NO884787L - Opptaks- og transportinnretning for arbeidsstykker. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en opptaks- og transportinnretning for arbeidsstykker, som skal behandles i en industriovn med varme og som går gjennom industriovnen sammen med opptaks- og transportinnretningen.

Innenfor mange tekniske områder blir det daglig anvendt automatisk virkende leseinnretninger for å identifisere varer og styre tilsvarende kasse- og lagerforvaltning og lignende. For dette formål blir varen eller godset som skal iden-tifiseres påført informasjonsbærere, som er binært kodet ved påtrykking av lyse eller mørke striper, f.eks. ved hjelp av de kjente stavkodene. Det automatiske leseapparatet, som inneholder en lyssender og en lysmottager, reagerer ved passering av identifikasjonsinnretningen på forskjellige refleksjonsforhold ved lyse og mørke stolper og frembringer derav tilsvarende elektriske signaler, som så blir bearbeidet videre.

Denne kjente anordningen kan anvendes kun ved temperaturer som ikke medfører at de lyse stripene blir mørkere eller at de mørke stripene blir lysere, da ellers kontrastforholdet blir for . lite, og koden kan ikke mer bli tolket av lesean-ordningen. En for liten kontrast mellom lyse og mørke striper oppstår også ved lagring som følge av støv og lignende på informasjonsbæreren, hvorfor denne metoden ikke er egnet for å kjennetegne opptaks- og transportinnretninger som sammen med de der pålagrede arbeidsstykker går gjennom industriovner hvor det hersker temperaturer opptil 1200°C for å utsette arbeidsstykket for en varmebehandling. Slike temperaturer vil brenne opp påtrykningen.

En ytterligere vanselighet ved identifikasjon ved slike opptaks- og transportinnretninger består deri, at det kan dannes en avsetning på informasjonsbæreren eller det oppstår en overflateendring, som skal bli tilveiebrakt med hensyn til arbeidsstykket, men som vil ha en uønsket effekt på informasjonsbæreren.

Oppgave til oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en opptaks- og transportinnretning for arbeidsstykker, som skal behandles i en industriovn med varme og som sammen med opptaks- og transportinnretningen går gjennom industriovnen, idet opptaks- og transportinnretningen skal kunne iden-tifiseres i løpet av eller etter gjennomgangen.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved hjelp av opptaks- og transportinnretningen av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1.

Med anvendelse av refleksjonsinnretningen, reflekterer den på seg fallende energi tilsvarende verdien til de respektive stedene i forskjellige retninger, nemlig tilsvarende respektive verdier enten til en mottager eller forbi en mottager, kan også under ugunstige forhold oppretteholdes et kontrastforhold ved siden av mottageren, idet refleksjonsflåtene er temperaturfølsomme. Til og med når refleksjonsflaten overtrekkes med et sotsjikt ved kullbelegging av arbeidsstykket får mottageren i e,t tilfelle nok energi fra senderen, mens i det andre tilfellet blir energien blir ledet forbi mottageren, da også en tilsotet flate ikke utgjør noe ideelt svart legeme, som absorberer totalt på seg fallende energi. Dessuten har formen på identifikasjonsinnretningen den vesentlige fordelen at den er stort sett uavhengig av energiens art ved hjelp av hvilken avtastingen foregår, dvs. den kan bli anvendt for avtasting av ultralyd, lys i synlige eller lys i usynlige områder. I avhengighet av tilstanden til identifikasjonsinnretningen kan derfor energiformen, ved hjelp av hvilken avtastingen foregår, bli valgt fritt.

Således egner seg f.eks. en avtasting med infrarødt lys svært godt ved tilsotede overflater, da karbonsot reflekterer infrarødt lys relativt godt. Det kan imidlertid føre til feilavtasting på siden av mottageren når identifikasjonsinnretningen er oppvarmet til en svært høy temperatur og begynner betydelig å stråle i infrarød-området på hvilket senderen og mottageren er avstemt. I dette tilfellet vil det være bedre å avtaste i et annet bølgelengdeområde eller med ultralyd, mens infrarødavtastingen anvendes i kald tilstand. Uten endring av informasjonsbæreren kan energitypen, ved hjelp av hvilken avtastingen foregår, bli tilpasset optimalt tilstanden til informasjonsbæreren, som kan endre seg flere ganger innenfor prosessforløpet til arbeidsstykket.

En svært enkel identifikasjonsinnretning består av en plan stålplate, fortrinnsvis kromnikkelstål, hvilken plane side, som vender bort fra opptaks- og transportinnretningen, danner refleksjonsflaten til den ene typen, altså refleksjonsflaten som er tilordnet en binær verdi. Refleksjonsflaten av den andre typen, som er tilordnet den andre binære verdien, dannes av området av stålplaten som er delvis utskåret av stålplaten og er skråstilt i forhold til stålplatens overside. Når refleksjonsflaten er utklinket bakover fra stålplaten, men imidlertid er forbundet med ene kanten i et stykke med stålplaten, fremkommer en i og for seg forenklet fremstilling da det er tilstrekkelig med enkelt stanse-verktøy, og anordningen er på den andre siden svært robust, da refleksjonsflaten bøyed ut fra stålplatens plan ikke rager forover. Da det på grunn av de forskjellige refleksjons-retningene ikke er nødvendig å anvende godt speilende overflater, er anordningen ikke følsom for riper eller en eller annen form for avsetninger. Anløp av platen f.eks. når arbeidsstykket blir glødet på opptaks- og transportinnretningen, påvirker ikke lesbarheten til identifikasjonsinnretningen.

Når de enkelte refleksjonsflåtene til identifikasjonsinnretningen og/eller taktsporinnretningen er anordnet i to linjer overhverandre og begge linjene strekker i transport-retningen til transport- og opptaksinnretningen, er det ikke nødvendig med en ekstra drivinnretning for senderen eller mottageren for å kunne avtaste informasjonsbæreren, da det er tilstrekkelig å bevege opptaks- og transportinnretningen forbi den stedfaste leseinnretningen for å kunne avtaste alle tallstedene til identifikasjonsbæreren.

I tilfelle av en binær kodering er det fordelaktig, når det er tilstede en taktsporinnretning i tillegg til identifikasjonsinnretningen, da det er mulig med statisk avlesning mens det uten en taktsporinnretning må det opprettholdes en nøyaktig definert og nøyaktig opprettholdt relativbevegelse mellom leseinnretningen, bestående av sender og mottager og opptaks- og transportinnretningen. Opprettholdes dette ikke, vil det kunne oppstå feil ved registreringen når avtastingen med en fast tidsmessig raster foregår og opptaks- og transportinnretningen føres forbi med en hastighet som avviker fra den tidsmessige rasteren. Rettnok må taktsporinnretningen ha ytterligere plass, hvorfor det ved plass-mangel er hensiktsmessig i stedet for å anvende denne å bestemme transporthastigheten nøyaktig.

For å kunne greie seg uten taktsporinnretning er det også mulig å anvende et ternært tallsystem, idet det anvendes en tredje type refleksjonsflater sammen med en ytterligere mottager. I avhengighet av utretting av refleksjonsflåtene blir det fra senderen utstrålte lys eller den utstrålte ultralydenergien tilført enten mottageren eller til den ene eller andre mottageren. Ved anvendelse av et ternært tallsystem kan på hverandre følgende to like tallverdier ved to tilliggende tallsteder bli unngått. Anvendelsen av en ytterligere taktsporinnretning er derved unødvendig.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser i perspektiv en opptaks- og transportinnretning. Fig. 2 viser i perspektiv identifikasjonsbærer for identifikasjon av opptaks- og transportinnretningen anbrakt på opptaks- og transportinnretningen vist på fig. 1. Fig. 3 viser skjematisk virkningen av refleksjonsflaten sett fra siden anbrakt langs linjen III-III skårede informasjonsbæreren på fig. 2. Fig. 4 viser en identifikasjonsbærer for opptaks- og transportinnretningen på fig. 1 for fremstilling av et ternært tallsystem. Fig. 5 og 6 viser skjematisk virkningen av refleksjons-f låtene til den langs linjen V-V hhv. IV-IV skårede informasjonsbærer ifølge fig. 4. Fig. 1 viser en opptaks- og transportinnretning 1 skjematisk, som tjener til å oppta arbeidsstykket for å transportere det gjennom industriovner og andre varmebehandlingsanlegg, som saltbad og lignende, idet arbeidsstykket forblir i løpet av varmebehandlingen på opptaks- og transportinnretningen 1. Denne der derfor utformet som en kurv med fire hullforsynte sidevegger 2,3,4,5 så vel som en med huller forsynt bunn for at varmebehandlingsatmosfæren eller badet skal kunne komme til på alle sidene til arbeidsstykket i transportinnretningen 1. For automatisk maskinell identifikasjon av transportinnretningen er på sideveggen 3 nede til høyre anbrakt en temperaturfast informasjonsbærer 6, som med sin maskinlesbare side peker bort fra transportinnretningen. Utformingen av Informasjonsbæreren 6 er vist på fig. 2.

Informasjonsbæreren 6 består av en ca. 2-3 mm tykk plan stålplate 7, ut fra hvilken er uthamret eller utstanset to med avstand ovenforhverandre anordnede linjer eller rekker med bøyler 8 og bøyler 9, idet disse peker mot baksiden av stålplaten 7, dvs. de er løftet synlig over baksiden til stålplaten 7, jfr. flg. 2, mens det på tilsvarende steder i fremsiden 10 til stålplaten 7 oppstår en tilhørende firkantet åpning 11 hhv. 12. Bøylen 8a består av to plane firkantede flate stykker 13a og 14a, som er forbundet i ett stykke med stålplaten 7 langs ene smalsiden 15a hhv. 16a, mens de langs sin andre i forhold til den smale siden 15a og 16a har parallelt forløpende kanter 17a forbundet i ett stykke med hverandre. Begge de flate avsnittene 13a og 14a danner med hverandre en vinkel på 90° og består av det før utstansingen material av stålplaten 7 som utfyller åpningen lia. Da de er like lange, befinner seg kanten 17a over midten til åpningen lia. Siden av det flate stykket 13a og 14a vendt mot åpningen lia danner refleksjonsflåtene for den gjennom åpningen lia inntredende energistråle.

De under bøylen 8a seg befinnende bøyler 9a til 9e har samme oppbygningen og samme dimensjonen som bøylen 8a, men er imidlertid skilt fra hverandre ved hjelp av mellomrommene 18a til 18d, som har i forhold til lengdestrekningen til stålplaten 7 samme bredde som åpningene 12a til 12e lukket av bøylene 9a til 9e mot baksiden av platen 7.

På fremsiden av stålplaten 7 fremkommer derved en rekke i lik høyde over den nedre kanten til stålplaten 7 anordnede firkantede åpninger 12a til 12e, som er adskilt fra hverandre av like brede mellomrom 18a til 18b og bak hvilke er synlig skråflåtene til bøylene 9a til 9e, som forløper under en vinkel på 45° i forhold til planet 10 dannet ved fremsiden av stålplaten 7. Bøylene 9a til 9e danner en taktsporinnretning, som skal bli nærmere forklart senere, mens bøylene 8a til 8c danner en binærtallkode, hvorfor deres lengde og antall for en informasjonsbærer 6. For stillingen og bredden på bøylen 8 i den øvre linjen av informasjonsbæreren 6 gjelder kun den begrensningen at bredden til en respektiv bøyle 8, målt i lengderetningen til informasjonsbæreren 6, er et heltallig multippel av bredden på de underhverandre like bøyler 9a hhv. til den med samme bredde utformede mellomrom 18a til 18d og i vertikal retning må en bøyle 8 flukte enten med en av bøylene 9a til 9e eller ett av mellomrommene 18a til 18d. Ved det viste utførelseseksempel flukter derfor bøylen 8a med bøylen 9a, mens den der påfølgende bøyle 9b har den dobbelte bredde og dermed strekker den seg over et område tilsvarende bredden på bøylen 9b sammen med mellomrommet 18b. Med bøylen 9c flukter et tilsvarende mellomrom 18c, mens med mellomrommet 18c flukter en bøyle, nemlig bøylen 8c i den øvre rekken. Tilsvarende inneholder- informasjonsbæreren 6 på sin fremside i den øvre rekken de mot åpningen 12a utrettede åpninger lia, så et mellomrom, og til slutt en dobbelt bred åpning 11b, igjen et mellomrom og til slutt åpningen lic, som har en enkelt bredde, hvorpå informasjonsbæreren fortsetter glatt. Blir nå en åpning 11 hhv. 12 tilordnet verdien 1 og mellomrommet 12 hhv. 19 verdien 0, så er i den nedre rekken til taktsporinnretning kodert tallet 101010101, mens i den øvre rekken sett i forhold til leseinnretningen fra venstre mot høyre kodert på fremsiden tallet 101101000.

Ved denne tilordningsformen tilsvarer hver bøyle 9a til 9e hhv. hvert mellomrom 18a til 18d fra den nedre linjen en tallplass (tallslffer) fra den øvre linjen, mens ved det viste utførelseseksemplet er mulig å fremstille et binært tall med ni sifre, tilsvarende et desimaltall mellom 0 og 2^ -1.

Vurderingen av informasjonsbæreren 6 på fig. 2 er nærmere beskrevet med henvisning til fig. 3. På stedet innenfor anlegget hvor transportinnretningen løper gjennom og hvor den maskinelle registreringen skal foregå, befinner seg over hverandre i høyde med informasjonsbæreren 6 anbrakt på den forbiførte taktsporinnretningen 1 befinner seg en sender 21 så vel som en mottaker 22, som arbeider begge akseparallelt i forhold til hverandre og befinner seg i høyde med åpningen 11. Derunder er anordnet en ytterligere sender 23 og en ytterligere mottaker 24, som er anordnet i høyde av den nedre åpningen 12 og likeledes "ser" akseparallelt i retning av informasjonsbæreren 6. Senderne 21, 23 så vel som mottakerne 22, 24 arbeider med ultralyd eller lys av det synlige eller ikke-synlige området og senderen 21 hhv. senderen 23 sender ut en strålebunt med en mest mulig liten åpningsvinkel loddrett i forhold til informasjonsbærerens 6 fremside 10. Den optiske aksen til senderen 21, som er antydet av en strek-punktert linje 25, treffer tilnærmet på midten av fremsiden til det skrå flateavsnittet 13c, idet fremsiden danner en refleksjonsflate 26. Mottageren 22 er anordnet slik at den optiske aksen, antydet av en strek-punktert linje 27, treffer under en vinkel på 45° på den fremre siden til flateavsnittet 14c, som utgjør en refleksjonsflate 28 vendt mot mottageren 22. For anordning av senderen 23 og mottageren 24 gjelder det samme med hensyn til bøylen 9, hvor det på grunn av snittfremstillingen kun er synlig bøylen 9c. Den optiske aksen til senderen 23 så vel som mottageren 24 er betegnet med hhv. henvisningstallet 29 og 31.

Så vel senderne 21, 23 som også mottagerne 22, 24 er tilsluttet en sentral styreinnretning 32, som synkroniserer og vurderer signalene utstrålt og mottatt av hhv. senderne og mottagerne. Arbeidsmåten er som følgende: Når opptaks- og transportinnretningen 1 beveges forbi lesestasjonen vist skjematisk på fig. 3, faller den fra senderen 21 og 23 utstrålte og fokuserte energi etterhverandre tilsvarende utformingen av informasjonsbæreren 6 på en åpning 11 hhv. 12 eller på en mellom åpningene 11 hhv. 12 seg befinnende mellomrom 19 eller 18. Det antas at det er frembrakt en tilstand ved hvilken senderen 21 står ovenfor åpningen lic. Den fra åpningen utstrålte energi beveger seg i retningen av en pil 33 langs den optiske aksen 25 mot refleksjonsflaten 26, blir der reflektert i retning mot refleksjonsflaten 28 for å nå langs den optiske aksen 27 i retning av en pil 34 mottageren 22. Da ref leks j onsf låtene 26 og 28 ikke er noe Ideelt speil, opptrer i tillegg til refleksjonen en spredning av energien, men maksimumet til "spredningskøllen" forløper i retning av den viste strekpunkterte linjen. Mottageren 22 får imidlertid tilstrekkelig energi på tross av den flere ganger diffusere refleksjonen.

Da lesestasjonen 30 i nevnte stilling i informasjonsbæreren 6 står ovenfor senderen 23 til mellomrommet 18c, virker dette området av fremsiden 10 til flaten 7 som refleksjonsflate 35, som forløper rettvinklet i forhold til den optiske aksen 29, hvorfor den fra senderen 23 utstrålte og likeledes fokuserte energi forløper langs en pil 36 på den optiske aksen 29 til refleksjonsflaten 35, reflekteres der for å vende tilbake langs den optiske aksen 29 tilsvarende en pil 37 til senderen 23. Den når således nesten Ingen energi fra senderen 23 til mottageren 24, som følgelig ikke avgir noe signal selv om det foregår en diffus refleksjon av energi fra fremsiden 10.

Da opptaks- og transportinnretningen 1 beveger seg videre kontinuerlig, vil åpningen 12d fremkomme foran sendere 23 og mottageren 24, mens senderen 21 og mottageren 22 blir stående ovenfor området av den plane fremsiden 10. Mottageren 22 mottar derfor i denne situasjonen ikke noe mere energi fra senderen 21, men på den andre siden vil nå den fra senderen 23 ustrålte energi gå gjennom åpningen 12d for i det minste delvis å bli reflektert ved bøylen 9d i retning av mottageren 24.

På denne måten kan hele informasjonsbæreren 6 bli avtastet, idet det ved en veksling fra 0 til 1 hhv. fra 1 til 0 i området av taktsporinnretningen, som er gitt av åpningen 12 hhv. mellomrommene 18, blir bestemt om det ved sin der befinnende identifikasjonsinnretning er nådd et nytt tallslffer eller ikke. Det er således mulig i området av bøylen 8b å registrere at verdien 1 følger to ganger etterhverandre.

Den beskrevne anordningen leverer ved siden av mottageren 22 hhv. 24 også et brukbart signalforhold når refleksjonsflåtene 26, 28 og 35 er anløpt, korrodert, tilsotet, tilsmusset eller på annen blitt mattere, da energien tilført over refleksjons-flatene 26 og 28 alltid vil komme frem mer energi til mottageren 22 eller 24 fra senderen 21 eller 23 enn energien til senderne, enn når energien til senderne blir tilbake-kastet ved refleksjonsflaten 35 til senderen og dermed reflekteres forbi mottagerne 22 hhv. 24. Dessuten kan energiformen bli tilpasset til tilstanden ved hvilken leseinnretningen arbeider, og i hvilken respektive informasjonsbæreren 6 befinner seg, da lys og ultralyd oppfører seg likt med hensyn til refleksjonen ved flatene hvorved det er mulig å taste informasjonsbæreren, som er satt sammen av refleksjonsflater, med en vilkårlig energiform, idet senderen og mottageren befinner seg på samme side som opptaks- og transportinnretningen 1, som ikke muliggjør en gjennom-stråling.

Ved utførelseseksemplet vist på fig. 2 og 3 må energien som går ut fra senderen 21 bli reflektert to ganger før den når mottageren. Da refleksjonsflåtene 26 og 28 utsettes for samme varmebehandling som underliggende deler, som befinner seg i beholderen 1, er det muligheter for at det har opptrådt en overf lateendring som gjør at kun forholdsvis lite lys reflekteres. Etter en andre gangs refleksjon, ved hvilken tilsvarende mengde lys går tapt som følge av absorpsjon og spredning, vil nå heller lite lys bli registrert ved mottageren. Det kan derfor være fordelaktig å endre anordningen, slik at lys ved hjelp av en enkel refleksjon når mottageren. Dette kan tilveiebringes ved at det optiske aksen 25 og 27 hhv. 29 og 31 fra senderen 21 hhv. 23 og mottageren 23, 24 blir trykt svært tett opptil hverandre for at spredelys, som reflekteres tilbake fra den plane fremsiden 10 i retning av senderen 21 også stort sett når mottageren 22, da dette lysfølsomme organet ligger i det området av spredningslyskjeglen, som fremdeles har en tilstrekkelig lys intensitet. I dettte tilfellet må den plane fremsiden 10 være utformet diffust reflekterende.

For å kunne fremvise ved en slik anordning den andre binære verdien, blir i tilfelle av identifikasjonslnnretningen flateavsnittet 13 fjernet, mens man utelater taktsporinnretningen i det nedre flateområdet 14. Faller nå lys fra senderen gjennom åpningen 11 og på refleksjonsflaten 28, så blir dette lyset reflektert bort oppover ved refleksjonsflaten 28, altså stort sett forbi mottageren 22. Tilsvarende blir lyset til senderen 23, så snart det faller gjennom en tilsvarende åpning 12, reflektert bort i hovedsaken nedover, slik at praktisk talt ikke noe lys når mottageren 24. Tilordningen mellom binær null og binær en ville da være omvendt i forhold til anordningen vist på fig. 2 og 3, slik at ved stedet for de lukkede mellomrommene 18 og 19 når en vesentlig bestanddel av det utsendte lyset til mottageren 22 hhv. 24, noe som tilsvarer tilstanden til en binær en, mens på forhånd åpningene 11 og 12 var kodert for en binær null, da lyset som går gjennom åpningene 11 og 12 blir reflektert forbi mottageren.

Når det er uønsket å anbringe taktsporinnretningen, er det mulig ved hjelp av refleksjonsflater å danne et ternært tallsystem, hvor det anvendes en informasjonsbærer 6 antydet på fig. 4. Også denne informasjonsbæreren 6 består av en stålplate 7, hvor det ved hver tallplass for ternært tall er stanset ut en bøyle 8a eller 8b eller platen er uforandret, slik at frontsiden 10 danner refleksjonsflaten. Til forskjell fra det foregående utførelseseksemplet er imidlertid bøylen, som vist ved 8a og 8b, utformet usymmetrisk i forhold til de foran seg befinnende åpninger. De består nemlig av en større eller lengre flate 41 og en svært kortere flate 42, idet flaten 41 er skråstilt under en forholdsvis spiss vinkel i forhold til fremsiden 10. Flatene 41 og 42 er igjen utformet i ett stykke med hverandre og i ett stykke med stålplaten 7. De dannes av materialer som opprinnelig lukket i de til-hørende åpningene.

I avhengighet av om den under spiss vinkel forløpende lengre flate 41 er tilliggende den nedre kanten til informasjonsbæreren 6 eller den øvre kanten, fremkommer en oriente-ring av bøylen i samsvar med bøyle 8a og bøyle 8b.

Den maskinelle avtastingen av informasjonsbæreren 6 ifølge fig. 4 skjer med en lesestasjon 43 vist skjematisk på fig. 5 og 6, som inneholder en sender 44 så vel som to mottagere 45 og 46. Senderen 44 er utrettet med sin optiske akse 47 loddrett i forhold til fremsiden 10 til informasjonsbæreren 6, mens begge mottagerne 45 og 46 er utrettet med sin optiske akse 48 og 49, slik at de kan motta energien reflektert ved flatene 41. Dette betyr at mottageren 45 befinner seg ovenfor senderen 44 og at dens optiske akse 48 er skråstilt i forhold til perpendikulæren på flaten 41 med samme størrelse som den optiske aksen 47 er skråstilt i forhold til perpendikulæren på flaten 41, når flaten 41 begynner i nærheten av den nedre kanten i informasjonsbæreren 6, mens flaten 42 befinner seg ved siden av den øvre kanten. Mottageren 46 er anordnet med sin optiske akse 49 speilsymmetrisk i forhold til ovenfor-nevnte. Når nå, som vist på fig. 5, en åpning i informasjonsbæreren 6 går forbi senderen 44, av hvilken flaten 41 går over i området av den nedre kanten for å gå bort oppover fra informasjonsbæreren, blir den fra senderen 44 langs den optiske aksen 47 utstrålte energi reflektert mot mottageren 45. Maksimum til spredekjeglen blir rettet i retning mot mottageren 45, mens mottageren 46 ikke får noe energi fra senderen 44. Når omvendt, som vist på fig. 6, befinner en åpning av informasjonsbæreren 6 seg foran senderen 44 bak hvilken flaten 41 avtar nedover og da i samme vinkel, vil den fra senderen 44 utstrålte energi hovedsakelig nå mottageren 46, mens mottageren 45 ikke får noe signal. I dette sist-nevnte tilfellet tilsvarer dette at foran senderen 44 finnes et lukket sted i informasjonsbæreren 6 tilsvarende et mellomrom. Den plane frontsiden 10 reflekterer da tilbake den fra senderen 44 utstrålte energi, mens den øvre og nedre mottager 45 og 46 som befinner seg under senderen 44 ikke får noe energi.

Claims (14)

1. Opptaks- og transportinnretning for arbeidsstykke, som skal behandles med varme i et varmebehandlingsanlegg i form av et bad eller industriovn og som går gjennom industriovnen eller badet med opptaks- og transportinnretningen, karakterisert ved at opptaks- og transportinnretningen har ved sin ene side (3) et flersifret temperaturfast identifikasjonsinnretning (6), som har minst en refleksjonsinnretning (8, 9, 18, 19) tilsvarende respektive sifre og beregnet for energi utstrålt fra en sender (21, 23, 44 ), og at refleksjonsinnretningen (8, 9, 18, 19) til respektive tallsifre er utrettet slik at ved passering av senderen (21, 23, 44) reflekteres tilsvarende verdien til tallsifferet energien til senderen (21, 23, 44) på en mottager (22, 24, 45, 46) eller et sted fjerntliggende fra mottageren (22, 24, 45, 46).

2. Opptaks- og transportinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at ved siden av identif ikasjons-innretningen (6) er anordnet en taktsporinnretning (9, 18), som har en refleksjonsflate (9, 18) tilsvarende respektive tallsifre til identifikasjonsinnretningen (6), og at refleksjonsflåtene (9, 18) til taktsporinnretningen (9, 18) er anrettet vekslende, slik at ved passering av en sender (23) reflekteres avvekslende energien til senderen (23) til en tilhørende mottager (24) eller et sted fjerntliggende fra mottageren (24).

3. Opptaks- og transportinnretning ifølge krav 1 og/eller 2, karakterisert ved at refleksjonsinnretningen (8, 9, 18, 19) danner refleksjonsflater (26, 28, 35) for synlig lys.

4. Opptaks- og transportinnretning ifølge kravene 1 og/eller- 2, karakterisert ved at refleksjonsinnretningene (8, 9, 18, 19) danner refleksjonsflater (26, 28, 35) for lys liggende utenfor det synlige området.

5. Opptaks- og transportinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at det utenfor det synlige omrrådet liggende lys er infrarødt lys.

6. Opptaks- og transportinnretning ifølge kravene 1 og/eller 2, karakterisert ved at refleksjonsinnretningene (8, 9, 18, 19) danner refleksjonsflater (26, 28, 35) for ultralyd.

7. Opptaks- og transportinnretning ifølge ett av kravene 3 til 6, karakterisert ved at refleksjonsflåtene (26, 28, 35) ikke er speilende.

8. Opptaks- og transportinnretning ifølge ett av kravene 3 til 6, karakterisert ved at refleksjonsflåtene (35) som tilsvarer en binær verdi er dannet av et tilsvarende område av en plan gjennomgående flate (10) og at refleksjonsflåtene (26, 28) med den andre binære verdien er dannet av ovenfor denne flaten (10) skråstilte flater (13, 14, 41).

9. Opptaks- og transportinnretning ifølge ett av kravene 3 til 6, karakterisert ved at refleksjonsflåtene (35), som tilsvarer en binær verdi, er dannet av en plan stålplate (7) og at ref leksj onsf låtene (26, 28), som tilsvarer den andre binære verdien, befinner seg hhv. bak tilhørende åpninger (11, 12) i stålplaten (7).

10. Opptaks- og transportinnretning ifølge krav 9, karakterisert ved at refleksjonsflåtene, som tilsvarer den andre binære verdi, er dannet av avsnitt (13, 14, 41) utstanset fra platen, som forblir forbundet med platen (7) i ett stykke i det minste langs en av sine kanter (15, 16) og som forløper på skrå i forhold til platens (7) fremside (10).

11. Opptaks- og transportinnretning ifølge krav 8 eller 9 karakterisert ved at refleksjonsflåtene (26, 28), som tilsvarer en binær verdi, er dannet av respektive to delrefleksjonsflater som forløper under en vinkel på fortrinnsvis 90° i forhold til hverandre og er anordnet bak en åpning (11, 12).

12. Opptaks- og transportinnretning ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at refleksjonsinnretningene (8, 9) til identifikasjonsinnretningen (6) er anordnet ved siden av hverandre i bevegelses-retningen til opptaks- og transportinnretningen (1).

13. Opptaks- og transportinnretning ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at refleksjonsinnretningen (9) til taktsporinnretningen er anordnet ved siden av hverandre i forhold til transportinnretningen til opptaks- og transportinnretningen (1).

14. Opptaks- og transportinnretning ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at identifikasjonsinnretningen (6) har for fremvisning av tall i ternær tallsystemet en tredje type refleksjonsinnretning (41), som reflekterer tilsvarende den ytterligere mulige verdien ved passering av senderen (44) tilsvarende den ytterligere verdien til energien til senderen (44) på en andre sender (45, 46).