NO883721L - Tennsats for eksplosiver. - Google Patents

Abstract

Tennsats (10, 20) for eksplosiver, omfattende en tilformet ladning (12) av detonerende materiale for bruk sammen med et tennmiddel som stikker inn i ladningen. Tennsatsen (10,. 20) har et hulrom (16) for å oppta tennmidlet og en sjokkdemper i form av en innsats (14) av inert materiale og med en tetthet som er mindre enn tettheten for det detonerende materialet. Innsatsen (14) strekker seg fra overflaten av ladningen og inn i ladningen til et ønsket detonasjonsområde (34) og har et parti som omgir i det minste en del av lengden av hulrommet (16) og danner et innløp (16.1, 16.3) for innføring av tennmidlet.

Description

Oppfinnelsen angår en tennsats eller forsterkerinnsats for eksplosiver. Oppfinnelsen er spesielt rettet mot en tennsats eller forsterkerinnsats av den type som vanligvis omfatter en ladning av detonerende materiale, f.eks. pentolitt eller lignende, som benyttes til å overføre en detonasjon fra en detonator (fenghette) eller detonerende lunte til en omgivende eller tilgrensende ladning av eksplosivmasse, vanligvis i et borehull.

Det er konstatert at i tilfeller der detonasjonen ikke skrider frem etter hensikten med og påliteligheten av noen av de eksisterende detonasjonssystemer, kan ikke de ønskede krav oppnås. Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret anordning for å overføre en detonasjon fra en tennsats, f.eks. en lunte eller detonator til en eksplosivmasse.

Foreliggende oppfinnelse oppfyller i videste forstand dette formål ved at det tilveiebringes en tennsats for eksplosiver, omfattende en av detonerende materiale tilformet ladning, utformet med et hulrom for å oppta tennmidlet og en sjokkdemper i form av en tilformet innsats av et inert materiale, idet innsatsen strekker seg fra overflaten av ladningen og inn i denne til et ønsket detonasjonsområde, og har en del som danner et innløp for innføring av tennmidlet i hulrommet. Tettheten av og formen på innsatsen er slik at den vil absor-bere eller forsinke utbredelsen av de sjokkbølger som utvikles ved detonasjonen av tennmidlet, og slik at det detonerende materialet som støter opp til tennmidlet vernes eller skjermes, og derved unngås eller reduseres ufølsomheten for det detonerende materialet.

Foreliggende oppfinnelse omfatter mer spesielt en tennsats for eksplosiver, omfattende en tilformet ladning av detonerende materiale for bruk sammen med et tennmiddel som stikker inn i ladningen,karakterisert vedat det i tennsatsen er utformet et hulrom for å oppta tennmidlet og en sjokkdemper i form av en innsats av et inert materiale med mindre tetthet enn for det detonerende materialet, at innsatsen strekker seg fra overflaten av ladningen og inn i denne til et ønsket detonasjonsområde og har et parti som omgir i det minste en del av lengden av hulrommet, og som danner et innløp for innføring av tennmidlet i hulrommet, at tettheten for innsatsen i forhold til det detonerende materialet og formen på denne ved overføring av en detonasjonssjokkbølge fra tennmidlet, som stikker inn i ladningen til detonasjonsområdet, er slik at sjokkbølgen når frem til overflaten av det detonerende materiale ved periferien av innsatsen via det detonerende materialet før den når frem til periferien via det inerte materialet.

Tennmidlet er fortrinnsvis en detonerende lunte, og ladningen er utformet med en uttagning som strekker seg inn i ladningen for å kunne oppta enden av den detonerende lunte. Ladningen er mer spesielt utformet slik at den har en passasje som strekker seg gjennom ladningen, og slik at den detonerende lunte kan føres inn fra en side av tennsatsen og kommer ut ved den andre ende av tennsatsen. Når detonasjonen av tennsatsen startes av den detonerende lunte, vil således i ethvert tilfelle detonasjonen komme inn i tennsatsen via innløpet og overfører en detonasjonssjokkbølge inn i og gjennom tennsatsen, som på grunn av de relative tettheter i det detonerende materialet og i innsatsen med den spesielle form vil nå overflaten av det detonerende materialet ved periferien av innsatsen langs en bane som strekker seg gjennom det detonerende materialet, før detonasjonssjokkbølgen når frem til periferien langs en bane gjennom innsatsen.

Tennsatsen ifølge oppfinnelsen er ogsåkarakterisert vedat et hulrom strekker seg inn i ladningen i det minste så langt som til det sentrale området av tennsatsen, og ved at en tilformet, inert og komprimerbar innsats av et materiale med mindre tetthet, som grenser opp til hulrommet og strekker seg fra periferien av tennsatsen mot det sentrale området, slik at det i tennsatsen dannes en passasje for innføring av tennmidlet i det minste så langt som til det sentrale området, og ved at innsatsen effektivt avskjermer eller isolerer den omgivende ladning fra sjokkbølger som utgår fra tennmidlet, slik at ufølsomheten for ladningen før detonasjonen av denne blir unngått eller blir vesentlig redusert.

Selv om hulrommet kan være en uttagning som for eksempel strekker seg til et punkt i området ved sentrum av ladnings massen, foretrekkes det at hulrommet er en passasje som strekker seg gjennom tennsatsen, fordi det da blir lett å feste tennsatsen på enden av en detonerende lunte ved at lunten tres gjennom og knyttes i en knute. Det blir også lett å knytte et antall tennsatser på en enkelt luntelengde. Starttennmidler som kan være detonerende lunter eller detonatorer vil i praksis ha et sirkulært tverrsnitt, og hulrommet vil i praksis være rett med sirkulært tverrsnitt og vil ideelt i bredde være tilpasset til bredden eller diameteren på starttennmidlet, slik at det fås en rimelig trang eller lett pasning. Hvis hulrommet ganske enkelt bare er en uttagning, vil det være behov for en mekanisme eller et middel som anbringes for å feste den detonerende lunte eller detonatoren til tennsatsen, hvis tennsatsen i felten skal håndteres på den vanlig kjente måte. En klemme eller sneppertkobling eller en friksjonstilpasning kan utgjøre mulige løsninger.

Hulrompassasjen bør vanligvis være en passasje gjennom tennsatsen og bør være rett med sirkulært tverrsnitt, og i dette tilfellet kan innsatsen ha ringformet tverrsnitt, der passasjen strekker seg langs den polare akse for innsatsen, og innsatsen er avskrånet fra den periferi ved overflaten av det detonerende materialet i retningen mot den aksialt indre ende av innsatsen. Det avskrånede parti av innsatsen kan spesielt være en del av ellipsoidal form, som en del av en ellipsoide hvis hovedakse faller sammen med aksen for passasjen.

Det detonerende materialet i innsatsen har vanligvis en tetthet i overkant av 1 g/ml, for eksempel 1,4 til 1,6 g/ml, og det kan være pentolitt. I dette tilfellet kan det inerte materialet i innsatsen ha en tetthet av størrelsesorden 0,4 til 0,6 g/ml, f.eks. 0,5 g/ml. Egnede materialer i innsatsen kan omfatte tre, skumplast, gips etc, idet det finnes et bredt valgspekter av egnede materialer i denne tetthetsklasse.

I en spesiell utførelsesform ifølge oppfinnelsen kan tennsatsen ha en i hovedsaken sfærisk form, og uttagningen eller passasjen kan strekke seg diametralt inn i eller gjennom tennsatsen.

I en annen spesiell utførelsesform ifølge oppfinnelsen kan tennsatsen ha en i hovedsaken rett sylindrisk form med konstant diameter og sirkulært tverrsnitt, og i dette tilfellet kan den sylinderformede tennsats ha et lengde-til-diameter-forhold på 0,8 til 1,2, f.eks. omtrent 1,0.

Når tennsatsen har en sfærisk eller rett sylindrisk form med et sideforhold på 1,0, kan den indre ende på innsatsen ligge i en avstand fra utløpet av passasjen, dvs. at den ende av passasjen som er motsatt innløpsenden av passasjen, og som omgis av innsatsen, ligger i en avstand på 55 til 65% av diameteren for tennsatsen. Det kan alternativt sies at innsatsen har en lengde som strekker seg radialt innad fra overflaten av ladningen på omtrent 70 til 90% av ladningens radius.

Passasjen kan videre ha to deler eller partier med forskjellige diametere, nemlig en vid del som strekker seg innad fra innløpet, og en smalere del som strekker seg innad fra utløpet, idet nevnte passasjedeler møtes ved en skulder i en avstand fra utløpsenden på omtrent 40 til 50% av diameteren for tennsatsen.

Når det benyttes en detonator, blir denne ført inn i den videste ende av passasjen, slik at detonatoren som opptar basisladningen butter mot skulderen.

Pentolitt i lignende tennsatser kan således antennes enten av en detonerende lunte eller av en detonator. Den trangeste del av passasjen bør derfor ha en passende diameter for å oppta diameteren av den detonerende lunte som vanligvis benyttes, med en passende klaring, og den videste del av passasjen bør på lignende måte ha en diameter som kan oppta diameteren på den detonator som vanligvis benyttes, med en passende klaring. Tennsatser blir vanligvis laget i størrelser som er mer eller mindre standardstørrelser med hensyn på masse og ladning av pentolitt eller lignende. Tennsatsene detoneres ved hjelp av detonerende lunte eller detonatorer med standard diametere, idet den samme standard lunte eller detonator kan benyttes for en lang rekke tennsatsdimensjoner. Diametrene for de trangeste og videste deler av passasjen i tennsatsen ifølge foreliggende oppfinnelse vil derfor være mer eller mindre uavhengig av størrelsen på massen i tennsatsladningen, men de vil i stedet tilsvare de respektive diametere på standard detonerende lunter eller detonatorer som benyttes, idet den detonerende lunte som benyttes for en spesiell tennsatsladning vanligvis har en mindre diameter enn for de detonatorer som benyttes for denne tennsats.

Da lengdene av detonatorene videre kan variere, er det utformet et ringformet boss ved innløpet til tennsatsen, vanligvis i form av et fremspring eller en utvideles av innsatsen, som hever seg opp over den tilformede ladning av detonerende materiale i tennsatsen, slik at passasjen blir lang nok til å oppta den lengste detonator - også omfattende tidsforsinkende detonatorer - som det kan tenkes at tennsatsen skal benyttes sammen med. Uansett lengden av detonatoren, kan den på denne måte plasseres helt innenfor det indre av passasjen, og den blir beskyttet av tennsatsen, mens basisladningen i detonatoren blir liggende mer eller mindre ved sentrum av tennsatsen og tett opp til skulderen i passasjen. Det skal herunder bemerkes at de foretrukne dimensjoner som er beskrevet foran og når det minnes at slike basisladninger har et sideforhold på omtrent 1, vil sentrum for basisladningen i detonatoren ligge i en avstand fra utløpet av passasjen, som er litt større enn 50% av diameteren på tennsatsen. Derved kompenseres det i virkeligheten for at detonatorer har en tendens til å forplante detonasjonen i en retning aksialt bort fra den ende hvor basisladningen er plassert og litt hurtigere enn i den motsatte aksialretning.

Det skal også bemerkes at tennsatsen sammen med innsatsen fortrinnsvis vil være utstyrt med en kleminnretning eller en passende festeinnretning for å holde detonatoren på plass i den videste ende av passasjen, buttende mot skulderen.

Ut fra geometrien for og dimensjonene på innsatsen og passasjen i tennsatsen ifølge foreliggende oppfinnelse og ifølge den foranstående beskrivelse skal det påpekes at hvis en detonator innføres i den vide innløpsende av passasjen til buttende anlegg mot skulderen, vil dens basisladning ligge mer eller mindre ved sentrum av tennsatsen og aksialt innenfor den indre ende av innsatsen samt omgitt av det detonerende materialet. Hvis en detonerende lunte på lignende måte innføres i den vide innløpsende av passasjen og derpå inn i den trange utløpsende av passasjen, slik at den stikker ut av utløpsenden og festes der ved å knytte en knute eller lignende på lunten, vil den først komme i detonerende kontakt (i retningen for detonasjonen langs lunten) med det detonerende materialet i tennsatsen like ved sentrum av denne, mellom skulderen og den indre ende av innsatsen og litt nærmere innløpsenden av passasjen enn utløpsenden av denne.

Tennsatser av den nevnte type blir vanligvis benyttet ved bunnstarttenning ved bunnen av borehull, dvs. ved den ende som ligger lengst borte fra munningene i en masse- eller eksplosiv-ladning, slik som et ANFO-eksplosiv, en emulsjon eller velling som anordnes på toppen av tennsatsen og på samme side av tennsatsen som munningen i borehullet. Slike tennsatser blir også av og til benyttet for midttenning av eksplosivmasser i borehull, og i dette tilfellet ligger de i avstand fra begge ender i borehullene, f.eks. midtveis langs lengden av borehullene.

Utformingen av tennsatsen ifølge foreliggende oppfinnelse muliggjør start av detonasjonen i pentolitt eller lignende detonerende materiale i tennsatsen på et sted nært opp til sentrum av tennsatsen. Detonasjonens sjokkbølge som overføres gjennom pentolitten vil derved bli overført i alle retninger fra sentrum av tennsatsen til overflaten av denne, men spesielt i motstående aksialretninger i forhold til aksen for passasjen gjennom en vesentlig pentolittykkelse, som omtrent tilsvarer halve diameteren på tennsatsen. Denne detonasjonssjokkbølge vil dermed kunne intensiveres når den forplanter seg gjennom pentolitten, slik at den forlater overflaten på tennsatsen og forplanter seg i den omgivende eksplosivmasse med mer eller mindre samme intensitet i alle retninger, som er stor nok til å starte detonasjon i alle retninger i den omgivende eksplosivmasse.

Detonasjonssjokkbølgen som forplanter seg spesielt fra sentrum av tennsatsen og gjennom pentolitten mot innløpsenden av passasjen, vil forløpe i aksialretningen gjennom innsatsen som omgis av pentolitten. Det er derfor klart at når tennsatsen detoneres av en detonator, vil sjokkbølgen som overføres mot innløpsenden av passasjen gjennom det materialet som omgir passasjen, forplante seg hurtigere gjennom pentolitten enn gjennom innsatsen, slik at den når frem til overflaten i pentolitten i tennsatsen ved periferien av innsatsen via pentolitten før den når denne posisjon via innsatsen, som har en vesentlig mindre tetthet enn pentolitten.

Det samme skjer imidlertid også med en detonerende lunte selv om detonasjonen som passerer langs den detonerende lunte, kommer inn i tennsatsen via innsatsen. Derved vil graden av avskråning og diameteren (dvs. formen) på innsatsen sammen med tettheten på denne i forhold til tettheten i pentolitten eller lignende detonerende materiale i tennsatsen, bli valgt slik at detonasjonssjokkbølgen som startes i pentolitten i det trange parti av passasjen ved den nærliggende skulder mellom det trange parti og det vide parti, forplantes gjennom pentolitten og vil nå enhver posisjon eller ethvert sted på skilleflaten mellom pentolitten og innsatsen langs en bane gjennom pentolitten før enhver sjokkbølge overføres direkte gjennom materialet i innsatsen og i radialretningen fra den detonerende lunte, som er plassert i det vide parti av passasjen i innsatsen. Hvis derfor detonasjonen startes spesielt av en detonerende lunte, vil den sjokkbølge som først når den ytre overflate av pentolitten ved periferien av innsatsen og det området av overflaten rundt periferien, være en høyenergi sjokkbølge som intensiveres ved gjennomgangen av en betydelig tykkelse av pentolitten, som tilsvarer omtrent halve diameteren av tennsatsen. Som foran nevnt fører dette til at det spesielt ved innløpet av tennsatsen skjer en forplantning av en betydelig intensivert detonasjonssjokkbølge fra tennsatsen og inn i den omgivende eksplosivmasse og i realiteten radielt i alle retninger fra tennsatsen. Derved blir det mulig å oppnå en pålitelig tenning eller forsterket tenning av eksplosivmassen, uansett om den blir antent ved midten eller bunnen av borehullet.

Hvis i motsetning til dette, innsatsen utelates og det benyttes en passasje med konstant diameter, blir pentolitten først antent av den detonerende lunte ved eller henimot tennsatsoverflaten ved innløpsenden av passasjen. Liten eller ingen intensivering av detonasjonen gjennom pentolitten vil således finne sted ved denne ende av innsatsen før detonasjonen overføres inn i den omgivende eksplosivmasse. En betydelig intensivering av detonasjonssjokkbølgen blir derved ikke forøket, og påliteligheten ved antenning ved bunnen av borehull blir ikke så god. Dette problem oppstår ikke ved forplantning av en detonasjonssjokkbølge som startes av en detonerende lunte fra sentrum av tennsatsen mot den motstående ende eller utløpsenden fra tennsatsen, fordi detonasjonshastigheten gjennom pentolitten er slik at detonasjonen gjennom pentolitten rundt passasjen når frem til overflaten av tennsatsen ved utløpsenden hovedsakelig samtidig med detonasjonen langs den detonerende lunte, og blir derved intensivert i betydelig grad.

Oppfinnelsen skal nå beskrives i form av et eksempel med henvisning til de medfølgende skjematiske tegninger hvor: Fig. 1 er et skjematisk snitt av en tennsats ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et lignende snitt av en annen tennsats ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser tennsatsen på fig. 1 i et tidligere stadium av detonasjonen ved hjelp av en detonator, og

fig. 4 viser tennsatsen på fig. 1 i et senere stadium av detonasjonen ved hjelp av en detonerende lunte.

Det skal først vises til fig. 1 på tegningene, der henvisningstallet 10 generelt betegner en tennsats ifølge oppfinnelsen. Tennsatsen har en i hovedsaken sfærisk form som er vist mer eller mindre i full størrelse og er opptrukket hovedsakelig i naturlig målestokk. Det skal imidlertid påpekes at i praksis kan dens nøyaktige dimensjoner variere innenfor visse grenser.

Tennsatsen 10 omfatter en støpt ladning eller et legeme 12 av pentolitt og en treinnsats 14 som har en tetthet på

0,5 mg/l. En passasje 16 strekker seg diametralt gjennom tennsatsen og har et vidt parti 16.1 og et trangt parti 16.2, som støter opp til en skulder 18.

Innsatsen 14 avskråner aksialt i innadretningen fra periferien 14.1 ved overflaten av tennsatsen til den trange ende ved 14.2. Innsatsen 14 har i det indre formen av en ellipsoide som har et elliptisk aksialtverrsnitt, slik som vist ved det krummede omriss ved 14.3.

Det vide parti 16.1 av passasjen strekker seg koaksialt gjennom innsatsen 14. Innsatsen 14 har et fremspring i form av et ringformet boss 14.4 som stikker opp fra den sfæriske ytre overflate av tennsatsen og som avskråner utad fra periferien 14.1 av innsatsen ved overflaten av tennsatsen. Den ende 16.3 av passasjen 16 som munner ut fra innsatsen, danner et innløp i passasjen 16, og den motstående ende 16.4 danner et utløp fra denne.

På fig. 2 er tennsatsen betegnet med henvisningstallet 20 og samme henvisningstall er benyttet for de samme deler som på fig. 1, idet hovedforskjellen ligger i at på fig. 2 er legemet eller ladningen 12 av pentolitt støpt som en sylinder med et sideforhold på 1 i stedet for en sfærisk form, og passasjen 16 strekker seg koaksialt langs sentrum av tennsatsen.

Uten å være teoretisk bundet, antas det at den videre utnyttelse av oppfinnelsen som ligger i konstruksjonen av tennsatsen ifølge foreliggende oppfinnelse, skyldes det som skal beskrives med henvisning til fig. 3 og 4.

Med starttenning ved hjelp av en detonator og med henvisning til fig. 1 og 3, blir detonatoren 22 ved bruk innført i innløpet 16.3 i passasjen inntil tennsatsens bunn butter mot skulderen 18. Detonatoren 22 blir holdt på plass i den vide ende 16.1 i passasjen 16 ved hjelp av en passende klemme eller lignende festeinnretning (ikke vist). På detonatoren 22 er det montert elektriske ledninger 24, og ved hjelp av disse senkes tennsatsen 10 med arbeidsklaring ned til bunnen 26 av et borehull 28 i fjellet som skal sprenges. Eksplosivmasse 32 blir derpå ladet i borehullet 28 på toppen av tennsatsen 10.

På fig. 1 er det med et kryss 34 vist den tilnærmede posisjon for sentrum av basisladningen i passasjen 16.

Detonatoren 22 detoneres elektrisk og overfører en detonasjonssjokkbølge inn i pentolitten 12. På fig. 3 er det ved 36 vist hvordan det antas at formen på sjokkfronten eller omrisset av detonasjonssjokkbølgen vil være i et tidlig stadium av detonasjonen. Og formen på denne bølge er omtrent kule-formet, og den forventes å nå frem til innløpsenden av tenn satsen rundt periferien 14.1 på innsatsen 14 mer eller mindre samtidig med at den når frem til hvor som helst i pentolitten, idet detonasjonen forplantes radialt utad i alle retninger med mer eller mindre den samme energi og intensitet.

På fig. 4 er det benyttet de samme henvisningstall som for samme deler på fig. 3, med mindre det er anført på annen måte. I dette tilfellet er detonatoren 22 utelatt, og det er i stedet innført en detonerende lunte gjennom innløpsenden 16.3 i passasjen 16 via bosset 14.4, og den er ført gjennom det trange parti 16.2 i passasjen, slik at den stikker frem ved utløps-enden 16.4 i passasjen. En kort ende av lunten 38 er vist stikkende ut fra utløpsenden av passasjen på fig. 4 for å forenkle illustrasjonen, men under bruk vil denne utadstikkende ende vanligvis danne en knute eller være festet sikkert på annen måte, for derved å hindre at lunten skal bli trukket ut av passasjen 16.

I den på fig. 4 viste situasjon som antas å inntreffe når detonasjonen har forplantet seg ned gjennom lunten 38 og gjennom borehullet 28, har bølgefronten nådd frem til den forutsatte posisjon som er vist ved 4 0 i lunten 3 8 på fig. 4. Det antas at detonasjonen av lunten kan etterlate et gassrom 42 i eksplosivmassen 32, et gassrom i den vide ende 16.1 i passasjen 16, som vil ha blitt ekspandert av denne, slik som vist på fig. 4, og et gassrom 44 i det trange parti 16.2 i passasjen 16, idet størstedelen av det trange parti vil ha klappet sammen, slik som vist med den ekspanderende detona-sjonssjokkbølge 36 som passerer gjennom pentolitten.

På fig. 4 er det forutsatt at pentolitten først er blitt antent ved den ende av det trange parti 16.2 i passasjen 16 som ligger nærmest skulderen 18 (se fig. 1), og det skal bemerkes at bølgefronten 40 i lunten 38 forventes å ligge bare litt foran sjokkbølgen 36 gjennom pentolitten 12. Ved skilleflaten mellom innsatsen 14 og pentolitten 12 passerer imidlertid sjokkbølgen 36 gjennom pentolitten og forventes å spre seg hurtigere mot periferien 14.1 på innsatsen ved tennsatsoverflaten enn den sjokkbølge (ikke vist på fig. 4) som passerer radialt gjennom innsatsen. Sjokkbølgen som passerer gjennom innsatsen ligger bare litt foran den ekspanderende periferi i det vide parti 16.1 i passasjen 16 på fig. 4, idet materialet i innsatsen faller sammen radialt utad på grunn av dette. Bølgefronten 36 forventes derfor å nå frem til periferien 14.1 i forkant av enhver sjokkbølge som overføres radialt gjennom innsatsen 14. Det ringformede luftrom som finnes rundt lunten 22 i det vide parti 16.1 i passasjen 16, og den lave tetthet i innsatsen 14 vil tjene til å svekke, saktne og spre ut den radialt overførte sjokkbølge fra lunten 22 i det vide parti, slik at denne radiale sjokkbølge ikke når frem til pentolitten ved overflaten av innsatsen og rundt periferien 14.1 på innsatsen ved tennsatsoverflaten, og pentolitten vil derved ikke bli ufølsomgjort av denne før den har nådd frem til og er blitt detonert av sjokkbølgen 36.

Sjokkbølgen 36 kan således forplante seg en betydelig distanse "A" på fig. 1, eller i det minste distansen "B" over den ellipsoidale flate på innsatsen 14, slik at den undergår en betydelig intensivering før den overføres inn i eksplosivmassen 32. I tilfellet ifølge fig. 3 skal det videre bemerkes at sjokkbølgen 36 forventes å nå i hovedsaken frem til hele overflaten av pentolitten mer eller mindre samtidig, og dette fører til at tennsatsen kan overføre detonasjonen i alle retninger.

Claims (12)

1. Tennsats (10, 20) for eksplosiver, omfattende en tilformet ladning (12) av detonerende materiale for bruk sammen med et tennmiddel som stikker inn i ladningen, karakterisert ved at det i tennsatsen (10, 20) er utformet et hulrom (16) for å oppta tennmidlet og en sjokkdemper i form av en innsats (14) av et inert materiale med en tetthet som er mindre enn for det detonerende materialet, at innsatsen (14) strekker seg fra overflaten av ladningen og inn i denne til et ønsket detonasjonsområde (34) og har et parti som omgir i det minste en del av lengden av hulrommet, og som danner et innløp (16.1, 16.3) for innsetting av tennmidlet, og at tettheten av innsatsen (14) i forhold til det detonerende materialet og formen på denne ved overføring av en detonasjons-sjokkbølge fra tennmidlet, som stikker inn i ladningen til detonasjonsområdet (34), er slik at sjokkbølgen når frem til overflaten av det detonerende materialet ved periferien (14.1) på innsatsen (14) via det detonerende materialet før den når frem til periferien via det inerte materialet.

2. Tennsats ifølge krav 1, karakterisert ved at hulrommet (16.1, 16.3) strekker seg inn i ladningen (12) til et punkt i det sentrale området av ladningsmassen.

3. Tennsats ifølge krav 1, karakterisert ved at hulrommet er en passasje (16.1, 16.2, 16.3, 16.4) som strekker seg gjennom ladningen (12), slik at en detonerende lunte (38) kan innføres fra en side gjennom innsatsen (14) og løpe ut ved den andre side av tennsatsen.

4. Tennsats ifølge krav 3, karakterisert ved at passasjen er rett med sirkulært tverrsnitt, at innsatsen (14) har et tilsvarende ringformet tverrsnitt, at passasjen strekker seg langs den polare akse for innsatsen (14), og at innsatsen (14) er avskrånet fra sin periferi (14.1) ved overflaten av ladningen (12) i retning mot den aksialt indre ende (14.2) av innsatsen.

5. Tennsats ifølge krav 4, karakterisert ved at den avskrånede del av innsatsen (14) har delelliptisk form og er en del av en ellipsoide hvis hovedakse faller sammen med aksen for passasjen (16) .

6. Tennsats ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det detonerende materialet (12) har en tetthet som overstiger 1 g/ml, og at innsatsen (14) har en tetthet fra 0,4 til 0,6 g/ml.

7. Tennsats ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at ladningen (12) har i hovedsaken sfærisk eller i hovedsaken rett sylindrisk form med et sideforhold på fra 0,8 til 1,2, og at innsatsen strekker seg aksialt innad fra overflaten av ladningen (12) til det ønskede detonasjonsområdet (34) inne i ladningen (12).

8. Tennsats ifølge krav 7, karakterisert ved at innsatsen (14) har en lengde som strekker seg radialt inn i ladningen på fra 70 til 9 0% av ladningens (12) radius.

9. Tennsats ifølge et hvilket som helst av kravene 3 til 8, karakterisert ved at passasjen har to partier med forskjellige diametere, et første vidt parti (16.1) som strekker seg innad fra innløpet (16.3) og et trangere parti (16.2) som strekker seg utenfor det første parti til enden (16.4) i passasjen, og at disse partier adskilles ved en skulder (18) som ligger i avstand fra enden av passasjen på fra 40 til 50% av ladningens (12) diameter.

10. Tennsats ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at hulrommet er forlenget med et avskrånende fremspring (14.4) på innsatsen, som stikker ut fra den ytre overflate av den tilformede ladning (12).

11. Tennsats ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at det inerte materialet blir fremstilt av tre, skumplast eller gips.

12. Tennsats ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at innsatsen (14) strekker seg inn i ladningen (12) en distanse som gjør at detonasjonen starter i et område som ligger litt foran det geometriske sentrum eller tyngdepunktet for det detonerende materialet (12) .