NO882708L - Enzymholdig baktericid blanding og tann- og saarbehandlingspreparater som omfatter blandingen. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et baktericid preparat av den type som inneholder minst ett enzym som i vandig miljø og i nærvær av oxygen og et substrat, kan danne hydrogenperoxyd, sammen med en peroxidase og et thiocyanat.

Det baktericide preparat ifølge oppfinnelsen er generelt anvendbart, men ettersom preparatet er primært utviklet og testet med hensyn på fremstilling av et preparat for forhindring og behandling av gingivitt og paradentose, vil oppfinnelsen bli nærmere forklart nedenunder med tanke på å oppnå en løsning av dette problem.

Det er generelt akseptert at tannplakk som avsettes på tannoverflåtene som bakteriebelegg som inneholder mer eller mindre protein-og carbohydratstoffer, epitelceller og matrester eller nytelsesmiddelrester, deler ansvaret for tannråte, tannsten, gingivitt og paradentose. Enkelte av bakteriene syntetiserer noen sterkt klebende carbohydrater (dextraner) fra carbohydrater i de inntatte matvarer eller nytelsesmidler, og særlig sucrose utgjør hovedbasis for dannelsen av dextraner. Bakteriene i plakk utvikler organiske syrer, særlig melkesyre og eddiksyre, på grunn av den fermentative dekomponering og reaksjon til de særlig nedbrytbare mono- og disaccharider som opptrer i eller som utvikles fra inntatte matvarer og nytelsesmidler. De resulterende organiske syrer angriper og demineraliserer tannemaljen og deretter tann-pulpaen ved å ekstrahere kalsium og fosfat, noe som betyr utbrudd og utvikling av tannråte. Tannsten oppstår som følge av mineralisering av tannplakk som har en tilbøyelighet til å akkumulere kalsium og fosfat. Dersom tannplakk ikke fjernes regelmessig, f.eks. ved tannpussing, vil akkumuleringen av kalsium og fosfater nå et stadium hvor et klebrig og slitasje-resistent nettverk av hydroxyapatitt som innleirer bakteriene, utvikles på overflatene av tennene. Tannstenen som utvikles, hvor hydroxyapatitt løper opp i 80% av det totale materiale av tannsten, har en tendens til å vokse, fordi bakteriene i tannsten ikke fjernes ved vanlig tannpussing. Den kliniske sammenheng mellom tannsten og gingivitt har lenge vært kjent og denne sammenheng er blitt påvist flere ganger. Det er like-ledes kjent at ikke-behandlet gingivitt utvikler seg til paradentose med tiden. Tannsten utvikles vanligvis i områder på tennene som er vanskelig å rengjøre ved tannpussing. I denne sammenheng er tannoverflåtene som vender mot mellomrommene mellom tennene, særlig viktige. Tannsten avsatt mellom tannrae1lomrommene vil spre seg derfra og videre til mellomrommene mellom tennene og tannkjøttet, hvoretter tannstenen under tannkjøttet vil spre seg fra tannmellomrommene til andre områder av tennene. I mer fremtredne stadier opptrer tannstenen på store områder mellom tannkjøtt og tann-halsen, og de organiske syrene som frembringes av syrene vil ikke bare demineralisere tennene, men også benstrukturen som befinner seg bak tannkjøttet.

Forskjellige retninger er blitt fulgt i forsøkene som hittil har vært gjort med tanke på å begrense og hemme dannelsen av plakk. Disse består hovedsakelig enten i å forhindre dannelsen av dextrangelene som forårsaker at plakket fester seg til tannoverflåtene, eller i å vanskeliggjøre veksten av bakterier ved å gjøre bruk av kjemiske forbindelser som virker veksthemmende eller baktericid, og som i visse tilfeller produseres in situ.

Det er blitt foreslått flere metoder for å forhindre dannelsen av dextran. Ifølge den godkjente vest-tyske patent-søknad nr. 1 467 809 kan kalsium-, natrium- eller magnesium-salter eller estere av fosforsyrer med sucrose, glucose eller lactose virke som kariostatiske tannhygienemidler. Disse kjemiske forbindelsene sies å bringe forstyrrelser i, og derved begrense, dannelsen av dextrangeler fra sucrose forårsaket av bakteriene. Fremgangsmåten har imidlertid ikke den påtenkte virkning på bakteriebelegg i tannmellomrommene hvor plakk er vanskelig å fjerne og hvor matrester som henger fast, oftest sikrer at bakterien har fri tilgang til lavmolekylære carbohydrater. Dessuten har fremgangsmåten ingen virkning på allerede utviklet tannsten og denne fremgangsmåten holdes derfor for å være mindre egnet når det gjelder inhiberingen av gingivitt og paradentose.

Ifølge US patentskrift nr. 3 733 799 påstås dannelsen av tannplakk som en forløper for tannråte, å begrenses av invertase som bryter ned disaccahridet sucrose i to monomerer: anhydroglucose og fructose. Dextrangelene som dannes i plakk hevdes bare å bli syntetisert av bakteriene fra sucrose, og virkningen av invertase burde åpenbart være å redusere mengden av sucrose som er tilgjengelig for bakteriene.

Anvendelsen av invertase sammen med lactatdehydro-genase påberopes ifølge US patentskrift nr. 4 255 414 like-ledes å ha en anti-tannråtevirkning. Det er imidlertid kjent at kariogene bakterier, f.eks. Streptococcus mutans, i seg selv danner invertase-lignende enzymer som bryter ned sucroseianhydroglucose og fructose, idet bakteriene sann-synligvis danner dextrangeler fra anhydroglucose erholdt fra deres egne enzymer, samt fra invertase tilført med tannhygienemiddel. Videre er det kjent at tannplakk også dannes dersom de inntatte matvarer inneholder carbohydrater, slik som stivelse eller lactose, i stedet for sucrose, og invertase inneholdt i tannhygienemidler kan ikke forventes å ha noen virkning på plakkdannelsen i disse tilfellene. Endelig har invertase ikke noen virkning på allerede dannet plakk og tannsten, og invertase har således bare en mindre betydning når det gjelder inhibering og er uten betydning i sammenheng med behandlingen av gingivitt og paradentose.

Det er ifølge den godkjente vest-tyske patentsøknad

nr. 1 955 956 foreslått at dextrangelene som genereres i plakk, brytes ned ved hjelp av dextranaser. Ifølge AT patentskrift nr. 318 815 er det imidlertid funnet at dextranase bare var i stand til å bryte ned oppløselig dextran, mens det i plakk er til stede noe av den uoppløselige dextran som ikke kan bli brudt ned. Ifølge US patentskrift nr. 4 154 815 begrenses dental plakk ved å gjøre bruk av sink sammen med proteaser, carbohydrater og/eller lipaser. Sink er funnet å være aktiv ved gjensidig innvirkning sammen med plakkstrukturen og mineraliseringen av plakk, mens enzymene bryter ned plakket som fortetter høypolymere blandinger. Et klinisk forsøk henvist til i patentskriftet viser at sink og protease var i stand til å redusere mengden av plakk på tann-overf later, men forsøksrapporten sier ingenting om virkningen i mellomrommene mellom tennene og på tannsten.

I DK patentsøknad nr. 5504/78 beskrives et tannråte- inhiberende tannhygienemiddel i tablettform eller pulverform, hvor midlet inneholder bare lysozym som aktiv bestanddel. Denne referansen spesifiserer ikke typen av lysozym som anvendelse .

Ifølge US patentskrift nr. 3 985 869 er hverken eggehvite-lysozym eller enzymer erholdt ved hjelp av Streptomyces albus eller Streptomyces griseus eller en stamme som til-hører slekten Flavobacterium, i stand til å lyse kariogene bakterier som tilhører slektene Streptococcus og Lactobacillus. Ifølge denne referansen er det imidlertid mulig ved hjelp av fire forskjellige stammer av Streptomyces å produsere cellelyserende enzymer som er i stand til å angripe kariogene streptokokker og lactobasiller. Som bekjent foreligger det imidlertid en noe forsiktig holdning når det gjelder å an-vende enzymer fremstilt av Streptomyces til midler ment for anvendelse f.eks. i munnhulen eller for sårbehandling fordi flere stammer av Streptomyces utvikler stoffer som det ikke er ønskelig å ha til stede i slike midler, og som kan være vanskelige å fjerne fra de ønskede enzymer som lar seg er-holde fra stammene av Streptomyces. Således er det vanligvis ikke ønsket at f.eks. tannhygienemidler som brukes regelmessig i langvarige tidsrom, omfatter antibiotika som virker inn på den tilsiktede mikrofloralikevekt i munnen, f.eks. i forbindelse med utvikling av resistens.

Den godkjente vest-tyske patentsøknad nr. 2 027 019

og det parallelle. US patentskrift nr. 4 150 130 omhandler et tannhygienemiddel som inneholder et tillegg av oxidoreduktase som ved hjelp av oxydativ dekomponering av et substrat forårsaker at hydrogenperoxyd frigjøres. Dette hevdes å sørge for at det oppnåes en tannråtehemmende virkning. Glucosen som virker som et substrat, påståes å komme fra matrester i munnen som inneholder f.eks. stivelse eller disaccharider, fordi tannpleiemidler også kan inneholde carbohydraser som genererer glucose fra de impliserte poly- eller disaccharider. Ifølge forsøk hvorved den oppnåbare virkning sannsynlig-gjøres i referansene, ble imidlertid ikke-fysiologiske høye konsentrasjoner av sucrose tilsatt umiddelbart før tilset-ningen av enzymene, og det må ansees for usannsynlig at til-

strekkelig høye konsentrasjoner av hydrogenperoxyd til å

hemme eller hindre veksten av bakterier i en ønsket grad vil bli oppnådd ved å bruke midlet i praksis i forbindelse med inntaket av matvarer som er tillaget på vanlig måte.

I beskrivelsen i US patentskrift nr. 4 476 108 er det angitt at den baktericide styrke av hydrogenperoxyd for-sterkes ved tilsetning av peroxidase og elektrondonormolekyler som ved reaksjonen genererer frie radikaler med en høy baktericid virkning. Pepperrotperoxidase er den foretrukne peroxidase, mens elektrondonorene er organiske molekyler hvoriblant de følgende nevnes: fenylethylamin, tyrosin, tryptofan, benzo-syre, salicylsyre, hydrokinon, dehydrogenylalanin, vanillan og paraaminobenzosyre. Tilstedeværelsen av hydrogenperoxyd oppnåes ved at vedrørende baktericide middel har et innhold av hydrogenperoxyd, natriumperoxyd, methylperoxyd eller ethyl-peroxyd.

EP patentsøknand nr. 133 736 vedrører tannpleiemiddel-preparater med en antibakteriell virkning, og er basert på dannelsen av hypothiocyanat (OSCN ) under anvendelsen. Ved-kommende midler inneholder et oxyderbart substrat og et oxido-reduktasesystem som er spesifikt for substratet og som i nærvær av oxygen i vandig miljø genererer hydrogenperoxyd som ved reaksjon med thiocyanatet som også finnes i midlet, genererer hypothiocyanat under innvirkning av lactoseperoxidase.

I en typisk utførelsesform inneholder midlene f.eks. glucose som et oxyderbart substrat, som oxyderes med glucoseoxidase under dannelse av hydrogenperoxyd som reagerer med thiocyanat (SCN ) tilsatt f.eks. i form av kaliumthiocyanat, og med lactoperoxidase, hvorved det bakteriostatiske hypothiocyanat (0SCN~) fåes.

Midlet foreslåes å anvendes ved inhibering av tannråte, og for det formål kan en bakteriostatisk virkning per se sørge for at det fåes en fordelaktig virkning. For forhindring og behandling av gingivitt og paradentose er imidlertid en baktericid virkning ikke tilstrekkelig ettersom bakterieplakk i mellomrommene mellom tennene og i tannkjøttlommer vil fort-sette sin vekst etter at den inhiberende styrke til hypothiocyanatet har avtatt.

Bruken av det hypothiocyanat-dannende system antas derfor å bare gi en begrenset virkning på utviklingen av gingivitt og paradentose, og det kan neppe oppnåes en ordentlig inhibering ved hjelp av dette.

En effektiv inhibering og behandling av gingivitt og paradentose kan bare oppnåes ved å utslette bakteriene som befinner seg mellom tennene og i tannkjøttlommene. Ingen av de ovenfor nevnte fremgangsmåter for å hemme dannelse av plakk, enten ved å forhindre dextraner fra å dannes eller ved å svekke eller eventuelt tilintetgjøre de involverte bakterier, viser seg å ha noen ordentlig godtgjort virkning på plakk som oppstår mellom tennene og i tannkjøttlommene, og hovedformålene med de oppfinnelser som det er henvist til, består da også

i å hemme tannråte.

Det er derfor et behov for et baktericid preparat som er i stand til å sikre en høy dødelighet blant bakterier, særlig i de områdene i munnhulen hvor bakteriene gir opphav til gingivitt eller paradentose.

Det er nå overraskende funnet at bakterier av de typer som ansees for å være ansvarlige for at gingivitt og paradentose oppstår og utvikler seg, bakterier som, slik som angitt ovenfor, ikke kan lyses og tilintetgjøres direkte av det cellevegg-nedbrytende enzym lysozym, etter å være blitt svekket med hypothiocyanat (OSCN ) brytes ned i en mye større grad og tilintetgjøres av enzymet.

Det gjøres bruk av denne erkjennelse når det gjelder det baktericide preparat ifølge oppfinnelsen som inneholder minst ett enzym som i vandig miljø og i nærvær av oxygen og et substrat for enzymet, er i stand til å generere hydrogenperoxyd, og en peroxidase og et thiocyanat, hvor preparatet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det videre inneholder lysozym.

Når det baktericide preparat ifølge oppfinnelsen,

f.eks. i profylakse eller behandling av gingivitt eller paradentose, påføres under bruk i tannmellomrommene og i tann-kjøttlommene, vil det hydrogenperoxyd-dannende enzym komme i kontakt med matrester og nytelsesmiddelrester som inneholder stoffer som virker som substrat for enzymet. Dette

medfører oxydasjon av stoffene under frigjørelse av hydrogenperoxyd som ved innvirkning av peroxidasen som finnes i preparatet og naturlig tilgjengelig peroxidase, omsettes med thiocyanat, hvorved hypothiocyanat (OSCN~) frembringes. Dette påvirker de tilgjengelige, uønskede bakterier på en slik måte at de blir sensitive for og drept av lysozymet som finnes i preparatet, og som ikke ville ha vært i stand til å bryte ned bakteriene dersom de ikke var blitt svekket ved hjelp av hypothiocyanatet. En foretrukket utførelsesform av preparatet ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det hydrogenperoxyd-dannende enzym er glucoseoxidase.

Særlig når preparatet skal anvendes i forbindelse med tannhygiene kan det være passende at det videre inneholder invertase eller lactase eller begge deler, slik at sucrose eller lactose som er til stede i munnhulen brytes ned under dannelse av glucose som tjener som substrat for glucoseoxidasen. Dette sørger for at det oppnåes ikke bare en passende dannelse av hydrogenperoxyd, som videre resulterer i en dannelse av hypothiocyanat, men også en fjerning av de uønskede disaccharider.

Preparatet kan imidlertid i seg selv inneholde et substrat, også når det anvendes til tannhygiene, og da er ikke dannelsen av hydrogenperoxyd begrenset av mengden av stoffer som naturlig er til stede i munnhulen, og som virker som substrat for det hydrogenperoxyd-dannende enzym.

Dersom et preparat ifølge oppfinnelsen som inneholder glucoseoxidase, er spesielt ment for anvendelse ved sårbehandling, er det hensiktsmessig at det videre omfatter glucose eller glocosedannende blandinger av stoffer som substrat for glucoseoxidasen, og har et vanninnhold som ikke overskrider den laveste verdi hvor glucoseoxidasen er aktiv.

Reaksjonene som resulterer i genereringen av hypothiocyanat som svekker bakterier og forårsaker at de tilintet-gjøres ved hjelp av lysozymet, oppstår bare når preparater kommer i kontakt med vann, f.eks. i form av blod eller lymfe, og følgelig er preparatet stabilt inntil det brukes. Preparatet kan også foreligge uten noe glucose, men i så fall anvendes det sammen med et glucoseholdig eller -dannende middel.

Når preparatet ifølge oppfinnelsen er ment å bli brukt til sårbehandling, kan det alternative hydrogenperoxyd-dannende enzym være en aminosyreoxidase, og i dette tilfelle virker aminosyrene som er til stede i blod og lymfe som substrat .

I foretrukne utførelsesformer av preparatet er peroxidasen som utgjør en bestanddel av preparatet, og som sikrer dannelsen av hypothiocyanat fra thiocyanatet og hydrogenper-oxydet, lactoperoxidase, myeloperoxidase eller pepperrotperoxidase, alle enzymer som er klassifisert som E. Cl. 17.1.7

(IUPAC).

Som nevnt er det knyttet en spesiell interesse til anvendelsen av preparatet i tannhygienemidler og oppfinnelsen vedrører videre tannhygienepreparater som er særlig egnet til å sikre en selektiv, høy dødelighet av bakterier i tannmellom-rom og i tannkjøttlommene uten å påvirke mikrofloraen i munnhulen. En generell påvirkning av den totale mikroflora i munnhulen er forøvrig uønsket.

Tannhygienemidlene ifølge oppfinnelsen kan være i form av tannstikker, tanntråd eller miniatyrbørster, særlig for forhindring og behandling av gingivitt og paradentose, og er kjennetegnet ved at de er impregnert med det ovenforfor nevnte preparat ifølge oppfinnelsen.

Impregneringen av f.eks. tannstikker kan utføres ved

å fukte dem med oppløsninger av hydrogenperoxyd-dannende enzym, peroxidase, thiocyanat og lysozym, og stabiliserings-midler som er kjent per se for enzymer, etterfulgt av tørking, f.eks. frysetørking, av de fuktede tannstikker.

Alternativtkan tannpleiemidlet være i form av en opp-løsning eller suspensjon tilpasset til å bli innført i rommene mellom tennene og i tannkjøttlommene ved hjelp av en børste, tanntråd, tannstikker eller lignende, hvor oppløs-ningene inneholder det hydrogenperoxyd-genererende enzym, peroxidase, thiocyanat og lysozym, fortrinnsvis sammen med vanlige stabiliserings- og preserveringsmidler.

Forsøkene har vist at den baktericide virkning av preparatet ifølge oppfinnelsen er så høy at den forholdsvis lille mengde av bestanddelene i preparatet som kan tilsettes ved hjelp av impregnerte tannstikker, ville være tilstrekkelig til derved å oppnå en markert baktericid virkning.

Selv om det er et særskilt trekk ved oppfinnelsen at preparatet ved behandling eller profylakse av gingivitt og paradentose, f.eks. ved hjelp av tannstikker, påføres lokalt i tannkjøttlommer og rommene mellom tennene, kan preparatet med fordel også anvendes i andre tannhygienemidler, slik som tannpasta, hvor bruken bare gir en dårlig lokalisert til-førsel.

Forøvrig vil preparatet ifølge oppfinnelsen åpenbart også være anvendbart sammen med andre midler for fremming av den påtenkte virkning. EDTA vil således være i stand til å forøke virkningen av preparatet på bakterier med et innhold av kalsiumforbindelser i celleveggene.

I tilfelle det baktericide preparat skal anvendes til sårbehandling kan et bandasjemateriale impregneres med det, eller preparatet kan utgjøre en bestanddel i et sårlegende pulver.

Selv om det baktericide preparatet ovenfor hovedsakelig er beskrevet i tilknytning til dets anvendelse ved tann-pleie eller sårbehandling, er preparatet prinsipielt generelt anvendbart ellers dersom det er ønskelig med en effektiv baktericid virkning som er mild for vertorganismen og har en begrenset varighet, og som ikke medfører den samme risiko for dannelse av resistente stammer av mikroorganismer som når det anvendes antibiotika. I denne sammenheng understrekes det at preparatet ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved bruk av slike enzymer som alle er godkjent for anvendelse i matvarer.

De kvantitative forhold mellom bestanddelene i ved-rørende baktericide preparat kan variere innenfor et bredt område. På bakgrunn av det faktum at bestanddelene hver for seg må ansees for å være ikke-toksiske, er det ingen risiko for at en overdose vil forårsake ufordelaktig bivirkning, dette gjelder særlig tannhygienemidlene som i seg selv ikke inneholder et substrat for det hydrogenperoxyd-genererende enzym, slik at den maksimale mengde av generert hypothiocyanat bestemmes av mengden av matvare- og nytelsesmiddelrester som er tilbake på angjeldende steder i munnen.

Den kvantitative sammensetningen av forskjellige preparater ifølge oppfinnelsen som har vist seg effektive, vil fremgå av eksemplene nedenunder.

Med tanke på ytterligere å karakterisere enzymene som anvendes i eksemplene og mengdeenhetene for disse, vises det til det følgende.

Lactase: f3-galactosidase (E.C. 3.2.1.23)

er angitt i enheten L.U. (Lactase-enhet) definert som den mengde enzym som i løpet av 1 minutt produserer 1 mg glucose fra 6 ml av 5,0% lactose ved 20°C og pH 6,5.

Invertase: f3-f ructof uranosidase (E.C. 3.2.1.26)

er angitt i S.U. (Sumner-enhet) definert som den mengde enzym som i løpet av 5 minutter genererer 1 mg invertsukker fra 6 ml av 5,4% sucrose ved 20°C og pH 4,7.

Glucoseoxidase er klassifisert som E.C. 1.1.3.4

og angitt i enheten GOU (glucoseoxidase-enhet) definert av D. Scott i J. Agri. Food. Chem. 153 (1): 727 (1953).

Lactoperoxidase er klassifisert som E.C. 1.17.1.7.

og har som funksjon i det angjeldende preparat å katalysere reaksjonen H202+ SCN~—>H20 + OSCN~. Dette enzymet er angitt i ABTS-enheter som definert av J.S. Shindler and W.G. Bardsley: (Biochem. Biophys.

Res. Commun. 67: 1307 (1975)). Lysozym også betegnet muramidase, er N-acetylmuramylhydrolase (E.C. 3.2.1.

17). Dette enzymet bryter med N-acetylglucosamin og N-acetylmuramin-syre fra celleveggene. Aktiviteten av lysozym måles ved å lyse Micro-coccus lysodieticus. Ettersom en godt definert standard for aktiviteten er vanskelig å bestemme, er imidlertid mengden av det anvendte lysozym angitt i absolutte verdier i eksemplene nedenunder. Det anvendte materiale hadde en renhet på 99% og var ekstrahert fra eggehvite.

Eksempel 1

Det^ ble fremstilt en oppløsning som inneholdt de føl-gende bestanddeler pr. ml:

i en vandig buffer inneholdende 10 - 200 mM Na2HP04/NaH2PC>4ved pH 6,0.

I den hensikt å teste den baktericide virkning av det derved erholdte preparat i nærvær av et substrat, ble forskjellige organismer som tilhører slektene Streptococcus, Lactobacillus, Bacteroides, Flavobacterium og Fusobacterium dyrket hver for seg i et gunstig dyrkningsmedium. Når orga-nismene hadde oppnådd balansert vekst med en celletetthet på 10 5 til 10 7 celler/ml, ble den ovenfor nevnte oppløsning tilsatt til kulturene i en mengde som varierte fra mellom 50 og 200 ul/10 ml kultur. Samtidig ble sucrose tilsatt i en mengde som varierte mellom 0,1 og 1% for å starte reaksjonen som til sist resulterer i OSCN .

Bakteriekulturen ble deretter inkubert i tre dager ved temperaturer på 25, 37, 40 eller 45°C, hvorunder kulturene daglig ble inspisert.

Det viste seg at i hvert tilfelle avtok bakterieveksten selv med en tilsetning på bare 50 ul av oppløsningen pr. 10 ml vekstkultur.

Eksempel 2

Det ble fremstilt en oppløsning som inneholdt de føl-gende bestanddeler pr. ml:

i en fosfatbuffer med pH 6,0.

Den spisse ende av tannstikker ble senket ned i denne oppløsningen, noe som forårsaket at 5 til 7 ul av oppløs-ningen festet seg til hver tannstikker.

Tannstikkene ble deretter frysetørket.

I den hensikt å teste den baktericide virkning av de således impregnerte tannstikker, ble 10^ av forskjellige stammer av slektene Streptococcus og Lactobacillus inkubert på agarplater. Tannstikkene som var impregnert med preparatet ifølge oppfinnelsen, ble presset ned i de sucroseholdige agar-platene som deretter ble inkubert i 6 dager, og veksten ble observert daglig. Tester ble utført ved inkubasjon ved 25°C samt ved 40°C, og særlig ved 37°C. En klar sone hadde dannet seg rundt tannstikkene, fullstendig fri for bakterievekst i et område som varierte mellom 5 og 15 mm regnet fra tann-stikken. Størrelsen av denne klare sone var avhengig av den anvendte bakterieslekt. Ikke i noen tilfeller ble det observert bakteriekolonier innenfor den klare sone, selv etter en 6-dagers dyrkning, noe som betyr at bakteriene i denne sone var blitt tilintetgjort og ikke bare svekket fysiologisk.

Det ble også utført en test på den baktericide virkning av de impregnerte tannstikker etter at tannstikkene var blitt lagret i lufttette pakninger ved 20°C i 3 måneder. Den baktericide virkning av tannstikkene syntes å være blitt be-vart fullstendig uforminsket, hvorved man kan trekke den kon-klusjon at det baktericide preparat ifølge oppfinnelsen omfatter en tilstrekkelig lagringsstabilitet for praktisk bruk.

For sammenligningsformål ble tannstikker impregnert

på en lignende måte med en slik oppløsning som den som er beskrevet ovenfor, men uten noe innhold av lysozym. Ved testing av den baktericide virkning av tannstikkene på agarplater ble det oppnådd resultater som viste en betydelig lavere baktericid virkning sammenlignet med virkningen som ble oppnådd når lysozym også var til stede.

For det formål å trekke en ytterligere sammenligning ble tannstikker impregnert med en vandig bufferoppløsning av lysozym og EDTA i de ovenfor angitte mengder, men uten enzymer og NaSCN. Disse sistnevnte tannstikker kunne ikke oppvise noen betydelig baktericid aktivitet ved den utførte test.

Eksempel 3

Fremstilling av en oppløsning for impregnering av tanntråd inneholdende de følgende bestanddeler:

Eksempel 4

Fremstilling av en oppløsning for impregnering av tanntråd inneholdende de følgende bestanddeler:

Eksempel 5

En vandig oppløsning hvori tannstikker, tanntråd eller miniatyrbørster skal dyppes ned umiddelbart før bruk, ble fremstilt fra de følgende bestanddeler:

Man kan regne med at ved bruk vil en slik oppløsning bli fortynnet ca. tre ganger med spytt som er tilgjengelig i tannkjøttlommer og på overflatene av tannhalsene. Den resulterende konsentrasjon av bestanddelene som finnes i preparatet til ca. en fjerdedel av de ovenfor angitte verdier vil være fullstendig tilstrekkelig for å oppnå den ønskede bakteriostatiske aktivitet.

Eksempel 6

En vandig oppløsning som i eksempel 5 ble fremstilt, men uten invertase og farge- og smaksstoffer. Gaskompresser ble gjennomfuktet med oppløsningen og deretter tørket under vakuum. Det resulterende sårbandasjemateriale var egnet til å bli brukt sammen med et sårlegende pulver som, ved siden av bestanddelene som er vanlige i et slikt pulver, inneholdt ca.

2 vekt% glucose.

Claims (10)

1. Baktericid preparat inneholdende minst ett enzym som i vandig miljø og i nærvær av oxygen og et substrat for enzymet kan danne hydrogenperoxyd, sammen med peroxidase og et thiocyanat, karakterisert ved at det videre inneholder lysozym.

2. Preparat ifølge krav 1, karakterisert ved at det hydrogenperoxyd-dannende enzym er glucoseoxidase.

3. Preparat ifølge krav 2, særlig for anvendelse i tann-pleie , karakterisert ved at det videre inneholder invertase eller lactase eller begge deler.

4. Preparat ifølge krav 2, særlig for anvendelse i sårbehandling , karakterisert ved at det videre inneholder glucose eller glucosedannende blandinger av stoffer som et substrat for glucoseoxidasen, og har et vanninnhold under den minste verdi hvor glucoseoxidasen er aktiv.

5. Preparat ifølge krav 1, særlig for anvendelse i sårbehandling , karakterisert ved at det hydrogenperoxyd-genererende enzym er en aminosyreoxidase.

6. Preparat ifølge hvilket som helst av kravene ovenfor, karakterisert ved at peroxidasen er valgt blant lactoperoxidasen, myeloperoxidasen og pepperrotperoxi-dasen klassifisert i E.C. 1.17.1.7.

7. Tannpleiemiddel i form av tannstikker, tanntråd eller miniatyrbørster, særlig for inhibering og behandling av gingivitt og paradentose, karakterisert ved at de er impregnert med et preparat ifølge et av kravene 1-3.

8. Tannpleiemiddel i form av en oppløsning eller suspensjon, særlig for inhibering og behandling av gingivitt og paradentose, og tilpasset for tilførsel i rommene mellom tennene og i tannkjøttlommer, karakterisert ved at det er en vandig oppløs-ning av et preparat ifølge et av kravene 1-3.

9. Sårbehandlingsmiddel, karakterisert ved at det er et bandasjemateriale impregnert med et preparat ifølge kravene 4 eller 5.

10. Sårbehandlingsmiddel, karakterisert ved at det er et sårlegende pulver som inneholder et preparat ifølge kravene 4 eller 5.