NO913073L - Fremgangsmaate og anordning for arkmating. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører skilling og mating av individuelle ark fra en stabel til et overføringssted for bruk. Nærmere bestemt vedrører den en fremgangsmåte og anordning for arkmating spesielt egnet for håndtering av arkmedia av en beskaffenhet som motstår skilling av individuelle ark fra en forrådsstabel, slik som plastark som addhererer til hverandre ved elektrostatisk tiltrekning.

Matesystemer for arkmedia, slik som papir, har nådd et høyt pålitelighetsnivå som bevist ved deres utstrakte anvendelse i kopieringsmaskiner, høyhastig trykningsutstyr og lignende. Vanligvis innebærer slike applikasjoner bruken av kalandrert eller glittet papir som letter adskillelsen av det øverste ark i en stabel ved litt mer enn en friksjonsrulle som kan skli arket i forhold til resten av arkene i stabelen. På den andre side har krefter tilbøyelige til å motstå denne grunnleggende mateteknikk, slik som lufttrykk og mekanisk inngrep med fibrene i papirmediet, hvert erkjent og tilnærmet ved å benytte et løftearrangement med addesivflate for først å separere de individuelle ark som skal mates fra resten av en forrådsstabel. I dette henseende er US-patent nr. 4776575 (Meyer et al.) representativt.

Arkmatere er også frembragt for håndtering av tekstilstoffer, som på grunn av deres tendens til å addherere til hverandre og også på grunn av deres forholdsvis tynne eller ikke elastiske karakter, krever løfting og adskillelse som en begivenhet for de individuelle ark å bli matet fra en forrådsstabel. Slike arrangementer er vist i US-patentene nr. 3768807 (Spangler) og N0-4231563 (Boucraut). Som anvist i disse tidligere patenter, blir disse tekstilark adskilt og matet fra en stabel ved først å løfte den bakre kant av det øvre ark som skal mates ved å bruke en vakuumopphenting og deretter føre en løftestav eller dens tilsvarende under den løftede bakre kant av arket slik at hele arket progressivt vil bli passert mot en ytterligere vakummanordning for tverrmating.

Mens den generelle teknikkens stilling vedrørende arkskilling og mating er temmelig utviklet og sofistikert, er det ikke kjent at et pålitelig system er blitt utviklet for håndtering av arkmedia av plastmateriale, slik som polyester og lignende. Plastarkmedia oppviser flere egenskaper som gjør kjente matesystemer praktisk talt uvirksomme for adskillelse og mating av individuelle plastark fra en stabel. F.eks. har slike plastarkmaterialer en svært lav friksjonskoeffisient, som gjør det vanskelig å basere seg på friksjon for å oppnå en tverrmating av arket fra resten av stabelen. Den forholdsvis ikke-porøse beskaffenhet av plastarkmedia er også tilbøyelige til å utelukke nærværet av eventuell luft mellom arkene slik at atmosfærisk trykk virker til å holde arkene i en forrådsstabel mot individuell arkadskillelse. Til slutt og kanskje mest betydningsfult, er plastarkmedia som er isolerende eller dielektrisk, utsatt for forholdsvis store elektrostatiske ladninger hvormed de individuelle ark tiltrekkes hverandre under krefter som må overvinnes dersom et ark skal adskilles og føres fra stabelen.

I mange applikasjoner, slik som laserfotografering som krever et plastsubstrat i arkform, foreligger det et behov for en mulighet å levere individuelle ark av plastmedia til en arbeidsstasjon ved forholdsvis høye matehastigheter. På grunn av de forannevnte problemer med mating av plastarkmedia fra en stabel, er imidlertid ingen kjente arkmatingssystemer akseptable for dette formål. Følgelig foreligger det et akutt behov for en effektiv metode og anordning for adskillelse og mating av individuelle plastark fra en forrådsstabel.

I samsvar med den foreliggende oppfinnelse er en fremgangsmåte og anordning tilveiebragt hvormed individuelle ark av media, slik som plast, kan adskilles og mates fra en forrådsstabel ved å kontakte den bakre kant av det øverste ark i en stabel på en måte som bøyer det bakre endeparti av dette ark til en hevet stilling over det neste ark i stabelen, overføre en løftevalse under det bøyde øverste ark for positivt å adskille dette fra resten av stabelen og bevege løftevalsen inn i et trykknyp-forhold med en drivvalse for å mate det adskilte ark fra stabelen.

I en foretrukket utførelse av anordningen for utøvelse av oppfinnelsen adskilles det øverste ark i en forrådsstabel av plastmedia av et henteelement som beveger seg i retning av arkmatingen for å kontakte og løfte den bakre ende av det øverste ark mens den fremre ende av arket holdes fast mot translasjonsbevegelse. Mens arket er i denne bøyde tilstand med den bakre ende oppvisende en generelt bueformet stilling, overføres en løftevalse mot undersiden av det bøyde ark for å løfte dette fra stabelen progressivt inntil adskillelses-valsen ligger under og etablerer et nyp med en drevet matevalse. Fortrinnsvis er den bevegede løftevalse, når i nypforhold med drivvalsen, plassert framfor drivvalsen slik at materetningen for arket er oppad og fremad på en måte som retter den fremre kant av arket over den fastholdende stopper og mater det til en håndteringsstasjon.

Hentekonstruksjonen er utformet til å passe med tykkelsn av de individuelle ark som håndteres, og er videre anordnet med et forlenget parti som ligger over arket som skal skilles .på en måte som bevirker en kontrollert bøyeradius i arket som skal løftes. På grunn av dette hentearrangement sikres korrekt bøyning i den bakre ende av arket. Videre er drivvalsearrangementet ordnet slik at når det er i sin uvirksomme eller ikke-drivende tilstand, hviler den ikke-roterende drivvalse mot det fremre parti av det øverste ark i stabelen for å motstå bukling i dette området og for å avgrense bøyningen til det bakre endeparti av arket.

Blant formålene med den foreliggende oppfinnelse er derfor tilveiebringelsen av en forbedret arkskillings og matemetode og anordning, særlig skjønt ikke utelukkende tilpasset for elastiske eller føyelige ark av plastmedia, et annet formål med oppfinnelsen er tilveiebringelsen av et forbedret hentearrangement for å skille og bøye det øverste ark i en forrådsstabel av plastmedia; nok et formål er tilveiebringelsen av en forbedret anordning for å sikre påliteligheten ved plastark-mediaskilling og mating i forhold til en forrådsstabel .

Andre formål og ytterligere områder for anvendelse vil fremgå den etterfølgende detaljerte beskrivelse gitt i forbindelse med de vedlagte tegninger der like henvisningstall angir like deler.

Fig. 1 er en perspektivisk avbildning som viser hoveddriftskomponentene i anordningen ifølge oppfinnelsen; fig. 2 er et isometrisk riss som viser anordningen ifølge fig. 1 fra motsatt ende og med en bærende sideplate

borttatt for å vise drivkomponentene tydeligere;

fig. 3 er et bruddstykkevis isometrisk riss som viser en

drivmekanisme for anordningen vist i fig. 1 og 2; fig. 4 er et sideriss i delvis tverrsnitt som viser

henteanordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig. 5 er et snitt langs linjen 5-5 ifølge fig. 4;

fig. 6 er et sideriss av henteanordningen ifølge opp-f innelsen;

fig. 7 er et riss ovenifra av henteanordningen;

fig. 8 er et sideriss i likhet med fig. 4, men som viser hoveddriftskomponentene ifølge oppfinnelsen med heltrukne og stiplede linjer som representerer

respektive endegrenser for komponentbevegelsen;

fig. 9-13 er skjematiske riss som viser bevegelsen av hoveddriftskomponentene i forhold til en forrådsstabel av arkmedia under suksessive faser

for individuell arkskillelse og mating; og

fig. 14 er et isometrisk riss i likhet det i fig. 2, men som

viser en alternativ utførelse av oppfinnelsen.

Den generelle organisering av hovedarbeidskomponenter benyttet i eksempelvise utførelser av den foreliggende oppfinnelse er illustrert i tegningene. Således i fig. 1 og 2, avdekker et overblikk av den illustrerte utførelsen en bæreramme etablert av et par hovedsakelig identiske side-plater 10 og 12 sammenknyttet av en mediabaerer 14. Hver av sideplatene 10 og 12 er tildannet med en langstrakt førings-spalt 16 og 18 respektivt. Som vist er føringsspaltene 16 og 18 beliggende i hovedsak mellom høyden eller den vertikale størrelse av platen 10 og 12 og forløper over et vesentlig parti av platenes lengder. Noe hevet over spaltene 16 og 18 på innersiden av hver plate 10 og 12, og åpnende gjennom den bakre ende av hver sideplate, er et langstrakt føringsspor 20 og 22 respektivt (fig. 1 og 2).

Glidbart båret for lengdebevegelse i føringssporene 20 og 22 er en hovedsakelig rektangulær vognplate 24. Vognplaten 24 bærer en henteanordning 26 innbefattende et hovedsakelig L-formet anordningsfeste 28 tilpasset for feste til den øvre flate av vognplaten 24 for begrenset frem- og tilbake-justering av egnede festeinnretninger, slik som skruer (ikke vist). En mer fullstendig beskrivelse av henteanordningen 26 vil fremstå nedenfor.

Glidbart opptatt for bevegelse i føringsspalten 16 og 18 er et par vognblokker 30 og 32 respektivt. Vognblokkene 30 og 32 bærer i sin tur en fritt dreibar eller mellomvalse 34 for løfting av individuelle mediumsark på en måte som vil bli beskrevet, som forløper i hovedsak avstanden mellom platene 10 og 12. I kraft av plasseringen av føringsspaltene 16 og 18, er løftevalsen 34 plassert noe over det øverste plan av støtten 14 og ethvert arkmedia plassert på dette, der et slikt plan etableres av den øvre kant 36 av en vertikal vegg 38 plassert ved den fremre kant av arkmedia M for mating fra en stabel 40 båret på en gulvplate 42 på støtten 14.

Hver av sideplatene 10 og 12 bærer en av et par drivvalser 44 og 46 koaksielt montert i en aksel 47 og plassert mot fronten eller den førende kant av forrådsstabelen 40 som avgrenset av veggen 38 på støtten 14. Drivvalsene 44 og 46 er av identisk oppbygning og er roterbart båret i en ende av dreieledd 48 og 49, hvis andre ende er båret av bærebøssinger 50 som forløper inn i et passende lager (ikke vist) i de respektive side-flater 10 og 12.

I fig. 3 i tegningene er drivkomponentene for bevegelse av vognplaten 24, vognblokkene 30 og 32 og således løftevalsen 34, såvel som for roterbar driving av drivvalsene 44 og 46, skjematisk illustrert i forbindelse med sideplaten 10. Det skal forstås at forholdet av drivanordningen med sideplaten 10, som illustrert i fig. 3, kan være hovedsakelig den samme i sitt forhold med sideplaten 12.

Plassert på innsiden av platen 10 og hevet over vognplaten 24 er et par avstandsbeliggende kjedehjul eller drivhjul 52 og 54 om hvilke et endeløst belte eller kjede 56 er ført. Begge drev 52 og 54 er opplagret i sideplaten 10. Drevet 54 er et mellomdrev båret av en aksel 57 opplagret fritt i sideplaten 10. Drevet eller trinsen 52, på den andre side, er koplet for rotasjon med en aksel 58 som forløper gjennom sideplaten 10 på en måte som bærer trinsen 52 og til å være drivbart koplet til en roterbar drivanordning slik som en trinnmotor 60. Den nedre vinge av det endeløse beltet 56 er festet til den øvre flate av vognplaten 24 med en koplingsbrakett 62. Det kan således ses at rotering av akselen 58 og trinsen 52 med motoren 60 vil medføre lineær eller langsgående bevegelse av beltet 56 med tilhørende translasjonsbevegelse av vognen 24 som et resultat av forbindelsen med denne til beltet 56 ved braketten 62.

Løftevalsens vognblokker 30 og 32 blir likeledes drevet gjennom translasjonsbevegelse i føringsspalter 16 og 18 ved forbindelse av hver blokk 30, 32 gjennom en brakett 63 til et endeløst drivkjede eller belte 64 ført omkring et par lengdeveis avstandsbeliggende kjedehjul eller remhjul 66 og 68 plassert på yttersiden av sideplaten 10. Remhjulet 66 er en mellomtrinse på en aksel 70 opplagret for fri rotasjon innenfor sideplaten 10 mens trinsen 68 opplagret av en aksel 72 i sideflaten 10 er koplet ved en forlengelse 74 av akselen

72 med en trinnmotor 76.

Kraften for å drive drivvalsen 44 leveres av en ytterligere trinnmotor 78 koplet til en aksel 80 som forløper gjennom og konsentrisk med bærebøssingen 50 for leddet 48 hvorpå valsen 44 er roterbart båret. Akselen 80 er kilelåst til et drivhjul 82 om hvilket et endeløst belte 84 er ført. Beltet er også ført om en trinse 86 kilelåst til en aksel 88 med hvilken drivvalsen 44 er opplagret i enden av ledd 48. Det skal forstås at roterbart drivmoment levert av trinnmotoren 78 kan overføres til å rotere drivvalsen 44 mens den samtidig tillater svingebevegelse av leddet 48 på aksen av bøssingen 50 hvormed den bæres i sideplaten 10.

En mer fullstendig forståelse av konstruksjonskomponentene som inngår i enheten 26 kan fås ved henvisning til fig. 4-7 i tegningene. I fig. 4 er hele enheten 26 illustrert med feste 28 i delvis tverrsnitt. Fesatet 28 er av generell L-formet utforming for å innbefatte et todelt festeben 90 og et nedhengende ben 92 som definerer et åk 94 i sin nedre ende. En vinkelarm-svingeelement 96 er opplagret om en tapp 98 som forløper gjennom åket 94 og forløper til en hevet fjærflik 100. Fliken 100 er forbundet med en strekkfjær 101 til en lignende flik 102 på en brakett 104 festet til toppen av festet 28.

En hentearm 108 er justerbart festet til svingeelementet 96 som med skruer 110 som forløper gjennom spalter 112 i armen 108. I et alternativt arrangement (ikke vist) kan svingeelementet 96 og hentearmen 108 være en integrert enhet. Sideposisjonering av hentearmen 108 i forhold til svingele-mentet 96 utføres i noe utstrekning av festeåket 114 plassert i en ende av armen 108. Enden av hentearmen 108 motsatt fra festeåket 114 er utvidet for å etablere en plattform 116 som avslutter i et hentebærende åk 118. Plattformen 116 bærer en brakett 120 for en optisk føler 122 (fig. 4). En opphenter 124 er svingbart båret av en tapp 126 som forløper gjennom både opphenteren 124 og åket 118 på armen 108.

Som tydeligst vist i fig. 6 og 7 i tegningene innbefatter opphenteren 124 et opphenterlegeme i form av en blokk 128 som har en svingeåpning 130 hvorigjennom tappen 126 forløper. Blokken 128 er tildannet med en nedre plan overflate 132 som ender bakover i en vinklet hovedsakelig rektangulær spalt 134. Spalten 134 er skrånet med hensyn til den nedre flate 132 ved en vinkel på omlag 45° slik at den nedre bakre skråflate i spalten definerer ved sin fremre kant, en henteklo med en rettlinjet tupp 136 som stikker nedenfor flaten 132 med den omtrentlige tykkelse av et enkelt mediumsark som skal mates med anordningen ifølge oppfinnelsen. Justerbart festet til henteblokken 128 med en skrue 138 er en henteblokkforlenger 140 som innbefatter et nedhengende parti 142 med en nedre overflate 143 som ligger i planet av flaten 132 på henteblokken 128. Båret under den fremre ende av forlengelsen 140 er en balanseringsvegg 144.

I fig. 8 i tegningene er de mange arbeidskomponenter beskrevet ovenfor vist i forhold til hverandre og til forrådsstabelen 40 i ytterste bevegelsesposisjoner representert respektivt med heltrukne og stiplede linjer. Henteanordningen 26, i kraft av at den blir båret av vognplaten 24, vil forflyttes fra stillingen med heltrukken linje for feste 28 til den viste posisjon med stiplet linje. I posisjonen representert med heltrukne linjer i fig. 8, hviler overflatene 132 og 143 (fig. 6) av blokken 128 og det nedhengende parti 142 mot toppen av det øverste ark for å plassere kloen 136 nær bunnen av arket. En kombinasjon av vekt av opphenteren 124, posisjonen av balanseringsvekten 144 og strammefjæren 101 sikrer denne posisjonering. Bevegelse av festet 28 vil medføre bevegelse av hentearmen 108 og opphenteren 124 fra den bakre ende av stabelen 40 til den hevede stilling .vist med stiplede linjer. Løftevalsen 34, først plassert båk og noe over den bakre ende av forrådsstabelen 40, forflyttes til en stilling som ligger under drivvalsene 44,46. Som et resultat av bæringen av drivvalsene 44,46 på svingeleddene 48, svinger drivvalsene oppad til å etablere et matenyp med løftevalsen 34.

Drift av anordningen som er beskrevet kan forstås utfra figurene 9-12. I fig. 9 er stillingene for løftevalsen 34, opphenteren 124 og drivvalsene 44,46 i hovedsak den samme som det vist med heltrukken linje i fig. 8. Ved begynnelsen av en arkmatingssyklus blir vognen 24 og henteanordningsfestet 28 først beveget til å fremføre opphenteren 124 mot en bakre kant av det øverste ark M i tilførselsstabelen 40. Foroverbe-vegelse av opphentere 124 koplet med tilbakeholdelse av det øverste ark mot translasjonsbevegelse ved dette tidspunkt av den fremre vegg 38 av mediabæreren 14 vil medføre at den bakre ende av arket M løftes på den måte som er vist i fig. 10. Under denne første løfting tenderer den forholdsvis lave vekt av valsene 44,46 oppå arket framfor løfteområdet til å forhindre bukling av det øverste medieark M under den fremadrettede kraftkomponent utøvet ved bevegelse av opphenteren 124.

Når henteanordningsfestet 28 når sin fremre stilling som vist med stiplede linjer i fig. 8 og også i fig. 11, vil den bakre ende av arket M bøyes til en i hovedsak buet utforming som vist i fig. 11. I dette henseende vil den spesielle utforming av det løftede ark variere med forskjellig arkmedia og slik variasjoner kan opptas ved justering av stillingen av opphenterforlengelsen 140 med hensyn til opphenterblokken 128. Med andre ord samvirker det nedhengende parti 142 på opphenterforlengelsen 140 med punktet 136 på opphenteren for å utvikle en hevarmvirkning på arkmedia M på en måte til å bestemme beskaffenheten av den kurveformede utforming hvortil det øverste ark løftes.

Selvom føleren 122 beskrevet med henvisning til fig. 4 og 5 ikke er avbildet i fig. 11, er dcens plassering på armen 108 slik at når opphenteren 124 er svingt til posisjonen ifølge fig. 11, vil føleren 122 virke til å detektere nærværet av den opphevede bakre ende av arket M. Føleren 122 er en optisk føler med en lyskilde og en lysdetektor slik at et følersig-nal kan utvikles ved reflektering av lys fra det løftede ark.

Ettersom mediumet M løftes til stillingen vist i fig. 11 overføres løftevalsen 34 fra sin utgangsstilling under den bakre ende av arket M og mot undersiden av det buede fastholdte parti av dette ark, som vist i fig. 11. Slik bevegelse av løftevalsen 34 fortsetter mens opphentingsfestet 28 er stasjonært for å skille det øverste ark progressivt fra det hosliggende og underliggende ark til en hovedsakelig buet utforming som vist i fig. 12. Drivvalsene 44 og 42 vil løftes ved det oppad krummede ark M, også vist i fig. 12.

I sluttposisj onen for løftevalsen 34 som vist i fig. 13, gripes arket M mellom drivvalsene 44,46 og løftevalsen 34 med den siste posisjon noe framfor aksen av drivvalsene. Som et resultat av dette sistnevnte forhold er materetningen ved dreining av drivvalsene 44,46 fremover og oppover på en måte til å rydde den øvre overflate av veggen 38.

Det skal bemerkes at under visse forhold vil elastisiteten i arket M tillate at dets fremre ende snepper forbi veggen 38 til stillingen vist i fig. 13. Det er imidlertid foretrukket at når drivvalsene 44,46 og løftevalsen 34 når den relative stilling vist i fig. 13, at denne rotasjon av drivvalsene 44,46 reverseres kort for først å trekke arket bort fra veggen 38 og deretter mate det langs linjen vist i fig. 13.

Utførelsen beskrevet i det etterfølgende er anordnet med en gulvflate 42 for å understøtte en stabel 40 med ark som fortrinnsvis justeres automatisk i sin høyde ettersom individuelle ark M mates fra stabelen 40 slik at uansett antallet ark M i stabelen 40 forblir nivået av dens øvre flate hovedsakelig konstant til enhver tid.

Fig. 14 avbilder nok en utførelse av oppfinnelsen som ligner den tidligere beskrevne i alle hovedhenseender, i funksjon såvel som oppbygning. Den er imidlertid forskjellig ved at den ikke sørger for høydejustering av arkstabelen. I den utstrekning dens konstruksjonselementer er like med de vist i tegningene av den tidligere beskrevne utførelsen, er de identifisert med like henvisningstall, men med merking.

I den alternative utførelsen er hver av vognblokkene 30' og 32' anordnet med en kilelignende forlengelse 30a og 32a respektivt med kamflater 30b og 32b. Kamflåtene 30b og 32b vender i retning av drivvalsene 44' og 46'. Drivvalsene 44' og 46' er montert på svingledd 48' og 49' med en felles aksel 88' med stumper 88a på denne stikkende tilstrekkelig utforbi dreieleddene 48' og 49' for å være inngripbare av kamflåtene 30b og 32b på forlengelsen 30a og 32a som beskrevet tidligere .

Ettersom svingleddene 48' og 49' kan svinge fritt om deres aksel 80', vil drivvalsene 44' og 46' alltid hvile på den øvre flate av stabelen 40' med ark M' plassert på gulvplaten 42'. Vekten av valsene 44' og 46' er tilstrekkelig til å holde ned arket M' for å forhindre dens fremre kant fra for tidlig å unnslippe over den øvre kant 36' av den vertikale vegg 40' når opphenteren 124' griper den bakre kant av det øverste ark M' i stabelen 40' og bøyer det oppad på måten beskrevet i forbindelse med fig. 9-13.

Løftevalsen 34' beveger seg deretter under arket M' bøyd oppad av opphenteren 124' i retning av drivvalsene 44' og 46'. Når løftevalsen 34' nærmer seg drivvalsen 44' og 46' beveger kamflaten 30b og 32b seg under stumpene 88a for å løfte drivvalsene 44' og 46' oppad, men deres inngrep med den øvre flate av arket M' opprettholdes etterhvert som løfte-valsen 34' skyver arket M' i en retning oppad.

Kort etter at drivvalsene 44' og 46' har begynt å bevege seg oppad reverseres fremadbevegelsen av opphenteren 124', og friksjonskrefter mellom opphenteren 124' og arket M' bevirker den sistnevnte til å bli trukket tilbake tilstrekkelig til å frigjøre sin fremre kant fra den vertikale vegg 38' slik at det på den måte som er beskrevet i forbindelse med den tidligere utførelse, kan arket M' vippes oppad når løfte-valsen 34' beveger seg framfor aksen av drivvalsene 44' og 46<*>(se fig. 13).

I lys av det foranstående skal det forstås at som et resultat av den foreliggende oppfinnelse, er en effektiv metode og anordning tilveiebragt for mating av plastark som oppviser en vesentlig tiltrekning til hverandre som et resultat av elektrostatiske krefter, og hvormed de angitte formål med oppfinnelsen blant andre kan fullstendig realiseres. Det skal også forstås at modifikasjoner og variasjoner kan foretas i den viste anordning uten å avvike fra oppfinnelsen.

For eksempel har separate trinnmotorer 60, 78 og 76 blitt vist for å styre bevegelsen av løftevalsen 34, hentevognen 24 og drivvalsene 44,46, men det er påtenkt at drivanordningen kan variere vesentlig fra det individuelle trinnmotorarrange-ment som er vist. I tillegg er støtten eller bæreren 14 i den beskrevne utførelsen representert av en forenklet plattform for stabelen 40 med ark. Det er tenkt på at følgermekanismene kan benyttes til å heve stabelen slik at det øverste ark forblir ved omtrent det samme nivå gjennom matingen av hele stabelen. Kasettarrangementer kan erstattes for det viste plattformarrangement.

Det er ment at den foranstående beskrivelse kun er ek-sempelvis og ikke begrensende, og at den samme ånd og omfang av den foreliggende oppfinnelse bestemmes med henvisning til de vedlagte krav.

Claims (23)

1. Arkhåndteringsmekanisme for å skille og mate det øverste ark fra en stabel med påhverandre lagte ark påvirket av krefter som medfører at arkene tiltrekkes hverandre, hvor hvert ark har øvre og nedre overflater og fremre og bakre kanter,karakterisert vedat mekanismen innbe-f atter: mekaniske henteinnretninger for å kontakte og løfte den bakre kant av det øverste ark fra resten av stabelen; forflyttbare løftevalseinnretninger for å kontakte den nedre overflate av det øverste ark og for progressivt å trekke det øverste ark bort fra resten av stabelen; og drivvalseinnretninger plassert i forflytningsbanen av løftevalseinnretningen for å kontakte den øvre overflate av det øverste ark mens det er klemt mellom valseinnretningene for å mate det øverste ark bort fra den gjenstående stabel av påhverandre lagte ark.

2. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 1,karakterisert vedat henteinnretningen innbefatter et hentelegeme med en nedre overflate for hvile mot den øvre overflate av det øverste ark og en henteklo nedhengende fra den nedre overflate med den tilnærmede tykkelse av arkene.

3. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 2,karakterisert vedat hentelegeme omfatter en blokk med en plan, nedre overflate, hvilken klo er definert som en fremad presentert rettlinjet tupp nær den bakre ende av blokken.

4. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 3,karakterisert vedat blokken innbefatter en bakover skrånende spalt for å etablere nevnte rettlinjede tupp.

Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 4,karakterisert vedat henteinnretningen innbefatter en forlenger festet til hentelegemet, hvilken forlenger har et nedhengende parti med en nedre flate i planet av hente-legemets nedre flate.

6. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 5,karakterisert vedat forlengeren er lengre enn hentelegemet i lengderetningen av arkmatingen og er festet til toppen av hentelegemet for relativ lengdeveis justering.

7 . Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 6,karakterisert vedat forlengeren forløper bakover av hentelegemet, hvilken henteinnretning innbefatter en balanseringsvekt festet til forlengeren bakenfor hentekloen.

8. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 1,karakterisert vedat henteinnretningene innbefatter et hentelegeme med en nedre overflate for hvile mot den øvre overflate av det øverste ark og en henteklo nedhengende fra den nedre overflate med den tilnærmede tykkelse av arkene, en arm svingbart forbundet i en ende til hentelegemet, og forflyttbare innretninger plassert over hentelegemet for lengdebevegelse i retning av arkmatingen, hvor den andre ende av armen er svingbart forbundet til de forflyttbare innretninger, hvorved bevegelse av de forflyttbare innretninger i retning av arkmatingen medfører inngrep av den bakre kant av det øverste ark med hentekloen etterfulgt av oppad svingebevegelse av armen for å løfte den bakre kant av det øverste ark fra resten av stabelen inn i en hovedsakelig buet arm i området av den bakre kant av arket.

9. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 8,karakterisert vedat den nedre overflate av hentelegemet og kloen etablerer en hevarm for å styre den buede form av det øverste ark.

10. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 9,karakterisert vedat hentelegemet innbefatter en justerbar forlengelse for å variere den effektive lengde av hevarmen.

11. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 8,karakterisert vedat den forflyttbare innretning omfatter en lengdeveis bevegbar vogn og festeinnretninger justerbart plassert på vognen, hvor den andre ende av armen er svingbart forbundet til festeinnretningen.

12. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 8,karakterisert vedat den innbefatter anslagsinnretninger for å begrense bevegelsen av det øverste ark under bevegelse av den forflyttbare innretning.

13. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 12,karakterisert vedat drivvalseinnretningene bæres for bevegelse mellom en inaktiv stilling som ligger på det fremre parti av det øverste ark og en hevet aktiv stilling, hvilken drivvalseinnretning i den inaktive stilling tjener til å hindre bukling av det øverste ark i det fremre parti av dette under løftebevegelsen av det øverste arks bakre ende.

14 . Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 13,karakterisert vedat den Innbefatter bakover stikkende dreieledd for å bære drivvalseinnretningene.

15 . Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 13,karakterisert vedat drivvalseinnretningene løftes til den inaktive stilling ved translasjonsbevegelse av løftevalseinn-retningen under den nedre overflate av det øverste ark.

16. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 14,karakterisert vedat løftevalseinnretningen er bevegbar mellom en tilbaketrukket stilling over og bak de bakre kanter av arkene i stabelen og en fremre arbeidsstilling noe framfor drivvalseinnretningen slik at matebevegelsen av det klemte øverste ark er i en fremre og oppad retning klar av anslaget.

17. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 16,karakterisert vedat den innbefatter innretninger for å rotere drivvalseinnretningene i en preliminær omvendt retning for å trekke den fremre kant av det øverste ark bort fra anslaget før fremovermatebevegelse av dette.

18. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 16,karakterisert vedat løftevalseinnretningen er anordnet med innretninger for å heve drivvalseinnretningen oppad.

19 . Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 18,karakterisert vedat innretningene for å heve innbefatter kaminnretninger inngripbare med drivvalseinnretningene nær inntil den fremre arbeidsposisjon av løftevalseinnretningen.

20. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 8,karakterisert vedat den innbefatter følerinnretninger montert på armen for å detektere nærværet av den løftede bakre kant av det øverste ark.

21. Fremgangsmåte for mating av ark av elastisk dielektrisk plastmateriale fra en stabel hvor arkene er tiltrukket hverandre under elektrostatiske krefter,karakterisert vedat fremgangsmåten innbefatter trinnene: den bakre kant av det øverste ark i en stabel kontaktes og det bakre endeparti av det øverste ark bøyes til et kurveformet utseende der den bakre kant er bragt i vesentlig avstand fra det neste ark i stabelen; en fritt roterbar valse forflyttes mot det bøyde, bakre endeparti av det øverste ark på en nåte som skiller dette ark progressivt fra det neste ark i stabelen mot et bøyespenn utøvet av det øverste ark; og den fritt roterbare valse beveges inn i et trykknypforhold med en drivvalse plassert over det øverste ark for drivende å mate det øverste ark fra stabelen.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21,karakterisertved at den innbefatter trinnet av å fastholde den fremre kant av det øverste ark mot bevegelse under bøying av det bakre endeparti av arket.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22,karakterisertved at den innbefatter trinnet av å fastholde det fremre parti av det øverste ark mot bukling under bøying av arkets bakre endeparti.

1. Arkhåndteringsmekanisme for å skille og mate det øverste ark fra en stabel med påhverandre lagte ark påvirket av krefter som medfører at arkene tiltrekkes hverandre, hvor hvert ark har øvre og nedre overflater og fremre og bakre kanter,karakterisertved at mekanismen innbefatter: mekaniske henteinnretninger for å kontakte og løfte den bakre kant av det øverste ark fra resten av stabelen; forflyttbare løftevalseinnretninger for å kontakte den nedre overflate av det øverste ark og for progressivt å trekke det øverste ark bort fra resten av stabelen; og drivvalseinnretninger plassert i forflytningsbanen av løftevalseinnretningen for å kontakte den øvre overflate av det øverste ark mens det er klemt mellom valseinnretningene for å mate det øverste ark bort fra den gjenstående stabel av påhverandre lagte ark.

2. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 1,karakterisert vedat henteinnretningen innbefatter et hentelegeme med en nedre overflate for hvile mot den øvre overflate av det øverste ark og en henteklo nedhengende fra den nedre overflate med den tilnærmede tykkelse av arkene.

3. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 2,karakterisert vedat hentelegeme omfatter en blokk med en plan, nedre overflate, hvilken klo er definert som en fremad presentert rettlinjet tupp nær den bakre ende av blokken.

4. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 3,karakterisert vedat blokken innbefatter en bakover skrånende spalt for å etablere nevnte rettlinjede tupp.

5 . Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 1,karakterisert vedat henteinnretningene innbefatter et hentelegeme med en nedre overflate for hvile mot den øvre overflate av det øverste ark og en henteklo nedhengende fra den nedre overflate med den tilnærmede tykkelse av arkene, en arm svingbart forbundet i en ende til hentelegemet, og forflyttbare innretninger plassert over hentelegemet for lengdebevegelse i retning av arkmatingen, hvor den andre ende av armen er svingbart forbundet til de forflyttbare innretninger, hvorved bevegelse av de forflyttbare innretninger i retning av arkmatingen medfører inngrep av den bakre kant av det øverste ark med hentekloen etterfulgt av oppad svingebevegelse av armen for å løfte den bakre kant av det øverste ark fra resten av stabelen inn i en hovedsakelig buet arm i området av den bakre kant av arket.

6. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 5,karakterisert vedat den forflyttbare innretning omfatter en lengdeveis bevegbar vogn og festeinnretninger justerbart plassert på vognen, hvor den andre ende av armen er svingbart forbundet til festeinnretningen.

7. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 5,karakterisert vedat den innbefatter anslagsinnretninger for å begrense bevegelsen av det øverste ark under bevegelse av den forflyttbare innretning.

8. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 7,karakterisert vedat drivvalseinnretningene bæres for bevegelse mellom en inaktiv stilling som ligger på det fremre parti av det øverste ark og en hevet aktiv stilling, hvilken drivvalseinnretning i den inaktive stilling tjener til å hindre bukling av det øverste ark i det fremre parti av dette under løftebe-vegelsen av det øverste arks bakre ende.

9. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 8,karakterisert vedat drivvalseinnretningene løftes til den inaktive stilling ved translasjonsbevegelse av løftevalseinnretningen under den nedre overflate av det øverste ark.

10. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 8,karakterisert vedat løftevalseinnretningen er bevegbar mellom en tilbaketrukket stilling over og bak de bakre kanter av arkene i stabelen og en fremre arbeidsstilling noe framfor drivvalseinnretningen slik at matebevegelsen av det klemte øverste ark er i en fremre og oppad retning klar av anslaget.

11. Arkhåndteringsmekanisme ifølge krav 5,karakterisert vedat den innbefatter følerinn-retninger montert på armen for å detektere nærværet av den løftede bakre kant av det øverste ark.

12. Fremgangsmåte for mating av ark av elastisk dielektrisk plastmateriale fra en stabel hvor arkene er tiltrukket hverandre under elektrostatiske krefter,karakterisert vedat fremgangsmåten innbefatter trinnene: den bakre kant av det øverste ark i en stabel kontaktes og det bakre endeparti av det øverste ark bøyes til et kurveformet utseende der den bakre kant er bragt i vesentlig avstand fra det neste ark i stabelen; en fritt roterbar valse forflyttes mot det bøyde, bakre endeparti av det øverste ark på en nåte som skiller dette ark progressivt fra det neste ark i stabelen mot et bøyespenn utøvet av det øverste ark; og den fritt roterbare valse beveges inn i et trykknypforhold med en drivvalse plassert over det øverste ark for drivende å mate det øverste ark fra stabelen.