NO970821L - Opphentbar ekspansjonspakning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører generelt opphentbare ekspansjonspakninger for bruk i underjordiske brønnboringer, og i en foretrukken utførelse av denne, tilveiebringer den nærmere bestemt en opphentbar ekspansjonspakning som det kan settes torsjonsmoment gjennom, og som har høy styrke og et redusert tverrsnittsareal.

Opphentbare ekspansjonspakninger blir vanligvis ledet inn i en underjordisk brønnboring opphengt i et serviceverktøy som i sin tur er opphengt i røret som går til dorens overflate. Slike ekspansjonspakninger blir vanligvis benyttet for to hovedformål - å tilveiebringe et frigjørbart anker for å hindre langsgående bevegelse i forhold til brønnboringen og for å tilveiebringe en frigjørbar ringtetning mellom partier av brønnboringen over og under pakningen.

Når brønnboringen er foret med rørformet beskyttelsesforingsrør, utføres ekspansjonspakningens forankringsfunksjon med herdede kjeftlignende gripeelementer kjent som "slips" (holdekiler) som, i motsetning til sitt navn, virker til å hindre slipp eller glipping av ekspansjonspakningen inne i foringsrøret. Holdekilene er vanligvis utformet til å rage radielt utad fra pakningen, og når utraget, bite i foringsrørets indre overflate. På denne måte tillater pakningens holdekiler å påføre krefter mot pakningen uten at det fører til bevegelse av pakningen inne i brønnboringen. En type holdekile kjent som en "toveis" holdekile tillater at både strekk- og trykkrefter blir påført pakningen uten å frembringe lengdeveis bevegelse av pakningen i forhold til føringsrøret.

Tetningsfunksjonen til pakningen blir vanligvis utført med flere ringformede "gummiorganer" plassert i aksielt sammentrykkbare ringformede fordypninger utformet på ekspansjonspakningens ytre overflate. Når sammentrykket svinger fordypningene gummiorganene radielt utad for å tette mot den indre overflate av foringsrøret. Vanligvis sammenfaller den aksielle sammentrykning av fordypningen med den radielt utad utføring av holdekilene for dermed å "innspenne" pakningen i foringsrøret.

Det skal forstås fra det foranstående at kompliserte mekaniske og/eller mekaniske mekanismer er nødvendig for effekt å oppnå hovedfunksjonene til pakningen. Mekanismene er nødvendigvis plassert i tverrsnittsområder mellom de indre og ytre overflater av pakningen. I de senere år har det blitt stadig viktigere å komprimere disse mekanismer til mindre og mindre tverrsnittsarealer av pakningene for å tilveiebringe øket strømningsareal gjennom pakningene. F.eks., ved enkelte fraktureringsoperasjoner, syrebehandling og gruspakkingsoperasjoner, og kombinasjoner av disse, er det svært ønskelig å benytte en pakning som har et stort gjennomstrømningsareale, mens den samtidig har evnen til å tette mot nye trykk og bevegelse på grunn av høye belastninger påført pakningen.

I de senere pakningskonstruksjoner, som med de fleste konstruksjonsdesigner, blir avveininger vanligvis foretatt i et forsøk på å optimalisere konstruksjonene for den tiltenkte bruk av pakningene. Generelt, en pakning som hadde øket forankringsevner eller trykktettende evner ville følgelig ha et redusert strømningsareal. Motsatt, en pakning som hadde et stort strømningsareal ville vanligvis være begrenset i sin forankrende og tettende evne. Disse tidligere pakningskonstruksjoner er derfor ikke egnet for bruk i de operasjoner som krever stort strømningsareal, høy trykktetning og forankring mot høye belastninger.

En annen ønsket egenskap på opphentbare pakninger er evnen til å påføre moment gjennom pakningen mens den kjøres inn eller ut av brønnboringen. Slik moment kan benyttes til å få pakningen til å passere gjennom en hindring i foringsrøret, betjene annet utstyr, etc. Ved tider er det også ønskelig at pakningen skal kunne roteres inne i foringsrøret når moment påsettes pakningen og får pakningen til å rotere som en enhet, dvs. med alle eller stort sett alle partier av pakningen roterende sammen.

Mekanismer for å tillate gjennom føring av moment i en pakning og å hindre relativ dreining av pakningsdeler, som med forankrings- og tetningsmekanismene diskutert ovenfor, er nødvendigvis plassert i pakningens tverrsnittsareal. Derfor medførte disse trekk av en pakningskonstruksjon tidligere vanligvis et minsket strømningsareal, redusert forankringsevne, redusert tetningsevne eller en kombinasjon av disse.

Fra det foranstående kan det ses at det ville være svært ønskelig å tilveiebringe en ekspansjonspakning som effektivt utnytter dens tverrsnittsareal for dermed samtidog å oppnå et stort strømningsareal, høy motstand mot aksielle og radielle krefter påført denne, høy trykktettende evne, evnen til å kunne føre moment gjennom pakningen, og evnen til å hindre relativ dreining mellom deler av pakningen. Det er følgelig et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en slik ekspansjonspakning.

Ved utførelse av prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse, i samsvar med en utførelse av denne, er en pakning tilveiebragt som er en opphentbar momentgjennomføringspakning, hvis utførelse tillater store mengder gjennomstrømning. Pakningens tverrsnittsareal innbefatter mekanismer som forankrer pakningen mot høye belastninger, tette mot høye trykk og hindrer relativ dreining mellom deler i pakningen.

I samsvar med en foretrukken utførelse av den foreliggende oppfinnelse, hvor et antall nye trekk av denne er kombinert sammen, er en pakning tilveiebragt som innbefatter en rørformet dor, foringsrør-holdekiler plassert på dorens utvendige overflate, gummiorganer plassert på dorens utvendige overflate, øvre og nedre trykkelementer for aksielt å sammentrykke gummiorganene, øvre og nedre kiler for radielt å utføre foringsrør-holdekilene, en dor-holdekile mellom det øvre trykkelement og doren, en (li-ring frigjøringsmekanisme for å frigjøre den nedre kile for aksiell forskyvning i forhold til doren, en clutch radielt mellom foringsrør-holdekilene og doren, og en splittet ring radielt mellom den øvre kile og doren.

Foringsrør-holdekilene er toveis-holdekiler av tønnetypen med en serie omkretsmessig avstandsbeliggende spalter utformet på disse. Clutchen hindrer dreining av foringsrør-holdekilene i forhold til doren mens pakningen blir kjørt ned i brønnen. Den har en serie omkretsmessige avstandsbeliggende utspring utformet på seg for inngrep med spaltene på foringsrør-holdekilene. Cluthen har også en hellende øvre flate for inngrep med foringsrør-holdekilene og presse disse radielt innad når pakningen hentes opp etter å ha blitt innsatt.

Doren har to aksielt forløpende spalter på sin utvendige overflate. Den øvre kile bærer en tapp som går inn i en av spaltene for å hindre relativ dreining mellom doren og den øvre kile. Tappen forløper også inn i en av spaltene på foringsrør-holdekilene for å hindre relativ dreining mellom den øvre kile og foringsrør-holdekilene. Den nedre kile bærer en låsekile som går inn i den andre av spaltene på doren. Låsekilen hindrer relativ dreining på den nedre kile i forhold til doren.

Deler av doren som er utsatt for radielt innad rettede belastninger har gjenger eller aksielt avstandsbeliggende tenner utformet på seg for å fordele belastningene over den ytre overflate av doren for dermed å hjelpe til å hindre sammenklapping av doren. På denne måte kan doren være utformet med et forholdsvis tynt tverrsnitt og ha en forholdsvis stor gjennomstrømningspassasje. Serier av gjenger eller vinklede tenner er også mer effektiv bruk av tilgjengelig pakningstverrsnitt ved å eliminere store rampeflater som vanligvis finnes på ekspansjonspakninger.

Et eksempel på utnyttelse av gjenger og aksielt avstandsbeliggende tenner for å fordele belastninger og effektivt trykke sammen pakningens tverrsnitt kan finnes i dor-holdekilen. Dorholdekilen benytter små indre tenner for å gripe dorens ytre overflate. Utvendige gjenger på dorholdekilen og korresponderende indre gjenger på det øvre trykkelement fordeler jevnt den innad rettede kraft over den ytre overflate av dor-holdekilen, som dermed fordeler kraften over dorens utvendige overflate.

Frigjøringsmekanismen benyttes til å frigjøre pakningen etter at den har blitt innsatt. En C-ring er plassert på doren aksielt nedad fra et hus og har indre gjenger som kontakter gjenger på dorens utvendige overflate. C-ringen har også aksielt avstandsbeliggende ytre flater som er i kontakt med aksielt avstandsbeliggende indre flater på en frigjøringshylse. Slike multiple sammenpassende flater reduserer forskyvningsstørrelsen som er nødvendig for å frigjøre C-ringen for radielt utad bøying for å løsgjøre gjengene.

Trekkene opplistet ovenfor er blant de gitt ved den viste foretrukne utførelse av den foreliggende oppfinnelse. Andre trekk vil fremgå ved en betraktning av den detaljerte beskrivelse fremlagt nedenfor. Det vil hurtig forstås av fagmannen at disse trekk kan benyttes individuelt eller enhver kombinasjon i en pakning som oppviser prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Bruken av den viste pakning krever ikke offer av strømningsarealet for å oppnå andre muligheter. Moderne frakturering, syrebehandling, gruspakking og kombinerte operasjoner blir dermed fremmet ved bruk av en pakning som oppviser prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 1A-1D er kvarte snittriss av påfølgende aksielle partier av en ekspansjonspakning som oppviser prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse, der pakningen er utformet for nedkjøring i en underjordisk brønn; Fig. 2 viser et snittriss gjennom pakningen i forstørret målestokk, tatt langs linjen 2-2 ifølge fig. 1C; Fig. 3 viser et snittriss gjennom pakningen i forstørret målestokk, tatt langs linjen 3-3 ifølge fig. 1C; Fig. 4 viser et snittriss gjennom ekspansjonspakningen i forstørret målestokk, tatt langs linjen 4-4 ifølge fig. 1C; Fig. 5A-5D viser kvarte snittriss av suksessive aksielle partier av pakningen, som illustrerer en utforming av denne der pakningen er innsatt i foringsrøret i brønnen; Fig. 6A-6D er kvarte snittriss av suksessive aksielle partier av pakningen, som illustrerer en delvis frigjort stilling av denne; og Fig. 7A-7D viser kvarte snittriss av suksessive aksielle deler av pakningen, som illustrerer en helt frigjort stilling for denne.

En ekspansjonspakning 10 er vist i fig. 1A-1D som innehar prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse. Pakningen 10 er vist i en form der pakningen er kjørt inn i en underjordisk brønn. I den følgende detaljerte beskrivelse av utførelser av den foreliggende oppfinnelse representativt illustrert i vedlagte figurer, blir retningsbegreper slik som "øvre", "nedre", "oppad", "nedad", etc. benyttet i forhold til den illustrerte pakning 10 som den avbildet i de vedlagte figurer.

Det skal forstås at pakningen 10 kan benyttes i vertikale, horisontale, inverterte eller skrånende orienteringer uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelses prinsipper. For hensiktsmessig illustrering, viser fig. IA-ID pakningen 10 i aksielle partier, men det skal forstås at pakningen er en kontinuerlig enhet, der den nedre ende 12 i fig. IA er kontinuerlig med den øvre ende 14 ifølge fig. IB, den nedre ende 16 ifølge fig. IB er kontinuerlig med den øvre ende 18 i fig. 1C og den nedre ende 20 i fig. 1C er kontinuerlig med den øvre ende 22 ifølge fig. ID.

Det vises nå spesielt til fig. IA, hvor pakningen 10 innbefatter et øvre parti 24 som letter innspenning av pakningen i foringsrøret 146 i en brønnboring 148 (se fig. 5A-5D). Et rørformet øvre adapter 26 og rørformet øvre rørstuss 28 muliggjør feste av pakningen 10 til et konvensjonelt serviceverktøy (ikke vist) som påfører en strekkraft mot det øvre rørstykket og en trykkraft mot det øvre adapter for å innspenne pakningen. En nedad forløpende og utvendig gjenget del av serviceverktøyet skrus inn i indre gjenger 30 på det øvre rørstykket 28 og en utvendig skulder på serviceverktøyet kontakter aksielt det øvre adapter eller overgangsstykket 26. Når det er ønsket å innsette pakningen 10, trekker de nedad ragende og utvendige gjengede partier av serviceverktøyet aksielt oppad i det øvre rørstykket 28, som dermed påfører strekkraften mot det øvre rørstykket, og den utvendige skulder på serviceverktøyet skyver aksielt nedad på det øvre adapter 26, som dermed påfører den samme og motsatte trykkraft mot det øvre adapter 26. Det skal forstås at andre metoder kan benyttes for å påføre en strekkraft mot det øvre rørstykket 28 og en trykkraft mot det øvre adapter 26 uten å avvike fra prinsippene ifølge oppfinnelsen. F.eks. blir serviceverktøy ofte benyttet for å innspenne ekspansjonspakninger, hvilke serviceverktøy ikke har foranstaltninger for skruing inn i indre gjenger 30, men benytter en skjærtapp 34 for frigjørbart å påføre en strekkraft i det øvre rørstykket 28.

Det øvre adapter 26 er gjengeirmfestet til et rørformet øvre hus 32 som koaksielt og utvendig overlapper det øvre rørstykket 28. Skjærtapper 34 og 36 blir installert sideveis gjennom det øvre hus 32 og inn i det øvre rørstykket 28. Tappen 36 hindrer utilsiktet innspenning av pakningen 10 ved å hindre aksiell bevegelse av det øvre rørstykket 28 i forhold til det øvre hus 32 inntil tilstrekkelig kraft har blitt påført det øvre rørstykket og det øvre adapter 26 for å avskjære tappen 36. Dermed, når pakningen 10 setter seg fast, beveger det øvre rørstykket 28 seg aksielt oppad i forhold til det øvre hus 32, som avskjærer tappen 36.

Tappen 34 blir drevet gjennom det øvre rørstykket 28 og inn i serviceverktøyet (ikke vist) for å hindre rotasjonsbevegelse av serviceverktøyet i forhold til det øvre rørstykket. Tappen 36 hindrer rotasjonsbevegelse av det øvre rørstykket 28 i forhold til det øvre hus 32. Moment kan også påføres det øvre rørstykket 28 fra serviceverktøyet ved hjelp av

åtte omkretsmessige avstandsbeliggende slisseutformede åpninger 38 (kun to av disse er synlig i fig. IA) for å rotere pakningen 10. Rotasjon av pakningen 10 er ønskelig under visse omstendigheter, slik som når en hindring eller rusk og rask blir påtruffet når pakningen blir kjørt ned i brønnen. Ettersom det også er fordelaktig for utvendig partier av pakningen 10 å rotere under disse omstendigheter, innbefatter pakningen spesialutformede trekk, nærmere beskrevet nedenfor, som muliggjør at de ytre deler roterer når moment blir påført det øvre rørstykke 28 fra serviceverktøyet.

Det vises nå spesielt til fig. IB, hvor ekspansjonspakningen 10 også innbefatter en tetningsdel 38 som virker til å utføre en ringtetning mellom pakningen og foringsrøret 146 når pakningen blir innsatt (se fig. 5A-5D). En rørformet dor 40 er gjengeirmfestet til det øvre rørstykket 28 og forløper nedad fra dette. Den rørformede dor 40 har en stort sett glatt utvendig overflate 42 på hvilke tre ringer 44 er utvendig og glidbart plassert. Ringene 44 er kjent for fagmannen som paknings- "gummiorganer" og kan være tilvirket av egnet elastomert materiale for de temperaturer og trykk som kan bli erfart mens pakningen 10 blir innsatt i brønnen. Aksielt skrevende over gummiorganene 44 er to delvis koniske beskyttelseshylser 46 som delvis overlapper gummiorganene utad. Hylsene 46 tilveiebringer et beskyttelsestiltak mot sliping av gummiorganene 44 når pakningen 10 blir kjørt i brønnen og beskytter mot ekstrudering av gummiorganene 44 radielt mellom pakningen og foringsrøret 146 når pakningen blir innspent (se fig. 5A-5D).

Et rørformet øvre trykkelement 48 er gjengeirmfestet til det øvre hus 32 og får aksielt nedad fra dette. Det øvre trykkelement 48 kontakter glidbart den utvendige overflate 42 på doren 40, slik at når pakningen 10 blir innsatt og doren 40 beveger seg aksielt oppad med det øvre rørstykket 28 i forhold til det øvre hus 32, vil det øvre trykkelement bevege seg nedad i forhold til doren og kontakte den øverste av hylsene 46 for dermed å trykke sammen gummiorganene 44 mellom det øvre trykkelement og et rørformet nedre trykkelement 50. Det nedre trykkelement 50 kontakter også glidende den utvendige overflate 42 på doren 40, slik at de øvre og nedre trykkelementer 48 og 50 skrever aksielt over gummiorganene 44 og beskyttelseshylsene 46.

Antiekstruderingsringer 52 og 54 er anordnet på de øvre og nedre trykkelementer 48 og 50 respektivt, og kontakter glidende den utvendige overflate 42 på doren 40. Når pakningen 10 er innsatt, hindrer antiekstruderingsringene 52 og 54 ekstrudering av gummiorganene 44 radielt mellom de øvre og nedre trykkelementer 48 og 50 respektivt. Søkeren foretrekker for antiekstruderingsringene 52 og 54 å være konvensjonelle radielt innad pressede spiralringer slik at intet radielt gap foreligger mellom ringene og dorens 40 utvendige overflate 42.

En spesialkonstruert rørformet dorholdekile 56 er fastholdt radielt mellom det øvre trykkelement 48 og doren 40. Dorholdekilen 56 hindrer aksielt nedad rettet bevegelse av doren 40 i forhold til det øvre trykkelement 48, som dermed opprettholder sammentrykning av gummiorganene 44 mellom trykkelementene 48 og 50 etter at pakningen 10 har blitt innsatt. En tapp 58, installert på tvers gjennom det øvre trykkelement 48 og inn i en av en serie omkretsmessige avstandsbeliggende spalter 60 går delvis aksielt gjennom dorholdekilen 56, hindrer rotasjon av dorholdekilen i forhold til det øvre trykkelement.

Selvom kun en aksielt nedadgående spelt 60 er synlig i fig. IB, innbefatter dor-holdekilen 56 flere spalter 60 som omkretsmessig alternerer mellom aksielt oppad og aksielt nedad gående orienteringer for å gi dor-holdekilen fleksibilitet. En annen aksielt gående spalt 62, ikke synlig i fig. IB (se fig. 7B), forløper fullstendig aksielt gjennom dorholdekilen 56 og tillater dorholdekilen å bli radielt innad sammentrykket. Dorholdekilen 56 innbefatter en serie aksielt avstandsbeliggende omkretsmessig utformede tenner 64 for å gripe den utvendige overflate 42 av doren 40. Fortrinnsvis er tennene 64 herdet slik at de biter inn i overflaten 42. Tennene 64 kan utformes separat eller fortrinnsvis være spiralmessig utfomet som gjenger med en stigning på omlag 1,524 mm. For enveis grep av doren 40 (dvs. hindre aksiell bevegelse nedad, men ikke oppad, av doren 40 i forhold til det øvre trykkelement 48), er tennene 64 vinklet aksielt oppad.

Dorholdekilen 56 blir radielt innad presset for å gripe den utvendige overflate 42 av doren 40 ved rampe-kontakt mellom de utvendige gjenger 66 utformet på dorholdekilen og samvirkende utformet innvendige gjenger 68 på det øvre trykkelement 48. For radielt innad pressing av dorholdekilen 56 når dorholdekilen presses aksielt nedad, er de utvendige gjenger 66 fortrinnsvis radielt skråstilt på deres nedad vendende flanker og de samvirkende utformede indre gjenger er fortrinnsvis radielt skråstilt på deres oppad vendende flanker. Bemerk at dorholdekilen 56 vil bli presset aksielt nedad og vil dermed bli presset radielt innad når tennene 64 er i inngrep med den ytre overflate 42 på doren 40 og doren blir aksielt presset nedad i forhold til det øvre trykkelement 48 (f.eks. når pakningen 10 blir innsatt).

For å tilveiebringe en første nedad rettet spennkraft for dermed først å presse dorholdekilen 56 radielt innad, er en alminnelig bølgefjær 78 aksielt sammentrykket mellom dorholdekilen og en avstandsring 72 plassert aksielt mellom det øvre hus 32 og det øvre trykkelement 48. Inntil avstandsstykket 72 er en port 74 som går sideveis gjennom det øvre trykkelement 48 og tilveiebringer fluidkommunikasjon mellom brønnboringen 48 og det øvre rørstykket 28, slik at et undertrykk ikke skapes mellom det øvre rørstykket og det øvre trykkelement når det øvre rørstykket beveger seg aksielt oppad når pakningen 10 blir innsatt.

Aksielt avstandsbeliggende tenner 64 og aksielt forløpende gjenger 66 og 68 virker til å fordele kreftene som skilles sammentrykningen av gummiorganene 44, og fra den radielt utad vendte rampeflate på foringsrør-holdekilene beskrevet nedenfor, over den ytre overflate 42 på doren 40. På denne måte hjelper dorholdekilen 56 til å hindre sammenklapping av doren 40, som tillater at doren har en større indre diameter 76 for gjennomstrømning av fluider.

Det vises nå spesielt til fig. 1C hvor pakningen 10 innbefatter et foringsrør-holdekileparti 78 for forankring av pakningen mot aksiell bevegelse i forhold til foringsrøret 146 (se fig. 5C). Når pakningen 10 er innsatt, forskyves foringsrørholdekilene 80 radielt utad og aksielt avstandsbeliggende herdede omkretstenner 82 biter inn i foringsrøret 146. Bevegelsen radielt utad med foringsrørholdekilene 80 skyldes rampeflatekontaktene mellom holdekilene og en rørformet øvre kile 84 og en rørformet nedre kile 86, som tilsammen skrever aksielt over foringsrørholdekilene.

Foringsrørholdekilene 80 er av toveistypen kjent for fagmannen som holdekiler av "tønne-typen", som betyr at de er dannet av et enkelt stykke av rørformet materiale hvor en serie omkretsmessig avstandsbeliggende, alternerende oppad og nedad aksielt forløpende spalter 88 har blitt utformet. På grunn av det resulterende materialuttak, er foringsrør-holdekilene 80 bøyelig og kan utvides og sammentrykkes radielt utad og innad. Tenner 82 er fortrinnsvis tildannet utvendig på aksielt motsatte ender av foringsrørholdekilene 80, slik at når foringsrørholdekilene blir ført radielt utad, er tennene 82 radielt innad støttet av øvre og nedre kiler 84 og 86.

Foringsrørholdekilene 80 er i glideinngrep med den utvendige overflate 42 på doren 40. En rørformet clutch 90 er plassert radielt mellom foringsrørholdekilene 80 og doren 40 i en underskjæring 92 utformet på foringsrørholdekilene, og er festet til doren med festeorganer 96 som forløper sideveis gjennom clutchen og inn i doren. Clutchen 90 har en rekke omkretsmessig avstandsbeliggende og aksielt nedad forløpende fremspring 94 utformet på seg som, når innsatt i spalten 88 i foringsrørholdekilene 80, hindrer rotasjon av foringsrørholdekilene i forhold til doren 40. Mens pakningen 10 blir kjørt ned i brønnen hindrer clutchen 90 bevegelse aksielt oppad av holdekilene 80 i forhold til doren 40. Cluthen 90 har også en aksielt oppad og radielt utad hellende øvre endeflate 98 som, når det er ønsket å frigjøre pakningen 10 etter at den har blitt innsatt, kontakter en samvirkende utformet nedad vendende flate tildannet på foringsrørholdekilene 80 (se fig. 7C) for å hjelpe til å trekke sammen foringsrørholdekilene radielt innad som vil bli beskrevet i nærmere detalj nedenfor.

Den øvre kile 84 er gjengeirmfestet til det nedre trykkelement 50 og ligger radielt utad over doren 40. Den øvre kile 84 er frigjørbart festet mot aksiell bevegelse i forhold til

doren 40 med to skjærtapper 102, hvor kun en av disse er synlige i fig. 1C. Skjærtapper 102 forløper sideveis gjennom den øvre kile 84 og inn i en splittet ring 104. Splittringen 104 er radielt utad og gjengeinnfestet til doren 40 og er aksielt splittet (se fig. 7B). for å tillate at den kan utvides radielt utad for installering på doren. På denne måte behøver

doren 40 ikke å være underskåret for å sørge for installering av splittringen 104, som

tillater at doren opprettholder sin utvendige overflate 42 og krever dermed ikke en minskning av den indre diameter 76 i dette parti 78 av pakningen 10. Det gjengede feste av splittringen 104 til doren 40 fordeler aksielt kreftene påført splittringen over den ytre overflate 42 av doren 40, som bidrar til dorens styrke. Splittringen 104 hindrer aksielt oppad rettet bevegelse av den øvre kile 84 i forhold til doren 40 mens pakningen 10 blir kjørt ned i brønnen. Etter at pakningen 10 har blitt innspent og frigjort, er splittringen 104 i kontakt med det nedre trykkelement 50 og hindrer dermed aksielt nedad forskyvning av det nedre trykkelement i forhold til doren 40 (se fig. 7B).

Når pakningen er innsatt kontakter en nedad vendende ytre konisk flate 106 utformet på den nedre ende av den øvre kile 84 rampeflatemessig foringsrørholdekilene 80, som dermed presser foringsrørholdekilene radielt utad. To skjærtapper 108 (kun en av disse er synlig i fig. 1C) forløper sideveis gjennom den øvre kilen 84 og inn i to av spaltene 88 på foringsrørholdekilene 80. Skjærtappene 108 hindrer rotasjon av foringsrørholdekilene 80 i forhold til den øvre kile 84. Hver av skjærtappene 108 forløper også sideveis inn i en av to aksielt forløpende spalter 110 (kun en av disse er synlig i fig. 1C) utformet på den utvendige overflate 42 av doren 40. Skjærtappene 108 hindrer dermed også dreining av den øvre kile 84 i forhold til doren 40, men tillater aksiell nedad rettet bevegelse av den øvre kile i forhold til doren.

Mens pakningen 10 blir kjørt ned i brønnen kontakter en radielt utad og aksielt nedad hellende skulder 109 utformet på den ytre overflate 42 av doren 40 en komplementært utformet hellende flate 111 (se fig. 5C) utformet på foringsrørholdekilene 80 for radielt innad spenn av foringsrørholdekilene å hindre aksiell oppad forskyvning av foringsrørholdekilen i forhold til doren 40.

Det refereres nå i tillegg til fig. 2, når et tverrsnittsriss av pakningen 10 tatt langs linjen 2-2 ifølge fig. 1C er vist. I dette riss kan måten som foringsrørholdekilene 80, den øvre kile 84 og doren er sammenknyttet på tydeligere sees. Ti skjærtapper 112 går radielt gjennom foringsrørholdekilene 80 og inn i den øvre kiles 84 koniske flate 106. Skjærtapper 112 fester frigjørbart holdekilene 80 mot aksiell bevegelse i forhold til den øvre kile 84 inntil pakningen 10 er innsatt, som dermed hindrer utilsiktet innspenning dersom pakningen blir hentet opp mens den blir kjørt ned i brønnen.

Det vises i tillegg nå til fig. 3 hvor et tverrsnittsriss av pakningen 10 tatt langs linje 3-3 ifølge fig. 1C er vist. I dette riss kan den måte som utspringene 94 på clutchen 90 griper spaltene 88 i foringsrørholdekilen 80 tydelig ses.

Det vises igjen til fig. 1C, hvor den nedre kile 86 har en oppad vendende, utvendig, konisk, øvre endeflate 114 utformet på seg. Når pakningen 10 blir innsatt kontakter den koniske flate 114 rampemessig foringsrørholdekilene 80 som dermed presser foringsrørholdekilene radielt utad.

Et rørformet hus 118 er gjengemessig og koaksielt festet til den nedre kile 86 forløper nedad fra denne. En stoppring 119 er utformet på huset 118 og forløper nedad fra dette radielt inntil den ytre overflate 42 av doren 40. To aksielt oppad ragende spalter 116 (kun en av disse er synlig i fig. 1C) er utformet på den nedre kile 86. En låsekile 120 er plassert i hver av spaltene 116 aksielt mellom den nedre kile 86 og huset 118. Hver kile 120 forløper sideveis inn i et aksielt forløpende kilespor 122 (kun en er synlig i fig. 1C) utformet på dorens 40 utvendige flate 42. På denne måte hindres den nedre kile 86 fra rotasjonsbevegelse i forhold til doren 40. Bemerk imidlertid at låsekilene 120 ikke forhindrer aksiell bevegelse oppad av doren 40 i forhold til den nedre kile 86.

Det vises i tillegg nå til fig. 4 hvor et tverrsnittsriss av pakningen 10 tatt langs linjen 4-4 ifølge fig. 1C er vist. I dette riss kan måten som låsekilene 120 kontakter spaltene 116 og kilesporene 122 tydelig ses.

Det refereres nå spesielt til fig. ID hvor pakningen 10 innbefatter et frigjøringsparti 124 som, etter at pakningen har blitt insatt (se fig. 5A-5D), kan benyttes til å frigjøre pakningen for opphenting fra brønnen. Et rørformet ytre hus 126 er gjengemessig og koaksielt festet til huset 118 og forløper nedad fra dette. Det ytre hus 126 overlapper radielt utad en C-ring 128 som kontakter stoppringen 119 utformet på huset 118 og som har et C-formet tverrsnitt, på grunn av spalten 121 aksielt og radielt utformet gjennom denne, som gjør det mulig for denne å utvide seg radielt utad.

C-ringen 128 er spesialutformet for å fordele krefter påført denne aksielt langs den ytre overflate 42 av doren 40. C-ringen 128 kontakter gripende den utvendige overflate 42 på doren 40 med en serie innvendige og aksielt avstandsbeliggende og omløpende tenner 130 som fortrinnsvis er gjenger. Tennene 130 griper tilsvarende utformede tenner 131 utformet på den utvendige overflate 42. Dermed, når C-ringen 128 er fatholdt radielt innad, kontakter stoppringen 119 aksielt C-ringen, idet aksiell bevegelse av huset 118 i forhold til doren 40 blir forhindret. Krefter som tenderer til å forskyve huset 118 aksielt nedad i forhold til doren 40, slik som de krefter som opprettholder foringsrørholdekilene 80 radielt utad som biter inn i foringsrøret 146 (se fig. 5C), blir fordelt av tennene 130 langs den ytre overflate 42 av doren 40, som dermed hjelper til å hindre sammenklapping av doren. C-ringen 128 blir fastholdt radielt innad ved radiell kontakt mellom tre ytre og aksielt avstandsbeliggende fremspring 132 utformet på C-ringen, og tre innvendig og aksielt avstandsbeliggende tilsvarende utformede fremspring 134 utformet på en rørformet frigjøringshylse 136. Frigjøringshylsens fremspring 134 overlapper radielt utad fremspringet 132 inntil det er ønsket å frigjøre huset 118 for aksiell nedad rettet bevegelse i forhold til doren 40. Frigjøringshylsens fremspring 134 er plassert radielt mellom det ytre hus 126 og C-ringen 128.

Frigjøringshylsen 136 er frigjørbart festet mot aksiell bevegelse i forhold til det ytre hus 126 med fire skjærskruer 138 (kun to av disse er synlig i fig. IB) som forløper sideveis gjennom det ytre hus og inn i frigjøringshylsen 136. Når det er ønsket å frigi pakningen 10 etter at den er blitt innsatt, forflyttes frigjøringshylsen 136 aksielt oppad i forhold til det ytre hus 126 ved å påføre en kraft aksielt oppad mot det radielt innad forløpende parti 142 utformet på frigjøringshylsen, som dermed avskjærer skjærskruene 138 og forskyver fremspringene 134 slik at de ikke lenger fastholder fremspringene 132 radielt innad. C-ringen 128 tillates dermed å bøye radielt utad, som frigjør huset 118 for aksiell nedad rettet forskyvning i forhold til doren 40.

Anvendelsen av flere aksielt avstandsbeliggende fremspring 132 og 134 tillater en kortere aksiell forskyvning av frigjøringshylsen 136 for å frigi C-ringen 128 for størrelsen av kontaktflateareal mellom dem enn hva som ville være nødvendig dersom kun et fremspring ble brukt på frigjøringshylsen og C-ringen. Mange fremspring 132 og 134 virker også til jevnere fordeling av kreftene påført C-ringen 128 aksielt over den ytre overflate 42 på doren 40, som dermed hjelper til å hindre sammenklapping av doren.

Det radielt utadgående parti 140 utformet på den utvendige flate 42 av doren 40 hindrer aksiell bevegelse oppad av huset 118 i forhold til doren 40, som dermed hindrer den nedre kile 86 i å forskyve seg aksielt oppad og utilsiktet innsette pakningen 10 mens den blir kjørt ned i brønnen. Etter at pakningen 10 har blitt frigjort kontakter det radielt utad gående parti 140 den nedre kile 86 nær spaltene 116 og hindrer dermed den nedre kile, huset 118, C-ringen 128, det ytre hus 126 og frigjøringshylsen 136 fra å løsgjøre seg fra doren 40 når pakningen blir hentet opp (se fig. 7D).

Et rørformet nedre adapter 144 er gjengemessig og koaksielt festet til det ytre hus 126 og går nedad fra dette. Det øvre adapter 144 tillater produksjonsrør eller annet utstyr (ikke vist) å bli avhengt fra pakningen 10. Når pakningen 10 blir innsatt i foringsrøret 146 (se fig. 5A-5D), er produksjonsrøret eller annet utstyr festet til det nedre adapter 144 også forankret mot aksiell forskyvning i forhold til foringsrøret 146.

Omkretstetningen 146 og 148 er innvendig plassert på frigjøringshylsen 136 og kontakter tettende doren 40 og den nedre adapter 144 respektivt. Terningene 146 og 148 forhindrer dermed fluidpassasje radielt mellom frigjøringshylsen 136 og hver av doren 40 og det nedre adapter 144 respektivt.

Gjengede forbindelser T mellom komponentene i pakningen 10 beskrevet ovenfor er fortrinnsvis av typen kjent for fagmannen som høyrehåndsgjenger, for å tillate høyredreining av pakningen når den blir kjørt ned i brønnen, dersom det er nødvendig for å passere hindringer etc., uten å tillate relativ rotasjon mellom de gjengeforbundne komponenter. Det skal imidlertid forstås at dersom dette trekk ved pakningen 10 ikke er ønsket kan gjengeforbindelser T utformes anderledes. I tillegg, dersom det er ønsket å tillate venstrehåndsdreining av pakningen 10 når den blir kjørt ned i brønnen, kan venstregjenger bli brukt for gjengeforbindelsene T. Hvor den beskrevne gjenge forbindelse ikke er relatert til dreining av pakningen 10 som en enhet, kan den være høyre- eller venstrehånds uten å avvike fra prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Således har pakningen 10 blitt beskrevet, som på helt ny måte sørger for en dor 40 med en forholdsvis stor indre diameter 76, som tillater forholdsvis store fluidstrømningsmengder gjennom seg. En slik forholdsvis stor indre diameter 76 tillates f.eks. ved de ulike trekk ved pakningen 10 som virker til å hindre sammenklapping av doren 40 som beskrevet ovenfor. I tillegg virker trekkene ved pakningen 10 beskrevet ovenfor til å opprettholde forholdsvis store trykkrefter på gummiorganene 44 uten å skade doren 40, som tillater at pakningen kan motstå forholdsvis store trykkforskjeller når innspent i foringsrøret 146 i brønnboringen 148 (se fig. 5A-5D). Videre innbefatter pakningen 10 trekkene beskrevet ovenfor som virker til å opprettholde forholdsvis store spennkrefter radielt utad mot foringsrør-holdekilene 80 uten å skade doren 40, som gjør at pakningen kan motta forholdsvis store trykkforskjeller og også tillate at pakningen forankrer forholdsvis store belastninger mot aksiell forskyvning i forhold til foringsrøret 146. Videre hindrer trekk ved den viste pakning 10 som er beskrevet ovenfor, relativ dreining mellom komponenter i pakningen, som gjør at pakningen kan roteres som en enhet og moment føres gjennom mens den blir kjørt ned i brønnen.

Det vises nå i tillegg til fig. 5A - 5D, hvor pakningen 10 er vist innsatt i foringsrøret 146 som forer brønnboringen 148. Som representativt vist i fig. 5A-5D, er pakningen 10 forankret til foringsrøret 146, som hindrer relativ aksiell bevegelse mellom disse, der tennene 182 på foringsrørholdekilene 80 griper inn i foringsrøret. En tetning har blitt utført radielt mellom pakningen 10 og foringsrøret 146, som hindrer fluidstrøm derimellom hvor gummiorganene 44 er aksielt sammentrykket og radielt kjørt utad slik at de tettende kontakter foringsrøret.

Det vises nå spesielt til fig. 5A hvor det øvre parti 24 av pakningen 10 er vist. Serviceverktøyet (ikke vist) har tvunget det øvre hus 32 aksielt nedad i forhold til det øvre rørstykket 28. Som det vil bli beskrevet videre nedenfor, aktiviserer slik aksielt nedad rettet bevegelse av det øvre hus 32 tetnings- og forankringsfunksjonene i pakningen 10. Bemerk at skjærtappen 36 har blitt avskåret, tilstrekkelig aksielt oppad rettet kraft har blitt påført det øvre rørstykket 28 og aksielt nedad rettet kraft har blitt påført det øvre adapter 26 til å få skjærtappen 36 til å avskjære.

Det vises nå spesielt til fig. 5B, der tetningspartiet 38 av pakningen 10 er vist. Doren 40 har blitt forskjøvet aksielt oppad i forhold til det øvre hus 32, doren er blitt festet til det øvre rørstykket 28. Dor-holdekilen 56 er i inngrep med doren 40, tennene 64 biter inn i den ytre overflate 42 av doren som hindrer doren i å bevege seg aksielt nedad i forhold til det øvre hus 32.

Den aksielt nedad rettede bevegelse av det øvre hus 32 i forhold til doren 40 har aksielt sammentrykket gummiorganene 44 mellom de øvre og nedre trykkelementer 48 og 50. Beskyttelseshylsene 46 har blitt deformert slik at de nå forløper radielt utad til foringsrøret 146, som hjelper i å hindre ekstrudering av gummiorganene 44 radielt mellom pakningen 10 og foringsrøret. Antiekstruderinger 52 og 54 hindrer ekstrudering av gummiorganene 44 radielt mellom det øvre og nedre trykkelement 48 og 50 respektivt og doren 40.

Det vises nå spesielt til fig. 5C, hvor foringsrør-holdekilepartiet 78 av pakningen 10 er vist. Den aksielt nedad rettede bevegelse av det øvre hus 32 i forhold til doren 40 har tvunget den øvre kile 84 aksielt nedad, som avskjærer skjærtappene 102. Den aksielt nedad rettede bevegelse av den øvre kile 84 har tvunget den koniske flate 106 til rampeførende og sette foringsrørholdekilene 80 som tvinger foringsrørholdekilene aksielt nedad og radielt utad, der den koniske flate 114 på den nedre kile 86 også kontakter rampeførende foringsrørholdekilene.

Bemerk at clutchen 90, når sett i fig. 5C, ikke lenger kontakter foringsrørkilene 80, fremspringene 90 har forflyttet seg aksielt oppad i forhold til spalten 88 på foringsrørholdekilene.

Det vises nå spesielt til fig. 5D, hvor frigjøringspartiet 124 av pakningen 10 er vist. I dette riss kan det ses at huset 118, C-ringen 128, frigjøringshylsen 136, det ytre hus 126 og det nedre adapter 114 ikke har forflyttet seg i forhold til doren 40. Således, når pakningen 10 blir innsatt kan frigjøringspartiet 124 av pakningen 10 forbli uendret.

Det vises nå i tillegg til fig. 6A-6D, hvor pakningen 10 er vist delvis frigjort, etter å ha blitt innsatt som vist i fig. 5A-5D og som tidligere beskrevet ovenfor. Gummiorganene 44 er ikke lenger aksielt sammentrykket eller forlenget radielt utad og er således ikke lengre i tettende inngrep med foringsrøret 146. Foringsrørholdekilene 80 er ikke ført radielt utad og forankrer således ikke lengre pakningen 10 til foringsrøret 146.

Det vises nå spesielt til fig. 6D der frigjøringshylsen 136 har blitt forflyttet aksielt oppad i forhold til huset 118, som kapper skjærskruene 138 og tillater C-ringen 128 å bøye radielt utad. Slik radiell utad bøying av C-ringen 128 tillater tennene 130,131 å løsne, som dermed tillater doren 40 å bevege seg aksielt oppad i forhold til huset 118. Bemerk at det radielt utvidede parti 140 på doren 40 ikke lenger kontakter aksielt stoppringen 119. Bemerk også at kun en forholdsvis kort aksiell oppad rettet bevegelse av frigjøringshylsen 136 er nødvendig for å løsgjøre de mange avstandsbeliggende radielle utspring 132 og 134 på C-ringen 128 og frigjøringshylsen respektivt.

Det vises nå til fig. 6C, hvor foringsrør-holdekilepartiet 78 på pakningen 10 er vist. Den aksielt oppad rettede bevegelse av doren 40 i forhold til huset 118 gjør at den nedre kile 86 beveger seg aksielt nedad i forhold til doren 40, og i forhold til foringsrør-holdekilen 80, som dermed tillater foringsrør-holdekilene å trekke seg radielt innad.

Tennene 82 biter ikke lenger inn i foringsrøret 146. Bemerk at låsekiler 120 har forskjøvet seg aksielt nedad i kilesporene 122, og at clutchen 90 har forskjøvet seg aksielt oppad i forhold til foringsrør-holdekilene 80. Bemerk også at splittringen 104 nå aksielt kontakter det nedre trykkelement 50.

Det vises nå spesielt til fig. 6B hvor tetningspartiet 38 av pakningen 10 er vist. Det nedre trykkelement 50 har blitt forskjøvet aksielt nedad i forhold til doren 40 og det øvre trykkelement 48 for dermed å tillate gummiorganene 44 å utvide seg aksielt. Beskyttelseshylsene 46 forblir deformert og kontakter radielt utad foringsrøret 146, men på grunn av deres fleksibilitet, hindrer ikke pakningen 10 fra å bli forskjøvet aksielt i forhold til foringsrøret, og de besørger ikke en tetning i en betraktelig utstrekning. Bemerk at selv om kreftene som virker til å trykke sammen gummiorganet 44 og kjører foringsrør-holdekilene 80 radielt utad har blitt frigjort, foringsrør-holdekilen 56 gjør gjør fortsatt inngrep med doren 40 som hindrer aksiell bevegelse nedad av doren i forhold til det øvre hus 32.

Det vises nå spesielt til fig. 6A hvor det øvre parti 24 av pakningen 10 er vist. Doren 40 har blitt tillatt å bevege seg aksielt oppad i forhold til det øvre hus 32 som beskrevet ovenfor, og det øvre rørstykket 28 kontakter nå en radielt innad gående skulder utformet på det øvre hus, som dermed hindrer ytterligere aksiell bevegelse oppad av doren i forhold til det øvre hus.

Det vises nå i tillegg til fig. 7A-7D, der pakningen 10 er vist fullstendig frigjort og er nå utformet for opphenting fra brønnen. Pakningen 10 blir hentet opp med serviceverktøyet (ikke vist) som er skrudd inn i gjengene 30 på det øvre rørstykket 28 som beskrevet ovenfor. En aksielt oppad rettet kraft blir dermed påført det øvre rørstykket 28 for å tilbaketrekke pakningen 10 fra brønnen.

Det vises nå spesielt til fig. 7A, der det øvre rørstykket 28 er i aksiell kontakt med skulderen 150 på det øvre hus 32. Derfor vil en aksielt oppad rettet kraft påført det øvre rørstykket 28 med serviceverktøyet også virke til å forskyve det øvre hus 32 aksielt oppad. Dermed blir det øvre adapter 26, det øvre hus 32, det øvre rørstykket 28 og doren 40 forskjøvet aksielt oppad når den aksielt oppad rettede kraft blir påført det øvre rørstykket.

Det vises nå spesielt til fig. 7B hvor det øvre trykkelement 48, som er festet til det øvre hus 32, også forskyves aksielt oppad, som hindrer gummiorganene 44 i å bli utilsiktet sammentrykket mens pakningen 10 hentes opp fra brønnen. Som beskrevet ovenfor er den delte ring 104 i aksiell kontakt med det nedre trykkelement 50 på doren 40. Således, når doren 40 er aksielt forskjøvet oppad, blir også det nedre trykkelement 50 presset aksielt oppad.

Det vises nå spesielt til fig. 7C, hvor den øvre kile 84, som er festet til det nedre trykkelement 50 også er forskjøvet aksielt oppad når doren 40 er aksielt forskjøvet oppad. Den koniske flate 106 kontakter ikke lenger rampeførende foringsrør-holdekilene 80, og foringsrør-holdekilene tillates å trekke seg fullstendig radielt innad tilbake. Den hellende øvre endeflate 98 på clutchen 90 kontakter nå aksielt den hellende flate 100 på foringsrør-holdekilene 80, som dermed opprettholder en radielt innad rettet spennkraft mot foringsrør-holdekilene når pakningen 10 hentes opp fra brønnen. Aksiell kontakt mellom foringsrør-holdekilene 80 og clutchen 90 forskyver også foringsrør-holdekilene aksielt oppad når doren 40 forflyttes aksielt oppad, som dermed hindrer utilsiktet innspenning av foringsrør-holdekilene når pakningen 10 hentes opp fra brønnen. Det radielt utad forløpende parti 140 på doren 40 kontakter aksielt den nedre kile 86 nær spaltene 116, som dermed forskyver aksielt oppad den nedre kile, sammen med huset 118 som er festet til dette, når doren forskyves aksielt oppad.

Det vises nå spesielt til fig. 7D, hvor doren 40 er blitt forskjøvet aksielt oppad i forhold til huset 118, tennene 131 på doren er ikke lenger i inngrep med tennene 130 på C-ringen 128. Bemerk at, når huset 118 blir forskjøvet aksielt oppad forskyves også det nedre hus 126, C-ringen 128, frigjøringshylsen 136 og det nedre adapter 144 også aksielt oppad.

Claims (10)

1. Pakning operativ posisjonerbar i en underjordisk brønnboring, der pakningen omfatter: en rørformet dor med en utside-flate; en aksielt kompresibel tetningsring plassert på dorens utsideflate; et rørformet element glidende plassert på dorens utsideflate, der elementet kan trykke tetningsringen aksielt sammen når elementet blir glidende forskjøvet på dorens utsideflate i en første aksialretning i forhold til doren; karakterisert ved en rørformet holdekile båret på elementet, hvilken holdekile er glidende plassert på dorens utsideflate, holdekilen har en første avstandsbeliggende serie med tenner utformet på en innvendig sideflate og en andre avstandsbeliggende serie av tenner utformet på en utsideflate av denne, de første tenner gjør inngrep med dorens utsideflate og er aksielt vinklet for å tillate glideforskyvning av elementet i den første aksialretning; elementet har videre en tredje avstandsbeliggende serie tenner utformet på en innsideflate; de tredje tenner gjør tilsammen inngrep med de andre tenner for å påføre en radielt innad spennkraft mot holdekilen når elementet blir forskjøvet i en andre aksialretning på dorens utvendige flate motsatt av den første aksialretning.

2. Pakning ifølge krav 1, karakterisert ved at holdekilen innbefatter en serie omkretsmessig avstandsbeliggende aksielle første spalter utformet delvis aksielt derigjennom og en andre aksiell spalt utformet fullstendig aksielt derigjennom.

3. Pakning operativt posisjonerbar i en underjordisk brønnboring, karakterisert ved at pakningen omfatter: en rørformet dor med en utsideflate; en rørformet foringsrørholdekile koaksielt og glidende plassert på dorens utsideflate, hvilken holdekile har en omkretsmessig avstandsbeliggende serie aksielle spalter utformet på denne, en innvendig sideflate radielt i avstand fra dorens utsideflate, og første og andre endepartier som aksielt skrever over den indre overflate; og en ring festet til dorens utvendige flate radielt mellom holdekilens indre overflate og dorens utvendige overflate, og ringen er plassert aksielt mellom det første og andre endeparti, slik at ringen begrenser aksiell forskyvning av holdekilen i forhold til doren.

4. Pakning ifølge krav 3, karakterisert ved at ringen har et aksielt gående fremspring utformet på seg, der fremspringet er innsatt i en av slissene når ringen ligger inntil det første endepartiet av holdekilen, slik at fremspringet hindrer dreiebevegelse av holdekilen i forhold til doren.

5. Pakning operativt posisjonerbar i en underjordisk brønnboring, karakterisert ved at pakningen omfatter: en rørformet dor som har en utsideflate, hvilken utsideflate har en første serie aksielt gående gjenger utformet derpå; et aksielt kompresibelt ringformet tetningselement, hvilket tetningselement er koaksielt plassert på dorens utvendige flate; et radielt forlengbart holdekileelement, hvilket holdekileelement er plassert på dorens utvendige flate aksielt avstandsbeliggende fra tetningselementet; en rørformet hylse koaksielt plassert på dorens utvendige overflate aksielt mellom tetningselementet og holdekileelementet, hvilken hylse har første og andre motsatte endepartier og en innsideflate radielt avstandsbeliggende fra dorens utvendige overflate, det første endeparti har en radielt gående utvendig endeflate som vender mot tetningselementet for aksielt å trykke tetningselementet sammen, hvilket andre endeparti har en radielt hellende utvendig endeflate som vender mot holdekileelementet for radielt å utføre holdekileelementet når holdekileelementet rampeførende kontakter den radielt hellende endeflate; og en ring plassert på dorens utvendige overflate radielt mellom hylsens indre overflate og dorens utvendige flate, og ringen ligger aksielt mellom hylsens første og andre endeparti, ringen har en indre sideflate og første og andre motsatte ender, der ringens indre overflate har en andre serie aksielt forløpende gjenger utformet på seg, og de andre gjenger gjør tilsammen inngrep med de første gjenger.

6. Pakning ifølge krav 5, karakterisert ved at hylsen er aksielt glidbart plassert på dorens utvendige flate, hylsen er glidbar fra en første stilling i forhold til doren der ringens første ende kontakter det første endeparti til en andre stilling i forhold til doren der ringens andre endeparti, og hylsen er aksielt fastholdt på dorens utvendige flate med nevnte ring.

7. Pakning operativt posisjonerbar i en underjordisk brønnboring, der pakningen omfatter: en rørformet dor med en utsideflate og en første serie aksielt avstandsbeliggende tenner utformet på dorens utvendige flate; et rørformet hus koaksielt plassert på dorens utvendige flate, der huset har en sylindrisk stoppring utformet på seg; karakterisert ved en sylindrisk aksielt gående C-ring som har en aksiell spalt utformet gjennom seg, der spalten tillater radiell utvidelse av C-ringen, C-ringen har videre en andre serie aksielt avstandsbeliggende tenner utformet på en innsideflate, den andre serie av tenner griper sammen med den første serie tenner, og aksielt avstandsbeliggende serier av første fordypninger utformet på en utsideflate av denne; og en rørformet frigjøringshylse som ligger radielt utad over c-ringen, hylsen har en innsideflate og en serie aksielt avstandsbeliggende andre fordypninger utformet på hylsens innsideflate, hylsen er aksielt glidbar fra en første stilling, i hvilken de første fordypninger er aksielt på linje med de andre fordypninger og radiell utad utvidelse av C-ringen begrenses ved kontakt mellom C-ringens utvendige overflate og hylsens innvendige flate, til en andre stilling i hvilken de første fordypninger ligger aksielt mellom de andre fordypninger som tillater utvidelser radielt utad av C-ringen.

8. Pakning ifølge krav 7, karakterisert ved at doren har et radielt utvidet parti utformet på den utvendige overflate, og at huset har en radielt utad gående skulder utformet derpå, der skulderen er plassert aksielt mellom det radielt utvidede parti og C-ringen, og skulderen hindrer aksiell forskyvning av huset forbi det radielt utvidede parti.

9. Pakning operativt posisjonerbar i en underjordisk brønnboring, karakterisert ved at pakningen omfatter: en rørformet dor med en utsideflate og en aksielt forløpende spalt utformet på den utvendige flate; et rørformet kileelement koaksielt på dorens utvendige overflate, hvilket kileelement har en radielt hellende endeflate utformet utvendig på dette; et rørformet holdekileelement koaksielt plassert på dorens utvendige overflate, hvilket holdekileelement har en ende, der holdekileelementenden ligger inntil kileelementets hellende endeflate og holdekileelementet har videre en serie omkretsmessig avstandsbeliggende og aksielt gående spalter utformet derpå; og et langstrakt holderelement, hvilket holderelement er installert sideveis gjennom kileelementet og festes til dette, hvilket holderelement forløper sideveis inn i dorspalten og er i aksielt glideinngrep i dette; hvilket holderelement forløper sideveis inn i et av holdekileelementspaltene og er i aksielt glideinngrep med dette, holderelementet fester kileelementet mot dreining i forhold til doren, og holderelementet fester holderkileelementet mot rotasjon i forhold til kileelementet.

10. Pakning operativt posisjonerbar i en underjordisk brønnboring, karakterisert ved at pakningen omfatter: en rørformet dor med en utsideflate, første og andre aksielt avstandsbeliggende og aksielt gående fordypninger utformet på dorens utvendige flate, og en ende; et rørformet øvre rørstykke koaksielt festet til dorens ende og går aksielt utad fra denne; et rørformet øvre hus som ligger koaksielt og radielt utad over det øvre rørstykket; et første holderelement innsatt sideveis gjennom det øvre hus og inn i det øvre rørstykket, hvilket første holderelement holder frigjørbart det øvre hus mot dreiemessig forskyvning i forhold til det øvre rørstykket; en rørformet foringsrør-holdekile koaksielt og glidende plassert på dorens utvendige flate, der holdekilen har omkretsmessige avstandsbeliggende serier av aksielle spalter utformet, en innsideflate radielt avstandsbeliggende fra dorens utvendige flate, og første og andre endepartier som aksielt skrever over den innvendige overflate; en ring festet til dorens utvendige flate radielt mellom holdekilens innvendige flate og dorens utvendige flate, der ringen er plassert aksielt mellom det første og andre endeparti, og ringen har en serie av aksielt gående og omkretsmessig avstandsbeliggende fremspring utformet derpå, hver av fremspringene er plassert i en tilsvarnede en av holdekilespalten og dermed fester holdekilene mot dreiemessig forskyvning i forhold til doren; første og andre rørformede kileelementer koaksielt plassert på dorens utvendige overflate som aksielt skrever over foringsrørholdekilen, det andre kileelement har en åpning utformet latteralt gjennom seg; et andre holderelement installert sideveis gjennom det første kileelement, det andre holderelement går latteralt inn i den første forsenkning, det andre holderelement går sideveis inn i en av holdekilespaltene, og det andre holderelement fester det første kileelement mot dreieforskyvning i forhold til doren og holdekilen; og et tredje holderelement installert sideveis gjennom det andre kileelements åpning og inn i den andre fordypning, hvilket tredje holderelement fester det andre kileelement mot rotasjonsforskyvning i forhold til doren, idet, når det øvre rørstykket dreier dreier doren, det øvre hus, det første og andre kilelement, ringen og foringsrør-holdekilen med det øvre rørstykket.