NO890790L - Fremgangsmaate ved fiksering av en bane, og fikseringsanlegg for fiksering av baner. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte ved fiksering av en bane, såsom en vire eller en filt, i et varme- og fikseringsanlegg, hvor banen kjøres gjennom en luftkasse hvor luft med ønsket temperatur blåses mot banen.

Oppfinnelsen vedrører også et varme- og fikseringsanlegg for fiksering av baner, såsom en vire eller en filt, innbefattende en luftkasse med to deler hvorimellom banen kan løpe, idet kassens ene del som aktiv kassedel innbefatter luftbehandlingsutstyr med en inntaksside og en uttaksside, og har en mot den andre del vendt side med mot den andre del rettede dyser, samt en strømningsforbindelse mellom uttakssiden og dysene.

Ved fiksering av en vire eller en filt blir den vanligvis endeløse vire- eller filtbane lagt om to valser, hvorav den ene kan beveges, for strekking av banen i fornøden utstrek-ning. Mellom valsene føres banen gjennom en luftkasse, hvor luft med ønsket temperatur blåses mot banen under dens løp gjennom luftkassen, idet banen kjøres ved drivpåvirkning av en av de nevnte valser.

Ideelt sett bør en vire eller en filt "se" eller "ha" samme luftmengde og temperatur pr. flateenhet under fikseringstiden. Dette oppnås ikke med dagens utstyr. Oppvarmingen til ønsket lufttemperatur skjer mens banen løper gjennom luftkassen. Når ønsket lufttemperatur er nådd, løper banen videre i et ønsket tidsrom, hvoretter man eventuelt igjen øker lufttemperaturen og så når den nye temperatur er nådd, lar den løpende bane påvirkes over et ønsket tidsrom, for oppnåelse av den ønskede fiksering. Antall temperaturtrinn vil kunne variere for de enkelte banekvaliteter.

Denne metodikk medfører at den bane som behandles ikke underkastes den ønskede Jevne luft- og temperaturpåvirkning. Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en fremgangsmåte som angitt i krav l's innledning, med de der i den kjennetegnende del angitte karakteristiske trekk.

Med en slik fremgangsmåte for fiksering av en bane oppnås at hver flateenhet av banen vil "se/ha" samme luftmengde og temperatur under fikseringstiden. Ved eksempelvis å fiksere en vire på denne måten oppnår man derfor at viren får de samme temperaturer og luftmengder på hele viren.

Fordelaktig kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen gjennom-føres under utnyttelse av de trekk som er fremhevet i krav 2. Den tilførte fuktighet vil gjøre monofilamentene i viren eller filten mykere, slik at fikseringen av banen får en bedre profil. Bestrykingen anses som særlig viktig når banen står stille. Uten luftbestrykingen kan det foreligge en fare for at banen kan varmepåvirkes av strålingsvarmen fra kassen, med tilhørende uønsket fiksering.

Bestrykingen vil også kunne være fordelaktig selv om banen beveges, langsomt eller med normal kjørehastighet, mens luften går i omløp.

I krav 3 er det angitt et fikseringsanlegg ifølge oppfinnelsen, hvor de spesifikke kjennetegn er angitt i den kjennetegnende del.

Et slikt fikseringsanlegg muliggjør den ønskede oppvarming av luften i omløp i den ene eller i begge kassedeler uten at den allerede i luftkassen innlagte bane påvirkes i vesentlig grad. Det blir således mulig å varme behandlingsluften opp til ønsket starttemperatur, uten nevneverdig påvirkning av banen. Når starttemperaturen er oppnådd, startes banen eller bringes til normal kjørehastighet dersom den ikke allerede har denne, og luften omstyres slik at den nå blåses mot den løpende bane. Etter ønsket kjøretid kan luften så ved egnet omstyring bringes opp til et neste ønsket temperaturtrinn. Under dette kan banen være stasjonær eller bevege seg. Når den nye lufttemperatur er oppnådd, startes banen eventuelt Igjen og luften omstyres for blåsing mot banen. Denne prosedyre kan gjentas et ønsket antall ganger, til flkser-ingsbehandlIngen anses tilfredsstillende. I omstyringsperiod-ene kan banen som nevnt stå stille, eller den kan kjøres, gjerne med redusert hastighet.

Med det nye fikseringsanlegg oppnås den fordelen at luftopp-varmingen skjer I en og samme kassedel, uten at luften må gå via banen. Banen underkastes først den ønskede luftpåvirkning når den ønskede lufttemperatur er nådd, idet luften da omstyres til blåsing mot banen, som kjøres ved hjelp av de i anlegget forhåndenværende driv- og strekkvalser på i og for seg kjent måte.

Det i krav 4 angitte fikseringsanlegg egner seg særlig for lettere og middels tunge produkter, hvor det vil være tilstrekkelig med blåsing av luften mot den ene banesiden.

Det i krav 5 definerte fikseringsanlegg egner seg særlig for tyngre produkter, altså eksempelvis tyngre og tettere virer og filt som krever aktive kassedeler for hver baneside.

En fordelaktig utførelsesform av fikseringsanlegget er angitt i krav 6. Den der angitte utførelse gir ønsket utjevning av luftstrømmen i kassedelen, med jevn luftstrøm mot den løpende bane, samtidig som man på enkel måte kan oppnå det ønskede omløp i kassedelen for oppvarming av behandlingsluften.

Den i krav 7 angitte plassering av luftbehandlingsutstyret egner seg særlig for luftkasser beregnet for behandling av baner med lavere og middels høye behandlingstemperaturer.

For tyngre produkter (virer og filt) vil det være aktuelt å arbeide med temperaturer i et høyt område, dvs. opp til området 350"C. Tyngre og tettere baner vil også som regel kreve aktive kassedeler på hver baneside. En plassering av luftbehandlingsutstyret som angitt i krav 8 er særlig gunstig for innsats med høye arbeids- eller behandlingstemperaturer fordi luftbhandlingsutstyret, særlig viftene og deres motorer, som følge av plasseringen ved lengdesidene vil ligge utenfor banens og luftkassens vesentligste varmepåvirknings-områder.

En utførelse av fikseringsanlegget som angitt i krav 9 muliggjør behandlnig med to eller flere ulike temperaturnivåer, med lavere temperatur ved innføringsenden og tilhørende bedre kontroll over krympingen i banen.

Relateringen av trykkanalene og blandingskanalene som angitt i krav 10, gir en gunstig konstruktiv utforming med gode strømningsforhold for luften.

De i krav 11 angitte kanaler gir mulighet for fordelaktig bestryking av banen med luft, noe som er særlig aktuelt når banen er stasjonær mens behandlingsluften går i omløp for oppvarming. Kanalene er tilknyttet et eget aggregat med luftbehandlingskomponenter, såsom vifter, varmebatterier, fuktighetstilførselsanordninger etc.

Etter varme- og fIkseringsbehandlingen bør anlegget kjøles ned. Dette skjer ved å føre luft utenfra inn i og igjennom luftkassen, og ut til omgivelsene, eventuelt til et varmegjenvinningsanlegg. I krav 12 foreslås det en fordelaktig utforming av luftkassen for slik nedkjøling på en jevn og fordelaktig måte.

Med de trekk som er angitt i krav 13 muliggjøres på en konstruktiv enkel måte en ønsket jevn luftfordeling over den løpende bane.

Med de trekk som er angitt i krav 14 oppnås på en fordelaktig måte en styring av luftstrømmens retning mot den løpende bane. Ved å stille Inn dysenes luftstrømmer I motsatt retning av banens kjøreretning, kan man oppnå en større varmeovergang fra luft til bane. Ved å styre luftstrømmens retning i samme retning som banens vevnadsmønster, vil man kunne oppnå en større luftmengde gjennom banen, og en bedre fiksering.

Et fIkseringsanlegg bør kunne anvendes for ulike banebredder. Det trekk som er angitt i krav 15 muliggjør en regulering av luftstrømmen i tilpassing til banebredden.

I krav 16 er det angitt en enkel mekanisk utførelsesform for regulering av luftstrømområdet i tilpassing til banebredden.

En enkel mekanisk opplagrings- og styreanordning for syl inderlegemene er angitt i krav 17.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk perspektivriss av et varme-og fikseringsanlegg,

fig. 2 viser et varme- og fikseringsanlegg rent

skjematisk, sett fra siden,

fig. 3 viser luftkassens aktive del sett fra Innfør-ingsenden,

fig. 4 viser kassedelen i fig. 3 i grunnriss,

fig. 5 viser et lengdesnitt av luftkassen, rent

skjematisk og i større målestokk,

fig. 6 viser et forstørret utsnitt, hentet fra det med

fig. 6 avmerkede område i fig. 5,

fig. 7 viser et riss etter linjen VII-VII i fig. 6, fig. 8 viser et riss sett i retning av pilen VIII i

fig. 7,

fig. 9 viser et utsnitt fra samme område som fig. 6,

med en skjematisk antydet stengeanordning for

dysene,

fig. 10 viser en kassedel med samme oppbygging som kassedelen i fig. 5, men delt innvendig, slik at

luftkassen får to arbeids-/temperaturområder, fig. 11 viser et snitt gjennom en luftkasse med to aktive kassedeler, en på hver side av banen, og

særlig beregnet for tyngre produkter,

fig. 12 viser luftkassen i fig. 11 sett fra innførings-enden, og i mindre målestokk enn i fig. 11,

fig. 13 viser luftkassen i fig. 12, sett i grunnriss, og fig. 14 viser luftkassen i fig. 12 og 13 sett fra siden,

dvs. fra banens lengdeside.

Under henvisning til fig. 1 skal først noen begreper og termer som anvendes nedenfor, forklares nærmere.

Den i fig. 1 viste luftkasse 1 er som vist i form av en avlang kassekonstruksjon som strekker seg i med det som normalt kalles dens lengderetning over banebredden til den viste bane 2. Selv om kassen 1 således har sin største dimensjon regnet i kassekonstruksjonens hovedakseretning skal denne dimensjon her allikevel betegnes som kassens bredde - i samsvar med banens bredde. Tilsvarende skal kassens dimensjon i baneretningen (banens kjøreretning som antydet med pilen B) betegnes som kassens 1 lengde.

Den side 3 av kassen som strekker seg på tvers av banen 2 og vender mot banens løperetning (pilen B) betegnes som kassens innføringsende. Tilsvarende gjelder for den motsatte kasseside, som altså betegnes som kassens utløpsende 4. Luftkassen består av to deler, nemlig en ytre kassedel 5 og en indre kassedel 6. Disse uttrykk er valgt fordi den ytre kassedel 5 ligger utenfor banesløyfen, mens den indre kassedel ligger i banesløyfen. Tilsvarende er en kassedels innervegg den vegg eller side som vender mot den andre del, dvs. mot banen. Den ytre vegg eller side er den kassevegg eller side som vender ut, dvs, i retning fra banen.

Som kassesider betegnes kassens reelle kortsider, som strekker seg parallelt med banens løperetning.

Som vist i fig. 1, se også fig. 2, er luftkassen bygget opp med to kassedeler 5 og 6, hvorimellom banen 2 er ført. Banen 2 er lagt om to valser 7 og 8. Av disse kan den ene være stasjonær, mens den andre er bevegelig opplagret, for bevegelse som antydet med dobbeltpilen ved valsen 8, og denne valse virker derfor som en strekkvalse.

Den ytre kassedel 5 er bygget opp som et avlangt kasselegeme, med en toppvegg (i fig. 5) endevegger 10 og 11 og en bunnvegg eller innervegg 12. De skraverte kassevegger 9,10 og 11 er varmeisolert. Kasseveggen 12 er hensiktsmessig fremstilt av platemateriale og bygget opp av til U-form tilbøyede plateseksjoner 13 anordnet med innbyrdes avstand, slik at det mellom dem dannes i banens bredderetning forløpende åpninger 14 som inn i kasserommet flankeres av i bredderetningen forløpende flenskanter 15 og 16.

Mellom disse respektive flenskanter 15 og 16 er det plassert et avlangt syl inderlegeme 17 som strekker seg i hovedsaken over hele kassens bredde. I hvert slikt sylinderlegeme 17 er det boret hull 18, omtrent til midt i sylindelegemet, hvor boringene 18 munner ut i en diametralt motsatt åpen spalte eller et spor 19 som strekker seg kontinuerlig i sylinder-legemets lengderetning, altså i luftkassens bredderetning. Disse boringer 18 og sporet 19 danner dyser for blåsing av luft mot banen 2.

I flenskantene 15 og 16 er det uttatt overfor hverandre liggende, motsatt rettede spor 20,21 (se særlig fig. 7) Fra syl inderlegemet 17 rager det ut diametralt motliggende tapper 22,23 som griper inn i et respektivt hosliggende skråspor 20,21.

Forskyves syl inderlegemet 17 som antydet med pilen i fig. 7, vil syl inderlegemet 17 dreie seg. Derved kan syl inderlegemene og deres dyser innstilles i ulike vinkler relativt normalen på banen, slik det er vist i fig. 6. På denne måten kan man styre luftstrømmens retning mot banen, slik det er antydet med pilene i fig. 6, ut fra sporene 19. Det skal i denne forbindelse også vises til de antydede luftstrømningspiler fra dysene i fig. 5.

På kassedelens 5 innføringsende er det påbygget en kanal 24 som strekker seg over hele bredden, og tilsvarende er det på utløpsenden påbygget en kanal 25, som også strekker seg i hovedsaken over hele bredden til kassen.

Disse kanalene 24 og 25 virker som kanaler for bestryking av banen 2 med luft, idet forvarmet luft sendes fra kanalen 25, gjennom en spalt 26 ved kanalens innerside, dvs. den side som vender mot banen 2. Denne luften vil bestryke banen 2 i retning motsatt banens kjøreretning B, og gå inn i kanalen 24, gjennom en spalt 27. Denne luftbestryking anvendes når banen 2 står stille, og luften går i omløp i kassedelen.

Kanalene 24 og 25 er tilknyttet et eget (ikke vist) aggregat med luftbehandlingskomponenter, såsom vifte, varmebatteri, fuktighetstilføringsanordning etc.

Inne i kassedelen 5, i en avstand fra kassens dysevegg 12, er det anordnet en mellomvegg 28 som mot veggen 12 avgrenser trykkanaler 29,30,31 som strekker seg over hele kassebredden. Ved hjelp av i bredderetningen forløpende vegger 32,33,34 og 35 er det mellom veggen 12 og mellom veggen 28 dannet såkalte blandingskanaler 36,37. Disse strekker seg også over hele kassens bredde.

Mot kassedelens ytre vegg 9 er det ved hjelp av av platemateriale fremstilte vegger 38,39 og 40 dannet et over kassebredden forløpende rom, her betegnet som plenum-inntakskanal 41.

Fra blandingskanalene 36 og 37 går det rør eller kanaler 42,43 til plenum-inntakskanalen 41. Disse rørene eller kanalene 42,43 kan anordnes i ønsket antall i kassebredden og overspenner et sentralt, over hele kassebredden forløpende rom 44, her betegnet som plenum-utjevningskanal 44.

Langs veggene 38 og 40 i plenum-inntakskanalen 41 er det plassert et antall varmebatterler 45,46, fordelt over bredden, se også fig. 3 og 4. Disse varmebatteriene 45,46 er ved hjelp av respektive koniske kanalstusser 47,48 tilknyttet en respektiv vifte 49,50. Hver slik vifte 49,50 drives av en elektromotor 51,52 (se også fig. 3 og 4).

Viftene 49,50 vil når de er i drift suge luft fra plenum-inntakskanalen 41 og levere luften til plenum-utjevningskanalen 44, som antydet med pilene V.

Luftstrømmene V avbøyes på hensiktsmessig måte av med stiplede linjer antydede avbøyningsplater 53,54 i plenum-ut jevningskanalen 44.

I veggen 28 er det uttatt et antall åpninger 55, slik at luften kan strømme fra kanalen 44 og ned i de respektive trykkanaler 29,30 og 31. Åpningene 55 kan ha mange ulike utførelsesformer. De kan eksempelvis ha form av sirkelrunde hull, avlange spor etc, og er fordelaktig begrenset av de antydede inn i plenum-utjevningskanalen ragende vegger 56,57. Ved 58 er det antydet stengeplater hvormed åpningene 55 kan lukkes mer eller mindre etter behov. Disse stengeplatene 58 kan forskyves til og fra stengestilling på ikke nærmere vist måte, under utnyttelse av for fagmannen kjent teknikk.

I de foran omtalte vegger 32,33,34 og 35 er det anordnet spjeld 59,60,61 og 62. Disse er fordelaktig i form av enkle dreiespjeld, dvs, i form av runde åpninger i veggene, med i de respektive åpninger dreibart opplagrede runde spjeldplater. Spjeldene kan innstilles med enkle, for fagmannen kjente midler, eksempelvis kan spjeldene i en og samme vegg være tilknyttet en felles sentral dreiestang.

Spjeldene er i fig. 5 vist i halvt åpen stilling, bare for å vise de med stiplede linjer antydede spjeldplater. Disse spjeld 59,60,61,62 brukes for omstyring av luften i kassedelen 5 og således for kortslutting av luftgangen, slik at bare en ubetydelig andel luft vil gå ut gjennom dysene i dyselegemene 17 når spjeldene er åpne. Grunnen til dette er den større strømningsmotstand i dysene relativt de åpne spjeld. Fra kanalen 41 vil luften da ved hjelp av viftene 49,50 trykkes inn i kanalen 44 og derfra gjennom åpningene 55 og inn i de respektive trykkanler 29,30 og 31. Gjennom de åpne spjeld 59,60,61,62 går luften så inn i blandingskanalen 36 henholdsvis 37 og gjennom kanalene 42,43 tilbake til plenum-inntakskanalen 41. Den større motstand i dyselegemene 17, dvs, i boringene 18, bevirker som nevnt at bare en ubetydelig luftmengde vil gå ut gjennom dysene. Luften går altså i omløp i kassedelen 5. Når luften skal sendes ut gjennom dysene og således bringes til påvirkning av banen 2, stenges spjeldene 59,60,61 og 62. Luften vil da gå ut gjennom dysene og blåse gjennom banen 2. Luftstrømmen vil reflekteres eller avbøyes fra den andre kassedel 6, som i hovedsaken er utformet som en plan flate som vender mot banen 2, og strømmer tilbake til plenum-inntakskanalen 41 gjennom blandingskanalene 36,37 og kanalene 42,43. Blandingskanalene 36,37 er åpne mot banen 2, idet de mot banen 2 er avgrenset med en hullvegg 63,64, som antydet med stiplede linjer i fig. 5.

På utsiden av veggen 9 er det plassert en friskluftkanal 65 og to kjølekanaler 66,67. Disse tre kanalene strekker seg over hovedsakelig hele kassebredden og er tilknyttet plenum-inntakskanalen 41 henholdsvis de respektive vifterom og dermed plenum-utjevningskanalen 44 gjennom spjeldåpninger 68,69,70.

Etter varme- og fikseringsbehandlingen bør anlegget kjøles ned. Dette skjer ved å føre luft utenfra inn I og gjennom luftkassen, og ut til omgivelsene, eventuelt til et varmegjenvinningsanlegg. Friskluftkanalen 65 og kjølekanalene 66,67 benyttes under denne nedkjøling. Spjeldene 68 er engangsjustert for å gi lik (jevn) trykkfordeling inn i kassedelen når luft tas inn utenfra til kanalen 65 og videre inn i kassedelen ved nedkjøling av kassen. Luften går ut gjennom kjølekanalene 66,67 og eksempelvis ut i det fri eller til varmegjenvinningsanlegg. Spjeldene 69,70 er også engangsjusterte. Kjølingen av kasse er nødvendig av hensyn til at utstyret (særlig motorene) ikke kan stoppes før temperaturen er senket.

Som nevnt foran kan de enkelte syl inderlegemer eller dyselegemer 17 dreies, for derved å styre den utblåsende luftstrøm i ønsket retning mot den forbipasserende bane. Dette er vist i fig. 6, og der er det også vist bruk av tetningsplater 71 som er festet til veggen 12 og ligger tettende an mot det respektive dyselegeme 17, slik at luften ikke kan trenge forbi her.

Som nevnt kan det være ønskelig å kunne regulere kassebredden i samsvar med bredden av den bane som skal behandles. Det vil si at man stenger av noen av dyseboringene 18. Dette kan skje ved hjelp av et arrangement som vist i fig. 9, hvor det er vist på flenskantene 16 dreibart opplagrede klaffer 72. Klaffene 72 er ved hjelp av en stang 73 betjeningsforbundet med en aksel 74. Akselen 74 er på ikke nærmere vist måte dreibart opplagret i kassen. Når den dreies, dvs. svinges med urviseren i fig. 9, vil den via stangen 73 svinge klaffene 72 til åpen stilling og omvendt. Slike klaffer anordnes ved de respektive ender av dyselegemene 17, slik at man derved kan avkorte dysebredden i samsvar med bredden til den bane som skal behandles. Andre mulige betjeningsmekanismer er naturligvis mulige og vil være kjent eller selvfølgelige for f agmannen.

Ved kassens endesider 10 og 11 er det mot banen 2 anordnet tetningslister 75 (fig. 5). Likeledes er det ved blandingskanalene 36,37 anordnet egnede tetningslister 76,77,78 og 79, som gir tetning mellom trykksone og sugesone og bevirker at luftstrømmen fra dysene går gjennom banen og mot den indre kassedel 6 og derfra tilbake gjennom banen og inn i blandingskanalene 36,37.

Den i fig. 10 i snitt viste kassedel 5' er bygget opp som kassedelen 5 i fig. 5. Den eneste forskjellen er at det sentralt i kassedelen er satt inn en skillevegg 80 som deler opp den i fig. 5 viste plenum-inntakskanal 41 og den i fig. 5 viste plenum-utjevningskanal 44 i to parallelle respektive kanaler 41' 41" henholdsvis 44' og 44". Veggen 80 strekker seg helt ned til bunnveggen 12', som svarer til bunnveggen 12 I utførelsen i fig. 5, og deler således også den midtre trykkanal 30 i fig. 5 i to trykkanaler 30', 30". Friskluftkanalen 65' er tilknyttet de to inntakskanalene 41', 41" gjennom respektive spjeldåpninger 68' og 68".

På denne måten deles luftkassen fordelaktig slik at det blir mulig å arbeide med to ulike temperaturnivåer, med lavere temperatur ved innførIngsenden, til venstre i fig. 10, og tilhørende bedre kontroll over krympingen i banen.

Fig. 11-14 viser en luftkasse beregnet for behandling av tyngre produkter, dvs. eksempelvis tyngre og tettere virer og filter. For slike tyngre (tettere, tykkere virer og filt) produkter vil det være aktuelt å arbeide med temperaturer opp til området 350°C. Tyngre og tettere baner vil også kunne kreve aktive kassedeler på hver baneside. Den i fig. 11-14 luftkasse er beregnet til slik innsats og har derfor to aktive kassedeler, en som virker mot banens ytterside og en som virker mot banens innside (i banesløyfen).

Luftkassen har således en ytre, aktiv kassedel 81 og en motliggende, indre, aktiv kassedel 82. Luftbehandlingsutstyret er plassert på lengdesidene til den ytre kassedel 81, og i fig. 12-14 er slikt luftbehandlIngsutstyr vist i form av elektromotorer 83 og 84, med tilhørende vifter 85,86 og varmebatterier 87,88.

Av snittet i fig. 11 går det frem at hver kassedel er oppbygget i prinsippet på samme måte som kassedelen 5 i fig. 5. Således er kassedelen 81 innvendig oppdelt i en over kassebredden forløpende plenum-inntakskanal 89, en over kassebredden forløpende plenum-utjevningskanal 90 og med over kassebredden forløpende trykkanaler 91,92,93 og 94. Mellom trykkanalene går det over kassebredden forløpende blandingskanaler 95,96 og 97. I veggene som skiller trykkanalene og blandingskanalene er det anordnet spjeld 98,99,100,101,102 og 103. Blandingskanalene 95,96,97 er åpne mot den med strek-punktert linje antydede bane 2.

Som i utførelsen i fig. 5 er det anordnet dyselegemer 104, tilsvarende dyselegemene 17 i fig. 5.

I blandingskanalene 95,96,97 er det anordnet luftfiltre 105 og utjevningsåpninger 106.

Mellom blandingskanalene 95,96,97 og plenum-inntakskanalen 89 går det også her rør eller kanaler 107, som svarer til de skråstilte kanaler elelr rør 42,43 i fig. 5. De danner altså strømningsforbindelse mellom blandingskanalene og inntakskanalen.

På hver endeside av kassedelen 81 er det anordnet over kassebredden forløpende kanaler 108,109, som svarer til kanalene 24,25 i fig. 5.

Den indre kassedel 82 er bygget opp på samme måte som den ytre kassedel 81, med unntagelse av kanalene 108 og 109. Ved inngangsenden til indre kassedel 82 er det anordnet et over kassebredden forløpende støtterør 110 for banen 2, og tilsvarende er det ved utløpsenden anordnet et bane-støtterør 111.

Luftgjennomgangen i luftkassen vil gå frem av de i fig. 11 og 12 inntegnede luftstrømningspiler, som viser luftstrømmen når banen behandles med luft. Som i det første utførelseseksempel kan luften bringes til omstyring i de respektive kassedeler, ved å åpne spjeldene 98-103. Da vil luften gå i omløp i de respektive kassedeler og bare i uvesentlig grad gå ut gjennom dysene I dyselegemene 104.

Anordningen av luftbehandlingsutstyret 83-88 på kassesidene medfører at luftbehandlingsutstyret på fordelaktig måte bringes utenfor varmepåvirkningsområdet til banen 2. Særlig den i baneløyfen plasserte indre kassedel 82 vil kunne påvirkes i uønsket grad av varme fra banen og det er derfor en fordel at denne kassedel ikke har tilknyttet luftbehandlingsutstyr som ligger i stråleoppvarmingsområdet, men befinner seg i relativt strålevarmefrie områder, slik at man unngår at særlig strålingen fra banen vil gi stor og ugunstig varmepåvirkning på motorene. Som nevnt er utførelsen I fig. 11-14 særlig beregnet for høye temperaturområder (opptil eksempelvis 350°C).

Med stiplede linjer 112,113 og 114,115 er vist hvordan inntakskanalene 89 og utjevningskanalene 90 i de to kassedeler 81 og 82 kan deles opp i tre rom, som forløper parallelt med hverandre i kassens bredderetning. Derved deles kassedelene opp i tre seksjoner og hver slik seksjon kan betjenes av et eget luftbehandlingsutstyr bestående av en elektromotor 83, en vifte 85 og tilhørende varmebatteri 87 ved hver side av luftkassen. Derved oppnår man de samme fordeler som nevnt foran i forbindelse med den utførelse som er vist i fig. 10, dvs. at man på fordelaktig måte kan oppdele luftkassen slik at det blir mulig å arbeide med i dette tilfelle tre ulike temperaturnivåer, med lavere temperatur ved innføringsenden, med tilhørende bedre kontroll over krympingen i banen. Vanligvis vil de tre temperatur-områdene bare ha relativt små innbyrdes sprang. Det dreier seg om noen få centigrader, eksempelvis 5°C.

Rørene eller kanalene 107 er som antydet med de inntegnede stiplede linjer utført med doble vegger, med ilagt isolasjon. For å skille sugefronter og trykkfronter kan det fordelaktig i inntakskanalen 89 og i utjevningskanalen 90 sentralt plasseres perforerte skillevegger 116 og 117 (se fig. 12).

Inntakskanalen og utjevningskanalen i den indre kassedel 82 er tilknyttet luftbehandlingsutstyrets inntaksside henholdsvis uttaksside med vertikale kanalføringer 118,119 ved hver side, slik det er vist i fig. 12.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte ved fiksering av en bane, såsom en vire eller en filt, i et varme- og fikseringsanlegg, hvor banen kjøres gjennom en luftkasse hvor luft med ønsket temperatur blåses mot banen, karakterisert ved at banen (2) bringes på plass i luftkassen (1), at luften varmes (45,46) i luftkassen til ønsket starttemperatur, idet luften herunder omstyres (59-62) til omløp i luftkassen uten i vesentlig grad å gå mot banen, at luften når starttemperaturen er nådd, omstyres (59-62) til blåsing (17) mot den løpende bane, at luften igjen omstyres til omløp som nevnt, for oppvarming til et neste temperaturtrinn, at luften når den nevnte neste temperatur er oppnådd, omstyres til blåsing mot den løpende bane, og ved at denne prosedyre gjentas til banen er blitt fiksert.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at banen holdes stasjonær under luftens omstyring i omløp, og ved at banen under sin stillstand bestrykes i luftkassen med forvarmet, fortrinnsvis fuktig luft (24-27).

3. Fikseringsanlegg for fiksering av baner, såsom en vire eller en filt, innbefattende en luftkasse (1) med to deler (5,6;81,82) hvorimellom banen (2), kan løpe, idet kassens ene del (5;81) som aktiv kassedel innbefatter luftbehandlingsutstyr (45-50;83-88) med en inntaksside og en uttaksside, og har en mot den andre del (6;82) vendt side (12) med mot den andre del rettede dyser (17-19;104), samt en strømningsfor-bindelse (44,29,30,31;90,91-94) mellom uttakssiden og dysene, karakterisert ved at den nevnte ene kassedel (5;81) i sin nevnte side (12) har åpninger (36,37, 63,64;95,96 ,97 ) for mottak av luft, samt en strømningsfor-hindelse (42,43;107) mellom åpningene og luftbehandlingsutstyrets inntaksside, og ved midler (59-62;98-103) for kortslutting av de to strømningsforbindelser mellom uttakssiden og dysene.

4 . Fikseringsanlegg ifølge krav 3, karakterisert ved at den andre kassedel (6) er utformet med en i hovedsaken plan og tett flate mot den første kassedels (5) nevnte side (12).

5 . Fikseringsanlegg ifølge krav 3, karakterisert ved at den andre kassedel (82) er utformet som en aktiv kassedel tilsvarende den nevnte ene kassedel (81).

6. Fikseringsanlegg ifølge krav 3,4 eller 5, karakterisert ved at den eventuelt de aktive kassedeler (5;

(81,82) innbefatter en i hovedsaken over hele kassebredden forløpende plenum-Inntakskanal (41,89), som danner luftbe-handl Ingsutstyrets Inntaksside, en i hovedsaken over hele kassebredden forløpende plenum-ut jevningskanal (44,90), som danner en del av strømningsfor-bindelsen mellom luftbehandllngsutstyrets uttaksside og dysene, en trykkanal (29,30 ,31;91,92 ,93 , 94 )) som strekker seg i hovedsaken over hele kassebredden, mellom plenum-utjevningskanalen (44;90)) og dysene (17,18 ,19 ; 104 ), og utgjør en del av strømningsforbindelsen mellom luftbehandllngsutstyrets uttaksside og dysene, idet trykkanalene har gjennomgående spalter eller åpninger (55) mot plenum-utjevningskanalen, og en blandingskanal (36,37;95,96,97) som strekker seg i hovedsaken over hele kassebredden og Inngår i strømningsfor-blndelsen mellom åpningene og inntakssiden, idet åpningene (63,64) er uttatt i den ene kanalvegg (12) og det fra kanalen går strømningsrør (42,43;107) til plenum-inntakskanalen (41;89), gjennom den mellomliggende plenum-utjevningskanal (44;90), samt ved at kortslutningsmidlene er utført som spjeld (59-62;98-103) i blandingskanalens vegg mot en hosliggende trykkanal.

7. Fikseringsanlegg ifølge krav 6, karakterisert ved at luftbehandlingsutstyret (45-50) er anordnet ved luftkassens endesider.

8. Fikseringsanlegg ifølge krav 6, karakterisert ved at luftbehandlingsutstyret (83-88) er anordnet ved luftkassens lengdesider.

9. Fikseringsanlegg ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at det forefinnes to eller flere i luftkassens lengderetning hosliggende plenum-inntakskamre (41',41") og plenum-utjevningskanaler (44',44").

10. Fikseringsanlegg ifølge et av kravene 6-9, karakterisert ved en trykkanal (29,30,31;91,92,93, 94) på hver side av en blandingskanal (36,37;95 , 96 , 97 ).

11. Fikseringsanlegg ifølge et av de foregående krav 3-10, karakterisert ved langs luftkassens endesider plasserte kanaler (24,25;108,109 ) for tilføring/- avtrekk av luft for bestryking av banen (2).

12. Fikseringsanlegg ifølge et av de foregående krav 3-11, karakterisert ved at det på luftkassen er plassert en friskluftkanal (65) og en kjølekanal (66,67), hvilke kanaler strekker seg over hovedsakelig hele kassebredden og er tilknyttet plenum-inntakskanalen (41) respektivt plenum-utjevningskanalen (44) gjennom spjeldåpninger (68,69,70).

13. Fikseringsanlegg ifølge krav 3-12, karakterisert ved at dysene er utført som tverrboringer (18) i respektive slanke sylinderlegemer (17) som strekker seg i kassens bredderetning, hvilke tverrboringer (18) munner i et felles langsgående, mot den andre luftkassedel (6) åpent spor (19) i syl inderlegemet (17).

14 . Fikseringsanlegg ifølge krav 13, karakterisert ved at de slanke sylInderlegemene (17) er dreibart opplagret om sine sylinderakser i luftkassen, i åpne spor (14) i en kassedels (5) innervegg (12), og ved at de er tilknyttet midler (15,16,20,21,22,23) for dreiing og fastholding i innstilt dreiestilling, dvs. innstilt dyse-retning relativt normalen på baneplanet.

15 . Fikseringsanlegg ifølge krav 13 eller 14, karakterisert ved midler (72) for tildekking av et antall boringer (18), for regulering av dysebredden i tilpassing til banebredden.

16. Fikseringsanlegg ifølge krav 15, karakterisert ved at midlene innbefatter svingbare klaffer (72).

17. Fikseringsanlegg Ifølge et av kravene 13-16, karakterisert ved at det respektive sylinderlegeme (17) flankeres av inn i kassedelen ragende flenskanter (15,16) forsynt med skråspor (20,21), og at sylinderlegemet (17) har diametralt motsatt rettede, utragende tapper (22,23) som griper inn i overfor hverandre liggende, motsatt rettede skråspor (20,21) i de to flenskanter (15,16).