NO300079B1 - Anordning for selektiv fordeling av meldinger over et kommunikasjonsnettverk samt abonnentterminal for behandling av selektivt fordelte meldinger over et kommunikasjonsnett - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår anordning for selektiv fordeling av meldinger over et kommunikasjonsnett som angitt i innledningen til krav 1 samt abonnenttermlnal for behandling av selektivt fordelte meldinger over et kommunikasjonsnett fra nevnte anordning som angitt i innledningen til hhv. kravene 8, 18 og 20.

Forskjellige kommunikasjonsnettverk, innbefattende kabel-TV (CATV), abonnent-TV (STV) og direkte kringkastende satellitt (DBS) systemer er tilgjengelig for fordeling av TV-programmer for underholdning, vær, nyheter og reklame. Operatørene av slike systemer kommuniserer typisk med deres abonnenter via postsystemet. Regninger, reklame, programoversikter og andre brev eller kort kan bli sendt til alle abonnentene, grupper av abonnenter eller individuelle abonnenter avhengig av den spesielle kommunikasjonen. Utnyttelsen av trykte materialer sendt via posten er dyrt og en sløsing av ressursene, spesielt hvor et kommunikasjonsnettverk allerede er på stedet som forbinder systemoperatørene med de enkelte abonnentene. Til nå har imidlertid brukeren av kommunikasjonsnett for sendinger av meldinger til abonnenter vært begrenset og en hver slik kommunikasjon har vært på en global basis til alle abonnentene samtidig. F.eks. innbefatter overføring av spesielt produserte programmer fra en operatør til abonnenter over kommunikasjonsnettet og bruk av et alfanummerisk tegn for å generere fremvisningen av tekstmeldinger på en videokanal. I sistnevnte tilfelle blir de alfanummer iske tegnene kombinert med videoprogramsignal ved mottakerenden for å frembringe et sammensatt kanalsignal for fordeling over nettverket som andre TV-kanalsignaler. Fordelingen av tekst og grafiske meldinger til individuelle abonnenter eller gruppeabonnenter har ikke vært mulig over eksisterende CATV, STV eller DBS systemer.

Det vil være fordelaktig å kunne tilveiebringe fordeling av spesifikke meldinger til individuelle abonnenter eller spesielle grupper med abonnenter via et CATV kommunikasjonsnettverk eller lignende. Bruk av et slikt system vil innbefatte utsendelse av abonnentregninger, personsøkermel-dinger, nødalarminformasjon, gruppespesifiserte eller målrettet reklame, påminnelsemeldinger, programmeldinger, programoversiktmeldinger, generell interessant informasjon av andre typer av tekst og/eller grafikkmeldinger. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et slikt system.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebrakt en anordning av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1, samt abonnenttermlnal av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av hhv. krav 8, 18, 20. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Terminalen, kalt omformer i det påfølgende, kan videre innbefatte innretning for å gjenvinne merkedata tilknyttet hvert meldingssignal, innretning som reagerer på merkedataen for å generere styresignaler for å påvirke venderinnretningen. Merkedataen kan også bli anvendt for å fremtvinge fremvisningen av en nødmelding ved å aktivere en omformer som har blitt slått av.

Innretninger kan også være anordnet for å bestemme om videosignalet er tilstede i den første banen og for å påvirke venderinnretningen for å sende ut kun det andre banemeldingssignalet når det ikke er noe videosignal tilstede i den første banen. Innretningen for å bestemme om et videosignal er tilstede kan innbefatte en videosynkrodetektor.

Videofremvisningsgeneratorinnretningen er anordnet i den andre banen til omformeren for å omforme mottatt meldingsdata til et videomeldingssignal for tilførsel til adderer og venderinnretningen. Et videosynkrosignal detektert i første banen blir ført til videofremvisningsgeneratoren for bruk ved synkronisering av videomeldingssignalet til et videosignal båret i den første banen.

Det kan videre være anordnet en omformer for behandling av signaler mottatt fra et kommunikasjonsnett en første databane for behandling av et mottatt videosignal, en andre databane for behandling av et mottatt meldingssignal, og et lager koblet med den andre banen for lagring av meldingsdata. Innretningene er også anordnet for å gjenvinne styredata tilknyttet det mottatte meldingssignalet. Innretning, som reagerer på gjenvunnet styredata, sender ut andre banes meldingssignal kombinert med første banes videosignal, sender ut det andre banemeldingssignalet alene eller lagrer det andre banemeldingssignalet i lageret for senere gjenvinning og fremvisning. En melding som venter på indeks er generert for bruk når meldingsdata er lagret i lageret. En innretning kan dessuten være anordnet for å bestemme om et videosignal er tilstede i første banen og for å sperre utgangen til et kombinert signal fra første og andre banen med mindre et videosignal er tilstede.

I tillegg til omformeren er et apparat anordnet for selektiv fordeling av meldinger over et kommunikasjonsnett. En adresserbar styrer kommuniserer med flere abonnentterminaler. Hver av abonnentterminalene er tildelt en primær meldingsgruppe. En valgt av abonnentterminaler tildeles en eller flere meldlngsundergrupper. Tekstmeldingene innføres til den adresserbare styreren for påfølgende overføring til en abonnenttermlnal eller gruppe med terminaler for fremvisning. Meldingene er merket med fordelingsdata, som definerer idet minste en primær meldingsgruppe eller meldingsundergruppe for å motta meldingen. De merkede tekstmeldingene blir overført over nettet sammen med signaler fra nettservicefrembringeren.

Det kan være anordnet innretninger for generering av et vilkårlig kortmerke for en melding. Et vilkårlig kortmerke kan bli anvendt f.eks. for å spre en melding til abonnenter tildelt samme meldingsundergruppe uten hensyn til deres prlmærmeldlngsgruppe. Fordelingsdatafelt kan alternativt bli latt være blanke (eller fylt med en spesiell kode, slik som en streng med nuller) for å sende en melding globalt.

Meldingene kan bli sendt sammen med styredata i en adresserbar datastrøm ført på nettverket. Båndbreddetildelingsinnret-ninger, operativt forbundet med den adresserbare styreren, tildeler båndbredden innenfor datastrømmen blant meldingene. Båndbreddetildelingsinnretningen kan tildele mer båndbredde til meldinger med en høy prioritet enn meldinger som har en lavere prioritet.

Overføringen av en melding over nettet kan bli periodisk gjentatt for en forutbestemt tidsperiode. Dette vil øke sannsynligheten for at hver abonnent som skal motta meldingen virkelig vil motta den. Dersom en abonnent mottar meldinger f.eks. via en omformer som er drevet av en svitsjet utgave, kan en melding ikke bli mottatt første gangen den er overført. Ved samme tidspunktet vil imidlertid omformeren bli slått på og meldingen vil bli oppfanget av en gjentatt overføring.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et blokkdiagram av et kabel-TV-nettverk ifølge oppfinnelsen; Fig. 2 viser et blokkdiagram til en adresserbar omformer for bruk ved en mottakerkabel-TV-service og meldinger i samsvar med foreliggende oppfinnelse; og Fig. 3 viser et flytdiagram over adresserbar styrerutine i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Figur 1 viser et kabel-TV-system. Det skal bemerkes at oppfinnelsen kan bli anvendt ved forskjellige typer kommunikasjonsnett, innbefattende STV og DBS systemer og er ikke begrenset til den viste CATV utførelsesformen.

Et kabel-TV-nettverk fordeler tjenester fremskaffet av forskjellige programselgere slik som "Home Box Office" (HBO) og andre leieprogramselgere, betaling pr. program og kun kabel-TV-program. Slike tjenester er generelt betegnet med blokken 10 på fig. 1, sendes ved å anvende velkjente komponenter over CATV fordelingsmediaet 14 for fordeling til abonnentene. Fordelingsmedia 14 kan innbefatte koaksial kabel, fiberoptisk kabel eller andre transmisjonsmedier. Ved et fjerntliggende sted blir CATV servicesignalene innført via en signalsplitter 16 til en abonnenttermlnal ("omformer") 18, som muliggjør en abonnent å innstille en bestemt kanal for å motta en ønsket tjeneste for fremvisning på et TV-apparat 20. Omformeren 18 sørger også for andre funksjoner, slik som et grensesnitt med en fjernstyrer 22, deskrambling av skramblede betalingssignaler og ytterligere funksjoner som er i og for seg kjent. I samsvar med foreliggende oppfinnelse er et meldingsindikeringslys 19 anordnet på omformeren for å vise en abonnent at en melding har blitt lagret i omformeren for gjenvinning. I en alternativ utførelsesform kan en mel-dingskøskjerm være anordnet på abonnentens TV for å indikere en hver melding som venter på å bli gjenvunnet.

Ved begynnelsen av kabelsystemet muliggjør en adresserbar styrer 24 systemoperatøren å kommunisere med de enkelte abonnentomformerene. I den senere tid har adresserbare styrere blitt anvendt ved begynnelsen av kabelen for å autorisere eller deautorisere individuelle omformere for å motta betalingssignaler. En adresserbar styrer opprettholder en database med alle abonnentene i systemet. Databasen inneholder informasjon innbefattende serviceautorisasjoner og omformeradressedata for hver abonnent.

I samsvar med foreliggende oppfinnelse inneholder den adresserbare styreren 24 dessuten gruppeinformasjon angående abonnentene til spesifikke meldingsgrupper. Hver abonnenttermlnal i systemet er tildelt en primær meldingsgruppe og kan dessuten være tildelt en eller flere meldlngsundergrupper. Terminalen identifiseres altså av en bestemt adresse. På denne måten, tillater den adresserbare styreren 24 selektiv spredning av meldingen til de enkelte abonnentene, til spesifikke grupper av abonnenter eller til alle abonnenter. Den adresserbare styreren kan også ha en innretning for å sammensette, modifisere og lagre meldinger for fordeling. Ved begynnelsen av kabelen blir slike meldinger innført til den adresserbare styreren via en brukerterminal 26.

En adresserbar styrer 24 er også koblet med debiteringssystemet 28 ved begynnelsen av kabelen. Debiteringssystemet opprettholder opptegning av tjenester levert til hver abonnent og frembringer regninger som skal bli sendt til abonnentene for debiteringsformål. Debiteringssystemet kan også inneholde en opptegning av abonnentens betaling. I samsvar med foreliggende oppfinnelse danner debiteringssystemet 28 dessuten meldinger og overfører de til den adresserbare styreren 24 for spredning til abonnentene. Slike meldinger kan inneholde regninger og/eller forfallsmeldinger såvel som andre kontoinformasjoner.

Ved tidligere kjente systemer overfører den adresserbare styreren 24 adresse- og styredata til abonnentomformeren via en separat FM databane på nettet. I foreliggende oppfinnelse kan den samme databanen bli anvendt for kommunikasjon av tekst og grafiske meldinger. Dataen er koblet til CATV nettet via et kommunikasjonsmodem 30. En adderer 12 er anordnet for sending av tekst/grafikkmeldinger og styredata fra den adresserbare styreren 24 over nettet sammen med CATV servicesignaler. Ved en foretrukket utførelsesform blir meldingsinformasjonen i tid innblandet med andre styreinfor-masjoner fra den adresserbare styreren i samsvar med velkjent multipleks teknikk. I den alternative utførelsesform blir meldingsinformasjonen sendt på en frekvens separat fra den adresserbare styreinformasjonen. Ytterligere informasjoner er mulig hvor meldingsinformasjonen blir sendt på separate databærere eller data innleiret i video- eller audiosignaler til TV-signalene på kabelfordelingssystem.

For å tilveiebringe gruppespredning av meldinger, er systemets omformerbestand brutt ned til en flernivågruppe-struktur. Ved en tonivågruppestruktur er f.eks. hver omformer tildelt som et element av en primærgruppe og kan også bli tildelt til en eller flere undergrupper. Forskjellige primærgrupper blir anvendt for å oppdele omformerene basert på et geografisk område, fordelingsområde eller en hver annen parameter. Undergrupper kan bli anvendt for å oppdele abonnentene i grupper av spesiell interesse, slik som frivillige brannmenn, sivilarbeidere, kabel-TV-ansatte og lignende. Undergruppene kan også være definert for forskjellige sosioøkonomiske grupper, abonnenter med spesiell interesse, målgrupper eller andre parametere av interesse.

Ved å tildele gruppe- og undergruppeidentifisereren til individuelle abonnentomformere kan spesifikke meldinger bli rettet direkte til medlemmer av bestemte grupper og undergrupper. Den adresserbare styreren 24 dirigerer meldingene til spesifikke abonnentgrupper ved å anvende primærgruppe- og undergruppeidentifiserere. Den adresserbare styreren kan også erstatte spesifikke identifiserere med vilkårlige identifiserere i en primær- eller undergruppemeldespesifikasjon. Som et eksempel kan et spesielt system være tildelt primær-gruppeidentifisereren til hver forskjellig geografisk områdesystem. En undergruppeidentifiserer kan definere sivilarbeidere. Ved nødtilfelle kan en adresserbar styrer 24 fordele en melding til sivilarbeiderene i alle områdene ved å anvende en vilkårlig identifiserer for primærgruppen og sivilarbeideridentifisereren for undergruppen.

Figur 2 viser en CATV omformer for bruk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Signalene fra et kabelsystem blir splittet opp ved en splitter 40 til en første bane generelt betegnet 41 og en andre bane generelt betegnet 43. I den første banen avstemmer en konvensjonell RF omformer 42 til en ønsket kabelkanal og det valgte signalet blir demodulert i en konvensjonell demodulator 44. Dersom kanalen inneholder betalingsprogrammer og abonnenten er autorisert til å motta den spesielle betalingstjenesten, blir en konvensjonelle deskrambler 46 klargjort av en mikroprosessor 56 for å deskramble signalet slik at abonnenten kan se disse. I et hvert tilfelle kan første banevideosignalet bli koblet gjennom svitsjen 50 til en modulator 52 for sending til abonnentens TV-apparat.

I den andre banen blir styresignaler og meldingssignaler fra den adresserbare styreren 24 gjenvunnet av en adresserbar datamottaker 54. Mottakeren 54 er typisk en konvensjonell FM-datamottaker som gjenvinner styre- og meldingsdata fra en adresserbar datastrøm på kabelnettet. Den gjenvunnede dataen blir ført til mikroprosessoren 56 for videre behandling som beskrevet nedenfor.

Mikroprosessoren 56 opereres i samsvar med operasjonssoftwa-ren lagret i ROM 58. En ikke-flyktig RAM 60 med batteri 62 er også anordnet for bruk med mikroprosessoren 56. Behandlingen av styredata av mikroprosessoren 56 er av konvensjonell art. I samsvar med foreliggende oppfinnelse behandler mikroprosessoren 56 også meldingsdata.

Meldingsdata sendt av den adresserbare styreren 24 og mottatt av en adresserbar datamottaker 54 inneholder meldingsinfor-mas jon såvel som merkedata inneholdende gruppe- og under-gruppeidentif iserere for meldingen (fordelingsdata) og valgvis styredata for bruk ved aktiveringssvitsjen 50. Mikroprosessoren 56 mottar meldingssignalet, utfører en gyldighetstest på dataen (f.eks. en kontrollsumberegning eller kvalitetskontroll) og tolker fordelingsdata for å bestemme om meldingen er for behandling av abonnentens terminal. Dersom en melding ikke skal bli sendt til en bestemt omformer, blir den ignorert. Alle meldingene som er rettet til omformeren enten spesifikt (f.eks. via omformerens bestemte adresse), ved gruppe eller globalt er lagret i RAM 60 for påfølgende gjenvinning og fremvisning. RAM 60 har tilstrekkelig kapasitet for å lagre flere meldinger for senere opphenting og fremvisning av abonnenten. Meldingene dirigert til omformeren og innført til RAM 60 kan alternativt bli umiddelbart ført ut for fremvisning på abonnentens TV-apparat .

Merkedata for en melding kan inneholde styrekoder som indikerer om meldingene skal bli lagret for senere opphent-ning av abonnenten, fremvist umiddelbart mens den blokkerer den valgte videokanalen (dvs. overstyrer løpende videoprogram) eller fremvises umiddelbart ved overlagring av alfanummeriske tegn og/eller grafikk på toppen av et videoprogram som blir sett av abonnenten. Merkedata kan også instruere mikroprosessoren til å sende ut et strømforsyning-på-signal til en nødstrømforsynings-på-krets 74. Dette anvendes når nødmeldinger skal sendes (f.eks. for sivil-forsvaret eller brannmenn) og abonnentens omformer er slått av. Ved konvensjonelle adresserbare omformere, blir den adresserbare datamottaker og mikroprosessor alltid aktiv når enheten er plugget inn, som tillater tilførsel av nødstrøm-forsyning-på. Ved mottakelse av et strømforsyning-på-signal vil omformeren og TV-apparatet bli slått på og aktivert for fremvisning av nødmeldingen.

Når en melding skal bli fremvist, blir meldingsdataen utført fra mikroprosessoren 56 på linjen 70 til en konvensjonell videofremvisningsgenerator 66 anordnet i omformeren. Et krystall 68 tilveiebringer et stabilt klokkesignal for videofremvisningsgeneratoren. Videofremvisningsgeneratoren 66 sender ut et videosignal inneholdende et alfanummerisk og/eller grafisk bilde som er spesifisert av meldingsdataen. Bildet er koblet med en inngang til svitsjen 50 og også med en konvensjonell adderer 48 som kan innbefatte f. eks. en operasjonsforsterker for å addere sammen to inngangssignaler. Den andre inngangen til addereren 48 er videosignalet behandlet av første banen 41 til omformeren. Utgangen til addereren 48 er koblet med den andre inngangen til svitsjen 50. En tredje inngang til svitsjen 50 mottar videosignalet direkte fra første bane 41.

Svitsjen 50, som kan innbefatte en konvensjonell halvleder-svitsj , aktiveres av mikroprosessoren 56 via en linje 72 og sender ut enten det mottatte videosignalet fra første banen 41, det mottatte videosignalet kombinert med meldingssignalet ut fra addereren 48, eller meldingssignalet ut fra videofremvisningsgeneratoren 66. Signalet ut fra svitsjen 50 moduleres av modulatoren 52 for fremvisning på en abonnents TV-apparat.

Valget av et signal for utsending fra svitsjen 50 kan baseres på forskjellige kriterier. Dersom ikke noe videosignal er tilstede i den første banen 41 når det skal fremvises en melding (f.eks. i tilfelle av en nødmelding eller dersom en abonnents service har blitt oppsagt), vil meldingsbildet alene bli valgt slik at den kan bli betraktet uten inter-ferens fra den første banen 41. Dersom det ikke er noe videosignal i den første banen, vil synkrodetektoren 64 ikke låse horisontalt eller vertikalt synkrosignal normalt tilknyttet et videosignal og ut fra et signal til mikroprosessoren 56 indikativ for dette tilfellet. Som reaksjon derpå vil mikroprosessoren 56 sende ut et svitsjstyresignal på linjen 72 for å koble modulatoren 52 kun med utgangen til videofremvisningsgeneratoren 66.

Ved et annet tilfelle vil et nødmeldingssignal fra begynnelsen av kabelen ha en styrekvote i sin merkedata som direkte instruerer mikroprosessoren 56 til å sende ut et styresignal på linjen 72 for påvirkning av svitsjen 50 for å sende ut kun meldingen. Hvor en ikke iblandet melding er involvert, og et videosignal er betraktet av en abonnent, vil svitsjen 50 bli påvirket til å sende ut det kombinerte signalet fra addereren 48. På denne måten vil meldingen bli overlagt videoprogrammet som betraktes.

I overlagringsmodusen, vil videofremvisningsgeneratoren 66 bli synkronisert med videosignalet i første banen til omformeren ved å anvende det detekterte synkrosignalet fra detektoren 64. Dersom mikroprosessoren bestemmer at ikke noe videosignal er tilstede, vil den kommandere videofremvisningsgeneratoren til å generere sitt eget synkrosignal. Ved en alternativ utførelsesform, kan bestemmelsen av mikroprosessoren 56 at det ikke er noe videosignal i første banen 41 bli tolket som indikasjon på at abonnentens TV-apparat ikke er i bruk for øyeblikket. Ved dette tilfellet vil meldingen bli lagret i RAM 60 for senere gjenvinning og fremvisning for abonnenten, og mikroprosessoren 56 vil frembringe en melding som venter for indikering til abonnenten slik som en lysende lampe 19 på omformeren, som tilveiebringer et bestemt signal på omformerkanalnummerfremvis-ningen eller generere meldingsventende skjerm for fremvisning på abonnentens TV-apparat når dette slås på. Ved gjenvinning fra RAM 60, vil abonnenten ordinært bli tillatt å stryke meldingen fra omformeren, f.eks. ved å føre inn en strykekom-mando via omformerens fjernstyreenhet.

Figur 3 viser et eksempel på en software-rutine som kan bli utført av den adresserbare styreren 24 i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Rutinene går først gjennom et bibliotek med meldinger for å stryke de som har utløpt. Abonnentens database blir så oppdatert ved å muliggjøre at en systemoperatør kan tillegge nye abonnenter eller detektere data for eksisterende abonnenter. Systemoperatøren kan så tilføye nye meldinger til meldingsbiblioteket eller redigere eksisterende meldinger. Fagmannen vil se at tre hoved-funksjoner i den viste rutinen kan bli alternativt utført ved et fleroppgaveoperasjonssystem slik at funksjonen kan bli utført uavhengig istedenfor etter hverandre.

Den viste rutinen begynner ved blokken 80, og ved blokken 82 blir en meldingsverdi satt til null. Ever melding i et bibliotek med meldinger blir løpende sendt ved begynnelsen av kabelen har et meldingsnummer tilknyttet den og nummerene blir opprettholdt i en etter hverandre følgende rekkefølge. Når nye meldinger blir tilføyd blir meldingsverdien øket og når meldingene strykes blir meldingsverdiene redusert.

Ved blokken 84 blir neste melding testet med hensyn til om den er utløpt. Hver melding vil typisk være kun sendt i en begrenset tidsperiode. Tidsperioden er henvist til som "gjentagelsesvarighet" for hver melding. Meldingene blir periodisk sendt på nytt i løpet av deres gjentagelsesvarighet slik at dersom en abonnenttermlnal ikke fanger opp meldinger første gangen den sendes, vil den ha en ytterligere mulighet for å gjøre dette. Dersom gjentatt varighet av en melding har passert, vil meldingen bli betraktet som å ha utløpt og dette faktumet detekteres ved blokken 86. Styringen blir så ført til blokken 88, hvor meldingen blir strøket fra biblioteket. Ved blokken 90 blir nummerene til de øvrige meldingene i biblioteket oppdatert. I visse tilfeller, kan en systemopera-tør ønske å utelukke meldingsutløp ved å tildele en ubegren-set gjentagelsesvarighet. Dersom f.eks. en melding er sendt til en individuell abonnent med krav om betaling av en forfallen regning, kan operatøren ønske at meldingen forblir inntil betalingen er mottatt. En slik melding vil ikke løpe ut og må manuelt bli annullert av systemoperatøren. Abonnenten vil ikke ha tillatelse til å stryke meldingen.

Ved blokken 92, foretas en bestemmelse om siste melding i biblioteket ha blitt testet. Dersom dette ikke er tilfelle, fortsetter prosessen inntil alle meldinger har blitt testet og biblioteket har blitt renset opp med hensyn til utløpende meldinger.

Etter at biblioteket har blitt oppdatert, føres styringen til blokken 94 hvor systemoperatøren er gitt en mulighet til å tilføye en ytterligere abonnent eller redigere data for en løpende abonnent. Dersom en abonnentopptegning skal bli tilføyd eller redigert, går styringen til blokken 96 og systemoperatøren får beskjed om å tildele gruppe- og undergruppeidentifiserere for abonnenten. Som nevnt ovenfor, kan gruppeidentifisereren være området som betjener abonnenten. En undergruppeidentifiserer kan være tilknyttet en spesifikk interesse til abonnenten eller sosialøkonomiske kriterier, etc. Ved blokk 98, blir gruppe- og undergruppe-identif isererne lagret i det adresserbare styrelageret med øvrig abonnentdata slik som abonnentens navn, adresse, nettjenester som det er abonnert på. Fagmannen på området vil se at selv om flytdiagrammet på fig. 3 kun viser spesifikke trinn nødvendig for utførelsen av oppfinnelsen, kan ytterligere informasjon angående abonnenten (f.eks. navn og adresse) bli innført av systemoperatøren på konvensjonell måte.

Etter at gruppe- og undergruppeidentifiserere har blitt lagret, fortsetter den adresserbare styreren 24 med å initialisere abonnent's omformer med tilførbare identifiserere som angitt ved blokken 100. Dette gjøres via den adresserbare databanen på samme måte som en omformer er initialisert med serviceautorisasjonsdata.

Etter at abonnentdata har blitt tilføyd eller redigert, gis systemoperatøren en mulighet til å tilføye eller redigere en melding i meldingsbiblioteket. Dersom operatøren velger dette valget ved blokken 102, blir styreren ført til blokken 104 hvor den adresserbare styreren tildeler et nytt meldingsnummer. Ved blokken 106, blir fordelingsdata tildelt meldingen som reaksjon på informasjon innført av systemoperatøren. Fordelingsdata definerer hvilke gruppe og/eller undergruppe meldingen skal bli spredt til. Fordelingsdata vil også innbefatte en hver styrekode spesifisert av systemoperatøren. Ved blokken 108 får systemoperatøren beskjed om å tildele en prioritet til meldingen. En nødmelding (f.eks. instruksjoner til frivillige brannmenn for å reagere på et anrop) vil bli tildelt høyest prioritet, mens andre meldinger vil bli tildelt lavere prioriteter på en skala frembragt av systemet. Høyprioriterte meldinger vil måtte bli sendt oftere enn lavprioriterte meldinger. Av denne grunn beregner ved blokken 110 den adresserbare styreren og lagrer båndbreddetildelingen for alle meldinger i biblioteket. Meldingene blir sendt periodisk sammen med abonnentterminalautorisasjonsdata og andre styredata nødvendig for operasjon av systemet. Siden datakanalen kun har en fast båndbredde, er det nødvendig å tildele båndbredden blant de forskjellige datasignalene. Autorisasjonsdata vil typisk utgjøre 80$ av båndbredden, styredata vil utgjøre 10% av båndbredden og 10% av datakanal-båndbredden vil bli reservert for meldinger. For hver tiende pakke med sendt data, vil således 80 inneholde autorisasjonsdata, en vil inneholde styredata og en vil inneholde meldingsdata. Selv om det kan være utallige meldinger i biblioteket ved et hvert gitt tidspunkt, vil en enkel høyprioritetsmelding bli tildelt mestedelen av meldingsdata-båndbredden. Dette sikrer at nødmeldingene når frem til bestemmelsesstedet uten forsinkelse.

Ved blokken 112, vil systemoperatøren få beskjed om å tildele gjentagelsesvarigheten for meldingene som blir tilføyd eller redigert. En spesiell melding kan bli gjentatt i flere minutter, flere timer eller flere dager avhengig av omsten-dighetene for å øke sannsynligheten for å den vil bli mottatt av alle medlemmene i gruppen eller undergruppen hhv. undergruppene til hvilken den er redigert. Etter at alle parameterene for en melding har blitt definert, blir meldingstekst og/eller grafikk ført inn og meldingen sammen med relevant merkedata blir tilføyet meldingsbiblioteket for overføring over kommunikasjonsnettet. Rutinen returneres så til blokken 82 og prosessen fortsetter.

Det skal bemerkes at foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et selektivt meldingsfordelingsskjema for kommunikasjonsnett, slik som kabel-TV-system. Selv om foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet i forbindelse med en foretrukket utførelse derav, vil fagmannen på området se at et utall tilpasninger og modifikasjoner kan bli gjort uten at dette avviker fra oppfinnelsens ramme, slik som fremsatt i kravene.

Claims (20)

1. Anordning for selektiv fordeling av meldinger over et kommunikasjonsnett, karakterisert ved en adresserbar styrer for kommunikasjon med flere abonnentterminaler betjent av et kommunikasjonsnett; en innretning operativt forbundet med den adresserbare styreren for tildeling av hver av abonnentterminalene til en primærmeldingsgruppe; en innretning operativt forbundet med den adresserbare styreren for tildeling av en valgt av abonnentterminalene til en eller flere meldlngsundergrupper; en innretning for innføring av tekstmeldinger til den adresserbare styreren for påfølgende overføring til en abonnenttermlnal for fremvisning; en innretning operativt tilknyttet den adresserbare styreren for merking av meldingen med fordelingsdata som definerer idet minste en primærmeldingsgruppe eller meldingsundergruppe for å motta meldingen; og en innretning for sending av merket tekstmeldinger over nettet sammen med signaler fra nettservicetilveiebringeren.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den innbefatter en innretning operativt forbundet med den adresserbare styreren for å generere nevnte vilkårlige merke for en melding for derved å tillate meldingen å bli mottatt av et ekspandert sett med abonnentterminaler som ikke er begrenset til en spesifikk primærmeldingsgruppe og meldingsundergruppe-kombinasjon.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved en innretning operativt forbundet med den adresserbare styreren for å generere et vilkårlig merke for en melding.

4. Anordning ifølge krav 2 - 3, karakterisert ved at meldingene er sendt sammen med styredata i en adresserbar datastrøm på nettet.

5. Anordning ifølge krav 2 - 4, karakterisert ved en båndbreddetildelingsinnretning operativt tilknyttet den adresserbare styreren for tildeling av båndbredde innenfor datastrømmen blant meldingene.

6. Anordning ifølge krav 2 - 5, karakterisert ved at båndbreddetildelingsinnretningen tildeler mer båndbredde til meldinger som har en høy prioritet enn til meldinger som har en lav prioritet.

7. Anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 6, karakterisert ved en innretning operativt tilknyttet den adresserbare styreren for periodisk å gjenta overføring av en melding over nettet for en forutbestemt tidsperiode.

8. Abonnenttermlnal for behandling av selektivt fordelte meldinger over et kommunikasjonsnett fra anordningen ifølge krav 1, hvor hver av abonnentterminalene innbefatter en første bane for behandling av et mottatt videosignal, med signalene fra nettverktjenesteleverandøren, en andre bane for behandling av et mottatt meldingssignal innbefattende innretning for gjenvinning av merkedata tilknyttet meldingssignalet, karakterisert ved en innretning som reagerer på merkedata for generering av styresignaler, og en svitsj som reagerer på styresignalet for selektiv utsending av det behandlede videosignalet fra den første banen, det andre behandlede meldingssignalet fra den andre banen, eller et kombinert utgangssignal innbefattende både det behandlede videosignalet og det behandlede meldingssignalet .

9. Terminal ifølge krav 8, karakterisert ved at bestemmelsesinnretningen innbefatter en videosynkrodetektor.

10. Terminal ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved innretning som reagerer på merkedata for aktivering av terminalen for å sende ut en nødmelding dersom terminalen er deaktivert ved tidspunktet meldingen er mottatt.

11. Terminal ifølge krav 8 - 10, karakterisert ved videofremvisningsgenerator i den andre banen for å omforme mottatt meldingsdata til et videomeldingssignal for å tilføre en adderer og nevnte svitsj .

12. Terminal ifølge krav 8 - 11, karakterisert ved innretning for detektering av et videosynkrosignal i den første banen; og innretning for å innføre videosynkrosignalet i videofremvisningsgeneratoren for bruk ved synkronisering av videomeldingssignalet til et videosignal på første banen.

13. Terminal ifølge krav 8 - 12, karakterisert ved innretning for å bestemme om et videosignal er tilstede i den første banen; og innretning som reagerer på bestemmelsesinnretningen for å påvirke svitsjen for å sende ut kun det andre banemeldingssignalet når det ikke er noe videosignal tilstede i den første banen.

14. Terminal ifølge krav 8 - 13, karakterisert ved en lagerinnetning koblet med den andre banen for lagring av meldingsdata tilveiebrakt fra meldingssignalet, og en innretning som reagerer på de gjenvunnede merkedata for utsending av meldingsdata kombinert med et behandlet videosignal fra den første banen, utsending av nevnte meldingsdata alene eller lagring av meldingsdata i lagerinn-retningen.

15. Terminal ifølge krav 8- 14, karakterisert ved innretning for å generere meldingsventeindikering når meldingsdata er lagret i lageret.

16. Terminal ifølge krav 8 - 15, karakterisert ved innretning for gjenvinning av meldingsdata fra lageret; og innretning for utføring av gjenvunnet meldingsdata.

17. Terminal ifølge et hvilket som helst av kravene 8-16, ka rakterisert ved innretning som reagerer på gjenvunnet merkedata for aktivering av terminalen for å sende ut en nødmelding dersom terminalen er deaktivert ved tidspunktet meldingen er mottatt.

18. Abonnenttermlnal for behandling av selektivt fordelte meldinger over et kommunikasjonsnett fra anordningen ifølge krav 1, hvor hver av abonnentterminalene er karakterisert ved at de innbefatter en innretning for behandling av et mottatt video-servicesignal innbefattende signalene fra nettserviceleverandørene for å tilveiebringe et videoprogram til en fremvisningsinn-retning, en innretning for behandling av et mottatt meldingssignal for selektivt å tilveiebringe en melding for å sende ut til fremvisningen, innbefattende en innretning for å gjenvinne multinivåfordelingsdata innbefattende primaermeldingsgruppe-identif iserere og meldingsundergruppe-identifisererne tilknyttet med det mottatte meldingssignalet, en innretning som reagerer på primaermeldingsgruppen og meldingsundergruppe-identifisererne i den gjenvunnede fordelte data for å bestemme om det mottatte meldingssignalet er merket for abonnentterminalen, og en innretning som reagerer på bestemmelsesinnretningen for å omforme det mottatte meldingssignalet til melding for utføring til fremvisningen dersom det mottatte meldingssignalet er merket for terminalen.

19. Terminal ifølge krav 18, karakterisert ved innretning for selektiv fremvisning av mottatte meldinger alene eller i kombinasjon med et servicesignal fra den første banen.

20. Abonnenttermlnal for behandling av selektivt fordelte meldinger over et kommunikasjonsnett fra anordningen ifølge krav 1, hvor hver av abonnentterminalene er karakterisert ved en første bane for behandling av et mottatt videoservicesig-nal innbefattende signalene fra nettjenesteleverandøren, en andre bane for behandling av et mottatt meldingssignal; en innretning for gjenvinning av fordelingsdata tilknyttet en mottatt melding; en innretning som reagerer på gjenvunnet fordelingsdata for å bestemme om den mottatte meldingen er merket for abonnentterminalen; og en innretning som ragerer på bestemmelsesinnretningen for å omforme den mottatte meldingen til et alfanummerisk videosignal for utsending i kombinasjon med videoservicesignalet dersom mottatt melding er merket på terminalen.