NO880446L - Smaa peptider som inhiberer binding til t-4-reseptorer. - Google Patents

Smaa peptider som inhiberer binding til t-4-reseptorer.

Info

Publication number
NO880446L
NO880446L NO880446A NO880446A NO880446L NO 880446 L NO880446 L NO 880446L NO 880446 A NO880446 A NO 880446A NO 880446 A NO880446 A NO 880446A NO 880446 L NO880446 L NO 880446L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
thr
amino
peptide
carboxy
terminal residue
Prior art date
Application number
NO880446A
Other languages
English (en)
Other versions
NO880446D0 (no
Inventor
William C Farrar
Original Assignee
Pert Candace B
Ruff Michael R
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from PCT/US1987/001345 external-priority patent/WO1987007614A1/en
Application filed by Pert Candace B, Ruff Michael R filed Critical Pert Candace B
Publication of NO880446L publication Critical patent/NO880446L/no
Publication of NO880446D0 publication Critical patent/NO880446D0/no

Links

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører syntetisk fremstilte, korte peptidsekvenser som inhiberer~ HTLV-III/LAV ( i det følgende betegnet HIV) -binding til humane celler ved blokkering av reseptorseter på celleoverflaten, og således hindrer viral infeksjon av human T-celle. Mens peptidene hindrer infeksjon, induserer de også antistoffproduksjon mot kappe-proteinet til HIV-viruset. Disse peptidene har således også anvendelse som vaksiner for å. hindre utvikling av ervervet lmmunsviktsyndrom (AIDS). Monoklonale antistoffer til peptidene kunne også benyttes som diagnostiske midler for å identifisere HIV-viruset. Peptider og antistoffer til peptidene ville derfor ha anvendelse ved fremstilling av testutstyr for identifikasjon av HIV-bærere eller personer som har AIDS.
Den komplette nukleotidsekvensen til AIDS (HIV)-viruset har blitt rapportert av. forskjellige ..forskere (se. Lee ..Råtner et al., Nature 313, side 277, Januar 1985; Muesing et al., Nature 313, side 450, februar 1985; og Wain-Habson et al., Cell 40, sidene 9-17, Januar 1985). Kappegenet har blitt spesielt forbundet med antigenisitet og infektivitet. Kappe-delen er imidlertid også kjent for å ha områder som er sterkt innbyrdes forskjellige. Det har blitt vist at kappeglykoproteinet i HIV-virus binder seg kovalent til hjernemembranene hos mennesker, rotter og aper og til celler i immunsystemet.
Den erkjennelse at virus kan utøve celle- og vevtropisme ved å feste seg til "meget spesifikke seter på cellemembran-reseptorer har ansporet forskere til å lete etter midler som vil binde seg ved de virale reseptorsetene på-cellemembraner og således hindre binding av et spesifikt virus til disse cellene. En demonstrasjon på spesifikt reseptorformidlet vaksiniavirus-Infektivitet som blokkeres av syntetiske peptider, har tidligere blitt demonstrert (Epstein et al., Nature 318: 663-667).
Det har blitt vist at HIV-viruset binder seg til et over-flatemolekyl som er kjent som CD4- eller T-4 området, som er til stede på forskjellige celler som er mottagelige for HIV-infeksjon, inkludert T-lymfocytter og makrofager (kfr. Shaw et at., Science 226, sidene 1165-1171 for omtale av tropisme for HTLV-III).
I tillegg til symptomer som skriver seg fra immunsvikt, viser pasienter med AIDS neuropsykologiske defekter. Sentralnervesystemet og immunsystemet deler et stort antall spesifikke celleoverflate-gjenkjennelsesmolekyler som tjener som reseptorer for neuropeptid-formidlet intracellulær kommunikasjon. Neuropeptidene og deres reseptorer viser sterk evolusjons-stabilitet, idet de blir godt bevart i stort sett uendret form i unicellulære organismer samt høyerestående dyr. Videre, sentralnerve- og immunsystemene viser felles DC4 (T4) celleoverflate-gjenkjennelsesmolekyler som tjener som reseptorer for bindingen av HIV-kappeglykoprotein (gp 120). Siden de samme meget godt konserverte neuropeptid-informasjons-stoffene integrerer immun- og hjernefunksjon gjennom reseptorer bemerkelsesverdig likt dem for HIV, har man postulert at en meget lik aminosyresekvens mellom HIV-glykoproteinet gp 120 og et kort peptid som tidligere er identifisert i en annen sammenheng fra kappeområdet i Epstein-Barr-virus kunne indikere kjernepeptidet som er vesentlig for viral reseptorbinding. Det ble postulert at et slikt peptid ville være nyttig for hindring av infeksjon av celler med HIV ved binding med reseptor-celler og blokkering av bindingen av HIV gp 120, at slike peptider som binder seg til reseptorsetene ville gi opphav til dannelse av antistoffer rettet mot peptidsekvensen, og at disse peptidene kunne benyttes for tilveiebringelse av immunologisk basis for hindring av AIDS.
Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe peptider som vil virke til å dempe symptomer på AIDS ved å hindre binding av HIV (AIDS-virus) til reseptorseter på celler i hjernemembraner og immunsystemet.
Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe peptider for bruk som vaksiner for anvendelse til å gi opphav til antistoffer som kan beskytte mot utvikling av AIDS i personer som kan bli eksponert for HIV (AIDS-virus).
Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe diagnostiske anordninger for identifikasjon av tilstede-værelse av antistoffer til HIV eller HIV-kappeprotein.
Et oktapeptid i HIV-kappeglykoproteinet (gp 120) ble identifisert ved hjelp av regnemaskin-assistert analyse. Dette peptidet, betegnet "peptid T" p.g.a. det høye. treonin-innholdet, har blitt vist å inhibere binding av gp 120 til hjernemembranene. Peptidet har sekvensen Ala-Ser-Thr-Thr-Thr-Asn-Tyr-Thr. Senere analyse viste en klasse av beslektede pentapeptider som har lignende bindingsegenskaper..
Ifølge et første trekk ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et peptid med formelen: hvor Ra representerer en amino-terminalrest Ala- eller D-Ala, og R<b>representerer en karboksy-terminalrest -Thr eller -Thr-amid eller et derivat derav med en ytterligere Cys-rest ved en eller begge , av. amino- og karboksyterminalene, eller et peptid med formelen:
hvor
R<1>er en amino-terminalrest Thr-, Ser-, Asn-, Glu-, Arg-, Ile— eller Leu-,
R<2>er Thr, Ser eller Asp,
R<3>er Thr, Ser, Asn, Arg, Gin, Lys eller Trp,
R^ er Tyr, og
R^ er fortrinnsvis en karboksy-terminalrest —Thr, —Arg eller —Gly eller et derivat derav med en tilsvarende D-aminosyre som amino-terminalresten, og/eller et tilsvarende aminderivat ved karboksy-terminalresten, og/eller ytterligere en Cys-rest ved en eller begge av amino- og karboksy-terminalene. Mens de foretrukne aminosyrene ved R^ har blitt angitt, er det kjent at aminosyren ved denne stillingen kan variere sterkt. Det er faktisk mulig å avslutte peptidet, med R<4>(tyrosin) som karboksy-terminal aminosyren når R<5>er fraværende. Slike peptider bibeholder bindingsegenskapene til den gruppe som heri beskrives. Serin og treonin synes å være innbyrdes om-byttbare for formål av heri angitte biologiske egenskaper. De aktive forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan eksistere som fysiologisk akseptable salter av peptidene.
Det er funnet at denne klasse peptider binder seg til T<4->viralreseptorene. De mest foretrukne peptider samt oven-nevnte peptid T er følgende oktapeptider med formel (I): og følgende peptapeptider med formel (II):
og deres analoger med D-Thr som amino-terminalresten og/eller amidderivat ved karboksy-terminalen.
Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse kan på nyttig måte modifiseres ved kjente metoder for å fremme passasje av mole-kyler gjennom blod-hjernebarrieren. Acetylering har vist seg å være spesielt nyttig for å fremme bindingsaktivitet for peptidet. De terminale amino- og karboksysetene er spesielt foretrukne steder for modifikasjon.
Peptidene kan også modifiseres i en bundet konformasjon for tilveiebringelse av forbedret stabilitet og oral tilgjenge-lighet.
Følgende forkortelser er benyttet i det nedenstående:
Med mindre annet er angitt, er aminosyrene naturligvis i den naturlige form av L-stereoisomerer.
En sammenligning av aminosyresekvenser i 12 pentapeptider er gitt i tabell 1. Selvom, rent historisk, den innledende forskning ved bruk av regnemaskin viste at peptid T (inneholdt i ARV-isolatet) var den relevante delen, ble det etter hvert som ytterligere virale sekvenser ble tilgjengelige, klart at den relevante, bioaktive sekvens kunne være et kortere pentapeptid omfattende, nominelt, peptid T[4-8], eller sekvensen TTNYT. I solatene som ble sammenlignet (tabell 1) oppdaget man vesentlige homologier kun i dette kortere området. Størstedelen av endringene er innbyrdes omdannelser av serin (S) og treonin (T), to nær beslektede aminosyrer. Tyrosin i stilling 7 i peptid T er et invariant trekk ved alle disse konstruksjonsproduktene og indikerer at det kan være obligatorisk for bioaktivitet. Substitusjoner som forekommer ved stilling 5, innbefatter T, G, R eller S. Stillinger 4 og 6 var først begrenset (med en unntagelse) til S, T og N, som alle er aminosyrer inneholdende uladede polare grupper ved temmelig like steriske egenskaper. En bestemmelse av generell sekvensoverensstemmelse blant fem forskjellige AIDS-virale isolater (9,10) viser at området omkring og innbefattende peptid-T-sekvensen, er et sterkt varierende om-råde. Slik variabilitet kan indikere spesialisering gjennom sterk selektiv veksling m.h.t. funksjon(er) som kan defineres ved dette stedet. Lik opiat-peptidene synes disse peptid-T-analogene å eksistere i flere former som minner om met- og leu-enkefalin. Disse pentapeptidsekvensene som er represen-tert i disse forskjellige AIDS-virusisolatene, er biologisk aktive og i stand til å virke som agonister for CD4-reseptoren, som tidligere er kjent stort sett som en overflate-"markør" for T-hjelperceller.
Peptidet med 7 aminosyrer, nemlig CYS-THR-THR-ASN-TYR-THR-CYS er også aktivt. Addisjon av cysteiner til en kjerne har ingen skadelig effekt på aktivitet.
Peptidene ble syntetisert etter bestilling ved Peninsula Laboratories under en konfidensiell overenskomst mellom opp-finnerne i foreliggende oppfinnelse og podusenten. Merrifield-metoden for fastfase-peptidsyntese ble benyttet (kfr. US patent 3.531.258). De syntetiserte peptidene er spesielt foretrukne. Mens peptid T og pentapeptidet som er en del derav, kunne isoleres fra viruset, er peptidene fremstilt ifølge Merrifield frie for viralt og cellulært ned-brutt materiale. Ugunstige reaksjoner til forurensninger oppstår således ikke når de syntetiserte peptidene anvendes.
Peptidene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved hjelp av konvensjonelle metoder for peptidsyntese. Både fastfase- og væskefasemetoder kan benyttes. Man har funnet at fastfase-metoden ifølge Merrifield er særlig hensiktsmessig. Ved denne fremgangsmåten blir peptidet syntetisert på trinnvis måte mens karboksyenden til kjeden bindes på kovalent måte til den uoppløselige bæreren. I løpet av de intermediære syntetiske trinn forblir peptidet i den faste fasen og kan derfor manipuleres på hensiktsmessig måte. Den faste bæreren er en klormetylert styret divinylbenzen-kopolymer.
En N-beskyttet form av karboksy-terminalaminosyren, f.eks. en T-butoksykarbonyl-beskyttet (Boe-)-aminosyre, omsettes med klormetylresten i den klormetylerte styren-divenylbenzen-kopolymerharpiksen for dannelse av et beskyttet aminoacyl-derivat av harpiksen, hvorved aminosyren kobles til harpiksen som- en benzylester. Denne behandles for beskyttelsesfjerning og omsettes med en beskyttet form av neste nødvendige aminosyre, og dermed dannes et beskyttet dipeptid festet til harpiksen. Aminosyren vil generelt bli benyttet i aktivert form, f.eks. ved bruk av et karbodiimid eller aktiv ester. Denne sekvensen gjentas, og peptidkjeden vokser på resten etter hvert ved kondensasjon ved aminosyreenden med de nødvendige N-beskyttede aminosyrene inntil det nødvendige peptid har blitt sammensatt på harpiksen. Peptid-harpiksen behandles deretter med vandig hydrofluorsyre for å spalte esteren som binder det sammensatte peptidet til harpiksen, for å frigjøre det nødvendige peptid. Sidekjede-funksjonelle grupper i aminosyrer som må blokkeres under syntesemetoden, ved bruk av konvensjonelle metoder, kan også fjernes sam-tidig. Syntese av et peptid med en amidgruppe på sin karboksy-terminal kan utføres på konvensjonell måte ved bruk av en 4-metylbenzhydrylaminharpiks.
Det ble funnet at forbindelsene ifølge oppfinnelsen på effektiv måte blokkerte reseptorseter på celler og hindret celle-infektivitet med HIV (AIDS-virus) i hjernemembraner og celler i immunsystemet hos ape, rotte og mennesker.
Som et trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes derfor et farma-søytisk preparat omfattende en peptidforbindelse ifølge oppfinnelsen i forbindelse med en farmasøytisk akseptabel bærer eller eksipiens, tilpasset for bruk i human- eller veterinær-medisinen. Slike preparater kan presenteres for bruk på konvensjonell måte i blanding med en eller flere fysiologisk akseptable bærere eller eksipienser. Preparatene kan eventuelt ytterligere inneholde ett eller flere andre terapeutiske midler som om ønsket kan være et forskjellig antiviralt middel.
Således kan peptidene ifølge oppfinnelsen formuleres for oral, bukal, patenteral, topisk eller rektal administrasjon.
Spesielt kan peptidene ifølge oppfinnelsen formuleres for injeksjon eller for infusjon og kan presenteres i enhetsdose-form i ampuller eller I flerdosebeholdere med et tilsatt pre-servativ. Preparatene kan ha slike former som suspensjoner, oppløsninger eller emulsjoner i oljeholdige eller vandige bærere, og kan inneholde formuleringsmidler slik som sus-pensjons-, stabiliserings- og/eller dispergeringsmidler. Alternativt kan den aktive bestanddel være i pulverform for sammensetning med en egnet bærer, f.eks. sterilt, pyrogen-fritt vann, før bruk.
De farmasøytiske preparatene ifølge oppfinnelsen kan også inneholde andre aktive bestanddeler slik som antimikrobielle midler eller preservativer.
Preparatene kan inneholde 0,001-99$ av det aktive materialet.
Oppfinnelsen tilveiebringer videre en fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat, hvilket omfatter at et peptid ifølge oppfinnelsen bringes i forbindelse med en far-masøytisk akseptabel eksipiens eller bærer.
For administrasjon ved injeksjon eller infusjon vil den dag-lige dosen benyttet for behandling av et voksent menneske med en kroppsvekt på ca. 70 kg variere fra 0,2 til 10 mg, fortrinnsvis 0,5-5 mg, som kan administreres i 1 til 4 doser, f.eks., avhengig av administrasjonsmåte og tilstand hos pasienten.
Det ble postulert at af f initetskonstantene er lik de til morfin. På grunnlag av denne affinitet ble det antydet en dose på 0,33-0,0003 mg/kg pr. dag. Dette har vist seg å være effektivt. En blodkonsentrasjon fra IO"<6>til 10-<11>molar blodkonsentrasjon er foreslått. I aper resulterer 3 mg/kg pr. dag i en serumkonsentrasjon på 150 x IO"<9>M. Denne kon-sentrasjonen er 15 ganger større enn det som er nødvendig for å oppnå en konsentrasjon på 10"<8>M. Primater krever generelt 10 ganger den dose som benyttes for mennesker.
Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen angår vaksinepreparater inneholdende et peptid ifølge oppfinnelsen, for tilveiebringelse av beskyttelse mot infeksjon av AIDS-virus. Vaksi- nen vil inneholde en effektiv immunogen mengde peptid, f.eks. fra 1 jjg til 20 mg pr. kg for hvert, eventuelt konjugert til et protein slik som humanserumalbumin, i en egnet "bærer, f.eks. sterilt vann, saltoppløsning eller bufret salt-oppløsning. Hjelpemidler kan benyttes, som aluminium-hydroksydgel. Administrasjon kan foretas ved injeksjon, f.eks. intramuskulært, intraperitonealt, subkutant eller intravenøst. Administrasjon kan foretas en gang eller flere ganger, f.eks. ved 1-4 ukers intervaller.
Antigeniske sekvenser fra krabbe samt proteiner fra andre hvirvelløse dyr kan også adderes til foreliggende peptider for å fremme antigenisitet.
Et ytterligere aspekt ved foreliggende oppfinnelse angår testutstyr for deteksjon av AIDS-viruset og antistoffer til AIDS-viruset inneholdende et peptid ifølge foreliggende oppfinnelse som kilde for antigen, eller et monoklonalt antistoff fremkalt av et peptid ifølge oppfinnelsen. F.eks. kan et peptid ifølge oppfinnelsen benyttes i et testutstyr for å detektere AIDS-infeksjon og for å diagnostisere AIDS og pre-AIDS-tilstander ved bruk av nevnte peptid som testreagens i en enzym-bundet immunosorberingsanalyse (ELISA) eller en enzym-immunodot-analyse. Slikt testutstyr kan innbefatte en uoppløselig porøs overflate eller fast substrat, hvortil det antigeniske peptidet eller monoklonale antistoffet har blitt absorbert på forhånd eller kovalent bundet, idet en slik overflate eller substrat fortrinnsvis er i form av mikro-titerplater eller brønner; testsera; heteroantisera som spesielt binder seg til og metter antigenet eller antistoffet som er absorbert på overflaten eller bæreren; forskjellige fortynningsmidler og buffere; merkede konjugater for deteksjon av spesifikt bundede antistoffer og andre signal-utviklende reagenser slik som enzymsubstrater, kofaktorer og kromogener.
Peptidet ifølge foreliggende oppfinnelse kan benyttes som et immunogen for å fremkalle monoklonale antistoffer som spesifikt binder seg til den relevante delen i kappesekvensen hos AIDS-viruset, under anvendelse av konvensjonelle teknikker, og slike monoklonale antistoffer utgjør et ytterligere trekk ved oppfinnelsen.
Radiomerking av gp 120.fremstilling av h. iernemembraner. binding og tverrbinding av gp 120 til reseptor, og immunoutfelling av T4- antigen
HTLV-IIIb-isolat av HIV ble propagert i H9-celler, og GP 120 ble isolert ved immunoaffinitetskromatografi og preparativ NaDodS04/PAGE. Renset gp 120 ble merket med 125I ved kloamin-T-metoden.
Frisk hippocampus fra menneske, ape og rotte ble hurtig homo-genisert (Polytron, Brinkman Instruments) i 100 volumdeler av iskald 50 mM Hepes (pH 7,4). Membranene oppsamlet ved sentrifugering (15.000 x g) ble vasket i det opprinnelige buffervolum, og ble benyttet i frisk tilstand eller lagret ved —70°C. Før bruk ble hjernemembranene og høyrensede T-celler (re. 16; gave fra Larry Wahl) forinkubert i 15-30 min i fosfatbufret saltoppløsning (PBS). Membraner oppnådd fra 2 mg (innledende våtvekt) hjerne (ca. lOOpg protein) ble in-kubert med 28.000 cpm av 12<5>I-gp 120 i 1 time ved 37°C i 200 pl (sluttvolum) av 50 mM Hepes inneholdende 0,1$ bovinserum-albumin og peptidase-inhibitorene bacitracin (0,005$), apro-tinin (0,005$), leupeptin (0,001$) og chymostatin (0,001$). Inkubasjoner ble hurtig vakuumfUtrert og telt for å bestemme det reseptorbundede materialet.
Immunoutfel1 ing. Immunoutfel1 inger ble preparert ved inkubasjon (natten over ved 4°C) av 0,5$ Triton X-100/PBS-opp-løseliggjorte, laktoperoksydase/glukoseoksidase/ 125j_ ioderte hjernemembraner eller intakte T-celler med angitt mAbs ved 10 pg pr. reaksjon. Et fast fase-immunoabsorberende middel (immunokuler, Bio-Rad) ble benyttet for å utfelle immunkomplekser før deres oppløsning ved hjelp av NaDodSC^/-PAGE. Kontrollinkubasjoner inneholdt intet primært mAb eller en underklasse-kontroll mAb (0KT8).
Kjemisk neuroanatomi og regnemaskinassistert densitometri. Kryostat-kuttede 25 pm seksjoner av friskt-frosset hjerne fra menneske, ape og rotte ble montert for opptining og tørket på gelatin-belagte slides, og reseptorer ble synliggjort som beskrevet (18). Inkubasjoner, med eller uten antistoffer (10 pg/ml) mot T4, T4A, T8 og Til, ble utført natten over ved 0°C i RPMI-medium, tverrbundet på deres antigener, og synliggjort med<125>l-merket anti-mus-antistoff fra geit. Inkubasjoner av slides-monterte vevsseksjoner for å merke antigen-reseptoren med ^<2>^1-gp 120 ble utført i 5 ml slidebærere med (1 pm) eller uten umerket gp 120 eller mAb 0KT4A (10 pg/ml) (Ortho Diagnostics).
Separering av T- lymfocytt- subenheter. Subenheter av T-celler ble oppnådd ved behandling av Percoll-densitetsrensede peri-fere T-blodceller med spesifikke monoklonale antistoffer (T4 eller T8) ved 10 pg/ml. De behandlede cellene ble deretter spredt (21) på en petr i-plastskål som var belagt med geit [F(ab')g]-anti-mus-immunoglobulin (Sero Lab, Eastbury, MA) i 30 min. ved 4°C. De ikke-adherende cellene ble deretter fjernet, vasket og analysert med henblikk på reaktivitet ved strømningscytometri. De separerte T4- og T8-cellepopula-sjonene har < 5$ forurensning av andre T-celle-subenheter. Celler ble deretter dyrket med fytohemaglutinin (1 pg/ml) i 72 timer og eksponert for HIV som beskrevet nedenfor. Infi-serte celler blekarakterisertfenotypisk når cytotoksiske analyser ble foretatt.
Virusinfeksjon. HTLV-III-viruset benyttet for infeksjon ble isolert fra en interleukin 2 (IL-2 )-avhengig, dyrket T-cellelinje oppnådd fra friskt AIDS-pasientmaterlale og ført inn i HuT 78, en valgfri IL-2-uavhengig cellelinje. Fig. IA viser en tverrbinding av<125>I-gp 120 til hjernemembraner og T-celler (a) kun<125>I-sp 120; (b) ape; (c) rotte; (d) menneskehjerne; og (e) humane T-celler. Figurene IB og 1C viser immunoutfel1 ing av 125 j-merkede ape-hjernenmembraner og humane T-celler, respektivt; (f, i) ingen primær antistoffkontroll; (g, j) 0KT4 Mab; (h, k) 0KT8 Mab. Fig. 2A viser en fortrengning av 12i5I-gp 120 som er spesifikt bundet til hippocampumembraner fra rotte. Hver bestemmelse ble foretatt i triplikat; resultatene fra et forsøk, som ble foretatt tre ganger med lignende resultater, er vist. Spesifikk binding som er fortrengbar med 10 pg/ml av 0KT4 og 4A, varierte mellom 27 og 85$ av total binding, hvilket var 2201 ± 74 cpm i det viste forsøk. Fig. 2B viser at viral infektivitet blir blokkert av peptid T og dets syntetiske analoger. Hver bestemmelse ble foretatt i duplikat. Resultater representerer et enkelt forsøk som ble gjentatt tre ganger med lignende resultater.
Eksempel 1. Et enkelt, radiomerket, tverrbundet produkt av ca. 180 kd oppnås etter spesifikk binding av<125>I-gp 120til membraner fra enten ekornape-, rotte- eller menneske-hjernemembraner som ikke kan skjelnes fra det til humane T-celler (fig. IA). Dette resultat indikerer at gp 120 kan kobles til et ca. 60 Kd protein; ureagerte<125>I-gp120-forsøk til-støtende til kontrollen uten membran (felt a).
Immunoutfelling av radioioderte hjernemembraner fra menneske med 0KT4 og 0KT8 (10 pg/ml) (fig. IB) viser at hjerne membraner inneholder et T4 antigen på ca. 60 Kd, som ikke kan skjelnes fra det som identifiseres på human-T-lymfocytter (fig. 1C); i motsetning til dette immunoutf el ler 0KT8 et protein av lav molekylvekt (ca. 30 Kd) fra T-lymfocytter (fig. 1C) som er fraværende i hj ernemembraner (fig. IB), hvilket indikerer at hjerne-T4 ikke er avledet fra reside-rende lymfocytter. Lignende resultater observeres med hippo-campusmembraner fra ape og rotte (ikke vist). Disse resultatene viser at T4-antigenet tjener som viral reseptor og er et sterkt konservert 60 Kd molekyl som deles av immunsystemet og sentralnervesystemet.
Den erkjennelse at Epstein-Barr og HTLV-III/LAV deler en nesten identisk oktapeptidsekvens forårsaket syntesen og studiet av peptid T. Fig. 2 demonstrerer den høye (0,1 nM området) affinitet og metningsevne (fig. 2A) for<125>I-gp 120-binding til friskt fremstilte rottehjernemembraner. Spesifi-sitet (fig. 2B) demonstreres av blokkade med 0KT4 og 0KT4A, men ikke 0KT3 (0,1 pg/ml). Peptid T og to av dets syntetiske analoger (men ikke den irrelevante oktapeptidsubstansen oktapeptidsubstansen P[l-8] inhiberte i signifikant grad<125>I-gp 120-binding i 0,1 nM området (fig. 2C). Insetning av et D-treoninamin i posisjon 8 resulterte i et tap på minst 100 ganger av reseptor-bindingsaktivitet. Den klassiske anvendelse av [D-Ala] istedenfor [L-Ala] resulterer i en konsekvent mer virkningsfull, antageligvis mer peptidase-resistent analog enn peptid T; amidring av C-terminal-treonin gir også konsekvent noe større virkningsgrad (fig. 3).
Når de syntetiske peptidene ble testet for deres evne til å blokkere viral infeksjon av humane T-celler, oppnådde eksperimentatorene uventede bindingsanalyseresultater. Ved10_<7>M er de tre peptidene som er aktive i bindingsanalysen, i stand til å redusere detekterbare nivåer av revers trans-kriptaseaktivitet nesten 9-ganger. Den mindre aktive bindingsfortrengeren [D-Thre]-peptid T viste likeledes sterkt redusert blokkade av viralinfeksjon, og krevde konsentra sjoner som er 100-fold høyere for å oppnå signifikant inhibering. Således, ikke bare rekkefølgen av virknings-grader for de fire peptidene (D-[Ala]^-peptid T-amid > D-[Ala]2-peptid T > peptid T > D-[Thre]8-peptid T-amid, men også deres absolutte konsentrasjoner ved inhiberende reseptorbinding og viral infektivitet er nær korrelert (fig. 3).
Eksempel 2. En ca. 60-Kd protein, som er lik om ikke identisk med humant T-celle T4-antigen, var til stede i en tydeligvis konservert molekularform på membraner fremstilt fra menneskehjerte; videre kan det radiomerkee HIV-kappeglykoproteinet (l<25>I-gp 120) tverrbindes på kovalent måte til et molekyl som finnes i tre pattedyrhjerner hvis størrelse og immunoutfellingsegenskper ikke kunne skjelnes fra T4-antigenet. Ved anvendelse av en metode for anskueliggjøring av antistoff-bundede reseptorer på hjerneskiver, ble det neuroanatomiske fordelingsmønster for hjerne-T4, som er tettest over den kortikale neuropil og analogt organisert i alle tre pattedyrhjerner, presentert. Også, radiomerket HIV-viralt kappeglykoprotein bandt seg i et identisk mønster på tilstøtende hjerneseksjoner, hvilket enda en gang antydet at T4 var HIV-reseptoren.
Eksempel 3. Kjemisk neuroanatomi, regnemaskinassistert densitometri. Kryostat-kuttede 25 pm seksjoner av frisk-frosset menneske-, ape- og rottehjerne ble montert for opptining og tørket på gelbelagte slides og reseptorer anskueliggjort som beskrevet av Herkenham og Pert, J. Nneurosci., 2: 1129-1149 (1982). Inkubasjoner, med eller uten antistoffer (10 pg/ml) mot T4, T4A, T8 og Til, ble utført natten over ved 0°C i RPMI , tverrbundet til deres antigener og anskueliggjort med 125I geit-anti-mus-antistoff. Inkubasjoner av slide-monterte vevsnitt for å merke antigen/reseptor med<125>I-gp 120 ble utført i 5 ml slide-bærere med
(10~<6>M) eller uten umerket gp 120 eller Mab OKT4A (10 pg/ml)
(Ortho Diagnostics) som beskrevet ovenfor for membraner.
Regnemaskinassistert omdannelse av autoradiografIsk film-opasitet til kvantitative fargebilder ble utført. Ko-eksponering av standarder av kjente inkrementer av radioaktivitet med apehjernesnittene ga en lineær opptegning (4 = > 0,99) av log O.D. mot cpm hvorfra den relative konsentrasjon av radioaktivitet kan ekstrapoleres på relevant måte. Celle-farging av hjernesnitt med tionin ble foretatt ved hjelp av klassiske metoder og anskueliggjøring av reseptorer over-liggende farget vev.
Eksempel 4. Forsøk har blitt utført for å bestemme fordelin-gen av T4-antigen på en rostral til kaudal serie eller koronale snitt av ekornapehjerne. Disse forsøk viser at det er detektertbare nivåer av T4 monoklonalt antistoff som er bundet til cytoarkitektonisk betydningsfulle områder i hjerne-stammen (f.eks. substantia nigra), men det slående mønsteret for korikal anrikelse er tydelig ved hvert nivå i nerve-systemets akse. 0KT8, et T-lymfocytt-rettet monoklonalt antistoff fra samme underklassen som 0KT4, viser intet observer-bart mønster. Generelt, de fleste overflatelagene i hjerne-barken inneholder de tetteste konsentrasjoner av T4-antigenet; den frontale og perilimbiske hjernebark som ligger over amydala, er spesielt reseptorrik gjennom alle de dype lagene. Hippocampus-formasjonen har den tetteste konsentrasjon av reseptorer i hjernen hos aper, rotte og menneske. Mørkfelt-mikroskopi av ekornapesnitt dyppet i fotografisk emulsjon viste at båndet for tettest reseptormerking befinner seg i de molekylære lag av dentat gyrus og den egentlige hippocantus (som inneholder meget få neuroner). Reseptorer viser seg således riktig å være fordelt over neuropilen (de neuronale forlengelsene av dendritter og aksoner) eller kan være lokalisert til en spesifikk subenhet av ufargede astro-glyale celler.
Bevis på spesifisiteten for den kjemiske neutroanatomi og resultater som viser at T4 og det virale kappe-gjenkjennelsesmolekylet ikke kan skjelnes fra hverandre, har blitt bestemt. Koronale snitt av rottehjerne viste et meget likt hjernebark/hippocantus-rikt mønster for reseptor-fordelingenten 0KT4 elle<125>I-gp 120 ble benyttet for an-skueliggjørelse. Videre, dette mønsteret viste seg ikke når inkubasjon foregikk i nærvær av umerket gp 120 (1 pm), 0KT4A (10 pg/ml) eller 0KT4 (10 pg/ml). Andre mus-Mab rettet mot andre humane T-celle-overflateantigener inkludert 0KT8 og 0KT11, ga intet detekterbart mønster i rottehjerne ved visualisering med<125>I-geit-anti-mus IgG sekundært antistoff, akkurat som det ikke var noen reproduserbar, detekterbar antigen/reseptor med sekundært antistoff alene.

Claims (10)

1. Peptid, karakterisert ved formelen:
hvor Ra representerer en amino-terminal rest Ala- eller D-Ala og ~ bP representerer en karboksy-terminalrest —Thr eller—Thr-amid eller et derivat derav med en ytterligere Cys-rest ved en eller begge av amino- og karboksy-terminalene, eller et peptid med formelen:
hvor R^ er en amino-terminalrest Thr-, Ser-, Asn-, Leu-, Ile—, Arg- eller Glu-, R 2 er Thr, Ser eller Asp, R <3> er Thr, Ser, Asn, Arg, Gin, Lys eller Trp, R <4> er Tyr, og R^ er en karboksy-terminalaminogruppe eller et derivat derav med en tilsvarende D-aminosyre som amino-terminalresten, og/eller et tilsvarende amidderivat ved karboksy-terminalresten og/eller ytterligere en Cys-rest ved en eller begge av amino-og karboksy-terminalene, eller fysiologisk akseptabelt salt derav.
2. Peptid, karakterisert ved ved formelen:
hvor Ra representerer en amino-terminalrest Als- eller D-Ala, og ~ 8p representerer en karboksy-terminalrest —Thr elle —Thr-amid eller et derivat derav med en ytterligere Cys-rest ved en eller begge av amino- og karboksy-terminalene, eller et peptid med formelen (II):
hvor r! representerer en amino-terminalrest Ala- eller D—Ala, og R^ representerer en karboksy-terminalrest —Thr eller —Thr-amid eller et derivat derav med en ytterligere Cys-rest ved en eller begge av amino og karboksy-terminalene, eller et peptid med formelen:
hvor R <1> er en amino-terminalrest Thr-, Ser- elle Asn, R<2> er Thr, Ser eller Asp, R <3> er Thr, Ser, Asn eller Arg, R4 er Tyr, og R <5> er en karboksy-terminalrest -Thr, —Arg-, -Gly eller et derivat derav med en tilsvarende D-aminosyre som amino-terminalresten, og/eller et tilsvarende amidderivat ved karboksy-terminalresten og/eller ytterligere en Cys-rest ved en elle begge av amino- eller karboksy-terminalene, eller et fysiologisk akseptabelt salt derav.
3. Peptid, karakterisert ved formelen:
hvor Ra representerer en amino-terminalrest Ala- eller D-Ala, og R*3 representerer en karboksy-terminalrest —Thr eller —Thr-amid eller et derivat derav med en ytterligere Cys-rest ved en eller begge av amino- og karboksy-terminalene, eller et peptid med formelen: ;hvor Ri er en amino-terminalrest Thr-, Ser-, Asn-, Glu—, Arg—, Ile-, eller Leu-, R <2> er Thr, Ser eller Asp, R <3> er Thr, Ser, Asn, Arg, Gin, Lys eller Trp, R <4> er en karboksy-terminal —Tyr eller et derivat derav.;4. Peptid, karakterisert ved formelen: ;ifølge krav 1, hvor X er cystein.;5. Peptid, karakterisert ved at det er valgt blant ; 6. Preparat, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder minst et peptid ifølge krav 1-5 i en farmasøytisk bærer.;7. Preparat, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder minst et peptid ifølge krav 2 i en farmasøytisk bærer.;8. Preparat, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder minst et peptid ifølge krav 3 I en famasøytisk bærer.;9. Preparat, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder minst et peptid ifølge krav 4 i en farmasøytisk bærer.;10. Preparat, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder minst et peptid ifølge krav 5 i en farmasøytisk bærer.;11. Fremgangsmåte for hindring av binding av antigener til pattedyrceller, karakterisert ved at man administrerer en effektiv T-reseptorblokkerende mengde av et preparat ifølge krav 6.;12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at antigenet er et virus.;13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at viruset er det kausative middel for AIDS.;14. Fremgangsmåte for hindring av binding av virus til pattedyrceller, karakterisert ved at man administrerer en effektiv R <4-> reseptorblokkerende mengder av et preparat ifølge krav 7.;15. Fremgangsmåte for hindring av binding av virus til pattedyrceller, karakterisert ved at man administrerer en effektiv T4-reseptorblokkerende mengde av et preparat ifølge krav 8.;16. Fremgangsmåte for hindring av binding av virus til pattedyrceller, karakterisert ved at man administrerer en effektiv T4-reseptorblokkerende mengde av et preparat ifølge krav 9.;17. Fremgangsmåte for hinding av binding av virus til pattedyrceller, karakterisert ved at man administrerer en effektiv T4-reseptorblokkerende mengde av et preparat ifølge krav 10.;18. Preparat, karakterisert ved at det innbefatter er peptid ifølge krav 1 konjugert til et protein.;19. Preparat ifølge krav 18, karakterisert ved at proteinet er humanserumalbumin.;20. Fremgangsmåte for hindring av AIDS, karakterisert ved at man administrerer en immunogen effektiv mengde av et preparat ifølge krav 6.;21. Fremgangsmåte for hindring av AIDS, karakterisert ved at man administrerer en immunogen effektiv mengde av et preparat ifølge krav 18.;22. Testutstyr for detektering av antistoffer til antigen som binder til T4-reseptoren, karakterisert ved at det inneholder et antigenisk peptid ifølge krav 1 bundet til en porøs overflate eller fast substrat.;23. Testutstyr ifølge krav 22, karakterisert ved at det antigeniske peptidet er bundet til brønner i en mikrotiterplate.;24. Preparat, karakterisert ved at det som aktive bestanddeler inneholder minst to eller flere peptider ifølge krav 1.;25. Fremgangsmåte for hindring av sykdom som skyldes vira som bindes til T4-reseptor, karakterisert ved at man administrerer en immunogen effektiv mengde av et preparat ifølge krav 6.;26. Fremgangsmåte for hindring av sykdom som skyldes vira som binder til T4-reseptorer, karakterisert ved at man administrerer en immunogen effektiv mengde av et preparat ifølge krav 24 i serier på 2-4 doser gitt 1-4 uker fra hverandre.;1. Peptid, karakterisert ved formelen: ;hvor Ra representerer en amino-terminal rest Ala- eller D-Ala og R <b> representerer en karboksy-terminalrest —Thr eller—Thr-amid eller et derivat derav med en ytterligere Cys-rest ved en eller begge av amino- og karboksy-terminalene, eller et peptid med formelen: ;hvor r! er en amino-terminalrest Thr-, Ser-, Asn-, Leu-, Ile—, Arg- eller Glu-, R <2> er Thr, Ser eller Asp, R <3> er Thr, Ser, Asn, Arg, Gin, Lys eller Trp, R <4> er Tyr, og R^ er en karboksy-terminalaminogruppe eller et derivat derav med en tilsvarende D-aminosyre som amino-terminalresten, og/eller et tilsvarende amidderivat ved karboksy-terminalresten og/eller ytterligere en Cys-rest ved en eller begge av amino-og karboksy-terminalene, eller fysiologisk akseptabelt salt derav.;2. Peptid, karakterisert ved ved formelen: ;hvor Ra representerer en amino-terminalrest Als- eller D-Ala, og ~ Rp representerer en karboksy-terminalrest —Thr elle — Thr-amid eller et derivat derav med en ytterligere Cys-rest ved en eller begge av amino- og karboksy-terminalene, eller et peptid med formelen (II): ;hvor Ri representerer en amino-terminalrest Ala- eller D—Ala, og R*> representerer en karboksy-terminalrest —Thr eller —Thr-amid eller et derivat derav med en ytterligere Cys-rest ved en eller begge av amino og karboksy-terminalene, eller et peptid med formelen:
hvor Ri er en amino-terminalrest Thr-, Ser- elle Asn, R <2> er Thr, Ser eller Asp, R <3> er Thr, Ser, Asn eller Arg, R <4> er Tyr, og R <5> er en karboksy-terminalrest -Thr, -Arg-, -Gly eller et derivat derav med en tilsvarende D-aminosyre som amino-terminalresten, og/eller et tilsvarende amidderivat ved karboksy-terminalresten og/eller ytterligere en Cys-rest ved en elle begge av amino- eller karboksy-terminalene, eller et fysiologisk akseptabelt salt derav.
3. Peptid, karakterisert ved formelen:
hvor Ra representerer en amino-terminalrest Ala- eller D-Ala, og R13 representerer en karboksy-terminalrest —Thr eller — Thr-amid eller et derivat derav med en ytterligere Cys-rest ved en eller begge av amino- og karboksy-terminalene, eller et peptid med formelen:
hvor R <1> er en amino-terminalrest Thr-, Ser-, Asn-, Glu—, Arg—, Ile-, eller Leu-, R <2> er Thr, Ser eller Asp, R <3> er Thr, Ser, Asn, Arg, Gin, Lys eller Trp, R <4> er en karboksy-terminal —Tyr eller et derivat derav.
4. Peptid, karakterisert ved f ormelen:
ifølge krav 1, hvor X er cystein.
5. Peptid, karakterisert ved at det er valgt blant
6. Preparat, karakterisert ved at det som aktiv bestanddel inneholder minst et peptid ifølge krav 1-5 i en farmasøytisk bærer.
7. Fremgangsmåte for hindring av binding av antigener til pattedyrceller, karakterisert ved at man administrerer en effektiv T-reseptorblokkerende mengde av et preparat ifølge krav 6.
8. Preparat, karakterisert ved at det innbefatter er peptid ifølge krav 1 konjugert til et protein.
9. Fremgangsmåte for hindring av AIDS, karakterisert ved at man administrerer en immunogen effektiv mengde av et preparat ifølge krav 6.
10. Testutstyr for detektering av antistoffer til antigen som binder til T4-reseptoren, karakterisert ved at det inneholder et antigenisk peptid ifølge krav 1 bundet til en porøs overflate eller fast substrat.
NO880446A 1986-06-03 1988-02-02 Smaa peptider som inhiberer binding til t-4-reseptorer. NO880446D0 (no)

Applications Claiming Priority (5)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US86991986A 1986-06-03 1986-06-03
US87858686A 1986-06-26 1986-06-26
US94091986A 1986-12-12 1986-12-12
US4814887A 1987-05-11 1987-05-11
PCT/US1987/001345 WO1987007614A1 (en) 1986-06-03 1987-06-02 Small peptides which inhibit binding to t-4 receptors

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO880446L true NO880446L (no) 1988-02-02
NO880446D0 NO880446D0 (no) 1988-02-02

Family

ID=27535035

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO880446A NO880446D0 (no) 1986-06-03 1988-02-02 Smaa peptider som inhiberer binding til t-4-reseptorer.

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO880446D0 (no)

Also Published As

Publication number Publication date
NO880446D0 (no) 1988-02-02

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US5863718A (en) Small peptides which inhibit to T-4 receptors and act as immunogens
Hussey et al. A soluble CD4 protein selectively inhibits HIV replication and syncytium formation
US5589175A (en) Peptides for induction of neutralizing antibodies against human immunodeficiency virus
EP0400010A1 (en) Soluble human cd4 fragments and uses therefor
EP0249390A2 (en) Synthetic peptides related to the HIV glycoprotein gp 120
SE506025C2 (sv) Monoklonala antikroppar och peptider samt beredningar av dessa för behandling och diagnos av HIV-infektion jämte cellinjer för antikroppsframställning
EP0740792B1 (en) Peptomers with enhanced immunogenicity
EP0249394B1 (en) Small peptides which inhibit binding to T-4 receptors and act as immunogens
US7541036B2 (en) Human immunodeficiency virus type 1 (HIV-1) matrix (MA or p17) polypeptide capable of inducing anti-p17 antibodies that neutralize the proinflammatory activities of the MA protein
US5346989A (en) Peptides for use in induction of T cell activation against HIV-1
AU733234B2 (en) Conjugated peptides, immunological reagent containing same and use thereof for treatment of immunological disorders
KR930008448B1 (ko) T-4수용체에 대한 결합을 억제하며, 면역원으로서 작용하는 소형 펩티드
US5567805A (en) The cellular receptor for the CS3 peptide of human immunodeficiency virus
NO880446L (no) Smaa peptider som inhiberer binding til t-4-reseptorer.
AP96A (en) Small peptides which inhibit binding to T-4 receptors and act as immunogens.
AU2006200454B2 (en) Compositions and methods for treating viral infections
FI99115C (fi) T-4 reseptoreihin sitoutuvaa antigeeniä kohtaan suunnattujen vasta-aineiden kanssa reagoivia peptidejä ja niiden diagnostinen käyttö
EP0594638A1 (en) Peptides for use in induction of t cell activation against hiv-1
CA2140151A1 (en) Peptides that mimic gp120 hiv epitope
WO1991013911A1 (en) Peptide inhibitor of human immunodeficiency virus infection blocks virus interactions with a novel cellular receptor
AU2004208648A1 (en) Compositions and methods for treating infections