NO880281L - Elektronisk tilfoerselssystem for elektrode-lysroer. - Google Patents

Abstract

Et elektronisk tilførselssystem for elektrode-lysrør omfatter to krafttransistorer (14) av typen MOS, idet der til det felles punkt for transistorene (14) er koblet en anordning omfattende en primærvikling (13) hos en transformator, hvis to sekundaerviklinger (15) dirigerer transistorene, belysningsenheten eller en-hetene (11) og en kondensator (10). Kondensatoren (10) er forbundet med den utgangsklemme som er mot-satt den hvor transistoren (14) som drives av en diac (18), er forbundet.

Description

ELEKTRONISK TILFØRSELSSYSTEM FOR ELEKTRODE-LYSRØR

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et elektronisk tilfør-selssystem for elektrode-lysrør, som tillater kvasi-øyeblikkelig tenning såvel som en økonomisering av energien.

Hoveddelen av de lysrør som hittil er innstallert, blir mat-et med et system som oppviser en rekke ulemper, hvorav de to mest fremtredende går ut på et stort forbruk av energi og en rask degradering av rørene. I virkeligheten omfatter dette system en reaktans som benyttes til å åpne en bimetallplate for å tenne den gassblanding som befinner seg mellom rørfi-lamentene. Denne tenning er sjeldent øyeblikkelig, idet der kreves en flerhet av åpninger av bimetallplaten. Disse re-peterende åpninger har til virkning at de medfører en blink-ing av røret, som på sin side er ødeleggende for lysrørets effektive levetid. Dessuten forbruker reaktansen meget energi, som blir omformet til en oppvarming av nevnte. Sluttelig vil denne reaktans i det tilsluttende ledningsnett bidra til en reaktiv belastning som dessuten øker forbruket.

Undersøkelser har vært utført med henblikk på å realisere et system som ved klemmene av i det minste et rør, tillater fremskaffelsenen vekselspenning med høy frekvens, nemlig ved hjelp av komponenter som omfatter halvledere og transforma-torer, for at der skal forbrukes meget mindre energi og sik-res en øyeblikkelig tenning.

En anordning blandt andre, illustrert f.eks. i publikasjonen FR 2 520 575, benytter seg av to transistorer som er montert i serie, og som forsterker et firkantsignal som er fremskaf-fet av en hjelpe-frekvensgeneratorkrets, og som blir over-ført til en seriesvingekrets, omfattende en spole Li, en belysningsenhet og en ladekondensator C3.

Dette system vil raskt utgjøre en forbedring ved å under-trykke den kretsforbundne frekvensgenerator, og erstatte denne med en transformator som påvirker den serieoscilleren- de krets med et sinussignal for alternativ styring av de to transistorer. Dette system som er lett å forstå, og som er anskueliggjort ved publikasjon FR 2 478 933, fremskaffer to nye ulemper. På den ene side blir starten usikker eller til-feldig, og på den annen side vil det være mulig med korte perioder hvor transistorene er virksomme samtidig. Under disse perioder vil belysningsenheten som ikke lenger får forsyning, slukke, og transistorene blir underkastet en in-tens påkjenning som er forringende med hensyn til levedyk-tighet .

Forskjellige patentpublikasjoner gir løsninger på de ovenfor angitte problemer. Man skal i den forbindelse spesielt hen-vise til publikasjoner EP 0 171 108, DE 3 412 944 og WO 87/00719.

Den sikre start på kretsen blir løst f.eks. ved utsendelse av en startpuls til en av transistorene. Dette kan man realisere ved hjelp av et gjennomslagselement, eller diac, forbundet på den ene side til basis hos transistoren hvor emit-ter er forbundet med gods, og på den annen side mellom en kondensator og en motstand som er montert i serie mellom klemmene hos tilførselen, og utgjørende en tidsbasis. Således, med en gang spenningen på terminalene til kondensatoren er større enn summen av spenningen emitter/basis hos transistor og gjennomgangsspenningen for diacen, vil sistnevnte la startpulsen passere. Men fordi ladningskondensatoren i seriekretsen LC hovedsakelig er forbundet med jord eller gods, er det av vesentlig betydning at sistnevnte er forhåndsladet før transistoren som kortslutter den, blir ikke-ledende under pulsen fra diacen. Dette krever imidlertid et tilleggs-system som sikrer denne forhåndsladning under stigningen av kondensatorspenningen under tidskonstanten, noe som i like stor grad kompliserer den generelle krets. Således er det ifølge publikasjonen EP 0 171 108 foreslått at en motstand 51 kortslutter transistoren 11, ifølge publikasjon WO 87/0071 blir det foreslått at en spesialgren som omfatter en diode 17 og en anordning som er parallell i forhold til en kondensator 19 og en motstand 21, styrer en avbryter 14 som tillater ladningen av kondensatoren 15 på tvers av kondensatoren 18, og i publikasjon DE 3 412 944 vil en svak lade-strøm passere igjennom dioden 31 og motstanden 32.

Problemet med tidsoverlapping med hensyn til de bipolare transistorers ledefase, skyldes det forhold at gjennomgangs-tiden for metningstilstand i forhold til blokkeringstilstan-den er direkte en funksjon av kollektor-emitter-intensitet-en. Dette fenomen impliserer på den ene side en termisk inn-stabilitet i transistorene, og på den annen side en raskt oppnådd begrensning med hensyn til antallet enhetsbelysning-er i forbindelse med grunnsystemet. For å råde bot på denne ulempe er det nødvendig å søke bistand hos meget komplekse synkroniseringssystemer omfattende krafttransistorer, dette for å unngå enhver sirkulasjon av samtidig strøm i de sistnevnte, som i verste tilfelle kan medføre gjennomslag av disse elementer. Dette problem er løst i henhold til den europeiske publikasjon ved hjelp av en kompleks kommando-krets som innbefatter tidsenhetselementer, slike som konden-satorene 33, mens ifølge publikasjon WO 87/00719 benyttes der en anordning av flere parallelle transistorer, idet hver av disse styres av en egen sekundær omvikling. Det system som er presentert i publikasjonen DE 3 412 944, omfatter tilsynelatende ikke en eneste belysningsenhet.

Forøvrig forekommer der en anordning som er omtalt i publikasjonen FR 2 487 140, hvormed der på en elegant måte oppnås visse forholdsregler, men disse gjelder spesielt for utladningslamper uten elektroder. Denne forholdsregel tilskriver en frekvens på minst 0,5 Mhz som nødvendig for at lampene skal kunne lade ut uten elektroder. Dette er ikke anvendelig for lysrør som funksjonerer på optimal måte med en frekvens mellom 100 og 200 khz. Dessuten er formen på vekselspenningen ødeleggende for spolenes levetid. Forøvrig tillater ikke dette system en samtidig avgrening av flere belysningsenheter. Sluttelig er utbyttet for denne anordning ikke mer enn 87 lm/W, mens anordningen foreslått ifølge den forliggende søknad tillater at der oppnås et utbytte på 125 lm/W.

Den foreliggende oppfinnelse har til hensikt å avhjelpe de ulemper som er omtalt ovenfor, idet der foreslås et elekto-nisk system for tenning av lysrør med elektroder, idet der leveres en høyspenningsfrekvens ved endeklemmene av det nevnte rør, noe som tillater en øyeblikkelig tenning av dette, samtidig som der skaffes et godt utbytte og der skaffes en reduksjon i energiforbruket sammenlignet med kjent teknikk på 45 til 50 %.

Til dette formål omfatter systemet i henhold til den foreliggende oppfinnelse en tilførselsenhet som er forbundet med strømforsyningen og fremskaffer en kontinuerlig spenning på sine utganger IA og IB, en tidskonstant som grener seg ut mellom de nevnte utganger og utgjøres av en seriekobling av en motstand og en kondensator, to krafttransistorer som er montert i serie mellom de to utganger, og, forbundet til det felles punkt for transistorene er der anordnet en seriekobling omfattende primærviklingen for en transformator, en eller flere belysningsenheter og en kondensator. De to sekundaerviklinger av transformatoren dirigerer transistorene. Dessuten omfatter systemet et element som kan lede i begge retninger, f.eks. en gjennomslagsinnretning eller en diac, som på den ene side er forbundet mellom motstanden og kondensatoren hos tidskonstanten, og på den annen side til kommandogrenen for transistoren hvor den ene eller den annen gren er forbundet med utgangen IB. Dette system er kjenne-tegnet ved at transistorene er av typen MOS, og at kondensatoren i serie med den eller de nevnte belysningsenheter er forbundet med utgangen IA på en slik måte at den ikke begynner å lade før metningstilstand hos transistoren under påvirkning av nevnte diac.

Andre fordeler og spesielle trekk vil fremgå ved lesning av den følgende beskrivelse illustrert ved hjelp av tegnings-figuren, og avfattet som et ikke-begrensende eksempel som skjematisk illustrerer systemet i henhold til oppfinnelsen.

Slik det fremgår av den eneste figur, omfatter tilførsels-systemet for elektrodelysrørene i henhold til oppfinnelsen, en tilførselsenhet 1 som er forbundet med strømforsyningen og fremskaffer en kontinuerlig spenning på utgangene IA og

IB.

Denne tilførselsenhet 1 omfatter på kjent måte mellom sine tilførselspunkter dioder 2 som likeretter vekselspenningen fra kilden mellom utgangspunktene fra de nevnte diodepunk-ter, og mellom utgangspunktene for de nevnte dioder er der anordnet en kondensator 3, fortrinnsvis av elektrokjemisk type, som filtrerer den likerettede spenning. Mellom tilfør-selspunktene for tilførselsenheten 1 er der montert to kondensatorer 4 som er avgrenet i parallell mellom jord og hvert sitt av tilførselspunktene. Disse kondensatorer 4 tillater eliminasjon av høye parasittfrekvenser som kan være skadelige for systemet. På den annen side er der ved en av inngangene til tilførselsenheten montert en sikring 5 for beskyttelse mot eventuell kortslutning. På den annen inngang til tilførselsenheten er der montert en motstand 6 som be-grenser strømtilførselen til tilførselsenheten.

Mellom utgangsklemmene IA og IB er der montert en tidskonstant 7 som omfatter en seriekobling av en motstand 8 og en kondensator 9.

Belysningssystemet for fluoriserende rør med elektroder i henhold til oppfinnelsen, omfatter et kondensatorelement 10 som er koblet mellom den positive klemme IA hos tilførsels-enheten 1 og i serie med minst en belysningsenhet 11, to kommandogrupper 12 for ladningstilstanden for kondensatorelementet 10, på tvers av hvilket belysningsenhetene og en transformator med sin primærvikling 13 er forbundet mellom den eller de nevnte belysningsenheter 11 og kommandogruppene 12, og styrer etter opplagringen av kondensatorelementet 10 kommandogruppene 12. Kondensatorelementet 10 omfatter en kondensator av kjent art.

Fordelaktig vil hver av transistorene MOS 14 i kommandokretsene som er forbundet i serie mellom kilden S og gitteret G for nevnte transistor 14, omfatte sekundærviklingen 15 for transformatoren, en motstand 16 koblet i serie med nevnte sekundaervikling, og en zenerdiode 17 som er koblet i parallell med seriekoblingen sekundaervikling 15/motstand 16.

Zenerdioden 17 som er montert mellom kilden S og gitteret G og i parallell med seriekoblingen sekundaervikling 15/motstand 16 beskytter transistoren 14 idet den forhindrer en for høy polarisasjonsspenning fra å bli mottatt på gitteret G hos transistoren.

Sekundærviklingen 15 for hver av kommandogruppene 12 spring-er ut fra transformatoren og er montert med motsatte faser på samme kjerne som primaerviklingen 13. En kommandogruppe 12, betegnet den første gruppe, er montert mellom primaerviklingen 13 hos transformatoren ved hjelp av sluket D hos transistoren 14 og utgangen IB fra tilførselsenheten 1 ved hjelp av kilden S hos nevnte transistor. Den annen gruppe 12, her betegnet den annen gruppe, er montert mellom kondensatorelementet 10 ved hjelp av sluket D hos transistoren 14 og primaerviklingen 13 for nevnte transformator ved hjelp av transistorens kilde S.

Sagt med andre ord er to krafttransistorer 14 av typen MOS montert i serie mellom klemmene IA og IB hos tilførselsen-heten 1. Transistoren i den første kommandogruppe 12 er forbundet med klemmen IB ved hjelp av sin kilde S. Sluket hos transistoren 14 i den første kommandogruppe 12 er forbundet med kilden hos transistoren 14 i den annen kommandogruppe. Sluket D for transistoren i den annen kommandogruppe er forbundet med klemmen IA fra tilførselsenheten 1. Til midten av denne seriekobling, dvs. ved fellespunktet for transistorene 14, er der forbundet en serieforbindelse omfattende i rekke-følge primaerviklingen 13 hos transformatoren, en eller flere belysningsenheter 11 og en ladekondensator 10, idet den sistnevnte er forbundet med klemmen IA til tilførselsenhet-en .

Følgelig omfatter kretsen en første seriegren som er forbundet mellom tilførselsenhetens klemmer og omfatter transis toren 14 i den første kommandogruppe, primaerviklingen 13 for transformatoren, en eller flere belysningsenheter 11 og ladekondensatoren 10. Denne seriegren er kortsluttet mellom primaerviklingen 13 for transformatoren og kondensatoren 10 ved hjelp av transistoren 14 i den annen kommandogruppe.

Mellom gitteret G hos transistoren 14 i den første gruppe 12 og tidskonstanten 7, er der montert et element som leder i begge retninger, f.eks. en gjennomslagsenhet eller diac 18. Nevnte diac 18 er på den ene side forbundet mellom motstanden 8 og kondensatoren 9 i tidskonstanten 7, og på den annen side forbundet med gitteret G hos transistoren 14 i den før-ste gruppe 12.

Når tilførselsenheten 1 blir satt under spenning, vil kondensatoren 9 i tidskonstanten 7 bli oppladet via motstanden 8 inntil spenningen på klemmene av kondensatoren 9 antar terskelspenningen for den nevnte diac 18 pluss den svake spenning som eksisterer mellom gitteret og kilden hos transistoren 14. Med en gang denne spenning er nådd, blir diacen 18 ledende og den nevnte spenning blir påtrykket gitteret G hos transistoren 14 i den første gruppe 12, noe som vil gjøre nevnte transistor ledende. I og med at transistoren blir ledende, vil kondensatoren 10 bli oppladet via primaerviklingen 13 hos transformatoren og den eller de nevnte belysningsenheter.

Oppladningen av kondensatoren 10 fremskaffer en spenning over transformatoren. Dette spenningspåtrykk vil bli over-ført av primaerviklingen 13 til sekundaerviklingen 15 og fremskaffer en endring i polarisasjonen for gitteret G hos transistoren 14 i den første eller annen gruppe 12. Denne endring i polarisasjonen vil blokkere transistoren 14 i den første gruppe 12 og gjør transistoren 14 i den annen gruppe 12 ledende.

I og med at transistoren i den annen gruppe blir ledende vil der fremskaffes en utladning av kondensatoren 10 via primaerviklingen 13 og den eller de nevnte belysningsenheter 11. Spenningspåvirkningen på grunn av utladningen av kondensatoren 10 blir overført mellom sekundærviklingen 15 og primærviklingen 13, som på nytt fremskaffer en endring i polarisasjonen på gitteret G hos transistoren 14. Følgelig vil systemet komme i oscillasjoner i henhold til en frekvens F. Frekvensen F for systemet ifølge oppfinnelsen er forholdsvis lav og ligger mellom 100 og 200 khz. Denne lave' frekvens vil således påtrykke en verdi på kondensatoren 9 hos tidskonstanten 7, som er forholdsvis høy.

Bruken av transistorene MOS som kommuterer under den svake spenning, har tillatt en reduksjon av det antall vindinger som er nødvendig for transformatoren. Som et ikke-begrensende eksempel kan primasrviklingen hos transformatoren være sammensatt av en eneste vinding på en toroide-kjerne med diameter 12 mm, samtidig som hver sekundærvikling er sammensatt av to vindinger på den samme kjerne. Denne reduksjon av antallet av vindinger reduserer de elektriske tap på grunn av oppvarming, den induserte faseforskyvning mellom spenningen og strømmen i seriekretsen, noe som følgelig tillater også en reduksjon av dimensjonene på induksjonsspolene 19. Dessuten vil de ytre dimensjoner av transformatoren kunne reduseres til en sylinder med diameter 12 mm og høyde 5 mm.

Fordelaktig er primærviklingen hos transformatoren tildannet av høyst fem vindinger og hver sekundærvikling av transformatoren er sammensatt av høyst to vindinger.

I henhold til en foretrukken utførelsesform som er anskueliggjort på den eneste figur, vil systemet tilføre kraft til to belysningsenheter 11, men det skal forstås at dette antall på ingen måte er begrensende, og at systemet kan anord-nes til flere belysningsenheter 11 eller bare en eneste slik. Hver belysningsenhet er montert parallelt mellom primærviklingen 13 hos transformatoren og kondensatoren 10. Ifølge en foretrukken realisering vil hver belysningsenhet II omfattende en spole 19, et fluoriserende rør 20 med elektroder 21, en kondensator 22 som er anordnet i serie mellom de to elektroder eller filamenter 21.

Spolen 19 for belysningsenheten 11 tillater fremskaffelse av en høy spenning og tillater at røret 20 bibeholdes i tent tilstand. Kondensatoren 22 forbinder filamentene 21 hos det samme rør 20, gjennvinner en del av oscillasjonen og tillater at filamentene 21 forblir hovedsakelig varme. Denne sistnevnte virkning sikrer en stor gjennomgang av elektrisk strøm gjennom røret.

Det vekslende signal med høy frekvens som påtrykkes primaerviklingen 13 for transformatoren, tillater at et stort antall rør vil funksjonere. Den ladning som forekommer ved utgangen fra systemet i henhold til oppfinnelsen, vil ikke påvirke funksjonen og frekvensen for nevnte system. Fortrinnsvis er rørene 20 montert to og to ved utgangen fra systemet.

For å tillate en eventuell øyeblikkelig fornyet belysning av den eller de nevnte belysningsenheter 11, eller en gjennten-ning av systemtes oscillasjon under mikroavbrudd av strøm-tilførselen fra tilførselsenheten på grunn av uregelmessig-heter i kildespenningen, omfatter systemet ifølge oppfinnelsen et organ som tillater rask utladning av kondensatoren 9 i tidskonstanten 7, under ledefasen hos transistoren 14 i den annen gruppe 12, på grunn av hvilket kilden S blir forbundet med utgangsklemmen IB.

Dette organ vil i henhold til en foretrukken utførelsesform omfatte en diode 23 som på anodesiden er forbundet med tidskonstanten 7 og på katodesiden er forbundet med sluket D hos transistoren 14, idet kilden S er forbundet med utgangsklemmen IB, nemlig ved det felles punkt for de to transistorer

14, samt en motstand 24 som er forbundet mellom utgangsklemmen IA fra tilførselsenheten 1 og anoden hos dioden 23.

Under ledefasen for transistoren 14 for den første gruppe 12, vil dioden 23 som er polarisert for strømgjennomgang, fremskaffe en rask utladning av kondensatoren 9, en utladning som bare er begrenset av den indre lave motstand i transistoren 14. For å kunne synkronisere ledefasen hos dio den 23 med ledefasen av transistoren 14 i den første gruppe 12, vil motstanden 24 polarisere nevnte diode på en omvendt måte (anodespenning lavere enn katodespenning). Utnyttelsen av denne anordning forklarer seg ved det forhold at kommu-teringstiden for transistoren MOS er mindre enn den for silisiumdioden generelt. For at ledefasen for dioden 23 skal være samtidig med den for krafttransistoren 14, vil katoden hos dioden 23 ha et positivt potensiale i forhold til sin anode, idet dette har til virkning å blokkere sistnevnte. Når transistoren 14 er ledende, vil denne blokkering for-svinne plutselig og dioden 23 viløyeblikkelig bli ledende og i fase med transistoren 14. Virkningen av denne anordning spiller en rolle som akselerator for at elementet 23 skal bli ledende. Tilstedeværelsen av denne anordning diode 23/ motstand 24 er således uunværelig for en god funksjon av det foreliggende system, på grunn av den lave frekvens som frem-bringes ved nevnte system.

På den annen side, på grunn av de høye spenninger som over-føres i forbindelse med kommandokretsene for transistorene 14 fra primærviklingen hos transformatoren 13, og på grunn av kommuteringshastigheten hos transistorene MOS, vil den eller de nevnte spoler 19 eller den eller de nevnte belysningsenheter 11 motta en vekselspenning som forekommer som et signal i form av en firkant, noe som fremskaffer en unød-ig oppvarming av spolene 19 og derved et forringeet utbytte hos samme. For å rydde denne ulempe av veien er en anordning omfattende en seriekoblet kondensator 25/motstand 26 mellom sluket D hos transistoren 14 i den første gruppe 12 og klemmen IA fra tilførselsenheten 1. Følgelig vil under lednings-fasen for transistoren 14 i den første gruppe 12, kondensatoren 25 bli ladet via motstanden 26 og således under front-stigningen av signalet innføre en svak dempning, så vel som på den front som avtar under utladningen av kondensatoren 10. Signalet har således en form som i høy grad kan aksep-teres av spolen 19 for den eller de nevnte belysningsenheter. Dessuten vil denne anordning av kondensator 25/motstand 26 forhøye utbyttet ved systemet i området 10 %, og elimine-re med hensyn til lysrørene 20 fenomenet med mørke avtegn- inger på grunn av dårlig fordeling av de ioniserte ladning-er. Som et eksempel vil utbyttet ved systemet i henhold til oppfinnelsen med to rør 20 på 50 W lysstyrke gi et utbytte på 125 lm/W.

Den følgende tabell gir gjennomsnittelig verdi for de elektroniske komponenter som blir benyttet i det foreliggende system, og som fremskaffer en frekvens F i området 125 khz. Systemet i henhold til oppfinnelsen kan likeledes forsyne utladningslamper (kvikksølvdamp) på samme økonomiske beting-elser som fluoriserende rør med elektroder.

Det skal forstås av den foregående beskrivelse at systemet trenger få elektriske komponenter, noe som reduserer i be-tydelig grad risikoen for avbrytelse av systemet generelt. Denne pålitelighet kan forsterkes ytterligere ved en selek-tering av de samme elektroniske komponenter, og ved sammen-stilling av kretsen ved hjelp av en fullstending automati-sert maskin. Dessuten kan det foreliggende system fordelaktig realiseres ved hjelp av meget små dimmensjoner: to krafttransistorer MOS, en belysningskondensator, en liten transformator (12 mm x 5 mm) og noe elektronikk som forbinder resten av komponentene, det hele sammensatt på et indre volum med dimensjoner 40 m x 20 mm x 20 mm.

Således tillater det foreliggende system en øyeblikkelig

tenning av lysrør med elektroder, en øket levetid for samme, fremskaffelse av et godt utbytte og et meget lavt elektrisk strømforbruk. Det skal forstås at oppfinnelsen kan anta enhver anordning og enhver variant innenfor de ekvivalente teknikker uten å fravike fra oppfinnelsens ramme.

Claims (5)

1. Elektronisk system for tilførsel til lysrør med elektroder, omfattende - en tilførselsenhet (1) som er tilkoblet strømforsyningen og fremskaffer en kontinuerlig spenning på utgangsklemmene (IA og IB), - en tidskonstant (7) som er koblet mellom de to utgangsklemmer og omfattende en seriekobling av en motstand (8) og en kondensator (9), - to krafttransistorer (14) som er montert i serie mellom de to utgangsklemmer, - idet der til fellespunktet for transistorene (14) er anordnet en seriekobling omfattende en primærvikling (13) for en transformator, idet de to sekundærviklinger (15) dirigerer transistorene (14), en eller flere belysningsenheter (11) og en kondensator (10), - et element som leder i to retninger i form av et gjennomslagselement, eller diac (18) som er koblet på den ene side mellom motstanden (8) og kondensatoren (9) i tidskonstanten (7) og på den annen side mellom kommandogrenen for transistoren (14), idet den ene av de andre grener er forbundet med utgangsklemmen (lb), karakterisert ved at transistorene er av typen MOS, og at kondensatoren (10) er koblet til utgangs-lemmen (IA) på en slik måte at den ikke begynner å lade seg opp før metningstilstanden for transistoren (14) har eta-blert seg under påvirkning av nevnte diac (18).

2. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at kommandokretsen for hver transistor MOS (14), som er koblet i serie mellom kilden S og gitteret G for denne transistor (14), omfatter sekundærviklingen (15) for transformatoren, en motstand (16) montert i serie med nevnte sekundærkobling, og en zenerdiode (17) som er montert i parallell med seriekoblingen sekundaervikling (15 )/motstand (16).

3. System som angitt i krav 2, karakterisert ved at primaerviklingen hos transformatoren omfattes av høyst fem vindinger, samtidig som hver sekundærvikling av transformatoren utgjøres av høyst to viklinger.

4. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter et organ som tillater en fornyet øyeblikkelig belysning eller en fornyet tenning av oscillasjonen for det nevnte system, omfattende - en diode (23) som på anodesiden er forbundet med tidskonstanten (7) og på katodesiden er forbundet med sluket D hos transistoren (14), idet kilden S er forbundet med utgangsklemmen (IB), - en motstand (24) som er forbundet med utgangsklemmen (IA) og katoden hos dioden (23).

5. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter en seriekobling av kondensator (25)/motstand (26) som befinner seg mellom utgangsklemmen (la) fra tilførselsenheten (1) og sluket D hos transistoren (14), idet kilden S er forbundet med utgangsklemmen (IB), for derved å fremskaffe en spenning med ikke-firkantform til den eller de nevnte belysningsenheter.