NO881048L - Fremgangsmaate og innretning for gjennomfoering av kromatografisk analyse i et borehull. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelsen angår kromatografiske fremgangsmåter og innretninger for å analysere formasjonsfluider og især slike fremgangsmåter og innretninger hvor et verktøy tar en prøve på et formasjonsfluid ned i brønnen, i et uforet brønnhull.

Etter at en oljebrønn er boret, er det ønskelig å bedømme formasjonen for å bestemme om tilstrekkelig olje eller gass kan produseres for å se om det er økonomisk for-svarlig å fullføre brønnen med foringsrør og produksjonsrør.

En måte å bestemme sammensetningen av reservoar-fluider, er å foreta en borestrengsprøve. En slik prøve innebærer at en borestreng som nederst er forsynt med en pakning, senkes ned i brønnhullet. Hullet blir pakket like over den aktuelle sone, og fluid fra formasjonen tillates så å strømme inn i bores trengen. Strømnings trykket blir overvåket og en prøve blir oppsamlet i bores trengen. Deretter blir borestrengen løftet og prøven analysert ved å injisere noe av prøvefluidet i en kromatograf. Borestrengsprøven har imidlertid flere ulemper. For det første er det kostbart og tidkrevende å senke en borestreng til den aktuelle formasjonen. ' For det andre har de oppsamlede fluidprøver en tendens til å skilles fra hverandre og må settes sammen på overflaten. En mer nøyaktig analyse kan oppnås hvis formasjonsfluidet kunne blitt analysert før adskillelsen til gass og væskefaser. Hvis brønnhullet dessuten er i et relativt mykt fjell, kan ikke borestrengsprøven utføres uten at brønnhullet fores og således gjør det vesentlig dyrere å utføre prøven.

Det fins formasjonsprøveinnretninger som kan senkes inn i et uforet brønnhull i en wire til et nivå nærliggende den aktuelle formasjon. Deretter blir en prøvepute festet mot veggen i borehullet og formasjonsfluid blir trukket gjennom et ledningsrør i puten inn i verktøyet. Deretter blir verktøyet løfet til overflaten og den oppsamlede prøve blir analysert i en kromatograf for å bestemme sammensetningen av formasjonsfluidene. Formasjonsprøveinnretninger er typisk store og inkluderer enten et stort kammer eller flere små kamre for oppsamling av prøver ved forskjellige nivå i brønn- hullet. Et problem med den tidligere kjente formasjonsprøve-innretning er at begynnelsesstrømmen fra formasjonen er et filtrat som inkluderer boreslampartikler og lignende som finnes i formasjonen nærliggende borehullet under bore-prosessen. Dette representerer et spesielt problem når et oljebasert boreslam brukes, siden nærværet av olje i slammet kan vise seg under kromatograf analysen å bli tatt for et fluid fra formasjonen. Det fins i det minste én prøveinn-retning hvor filtratstrømmen mottas i et første kammer mens strømmens resistivitet måles. Når resistiviteten stabiliserer seg og således indikerer nærværet av beslektet (uønsket) strøm, blir strømmen ført inn i et annet kammer og prøveinn-retningen blir løftet til overflaten.

Kjente innretninger for oppsamling av formasjons-fluidprøver er kjent for å oppsamle forurensede prøver på grunn av filtrats trommene. Slike innretninger begrenser også det totale antall prøver som kan tas uten og løftes til overflaten. Dessuten er slike innretninger ganske lange for å romme flere kamre. Når en enkelt prøve ved et enkelt nivå skal oppsamles, er innretningen generelt fremdeles lang for å kunne romme et stort kammer slik at minst noe av strøm-men til kammeret, etter den første filtratstrøm, vil omfatte beslektet formasjonsfluid. Når fluidprøven løftes til overflaten og skal analyseres i en kromatograf har den blitt skilt fra hverandre i sin gass og væskefase og må sammensettes på samme måte som når en fluidprøve tas via en borestrengs-prøve.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen omfatter ned-senking av en kromatograf i et brønnhull til et nivå hvor aktuelle fluider inneholdes i formasjonen nærliggende kromatografen. En fluidprøve blir trukket ut fra den nærliggende formasjon og blir ført inn i kromatografen som genererer informasjon angående sammensetningen av prøvene. Denne informasjon overføres til overflaten og gir således en øyeblikkelig indikering på fluidprøvens sammensetning. I en utførelse av oppfinnelsen blir formasjonsfluid trukket ut og dens resistivitet overvåkes inntil den stabiliseres og sikrer derved at en beslektet fluidprøve blir analysert av • kromatografen. I en annen utførelse av oppfinnelsen blir kromatografen renset med en oppløsning etter prøving ved et valgt nivå hvorved kromatografen kan flyttes til et annet nivå for å analysere en annen fluidprøve.

Innretningen ifølge oppfinnelsen utfører fremgangs-måtens trinn.

Oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte og innretning hvor flere beslektede formasjonsfluidprøver kan tas ved forskjellige utvalgte nivå i et brønnhull.

Oppfinnelsen tilveiebringer en slik fremgangsmåte og en slikt innretning hvor fluidprøver kan analyseres ved hjelp av en kromatograf ned i brønnen og, i en utførelse av oppfinnelsen, kan informasjon som derved genereres, sendes til overflaten.

I en annen utførelse av oppfinnelsen, blir kromatografen renset med en oppløsning mellom hver fluidprøveanalyse.

Tallrike fordeler med nærværende fremgangsmåte, og innretning vil fremgå for en person som har kjennskap til faget ettersom den følgende detaljerte beskrivelse leses sammen med de medfølgende tegninger hvor: Fig. 1 er en noe skjematisk fremstilling av et verktøy konstruert ifølge innretningen for oppfinnelsen mottatt i et brønnhull, fig. 2 er en skjematisk fremstilling av verktøyet på fig. 1.

Generelt vist ved nr. 10, er et verktøy konstruert ifølge innretningen for oppfinnelsen. Verktøyet 10 er vist mottatt i et brønnhull 12 dannet i en formasjon 14. Verktøyet er opphengt fra overflaten (ikke vist) ved hjelp av en wire-line 16, som også inkluderer en elektrisk kabel for elektrisk forbindelse mellom overflaten og komponentene i verktøyet 10 og som nærmere vil bli beskrevet.

Verktøyet 10 inkluderer et hus 18. En prøvepute

20 kan strekke seg radialt fra huset og er vist på fig. 1

i en delvis utstrakt stilling. På motsatt side av verktøyet

10 fra prøveputen 20, er en avstiverpute 22 som også kan

strekke seg radialt ut fra huset. Når putene 20, 22 er helt utstrakt, vil hver putes radiale ytterflate gripe mot veggene i brønnhullet 12 og således forankre verktøyet i brønnhullet.

Prøveputen 20 inkluderer et prøveledningsrør 24 som gir fluidforbindelse mellom fluidene i formasjonen 14 og det innvendige av huset 18 når puten 20 griper mot brønn-hullets vegg.

Generelt vil verktøyet 10 senkes til et valgt nivå i brønnhullet og en formasjonsfluidprøve føres til det indre av huset 18. Prøven blir bearbeidet av en kromatograf i huset og informasjonen om fluidprøvens sammensetning blir sendt til overflaten. Deretter blir kromatografen renset med en oppløsning fra et reservoar mottatt i huset 18 og verktøyet ført til et annet sted for andre analyser av fluid-prøver.

Med henvisning nå til fig. 2 vil nå konstruksjonen inne i huset 18 bli beskrevet. Deri fins en formasjonsprøve-innretning vist generelt ved 26, som også vil bli henvist til som en uttrekningsanordning og som et rensekammer. Rense-kammeret inkluderer en sylinder 28 med en stempel-og-stang-sammens t illing, vist generelt ved 33 og som er glidbart anbrakt deri. Sammenstillingen 35 inkluderer et par glidbare stempler 30, 32 mottatt i en sylinder 28 hvor stemplene er forbundet ved hjelp av en stang 34. Stempelstoppere 36 danner en første aksialvandringsbegrensning for fremstillingen 33 mens stempelstopperne 38 danner en andre aksialvandringsbegrensning for sammenstillingen. Sylinderen 28 står i fluidforbindelse med et par fluids tyreporter 40, 42 som i sin tur er tilkoplet konvensjonelle fluidstyrekretser (ikke vist) for flytting av sammenstillingen 33 mellom stopperne 36, 38. Fluidstyrekretsene tilveiebringer en slik bevegelse under styring av elektriske signaler fra overflaten som blir sendt til verktøyet via den elektriske kabel i wire-linen 16.

Et ledningsrør 44 står i fluidforbindelse med den høyre ende av sylinderen 28 og inkluderer en ventil 46 for selektiv avstengning eller åpning av strømmen gjennom ledningsrøret 44. Ledningsrøret 44 står i fluidforbindelse med prøveledningsrøret 24 i prøveputen 20.

Når således prøveputen støter mot brønnhullets vegg og ventilen 46 åpnes, kan fluid i formasjonen 14 strømme

gjennom ledningsrørene 24, 44 inn i sylinderen 28.

Hver ventil på fig. 2, liksom ventilen 46, kan selektivt åpnes og stenges ved hjelp av elektriske signaler som sendes mot verktøyet via den elektriske kabel i wire-linen 16.

Et annet ledningsrør 48 har den ene ende i fluidforbindelse med sylinderen 28 og inkluderer deri en ventil 50. Den andre ende av ledningsrøret 48 står i fluidforbindelse med brønnhullet. Ventilen 50, liksom de andre ventilene i verktøyet, opereres som svar på styresignaler fra overflaten, men ventilen 50 er en treveis ventil og kan orienteres for å muliggjøre fluidforbindelse mellom sylinderen 28 og brønnhullet eller mellom sylinderen 28 og et prøvekammer 52, eller kan orienteres for å avstenge fluidforbindelsen mellom sylinderen 28, prøvekammeret 52 og brønnhullet.

Sylinderen 28 har påmontert en resistivitetsprobe 54, en temperaturprobe 56, og en trykksensor 58. Resistivitetsproben måler resistiviteten i fluidet i sylinderen 28 ved å legge en spenning over fluidet og måle strømmen som passerer derigjennom. Temperatursensoren overvåker temperaturen i fluidet mens trykksensoren overvåker fluidtrykket. Data fra hver av disse overvåkningsinnretninger sendes til overflaten via den elektriske kabel i wire-linen.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen for-binder ledningsrøret 60 sylinderen 28 til et kromatografprøve-kammer 62 via en ventil 64 som selektivt kan hindre eller tillate strøm i ledningsrøret 60. Ventilen 64 henvises heri som en første ventil. Ledningsrøret 65 har den ene ende i f luidf orbindelse med kammeret 62 og har en ventil 67. Den andre ende av ledningsrøret 65 står i fluidforbindelse med brønnhullet.

Generelt vist ved 66, er et ekspansjonskammer som også refereres heri som en uttreknings- og innsprøytnings-anordning. Ekspansjonskammeret 66 inkluderer en sylinder 68 med en stempel-og-stang-sammenstilling 70 som er glidbart anbrakt deri. Sammenstillingen 70 inkluderer et par stempler 72, 74 forbundet ved hjelp av en stang 76. Stempelstoppere 78, 80 danner begrensninger for den aksiale bevegelse av sammenstillingen 70. Fluidporter 82, 84 er tilkoplet konvensjonelle fluidstyrekretser (ikke vist) for å bevege sammenstillingen 70 mellom stempelstopperne 78, 80. Fluidstyrekretsene forårsaker slik bevegelse under styring av elektriske signaler fra overflaten som sendes til verktøyet via den elektriske kabel i wire-linen 16. Ekspansjonskammeret 66 er tilkoplet et ledningsrør 86 som, via ventilen 88, kan plasseres i fluidforbindelse med kromatografprøvekammeret 62 .

Vist generelt ved 88, er et oppløsningsreservoar. Oppløsningsreservoaret inkluderer et kammer 90 som fylles med en vanlig oppløsning. Reservoaret står i forbindelse med en sylinder 68 ved hjelp av ledningsrør 92 med en ventil 94. Kammeret 90 står i fluidforbindelse med en trykkut-jevningsinnretning 96. Trykkutjevningsinnretningen inkluderer en sylinder 98 i fluidforbindelse med kammeret 90. Sylinderen 98 inkluderer i hver ende et par stempelstoppere 100, 102 som danner aksialbegrensning av vandringen for et glidbart stempel 104 mottatt i sylinderen 98. Trykkutjevningsinnretningen gjør det mulig for oppløsningen i kammeret 90 å kunne trekkes ut derfra slik som nærmere vil bli beskrevet.

Kromatografprøvekammeret 62 kan selektivt plasseres i fluidforbindelse med en vanlig kromatograf 106 via en ventil 108 som også vil bli henvist til her som en tredje ventil. Kromatografen 106 mottar en fluidprøve for analyse, gjennom ventilen 108 og sender prøven til en væskekromatograf 110 og til en gasskromatograf 112. Ettersom en prøve passerer gjennom væske- og gasskromatografene, vil sensorer i væske-og gasskromtaografene gi informasjon om sammensetningen av gassen og væsken til en Mikroprosessor 114 via elektriske ledninger 116, 118. Mikroprosessoren inkluderer et uttak ført til en elektrisk ledning 120 som sender informasjon om sammensetningen av fluidet som har passert gjennom kromatografen, til overflaten i den elektriske kabel i wire-linen.

Ved drift, blir verktøyet 10 hengt fra wire-linen 16 ved overflaten av brønnhullet 12 og blir senket til et nivå i brønnhullet hvor det er ønskelig å analysere fluidet som inneholdes i formasjonen 14, nærliggende verktøyet. Deretter blir avstiverputen 22 og prøveputen 20 radialt utstrakt fra verktøyet og avstiver derved verktøyet i brønn-hullet og legger prøveputen mot veggen i brønnhullet som vist på fig. 2.

Deretter blir sammenstillingen 33 i formasjons-prøveinnretningen 26 tvunget mot den ytterste høyre stilling ved å innføre fluid i ledningsrøret 40 mens ventilen 50 er i en stilling som gir forbindelse mellom sylinderen 28 og brønnhullet. Når sammenstillingen 33 er i sin ytterste høyde-stilling, er ventilen 50 lukket og ventilen 46 åpen og plas-serer således prøveledningsrøret 24 i fluidforbindelse med sylinderen 28. Deretter blir fluid innført i porten 42 og tvinger derved sammenstillingen 33 tilbake til stillingen vist på fig. 2 og trekker f ormas jonsf luid tilbake inn i sylinderen til høyre for stempelet 32. Prøvens resistivitet blir notert når ventilen 46 er lukket og ventilen 50 er åpen og når sammenstillingen igjen flytter seg til høyre for å tømme den oppsamlede prøve inn i brønnhullet. Deretter blir ventilen 50 lukket, ventilen 46 åpnet og en annen formasjons-fluidprøve blir trukket inn i sylinderen som tidligere og resistiviteten igjen notert. Den uttrukne prøve blir igjen tømt inn i brønnhullet og prosessen gjentas inntil resistiviteten i etterfølgende prøver er vesentlig like og således indikerer nærværet av beslektede formasjonsfluider. Om ønskelig kan ventilen 50 ved et tidspunkt orienteres slik at den tilveiebringer forbindelse mellom sylinderen 28 og prøvekammeret 52 mens sammenstillingen 33 flyttes mot høyre og således lagrer en prøve i kammeret 52 som kan oppsamles ved overflaten.

Når en prøve med beslektet formasjonsfluid er i sylinderen 28 er i alle tilfelle ventilen 64 åpen og gjør det således mulig for prøven å strømme til kromatografprøve-kammeret 62. Deretter blir ventilen 64 igjen stengt.

Deretter blir ventilene 88, 94 åpnet og sammenstillingen 70 tvunget mot høyre ved innførelse av fluid i porten 84. En slik flytting av sammenstillingen 70 trekker opp-løsning ut fra kammeret 90 og blander dette med fluidprøven i kromatografprøvekammeret 62. Deretter blir ventilen 94 stengt og ventilen 108 åpnet. Når stempelet er uttrukket, blir fluidprøven blandet med oppløsningen innsprøytet inn i kromatografen 106 og derfra gjennom væskekromatografen 110 og gasskromatografen 112 inn i brønnhullet. Ettersom prøven passerer derigjennom, blir informasjon om innholdet i væskene og gassene tilveiebrakt på de elektriske ledninger 116, 118 og ført til mikroprosessoren. Mikroprosessoren sender informasjonen til overflaten via den elektriske ledning 120.

Etter at prøven passerer gjennom kromatografen, blir ventilen 108 stengt og ventilen 94 åpnet. Deretter blir sammenstillingen 70 flyttet til den ytterste venstre stilling og således trekke oppløsning inn i sylinderen 68. Når ventilen 94 stenges åpnes ventilen 108 og sammenstillingen 70 flyttes mot høyre og tvinger således oppløsning gjennom kromatografprøvekammeret 62 og væske-og-gass-kromatografene 110, 112.

Konstruksjonen av innretningen er som vist på fig. 2 etter at sammenstillingen 70 flyttes mot høyre for å tvinge prøven inn i kammeret 62 gjennom kromatografen. Nå blir ventilen 108 igjen stengt, ventilen 92 åpnet og sammenstillingen igjen flyttet mot venstre og derved trekke oppløsningen ut. Ventilen 94 blir deretter stengt og ventilen 108 åpnet og gjør det derved mulig for en annen oppløsnings-dose å tvinges ved hjelp av sammenstillingen 70 gjennom kromatografprøvekammeret 62 og gasskromatografen. Denne prosess gjentas om nødvendig flere ganger for å rense kromatografen for rester av fluidprøven. Ved å overvåke kromatograf-informasjonen ved overflaten for hver oppløsningsdose som har passert derigjennom, kan en operatør avgjøre når alle spor av fluidprøven er fjernet fra kromatografen. Hvis det er ønskelig å rense kammeret 62 uten å rense kromatografen 106, kan den foregående prosess gjentas med ventil 67 stengt og åpnet i steden for ventil 108. Dette kan være ønskelig når fluidprøven renses fra kromatografen og en forurenset eller en på annen måte uønsket prøve mottas i kammeret 62.

Etter at kromatografen er renset, kan operatøren åpne ventilen 64 og således sende ekstra fluid fra sylinderen 28 inn i kromatograf prøvekammeret 62 for en analyse til. Alternativt kan kammeret 28 renses ved å tvinge fluid deri gjennom ledningsrøret 88 inn i brønnhullet og en annen fluid-prøve kan trekkes ut fra formasjonen 14.

Etter at tilstrekkelig prøve har blitt tatt og analysert, kan prøveputen 20 og avstivningsprøven 22 trekkes radialt innover mot huset 18 og verktøyet flyttes via wire-linen 16 til et annet nivå i brønnhullet. Deretter kan prøve-og avstivningsputene strekkes ut for å være verktøyet for flere prøver på et nytt sted. Denne prosess, dvs. prøving ved forskjellige nivå kan gjentas ved så mange forskjellige nivå som det er ønskelig.

I en annen utførelse av verktøyet er mikroprosessoren 114 programmert for å åpne og stenge de forskjellige ventiler i verktøyet. Innledningsvis blir resistivitets-signalet som genereres av resistivitetsproben 54 tilført mikroprosessoren som er programmert for å styre ventilen 46, 50 og fluidstyreinnretningene festet til portene 40, 42 for gjentatte ganger å kunne trekke ut og tømme fluidprøver som beskrevet ovenfor inntil fluidprøvenes resistivitet stabiliserer seg. Når resistiviteten stabiliseres, blir de andre ventilene i verktøyet, inkludert fluidstyreinnretningene tilkoplet portene 82, 84, operert ved hjelp av dataprogramstyring for å føre prøven til kromatografen som beskrevet ovenfor. Under rensing av kromatografen blir mikroprosessoren programmert for å rense eventuelt flere ganger inntil de elektriske signaler som genereres av kromatografen viser at alle spor av fluidprøven har blitt spylt fra kromatografen. En person med vanlig kjennskap til faget kan program-mere mikroprosessoren for dette formål.

I enda en utførelse av oppfinnelsen, kan væskekromatografen 110 og gasskromatografen 112 erstattes av en enkelt kromatograf konstruert for hyperkritisk kromatografi for derved å analysere både gass og væskeprøver ved hjelp av en enkelt kromatograf.

Det vil således fremgå at oppfinnelsen tilveiebringer en fremgangsmåte og en innretning hvor resultater fra fluidformasjonskromatografi kan oppnås nesten øyeblikkelig etter at prøven trekkes ut fra formasjonen. Siden opp-løsningen renser kromatografen etter hver gangs bruk, gir fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen nøyaktige kromatografanalyser selv i nærværet av oljebasert boreslam. Dessuten er verktøyet ifølge oppfinnelsen relativt kompakt siden det ikke er behov for flere prøvekamre for å oppsamle prøver ved forskjellig nivå eller for å tilveiebringe et enkelt stort prøvekammer for å romme den første filtratstrøm fra formasjonen før beslektet fluidstrøm mottas i kammeret.

Det må bemerkes at tillegg og modifiseringer kan utføres på utførelsene vist heri uten å gå vekk fra oppfin-nelsesånd som definert i de følgende krav.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for analyse av fluider i en formasjon som gjennomskjæres av en brønnboring, KARAKTERISERT VED å nedsenke en kromatograf i brønnboringen til et nivå hvor fluidene av interesse inneholdes i formasjonen nær kromatografen, å trekke ut en fluidprøve fra den tilstøtende formasjon, og å føre prøven inn i kromatografen og derved utvikle informasjon i forbindelse med prøvens sammensetning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED å overføre informasjonen til overflaten.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED å trekke ut en fluidprøve fra en tilstøtende formasjon ved å trekke ut fluid fra formasjonen til et første kammer og å bringe det første kammer i fluidkommunikasjon med et prøve-kammer i kromatografen etter uttrekking av fluidet fra formasjonen til det første kammer og før prøven bringes inn i kromatografen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at føringen av prøven gjennom kromatografen omfatter å frigjøre kromatografens prøvekammer fra fluidkommunikasjon med det første kammer, og deretter å plassere kromatografens prøvekammer i fluidkommunikasjon med kromatografen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED å bringe kromatografens prøvekammer i fluidkommunikasjon med et reservoar med oppløsningsmiddel før kromatografens prøvekammer bringes i kommunikasjon med kromatografen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED å plassere kromatografens prøvekammer i fluidkommunikasjon med et reservoar med oppløsningsmiddel etter at kromatografens prøvekammer er brakt i kommunikasjon med kromatografen .

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at uttrekkingen av en fluidprøve fra den tilstøtende formasjon omfatter uttrekking av flere prøver fra den til-støtende formasjon inntil hver prøves resistens er i det vesentlige den samme.

8. Innretning for analyse av fluider i en formasjon gjennomskåret av en brønnboring, KARAKTERISERT VED at den omfatter et hus, anordninger for å trekke ut en fluid-prøve fra en formasjon nær huset når huset befinner seg i en brønnboring, idet anordningen for uttrekking er montert på huset, og en kromatograf anordnet i huset for fremleggelse av informasjon relatert til en slik prøves sammensetning.

9. Innretning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at den omfatter anordninger for overføring av slik informasjon til overflaten.

10. Innretning ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at overføringsanordningen omfatter en nukroprosessor.

11. Innretning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at uttrekkingsanordningen omfatter et spylekammer for mottak av en prøve.

12. Innretning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at den videre omfatter et prøvekammer i kromatografen, som er forbundet med kromatografen, og anordninger for å plassere spylekammeret i fluidkommunikasjon med prøvekammeret i kromatografen.

13. Innretning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at den omfatter et reservoar for oppbevaring av løsnings-middel, og anordninger for å bringe reservoaret med løsemid-delet i fluidkommunikasjon med kromatografens prøvekammer.

14. Innretning ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at den omfatter anordninger for å trekke fluid fra reservoaret med løsningsmiddel og anordninger for å innføre slikt uttrukket fluid inn i kromatografens prøvekammer.

15. Fremgangsmåte for analyse av flere fluidprøver fra en formasjon som gjennomskjæres av en brønnboring, KARAKTERISERT VED å nedsenke en kromatograf til et første valgt nivå i brønnboringen, å trekke ut en fluidprøve fra den tilstøtende formasjon, å bringe fluidprøven inn i et prøvekammer i kromatografen, å presse fluidprøven fra kromatografens prøvekammer til kromatografen for derved å frembringe informasjon relatert til fluidprøvens sammensetning, å spyle kromatografens prøvekammer med et løsnings-middel, å forflytte kromatografen til et annet sted ved et andre nivå i brønnboringen, og i den andre stilling å gjenta de forangående steg fra det første valgte nivå for a trekke ut en fluidprøve og frembringe informasjon relatert til dennes sammensetning.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED at uttrekkingen av en fluidprøve fra den tilstøtende formasjon omfatter å uttrekke flere prøver fra den til-støtende formasjon inntil hver prøves resistens er i det vesentlige den samme.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15, KARAKTERISERT VED å forbinde fluidprøven med et løsemiddel før fluidprøven presses inn i kromatografen.

18. Innretning for analyse av flere fluidprøver fra fluid i en formasjon som er gjennomskåret av en brønnboring, KARAKTERISERT VED at den omfatter et hus, en testanordning for formasjonen montert i huset for frembringelse av en fluidprøve fra formasjonen, en kromatograf i huset for frembringelse av informasjon relatert til en fluidprøves sammensetning, et prøvekammer i kromatografen som er forbundet med kromatografen for å motta en fluidprøve fra testanordningen og overføre prøven til kromatografen, og et reservoar for løsemiddel som er forbundet med kromatografens prøvekammer for å spyle prøvekammeret med løsemiddel etter at fluidprøven er overført til kromatografen.

19. Innretning ifølge krav 18, KARAKTERISERT VED at den omfatter en første ventil mellom testanordningen og kromatografens prøvekammer, en andre ventil mellom reservoaret med løsemiddel og kromatografens prøvekammer, og en tredje ventil mellom kromatografens prøvekammer og kromatografen.

20. Innretning ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED at den omfatter anordninger for å registrere en fluidprøves resistens i testanordningen, og en mikroprosessor som er forbundet med registreringsanordningen og ventilene, idet mikroprosessoren er programmert slik at den første ventil åpnes etter at resistensen er stabilisert og lukkes deretter og at andre og tredje ventiler deretter åpnes.