trauet 68 i hvert av dettes partier. Hver av demningene 76 er perma-nent festet til trauets 68 bunn og formet sånn at de ikke stikker over behandlingsvæskens overflate. Tilgrensende demninger 78 er hensiktsmessig innsatt tversover

trauet ved hjelp av slissene 79 i inn-siden av trauveggen og i den midtre

skillevegg 77. Demningene 78 holdes av

slissene 79 i noen avstand over trauets 68 bunn og raker opp til overflaten

av den strømmende behandlingsvæske. Denne søker under sin gang gjennom trauet

å strømme under demningene 78 og deretter over demningene 76 således at det under normale forhold blir en liten strøm over toppene av demningene 78. Avbrytnin-gen av behandlingsvæskens strømning på denne måte tjener til å frambringe en bedre hvirvling i trauet 68 sånn at der oppstår en rekke hvirvelstrømmer mellom hvert par av demninger. Trådbåndet 50 trekkes gjennom trauet av strammerullene 44' og 46' på den foran angitte måte og under passeringen gjennom trauet 68 rider trådene på overflaten av demningene 78 som- fortrinnsvis har sirkulær form. De tilgrensende demninger 76 som ligger under overflaten av den strømmende væske kommer ikke i berøring med trådbåndet men deres stil-

ling bevirker at væskestrømmeh iedes oppad mot det passerende trådbånd.

En rekke nedpresningsstenger 80 er anordnet til å-hvile mot trådbåndets 50 over-side og på det punkt ved hvilket nedpresningsstengene har berøring med trådbåndet søker dette å dukke litt under overflaten av den strømmende behandlingsvæske for å sikre at trådbåndet ellers føres på overflaten av væsken. Nedpresningsstengene 80 holdes ogsåi stilling ved slisser 80' i trauets sidevegger og den midtre delevegg 77. Under gangen gjennom trauet 68 flates de enkelte tråder som danner hver av trådene i båndet ut i likhet med et bånd ved berøringen med demningene 78 og nedpresningsstengene 80 som vist i fig. 6a og derved sikres ytterligére en intim kontakt mellom behåndlingsvæskén og de enkelte fibre eller tynne tråder. De enkelte' garn eller tråder 50' av trådbåndet 50 spredes således ut til forholdsvis gjennomtrengelige bånd ved virkningen av nedpresningsstengene 80 og demningene 78 og utsettes for behåndlingsvæskén som bruser opp gjennom de smale .passasjer mellom demningene 78 og de faste demninger 76 sånn at hver enkelt tynn tråd eller fiber i hver tråd 50' helt ut utsettes f or. behåndlingsvæskén. Kammene 70 som er plasert med forskjellige mellomrom i behåndlingstrauene tjener, i tillegg til å holde trådene riktig adskilt, også til å holde de enkelte tynne trår der eller fibre i hver tråd samlet i de bånd-formede tråder. Det skal her framheves at trådbåndets bevegelse gjennom syregene-rasjonstrauet 52 og vasketrauet 68 skjer praktisk talt alltid ved overflaten av væske-strømmen, som går i motstrøm til båndets 50 bevegelsesretning, unntatt som foran angitt, under beskrivelsen av virkningen av nedpresningsstengene 80.

Som foran anført, er vasknings- og etterbehandlingstrauet 68 plasert i linje med regenerasj onstrauet 52 og nær inntil dette. På samme måte som trau 52 heller vasketrauet 68 med sin laveste ende ved trauet 52 for æ muliggjøre behandlingsvæskens strømning i trauet 68. Den hvirvlende strømning av behåndlingsvæskén under dens passering gjennom trauet 68 til utløpsenden 74 ér vist detaljert i fig. 6 og 7. Det vil bemerkes at båndet av tråder 50 når det går inn i trauet 68, først kommer i berøring med behandlingsvæske med et forholdsvis stort innhold av forurensning med en pH på syresiden, da væsken er kommet inn i trauet gjennom innløpsrørene 72 og har strømmet gjennom trauet i kontakt med trådene under hele sin passering. Når trådbåndet 50 skrider fram oppad det hellende trau 68, vil det være klart at trådene litt etter litt kommer i berøring med renere behandlingsvæske sånn at når det kommer til trauets øvre ende, er trådbåndet i berøring med den rene væske som kommer inn ved trauets øvre ende, hvilket bevirker at praktisk talt alle gjenværende, uforønskede kjemikalier fjernes fra trådene.

Fra trauets 68 øvre ende 82 føres trådbåndet tverrsover vakuumavstrykeren 84 som er plasert tversover båndets førings-bane i linje med den øvre ende av trauet 68. Avstrykeren 84 omfatter et rør med passende diameter og er forbundet ved begge

■ender 89 og. 89' med en vakuumkilde. Røret 84 er fortrinnsvis framstilt av rustfritt stål

eller annet materiale som er motstands-dyktig mot korrosjon og har på sin øvre overflate en rekke slisser 86 som har glatt overflate og små hull som står i forbindelse med rørets 84 indre, idet en sliss; er anordnet for hvert garn som skal føres over samme. Et tilstrekkelig vakuum vedlikeholdes i røret 84 for å sikre fjernelsen av overskudd av behandlingsvæsker som hefter til trådene fra deres føring gjennom trauet 68. Avstrykerens vakuum kan reguleres ved manometre passende anbragt for lett observasjon.

Det vil sees" i fig. 4f og 5f at vakuumavstryker 84 er plasert ved den ene ende av sluttbehandlingstrauet 92. Dette "er panneformet med litt større dybde enn trauet og heller svakt for å skaffe en liten strømning av sluttbehandlingsoppløsning gjennom samme. Trauet 92 understøttes av fire støtter eller strevere 90. En konstant høyde av sluttbehandlingsoppløsning tilføres trauet 92 gjennom innløpsrøret 94 og strømmer ut gjennom utløpet 95 hvorfra den leveres for å bli rekonstruert og deretter sirkulert tilbake på den måte som er-vist skjematisk i fig. 1. Strømmen av sluttbehandlingsvæske til trauet kan sees og reguleres ved hjelp av et siktemål.

En skille- og føringskam 96 er anordnet tvers over sluttbehandlingstrauet 92 tilnærmet ved midten av samme og er oppdelt i to partier av rette tenner 98 med et tilstrekkelig antall sånn at en særskilt tråd kan passere mellom hver av tennene 98, idet det er anordnet 24 tråder på. hver side. Skillekammen 96 er hensiktsmessig festet på bunnen av trauet 92 ved egnede midler f. eks. sveisning. For å sikre fullstendig impregnering av trådene med slutt-behandlingsoppløsningen, er det anordnet to hengslede nedprésningsdeler 99 og 100 ved siden av skillekammen 96. For å lette opptredningen av båndet gjennom sluttbehandlingsbadet, er nedpresningselemen-tene 99 og 100 Jiengsiet henholdsvis ved 102 og 103 for at de skal kunne løftes opp under tredningsoperasjonen. En egnet lås (ikke vist) er anordnet sånn at delene 99 og 100 kan festes i deres stilling over det bevegede trådbånd for å sikre fullstendig neddykning av båndet på den i fig. 5f viste måte så vel som for å spre trådene i noen grad båndliknende ut når de passerer under delene 99 og 100.

For å fjerne overskudd av sluttbe-handlingsoppløsning som hefter til trådene, er det anordnet en annen vakuumavstryker 104, som er lik avstrykeren 84, ved-den annen ende av trauet 92. Konstruk-sjonen og anordningen av avstrykeren 104 er den samme som beskrevet i forbindelse med avstrykeren 84. Avstrykeren 104 er .også forbundet med en vakuumkilde ved begge ender ved hjelp av rør 106 og 106'. Overskuddet av vaskevæske som er fjernet ved avstrykeren 84 føres til kloakk, mens overskuddet av sluttbehandlingsoppløsning som fjernes ved avstrykeren 104 returne-res til lagringsbeholderen for den nevnte oppløsning.

Som foran angitt, er maskinen ifølge oppfinnelsen hensiktsmessig konstruert til framstilling og behandling av firtiåtte trådender samtidig med en liknende maskin som er sidestillet med samme og framstiller og behandler et liknende antall tråder. Det vil av den foregående beskrivelse bemerkes at trådbåndet under passeringen -gjennom regenerasj onstrauet 52, vasketrauet 68 og sluttbehandlingstrauet 92 for letthets skyld er oppdelt i to partier hvert på tjuefire tråder, med de forskjellige kammer, nedpressningsstenger, demninger og vakuumavstrykere likeledes anordnet i to partier for å passe til denne oppdeling. Dette arrangement av trådbåndet er først og framst gjort for å lette opptredningen av det bevegelige band gjennom maskinen og det skal framheves at dette trekk ikke nødvendigvis er viktig.

Fra den siste vakuumavstryker 104 føres det bevegede trådbånd 50 rundt et annet par strammeruller 44' og 46' som foran beskrevet. Rullene 44' og 46' er montert i og stikker fram fra bæredelen 107 og drives fra den samme aksel som rullene 44 og 46. Ved å endre de i fig. 10a og 10b viste drivutvekslinger, kan de to sett av ruller drives med forskjellige hastigheter. Tapopptagningsrullen 108 er anordnet for å gjøre det mulig å stramme trådbåndet

fullstendig fram til strammeruliene 44' og 46'. Tapopptagningsrullen drives særskilt ved hjelp av en luftmotor (ikke vist) og vikler opp trådbåndet før det, tredes om rullene 44' og 46' på samme måte som ved rullen 25.

Fra den øvre strammerulle 44' føres trådbåndet 50 til tørke- og pakningsbordet 110 i maskinens parti 112 (fig. 4g, 5g og 8). På tørkebordet 110 er anordnet en rekke par av adskilte skille- og føringskammer 114, 'som er identiske med de som er beskrevet i forbindelse med spinnebordet 30, unntatt at istedetfor å. være anordnet med tiltagende bredde er de anordnet med avtagende bredde fra enden 115 av dette parti av maskinen til enden 116. For hver av de firtiåtte trådender som omfatter båndet 50, er det anordnet par av dreibare tromler eller sylindre 118 og 120 som også tjener som trådlagrings- og trådførings-sylindre.

Tromlene 118 og 120 ér dreibart montert på forsiden 122 av maskinens tørke-og pakkeparti. Tromlen 118 kan være opphetet ved hjelp av damp på liknende måte som beskrevet i amerikansk patent nr.

16 905 eller ved elektrisitet som beskrevet 1 de amerikanske patenter nr. 2 244 689 og 2 416 533. I den foretrukne utførelsesform

for oppfinnelsen tilføres varme for enkelt-hets skyld ved hjelp av damp idet denne

tilføres det indre av den hule trommel 118

og kondensatet føres ut av samme ved

ikke viste midler. Tromlene 118 og 120 dreies litt ute av senter i forhold til hverandre for å føre fram trådene som er viklet på samme. I den foretrukne utførelses-form er tromlene 118 og 120 understøttet ved deres frie ender ved hjelp av kraftige stenger 124. Disse støtter hindrer vridning av tromlene under stramningen av de tør-kende tråder som dreier på disse, og også av utvidelsen og - sammentrekningen på grunn av deres temperaturforandring og bruken av slike støtter er funnet å være megét ønskelig.

Tørke- og pakkebordet 110 heller i forhold til den vertikale bæredel 122 på samme måte som det foran beskrevne spinne-bord. Dette tillater lett adgang til hver tråd som båndet består av og tillater også at ethvert overskudd av sluttbehandlings-oppløsning som gjenstår fra vakuumstry-keren 104 kan løpe sin vei og bli oppsamlet i en liten renne 119 som strekker seg langs bordets 110 nedre kant.

For å fjerne damper og gasser som avgis under tørkeprosessen, strekker en baldakin eller hette 126 seg over tørkebor-det og dekker praktisk talt tromlene 118 og 120. Een rekke utstrømningskanaler 128 strekker seg gjennom hetten 126 og fører til samlerøret 130.

Som foran angitt, er to tromler 118 og 120 anordnet for hver tråd 50' av båndet 50 og skille- og føringskammene 114 er anordnet i rekke med avtagende bredde som vist i fig. 4g. Når det i ett plan liggende bånd 50 føres tvers over tørkebordet 110, føres hver av trådene i rekkefølge bort fra båndet tversover de med spor utstyrte dreibare trådføringer 132 praktisk talt i rett vinkel med føringsbanen for det resteren-de av trådbåndet. Fra trådføringene 132 vikles de enkelte tråder 50' noen ganger rundt tromlene 118 og 120, idet antallet av viklinger i noen grad bestemmes av typen av garnet eller trådene som framstilles. Trådene vikles på tromlene 118 og 120 fra disses indre ende og utad. Fra den siste omdreining rundt den nedre trommel 120 føres trådene 50'. vertikalt oppad og rundt særskilte med spor utstyrte trådførings-ruller 134 som er festet på hetten 126. Fra føringe'ne 134 går trådene nedad i en bane praktisk talt midt mellom hvert par tørke-tromler 118 og 120 for ikke å komme i be-røring med disse og gjennom trådføringene 138 som er innstillbart montert på fjærbe-lastede armer 139 som igjen er forbundet med den horisontale aksel 141 som er montert under tørketromlene for å strekke seg i lengden av maskinens tørkeparti. Akselen 141 bæres av vertikale stempelaksler 143 som kan føres fram og tilbake i sylindre 145 synkront med bevegelsen av tvinneringene 142 (fig. 8, 8a og 11).

Et av de viktige trekk ved oppfinnelsen er bruken av tromlene 118 og 120 til å regulere stramningen av garnet som føres til tvinnerne som er anbragt under disse tromler. Tromlene 118 og 120 eliminerer således bruken av en særskilt garnmat-nings- og stramningsregulerende anordning for å mate garnet til tvinnespolene 140.

Som det vil framgå av den foregående beskrivelse av oppfinnelsen behandles trådene samtidig og likt under deres passering gjennom de forskjellige behandlingstrau sånn at når de kommer til tromlene 118 og 120 er der for hånden en rekke i høy grad ensartede garntråder som enkeltvis skal tørkes og pakkes under regulert stramning på den beskrevne måte. Fra trådføringene 138 leveres trådene til særskilte pakningsspoler 140 som er dreibart montert under hvert par tromler 118 og 120. Hver av spolene 140 drives ved en felles remdrift (som vist i fig. 11) med anordninger for individuell avbrytelse av drei-ningen av spolene på en måte som er vel kjent på området og som ikke utgjør noen del av oppfinnelsen.

Når det gjelder tråder med stor seighet og denier egnet til bruk som hjuldekk-forsterkninger, er det ønskelig å ha forholdsvis store pakningsspoler av den viste type. Når det framstilles tråder eller garn med liten denier, kan mindre og forskjellige typer av pakningsspoler settes i stedet hvor nødvendig. Den foran beskrevne føringsbane for trådene fra den nedre trommel 120 til pakningsspolene 140 tillater også pakning av trådene ved praktisk talt romtemperatur og muliggjør bedre trådenes innstilling i linje med føringene 138 sånn at skarpe vinkeldreininger av trådene unngåes. Pakning av trådene mens de er i opphetet tilstand er funnet uønsket.

Pakning av trådene 50' i enten tvunnet eller utvunnet tilstand er mulig ved maskinen ifølge oppfinnelsen. Når trådene skal tvinnes føres de gjennom en ring-vandrer som er dreibart montert på en ringtvinner 142 sorti beveges opp og ned i vertikalretningen ved en vandrestang 160 som strekker seg i lengderetningen av maskinens pakkeparti (fig. 11).

For ikke å avbryte den kontinuerlige drift av maskinen tas hver av spolene 140 individuelt av når de er fylt i den riktige pakningsstørrelse. For å sikre at leverin-gen av de enkelte tråder 50' til spolene som er tatt av ikke skal forstyrres, er det anordnet tapopptagende anordninger 144 plasert ved siden av maskinens pakkeparti. Disse anordninger 144 omfatter en drevet hespe 146 montert i praktisk talt rett vinkel med bæredelen 148. Bæredelen 148 har et U-formet tverrhode 149 ved sin øvre ende med ruller 150 festet til innerflatene av den U-formede del 149. Den l-formede bjelke eller enskinnebane 152 henger ned fra eller er montert på det overliggende tak ved siden av pakkepartiet og strekker seg parallelt dette. Rullene 150 muliggjør at den tapopptagende anordning lett kan føres på skinnen 152 til en hvilken som helst stilling rett ut for en trådspole som skal tas av. Hespen 146 er dreibart montert og drives ved en luftmotor 151 som er montert på samme. Trykkluft kan tilføres gjennom den hule bæredel 148 eller ved' hjelp av bøyelige forbindelser 153 fra en tilførselskilde. Hastigheten av den driven-de luftmotor kan selvfølgelig reguleres ved å endre mengden av trykkluft til motoren. Bruken av en friksjonsdrift såsom den beskrevne" luftmotor'gjør det mulig å regulere hastigheten av opptagningen på hes-pelen 146 ved å variere stramningen på trådene 50' når de opptas, på denne. Under den begynnende tredning på spolene eller under utskiftning av fulle spoler, er det først nødvendig at tråden tas opp av taphespelen 146 med samme hastighet som den leveres fra tromlene og med en konstant stramning av samme. Under operasjonen med å overføre tråden fra tapopp-tagningshaspelen til dens normale avtag-ning ved spolene 140. er det imidlertid nød-vendig at en rimelig grad av slakk kan fåes i tråden mellom trådføringen 138 og hes-pelen 146, for å tillate trådens innføring gjennom ringvandrerén og tvinneringen. Også når det skaffes en overføringshale på

spolene 140 er en tilstrekkelig stor slakk i garnet likeledes nødvendig for dette øyemed. Ved bruk av den luftdrevne haspel 146 kan den nødvendige slakk i tråden lett skaffes da haspelens 146 hastighet bestemmes av stramningen av tråden som tas opp av samme, idet hastigheten av luftmotoren som driver haspelen er meget følsom for belastning som anbringes på haspelen. Operatøren behøver bare manuelt å øke stramningen på tråden som vindes på haspelen 146 for å redusere avtagningshastig-heten for derved å skaffe den nødvendige lengde av garn for de ovenfor beskrevne manipulasjonstrinn. En hvilken som helst passende friksjon.sdrift kan hvis så ønskes, erstatte den beskrevne luftmotor.

Drivarrangementet for de forskjellige drevne elementer av maskinen er vist skjematisk i fig. 10a, 10b,og 11 og det menes at en detaljert forklaring av driftsanlegget er unødvendig da driftmåten lett vil være forståelig for fagmannen. Imidlertid er det ønskelig å framheve at et viktig trekk ved maskinen består i bruken av felles drift for kraften til alle de drevne elementer av maskinen. Dette arrangement sikrer at alle de drevne elementer, fra viskosepum-pene til tørketromlene, drives med syn-krone hastigheter og derved ytterligere sikrer jevnhet i trådbehandlingen. Enn-skjønt byggemekanismen og spindlene og-så kan drives fra en felles motor sammen med de andre drevne elementer, er det ikke ønskelig da spindlene må drives ved variable, store hastigheter avhengig av

tvinningen som skal meddeles trådene. Ved å drive byggemekanismen og spindlene fra en særskilt felles drivanordning sikres ens-artethet i tvinning og pakningsform mens jevnheten i framstillingsbehandling og tørkning er grunnet på en grad av felles

drivanofdninger for utførelsen av disse trinn.

Motorer 162 og 164 er begge montert ved den bakre ende av maskinens tørke-og pakkeparti i den foretrukne utførelses-form. Motor 162 driver akselen 166 som strekker seg i maskinens hele lengde tilbake til enden av dens spinneparti. Akselen 168 drives fra akselen 166 ved tann-hjulsrekken 170 og strekker seg i lengden av maskinens tørke- og pakkeparti. Hvert trommelpar 118 og 120 drives fra akselen 168.

Hvert par av strammerullene 44, 46 og 44 og 46' drives fra aksel 166 gjennom

koniske tannhjulsoverføringer 172 resp. 174. Ledevalsene 22 og 26 så vel som vis-kosepumpene 21 for maskinens spinneparti drives likeledes fra aksel 166 ved remmene 176 og 178 og planethjulsover-føring som vist. Aksel 180 driver alle ledevalser 26 og aksel 182 alle ledevalser 22. Aksel 184 strekker seg i lengden av maskinens spinneparti og driver viskosepumpe-ne 21 som er plasert ved filterenhetene 14, fig. 2, og leverer spinneoppløsning til spinnehodene 20 gjennom filterenhetene 14 med konstant leveringshastighet på kjent måte.

Den annen drivmotor 164, fig. 11, driver remmen 186 som strekker seg i lengden av maskinens pakkeparti, med egnede bæ-reskiver, såsom 188, anordnet med passende mellomrom for å sikre riktig stramning av remmen 186. Hver av spolene 140 er montert på en dreibar spindel som drives ved kontakt med remmen 186 som er alminnelig i forbindelse med vinding og tvinning.

En annen remskive 190 leverer kraft til skiven 192 ved remmen 194 og føYings-skivene 196. Skiven 192 driver paknihgs-byggemekanismen som igjen regulerer den opp- og nedadgående bevegelse av vandre-stangen 160 og trådføringsakselen 141. Som angitt kan en hvilken som helst egnet pakningsbyggemekanisme brukes og arrangementet som er vist for dette øyemed utgjør ingen del av oppfinnelsen.

For at maskinen og dens driftsmåte helt ut skal bli forstått, skal det nu angis et detaljert eksempel av den foretrukne framgangsmåte for den kontinuerlige framstilling av garntråder ved hjelp av maskinen. Metoden vil bli beskrevet i forbindelse med framstillingen av meget seige tråder ved hjelp av viskoseprosessen, men som tidligere angitt, er maskinen og metoden ikke begrenset hertil.

Ifølge den foretrukne metode presses en viskoseoppløsning, bestående av 7,62 pst. cellulose, 6,52 pst. alkali, 2,15 pst. total svovel.med en modenhet på 11,5 cc. (mengden av NH4CL som kreves til å gi en av-veiet viskosemengde) og med en viskositet på 45. sek. (kulefallmetoden), ut samtidig gjennom hvert av. de 48 spinnehoder 20 inn i et felles spinnebad plasert i beholderen 18. Sammensetningen av spinnebadet var som følger: 100 g/l svovelsyre, 263 g/l natriumsulfat og 38,6 g/l sinksulfat ved en temperatur på 52° C. Spinnebadet hadde en strømningshastighet på ca. 356 l/min. Spinnehodene var nedsenket 203 mm i spinnebadet.

Gårntrådene 50' som presses ut fra spinnehodene var trukket fra spinnebadet ved hjelp av den drevne valse 22 etter at de nyformede tråder var lagt om denne, og derpå sendt gjennom strekkbadet av varmt vann i beholderen 24 som hadde en temperatur på 85° C med en effektiv.berør-ingstid med samme på 0,6 sek. Trådene ble trukket ut av strekkebadet ved hjelp av valsen 26. Denne var drevet med større hastighet enn valsen 22 for å meddele trådene 50' en total strekning på 76,8 pst. mellom de to valser.

Den foran beskrevne framgangsmåte til framstilling av trådene er mere eller mindre alminnelig på området og danner ingen' del av oppfinnelsen, unntatt i forbindelse med maskinen og metoden som et hele.

Fra hver av valsene 26 ble de nylig formede tråder 50' ført til spinnebordet 30 ved hjelp av trådføringene 40. Skille- og føringskammene 38 førte trådene tversover spinnebordet 30 i praktisk talt rett vinkel med deres tidligere føringsretning. Etter å være forenet med tråden fra den åtte og førtiende spinnestilling, omfattet trådbåndet 48 trådender og ble trukket fra spinnebordet 30 ved hjelp av de drevne strammeruller 44 og 46. En svak slakking av trådene hvorav båndet 50 består var mulig mellom valsene 26 og strammerullene 44 og 46. Fra spinnebordet ble trådbåndet 50 ført gjennom regenerasjonstrauet 52 i berøring med et fortynnet, varmt syrebehandlingsbad som strømmer i motstrøm til samme. Væskeblandingen ved utløpet var som følger: 2,5 g/l svovelsyre, 8 g/1 natriumsulfat, lg/l sinksulfat. Temperaturen midtveis i trauet 95° C med væskestrømmen ved en hastighet på ca. 9,5 l/min gjennom trauet. Skille- og før-ingskammene 58 som er anbragt tversover trauet var anordnet i følgende orden angitt i mm fra trådbåndets inngang.spunkt 1 trauet 52; 152, 868, 1219, 1753 og 2286. Demningene 60 var anordnet i trauet 52 i følgende orden angitt i mm fra trådbåndets inngang; 406, 940, 1473 og 2007. Den effektive vandring av badet i trauet 52 var 2438 mm og den effektive behandlingstid av det bevegede trådbånd var 2,9 sek. Den ovenfor beskrevne væskebehandling, sikrer den fullstendige regenerasjon av trådene og tillater også i noen grad fjernelsen av urenheter fra trådene.

Fra regenerasjonstrauet 52 ble" trådbåndet 50 ført rundt strammerullene 44 og 46 og gjennom vasketrauet 68 ved hjelp av de positivt drevne strammeruller 44' og 46' anordnet, på den foran beskrevne måte idet en stramning på 0,44 pst. ble utøvet på trådbåndet mellom de to sett strammeruller. Vaske- og avsvovlingsbadet ble ført inn ved trauets 68 øvre ende og besto av varmt vann med en temperatur på 73° C med en strømningshastighet på ca. 38 l/min. Skillekammene 70 var anordnet i trauet i trinn med et trinn omfattende avstanden mellom demningsparene. Kammene var plasert i følgende trinn begynnende fra trådbåndets inngangspunkt angitt i mm, 51, 152, 254, 406, 558, 711, 914 og 1117. Avstanden mellom kammene' og traubunnen var 6,35 mm. Nedprésriings-stengene var plasert i følgende ^tririn fra den laveste ende av trauet 68 angitt i mm;

25, 76, 179, 279, 432, 584,, 736,. 940.

Nedpresningsstengene var anordnet til å hvile 12,7 mm fra-bunnen av trauet 68, idet demningene 78 var fjernet tilnærmet 2 mm fra trauets bunn, mens trauet 68 hadde et helningsfall på ca. 6,7 mm pr. 305 mm av trauet. Den effektive vandring av badet, var 10,16 m og den effektive behandlingstid for trådbåndet var 12,2 sek. under dets føring gjennom trauet 68.

Som foran angitt, kom trådbåndet 50 først i kontakt med vaskevannet som allerede hadde strømmet gjennom trauet 68 i berøring med trådbåndet. Når trådbåndet beveget seg framad i trauet 68, kom det etterhvert i berøring med renere behand-lingsvann. Trådbåndets 50 føring gjennom vasketrauet 68 bevirket en praktisk talt fullstendig og gjennomgående vaskning av trådene.

Effektiviteten av vaskingen, i trauet 68 er overraskende da lengden av vandrin-gen og den effektive behandlingstid av trådene er forholdsvis kort. Det er imidlertid antatt at "effektiviteten av vaskebe-handlingen på den ene side skyldes trådenes eller garnenes motstrømsbevegelse ved overflaten av det strømmende behand-' lingsvann med hvert garn spredd båndliknende ut ved hjelp av de tidligere beskrevne demninger og nedpressere på en måte som utsetter hver enkelt tynn tråd eller fiber som garnet inneholder for en fullstendig gjennomtrengning av behandlings-vanh, i forbindelse med anordningen av demningene i trauet hvilke danner en rekke malstrømmer i behåndlingsvæskén og også kaster behandlingsvannet mot under-siden av trådene når de passerer over hvert demningspar. Arrangementet av regenerasjonstrauet og demningene i trauet 68 representerer viktige endringer likeoverfor det som er tidligere kjent på området.

Ved utstrømningen fra regenerasj onstrauet 68 beveget trådbåndet 50 seg gjennom sluttbehandlingstrauet 92 som har rektangulær form og langt kortere lengde enn trauet 68, men med litt større dybde. Sluttbehandlingstrauet 92 ble holdt svakt hellende som foran angitt. Trauet 92 ble tilført en sluttbehandlingsoppløsning av oljetypen avpasset til bruk på de meget seige viskosetråder som ble framstilt. I forbindelse med foreliggende eksempel ble der anvendt et sluttbehandlihgspreparat som selges av Nopco Chemical Co. under vare-merket «Nopco 2169 M». Hver tråd 50' ble ført over vakuumavstrykeren 84 før inn-gangen i sluttbehandlingsbadet med hver tråd passerende gjennom en særskilt sliss 86 på avstrykeren hvorved overskuddsvann fra trauet 86 ble fjernet. Under passeringen gjennom sluttbehandlingsbadet ble trådene ført under overflaten av oppløs-ningen som vist i fig. 5f, og ved utgangen fra sluttbehandlingstrauet ble trådene ført over den annen vakuumavstryker 104 anordnet til å utøve et sug på hver enkelt tråd under passeringen over samme på den måte som er beskrevet i forbindelse med avstrykeren 84.

Trådbåndet 50 ble derpå viklet rundt det annet par strammeruller 44' og 46' som tjente som den stramningskontrollerende anordning for båndet. Fra den øvre rulle 44' ble trådbåndet ført til tørkebordet hvor

hver av båndets tråder ble plasert i stilling i skille- og føringskammene 114 anordnet på. tørke- og pakkebordet 110 på samme måte som beskrevet i forbindelse med spinnebordet. Kammen 114 var imidlertid anordnet i rekkefølge med avtagende bredde som vist i fig. 4h. Kammene 114 var plasert i par med deres hakepartier rettet mot hverandre for praktisk talt å fastlåse trådene etter at de først var plasert i deres respektive slisser mellom kammens tenner. Tråd 50" (fig. 4g) som var framstilt ved det

siste spinnested og derfor var den som sist ble forenet ni ed trådbåndet, ble først ført ut fra dette og rettet i praktisk talt rett vinkel med båndets bevegelsesbane ved hjelp av den dreibare trådføring 132. De øvrige tråder ble etterhvert fjernet fra båndet 50 og ført ved føringer 132 til de nedre trådføringstromler 120 hvorpå hver_ tråd ble viklet et antall ganger om tromlene 118 og 120 som var anordnet for hver tråd. Begge tromler 118 og 120 ble positivt drevet ved akselen på hvilken tromlene var montert på den i fig. 10 beviste måte. Tromlene 118 og 120 tjente ved å utøve individuell stramning på trådene som båndet 50 omfatter til å føre båndet samlet tversover tørke- og pakkebordet 110. Tromlene 118 og 120 virket derved som trådlager og trådframføringsanordning og tjente samtidig til funksjonen med tørk-ning av de etterbehandlede tråder.

En skjerm 154 var anordnet mellom hvert par tromler og spoler 140 som er plasert under disse for å hindre innbyrdes berøring mellom-trådene, hvilket kan resul-tere fra den utbulende virkning som fram-bringes av den store oppvindingshastighet på trådene.

Trådframføringstromlene 118 og 120 har i den foretrukne form en diameter på ca. 117 mm og trådene var gitt en effektiv tørketid på 28,1 sek. i berøring med tromlene. Den øvre trommel 118 var opphetet med damp av et trykk på ca. 0,7 kg/cms og ydet en temperatur ved overflaten på 115° til 120 C. Hver tråd var gitt 23 sløyfer pr. trommelpar ved deres passering om samme.

Fra tørketromlene ble trådene ført over føringene 134 for å gi trådene tid til å bli avkjølt før tvinningen, og derpå gjennom trådføringene 138 ned til spolene 140. Under framstillingen av meget seigt garn av den type som er beskrevet, ble trådene gitt en liten tvinning under pakningen. En ringtvinner ble brukt for dette øyemed en ringhøyde på 25 mm og en diameter på 203 mm. Spindlene eller spolene 140 ble dreiet med 3100 omdr./min" med en syklus på to kryssningsslag pr. min. som gir en pakket tråd med en Z-tvinn på 0,6 om-dr./cm.

Måten hvorpå den tappopptagende hespe 146 brukes er tidligere beskrevet noe detaljert, og det vil forståes at trådene leveres kontinuerlig fra tromlene 118 og 120 og at trådene 50' vil bli tatt opp av hespen 146 mens man fører tråden gjennom ringvandreren og ringtvinneren. Så-snart dette er utført og den frie ende av tråden er festet til spolen, begynner opera-tøren dreining av spolene enkeltvis, mens han samtidig sliter eller skjærer av tråd-partiet som fører til hespen 146.

Ved oppstrekning av trådbåndet gjennom de forskjellige skille- og føringskam-mer og gjennom behandlingstrauene, kan en håndbetjent, transportabel kam hensiktsmessig brukes som hjelp for operatøren i behandlingen av det store bånd av trådender. Også en rekke snorføringer 97 er anordnet midtveis på regenerasj onstrauet og vasketrauet for å tillate behandlingen av trådbåndet i form av en sammensatt snor før plaseringen av hver tråd i deres respektive stillinger i regenerasj onstrauet og vasketrauet idet tapopptagende ruller 25 og 108 brukes til å utøve stramning på snoren mens de enkelte tråder plaseres riktig.

De meget seige tråder, hvis framstilling nettopp er beskrevet, frambyr følgende fysikalske egenskaper: 1651 denier, styrke i tør tilstand 3.90 g/denier, styrke i våt tilstand 2,2 g/denier, en kondisjonert g/denier

-forlengelse på 12,1 pst. og en g/denier-forlengelse i våt tilstand på 22,1 pst. en tørrkrympning på 5,15 pst. og en våtkrymp-ning på 3,60 pst. Kordeltråder med de ovennevnte fysikalske egenskaper viste en utmattning på 65,6 timer målt på U. S. Rubber Company's strekkmattningsprøve-apparat. Det vil bemerkes at metoden og maskinen ifølge oppfinnelsen kan framstille kontinuerlig en ferdigbehandlet tråd med sterkt forbedrede fysikalske egenskaper, og at når først driften av maskinen er begynt, leveres et kontinuerlig ferdigbehandlet, pakket produkt ved et punkt som er fjernet i rett linje fra utpre.sningsstedet. Maskinen kan arbeide kontinuerlig i forlengede perioder, med lite eller uten tilsyn, og re-duserer derved antallet av nødvendige ope-ratører. Mengden av mindreverdige garntråder som framstilles er også meget mindre enn ved de alminnelige spole- og be-holderspinnemetoder. De forannevnte øns-ker er meget viktige på det område som oppfinnelsen vedrører og den her beskrevne . maskin og metode har vist seg istand til å oppfylle de angitte formål 1 på en meget fortjent måte.

Claims (17)

1. Våtspinningsmetode til kontinuerlig framstilling av et antall syntetiske tråder med praktisk talt ensartede egenskaper, omfattende samtidig spinning av et antall av flere fibre bestående garntråder, arran-

gere trådene side om side i samme plan for å danne et trådbånd, behandle trådene i det nevnte arrangement i en rekke til hverandre støtende væskebehandlingssoner, føre trådbåndet over et antall demninger som strekker seg tversover trådenes bane, å føre trådbåndet nær overflaten av væske-strømmene i de nevnte behandlingssoner, hvilke væsker strømmer med hvirvlende bevegelse i motstrøm til trådenes bevegelse hvorved behandlingens virkning økes og trådbåndets vandringslengde innkortes, karakterisert ved å avlede individuelt de våt-behandlede tråder fra trådbåndet etter den siste våtbehandlingssone, tørke de avlede-de tråder kontinuerlig og separat under stramning, og å tvinne de tørkede tråder kontinuerlig for å danne et antall atskilte garnpakninger, idet matningshastigheten og stramningen av trådene når de mates fra hver tørker til dens tvinner er lik for alle tråder hvorved der fåes garn med stor denier og seighét og ensartede tekstilegen-skaper.

2. Framgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at strømmer av behand-lingsvæske ved periodiske avbrytelser (opp-demninger) rettes vertikalt mot det fråm-adbevegede trådbånd fra dettes underside under båndets passering gjennom de nevnte soner og ved et flertall steder i disse soner for å lette en gjennomgående behandling av trådene..

3. Framgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, hvor trådenes stramning reguleres ved forutbestemte punkter under deres før-ing gjennom de nevnte behandlingssoner, karakterisert ved at brudte tråder fanges og tas opp fra trådbåndet ved disse punkter, hvilken fangning og opptagning av brudte tråder skjer praktisk talt med samme hastighet som den hvormed trådbåndet føres frem for derved å hindre avbrytelse i dannelsen og behandlingen av trådene opp til oppsnappelsespunktet.

4. Framgangsmåte ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at en sluttbehandling tilføres samtidig til hver av trådene i trådbåndet, idet overskudd av behandlingsvæske, som hefter til de bevegede tråder, fjernes kontinuerlig ved sug før sluttbehandlingen, og overskudd fra sluttbehandlingen fjernes kontinuerlig før trådene tørkes.

5. Maskin til utførelse av framgangs-måten ifølge hvilken som helst av de foregående påstander, hvor trådene fremstilles ved et punkt og avleveres ved et annet punkt, atskilt i linje fra det nevnte første punkt, i form av en ferdigbehandlet tråd-pakning, og som. omfatter anordninger til utsprøytning av et antall tråder i et felles koaguleringsbad for samme, skilleanordninger til i rekkefølge å arrangere trådene med mellomrom side om side i et felles plan for å danne et trådbånd, en rekke i linje til hverandre støtende væskebehandlingstrau for behandling av trådbåndet, og anordninger til å føre trådbåndet gjennom trauene, karakterisert ved anordninger (114) til i rekkefølge å fraskille trådene fra trådbåndet og et antall trådstrammende og trådtørkende anordinger (118, 120), en av disse anordninger for hver tråd.

6. Maskin ifølge påstand 5, karakterisert ved føringsanordninger (22, 26) til å avlevere de våte, nylig dannede tråder vertikalt oppad til et sted over utsprøytnings-anordningene, hvor atskillelsesanordning-ene (38) er plasert for å atskille trådene og for å lede dem i praktisk talt rett vinkel med deres vertikale bevegelseslinje.

7. Maskin ifølge en av påstandene 5 og 6, karakterisert ved anordninger til individuell føring av de fraskilte tråder i praktisk talt rett vinkel med båndets bevegelsesbane til tørkeanordningene.(118), og ved stramningsregulerende anordninger (118, 120) til å regulere stramningen av trådene under tørkningen sånn at denne kan utføres uten å avbryte de individuelle trå-ders vandringshastighet.

8. Maskin ifølge en av påstand 5—7, med trau som inneholder et varmt syre-regenerasjonsbad til behandling av trådene under deres føring-gjennom badet, anordninger til å holde trådene under en forutbestemt stramning under bevegelsen av trådbåndet gjennom det varme syreregene-rasjonsbad, og anordninger til å drive væsken i trauene i motstrøm mot trådenes bevegelse, karakterisert ved tverrgående demninger (78) og nedpresningsstenger (80) i noen valgte av de nevnte trau til å påvirke de enkelte fibre som omfatter en tråd og spre dem båndlignende ut for å lette behandlingsvæskens strømning gjennom trådene under deres passasje gjennom de valgte trau.

9. Maskin ifølge en av påstandene 5— 8 med et antall langstrakte grunne trau plasert i linje i trådbåndets bevegelsesbane, hvilke trau har en høyde ved den ene ende som er større enn ved den annen, et antall demninger som strekker seg tversover trau-enes bunn, et antall positivt drevne valser innskutt ved atskilte punkter mellom noen valgte av de nevnte trau for å tilføre forutbestemt og regulert stramning til trådene i det nevnte bånd ved de nevnte at- i skilte punkter, karakterisert ved at de trådtørkende og lagrende anordninger (118, 120) er anordnet til å virke som stram-nings- og matningsregulerende anordninger for trådene og pakningsanordningene som mottar trådene fra de nevnte anordninger.

10. Maskin ifølge påstand 9, med anordninger til å innføre en behandlingsvæske ved den høyeste ende av det nevnte trau, idet høyden av trauet er sånn at væsken ved sin tyngde kan strømme nedover i trauet med en forutbestemt hastighet, karakterisert ved at demningene (76, 78) er anordnet i tilgrensende par langs trauets lengde og er sånn arrangert i væs-kens bane at behåndlingsvæskén tvinges til å strømme delvis under en av hver av demningene som danner et par. og over den annen av hvert par.

11. Maskin ifølge påstand 5 med en opptrekingsånordning som avleverer trådene ved et punkt atskilt i hovedsaken vertikalt fra utsprøytningspunktet, karakterisert ved et i noen avstand over opptrekningsanordningen hellende anordnet spin-nebord (30), hvorpå en rekke i og for seg kjente atskilte trådskillende og — førende anordninger (38) er plasert hvorved tråden ledes enkeltvis gjennom disse skille- og føringsanordninger i form av et hellende bånd av atskilte og i samme plan beliggende tråder bevegelig i praktisk talt rett vinkel med trådenes vertikale avleverings-punkt fra opptrekningsanordningen.

12. Maskin ifølge påstand 5, 9 og 10, karakterisert ved et hellende tørke- og tvinnebord (110) praktisk talt i linje med trauene og hvorpå atskilte trådskillende og- førende anordninger (114) er plasert, og anordninger (46', 44') til å føre trådene fra væskebehandlingsbadet langs bordet i form av et bånd av atskilte og i samme plan beliggende tråder ved hjelp av skille-og føringsanordningene.

13. Maskin ifølge påstand 5, karakterisert ved at tvinne- og pakningsanordninger (140) er plasert under de dreibare stramme og -tørkeanordningene (118, 120) hvorfra trådene leveres over, og ved anordninger til føringsruller (134) sånn at trådene tvinnes og pakkes'ved praktisk talt romtemperatur.

14. Maskin ifølge påstand 11, karakterisert ved at førings- og skilleanordningene (114), som er plasert på spinnebordet, omfatter tilgrensende par av krokformede kammer (38) atskilt fra hverandre og med de krokformede partier av kammene vendt i motsatte retninger sånn at utilsiktet for-skyvning av de enkelte tråder fra deres stilling i det fremførte trådbånd praktisk talt er eliminert, hvilke kammer på i og for seg kjent måte er anordnet i rekkefølge med oppadstigende bredde fra bordets ene ende til den annen for å passe til det suk-sessive tillegg av enkelttråder til det frem-førte trådbånd.

15. Maskin ifølge 11 eller 14, karakterisert ved anordninger (51) forbundet med spinnebordet for å oppta og tømme ut overskudd av koaguleringsvæske som trekkes av de nylig dannede tråder mens de passerer tversover bordet.

16. Maskin ifølge påstand 12, karakterisert ved at tørke- og tvinnebordets før-ings- og skilleanordninger omfatter mot hverandre støtende par av krokformede kammer (38) atskilt "fra hverandre med de krokformede partier av de mot hverandre støtende kammer vendt i motsatte retninger, hvilke kammer er anordnet i rekke med avtagende bredde fra en ende av tørkebordet til den annen i forhold til antallet av tråder som er igjen i trådbåndet ved et gitt punkt.

17. Maskin ifølge påstand 13 og 16, karakterisert ved at de dreibare tørke- og matningsanordninger omfatter to atskilte, roterende tromler (118, 120) hvis akser heller mot hverandre, og anordninger (124) til å avstive tromlene ved deres frie ender, idet det er anordnet to tromler for hver av trådene i trådbåndet, og anordninger for å tilføre varme til minst en av tromlene.