NO882124L - Fremgangsmaate og innretning for tvinning eller sammenstilling av garn, spesielt tekstilgarn. - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåter og innretninger for tvinning eller sammenstilling av garn, spesielt tekstilgarn.

Uttrykket "garn" skal forstås i sin bredeste formening,

og er ment å innbefatte organiske (f.eks. nylon), uorganiske (f.eks. glass) og metalliske (f.eks. stål) monofila-menter, multifilameter og sammenstillinger. Et garn kan være "enkelt garn", tildannet f.eks. av et eller flere filamenter. Når et enkelt-garn blir tildannet av et enkelt filament, skal det betegnes som et "monofilament" og når enkelt-garnet blir tildannet av en flerhet av filamenter, blir det betegnet som et "multifilament".

Multifilamentene kan være utvunnet eller tvunnet, idet et utvunnet multifilament heretter betegnes som en "tråd".

Et garn kan ytterligere, på sin side, innebære en sammenstilling av individuelle garn. En slik sammenstilling er betegnet som et "laggarn", når det er tildannet av en flerhet av enkelt-garn kombinert ved en eneste tvinneoperasjon, og en slik sammenstilling blir betegnet "kabelgarn" når den er tildannet av en flerhet av garn, hvorav minst ett er et laggarn, kombinert ved en eller flere tvinneoperasjoner.

Oppfinnelsen vedrører spesielt de fremgangsmåter og innretninger som gjør det mulig å sammenligne i det minste to garn ved først og fremst å fremskaffe en tvinning for hver av garnene separat, og deretter tvinne disse garn sammen for oppnåelse av en sammenstilling.

Som et eksempel bli et laggarn fremskaffet på kjent måte ved en lag-operasjon, hvor vanligvis de følgende to operasjoner blir utført: å tvinne trådene for å fremskaffe tvunnede multifilamenter, idet tvinningen av disse tråder blir utført i en retning som er samme for alle filamenter som er til-

tenkt for sammenstillingen,

å sammenstille ved tvinning av en flerhet av disse tvunnede multifilamanter, idet tvinningen blir utført i en retning som er motsatt av den for de individuelle multifilamenter.

Hver av disse to tvinneoperasjoner kombinerer to samtid-ige bevegelser av filamentene relatert til de punkter hvor tvinningen blir utført, nemlig:

en rotasjon,

en translasjon.

En flerhet av prosesser og innretninger er tidligere kjent for utførelse av slike lag-operasjoner, f.eks. dobbelt tvinne-innretninger, ringrammer og direkte-kablere. Alle disse prosesser og innretninger er belemret med følgende ulemper: meget dårlig energiutnyttelse for tvinneoperasjonene, idet en stor del av energien blir brukt for å dreie garnlag-ringselementene, f.eks. spolene, for derved å bevirke tvinningene , høyt investeringsnivå for utstyr, samtidig som der kreves stor plass, dårlig virkemåte, spesielt med hensyn til hastig-heter, nødvendighet av ytterligere tilpasning av lengdene for bruk ved en kappeoperasjon, - nødvendighet av kombinasjon av flere sammenstillinger, f.eks. laggarn, for å kunne fremskaffe lag, noe som krever en ytterligere operasjon,

mangel på fremstillingsfleksibilitet: når lagopera-sjonen er utført, er det nødvendig å fremskaffe større lengder av sammenstillinger for å kunne gjøre operasjonen regningssvarende, og det er derfor vanskelig å integrere denne operasjon i en produksjonslinje for lag hvis dimensjoner varierer vesentlig avhengig av de krav som stilles.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN:

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en innretning som gjør det mulig å unngå de ovenfor omtalte ulemper.

Den foreliggende oppfinnelse går derfor ut på en prosess for individuell tvinning av minst et enkelt-garn eller fremskaffelse ved tvinning av minst en sammenstilling fra en gruppe av minst to garn arrangert i nærheten av hverandre,karakterisert vedfølgende operasjoner: a) garnet eller garngruppene blir delt i lengderetningen i minst to seksjoner ved hjelp av minst tre

tvinneorganer som er anordnet på avstand fra hverandre,

og som er plassert i berøring med garnet eller garngruppene, samtidig som garnet eller garnene er sammenhengende fra den ene seksjon til den annen,

b) i minst to seksjoner blir der pålagt individuell tvinning av garnet i hver seksjon eller tvinning blir ut-ført for. garngrupper med hverandre på grunn av drivvirk-ningen av minst ett av tvinneorganene,betegnet "aktivt organ", som er i berøring med nevnte seksjon, c) ved denne tvinning har man følgende kjennetegn: for hver seksjon som således blir utsatt for en tvinning, vil hver ende av seksjonen forbli i berøring med et tvinneorgan, uten at der foreligger noen forskyvning i lengderetningen av det parti av garnet eller garnene svarende til nevnte ende relatert til tvinneorganet, og avstanden mellom de to tvinneorganer svarende til denne seksjon varierer, - de tvinneorganer som befinner seg lengst fra hverandre langs dette garn eller garngruppe har ikke en drivvirkning og blir betegnet "passive organer", for dette garn eller denne gruppe har man rela-sjonen :

hvor:

"j" er det totale antall av seksjoner, n^er "tvinnenummeret" svarende til en hvilken som helst seksjon "k", idet n^pr. definisjon er et algebraisk tall med et fortegn som er definert av tvinneretningen i denne seksjon "k", og absoluttverdien av hvilken er lik antallet av tvinneoperasjoner som er utført i denne seksjon "k" .

Oppfinnelsen vedrører også en innretning for individuell tvinning av minst et enkelt-garn eller fremskaffelse ved tvinning minst en sammenstilling fra en gruppe av minst to garn arrangert i nærheten av hverandre, idet innretningen erkarakterisert vedfølgende trekk: a) den omfatter minst tre tvinneorgan som er anordnet på avstand fra hverandre, og som kan være plassert i berøring med garnet eller garngrupper for derved å dele dem i lengderetningen til minst to seksjoner, samtidig som garnet eller garnene er sammenhengende fra den ene seksjon til den annen, b) for minst to seksjoner og i hver av disse to seksjoner, minst et tvinneorgan, betegnet "aktivt organ", i berøring med nevnte seksjon, og innrettet til å utføre, ved hjelp av drivseksjon, individuell tvinning av garnet eller tvinning av garngruppen med hverandre, c) idet tvinneorganene ytterligere omfatter følg-ende kjennetegn: for hver seksjon som således utsettes for en tvinning, vil hver ende av seksjonen forbli i berøring med et tvinneorgan, uten at der foreligger noen i lengderetningen utført forskyvning av det parti av garnet eller garnene svarende til nevnte ende relatert til nevnte tvinneorganer, samtidig som avstanden mellom de to tvinneorganer svarende til denne seksjon, varierer, idet tvinneorganene som befinner seg lengst fra hverandre langs dette garn eller garngrupper, har en drivvirkning og blir betegnet "passive organer", samtidig som dette garn eller garngruppe kan tillegges følgende relasjon:

hvor:

"j" er det totale antall av seksjoner,

n^er "tvinningsnummeret" svarende til en hvilken som helst seksjon "k", idet n^pr. definisjon er et algebraisk tall hvis fortegn er definert ved tvinneretningen i denne seksjon "k", og absoluttverdien av hvilket er lik antallet av tvinnedreininger utført i denne seksjon "k".

Fortrinnsvis utgjør de sammenstillinger som man oppnår, laggarn og prosessen og/eller innretningen i henhold til oppfinnelsen benytter utvinnede multifilamenter (tråder) som blir tvunnet individuelt med det samme tvinneorgan som ved produksjonen av sammenstillingene.

Fremgangsmåten og innretningen i henhold til den foreliggende oppfinnelse gjør det mulig, eventuelt, å oppnå direkte lag av garn eller sammenstillinger, spesielt lag av laggarn.

Oppfinnelsen vedrører også garn eller sammenstillinger

og lag av garn eller sammenstillinger, spesielt laggarn og lag av laggarn, som oppnås ved prosessen og innretningen i henhold til oppfinnelsen.

Oppfinnelsen vedrører også et lag omfattende en flerhet

av tvunnede enkeltgarn og/eller en flerhet av sammenstillinger av garn, idet hver sammenstilling har minst to garn tvunnet sammen, idet laget erkarakterisert veddet forhold at det omfatter minst to enhetslag i langsgående retning, samtidig som garnene og/eller sammenstillingene er sammenhengende fra et enhetslag til det annet, samtidig som antallet av tvinningsdreininger for hvert enkelt-garn eller av garn med hverandre i hver sammenstilling er det samme for de to enhetslag og tvinneretningen varierer fra en av disse to enhetslag til det annet.

KORT OMTALE AV TEGNINGSFIGURENE.

De eksempler som følger, såvel som de meget skjematiske figurer på tegningen svarende til disse eksempler, har til formål å anskueliggjøre oppfinnelsen og lette forståelsen av denne uten å begrense oppfinnelsens omfang. Figur 1 viser en innretning i henhold til oppfinnelsen, sett i et langstrakt vertikalriss. Figurene 2, 3 og 4 viser hver for seg, sett ovenfra, innretningen på figur 1, idet disse figurer svarer til tre suksessive faser av prosessen i henhold til oppfinnelsen, brukt ved innretningen. Figur 5 viser, i vertikal-tverrsnitt, et aktivt tvinneorgan som blir brukt ved innretningen vist på figurene 1 - 4. Figur 6 er et diagram over den måte som prosessen ifølge oppfinnelsen utføres på, samtidig som figuren omfatter tre deler (I) , (II) og (III) . Figurene 7 og 8 viser hver for seg i henholdsvis perspek-tivriss, et annet tvinneorgan som kan benyttes ved innretningen på figurene 1 - 4.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN.

Figurene 1-4 viser skjematisk en innretning 2 i henhold til den foreliggende oppfinnelse, idet figur 1 representerer et langstrakt vertikalriss eller -snitt, mens figurene 2, 3 og 4 er grunnriss som viser tre suksessive faser ved prosessen i henhold til oppfinnelsen brukt i forbindelse med innretningen 2. Denne innretning 2 gjør det mulig samtidig å oppnå en flerhet av parallelle laggarn 100, dvs. den gjør det mulig å oppnå et lag 100N av parallelle laggarn 100 som starter fra usnodde multifilamenter (tråder) 1.

Innretningen 2 har en leveringkurv 3 som er forsynt med forskjellige spoler, idet bare en av disse spoler 4 er vist på figur 1 for oversiktens skyld.

Hver av spolene 4 omfatter en pakke med tråd 1. Innretningen 2 gjør det mulig å oppnå fem lag av garn 100 fra ti tråder 1, som kommer fra kurven 3 og er ført inn i innretningen 2 i den retning som er indikert ved pilen V. Innretningen 2 omfatter dessuten følgende elementer, sett i retning for pilen V: en reguleringsinnretning 5, et organ 6 som gjør det mulig å blokkere tråden 1 opp-strøms, en oppstrømskompensator 7, et første tvinneorgan 8 - 1, et annet tvinneorgan 8 - 2, et tredje tvinneorgan 8 - 3, en nedstrømskompensator 11, og et organ 12 som gjør det mulig å blokkere de resulterende laggarn 100 nedstrøms.

Innretningen 2 omfatter ytterligere organer 13, 14, som her betegnes "sorteringsorganer", og som gjør det mulig å separere eller kombinere garn. Sett i retningen av pilen V er sorteringsorganet 13 arrangert like foran det annet tvinneorgan 8 - 2, og tvinneorganet 14 er arrangert like bak dette annet tvinneorgan 8 - 2, samtidig som disse sorteringsorganer 13, 14 er tildannet f.eks. av bevegelige kammer.

På figur 1 er blokkeringsorganet 6, 12 hver representert ved to motsatte triangler, tvinneorganene 8-1, 8-2, 8 - 3 er hver representert ved to motsatte piler, mens sorteringsorganet 13, 14 hver er representert ved et rett linjert segment. På figurene 2, 3 og 4 er hvert blokkeringsorgan 6, 12 vist ved hjelp av to rette linjesegmenter, tvinneorganene 8-1, 8-2, 8-3 er hvert vist ved hjelp av segmenter med rette heltrukne linjer, og sorteringsorganet 13, 14 er hvert vist ved hjelp av en flerhet av prikker.

På figurene 1-4, representerer A området mellom kurven 3 og oppstrømsblokkeringsorganet 6, B representerer området mellom nevnte organ 6 og det første tvinneorgan 8 - 1, C representerer området mellom tvinneorganet 8 - 1, 8 - 2, D representerer området mellom tvinneorganet 8-2, 8 - 3, E representerer området mellom det tredje tvinneorgan 8 - 3 og nedstrømsblokkeringsorganet 12, mens F representerer området plassert nedstrøms i forhold til nevnte organ 12 sett i retning for pilen V.

Virkemåten for innretningen 2 er som følger:

Figur 2 viser posisjonen av innretningen 2 ved starten av en fremstillingssyklus svarende til prosessen. De ti tråder 1 strekker seg fra kurven 3 opp til det innlemmede område D. Tvinneorganene 8-1, 8-2, 8-3 blir bragt inn i området for trådene 1 som er anordnet på avstand fra hverandre ved hjelp av sorteringsorganer 13, 14, samtidig som de foreligger parallelt med hverandre. Oppstrømsblokkeringsorganet 6 er i berøring med tråden

1, noe som gjør det mulig å isolere området A fra området B. Laggarn 100 som kommer fra en foregående fremstillingssyklus , er anordnet i området E og F. Ned-strømsblokkeringsorganet 12 er i berøring med laggarnene 100, som gjør det mulig å isolere området F fra området E. Blokkeringsorganene 6, 12 er tildannet f.eks. ved hjelp av vertikalt bevegelige klemorganer. De ti tråder 1 av områdene C og D utgjør laget LN.

Det første tvinneorgan 8-1 og det tredje tvinneorgan

8 - 3, er passive og er hver f.eks. tildannet ved hjelp av to klebebånd anordnet det ene over det annet under trådene 1 vinkelrett i forhold til trådene 1, og i be-røring med nevnte tråder, samtidig som de to bånd er i berøring med hverandre.

Istedetfor de to klebebånd kan man f.eks. bruke et eneste klebebånd som spesielt danner en sløyfe. Det annet tvinneorgan 8 - 2 er aktivt, og er plassert mellom tvinneorganene 8-1, 8-3. Dette aktive organ 8 - 2 er anskueliggjort på figur 5 som er et vertikalt tverrsnitt. Dette tvinneorgan 8-2 har et endeløst belte 15 snodd rundt to tromler 16, 17 med akser 0^5, O17. Beltet 15 har et øvre parti 15a og et nedre parti 15^. Disse partier 15a og 15^blir ført til området for laget 1N av tråder 1 på grunn av de to valsepar 18, 19. Hvert valsepar 18 eller 19 omfatter to valser 180 eller 190 med akser G^g, idet aksene 0^, 0l<g>,<0>ig er horisontale, parallelle i forhold til hverandre, og paralelle i forholdet til trådene 1. Partiene 15a, 15^av beltet 15 passerer mellom valsene for hvert par 18, 19, og påtrykker seg selv mot laget 1N. Beltet 15 vil således dele laget<1>N i to enhetslag 1N_Csvarende til området C og 1N_Dsvarende til området D, idet hver tråd har en seksjon i området C og en seksjon i området D (figur 2). Sorteringsorganene 13, 14 er hver tildannet f.eks. ved hjelp av tennene av en bevegelig eller fjern-bar kam 20 (figur 5). Disse tenner 13, 14 er anordnet mellom trådene 1, for derved å kunne separeres fra hverandre, samtidig som trådene 1 er sammenhengende fra området C til området D. Tvinneorganene 8-1, 8-2, 8-3 blir derfor påtrykt trådene 1, samtidig som trommelen 16 kan dreies i den retning som indikert ved hjelp av pilen VI på grunn av motoren 160 som er festet til trommelen 16. Partiet 15a av beltet 15 beveger seg derfor perpendikulært i forhold til trådene 1 langs pilen V^aog partiet 15^av beltet 15 beveger seg også vinkelrett i forhold til trådene 1, men i retning for pilen ^lb'nvis retning er motsatt den for pilen V^a, samtidig som pilene V^aog V-^er orientert på tvers, det vil si parallelt med pilen W, som på sin side er vinkelrett i forhold til pilen V (figur 2 og 5). Disse to partier 15a og 15^vil da bevirke i hver tråd fremskaffelsen av tvinning med hverandre av filamentene "f" av denne tråd, som et resultat av dreiningen av disse filamenter "f". I området C vil alle trådene 1 av laget ljsj-c deretter bli underkastet en individuell tvinning i den samme retning, f.eks. i retningen S, og i området D vil alle trådene 1 av laget 1N_Dundergå en tvinning i den samme retning, men denne retning er den motsatte av den for området C, samtidig som alle trådene 1 av laget 1N_Dderetter blir underkastet en dreining i retning Z. Denne dreining i retning S eller Z blir fordelt jevnt over hele den tilsvarende seksjon for denne tråd i området C eller D. Tvinneorganet 8-2 utøver en drivvirkning på trådene 1, og blir derfor et aktivt organ. Tvinneorganene 8-1, 8-3 vil på den annen side ikke utøve noen drivvirkning på trådene 1, og de vil derfor være passive. Disse passive organer vil ikke erfare noen tverrgående forskyvning, og de isolerer trådene 1 av laget 1N i forhold til områdene B og E, noe som tillater en tvinning av disse til å bli påtrykket bare i områdene C og D.

Der foreligger ingen relativ bevegelse av partiene av garnene 1 svarende til endene av seksjonene relatert til de passive organer 8-1, 8-3 med hvilke disse partier er i berøring. På figur 3 er i hvert område C eller D tvinningen av trådene 1 representert ved rette linjesegmenter plassert på trådene 1, idet disse segmenter er parallelle i forhold til hverandre i det samme område C eller D, og har en retning som er motsatt de rette linjesegmenter for det annet område D eller C.

Partiene av filamentene "f" i berøring med hvert tvinneorgan 8-1, 8-2,8-3 blir ikke underkastet noen langsgående forskyvning i denne retning av pilen V i forhold til nevnte organer, dvs. partiet av garnet 1 svarende til hver av seksjonene bli uten langsgående bevegelse i relasjon til tvinneorganet med hvilket dette parti er i berøring. På andre måter vil garnene 1 ikke bli underkastet forskyvning fra området C mot området D, eller vice versa under tvinningen.

Garnene 1 i områdene B og C blir underkastet den samme spenning. Denne spenning som f.eks. kan være konstant blir bestemt ved hjelp av oppstrømskompensatoren 7 på følgende måte: Kompensatoren 7 blir dannet av to tromler 7-1 med sta-sjonære akser O^.^og ved hjelp av en trommel 7-2,

hvis akse 0- j_ 2 kan bevege seg vertikalt. Aksene 0y_-^, 0y_2er horisontale, parallelle med hverandre og vinkelrett i forhold til trådene 1. Den konstante spenning av

garnene 1 i områdene B og C blir bestemt ved vekten av den bevegelige trommel 7-2, som derfor beveger seg vertikalt ved utviklingen av tvinningen, noe som resulterer i en langsgående bevegelse av det første tvinneorgan 8-1.

På lignende måte vil laget 1^_D av området D og laget

av laggarn 100 i området. E, bli underkastet den samme spenning. Denne spenning som f.eks. er konstant, blir bestemt ved nedstrømskompensatoren 11 på følgende måte:

Denne nedstrømskompensator 11 er tildannet og virker på

en måte i likhet med oppstrømskompensatoren 7, samtidig som nedstrømskompensatoren 11 har to tromler 11-1 med faste akser 0]_]__^ og en trommel 11-2 hvis akse On-2

kan bevege seg vertikalt (figur 1), samtidig som aks-

ene 0-q_^ og 0^-^_2 er horisontale og parallelle i forhold til hverandre og vinkelrette i forhold til lengderetningen, dvs. til laggarnene 100. Den konstante spenning i områdene D og E blir bestemt ved vekten av den bevegelige trommel 11-2, som derfor beveger seg vertikalt ved utviklingen av tvinningen, noe som resul-

terer i en langsgående forskyvning av det tredje tvinneorgan 8-3. Vektene av de bevegelige tromler 7 - 2 og 11-2 blir fortrinnsvis like, slik at spenningene i områdene V, C på den ene side og D, E på den annen side blir like.

På figur 3 er spenningen på grunn av oppstrømskompensa-toren 7 indikert skjematisk ved hjelp av pilen T^_ci tilfellet av området C og spenningen på grunn av ned-strømskompensatoren 11 er indikert skjematisk ved pilen Tl-D 1 tilfellet av området D. L]_-c representerer lengden av garnene 1 i området C og L-l_drepresenterer lengden av garnene 1 i området D, idet L1-c ogL1-D f.eks.

har samme verdi. ^l-c og L^_Døker når tvinningen øker. Når tvinningen av garnene 1 blir avsluttet i områdene

C og D, oppnår man et lag 10N av garn som hvert er tildannet av et tvunnet multifilament 10, idet dette lag 10N er tildannet av to enhetslag 10N_Ci området C og 10n-d i tilfellet av området D, samtidig som disse multi filamenter 10 er sammenhengende fra området C til området D og parallelle i forhold til hverandre, mens tvinneretningen er motsatt mellom området C (S tvinning) og området D (Z tvinning).

Sorteringsorganene 13, 14 blir så beveget bort fra multifilamentene 10, og disse garn 10 blir plassert i nærheten av hverandre, to og to, idet de kombineres side om side på begge sider av tvinneorganet 8 - 2, og i nærheten av dette tvinneorgan, på grunn av sorteringsorganene 13, 14, for derved å fremskaffe fem grupper av garn, idet hver av disse grupper som er merket 10 - 2, er tildannet av par av garn 10. Disse par 10 - 2 er orientert i lengderetningen, dvs. i retningen for pilen V, .og er anordnet på avstand fra hverandre. Hver av disse par 10-2 har derfor to seksjoner, en i området C og den annen i området D, samtidig som de to seksjoner er . adskilt ved hjelp av det annet tvinneorgan 8 - 2, og samtidig som garnene 10 er sammenhengende fra området C til området D (Figur 4).

Tvinninger mellom dem blir da tillagt de to multifilamenter 10 av hvert par 10 - 2, som et resultat av en rotasjon av disse multifilamenter 10, idet beltet 15 dreies om tromlene 16, 17, men i en retning motsatt den operasjon som tidligere er beskrevet for å fremskaffe multifilamentene.

For dette formål blir trommelen 17 dreiet til dreiebevegelse med motoren 170 festet til trommelen 17, og da i retning for pilen V2, nemlig den retning som er motsatt den for pilen V]_. I området C vil alle parene 10-2

da bli underkastet tvinning i retning Z, og i området D vil alle par 10-2 bli underkastet tvinning i retning S. På figur 4 vil hvert av parene 10-2 være representert av en langsgående rett linje og tvinningene vil være representert ved rette linjesegmenter som er anordnet på disse par 10-2, samtidig som disse segmenter

er parallelle i forhold til hverandre i det samme område C eller D, og av motsatt retning av de rette linjesegmenter for de andre seksjoner D eller C. På en måte i likhet med den som er beskrevet tidligere, for fremskaffelse av multifilamentene 10, vil man merke seg følgende særtrekk:

De passive tvinneorganer 8-1, 8-3 blir ikke underkastet noen forskyvning i tverretningen, dvs. i retningen av pilen W vinkelrett i forhold til pilen V, i motsetning til det aktive annet tvinneorgan 8 - 2. De passive organer 8-1, 8-3 isolerer gruppene 10 - 2 i forhold til områdene B og E, og de vil derfor tillate at tvinningen vil utvikle seg bare i områdene C og D. Der foreligger ingen relativ bevegelse, spesielt ingen bevegelse i lengderetningen, av de partier av parene 10 - 2 som svarer til endene av seksjonene i forhold til de passive organer 8-1, 8-3 med hvilke disse partier er i berøring. Dessuten vil partiene av parene 10 - 2

i berøring med de aktive organer 8-2 ikke bli underkastet noen langsgående forskyvning i retningen for pilen V i forhold til nevnte organer. Med andre ord vil gruppene 10-2 ikke være beheftet med noen forskyvning fra området C mot området D, eller vice versa under tvinningen.

Områdene B og C blir underkastet den spenning som er indikert skjematisk ved pilen som blir regulert ved hjelp av oppstrømskompensatoren 7, slik dette er tidligere beskrevet. Områdene D og E blir utsatte for den spenning som skjematisk er vist ved pilen T2_q som klir justert ved hjelp av nedstrømskompensatoren 11, slik det er omtalt tidligere, idet disse spenninger f.eks. kan være like. Lengden L^q-c ^orParene 10 - 2 i området C og lengden L-^q_dav parene 10 - 2 i området D varierer når den påtrykte tvinning utvikler seg.

Når tvinningen blir avsluttet, vil hvert par 10 - 2 gi et laggarn 100 og man oppnår derfor et lag 100N av lag garn 100 som er parallelle med hverandre, idet laget 100N er tildannet av to enhetslag, samtidig som laget 100N_C

i området C og laget 100N_Di området D, tvinningen av laggarnene 100 foregår i retning Z i området C og i retning S i området D.

Beltet 15 blir deretter beveget vekk fra laget 100N og umiddelbart erstattet ved hjelp av organer som gjør det mulig å beholde fraskillingen av lagene 100n_q og 100N_Dfor derved å unngå ikke-tvinning av laggarnene 100, samtidig som dette organ er tildannet f.eks. ved hjelp av to klebebånd på en måte i likhet med organene 8 - 1 og 8-3, som i seg selv forblir i berøring med laget 100N. Som tidligere omtalt, kan dette organ, f.eks. være tildannet av et eneste klebebånd som spesielt utgjør en sløyfe.

Laget 100N blir så fjernet fra områdene C og D ved translasjon av dette til området E, og sluttelig til området F. På samme tid blir laget av tråder 1N påvirket til å ankomme i områdene C, D fra området B og eventuelt fra området.A for derved å utføre en annen syklus. Disse forskyvninger finner sted i retningen for pilen V, samtidig som de bevegelige tromler 7-2, 11-2 for kompensatorene 7, 11 eventuelt er involvert i vertikale bevegelser ved disse forskyvninger. Kompensatorene 7, 11 kan være konstruert for å akkumulere en lengde av tråder 1 eller laggarn 100 svarende til områdene C og D, men de kan også være konstruert for å akkumulere garnlengder som er mindre eller større enn dem som svarer til disse områder C, D. I alle tilfeller er blokkeringsorganene 6, 12 ikke i berøring med garnene 1, 100 når garene 1 passerer fra området A til området B, og garnene 100 fra området E til området F. Når der ikke foreligger slik bevegelse, er de i berøring med garnene 1, 100 for å blokkere disse. Laget av laggarn 100 som passerer gjen-nom området F, blir spolt inn på spolen 21 (figur 1). Fremadskridelsen av trådene 1 og av laggarnene 100 i retningen for pilen V, oppnår man f.eks. ved hjelp av en mot-or 210 som påvirker spolen 21 (figur 1).

Oppfinnelsen oppviser følgende fordeler:

- anordningen i henhold til oppfinnelsen benytter seg av enkle operasjoner og krever ikke kostbare investering-er og stor plass, - energiutbyttet er meget høyt for tvinningene fordi man oppnår disse uten dreining av garnlagerelementene, f.eks. mate- eller mottagningsspolene,

fordi der ikke forekommer noen dreining av lagrings-elementer, kan sistnevnte bli matet eller tømmes kontinu-erlig, slik at lengden av garn eller sammenstillinger som oppnås i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan være så stor som ønsket,

prosessen krever ingen manuell drift, og kan derfor lett automatiseres,

prosessen er meget fleksibel, fordi den gjør det mulig på en lett måte å fremskaffe etter behov lag av git-te dimensjoner med det ønskede antall av garn eller sammenstillinger, slik at disse kan benyttes umiddelbart om ønsket, uten avkapping, og dette da med en rask hastighet, selv for små mengder av lag,

tvinningen av garnene og/eller sammenstillingene kan varieres etter behov,

ved det spesielle tilfelle som er omtalt tidligere, for fremskaffelse av lag av laggarn 100, vil prosessen gjøre det mulig å starte direkte fra tråder, dvs. man kan integrere den direkte på en spinneinstallasjon hvis det er ønsket,

de forhold som påvirker fremskaffelsen av tvinning for hver seksjon, f.eks. spenningen, kan etableres nøyak-tig på hvert tidspunkt.

Garnene, sammenstillingene og lagene som fremskaffes i henhold til den foreliggende oppfinnelse, kan f.eks. tjene til forsterkning av gjenstander av plastmateriale og/ eller gummi, f.eks. pneumatisk dekk, idet oppfinnelsen også dekker gjenstander som er forsterket-på denne måte.

De organer som tillater adskillelsen av enhetslagene IOOt^.^, 100 er blitt beskrevet som klebemiddelbånd. N c N-D Andre organer kan benyttes, f.eks. sømmer eller nåler. Forskyvningen av beltet 15 kan være annerledes enn vinkelrett i forhold til den langsgående retning, samtidig som den er slik at beltet 15 kommer i berøring med alle trådene 1 og/eller alle gruppene 10-2. Det aktive tvinneorgan 8-2 kan være noe annet enn et belte, idet organet f.eks. kan benytte seg av en eller flere bevegelige steng-er eller valser. Man kan ytterligere tenke seg passive tvinneorganer som er slik at de er plassert i berøring bare med et eneste garn eller en eneste sammenstilling av garn.

Den innretning 2 som er tidligere omtalt, har bare to tvin-neområder, områdene C og D, men den kan ha flere enn disse to områder, dvs. garnene 1 og 10. gruppene 10 - 2 og sammenstillingen 100 kan hver ha mer enn to seksjoner, samtidig som innretningen da omfatter mer enn tre tvinneorganer. For hvert garn 1, 10, hver gruppe 10, 2 og hver samnenstilling 100 blir de to suksessive seksjoner i retningen for pilen V separert ved hjelp av samme tvinneorgan. Det kan være fordelaktig å ha en null-tvinning for en eller flere av disse seksjoner, men hvert garn, og hver sammenstilling 100 har i det minste to seksjoner hvori tvinningen ikke er null, og hvori tvinningene er forskjellige. I det generelle tilfelle hvor hvert garn 10 eller hver sammenstilling 100 har et antall av seksjoner "j", det vil si når antallet av tvinneorganer er lik j + 1, og man selekterer en tvinneretning, f.eks.

en tvinning S som positiv, samtidig som den motsatte retning f.eks. tvinning Z, er negativ, vil man oppnå følgende relasjon:

hvor nj. er "tvinneantallet" svarende en hvilket som helst referanseseksjon "k", idet n^pr. definisjon er et algebraisk tall med et fortegn som er definert ved retningen av tvinningen i denne seksjon "k", og hvis absoluttverdi er lik antallet av tvinnedreininger som utføres i denne seksjon "k".

På den annen side vil i alle tilfeller de tvinneorganer som befinner seg lengst vekke i retningen for pilen V, dvs. langs garnet 1 eller gruppene 10-2, være passive organer uten forskyvning i retningen av tverrpilen W, f.eks. tvinneorganene 8 - 1 og 8 - 3, for derved ikke å introdusere tvinning, foran og bak gruppen av seksjoner n^, dvs. i områdene B og E av det eksempel som svarer til innretningen 2 som er omtalt tidligere, samtidig som "j" er lik 2 i dette eksempel. På den annen side kan man tenke seg tilfeller hvor alle tvinneorganene unntatt endeorganene er aktive.

Når en individuell påtrykkking av tvinning på et garn blir utøvet før der utøves en påtrykking av tvinning på en gruppe i hvilken dette garn således er funnet allerede å være tvunnet, har man følgende betingelser: antallet av seksjoner av garnet, ved dettes individuelle tvinning, og antallet av seksjoner av gruppen kan være lik eller forskjellig, dvs. "j" kan eller kan ikke være den samme i begge tilfeller,

seksjonene for garnet, ved dettes individuelle tvinning, og seksjonene for gruppen kan eller kan ikke svare til hverandre,

de absolutte verdier av n^eller fortegnene for retningene av tvinning i seksjonene for det individuelt tvunnede garn og i seksjonene for gruppen kan eller kan ikke være det samme,

tvinneorganet for det individuelle garn og for gruppen kan eller kan ikke være det samme.

Fortrinnsvis, som tidligere omtalt, blir en tråd utsatt for en tidligere individuell tvinning og en gruppe hvori denne tråd befinner seg, blir deretter tvunnet på en slik måte at man oppnår følgende betingelser: antallet av seksjoner er det samme for de to tvinninger, og disse seksjoner svarer til hverandre fra den ene tvinning til den andre,

tvinneorganene er de samme i begge tilfeller,

den tvinning som påtrykkes individuelt på tråden

i hver seksjon, har en retning motsatt den tvinning som blir gitt til gruppen i den tilsvarende seksjon.

Innretningen 2 kan benyttes for å fremskaffe et hvilket som helst antall av garn 10 eller sammenstillinger 100. Det skal også forstås at hver gruppe 10 - 2 og hver sammenstilling 100 eventuelt kan omfatte mer enn to garn 10.

Innretningen 2 er blitt beskrevet som å kunne tillate produksjonen av laggarn 100 fra tråder 1, men oppfinnelsen finner også anvendelse i det tilfellet at sammenstillingene er tildannet fra garn som tidligere er blitt underkastet en tvinning ved hjelp av kjente organer, f.eks. ved bruk av tvunnede multifilamenter 10 i innretningen 2, idet filamentene kommer fra en lagmontering av kjent type, samtidig som disse tvunnede multifilamenter 10 da kan være oppspolt på spolene 4 i kurven 3. Oppfinnelsen er derfor ikke begrenset til produksjonen av laggarn,

men åpner mulighet for eventuelt å oppnå ekstremt vari-erte sammenstillinger, f.eks. kabelgarn, ved bruk av garn som hvert omfatter en flerhet av multifilamenter. Videre vil de multifilamenter 10 som man oppnår i henhold til oppfinnelsen, kunne benyttes deretter på vanlig måte, f.eks. for å fremskaffe laggarn i henhold til kjente lag-teknikker. Imidlertid vil oppfinnelsen fortrinnsvis berøre produksjon av laggarn fra tråder, slik dette er omtalt tidligere, for på denne måte å fremskaffe sammenstillinger eller sammenstillingslag på en enklere må-te direkte fra tråder.

Det kan være fordelaktig å endre tvinningene mellom de sammenstillingsproduksjonssykler som vist på figur 6, i-det denne figur omfatter tre deler 6(1), 6(11), 6(111) . På figur 6 er der vist partiene eller områdene C og D av innretningen 2, idet disse er skjematisk anskueliggjort ved hjelp av en eneste gruppe 10-2 som er separerte i to seksjoner C og D som man antar for forenklingsformål å ha samme lengde, idet denne lengde er markert L på figuren, samtidigig som den totale lengde L av gruppen av områder C, D derfor blir lik 2h.

Ved den første syklus som er vist på figur 6 (I), vil tvinningen bli utført på gruppen 10 - 2 i retning S i tilfellet av området C og i retning Z i tilfellet av området D. Ved den annen syklus som deretter utføres, vil tvinningen bli utført på gruppen 10 - 2 i retning Z

i tilfellet av området C og i tilfellet S i tilfellet av området D, slik det fremgår av figur 6 (II). På grunn av denne endring i tvinningsretning, vil det endelig laggarn 100 fremstå med alternative S-tvunnede segmenter og Z-tvunnede segmenter, idet hvert av disse segmenter har lengde lik L, dvs. endringen i retningen av tvinningen gjør det mulig å fordoble lengden av laggarn-et i hvilket tvinneretningen er den samme, ved fjerning, etter utførelsen av sammenstillingen, det tvinneorgan som adskiller de to seksjoner hvor tvinningen har den samme retning, slik dette fremgår av figur 6 (III),

hvor man kan se et segment av lengde L og retning S svarende til en seksjon av området C for den første syklus og en seksjon Djjav området D for den annen syklus .

Eksempelvis vil der bli fremskaffet et lag 100N av laggarn 100 i henhold til oppfinnelsen, ved hjelp av en innretning i likhet med innretningen 2, direkte fra tråder 1 ved utførelse av forhåndstvinning av trådene 1, og deretter tvinning av gruppene 10-2 med det samme tvinneorgan 8-1, 8-2,8-3, idet spenningene T1_c, T1_D,<T>2_c,<T>2_der konstante ved fremskaffelsen av dette lag. De kjennetegn som de opprinnelige tråder og de fremskaf-fede sammenstillinger har, er som følger: tråder 1: tråder av polyamid, idet hver tråd har en finhet på 188 tex og omfatter 280 filamenter,

antall tråder pr. lag l^ i 48,

lengde av hvert område C og D; 6 meter,

spenninger T^_q og T-^_D lik 4 newton for hvert mul-tif ilament 10,

tvinning for multifilamenter: 240 dreininger/meter, idet tvinningen i området C er i retning S og tvinningene i området D er i retning Z, samtidig som tvinningen er den som pålegges individuelt på trådene 1,

- antall av laggarn 100 i laget 100^: 24,

dreining av laggarn 100: 240 dreininger/meter, idet tvinningen i området C er i retning Z og tvinningen i området D er i retning S, samtidig som tvinningen er den som påtrykkes gruppen 10-2,

spenningene<T>2_p °^ ^2-D er lik ^ newton for hvert laggarn 100,

hvert av laggarnene 100 som oppnås på denne måte, har en motstand mot brudd lik 30 decanewton, samtidig som bruddmotstanden er hovedsakelig den samme som oppnås fra de samme tråder som er laganordnet ved hjelp av kjent teknikk.

Oppfinnelsen dekker de tilfeller hvor man benytter aktive tvinneorganer som har mulighet til å virke individuelt på hvert garn eller hver gruppe av garn.

Figur 7 anskueliggjør et slikt aktivt organ 8-20 tildannet av en skive med et hakk 8-21 som er forlenget ved uttagning 8-22 som avsluttes divergerende på om-kretsen av skiven 8-20. En flerhet av organer 8-20 kan benyttes i den tidligere omtalte innretning2 på følgende måte. Hver tråd 1 blir plassert i hakket 8-21 i skiven 8-20, idet uttagningen 8-22 gir mulighet for lett innføring av tråden 1 til hakket 8-21. Innretningen 2 benytter da ti aktive organer 8-20, idet hver av disse virker individuelt på en tråd 1. Kombina-sjonen av disse aktive organer erstatter beltet 15. De andre kjennetegn for innretningen 2 er uendret. Hver skive 8 - 20 er istand til å kunne drives rundt om en akse, som faller sammen med aksen for tråden 1 i nærheten av skiven 8-20, idet denne akse som ikke er vist på tegningen for oversiktens skyld, således vil ha en langsgående retning. Disse drivorganer som ikke er vist på tegningen av oversiktsmessige grunner, omfatter kjente organer, f.eks. et belte. Man bringer skivene 8-20

til å dreie seg (vist skjematisk ved pilen ^8-20på fi~gur 7) og man bevirker i hver tråd 1 fremskaffelsen av en tvinning sammen med filamentene "f" av denne tråd som et resultat av en dreining av disse filamenter "f", idet tvinningen blir fordelt jevnt over hele seksjonen av denne tråd svarende til området C eller D. Ved denne tvinning vil hver skive 8-20 virke individuelt på bare ett garn 1.

Ved denne tvinning foreligger der ikke noen relativ bevegelse av partiene av garnet 1, svarende til endene av seksjonene relatert til organene 8-1, 8-20, 8-3, med hvilke disse partier er i berøring. Partiene av filamentene "f" i berøring med hvert tvinneorgan 8-1, 8-20, 8-3 vil derfor ikke bli underlagt noen langsgående forskyvning langs pilen V i forhold til dette organ. Med andre ord vil det parti av garnet 1 som svarer til hver seksjonsende være uten langsgående forskyvning i forhold til tvinneorganet med hvilket nevnte parti er i berøring, idet enden av seksjonen av garnet 1 i berør-ing med en skive 8-2, derfor alltid vil forbli i berør-ing med denne skive, idet denne stilling bibeholdes ved fastspenning i hakket 8 - 21 i skiven, dvs. garnene 1 blir ikke underkastet noen forskyvning fra området C mot området D, eller vice versa.

Når tvinningen av garnet 1 blir avsluttet, dvs. når laget 10N av garn som hvert er tildannet av et tvunnet multifilament 10, er blitt oppnådd, vil sorteringsorganene 13,

14 deretter bli fjernet fra multifilamentene 10, og hver av disse multifilamenter 10 blir fjernet fra hakket 8-21 hvori det rommes. Disse garn 10 blir deretter kombinert i par, idet man introduserer den to og to i hakket 8-21 i skiven 8 - 20, og på nytt bringer opp sorteringsorganene 13, 14 som deretter adskiller garnene 10 i fem grupper 10 - 2 av garn 10, idet hver av disse grupper 10-2 som er dannet av par av garn 10, blir ført inn i et hakk 8-21, idet der benyttes bare fem skiver 8-20.

Tvinning mellom dem blir deretter utført på de to multifilamenter av hvert par 10 - 2, som resultat av en dreining av disse multifilamenter 10, som er bevirket av skivene 8-20 som dreier seg, men i en retning motsatt den tidligere omtalte operasjon, for derved å fremskaffe multifilamentene 10, idet hver skive 8 - 20 da virker individuelt på en eneste gruppe 10-2. På en lignende måte som tidligere omtalt, vil der ved denne dreiebevegelse ikke forekomme noe relativ bevegelse av de partier av parene 10-2 som svarer til endene av seksjonene relatert til organene 8-1, 8-20, 8-3 med hvilke disse partier er i berøring, samtidig som enden av en seksjon av par 10 - 2 i berøring med en skive 8-20 derfor alltid vil forbli i berøring med denne skive, samtidig som den fastholdes ved fastspenning i hakket 8 - 21 av skiven, dvs. parene 10-2 vil ikke bli underkastet forskyvning fra området C mot området D eller vice versa.

Når tvinningen blir avsluttet, vil hvert part 10-2 fremskaffe et laggarn 100, og man vil deretter operere som tidligere omtalt for å bevirke at laget 100N passerer inn i områdene E og F etter å ha trukket tilbake hvert laggarn 100 fra hakket 8-21 hvor det rommes, og etter deretter å ha erstattet tvinneorganet 8-20 ved hjelp av organer som gjør det mulig å unngå avtvinning, slik dette er omtalt tidligere.

Deenkelte organer 8-20 gjør det mulig å fremskaffe forskjellige tvinninger i det samme område C, D, dersom man måtte ønske det, ved fremskaffelsen av garn 10 og/eller lag av garn 100.

Figur 8 anskueliggjør et annet aktivt tvinneorgan som mu-liggjør påvirkning av hvert garn eller hver gruppe av garn.

Det individuelle tvinneorgan 8-30 vist på figur 8 er tildannet av en sylinder som er forsynt med et skrueformet hakk 8-31, hvori der kan plasseres tråden 1 eller gruppen 10 - 2 av tvunnede multifilamenter 10, idet organet 8 - 30 er innrettet til å bli rotasjonsdrevet rundt sy-linderaksen, som faller sammen med aksen for tråden 1 eller av gruppen 10 - 2, i nærheten av nevnte organ 8 - 30, samtidig som rotasjonen er vist skjematisk ved hjelp av pilen Fg_3Qpå figur 8. Virkemåten av organet 8-30 er på samme måte som skiven 8-20, og organet 8-30 kan erstatte skiven 8 - 20 i innretningen 2. Hakkene 8-21 og 8 - 31 er dimensjonert som funksjon av seksjonen av trådene 1 eller av gruppen av garn 10 som de skal motta, og da på en slik måte at den del av disse tråder eller grupper som er i berøring med hakkene 8-21, 8-31

blir sikkert fastspent i nevnte hakk og kan ikke forsky-ve seg i forhold til hakket.

Man kan også ved samme innretning benytte en kombinasjon av tvinneorganer, idet noen av dem virker kollektivt på flere garn eller flere grupper av garn på en måte i likhet med beltet 15, og noe virker individuelt på ett garn eller en gruppe av garn, på samme måte som de tidligere omtalte organer 8-20, 8-30.

Ved de eksempler som er beskrevet ovenfor, var spenningen konstant ved hver tvinneoperasjon, men det kan tenkes tilfeller hvor spenningen ble variert under hver tvinning, f.eks. som er funksjon av egenskapene som det er ønsket å fremskaffe.

Videre vedrører de ovenfor omtalte eksempler tekstilgarn, men oppfinnelsen dekker også tilfeller hvor metallgarn blir benyttet, f.eks. ståltråder, uorganiske tråder, f.eks. glasstråder eller garn av forskjellige materialer, f.eks. garn av karbon eller boron eller til og med garn av multip-pelmaterialer, f.eks. garn omfattende både metalliske me-terialer og uorganiske materialer.

Oppfinnelsen dekker tilfeller hvor garnene eller grupper av garn blir delvis avtvunnet etter at de er blitt tvunnet, noe som f.eks. gjør det mulig å fremskaffe stabili-sering av disse garn eller grupper, i tilfelle man bruk-er metalltråder, slik at det ikke er nødvendig å bruke systemer for å unngå avtvinning mellom de to seksjoner av forskjellige tvinninger.

Det skal forsås at oppfinnelsen ikke er begrenset til

de ovenfor omtalte eksempler.

Claims (32)

1. En prosess for individuell tvinning av minst et enkelt-garn eller fremskaffelse ved tvinning av minst en sammenstilling fra en gruppe av minst to garn arrangert i nærheten av hverandre, karakterisert ved følg-ende operasjoner: a) garnet eller garngruppene blir delt i lengderetningen i minst to seksjoner ved hjelp av minst tre tvinneorganer som er anordnet på avstand fra hverandre, og som er plassert i berø ring med garnet eller garngruppene, samtidig som garnet eller garnene er sammenhengende fra den ene seksjon til den annen, b) i minst to seksjoner blir der pålagt individuell tvinning av garnet i hver seksjon eller tvinning blir ut-ført for garngrupper med hverandre på grunn av drivvirk-ningen av minst ett av tvinneorganene, betegnet "altivt organ", som er i berøring med nevnte seksjon, c) ved denne tvinning har man følgende kjennetegn: for hver seksjon som således blir utsatt for en tvinning, vil hver ende av seksjonen forbli i berøring med et tvinneorgan, uten at der foreligger noen forskyvning i lengderetningen av det parti av garnet eller garnene svarende til nevnte ende relatert til tvinneorganet, og avstanden mellom de to tvinneorganer svarende til denne seksjon varierer, de tvinneorganer som befinner seg lengst fra hverandre langs dette garn eller garngruppe har ikke en drivvirkning og blir betegnet "passive organer", for dette garn eller denne gruppe har man rela-sjonen :

hvor: <n> j <ii> er det totale antall av seksjoner n^. er "tvinnenummeret" svarende til en hvilken som helst seksjon "k", idet n^ pr. definisjon er et algebraisk tall med et fortegn som er definert av tvinneretningen i denne seksjon "k", og absoluttverdien av hvilken er lik antallet av tvinneoperasjoner som er utført i denne seksjonen "k" .

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst et tvinneorgan er felles for to suksessive seksjoner.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den individuelle tvinning av garnet eller fremskaffelsen av sammenstillingen blir utført under en konstant spenning.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst to enkelt-garn blir tvunnet individuelt, og minst en sammenstilling deretter fremskaffes fra nevnte tvunnede enkelt-garn.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at tvinneorganet for den individuelle tvinning av garnene og for fremskaffelse av sammenstillingen, i det minste delvis er det samme.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at seksjoner av garn, ved individuell tvinning av disse, svarer til de seksjoner av grupper hvori garnet befinner seg ved fremskaffelse av sammenstillingen, idet tvinningen av garnet og tvinningen av gruppen utføres i motsatt retning i tilfelle av minst en seksjon.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 4, karakterisert ved at sammenstillingen utgjøres av et laggarn, og de garn som tjener til å fremskaffe dette laggarn, er tråder.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst et aktivt organ blir benyttet, som virker kollektivt på flere garn eller flere grupper av garn.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at minst et aktivt organ blir benyttet som påvirker individuelt bare et garn eller bare en gruppe av garn.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den gjør det mulig å fremskaffe minst et lag med en flerhet av garn eller en flerhet av sammenstillinger.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved at den gjør det mulig å fremskaffe minst et lag tildannet av minst to enhetslag av enkelt-garn eller sammenstillinger i den langsgående retning, idet antallet av tvinnedreininger for hvert enkelt-garn eller av garn med hverandre i hver sammenstilling er det samme for de to enhetslag og retningen for nevnte tvinning varierer fra den ene av disse to enhetslag til det annet.

12. En innretning for individuell tvinning av minst et enkelt-garn eller fremskaffelse ved tvinning minst en sammenstilling fra en gruppe av minst to garn arrangert i nærheten av hverandre, idet innretningen er karakterisert ved følgende trekk: a) den omfatter minst tre tvinneorgan som er anordnet på avstand fra hverandre, og som kan være plassert i berø ring med garnet eller garngrupper for derved å dele dem i lengderetningen til minst to seksjoner, samtidig som garnet eller garnene er sammenhengende fra den ene seksjon til den annen, b) for minst to seksjoner og i hver av disse to sek sjoner, minst et tvinneorgan betegnet "aktivt organ", i berøring med nevnte seksjon og innrettet til å utføre, ved hjelp av drivseksjon, individuell tvinning av garnet eller tvinning av garngruppen med hverandre, c) idet tvinneorganene ytterligere omfatter følgende kjennetegn:- for hver seksjon som således utsettes for en tvinning, vil hver ende av seksjonen forbli i berøring med et tvinneorgan, uten at der foreligger noen i lengderetningen utført forskyvning av det parti av garnet eller garnene svarende til nevnte ende relatert til nevnte tvinneorganer, samtidig som avstanden mellom de to tvinneorganer svarende til denne seksjon varierer, idet tvinneorganene som befinner seg lengst fra hverandre langs dette garn eller garngrupper, har en drivvirkning og blir betegnet "passive organer", samtidig som dette garn eller garngruppe kan tillegges følgende relasjon:

hvor: "j" er det totale antall av seksjoner, n^ er "tvinningsnummeret" svarende til en hvilken som helst seksjon "k", idet nk pr. definisjon er et algebraisk tall hvis fortegn er definert ved tvinneretningen i denne seksjon "k", og absoluttverdien av hvilket er lik antallet av tvinnedreininger utført i denne seksjon "k".

13. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at minst et tvinneorgan er felles for to suksessive seksjoner.

14. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at den omfatter sorteringsorganer som gjør det mulig å kombinere eller separere garn eller grupper.

15. Innretning som angitt i krav 14, karakterisert ved at sorteringsorganene består i det minste delvis av tenner i en kam.

16. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at den omfatter organer som gjør det mulig å fremskaffe garnet eller sammenstillingen under konstant spenning.

17. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at den omfatter tvinneorganer som gjør det mulig å tvinne individuelt minst to enkelt-garn eller tvinneorganer som gjør det mulig deretter å fremskaffe minst en sammenstilling av disse tvunnede enkelt-garn.

18. Innretning som angitt i krav 17, karakterisert ved at nevnte tvinneorgan som tillater den individuelle tvinning av enkeltgarnene og tvinneorganene som tillater produksjonen av sammenstillingen, i det minste delvis er de samme.

19. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at den omfatter minst et aktivt tvinneorgan som virker kollektivt på en flerhet av garn eller en flerhet av grupper av garn.

20. Innretning som angitt i krav 19, karakterisert ved at de kollektive aktive tvinneorganer utgjøres av et belte.

21. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at den omfatter minst et aktivt tvinneorgan som virker individuelt på bare et garn eller bare en gruppe av garn.

22. Innretning som angitt i krav 21, karakterisert ved det forhold at det individuelle aktive tvinneorgan er en dreibar skive eller sylinder med et hakk som er innrettet til å motta garnet eller gruppen av garn.

23. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at minst et passivt tvinneorgan er tildannet i det minste delvis ved hjelp av et klebebånd.

24. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at den gjør det mulig å fremskaffe i det minste et lag av garn eller av sammenstillinger.

25. Innretning som angitt i krav 24, karakterisert ved at den gjør det mulig å fremskaffe i det minste et lag som er tildannet av i det minste to enhetslag av enkelt-garn eller av sammenstillinger i den langsgående retning, idet antallet av tvinnedreininger for hvert enkelt-garn eller av garnene med hverandre i hver sammenstilling er den samme for de to enhetslag og retningen for nevnte tvinning varierer fra den ene av de to enhetslag til det annet.

26. Garn eller sammenstilling fremskaffet ved fremgangsmåten i henhold til krav 1, eller med innretningen i henhold til krav 12.

27. Sammenstilling som angitt i krav 26, karakterisert ved at den er et lag av garn.

28. Lag av garn eller en sammenstilling fremskaffet ved fremgangsmåten i henhold til krav 10 eller med innretningen i henhold til krav 24.

29. Lag av sammenstillinger i henhold til krav 28, karakterisert ved det forhold at det utgjøres av et lag av laggarn.

30. Et lag omfattende en flerhet av tvunnede enkelt-garn og/eller en flerhet av sammenstillinger av garn, idet hver sammenstilling har minst to garn tvunnet sammen, idet laget er karakterisert ved det forhold at det omfatter minst to enhetslag i langsgående retning, samtidig som garnene og/eller sammenstillingene er sammenhengende fra et enhetslag til det annet, samtidig som antallet av tvinningsdreininger for hvert enkelt-garn eller av garn med hverandre i hver sammenstilling er det samme for de to enhetslag og tvinneretningen varierer fra en av disse to enhetslag til det annet.

31. Forsterket gjenstand med minst et garn eller sammenstilling i henhold til krav 26, eller med minst et lag i henhold til krav 28.

32. Gjenstand som angitt i krav 31, karakterisert ved at gjenstanden er et pneumatisk dekk.