NO893780L - Gir. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse har intet forbilde siden tannhjulgiret ble oppfunnet, og tannhjulgiret vil sannsynligvis i nær fremtid fortrenges fra store tekniske områder av det nye gir ifølge oppfinnelsen. Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et gir som sammenlignet med de vanlige tannhjulsgir, også de kjente Harmonic-Drive-gir og cyklo-gir, muliggjør et bredere oversetnings- og særlig reduksjons-område, henholdsvis overføring av større krefter.

Denne hensikt oppnås med et gir av den type som er angitt i krav 1, idet girets vesentlige fordel består i at kraftover-føringen skjer på en nærmest tapsfri måte ved hjelp av kuler, dvs. utelukkende med rullefriksjon og dermed med høy virkningsgrad. Giret kan fremstills med et hvert vilkårlig omsetningsforhold, og det kan oppnås nedgiringer på mindre enn 9:1, dvs. et område som man hittil ikke har kunnet oppnå med vanlige reduksjonsgir. Det er også å forvente, at det vil bli mulig å fremstille gir med brutt reduksjonsforhold. Fremstillingen vil være enklere, sammenlignet med fremstillingen av et tannhjulgir.

Ytterligere utførelsesformer og fordeler vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse, hvor oppfinnelsen er beskrevet under henvisning til tegningene. På tegningene viser:

Fig. 1 et riss av et gir ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et snitt etter II-II i fig. 1,

fig. 3 viser et riss av endeflaten til girets

drivdel,

fig. 4 viser et riss av girets husfaste flens, fig. 5 viser riss av tre - delvist delt gjengitte

- drevne deler med ulike utførelsesformer

av kuleføringsspor,

fig. 6 viser en annen utførelsesf orm av et

koplingsgir i snitt,

fig. 7 viser et snitt etter VII-VII i fig. 6,

fig. 8 viser et snitt etter VIII-VIII i fig. 6,

fig. 9 viser en annen utførelsesform av et

koplingsgir i snitt,

fig. 10 viser rent skjematisk et vinkeldrivverk i

snitt,

fig. 11 viser et gir med en annen utforming av

drivskiven,

fig. 12 viser en videreutvikling av det i fig. 11

viste gir, med samtidig kinematisk

reversering av funksjonsdelene,

fig. 13 viser eksempler på utforminger av bølge-sporene i det i fig. 11 og 12 gjengitte

utførelsesformer av et gir,

fig. 14 viser en ytterligere utførelsesform av et

aksialgir med direkte drift,

fig. 15 viser et sprengriss av giret i fig. 14, med

delvist gjennomskårne fuksjonsdeler ,

fig. 16 viser et sprengris som i fig. 15 av et gir med kinematisk reversert anordning av

delene, og

fig. 17 viser en modifisert utførelse av det i fig.

12 viste gir.

Ved de i fig. 1,6,11 og 14 gjengitte utførelsesf ormer av et nytt gir dreier det seg om gir med innbyrdes fluktende drivakse henholdsvis dreven akse 4 med - se særlig fig. 1 og 2 - et hus 1, hvori drlvdelen, som har form av en i hovedsaken ringformet skive 2, og den drevne del, som likeledes har form av en ringskive 3, er opplagret. Drivskiven 2 - se særlig fig. 3-5 - har et sirkelrundt og eksentrisk relativt dreleaksen forløpende førlngsspor 9. Den drevne skive 3 er på sin mot drivskiven vendte flate forsynt med et endeløst føringspor 14 i form av relativt dreleaksen sentrerte kurveavsnitt, beregnet for føring av de for kraftoverføringen benyttede kuler 11 (se fig. 1 og 2). Mellom drivskiven 2 og denn drevne skive 3 er det anordnet en husfast flens 6. Denne er forsynt med et i prinsippet vilkårlig antall radielle langhullføringer 10 som overlapper den eksentriske utbøying av kuleføringssporet 9 i drivskiven 2 og sikrer kulene 11 mot dreiing om girets senterakse.

I det viste gir skjer kraftoverføringen via kulene 11 utelukkende med rullefriksjon og derfor nærmest uten tap. De enkelte, i en respektiv langhullføring 10 førte kuler 11 - se særlig fig. 3-5 - vil ved dreiingen av drivskiven 2 bevege seg frem og tilbake radielt i langhullføringene som følge av den eksentriske plassering av det på drivsiden liggende kuleføringsspor 9. Kulene 11 vil som følge av denne påtvungne frem- og tilbakegående bevegelse, som skyldes samvirket mellom eksentersporet og de radielle 1anghulIføringer, utøve en tangensialkraft på sporveggen, hvorved en drevne skive 3 settes i en dreiebevegelse som er motsatt rettet den dreiebevegelse drivskiven utfører. Samtlige langhullføringer 10 vil overlappe ikke bare eksentersporet 9, men også det på den drevne side plasserte spor 14. Sistnevnte spor danner-statisk sett - som følge av sin bølgeform en skrå vinkel med eksentersporet 9 i drivskiven 2 i samtlige overlappingspunkt-er, og likeledes også med samtlige langhullføringer 10, slik at samtlige kuler 11, som hver har føring i et krysningspunkt mellom sporene 9 og 14 og langhullføringen 10, hele tiden vil ha formsluttende inngrep, dvs. at kraftoverføringen skjer over et stort bærende tverrsnitt. Giret kan således-forutsatt overføring av like dreiemomenter - gis vesentlig mindre dimensjoner enn de vanlige tannhjulsgir, hvor kraftoverføringen bare skjer over noen få tenner som har inngrep med hverandre. Tilsvarende muliggjør det nye gir-sammenlignet med vanlige, like stor gir - en overføring av vesentlig større, og i prinsippet ubegrenset store dreiemomenter. Dersom en kraftoverføringslinje (eksenterspor-slisstyrt kulesats-bølgebane) ikke er tilstrekkelig for overføring av de nødvendige krefter, så behøver man bare å anordne nok en kraftoverføringslinje eller flere kraftover-føringslinjer med samme deling i de samme driv-/drevne deler, eventuelt med tilpasset dimensjonsøking.

Gir er enkelt å fremstille. Fremstillingen begrenser seg stort sett til utfresing av kuleføringsspor og langhullføringer, forutsatt bruk av kommersielt tilgjengelige og derfor relativt rimelige kuler, og disse spor og føringer krever til forskjell fra tannhjulsgir-tenner ingen spesiell barbeidelse. Slitasjeutvidelser av kuleføringsbanene, som man ikke kommer utenom ved bruk av giret, kan man uten særlig vanskeligheter utligne ved å bytte ut kulene med større kuler, i samsvar med slitasjen. Giret vil således ha en vesentlig lengre brukstid sammenlignet med de vanlige gir.

Oversetningsforholdet i giret kan velges fritt, som et forhold med hele tall. Oversetningsforholdet kan uttrykkes med ligningen

hvor B er antall bølger i føringssporet 14 på drivsiden og K er antallkraftoverførende kuler henholdsvis radielle føringsslisser. Det antas ut i fra dagens forhold at K minst bør ligge mellom 1 og (B + 1). Som følge av det kontinuerlige kraftoverførende inngrep for samtlige kuler får man det spesielle forhold at det allerede ved bruk av en eneste kule oppnås en girfunksjon. For unngåelse av dødstillingen i giret benyttes dog fortrinnsvis minst to kuler. Når den foran angitte ligning gir negative verdier (K > B), så vil den drevne del ha motsatt dreieretning, mens positive verdier

(K < B) vil medføre at den drivende del og den drevne del vil ha samme dreieretning.

På denne basis skjer beregningen av giret på den måten at man

- for reduksjonsgiret - først beregner girdelingen, dvs. lengden av en bølge i sporet 14, ved multipl i sering av grunnsirkelens lengde - dvs.lengden av den sirkel som omskriver bølgsporet 14 - med det ønskede oversetningsforhold. Man får da direkte frem antall kuler 11 som må benyttes og dermed også delingen til oppsiissingen 10 i

flensen 6 med (B + 1). For oversetnlngsglr (K < B) kan derimot hvert oversetningsforhold bestemmes direkte som et helt tallforhold, idet man også kan forvente en mulighet for fremstilling av gir også med brutte (ikke hele tall) oversetningsforhold.

Som følge herav vil steilheten til flankene i bølgesporet 14 kunne velges fritt innenfor vide grenser, i samsvar med de krav som måtte stilles til giret, og i denne forbindelse vil man ved hjelp av enkle matematiske forhold direkte kunne få frem lengden til slissene 10 og eksentrisiteten til sporet 9 i drlvdelen 2 mens de øvrige parametre, særlig kurveføringen i bølgesport 14, vil kunne bestemmes indirekte. Yterligere parametre, eksempelvis sådanne som ved de kjente tannhjulsgir vil gi begrensninger til fastlagte eller avstemte delsirkel-forhold mellom drivdel og dreven del, behøver man ikke ta hensyn til, slik at ikke bare gir med reduksjoner på mindre enn 9:1 og til en reduksjon på 2:1 kan fremstilles uten problemer, hvilket ikke kan oppnås med noen kjente reduksjonsgir. Av dette følger en ytterligere vesentlig fordel nemlig at - sammenlignet med de kjente gir - man ved bruk av det nye gir for oppnåelse av samme turtall på girakselen kan benytte drivaggregater med lavere akelturtall.

I fig. 5 er det vist noen eksempler på anvendbare bølge-former. Fig. 5A viser en mer rettlinjet sikksakk-form 14a og en mer spiss brytende bølgeform 14b. I fig. 5B er det vist foretrukne føringsbord med regelmessige bølgeformer 14c og 14d. Disse to bølgeformer har som vist ulike bølger. Fig. 5c viser en utførelse med en ytterligere redusering av selve bølgeformen, slik at det fremkommer et polygon 15a,15b,15c bestående av tre om senteraksen sentrerte sirkelavsnitt som i en ytterligere ekstrem modifikasjon kan gå over i ellipse-form.

Giret kan utformes som et entrinns gir eller kan på enkel måte også utformes som et flertrinns gir eller - i forskjell- ige, prinsippielt innbyrdes avvikende utførelsesformer - være utformet som f lertr innsvekselgir. I en i fig. 6-8 vist utførelsesform av et slikt vekselgir utgjøres den drevne del av et antall ved hjelp av kuler 11 dreiefast med hverandre koplede drevne skiver 21,22,23,24,25. Antallet svarer til antall girtrinn. Hver slik dreven skive har et bølgespor med et til det ønskede reduksjonsforhold avstemt bølgetall. Gjennom boringer i skivene og flensen 6 går det en hulaksel 26 som i planene til de drevne skiver, se særlig fig. 7, er utformet som kulebur for opptak av en respektiv sats av radialt i den tilordnede drevne del uttrykkbare kuler 21a,22a,23a,24,25a. I hulakselen er det et koplingselement i form av en kamsleide 27 som i trinnavstander har omløpende kamvulster 21b , 22b,23b,24b. Ved aksialforskyvning av disse vil en respektiv dreven skive - eksempelvis den drevne skive 25, påvirket av vulsten 24b - bli slik dreiefast forbundet med hulakselen 26 at kulene i den angjeldende kulesats 25a under en frigjøring av kulene i de andre kulesatsene 21a,

22a,23a,24a rykker inn i kulepanner 24c i den tilordnede drevne skive 24 og holdes i den stillingen. De drevne skiver blir i dette eksempel holdt i huset 1 ved hjelp av et støttelager 28. Dette støttelager er bare nødvendig i gir beregnet for overføring av større krefter. For små kraftover-føringer er de ikke ubetinget nødvendige.

Et på denne måten utformet gir har en enkel oppbygging og muliggjør på en enkel måte en kopling ved enkel lineær forstilling av en kamsleide, manuelt eller ved hjelp av en programstyring. Det egner seg særlig for bruk i de tilfeller hvor forholdene bare muliggjør innbygging av en langstrakt gir med liten diameter. Ved rekkekoplingen av de drevne skiver får man en dreieretningsveksling fra trinn til trinn og giret kan derfor utformes som et flertrinns gir med et vilkårlig antall i motsatte retninger kraftoverførende girtrinn. Det er tilstrekkelig med en direkte dreiefast kopling av et vilkårlig antall drevne skiver med mellomkopling av en respektiv husfast og med radielle føringssliss- er for kraftoverføringskuler forsynt flens, med de drevne skiver på drlvsldeflaten forsynt med et eksenterspor og på den mot den drevne spor og på den mot den drevne side vendte flate forsynt med et bølgespor.

I en fordelaktig variant av et slikt vekselgir er imidlertid de etter hverandre anordnede drevne skiver 21,22,23,24 med ulike oversettingsf orhold - se også fig 8 - tilordnet en reverseringsskive 30, for oppnåelse av en likerettet dreieretning. En slik reverseringsskive dannes av en ringskive 31 med et respektivt konsentrisk kuleføringsspor 32 i de to endeflatene. Ringskiven er opplagret i huset 1 ved hjelp av et eksenterlager bestående av en mellom kuleringer 33,34 styrt eksenterskive 35, og er dessuten ved hjelp av kulene 11 og den tilordnede flens 6 indirekte i kraftoverfør-ende inngrep med den på sin drevne endeflate med et konsentrisk kuleføringsspor 36 forsynte, etterordnede drevne skiver 22. Dessuten er den ved hjelp av en kulesats 37 direkte i kraftoverførende inngrep med den foran anordnede, på den drevne endeflate med et konsentrisk kuleføringsspor 38 forsynte drevne skive 21. Reverseringsskiven muliggjør ikke et direkte kraftuttak for drivformål, men muliggjør en dreieretningsveksling relativt den forangående drevne skive i forholdet 1:1.

Kamsleiden 37 er utformet som en i hulakselen 26 dreibart opplagret aksel og er ved hjelp av et dreielager 42 forbundet med en koplingssleide 41. Denne koplingssleide er festet på en i hulakselen 26 aksialt ført kulisse 43. Hulakselen 26 har i denne forbindelse radielt overlappende langhullføringer 44 mens kulissen 43 har en føringsstift 40 som rager inn i og gjennom langhullføringen 44.

I den i fig. 6 viste stilling er den drevne skive 25 koplet med hulakselen 26 ved hjelp av kulene 25a som påvirkes av kamvulsten 24b. Fra denne stilling kandet første girtrinn kokples inn ved aksialforskyvning av betjeningsspaken 41,hvorved kamsleiden 27 beveges mot venstre. Da vil kamvulsten 24b rykkes ut av området til kulekransen 25a og gå inn i området til kulesatsen 24a. Derved rykkes denne kulesats inn i kulepannene 24c. På denne måten tilveiebringes en fast dreieforbindelse mellom den drevne skive 24 og hulakselen 26 og hulakselen drives dermed med det av den drevne skive 24 bestemte turtall. Kamsleiden 27 vil dreie seg med, som følge av forbindelsen via føringsstiften 45, uten at dette påvirker betjeningsspakten 41. Innrykkingen av de ytterligere trinn skjer ved ytterligere aksial forskyvning av koplingsspaken 41. Samtidig som kulekraftkoplingene 24a,24b løsnes vil de neste kulekraftkoplinger 23a,23b rykkes inn på samme måte som beskrevet, hvoretter akselen 26 vil drives med den av den drevne skive 23 bestemte reduksjon. Den drevne skive 25 adskiller seg fra de drevne skiver 21-24 bare ved at den - fordi den tjener som reverseringstrinn - ikke er tilordnet noen reverseringsskive.

I en annen, fortrinnsvis til bruk i de tilfeller hvor man kan tåle en større innbygningsbredde, men bare har en mindre innbygningslengde til rådighet, egnet utførelsesform ifølge oppfinnelsen - se fig. 9 - er drivskiven 50 forsynt med flere innenfor hverandre anordnede eksentriske kuleføringsspor 51,

52,53, mens flensen 54 har et tilsvarende antall med kuleføringsbordene 51,52,53 korresponderende radialslisser 55,56,57 for føring av en respektiv kulesats 58,59,60. Hver av disse kulesatsene har inngrep med en av de andre uavhengig dreibar drevet skive 61,62,63 De enkelte drevne ringer har et forskjellig reduksjonsforhold relativt den felles drift og kan på kjent måte koples med det drevne aggregat, eksempelvis som vist i fig. 6, under utnyttelse av en magnetkopl ing eller lignende. Det dreier seg ved denne utførelsesform om et gir hvis kapasitetsevne med hensyn på plassbehov, over-sett ingsoverråde og kraftoverføring neppe lar seg anslå.

I en ytterligere variant av denne utførelsesform av et gir kan også drivskiven 50 være delt, på samme måte som de drevne deler 61,62,63, og de derved tilveiebragte drivrlngskiver kan eksempelvis være forbundet med motoren ved hjelp av en elektromagnetisk styrt kamsleide. En slik utførelsesform egner seg eksempelvis for automatgir og har den ytterligere fordel at man på drivsiden såvel som på den drevne side alltid bare vil ha en av ringskivene i omløp. Det er heller ikke nødvendig med en forkoplet kopling. Det vanlige svinghjul kan benyttes som drivskive i giret.

Det nye gir kan altså realiseres som et vinkeldrivverk. For å oppnå dette kan som vist i fig. 10 den drevne del bestå av et kulehode 75 med minst en dreielageret drevet tapp 72 og minst et endeløst kuleføringsspor 73, mens drivskiven dannes av en ringskive 76, hvis innvendige åpning svarer til kuleflatens kontur og har kulepanner 77 for opptak av minst en i kulehodets kuleføringsspor 73 ført kule 78. I utførelses-eksempelet forefinnes to kuleføringsspor 73,73a som går konsentrisk om kulehodets 75 midtpunkt. I to synkront koplede drivdeler 76,76a har et tilsvarende antall kuler 78 føring. Ønsker man et gir med en vinkel som avviker fra den rette vinkel, så kan man også ha et kuleføringsbord som går eksentrisk i kulehodets overflate.

Føringsbordet 9 kan - som i utførelsene i fig. 1-9 - være innarbeidet direkte i drivskiven 2, noe som særlig for langsomtløpende drivverk gir utmerkede resultater. I en særlig i forbindelse med drivmaskiner med høyt turtall fordelaktig anvendbar utførelsesform er imidlertid - se fig.

11 - føringsbordte for kulene fordelaktig anordnet i en utligningsring 16 som i drivskiven 2 er opplagret i et kulebur 17 som avstøtter utiigningsringen 16 i aksialretningen. På denne måten oppnås at den for kraftoverføringen ansvarlige radialbevegelse av kulene skjer i en frekvens i samsvar med driftturtallet, samtidig som rotasjonen av utiigningsringen 16 og dermed av sporet 9 allerede på drivsiden reduseres til den drevne dels turtall. Som følge av den virkning som den drevne skives 3 turtall via kulene 11 utøver på utlignings ringen 16 vil relativt sett dreiingen av kulene i kuleburet 17 reduseres tilsvarende det drevne turtall. Dette betyr at de av den raskt roterende drivskive forårsakede friksjons- og støtkrefter og dermed slitasjen reduseres i avgjørende grad, med tilhørende øking av girets virkningsgrad. Et i hovedsaken tilsvarende resultat oppnås med en utførelsesform av giret hvor detg i drivskiven er anordnet et eksentrisk spor og føringsporet 9 for kulene 11 er anordnet i en uligningsring (konsentrisk på begge sider), hvilken utligningsring er opplagret i drivskivens 2 eksentriske spor med radiell avstøtting av et kulebur.

En ytterligere vesentlig reduksjon av slitasjen og særlig en forbedring av girets løpsro oppnås med den if ig. 12 viste videreutvikling av det i fig. 11 vist gir. I utførelsen i fig. 12 har den i drlvdelen 2 kulelagrede utligningsring 91 et bølgespor 92 for føring av de kraftoverførende kuler 11 i stedenfor et sirkelrundt førlngsspor. Bølgene har en høyde (amplitude) som svarer til høyden i bølgebanen 94 i den motliggende funksjonsdel og har et antall (deling) som adskiller seg fra delingen i den motliggende bølgebane. I kinematisk motsetning til utførelsesformen i fig. 11 er her den funksjonsdel som inneholde bølgesporet 94 omgitt av en husfast flens 93, mens den mellom utligningsringen 91 og den husfaste flens 93 innragende ringflens 6, som inneholder langhull føringene 10, er anordnet på den drevne del 95. En slik utførelsesform muliggjør dessuten - riktignok med oppgivelse av det store sentrale gjennomløp - en radiell utføring av utgangen. Analogt kan den i fig. 11 viste utførelsesform av utligningsringen 16 ha en utførelse lik ringen 91 i fig. 12, dvs. istedenfor et sirkelrundspor ha et bølgespor for føring av kraftoverførende kuler 11.

I fig. 13 er det vist to bølgespor som kan benyttes i kombinasjon med hverandre i girene i fig. 11 og 12. I utførelseseksempelet har bølgene i såvel bølgesporet 96 i ringen 91 som i bølgesporet 97 i flensen 95 en spisst i hverandre overgående form, idet bølgesporet 96 har konkav form mens bølgesporet 97 er konvekst. Begge bølgespor kan ha en i samsvar med bølgesporet 96 konkavt krummet form.

Ved de i fig. 14-17 gjengitte utførelsesformer av et gir med innbyrdes fluktende drivakse henholdsvis dreven akse, se fig. 14 og 15, er den drevne del dannet av en aksel 81, mens drlvdelen utgjøres av en hylse 83 som ligger rundt akselen 81. Hylsen 83 er på sin mot akselen 81 vendte flate forsynt med et endeløst, skrått over omkretsen forløpende føringspor 82. Akselen 81 har et endeløst føringspor 84 for kulene 85. Mellom hylsen 83 og akslene 81 er det en husfast hylse 86 som har et vilkårlig antall akseparallelle langhullføringer 87 som overlapper den aksiale slaglengden til kuleføringssporet 82 i hylsen 81. Ved hjelp av disse langhullføringer vil kulene 85 være sikret mot dreiing mot girets dreieakse. Det dreier seg her om en særlig enkel og plassbesparende utførelsesform av giret, med direkte drift fra en motoraksel som hylsen 83 kan være flenset direkte på samtidig som flenshylsen 86 er festet eksempelvis til motorhuset, slik at den ut fra motorhuset gående aksel 81 allerede har et omformet turtall relativt motorens akseltapp.

Ved den i sprengrisset i fig. 16 viste kinematiske reversering av giret i fig. 14 og 15 utgjør akseldelen 81a en drivdel med et skrått føringspor 82. Hylsen 83a med bølgesporet 84 utgjør den drevne del.

Fig. 17 viser en modifisering av utførelsen i fig. 13. I dette tilfelle forefinnes det to kraftoverføringslinjer bestående av to skråspor 82, to bølgespor 84 samt to kulesett 85 med tilhørende slissrader 87 med samme deling. Derved kan man doble det kraftoverførende kuletverrsnitt. Tilsvarende kan antall kraftoverføringslinjer økes vilkårlig.

Virkemåten til denne utførelsesform svarer til virkemåten til utførelsesformen i fig. 1-5. Den direkte benyttelse av akselen som drivdel kan for bestemte anvendingstilfeller gi en enda mer kompakt byggemåte. Forøvrig kan man som for utførelsesformen i fig. 11-17 - ved analog anvendelse av de i forbindelse med fig. 6-9 beskrevne trekk - tilveiebringe vekselgir.

Claims (23)

1. Gir, bstående av en drivdel og en drevet del, hvilke deler er dreibart opplagret i et hus om en respektiv senterakse, karakterisert ved at drlvdelen (2,76,81) er forsynt med et omløpende spor (9,77,82) mens den drevne del (3,75,83) er forsynt med et likeledes endeløst, i vinkel i forhold til sporet i drlvdelen forløpende spor (14,15,73,74), i hvilke spor kuler (11,78,85) som tjener til kraftoverføring er kalottaktig slikt ført at de utfører en fra drivdelens dreievinkel avvikende dreiing.

2. Gir ifølge krav 1, karakterisert ved at for dannelse av et gir med innbyrdes fluktende drivakse henholdsvis dreven akse er drlvdelen og den drevne del dannet av en respektiv skive (2,3), av hvilke drivskiven (2) har et sirkelrundt og eksentrisk om dreleaksen forløpende førlngs-spor (9) mens den drevne skive (3) på sin mot drivskiven (2) vendte endeflate har et endeløst førlngsspor (14,15) av om dreleaksen sentrerte kurveavsnitt, for føring av de kraft-overførende kuler (11), og ved at det mellom drivskiven (2) og den drevne skive (3) er anordnet en husfast flens (6) som har et vilkårlig antall radielle langhullføringer (10) som overlapper den eksentriske utbøying av kuleføringssporet (9) i drlvdelen (2),hvilke langhullføringer sikrer kulene (11) mot dreiing om girets dreieakse.

3. Gir ifølge krav 1, karakterisert ved at for dannelse av et gir med innbyrdes fluktende drivakse henholdsvis dreven akse dannes den drevne del av en aksel (81) mens drlvdelen utgjøres av en hylse (83) rundt akselen, henholdsvis omvendt, dvs. at drlvdelen utgjøres av en aksel (81a) mens den drevne del dannes av en hylse (83) som omgir akselen (81a), idet drlvdelen på sin mot den drevne del vendte flate har et endeløst, skrått over omkretsen forløp-ende føringspor (82) og den drevne del er forsynt med et endeløst førlngsspor (84) av kurveavsnitt for føring av de kraftoverførende kuler (85), idet det mellom hylsen (81) og akselen (83) er anordnet en husfast hylse (86) som har et vilkårlig antall akseparallelle langhullføringer (87) som overlapper den aksiale slaglengden til kuleføringssporet (82) i hylsen (81), med hvilke langhullføringer kulene (85) sikres mot dreiing om girets dreieakse.

4 . Gir ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at den drevne dels (3,83) førlngsspor utgjøres av et bølgespor (14) som har et utslag (bølgehøyde) som dekker seg med lengden til de radielle langhullføringer (10,87), samt har et bølgeantall som avviker fra antall kuleførende langhullføringer (10,87).

5. Gir ifølge krav 2, karakterisert ved at den drevne dels (3) førlngsspor dannes av et polygonspor av tre omdreieaksen (8,9) sentrerte sirkelavsnitt (15a,15b,15c) eller av et elliptisk spor.

6. Gir ifølge et av kravene 2-5, karakterisert ved at føringssporet (9) for kulene (11) er anordnet i en utligningsring (16) som i drivskiven (2) er opplagret i et kulelager, fortrinnsvis et kulelager (17) som avstøtter utligningsringen (16) i aksialretningen.

7. Gir ifølge krav 6, karakterisert ved at det i utligningsringen (16) anordnede spor er utformet som et bølgespor, hvis bølger har en høyde (amplitude) tilsvarende høyden til bølgesporet (14) i den drevne del (3) og har et antall (deling) som adskiller seg fra sistnevnte.

8. Gir ifølge et av kravene 4-7, karakterisert ved at i kinematisk reversering er det med bølgesporet (92) i utligningsringen (91) i drlvdelen (2) samvirkende bølgespor (94) anordnet i en husfast flens (93) mens ringflensen (6) son inneholder langhullføringene (10) mellom utligningsringen (91) og den husfaste flens (93) er anordnet på dendrevne del (95).

9. Gir ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at bølgene til bølgesporene (96,97) i utligningsringen (91) og i flensen (95) henholdsvis den drevne del (2) har en spisst i hverandre overgående form, idet enten det ene av bølgesporene (96) er konkavt krummet og det andre bølgespor (97) er konvekst krummet, eller begge bølger er konkavt krummet (tilsvarende bølgesporet (96)).

10. Gir ifølge et av kravene 1-9, karakterisert ved at drlvdelen og den drevne del (2,3,81,83) såvel som den husfste flens (6) er forsynt med flere konsentriske i hverandre henholdsvis parallelt forløpende kluleføringsspor (9,82) henholdsvis bølgespor (14,84) henholdsvis grupper av radielle langhullføringer (10,87) for tilsvarende antall kulesatser.

11. Gir ifølge et av kravene 1-10, karakterisert ved at for dannelse av et vekselgir utgjøres den drevne del av et til antall girtrinn svarende tall av ved hjelp av kulene (11) dreiefast med hverandre koplede drevne skiver (21,22,23,24,25) med bølgebaner med ulike bølgetall og av en gjenbnom de drevne skiver ragende hulaksel (26), hvilken hulaksel i planene til de drevne deler er utformet som kulebur for opptak av en respektiv sats av radielt i den tilordnede drevne del uttrykkbare kuler (21a,22a,23a,24a, 25a), og at det i hulakselen som vekslingselement er ført en kamsleide (27) med omløpende, i avtrappede avstander anordnede kamvulster (21b , 22b,23b ,24b ,25b ), ved hvis aksialforskyvning en respektiv dreven slive (25) blir slik dreiefast forbundet med hulakselen (26) at kulene i den tilhørende kulesats (25a) under frigjøring av kulene i de andre kulesatser (21a,22a,23a,24a) rykkes inn i kulepanner i den tilordnede drevne skive (25) under påvirkning av den tilordnede kamvulst (25b) og holdes i denne stilling.

12. Gir ifølge krav 11, karakterisert ved at etter hverandre anordnede drevne skiver (21,22,23,24) er tilordnet en foran plassert reverseringsskive (30) for oppnåelse av en og samme dreieretning.

13. Gir ifølge krav 1 og 12, karakterisert ved at de drevne skiver er direkte dreiefast koplet med hverandre under mellomkopling av en respektiv husfast og med radielle føringsslisser for kraftoverføringskuler forsynt flens, idet de drevne skiver på den endeflate som vender mot drivsiden har et eksenterspor og på den endeflate som vender mot den drevne side har et bølgespor.

14. Gir ifølge krav 11 og 12, karakterisert ved at reverseringsskiven (30) dannes av en ringskive (31) med et respektivt konsentrisk kuleføringsspor (32) i de to endeflater, hvilken skive er opplagret i huset (1) vd hjelp av et eksenterlager dannet av en mellom kuleringer (33,34) ført eksenterskive (35) og ved hjelp av kulene (11) via den etterordnede flens (6) har indirekte kraftoverførende inngrep med den på sin mot drivsiden vendte endeflate med et konsentrisk kuleføringsspor (36) forsynte, etterordnede drevne skive (22), samt via en ytterligere kulesats (37) har direkte kraftoverførende inngrep med den foran anordnede, på sin mot den drevne side vendte endeflate med et eksentrisk kuleføringsspor (38) forsynt drevne skive (21).

15. Gir ifølge et av kravene 11-14, karakterisert ved at kamsleiden (37) er utformet som en i hulakselen (26) dreieopplagret aksel og er forbundnet med en veksel-sleide (41) ved hjelp av et dreielager (82) som er festet på en i hulakselen (26) aksialt ført kulisse (43).

16. Gir ifølge krav 15, karakterisert ved at hulakselen (26) har radielt overlappende langhullføringer (44) mens kulissen (43) har en gjennom langhullføringen (44) ragende føringsstift (45).

17. Gir ifølge et av kravene 1-10, karakterisert ved at for dannelse av et vekselgir har drlvdelen (50) flere i hverandre forløpende eksentriske kuleføringsspor (51,52,53) mens flensen (54) har et tilsvarende antall med kuleføringssporene (51,52,53) korresponderende radialslisser (55,56,57) for føring av en respektiv kulesats (58,59,60) som hver står i inngrep med en av de andre uavhengig dreibare drevne skiver (61,62,63).

18. Gir ifølge krav 17, karakterisert ved at drivskiven (50) er delt analogt med de drevne deler (61,62, 63), og ved at drlvdelen er forbundet med motoren via en elektromagnetisk styrt kamsleide.

19. Gir ifølge krav 1, karakterisert ved at for dannelse av en vinkeldrift utgjøres den drevne del av et kulehode (75) forsynt med minst en dreibart opplagret dreven tapp (72) samt minst et endeløst kuleføringspor (73), mens drlvdelen dannes av en ringskive (76), hvis inneråpning svarer til kuleflatens kontur og er forsynt med kulepanner for opptak av minst en i kuleføringssporet (73) på kulehodet (75 ) ført kule (77).

20. Gir ifølge krav 19, karakterisert ved at kuleføringssporet (73) går konsentrisk om kulehodets (75) midtpunkt.

21. Gir ifølge krav 19, karakterisert ved at det konsentrisk om kulehodets (75) midtpunkt går flere kuleføringsspor (73,74) som skjærer hverandre i to felles krysningspunkter, og ved at det i drlvdelen (76) er ført et tilsvarende antall kuler (78).

22. Gir ifølge krav 21, karakterisert ved at det forefinnes en ytterligere, med den første drivdel (76) dreibart koplet drivdel (76a), i hvilken det er opplagret ytterligere kuler (78) som har kraftoverførende inngrep med et respektivt av de to kuleføringssporene (73,73a).

23. Gir ifølge krav 21, karakterisert ved at det endeløse kuleføringsspor går eksentrisk i kulehodets overflate,